Agenda: 08.15 Presentasjon av Lyskultur 08.30 Presentasjon av Lyskulturs nye publikasjon Kontorbelysning 09.00 Pause 09.15 Prosjektpresentasjon 09.45 Spørsmål og diskusjon 10:00 Slutt

Vårt formål: Lyskultur skal arbeide for god og riktig bruk av lys og belysning Lyskultur skal være en nøytral møteplass for alle interesserte Lyskultur skal være en samlende og formidlende forening, som skal stimulere til økt kompetanse blant medlemmene Lyskultur skal bidra til utvikling av nasjonale og internasjonale retningslinjerinnen lys og belysning

Organisasjonskart

Lyskulturs regionale inndelinger

Våre kjerneaktiviteter

Hva skal vi gjøre i 2017-2018 Styrke utdannings- og kurstilbud for de ulike medlemsgruppene i samarbeid med landets høyskole- og universitetsmiljø Intensivere arbeidet med publikasjoner og veiledere Påse høy kvalitet på Lysets dag, fagkonferanse og utdelingav Norsk lyspris Styrke aktiviteten i regionene Eksklusive faglig arrangementer og bransjenyttig stoff i medlemsportalen Fortsette digitaliseringsarbeidet og videreutvikling av CRM, PR og myndighetskontakt

Hvorfor være medlem? Sterkt faglig nettverk Utvikling av publikasjoner, standarder og veiledere Kontinuerlig arbeid med å øke rammevilkårene for bransjen Lyskultur er norsk samarbeidspartner for CIE og CEN Markedsføring gratis bedriftsprofil i medlemsdatabase Intranett med bransjenytt for og av medlemmer Medlemspris på publikasjoner, veiledere, kurs og seminarer (30 % rabatt)

12 - Kontorbelysning 1: Lys i Kontormiljø 2: Hvordan lys påvirker oss 3: Kriterier for god belysning 4: Dagslys og utsyn 5: Valg av belysningsløsning 6: Lysstyring 7: Applikasjoner 8: Universell utforming 9: Kvalitetssikring av belysningsanlegg

Formålet med publikasjonen «Kontorbelysning» skal gi råd og veiledning for hvordan planlegging og prosjektering av gode belysningsanlegg på arbeidsplasser kan gjennomføres Denne publikasjonen omhandler lys og belysning i kontormiljøer. Dette forstås som dagslys og elektrisk lys; fortrinnsvis i kontormiljøer hvor hoveddelen av synsoppgavene som utføres er knyttet til lese-, skrive- og skjermarbeid, samt til visuell kommunikasjon. Publikasjonen gir anbefalinger og eksempler på løsninger som går utover de vanlige anbefalingene

1 Lys i kontormiljø Gir anbefalinger i tråd med gjeldende regelverk: Lover Arbeidsmiljøloven Forskrifter Byggteknisk forskrift (TEK10) Veiledninger Veiledning til teknisk forskrift (VTEK) Norske standarder NS-EN 124641-1 Luxtabellene Veiledninger til NS Lyskulturs faktaark

Arbeidsplassforskriften: FOR-2011-12-06-1356

Behov for faglig ekspertise og den prosjekterendes rolle Planlegging av et godt lysmiljø stiller krav til kunnskap og erfaring. Samspill mellom elektrisk lys og dagslys Samspill mellom belysning i ulike rom Overblikk over det komplette lysmiljøet Lys og belysning skal stå i sammenheng med arkitektur og interiør Kostnads- og energieffektive løsninger som er best tjenlig for det enkelte byggeprosjekt.

Et godt fysisk arbeidsmiljø Hvorfor er det viktig? Overgangen fra industriproduksjon til kunnskapsbaserte bedrifter har gitt oss økende oppmerksomhet omkring utforming av arbeidsplassen vår. Fysisk komfort Basisbehov som luft, lys, renslighet og sikkerhet Funksjonell komfort Knytter fysisk komfort sammen med viktige utfallsmål som produktivitet og kreativitet Psykologisk komfort Sammenhengen mellom fysisk miljø og det mer abstrakte. Som f.eks. tilhørighet, eierskap og kontroll.

2 Hvordan lys påvirker oss Dagslysets innvirkning på mennesket Dagslyset er grunnlaget for alt liv Påvirker hjernens produksjon av en rekke hormoner Påvirker humør, døgnrytme, produktivitet og læring Det er viktig å huske på at vi i dag tilbringer i snitt omtrent 90% av den våkne tiden vår innendørs. Det er en tredobling bare fra 1950-tallet!

Syn og alder Synet utvikler og endrer seg hele livet En 20-åring har et «renere» syn enn en 60-åring Øyets evne til hurtig omstilling adaptering svekkes når vi blir eldre. Det slippes mindre lys inn på netthinnen, linsen blir gulere og stivere, samt at glasslegemet grumses. En 60-åring trenger tre ganger så mye lys som en 20-åring for å se det samme!

Ikke visuelle effekter av lys Kroppen er tilpasset de naturlige variasjonene i dagslyset og retter seg etter disse. Vi kan bruke kunstig belysning til å lage anlegg som etterligner dagslyseffekten. Tunable White, eller Human Centric Light, varierer lyset fra 2700K 6500K. Mennesket er mest sensitiv for det blå lyset. (som for eksempel lyset fra en mobilskjerm)

3 Kriterier for god belysning Hvordan kan god belysning og god kvalitet defineres? God belysning er i stand til å oppfylle utvalgte brukergruppers krav og ønsker. Ulike parametere som bør tas hensyn til i prosjekteringen. Belysningsstyrke i arbeidsfeltet Luminans Jevnhet Uønsket blending Fargegjengivelse Fargetemperatur Sylindrisk belysningsstyrke Hva er viktigst å oppfylle? Eksempel på evalueringsskala

Synskomfort og luminanser Belysningen medfører ingen form for ubehag for brukeren. Anlegg som er prosjektert for å kun oppfylle minimumskrav i belysningsnormen, tar ofte ikke hensyn til synskomforten og menneskene som skal oppholde seg. Luminans er en flates lyshet jo høyere luminans, desto mer lyssterk fremstår flaten. Vi oppfatter luminans, ikke belysningsstyrke!

Modellering lysets evne til å beskrive en tredimensjonal form Varierende modellering i direkte sollys og overskyet himmel. Sistnevnte visker ut kontraster og gjør det vanskeligere å se dybde og detaljer.

Individualitet og fleksibilitet Individualitet for brukeren Mulighet til å styre belysningen selv Lys når en selv har behov for det Ulike brukere har ulike behov Alder & lysømfintlighet Fleksibilitet i arealet Tilpasses og understøttes aktiviteten Benytte arealene ulikt etter behov Aktivitetsbasert belysning, free seating

Energibruk og belysning Belysningen utgjør ca 20% av energiforbruket i et kontorbygg. Investeringen av belysningen OG styring, utgjør rundt 1-2% av den totale investeringen i bygget. Lavt energibruk påvirkes av: Myndighetskrav Leietakerkrav Byggherrekrav Totalentreprenørkrav TEK10/NS 3031 Passivhusstandarden NS 3701 BREEAM

4 Dagslys og utsyn Dagslystilgang Styring av dagslyset kan være med på å gi besparelser i energibruken. Visuell kontakt med omverden Trygghet og orientering Utsyn gir øynene en pause fra skjermbruken

5 Valg av belysningsløsning Riktig belysningsprinsipp for prosjektet er viktig Hvilke oppgaver skal belyses? Hvilke flater skal fremheves? Hvilket interiør og møblering skal belysningen fungere i? Hvilke styringsprinsipper skal følges? Hvilket kostnadsnivå skal velges? Allmennbelysning, punktbelysning, plassbelysning?

Riktig belysningsprinsipp for prosjektet er viktig Hensyn å ta til lys i kontormiljøer: Lys er stimuli for synssansen 80% sanseinntrykk gjennom synet Redusere anstrengelser Konsentrasjon Optimale forhold med tanke på valg av belysning: Redusert blending Tilpassede lysnivåer God spektralfordeling og fargegjengivelse Flimmerfritt lys Lys som underbygger aktiviteten

6 Lysstyring Hvorfor styring? Før «nice to have» Nå «need to have»! Middel for å få gode belysningsanlegg og lavt energibruk Tilpasse belysning til aktivitet, individ og døgnrytme

7 - Applikasjoner Uteområder Utendørs belysning av bygg og byggets omgivelser skal sørge for sikker adkomst. Belysningen kan fremheve identitet for bygget. Funksjoner: Adkomst i form av fortau og gangveier Parkeringsplass Utendørs inngangsparti og byggets fasade bør fremstilles på en måte som gir god orientering og lesbarhet

Inngangsparti - resepsjoner Startsted for videre orientering i bygget Hyggelig velkomst både for besøkende og de som bruker bygget til daglig. Resepsjon, venteareal med sittegrupper og informasjon. Aktivitetsnivået vil variere i løpet av dagen, med rushtidsperioder rundt morgen, lunsj og ettermiddag. Lede videre til heiser, trapper og korridorer. Belysningen skal bidra til trivsel, styrket tilhørighet og sørge for sikker og rask navigasjon.

Kommunikasjonsområder korridorer og sosiale soner Sirkulasjonsområder i kontor varierer i utforming, størrelse og funksjon. I et aktivitetsbasert kontor er det vanlig med sosiale soner hvor folk er i bevegelse Vi ser at soner med andre funksjoner, som for eksempel arbeidsplasser, prosjektbord og stillesoner, grenser mot sirkulasjonsområdene Skap skiller mellom hva som er arbeidssone og gangsone. Bildet viser et godt samspill mellom belysningen og møblementet. Sammen med farge- og materialbruk markerer de to sammenhengende linjene med innfelte armaturer gangsonens grense mot kontorområdet. Løsningen gir god orientering og er visuelt tiltalende

8 Universell utforming Utvikle og tilrettelegge omgivelser for alle, uansett funksjonsevne Forhøyede belysningsstyrker i utvalgte områder Kontraster og nivåforskjeller Belysning kun et av mange virkemidler for å sørge for UU Prinsipp i diskriminerings- og tilgjengelihetsloven (2009) NS 11001-1: 2009 under revidering

9 Kvalitetssikring av belysningsanlegg Et belysningsanlegg blir ikke bedre en det svakeste leddet i kjeden. Enkel sjekkliste for kontroll Kontroll av prosjekteringsunderlag med dokumentasjon av eventuelle avvik Kontroll av produkter og systemer før bestilling Kontroll av prosjektering før montasje (samplott tekniske fag) Kontroll av montasje og funksjon Jobb som et team, hele veien det lønner seg!