Høringsuttalelse: NOU 2007:4 Ny uførestønad og ny alderspensjon til uføre

Transkript

1 D 3(3p_3d ARBEIDS - OG INKLUDERINGSDEPARTEMENTET MOTTATT Arbeids- og inkluderingsdepartement 0"2 OKT 2007 Postboks 8019 Dep 0030 Oslo Deres ref Vår ref Dato /ICK G.S Høringsuttalelse: NOU 2007:4 Ny uførestønad og ny alderspensjon til uføre Generelle kommentarer Manglende konsekvensutredning Uførepensjonsutvalget har lagt fram NOU 2007:4 med forslag til ny uførestønad og alderspensjon til uføre. Forslagene innebærer et nytt beregningssystem for uførepensjon og nye regler for opptjening og uttak av alderspensjon til uføre. Norges Handikapforbund - NHF er kritisk til forslagene til ny uførestønad og alderspensjon som uførepensjonsutvalget har lagt fram. Norges Handikapforbunds hovedinnvending er at NOUen mangler en konsekvensutredning om hvordan forslagene vil slå ut økonomisk på enkeltgrupper. NHFs hovedsyn NHF mener at dagens folketrygd bygger på en solidarisk tankegang om å gi fra felleskassen økonomisk trygghet til den enkelte ved arbeidsløshet, sykdom, funksjonsnedsettelser, alderdom og tap av forsørger. Denne tankegangen har en sentral verdi i det norske samfunnet. Målsettingen er å bidra til sosial utjevning, ved å sikre gode levekår for de som ikke kan forsørge seg selv gjennom arbeid. NHF mener at disse verdier, gjør at Norge er et av de beste landene å bo i, og at vi derfor ikke skal gi slipp på dem. Norges Handikapforbund har forståelse for at det kan være behov for reformer, men NHF mener at reformbehovet ikke skal føre til at uføres levekår svekkes og gir økte sosiale forskjeller. Landets solide økonomi tilsier heller ikke et behov for reduksjon i ytelsene. NORGES HANDIKAPFORBUND Besøksadresse: Telefon: Orgnr: no mva nhf@nhf.no PosØoks 9217 Grønland Scweigaardsgate 12 Faks: Bankgiro: Oslo 0185 Oslo

2 Uførepensjon er en rettighet i folketrygden som skal sikre inntekt til livsopphold når inntektsevne er varig nedsatt på grunn av sykdom, skade eller lyte. NHF mener at mange uføre ikke har et annet alternativt å leve av enn uførepensjonen. NHF mener derfor at uføreutbetalinger skal være på et nivå som gjør det mulig for folk å leve som verdige borgere av det norske samfunnet. Ensidig bilde av uføre NHF er også kritisk til NOUens ensidig bilde av årsaken til økningen i uførepensjoneringen og antallet uførepensjonister. NAV data viser at utviklingen med uførepensjonen har stabilisert seg de siste 6-7 årene. NOUs fremstilling av uførepensjonister bærer preg av en sterk mistenkeliggjøring av deres motiver for å motta uførepensjon. Påstand som at "økt minstepensjon har gjort det mer attraktivt for personer med lave inntekter å bli uførepensjonerte"(side 117), er etter NHF mening, ikke dokumentert. NHF savner relevant informasjon om for eksempel uføres levekår og arbeidsvilkår. Det kunne gitt et annet bilde enn rene økonomiske vurderinger. Det er for eksempel ingen henvisning til uføres levealder, som kunne vært interessant informasjon å se nærmere på, i forhold til for eksempel årsaker til uførhet og uføres livskvalitet. NHF viser i denne sammenhengen til forskning på yrke og forventet levealder (FAFO rapport: Midtsundstad/Dahl). Her vises til at yrkesgrupper med lavere utdanning, lave inntekter og tung manuelt arbeid, er også blant de gruppene med lavest forventet levealder, helt opp ti 7-8 års lavere levealder, sammenliknet med for eksempel en høy utdannet akademiker. FAFO rapporten dokumenterer markerte forskjeller i levealder mellom ikkeyrkesaktive og yrkesaktive (7-8 års forskjell), og viser til at "den lave levealderen blant ikke-yrkesaktive også "skjuler" lav levealder blant folk i belastende og helseskadelige yrker." FAFO undersøkelsen viser videre til at " Vi vet fra tidligere forskning at det blant ikke-yrkesaktive er mange som er uførepensjonert eller førtidspensjonert fra yrker som nettopp ikke er begunstiget med gode arbeidsvilkår, belønninger osv." NHF mener at kunnskapen om årsaker til uførhet, bør sees i en større sammenheng og at tiltakene må bygge mer på en forebyggende tankegang. NHF mener at en større satsing på utdanning, bedre arbeidsforhold og universell utforming av arbeidsplasser kan bidra til å forebygge uførhet, enn økonomiske innstraminger som rammer kun folk med lave inntekter. En differensiert uføreordning NHF mener at uførepensjonen skal fortsatt videreføres til personer med varig uførhet. NHF mener samtidig at uførepensjon i større grad bør skille mellom personer som er 2

3 varig ufør, og personer som har reelle muligheter til å komme tilbake til arbeidslivet. NHF åpner derfor for at uførestønad kan brukes for den siste gruppen. En differensiert uføreordning kan gi bedre utnyttelse av ressursene, samt en bedre oppfølging av personer som kan og vil jobbe helt eller delvis. Samtidig vil personer som blir varige uføre, slippe "presset" på å komme tilbake til arbeidslivet. Menneskesyn i NAV og arbeidslivet NHF mener at oppfølgingstiltakene må ikke bygge på instrumentelle eller skjematiske verktøy, men må ta utgangspunkt i den enkeltes ønsker, og et sosialt arbeid som bidrar til gjensidig tillitt og inspirasjon. Dette krever et annet faglig løft i NAV systemet enn det NHFs medlemmer erfarer. For funksjonshemmedes sin del, er situasjonen ofte slik at det er mange som vil og kan jobbe, men som blir stoppet av fordomsfulle holdninger og dermed blir utstøtt fra arbeidslivet. Dette til tross for stor mangel på arbeidskraft. Krav til arbeideplassene og bedriftsledere må derfor skjerpes. Ulike virkemidler er nødvendige for å få en holdningsendring i arbeidslivet. Uføre og "valgfrihet" NHF er også kritisk til NOUens fremstillingen av uføre som personer som kan "velge" arbeid fremfor uføretrygd, eller det motsatte. NHF mener at denne fremstillingen av uføre ikke stemmer med realitetene. De fleste uføre er ikke og har ikke valgmuligheter til arbeid eller trygd. For å få innvilget uførepensjon er det ofte en lang prosess og det stilles strenge medisinske krav, før den enkelte får godkjent sin uførhet. Å bli ufør er ikke et valgt, men en situasjon som oppstår pga. alvorlig sykdom, skade eller lyte. NHF mener likevel at en mer fleksibel uførestønad kan bidra til at flere med lavere uføregrad (enn 50 prosent), klarer å stå lenger i arbeid. Forslag om ny uførestønad Uførepensjonsutvalget går inn for en ny beregningsmodell (IEM modell)for uførepensjon som frakobles fra beregningen av alderspensjon slik det er i dag. Kompensajonsnivå Norges Handikapforbund mener prinsipielt at trygdeutbetalinger til uføre, uavhengig av modellvalg, skal være på et nivå som den enkelte kan leve av. Dette uten å måtte søke sosialhjelp og bostøtte for å klare seg økonomisk. Bostøtte er også en sterk behovdsprøvd ordning hvor det stilles mange ulike krav for å få denne støtten. Lav inntekt alene gir ikke automatisk rett til bostøtte. 3

4 NHF mener derfor at selv om at det kan være riktig at uførestønad likestilles med lønnsinntekt, fordi denne erstatter tapet av lønnsinntekt, må beregningsmodellen ikke føre til at uføre eller grupper av uføre, får dårligere uføreutbetalinger. Beregningsgrunnlag Forslaget om 66 prosent av tidligere inntekt, i kombinasjon med skattlegging som lønn, får konsekvenser i form av kutt i utbetalingene for de med lave inntekter. Det vil si de som har et inntektsgrunnlag på under 4 G = kroner. Disse ville utgjøre mer enn 40 prosent hvis man tar utgangspunkt i inntektsgrunnlaget av dagens uførepensjonister. IEM modellen vil gå verst utover inntekter rundt kroner som består i hovedgrad av unge uføre, enslige, ufaglærte og lavlønte(kvinner). NHF mener at konsekvenser av dette forslaget ikke bare er usosialt, men også bryter med forutsetninger for reformbehovet i uførepensjonen. Myndighetene har ikke begrunnet behovet for uførereformen på en forutsetning om at uføre med de laveste inntektene, skal få mindre utbetalt enn dagens ordning. SSB tall 2006/3 viser at "i underkant av hver fjerde uførepensjonist ikke har råd til å dekke ett eller flere av behovene for varm bolig, kjøtt-/fiskemiddager eller ferie. Til sammenlikning gjelder dette 12 prosent av alle husholdninger." NHF frykter at dette forslaget vil føre til at flere nye tusener uførepensjonister havner under EU og OECDs fattigdomsgrenser, og at flere blir avhengig av sosialhjelp for å greie sine seg økonomisk. På bakgrunn av dette, krever NHF at reformer i uførepensjonen ikke må føre til ytterligere svekkelse av de uføres livsvilkår. Utvalget foreslår videre at "tidligere inntekt" skal regnes ut fra de beste tre av de siste fem årene før uføretidspunktet. 66 prosent av denne gjennomsnittinntekten, vil utgjøre den brutto uførestønaden. NHF er også kritisk til dette forslaget da det kan slå ut vilkårlig og på en urimelig måte for den enkelte. Det vil i mange tilfeller ikke gjenspeile den enkeltes arbeidsinntekt. Men forslaget vil også ramme hardt studenter og kvinner som jobber deltid. Disse kan få en uførestønad som ikke er representativ, fordi beregningen vil ta utgangspunkt i en livsfase med deltidsstillinger. NOUen 2007:4 viser at "mottakere av uføreytelser i gjennomsnitt har en svakere inntektsutvikling enn sammenliknbare grupper de siste årene, før søknadstidspunktet, det vil si før det settes fram krav om uføreytelser. Hovedårsaken til dette er trolig at mange har perioder med helserelaterte ytelser, som bare gir delvis kompensasjon for tapt arbeidsinntekt og at uførheten gradvis har svekket inntektsevnen. På bakgrunn av dette mener Norges Handikapforbund at uføretidspunktet fortsatt skal defineres slik det er i dagens system. Dette betyr som "det tidspunktet 4

5 inntektsevne/arbeidsevne ble varig nedsatt " NHF mener også at det skal fortsatt åpnes for bruk av skjønn, slik at fastsetting av uføretidspunktet, ikke slår ut helt urimelig for den enkelte. NHF mener at konsekvensene av forslaget til inntektsgrunnlag basert på de tre beste av de siste fem årene må utredes nærmere. En omfordeling av uføreytelsene som betyr at de som har minst får enda mindre, er helt uakseptabelt. Dette også i forhold til utvalgets syn, om å likestille uføre i yrkesaktiv alder på linje med andre yrkesaktive. Unge uføre Utvalget viderefører dagens kompensasjonsnivå og opprettholder et strengere krav til uførhet for unge uføre. 66 prosent av dagens unge uføre er under 30 år. Ulike rapporter viser at unge uføre kanskje er den gruppen som har dårligst levekår (Econ Analyse og Nordlandsforskning). Strengere krav til inngangsvilkårene for å bli godkjent som ung ufør, gjør at mange unge mennesker som blir ufør i ung alder, kun får minsteytelsen (minstepensjon), og ikke tilleggsytelsen som ung ufør. NHF mener at unge uføre med og uten garantert tilleggspensjon skal likestilles og gis bedre livsvilkår enn det dagens system gir dem i dag. Unge uføre har ingen muligheter til å kunne øke sine inntekter gjennom arbeid, og må derfor leve av en lav uførepensjon et helt liv. Uførepensjonsutvalget tar ikke hensyn til ovennevnte, samt at unge uføre i praksis har en livs inntekt under OECD fattigdomsgrense, og som de selv har omtrent null mulighet til å påvirke. Utvalget overser også at unge uføre skal etablere et selvstendig liv med bolig, familie og forsørgeransvar. Mange unge uføre har i tillegg omfattende mer kostnader pga. sykdom eller funksjonsnedsettelse, som utvalget heller ikke tar hensyn til. Norges Handikapforbund krever at en omlegging av uføretrygden forutsetter at unge uføres levekår bedres vesentlig. NHF foreslår følgende: heving av den garanterte tilleggspensjonen som "ung ufør" heving av øvre aldersgrense til 30 år å fjerne de særskilte medisinske vilkår for godkjenning som "ung ufør" Krav til uføregrad I dagens folketrygd er det et krav for å få uførepensjon at inntektsevnen skal være nedsatt med minst 50 prosent. Utvalgets flertall anbefaler å senke kravet om uføregrad til 33,3 prosent. Forslaget begrunnes med at det kan bidra til at flere utnytter sin arbeidsevne fullt ut. Mindretallet frykter at forslaget kan bidra til at flere i gråsoner uføretrygdes. 5

6 Norges Handikapforbund støtter flertallets forslag, men mener at forslaget ikke går langt nok. NHF foreslår at kravet til uføregrad for uførepensjon settes ned til 25 prosent. Norges Handikapforbund mener at en lavere uføregrad vil bidra til at langt flere kan makte å stå lenger i arbeidslivet. Det ville trolig også bidra til mindre behov for å benytte seg av friinntekten. Friinntekt Norges Handikapforbund mener at friinntekt opprettholdes for oppgaver eller arbeid som har som mål å ivareta eller ta i bruk demokratiske rettigheter, og som normalt kan utføres i tillegg til fulltidsjobb. NHF mener prinsipielt at uføre skal ha de samme muligheter til deltakelse i politisk arbeid og organisasjonsarbeid som andre borgere. Med dette mener også NHF at inntekt (honorar) som andre kunne ha i tillegg til full lønn, skal heller ikke få konsekvenser for uførestønaden. For eksempel dersom uføre deltar i frivillig arbeid i interesseorganisasjoner, eller har politiske verv og får honorar for disse, må det skjermes uavhengig av beløp. Dette slik at utbetalingene ikke får utslag for trygden. På en annen side mener NHF at hvis vervet er så omfattende at det er naturlig å bli trukket i lønn (for eksempel varaordfører), skal det også få konsekvenser for uførestønaden. Norges Handikapforbund mener samtidig at arbeid i form av for eksempel styrepresentasjon i en næringsvirksomhet, skal holdes utenfor skjermingsregler. NHF åpner også for en mer aktiv bruk av graderingsreglene og en fri inntekt på 0,5 G. Tillegg til personer med forsørgeransvar for barn under 18 år Norges Handikapforbund mener at barnefamilier hvor hovedforsørger har uføretrygd må sikres en inntekt som de kan leve av og at dagens nivå på barnetillegg bør opprettholdes. Dette så lenge uførestønaden er så mye lavere enn lønnsinntekt. Prinsipielt ville NHF ha hatt en uførestønad lik sykepengedekning (100 %), og ingen barnetillegg. Uførepensjon og uførestønad NHF mener at en differensiert uføreordning og et klarere skille mellom varig uføre og ikke- varige uføre, kan bidra til at ressursene utnyttes bedre. Det forutsetter at kompetansen på å jobbe med mennesker heves i NAV, samt mer fleksibel og kvalitativ virkemiddelbruk. Norges Handikapforbund åpner for uførestønad for personer som har reelle muligheter for å komme tilbake i arbeidslivet (helt eller delvis). 6

7 11 Samtidig mener NHF at uførepensjonen må opprettholdes for personer som er varige ufør og som ikke vil kunne klare å arbeide. NHF avviser ellers utvalgets forslag om at uføre skal få redusert sine ytelser ved overgangen til alderspensjonen. NHF krever at myndighetene tar hensyn til at mange uføre lever et helt liv eller store deler av livet med en meget lav trygdeutbetaling, og at reduserte ytelser, kan føre til at mange uføre får helt uakseptable livsvilkår. Levealdersjustering av alderspensjon til uføre Norges Handikapforbund går imot at personer med uførepensjon, skal omfattes av levealdersjustering. Uføre er ikke i samme "valgsituasjon" som andre yrkesaktive slik utvalget fremstiller det. For uførepensjonister er muligheten til "å velge" å arbeide lenger og å få høyere pensjon, helt utelukket. Det er den reduserte arbeidsevnen som nettopp gjør at personer med uførhet ikke kan "velge" å jobbe lenger! På bakgrunn av ovennevnte mener NHF at forslagene til ny uførestønad og alderspensjon for uføre, må utredes nærmere, før disse blir behandlet i Stortinget. Med vennlig hilsen Norges Handikapforbund Eilin Reinaas Lars Ødeg d, Forbundsleder neralse e ær 7