Genredigering i naturen -biomangfoldige effekter

Like dokumenter
Hvem har løsningen, Hvem har ansvaret? (Hvem er klimaets Høybråten?) Dag O. Hessen Inst. Biovitenskap, Universitetet i Oslo

Hva er en art verdt? Dag O. Hessen Inst. Biovitenskap, UiO

Naturlige pollinatorers rolle i frukt og bærhagen

Hvorfor mat er viktig i sammenheng med miljøhensyn i offentlige anskaffelser

Natur og bærekraft utforskende samtaler i og om natur

Mennesket og mikrobene. Elling Ulvestad Mikrobiologisk avdeling, Haukeland Universitetssykehus Klinisk institutt 2, Universitetet i Bergen

Villaksen nasjonalsymbol og miljøindikator (Kan vi gjøre alle til lags?) Dag O. Hessen Inst. Biovitenskap, UiO

Hva har traner og turister til felles? Betraktninger om arealvern og det urørte. Dag O. Hessen Inst. Biovitenskap, UiO

trenger ikke GOD MAT GENMODIFISERING SUNN SKEPSIS TIL GMO

Kjemiske bekjempelsesmidler - insekticider. Resistens; forekomst og forvaltning Preben S. Ottesen, Nasjonalt folkehelseinstitutt

Biologisk mangfold i landbrukets tjeneste Lanseringsseminar på Litteraturhuset i Oslo Tirsdag, 1. september 2015

Biodiversitet. Hva? Hvorfor? Hvordan? Erling Stubhaug Nibio Landvik

Spredning av miljøgifter i et endret miljø

Status for forbruk og produksjon av økologisk mat i Norge. Status i Norge. Noen gode grunner til å velge økologisk. Tar vare på miljøet

Notat: Kampanje: Biologisk mangfold Dato: 20. mars 2019 Fra: Steinar Haugsvær, kommunikasjonssjef Venstre Til: Lokallag og kommunestyrerepresentanter

Mat, miljø og klima er utviklinga bærekraftig?

FLERVALGSOPPGAVER EVOLUSJON

Bærekraftig utvikling - miljø. Maria Sviland, Skolelaboratoriet NTNU

Kunnskapsbehov og langsiktige strategier

Utfordringer for klima og matproduksjon i den tredje verden: Småbrukere som en del av klimaløsningen. Aksel Nærstad

GMO på Kathrine Kleveland Skien 9. febr 2012

Forvaltning av moskus på Dovrefjell

Klipp og lim: Genredigering med CRISPR teknologi

Genredigering etiske spørsmål. Bjørn K. Myskja Institutt for filosofi og religionsvitenskap, NTNU Bioteknologirådet

Levende landbruk og levende kulturlandskap i bærekraftig bruk i hele landet

Klima, miljø og konkurransens paradokser

Hvorfor drive økologisk (mjølke-)produksjon?

Naturfag 1 for 1-7, 1A og 1R, 4NA1 1-7E1

Økologisk landbruk = miljøvennlig? Rådgiver Grete Lene Serikstad Bioforsk Økologisk Trondheim

Gammelskog - myldrende liv!

Matproduksjon. - Hvor? For hvem? Arvid Solheim. Aksel Nærstad

Ingår i... Ekologiskt lantbruk. Konferens november Ultuna, Uppsala. Sammanfattningar av föredrag och postrar

Oppgave 2 V2008 Begrunnelsen for at Norge har vedtatt å bevare ulvebestanden, er

DEN NORSKE KIRKE. Kirkerådets innspill til fremtidens genteknologilov

Dyr på utmarksbeite gir positive miljøeffekter!

Spørsmål i tilknytning til bruk av CRISPR. Notat oktober 2016 Sidsel Børresen, biolog cand.real UiO

Karbon i jord hvordan er prosessene og hvordan kan vi øke opptaket? Arne Grønlund, Bioforsk jord og miljø Matforsyning, forbruk og klima 3.

Planter på Rømmen Naturmangfoldloven

Om økosystemer og økosystemtjenester

Hva gjør vi med fremmede arter

Miljø, forbruk og klima

Konsekvenser av fortsatt økning i melkeytelse pr ku på utslipp av klimagasser og andre miljøeffekter

Teknas innspill til Bioteknologirådets uttalelse om genteknologiloven

Hvordan blir været, og hva betyr det for landbruket

Hva er bærekraftig utvikling?

Utviklingsfondet sår håp

Hvorfor må eventuelt kretsløpene kortes ned?

Bærekraftig norsk matvareproduksjon. Arne Kristian Kolberg

Arktisk eng om 10 år. Ievina Sturite Bioforsk Nord Tjøtta Hurtigruteseminaret 2014

Langsiktige endringer i biomangfold - paleoøkologiske resultater

Bekjempelse av veggedyr

Heidi Rapp Nilsen Stipendiat ved Senter for økologisk økonomi og etikk. Sterk bærekraftig utvikling premiss for fornybar energi

Hva er naturmangfold?

Går vi mot slutten på den antibiotiske antibiotikaæraen?

Ordliste. Befolkning Den totale summen av antall mennesker som lever på et bestemt område, f.eks. jorda.

Resistent lakselus - kvifor er det eit problem og korleis diagnostisere resistens?

Biologisk mangfold og aktiv jordbruksdrift Hvor er utfordringene? Hva går greit fra bondens synspunkt?

«Ås kan bli verdensledende!» «Det er her det kommer til å skje» «Ingen andre fagområder er viktigere for fremtiden»

Konsekvenser av taredyrking på miljøet:

BIO 1000 LAB-ØVELSE 2. Populasjonsgenetikk 20. september 2005

Å beskytte honningbier utfordringer og løsninger

Økologiske og genetiske prosesser i naturlige bestander

Utrydde alle former for fattigdom i hele verden

Innspillsmøte om nasjonal ramme for vindkraft på land

Fra forskninga: Økologisk landbruk utfordringer og mulig utvikling

Resistente bakterier i mat hva vet vi og hva er bekymringen?

Global oppvarming: En framtid du ikke vil ha

Reproduksjons bioteknologi. Reproduksjons bioteknologi: et verktøy for å mate den voksende verden?

Hvor objektiv skal forskeren være? Dag O. Hessen UiO, Biologisk Institutt, UiO

Det store bildet og økt produksjon av sjømat fra havbruk? Øivind Strand

Innspill til søknad EFSA/GMO/NL/2010/89: Genmodifisert ugressmiddeltolerant mais DAS for import, mat og fôr under EU-forordning 1829/2003

Naturindeks for Norge

Saker i tiden - en jobb for oss. SABIMA-seminar, Kristiansand 17. mars 2012

Eksempler på bruk av læringsstrategier med utgangspunkt i lesing av saktekst

Du eller dere kommer til å lese om forurenset vann. Eks, om folk som dør av forurensning, om planter og dyr, oksygen.

Det grønne skiftet. ØstSamUng 12/ Thomas Cottis

Norges Bondelag Vår dato Revisjon Vår referanse

Kan økologisk landbruk fø verden? Jon Magne Holten

Nye skogprodukter internasjonale trender i skogforvaltningen. Av Ellen Stenslie Forest Future Trainee, NORSKOG

Ivar A. Baste, byråmedlem

Anne Grete Rostad og Nina B.Slettum

Klimautfordringene: Hva betyr de for vår region?

FNS KLIMAPANEL ANSLÅR AT MELLOM 20 MILLIONER OG 1 MILLIARD MENNESKER ER FORVENTET Å MÅTTE FLYKTE FRA HJEMMENE SINE SOM ET RESULTAT AV KLIMAENDRINGENE

ZOONOSER I ET KLIMAPERSPEKTIV. Solveig Jore Forsker, Zoonosesenteret Avdeling for helseovervåking

Klimaproblemet Fakta og handlingsalternativ

Kostrådene og FNs bærekraftmål som rammer for arbeidet med norsk kosthold

Regjeringens internasjonale klima- og skoginitiativ: REDD+ og biologisk mangfold. Andreas Tveteraas nestleder

Havet 70% av jordoverflaten, men lite effektiv produksjon av mat

Resistent lakselus. Helene Børretzen Fjørtoft PhD-stipendiat Institutt for biologiske fag Ålesund. Trondheim Gjøvik Ålesund RS RS

Fremtidens regulering av genmodifiserte organismer

Genteknologiloven invitasjon til offentlig debatt

Norge verdens fremste sjømatnasjon

Stein Johnsen. Edelkreps i Norge. Utbredelse Bestandsstatus og høsting Trusler Bevaring

Hva innebærer integrert produksjon av grønnsaker

Hvordan reduserer vi usikkerhet og dekker kunnskapshull?

Genressurser i moderne planteforedling og forskning

Nasjonal handlingsplan mot stillehavøsters - Crassostrea gigas Status pr Maria Pettersvik Arvnes Kyst og sedimentseksjonen Sandefjord

Kjempebjørnekjeks. Innholdsfortegnelse. Side 1 / 5

POST 1. a. Læren om helse og miljø. b. Læren om samspillet i naturen. c. Læren om hva som er logisk. Vil du lære mer?

Demo Version - ExpertPDF Software Components

Transkript:

Genredigering i naturen -biomangfoldige effekter Dag O. Hessen Inst. Biovitenskap, UiO 12.45-13.05 Genredigering i naturen og biomangfold Dag Hessen, UiO 13.05-13.10 Spørsmål og diskusjon

Verden: Antropocen en ny tid Klodens CO 2 -konsentrasjon har passert 400 ppm, restkapasiteten for utslipp ca 800 gt) Verdens dyrebestander er i snitt redusert med 58% mellom 1970 og 2012 (og vi er avhengig av intakte økosystemer) Verdens folketall kan øke mye mer enn antatt (fra < 10 til > 13 mrd) Global footprint: årskapasiteten brukt opp 8.8

Tingenes tilstand

Verden: økt folketall, redusert areal og globale endringer Klima og geopolitikk

Billigere og mer kvantitet og kvalitet

Landbruk og klima Landbruket ekstremt sårbart for tørke og vannmangel, begge deler allerede kritisk Feilslått matproduksjon vil gi massive migrasjoner Landbruket et selv en sentral aktør mht utslipp av CO 2 og CH 4, men i enda større grad N 2 O. Landbruket har på dramatisk vis grepet inn både i C, N og P-syklus

Landbruket er en trussel mot biologiske mangfold Drevet av subsidiepoltikk og kravet om billig mat Store monokulturer og enretting av landskapet skaper biologiske ørkener Driftsmetoder (gjødselbruk og pesticider) bidrar sterkt negativt Også bidrag til avskoging,klimagassutslipp og erosjonsskader. Vi kan ikke feie miljøkostnadene ved produksjon og transport under teppet som eksternaliteter Vi kan ikke la matvareproduksjon ensidig dikteres av kravet (?) om billig mat

Nedgang i de vingede skarer Insekter UK Fugler, Europa 1980-2009

Kan matproduksjonen økes bærekraftig? GMO har muligheter, men er som å være urmaker med polvotter. CrispR derimot. Mer politisk enn helsemessig bekymring (Bayer nylig inngikk avtale om å kjøpe Monsanto for 66 milliarder dollar, vil kontrollere mer enn en fjerdedel av verdensmarkedet for såfrø og plantevernmidler) Et landbruk basert på soyaimport er ikke bærekraftig Dyrevelferd: Melkeprod. økt fra 2600 l til 7700 l pr ku Monokulturer: Effektivt, men dårlig for mangfold Sprøytemidler: Sjelden bra på lang sikt (resistens) Gjødselbruk: må tenkes nytt, lukkede kretsløp Konsumenten: Vi må være villig til på betale mer for mat.

Hvordan skaffe mat og bevare mangfold? Bare pest-eller-kolera alternativer? Økt arealbruk, sprøytemidler, GMO, CrispR? Kan vi sette til side eller reetablere restarealer for biologiske produksjon (eks planter for pollinatorer) Kan gene-drivere være en løsning; erstatte herbicid- og pesticidresistente arter og ta knekken på invasive arter og parasitter?

Gen-drivere Finnes som en naturlig mekanisme for å gi visse alleler en større sjanse enn 50% for å overleve rekombinasjon (selfish genes som ikke følger Mendel). Sjelden, fordi det er naturlige mekanismer for å motvirke slik cheating, men kanskje mer vanlig i transposonfamilier (som Alu) Transposons også aktuelle vektorer for gendrivere Bare aktuelt ved seksuell reproduksjon (og rekombinasjon) Kan syntetisk øke sjansen for overføring, selv om det har sterke negative effekter for arten Mot-seleksjon: driver-resistente alleler vil oppstå

Gen-drivere og invasive arter New Zealands program Predator Free 2050 planlegger bruk av gendrivere for å bekjempe 8 invasive pattedyrarter Første bruk av gen-drivere for å lage datterløse mus, og kan være utgangspunkt for Predator Free 2050 Enormt potensial for å redde opprinnelig flora og fauna som trues av invaderende arter. Gen-drivere på brunsnegler? Men- brunsnegler kan hybridisere med skogsnegler

Til mangfoldets beste? Eks røyskatt, introdusert for å ta knekken på kaniner, har selv blitt en større trussel Målet er å få dem til... Breed themselves out of existence. Kan dette i tur innebære et enda større problem gendrivere på frifot ved f.eks. horisontal genoverføring?

Fig. 1 CRISPR gene drive inheritance and spread in wild populations. Published by AAAS Charleston Noble et al. Sci Adv 2017;3:e1601964 http://advances.sciencemag.org/content/3/4/ e1601964.full

Gen-drivere som trojanske hester CrispR for å endre malariamyggen resistent på Plasmodium falciparum, eller sterlil mygg Kålmøll med lethalitetesgen (modifiserte hanner gir død hos døtre) Maksimal effektivitet (ved 100 % kryssing av modifiserte individer) = dobling per generasjon Trolig vanskelig å oppnå full effekt og fiksering, spesielt om det reduserer fitness To risikoscenarier: resistens mot gendrivere, og spredning av gendrivere

Fasiten finnes ikke. Generelt er det best å la evolusjonen ordne opp, men det bør ikke avvises der én art truer en rekke (endemiske) arter Best egnet på øyer, men også her kan individer spre seg, og vi ønsker ikke arten utryddet Gendrivere i andre sammenhenger trolig (eks malaria) har størst potensial