MANDAL KOMMUNE KOMMUNEPLAN 2015 2027. Høringsutkast 8. mai 2015 MANDAL KOMMUNE

MANDAL KOMMUNE KOMMUNEPLAN 2015 2027 Høringsutkast 8. mai 2015 MANDAL KOMMUNE

Kommuneplanen er utarbeidet av: Mandal kommune Foto på forsiden: Roar Greipsland, Fædrelandsvennen Grafisk design: Digidesign as

Innholdsfortegnelse Mandal - soleklart... 5 Om kommuneplanen... 6 Nasjonale, regionale og lokale føringer for kommuneplanen... 7 Kommunen som organisasjon... 9 En by i vekst og utvikling... 13 Folkehelse, levekår og likestilling... 17 Fokusområde 1: Helsefremmende livsstil... 18 Fokusområde 2: Tilknytning til arbeidslivet... 19 Fokusområde 3: Mangfold, inkludering og integrering... 20 Oppvekst... 21 Fokusområde 4: Økt læringsutbytte... 23 Fokusområde 5: Trivsel og nulltoleranse for mobbing... 24 Fokusområde 6: Tverrfaglighet og samarbeid... 25 Helse- og omsorg... 26 Fokusområde 7: Forebyggende arbeid og tidlig innsats... 28 Fokusområde 8: Rask hjelp til dem som trenger det... 29 Byutvikling... 31 Fokusområde 9: Et levende og inkluderende sentrum... 32 Fokusområde 10: Boområder med høy kvalitet... 34 Fokusområde 11: Aktivitetsområder og møteplasser for alle... 36 Fokusområde 12: Skape og opprettholde arbeidsplasser og arealer for næringsformål... 39 Fokusområde 13: God infrastruktur... 43 Arealdelen... 45 Planbeskrivelse... 45 Bestemmelser... 54 Vedlegg: 1. Retningslinjer for plan- og byggesaksbehandlingen 2. Beskrivelse av byggeområdene 3. Arealregnskap 4. Temakart eget hefte 5. Konsekvensutredning eget hefte 3

4 Foto: Mandal kommune

Mandal - soleklart Visjonen i forrige kommuneplanperiode, som også ligger til grunn for denne, slår fast at Mandal er Det soleklare valg. Det betyr at Mandal soleklart skal skape optimisme, tilhørighet og identitetsfølelse, samtidig som det uttrykker at Mandal kommune har alt som skal til for at barn, unge, voksne og gamle trives og opplever kommunen som et godt sted å bo. Visjonen skal også være en merkevare som skal trekke flere turister til kommunen og sette Mandal på kartet nasjonalt og internasjonalt. Visjonen skal gi Mandal et positivt omdømme. Vi ønsker at flere vil flytte til byen. At flere ønsker Mandal som sin bo - og arbeidskommune samtidig som Mandal skal være det foretrukne valget ved næringsetablering. Visjonen Mandal soleklart har satt kursen for Mandal framover. Visjonen utfordrer oss til å skape en kommune som har det som skal til. Mandal kommune har særlige utfordringer når det gjelder levekår, skolekapasitet og økonomi. Gjennom kommuneplanen vil vi vise hvordan vi kan realisere muligheter og møte utfordringer. Tidlig innsats går som en rød tråd gjennom kommuneplanen og det er avgjørende for at vi skal lykkes med å løse utfordringen og gjøre Mandal til et enda bedre og tryggere sted å vokse opp. Det skal oppleves godt å bo i Mandal kommune. Vi vil legge vekt på å forbedre både levekår og livskvalitet. Gjennom kommunens prioritereringer kan vi være med å påvirke utviklingen i lokalsamfunnet og legge til rette for gode boområder, et rikt og godt kulturliv, et allsidig utdanningsog arbeidsmarked og gode kommunale tjenester. Kommuneplanen er et resultat av en omfattende demokratisk prosess der mange har gitt innspill underveis, og spesielt har vi lagt til rette for å få barn og unges stemme og FNs Barnekonvensjon inn i kommuneplanen. Kommunens økonomiske ressurser står ikke i forhold til de utfordringer vi står overfor. Prioriteringer er derfor helt nødvendig. Skal vi lykkes i å utvikle Mandal slik kommuneplanen legger opp til, er vi avhengig av dialog og samarbeid med kommunens innbyggere, næringslivet, private og offentlige institusjoner. Kommuneplanen legger et grunnlag for dette samarbeidet, samtidig som politikere og administrasjon her har et styringsverktøy i en langsiktig utvikling av Mandal. Knut Sæther Rådmann Tore Askildsen Ordfører 5

Om kommuneplanen Kommuneplanen er en overordnet og strategisk plan for utvikling av Mandal fram til 2027. I hver ny bystyreperiode vurderer bystyret i hvor stor grad kommuneplanen skal revideres. Kommuneplanen skal etter loven inneholde samfunnsdel, arealdel og handlingsdel. I denne planen er både samfunnsdel og arealdel revidert med utgangspunkt i den nye Plan- og bygningsloven som trådte i kraft 1. juli 2009. Økonomiplanen utgjør handlingsdelen. Denne revideres hvert år. 1-års hjul Årsrapport Virksomhetsplan Handlingsprogram Planstrategi 4-årshjul Kommuneplan Planprogram Figuren illustrerer de strategiske prosessene knyttet til kommuneplanen. Kommunens overordnede planer og strategidokumenter vedtas av kommunestyret. Figuren viser de strategiske prosesser knyttet til kommuneplanen. Alle kommunens overordnede planer og strategidokumenter vedtas av kommunestyret. Fakta og utfordringer danner grunnlaget for kommuneplanen. I denne planperioden skal følgende fokusområder prioriteres: Folkehelse, levekår og likestilling Fokusområde 1: Helsefremmende livsstil Fokusområde 2: Tilknytning til arbeidslivet Fokusområde 3: Mangfold, inkludering og integrering Oppvekst Fokusområde 4: Økt læringsutbytte Fokusområde 5: Trivsel og nulltoleranse for mobbing Fokusområde 6: Tverrfaglighet og samarbeid Barn og unges stemme har en sentral plass i kommuneplanen. Over tre hundre barn og unge har vært involvert i planprosessen, og i denne planen er deres stemme markert med et hjerte. De unges innspill til kommuneplanens samfunnsdel er for øvrig samlet i heftet Bystyremelding fra de unge. Innspillene til arealdelen er markert i temakart for friluftsliv og følger som vedlegg til arealdelen. Helse- og omsorg Fokusområde 7: Forebyggende arbeid og tidlig innsats Fokusområde 8: Rask hjelp til dem som trenger det Byutvikling Fokusområde 9: Et levende og inkluderende sentrum Fokusområde 10: Boområder med høy kvalitet Fokusområde 11: Møteplasser og aktivitetsområder for alle Fokusområde 12: Skape og opprettholde arbeidsplasser og arealer for næringsformål Fokusområde 13: God infrastruktur 6

Nasjonale, regionale og lokale føringer for kommuneplanen Nasjonale føringer Kommunene har et svært omfattende sett av statlige føringer og pålegg å ta hensyn til i sin planlegging. Nedenfor er listet opp statens forventninger til Mandal kommune ved utarbeiding av ny kommuneplan. Vektlegge klimautfordringene og norsk energiomleggingspolitikk, herunder ivareta samfunnssikkerhet med helhetlig ROSanalyse og overordnet beredskapsplan Legge opp til arealbruk som begrenser biltrafikk og styrker kollektiv-, sykkel- og gangtransport Etter behov søke samarbeid med nabokommuner mht. lokalisering av f.eks. bo - og arbeidsplasser Tilpasse utbyggingsvolum for boliger ut fra forventet befolkningsprognose Vektlegge folkehelse herunder ha oversikt over helsetilstanden i befolkningen og de faktorer som kan virke inn på denne. Søke å løse utfordringer som følger av helsetilstand og endringer i alderssammensetning Ivareta arealbehovet for friluftslivet Følge opp rikspolitiske retningslinjer for barn og unge Sikre universell utforming Ha oppdatert og tilgjengelig kunnskap om arealbruk og naturforvaltningsinteresser-, kulturminne-, kulturmiljø- og landskapsverdier Ivareta Naturmangfoldlovens prinsipper i 8 12 Vektlegge jordvern og kulturlandskap i landbruket, samt verdiskapning i denne næringen Legge til grunn statlige planretningslinjer av 25.03.2011 for differensiert forvaltning av strandsonen. Ivareta allmenne interesser langs vassdrag med nødvendig byggeforbudssone Sikre at grenseverdiene for støy overholdes Det er et nasjonalt mål at FNs Barnekonvensjon som overordnet lovverk skal innarbeides i daglig praksis i alle landets kommuner og brukes aktivt i planlegging for å sikre kvalitet av tjenester til barn og unge. Sjumilssteget er utviklet som metodeverktøy til hjelp for kommunene. Mandal kommune innarbeidet Barnekonvensjonen i forrige kommuneplan og dette arbeidet er videreført i denne planperioden ved hjelp av Sjumilssteget. Sjumilssteget har barnets beste som det overordnede prinsipp, og fremhever tre faktorer som er viktige å legge særlig vekt på: Medbestemmelse Tidlig innsats Tverrfaglig- og tverretatlig samarbeid for å se hele barnet Regionale føringer Fylkesdelplan for senterstruktur og lokalisering av handel og tjenester i Vest-Agder ble vedtatt av fylkestinget 30.04 03. Denne planen er ment å inngå som en del av Vest-Agder Fylkeskommunes politikk for samordnet areal- og transportplanlegging og for by og tettstedsutvikling. Regionplan Agder 2020 legger føringer på viktige områder for vår landsdel. Planen har fem hovedsatsningsområder der det er viktig å samhandle med andre kommuner og sentrale aktører for måloppnåelse: Klima: Høye mål lave utslipp Det gode livet: Agder for alle Utdanning: Verdiskapning bygd på kunnskap Kommunikasjon: De viktige veivalgene Kultur: Opplevelser for livet Regional plan for idrett, friluftsliv og fysisk aktivitet 2014-2020 legger bl.a. vekt på hverdagsaktivitet, tilrettelegging for fysisk aktivitet i nærmiljøet og prioritering av aktiviteter for barn og unge. Planen inneholder mange arealbruksprinsipper som skal legges til grunn for regional og kommunal planlegging. Som vedlegg til planen er det utarbeidet et temakart over viktige og svært viktige regionale friluftsområder i Vest-Agder. 7

LIM plan for likestilling, inkludering og mangfold ble vedtatt i desember 2014. Likestilling i forhold til kjønn og etnisitet er vedtatt som hovedfokus i planen. Regionplan Lindesnes 2009 har følgende visjon: Lindesnesregionen et fyrtårn for framtida. De fem kommunene Marnardal, Audnedal, Åseral, Lindesnes og Mandal utgjør Lindesnesregionen. Mandal er regionsenteret, og regionen har et felles bo - og arbeidsmarked. Kommunene utfyller hverandre godt og utvikler stadig bedre og tettere samarbeid. Planens mål er å bidra til at flere velger å leve og arbeide i regionen, og å utvikle gode levekår, næringsliv og kulturliv. Planen har fokus på de oppgavene regionen skal løse i fellesskap og peker også på områder der enkeltkommuner utfordres til å ta ansvar for felles interesser. Lokale føringer Planstrategi for Mandal kommune, vedtatt 21.06.12. Planstrategien angir at kommuneplanen skal revideres. Planprogram for revisjon av kommuneplanen ble vedtatt 17.06.10. Ved oppstart av arbeidet med planstrategi, vedtok bystyret at dette planprogrammet anses dekkende for denne revisjonen. Kommunedelplan for energi og klima, vedtatt i 2009, med følgende hovedmål: Mandal kommune bidrar aktivt til at de globale utslippene av klimagasser reduseres Mandal kommune er en foregangskommune for energieffektivisering Mandal kommune kjennetegnes ved høy bruk og produksjon av lokale fornybare energiressurser Fra god til bedre - Plan for oppvekst og utvikling med særlig fokus på læringsutbytte og kvalitet i barnehage og skole, vedtatt 17.06.2009. Viktige strategier i arbeidet for å nå målsettingen om god kvalitet og læringsutbytte er: Tidlig hjelp Fokus på overganger Forbedring gjennom systematisk observasjon og vurdering Barnehagebehovsplan 2014 2020, vedtatt 20.02.14 med følgende tiltak: Årlig rullering av behovsplanen i perioden 2015 2020 Følge utviklingen nøye og rapportere til kommunens administrative og politiske ledelse gjennom tertial- og årsrapporter Tilrettelegge for utbygging av eksisterende kommunale og private barnehager i perioden 2014-2016 Utrede bygging av ny barnehage og sørge for at det legges inn tomt til barnehage i boligområder i framtidige reguleringsplaner. Kommunedelplan for idrett og friluftsliv, vedtatt 16.01.2014. med hovedmål å fremme innbyggernes helse og trivsel gjennom å stimulere til fysisk aktivitet, natur- og kulturopplevelse: Idretten skal sikres et funksjonelt og fleksibelt tilbud i et sunt miljø Friluftslivet skal stimulere til økt fysisk aktivitet, natur- og kulturopplevelse Nærmiljøet skal stimulere til fysisk utfoldelse, trivsel og sosialt samvær for alle aldersgrupper 8

Kommunen som organisasjon Respekt, tillit, service og åpenhet Mandal kommunes organisasjon skal være preget av et positivt menneskesyn basert på verdiene respekt, tillit og service med stor grad av åpenhet og innsyn i forvaltningen. Dette betyr: Innbyggere, brukere og ansatte møtes med åpenhet og respekt Det etableres gode relasjoner mellom innbyggere, brukere, institusjoner og organisasjoner Innbyggerne møtes med service, fleksibilitet og likeverd Ledelsen går foran og eksponerer kjerneverdier Godt humør skal prege organisasjonen Mandal kommune skal være en lærende organisasjon hvor morgendagens behov er grunnlag for dagens læring. Vi trenger god kontakt med innbyggerne våre for å utvikle et tjenestetilbud som svarer til behov og forventninger. Derfor inviterer vi innbyggerne til dialog. Hvert år arrangeres brukermøter i hver av kommunens enheter. Videre arrangeres det et årlig dialogseminar med våre innbyggere. Resultater og prioriteringer fra disse legges fram for politisk behandling. Slik tar vi innbyggernes meninger på alvor. Gjennom årlige medarbeiderundersøkelser viser medarbeiderne at de trives. Organisasjonen har lavt sykefravær og brukerundersøkelser innen ulike tjenesteområder viser at brukerne av tjenestene i hovedsak er fornøyde. Kommunens ansatte har ytringsfrihet i samsvar med kommunens retningslinjer for åpenhet og innsyn. Figuren viser organisasjonskart for Mandal kommune Mandal kommune har siden 2003 jobbet med nærværstiltak og oppfølgingsrutiner for å redusere sykefraværet. Sykefraværet er redusert med 30 %. Mandal kommune er av de kommunene i Vest-Agder som tilbyr flest lærlingplasser. Kommunen skal være av de beste på å tilrettelegge arbeidsplassen for den enkelte og gi tilbud om lærlingplasser ved behov. 9

Kommuneøkonomi Kommunenes økonomiske rammebetingelser er i hovedsak styrt av staten gjennom veksten i frie inntekter som består av skatteinntekter og rammetilskudd. De senere årene har kommunens økonomi blitt strammere. Kommunens innbyggere får økt behov for tjenester, det stilles høyere krav til tjenestene som leveres, og kommunene pålegges flere oppgaver uten at det nødvendigvis følger midler med fra sentrale myndigheter. Mandal kommune har de siste årene gjennomført flere store og viktige investeringsprosjekter. Det har ført til en betydelig økning i kommunens lånegjeld og høye utgifter til renter og avdrag. Dermed er det mindre midler igjen til å yte kommunale tjenester, og kommunen opplever en svært presset driftssituasjon. Bildet forsterkes ytterligere av at Mandal er en såkalt minsteinntektskommune, det vil si at skatteinntektene er lave. Kommunen har lavere inntekter enn landsgjennomsnittet. Mandal kommune er blant de beste kommunene i landet på tjenesteproduksjon, i følge Kommunebarometeret; et verktøy utviklet av Kommunal Rapport. Her sammenlignes landets kommuner på bakgrunn av nøkkeltall hentet fra Statistisk Sentralbyrå (SSB), samt andre statistiske kilder. I forhold til sammenlignbare kommuner ligger lånegjelden til Mandal kommune særdeles høyt. Resultatet er imidlertid godt når det gjelder effektivitet i tjenesteproduksjon og administrasjon. Økonomi og kultur er områder som skiller seg negativt ut og må være gjenstand for oppmerksomhet framover. Det ligger an til en betydelig økning i utgiftene til renter og avdrag, særlig dersom rentenivået skulle stige fra dagens lave nivå. For å bedre den økonomiske situasjonen har kommunen vedtatt å innføre eiendomsskatt fra 2014. Eiendomsskatten skal brukes til nedbetaling av gjeld og forutsettes avsluttet i 2018. Det skal tas hensyn til kommunens samlede gjeldsnivå før det gjøres nye investeringer. Kommunens økonomiske ressurser og forutsetninger står ikke i forhold til de utfordringer kommunen har på områder som levekår, samferdsel, oppvekst, helse og vedlikehold. Dersom det ikke skjer endringer i forutsetninger eller inntekter, må det bli reduksjoner i tilbudet til innbyggerne utover i kommuneplanperioden, og det blir svært vanskelig å finne rom for nye tiltak. Kommunen har utviklet gode rutiner for planlegging, budsjettering, rapportering og internkontroll. Avvik skal kunne oppdages og korrigeres raskt. Kommunen har en variant av balansert målstyring (Fasett) som overordnet styringsredskap for å kunne måle og styre økonomi, medarbeidere, brukere og resultat. Det er startet et arbeid med videreutvikling av kommunens system for kvalitetsstyring og internkontroll. I den forbindelse vil kommunen prøve ut LEAN som verktøy. Dette arbeidet forventes å gi bedre kontroll og bedre effektivitet. Beredskap Mandal kommune har et overordnet ansvar for å ivareta befolkningens sikkerhet og trygghet, og arbeid med samfunnssikkerhet og beredskap er en prioritert oppgave. Sikkerhetsog beredskapsperspektivet skal ha fokus innen samtlige sektorer/enheter og tjenester, og kommunen jobber systematisk med rullering av planer og ROS - analyser (Risiko- og sårbarhetsanalyse), med det siktemålet å redusere risiko for tap av liv eller skade på helse, miljø og materielle verdier. Kommunen har en overordnet beredskapsplan vedtatt høsten 2013. Mandal kommune har et aktivt og nært samarbeid med andre offentlige aktører, frivillige organisasjoner og lokalt næringsliv i beredskapsarbeidet. Kommunen spiller en aktiv rolle for å spre kunnskap og bevisstgjøre andre til å ta samfunnsansvar, skape trygghet, være forberedt på det ufortsette og takle kriser. Beredskapsrådet er forum for dette brede samarbeidet, og beredskapsrådet samles minst en gang i året. ROS - analysene konkluderer med at hovedutfordringene er trafikkulykker, svikt i kommunens datasystemer, trusler mot personer og institusjoner og langvarig strømbrudd. Det 10

er gjort flere tiltak for å bedre brannsikkerhet og strømforsyning, og IKT-tjenestene er samlet i det interkommunale selskapet DDV. En hovedutfordring framover er i tillegg håndtering av ustabile personer og truende situasjoner. Dette handler blant annet om å forberede og kurse kommunens ansatte, innføre rutiner for å håndtere truende situasjoner, være forberedt på det utenkelige og å sikre kommunens bygninger. Som kyst- og havneby er Mandal underlagt egne beredskaps- og sikkerhetskrav som følges opp av Mandal Havn KF v/ havnesjefen. Beredskap mot forurensning (IUA) har Brannvesenet Sør IKS ansvaret for. Informasjon Informasjonen fra Mandal kommune skal ha en form som gjør at flest mulig forstår og kan nyttiggjøre seg den. Kommunen ønsker å informere på en måte som innbyr til dialog med innbyggere og andre. Kommunen skal framstå som åpen og legge til rette for innsyn. Elektronisk informasjon skal være basert på prinsippet om universell utforming. Informasjon og kommunikasjon skal så langt som mulig foregå elektronisk, fordi det er mer miljøvennlig og billigere enn informasjon i papir. Kvaliteten vil også bli bedre. Informasjon på kommunens nettside er lett å oppdatere og den er tilgjengelig når brukeren trenger den. Elektronisk svar på henvendelser kommer fram til brukeren raskere enn brev. Informasjons- og kommunikasjonsteknologi framstår som et av de viktigste virkemidlene for modernisering og omstilling av offentlig sektor. Nye teknologiske løsninger utvikles kontinuerlig. Kommunen benytter sosiale medier til å informere, og for å komme i dialog med innbyggerne. Sosiale medier er kommunikasjonskanaler som åpner for dialog, involvering og brukermedvirkning. Kommunens nettsider skal framstå som funksjonelle og brukervennlige. Innholdet skal til enhver tid være oppdatert. Mandal kommune skal være blant de fremste kommuner på elektronisk innbyggerdialog, digitale tjenester og effektiv elektronisk forvaltning. God demokratiopplæring for elevråd og Mandal barne- og ungdomsråd. Konkrete svar på spørsmålene våre. Det er mye vi ikke forstår av det som blir gjort. Informasjon på skolen om det vi er opptatt av. Der når dere alle. Sett av tid til å besøke oss. 11

12 Foto: Digidesign as

En by i vekst og utvikling Befolkningsutvikling Mandal kommune har hatt en sterk befolkningsvekst de senere år. Innbyggertallet i Mandal ventes å øke til mellom 17.083 og 19.016 i 2026. Dette er tall hentet fra SSB. Med i gjennomsnitt 2,33 personer i hver husholdning, antas det å være behov for mellom 60 og 125 nye boenheter hvert år. Ny E39 vil mest sannsynlig føre til tilflytting, og behovet for nye boliger vil da kunne øke ytterligere 10 %. Framtidige behov for kommunale tjenester og tilrettelegging følger i stor grad befolkningsutviklingen. Det er ventet en sterk økning i antall personer mellom 67 og 79 år fremover mot år 2020. Antall eldre over 80 år er beregnet å være tilnærmet uforandret i denne perioden. Den forventede sterke veksten i antall eldre over 80 år er for Mandals vedkommende ventet å slå inn rundt år 2025. Aldersgruppen 0 5 år og særlig 6 15 år har også en betydelig økning. Dette innebærer behov for økt satsing på barnehage, skole og fritidstilbud for barn og ungdom. 19000 18000 17000 16000 15000 14000 13000 12000 11000 10000 Utvikling i folketallet 19016 18108 17204 16376 17083 16764 16349 15928 14069 14543 14865 14960 15149 15237 2006 2008 2010 2011 2012 2013 2017 2020 2023 2026 Faktisk utvikling Lav Middels Høy Tabellen viser at det i perioden fra 2008 2013 i gjennomsnitt har vært årlig vekst på 138 personer. Etter SSBs prognoser vil gjennomsnittlig årlig vekst fram til 2026 være 142 ved lav prognose og 290 ved høy prognose. 2500 2000 1500 1000 Befolkningsutvikling fordelt på alder 2450 2221 2379 2276 2015 2161 1832 2042 1989 1593 1360 1243 1298 1334 1347 1189 1169 1068 854 718 704 676 688 723 0-5 år 6-15 år 67-79 år 80 år og over 500 2006 2013 2016 2019 2022 2026 Tabellen viser at den sterkeste veksten vil komme i aldersgruppene 67-79 år og 6-15 år. 13

Sysselsetting Trender i Norge og hele den vestlige verden har de siste årene gått mot færre industriarbeidsplasser og flere innen tjenesteytende sektor. Næringsstrukturen i Mandal har i grove trekk blitt mer og mer lik den i Agder. Fra å være en kommune med høyest andel industrisysselsatte på 70-tallet, er det nå offentlig sektor og varehandel og motorvognreparasjoner som sysselsetter flest. Starten på siste avsnitt: Mandal har en betydelig underdekning på arbeidsplasser. Det fører til at ca 35% av alle arbeidsføre er avhengig av å pendle til andre kommuner for å få arbeid. Det er en netto utpendling fra Mandal, hovedsaklig til Kristiansand, Søgne og Lindesnes. Totalt pendlet 2 022 personer ut i 2011, mens 752 pendlet inn. (Kilde: SSB) Sysselsatte med arbeidssted på kontinentalsokkelen eller i utlandet er ikke inkludert. Sysselsatte Varehandel per 4. og kvartal, motorvognreparasjoner etter næring (SN2007), innen kjønn, alder, statistikkvariabel, region og ti privat sektor har omtrent 1000 personer i arbeid. 15-74 år Sysselsatte personer etter bosted Offentlig tjenesteyting har ca. 2500 ansatte. 1002 Mandal 2013 Menn Kvinner 00 Uoppgitt 91 28 Personlig tjenesteyting 206 17 Helse- og sosialtjenester 779 263 43 8 Undervisning 605 41 Off.adm., forsvar, sosialforsikring 474 517 Forretningsmessig tjenesteyting 231 63 Teknisk tjenesteyting, eiendomsdrift 92 138 Finansiering og forsikring 90 32 Informasjon og kommunikasjon 47 34 Kvinner Overnattings- og serveringsvirksomhet 260 141 Menn 163 145 Transport og lagring 197 210 Varehandel, reparasjon av motorvogner 203 404 Bygge- og anleggsvirksomhet 239 1216 Elektrisitet, vann og renovasjon 95 145 Industri 17 19 Bergverksdrift og utvinning Jordbruk, skogbruk og fiske 0 200 400 600 800 1000 1200 1400 Tabellen viser sysselsatte 15-74 år i ulike sektorer fordelt på kjønn pr. 2013, 4. kvartal. 14

Registrerte arbeidsledige (prosent), etter alder og tid 5 4,5 4 3,5 d 3 2,5 2 1,5 1 0,5 0 15-74 år Registrert helt arbeidsledige 15-29 år Registrert helt arbeidsledige 30-74 år Registrert helt arbeidsledige Tabellen viser arbeidsledigheten fra 2006-2014 fordelt på ulike aldersgrupper. Ledigheten er høyest i aldersgruppen 15-29 år. Mandal i Lindesnesregionen og Agderbyen Mandal kommune skal være en viktig drivkraft, slik at Lindesnesregionen i fellesskap kan utvikle seg positivt. Tyngdepunktet ligger i næring, bostedsutvikling og kultur. I tillegg skal Mandal som enkeltkommune jobbe på utvalgte områder som skal ivareta regionens felles interesser. Nærheten til Kristiansand, Sørlandets hovedstad og storby, er viktig for Mandal. Mange av kommunens innbyggere har sin arbeidsplass i Kristiansand Mandal er en del av Agderbyen sammen med kommunene østover til og med Risør. Det er et felles bolig- og arbeidsmarked i hele Agderbyen. Et helhetlig arbeid innen areal- og transportutvikling i dette området er omfattende. Dette langsiktige arbeidet må ha høyt ambisjonsnivå. Målet er å bidra til en bærekraftig og konkurransedyktig region som kan hevde seg nasjonalt. Vi begynner å se effekten av den nye veien mellom Grimstad og Kristiansand. Flere bosetter seg i sørlandsbyene og pendler inn til Kristiansand. Samme effekt vil en kunne anta for Mandal når ny E39 er en realitet. Dette kan bidra til at flere vil velge Mandal som et sted å bo, samtidig som de har arbeidet sitt andre steder på Sørlandet. Ny E39 vil også kunne gjøre Mandal attraktiv for nyetablering i vekstnæringer på Sørlandet. For å tiltrekke oss vekstnæringene vil vi i samarbeid med næringslivet arbeide for å redusere underdekningen på arbeidsplasser gjennom en imøtekommende saksbehandling og god tilrettelegging av næringstomter med attraktiv beliggenhet.. 15

Mandals kvaliteter Mandal har en rekke kvaliteter som kan utnyttes og videreutvikles: Mandal er oversiktlig Stor nok til å ha god bredde i tilbud til innbyggerne, men liten nok til å ha oversikt Mandal har flott beliggenhet Kort vei til naturopplevelser: skog, hei, fjell, vidde, sjø, skjærgård og elv Mandalselva er en viktig livsåre og lakseelv Bynære badestrender og skogsområder med alle muligheter for friluftsliv og rekreasjon. Furulunden, strendene på Risøbankområdet og Hålandsheia er bare noen av stedene Varierte bomuligheter: by, bygd, hei, og ved sjøen Gode utviklings- og utvidelsesmuligheter for bolig- og næringsutbygging Mandal har mange severdigheter og kulturinstitusjoner To fredede fyrstasjoner: Ryvingen og Hatholmen Museer for sjøfart, kunst og byhistorie Norges største trekirke Bevaringsverdige bygningsmiljøer Gode idretts- og aktivitetsområder Kulturhus og festivaler Mandal har kort vei til landsdelssenter og Europa Kan dra nytte av kulturtilbud og aktiviteter i andre kommuner Gode kommunikasjoner ut i verden Mandal har store historiske verdier Den lille byen med de store kunstnerne Bevaringsområdet for hus i sentrum er ett av de største i landet Industrihistorie Laksefiske og tømmereksport Kystkultur Mandal har et godt og variert skoletilbud og god barnehagedekning Ca 90 % barnehagedekning for barn i alderen 1-5 år 4 barneskoler og 2 ungdomskoler En videregående skole Karrieresenter og voksenopplæring Fagskole i tverrkulturell forståelse og internasjonalt arbeid Mandal har et godt og variert helse og omsorgstilbud Familiens hus med interkommunal barneverntjeneste Samarbeid med frivillige lag og organisasjoner Samarbeid med de andre kommunene i regionen om Lindesnesregionens medisinske senter (LRMS) Sykehjem som er sertifisert som Livsgledesykehjem 16

Foto: Berit Roald \ NTB Scanpix Folkehelse, levekår og likestilling Det viktigste folkehelsearbeidet er de valg hver enkelt innbygger gjør for å fremme egen helse. De fleste som bor i Mandal har god helse og et godt liv, men det er også mange som sliter og har utfordringer i hverdagen. Kommunens rolle og ansvar i folkehelsearbeidet er aktualisert gjennom ny lovgivning og statlige retningslinjer. Folkehelsearbeidet har som hovedmål å redusere helseforskjeller slik at alle får flere leveår med god helse. Kommunen skal medvirke til en samfunnsutvikling som styrker folkehelsen og utjevner sosiale forskjeller og levekår. Alle sektorer skal samarbeide om å legge til rette så det blir enkelt for innbyggerne å ta de gode valgene for egen helse. For å møte utfordringene, er vi avhengig av bredt samarbeid med næringslivet og frivillige. Frivillig arbeid har stort omfang i Mandal, som i resten av landet. Det bidrar til trivsel og trygghet i lokalsamfunnet, bygging av sosiale nettverk og et levende lokaldemokrati. Frivillig sektor bidrar til velferd og mobili serer til samfunnsnyttig innsats. For de frivillige gir deltakelsen økt livskvalitet - noe å leve for, personlig vekst og erfaring. Det er potensial for å rekruttere flere frivillige, særlig blant innbyggere med innvandrerbakgrunn, ungdom og pensjonister. Dette arbeidet er en stor ressurs og en bedre koordinering av det frivillige engasjement inn mot deler av det kommunale tjenestetilbudet kan utløse betydelige ressurser. 17

Fokusområde 1: Helsefremmende livsstil Folkehelseprofilen for Mandal viser at psykiske symptomer og lidelser, samt muskel og skjelettplager er høyere enn landsgjennomsnittet. Norges befolkning har de siste 20 årene fått bedre helse, og levealderen har økt. Mindre fysisk aktivitet er et negativt utviklingstrekk vi ser. I kombinasjon med dårlig kosthold gir dette en særlig utfordring. 7,5 % av tredjeklassingene i Mandal har fedme. Det nasjonale gjennomsnittet er 3,8 %. En annen bekymring gjelder de økende sosiale forskjeller i helse. Vi ser at de med lav utdanning og lav inntekt har dårligere psykisk og fysisk helse enn andre deler av befolkningen. Forskjellene gjelder alle aldersgrupper. Ulike undersøkelser viser også en klar sammenheng mellom alvorlig fysisk sykdom og psykiske lidelser senere i livet dersom oppveksten er preget av vold og omsorgssvikt. Psykiske lidelser kan øke risikoen for rusavhengighet, og rus er nært knyttet til kriminalitet. Å forebygge problemer er både menneskelig viktig og samfunnsøkonomisk lønnsomt. En rapport fra Folkehelseinstituttet viser at 23% av alle barn i landet har foresatte med en psykisk lidelse som kan gå utover daglig fungering. Rundt 7% har foresatte med et såpass alvorlig alkoholmisbruk at det sannsynligvis går ut over daglig fungering. For Mandal vil dette bety at over 800 barn lever i familier der voksnes psykiske helse går utover daglig fungering. Erfaringsmessig vet vi at disse barna har dobbel risiko for å oppleve alvorlige negative hendelser, som at de selv utvikler psykiske lidelser, utsettes for krenkelser eller dør tidlig. Slik vil vi ha det: Flere leveår med god helse for hele befolkningen og reduserte helseforskjeller mellom ulike gruppe Slik gjør vi det: Planlegger gode bo- og oppvekstmiljø Oppmuntrer til og legger til rette for fysisk aktivitet. Områder som barn bruker bør vernes mest mulig Reduserer negative påvirkninger slik som støy, forurensing, ulykker og kriminalitet Tidlig innsats og godt samarbeid på tvers av enheter, etater og frivillige organisasjoner Gjør de helsefremmende valgene attraktive og tilgjengelige, spesielt aktive for å fremme god helse og sunne vaner hos barn Snakke om snus, røyk og rusmidler på skolen Åpne, spennende og rusfrie arrangementer Flere voksne må bry seg, så flere unge får tillit Det er lurt og miljøvennlig om det er lett å bruke sykkel i Mandal Husk at tillit avgjør alt. For at vi skal kunne fortelle en voksen om vonde og vanskelige ting, må vi kunne stole på de voksne. Det må føles trygt å fortelle. 18

Fokusområde 2: Tilknytning til arbeidslivet God oppvekst varer hele livet. Det kan også en vond og vanskelig oppvekst gjøre. Svært mange trygdede mener at negative erfaringer i oppveksten har hatt stor betydning for deres funksjonsnivå. Folkehelseprofilen viser at Mandal har en høy andel uføretrygdede, særlig blant de under 35 år. Frafall i videregående skole er en utfordring i Mandal som ellers i landet, og tall fra NAV i 2014 viser at 1 av 12 unge i Mandal mottar arbeidsavklaringspenger eller uføretrygd. Fra høsten 2014 samarbeider kommunene i Lindesnesregionen om et prosjekt som retter seg mot denne målgruppen. Arbeid og utdanning er vesentlig for å utjevne sosiale forskjeller. God tilknytning til arbeidslivet er sannsynligvis det viktigste for gode levekår og helse fordi forutsigbar inntekt gir grunnlag for gode boforhold for den enkelte og familien. I tillegg til arbeid er det viktig med tilhørighet, venner og familie, aktiviteter i form av kultur, friluftsliv, og uformelle møteplasser der kontakt kan skapes. Undersøkelser viser at Agder skårer dårlig på likestilling mellom kjønn. Agderforskning viser til kvinners svake tilknytning til arbeidslivet som hovedårsak. Kvinner er overrepresentert blant uføretrygdede, og yrkesaktive kvinner på Agder har lavere arbeidstid enn kvinner ellers i landet. Nasjonalt har vold i nære relasjoner fått økt oppmerksomhet. Vold mot kvinner er både en årsak til manglende likestilling og et hinder for reell likestilling mellom kjønnene. Når det gjelder etnisk likestilling, viser erfaringer at mange innvandrere stiller bakerst i køen på arbeidsmarkedet, uavhengig av utdanning og arbeidserfaring. Tall fra SSB viser at 1 av 20 norske barn lever under fattigdomsgrensen i Norge, mens dette gjelder 1 av 4 barn blant innvandrere. Likestilling er å ha likeverdige muligheter ut fra egne forutsetninger. Et inkluderende og likestilt samfunn får vi når flest mulig gjennomfører utdanning og deltar i arbeidslivet. Regionplanen Agder 2020 er tydelig på at det enkelte barn allerede i barnehagen skal oppleve et godt og tilrettelagt pedagogisk tilbud. Gjennom tidlig innsats skal den enkelte få et best mulig utgangspunkt for selv å kunne velge et utdannings- og karriereløp som harmonerer med den enkeltes potensiale. Tilgang til et variert arbeidsmarked er viktig for bred deltagelse. Forskning sier også at når arbeidsmarkedet blir bedre, går andelen uføre ned, og andelen kvinner som arbeider deltid går ned. Det krever en aktiv næringspolitikk for å utvikle varierte arbeidsmarkeder. Slik vil vi ha det: Slik gjør vi det: Alle fullfører skolegang Tidlig innsats og samarbeid mellom fagområder og etater Bidrar til at det kan tilbys praksis- og lærlingplasser i ulike fag Arbeid til alle Skaper arbeidsplasser lokalt og sikrer god tilgjengelighet til større arbeidsmarked Alle som har mulighet Legger vekt på Barnehagebehovsplanen og god barnehagedekning deltar i arbeidslivet Bidrar til et inkluderende arbeidsliv Det er et mål at alle som ønsker det skal ha mulighet til en fast heltidsstilling. Det utarbeides en plan med mål og virkemidler for å få bort ufrivillig deltid. Elevene må jevnlig få si sin mening om undervisningen og få bestemme mer som aktiviteter og regler 19

Fokusområde 3: Mangfold, inkludering og integrering Et mer sammensatt samfunn betyr at folk har mer forskjellig livsstil, verdier, tro og uttrykk. Mangfold følger både av innvandring og av forståelsen for ulike verdier og levemåter i sin allminnelighet. Et åpent samfunn ser mangfold som en ressurs. Dessverre skjer mobbing, trakassering og utestenging på alle arenaer og i ulike aldersgrupper. Ved å respektere forskjeller, og ved å være inkluderende, kan alle bidra til bedre folkehelse. Det er barn og unge som ufrivillig faller utenfor det etablerte kulturlivet. Det kan være på grunn av for eksempel dårlig økonomi, annen tradisjon eller sosial utrygghet. De kan ha interesse og potensial for å utvikle evner og anlegg gjennom tilrettelagte tiltak på fritiden. God integrering har stor betydning for levekår og utjamning av sosiale ulikheter. Integrering handler om hvordan nyankomne innvandrere raskest mulig kan komme inn i yrkes- og samfunnsliv, blant annet gjennom norskopplæring og kvalifisering, og hva dette krever av tilpasning og tilrettelegging de første årene i Norge. Integrering er en tosidig prosess. Innvandrere og majoritet påvirker både hverandre og utformingen av samfunnet. For å oppnå god integrering må hele lokalsamfunnet ta ansvar. Det gis tilbud om Introduksjonsprogram som skal sørge for at flyktningene blir kvalifisert til å komme ut i varig arbeid. Kvalifiseringsenheten gir undervisning i språk- og samfunnskunnskap. NAV har ansvar for arbeidspraksis og utbetaling av lønn. Flyktningene som deltar i programmet følger arbeidslivets regler. Alle enheter i kommunen skal tilby praksisplasser til flyktningene der dette er mulig. Slik vil vi ha det: Inkludering på alle arenaer Hele lokalsamfunnet deltar i arbeidet med integrering Universell utforming Slik gjør vi det: Ansetter folkehelse- og frivilligkoordinator Lager en integreringsplan Holdningsskapende arbeid og økt kunnskap Legger til rette for arbeidspraksis og praksisplasser Universell utforming Utvikle de universelle arenaene vi har Legge til rette for at barn og unge i større grad får medvirke i sin hverdag, på skolen og i fritida. Da er informasjon og veiledning viktig Informasjon om fritidsaktiviteter til ALLE unge Mottaksskolen bør flyttes til et sted hvor den er i kontakt med et etablert skolemiljø Byparker og møteplasser sentralt gir mulighet til å treffes naturlig og bli kjent med nye folk Flere åpne arrangementer La de unge være med å lage opplegg mot baksnakking og ryktespredning Aktiviteter og arrangementer som ikke koster noe særlig Snakke om fordommer blant voksne Åpne og uformelle møtesteder slik at vi kan bli kjent på tvers av klikker og gjenger 20

Foto: Berit Roald \ NTB Scanpix Oppvekst Dette området har ansvar for barnehagene, grunnskolen, kvalifiseringsenheten og Pedagogisk Psykologisk tjeneste (PPT). Barnehage: I 2014 har Mandal 3 kommunale barnehager, 13 private barnehager og 5 private familiebarnehager. I tillegg driver Mandal videregående skole Åpen barnehage som del av opplæringen innen barne- og ungdomsfaget. Barnehagedekningen er relativt god med 90, 4 % pr. desember 2013. Individuell rett til barnehageplass ble innført fra 2009, og kommunen har hvert år oppfylt sin forpliktelse. Utfordringen er å ha god nok kapasitet til å møte variabel søkermengde og befolkningsvekst. Målet må være at alle barn har mulighet for barnehageplass. Mulighet til å få barnehageplass i løpet av året er viktig av hensyn til bedre integrering, samtidig som det gir flere foreldre mulighet til å gå inn i ordinært arbeid. Det er utarbeidet Barnehagebehovsplan i Mandal kommune. Den aktualiserer våre utfordringer når det gjelder antall barnehageplasser, antall inntak og om kommunen skal ha plass til å ta inn barn ved behov i løpet av barnehageåret. Planen sier at det må tilrettelegges for utbygging av eksisterende kommunale og private barnehager samt utrede bygging av ny barnehage og sørge for at det legges inn ny tomt i arealplanen. 21

Skole: Mandal kommune har fire barneskoler; Holum, Ime, Furulunden og Frøysland, og to ungdomskoler; Vassmyra og Blomdalen. Utdanningsdirektoratet har gitt Oasen godkjenning for etablering av en privat skole i Mandal fra høsten 2015. Elevtallet i barneskolen har økt betydelig de siste årene. Analyser viser at Mandal kommune spesielt har en utfordring med økt antall elever ved Holum, Ime, Furulunden og Vassmyra skoler. PPT: Kommunens rådgivende og sakkyndige instans i spørsmål som omhandler opplæringssituasjonen til barn, ungdom og voksne. PPT arbeider med enkeltelever og bistår skoler og barnehager i arbeidet med kompetanseutvikling og organisasjonsutvikling for å legge opplæringen bedre til rette for barn og ungdom med særskilte behov. Tjenesten er lovpålagt og hjemlet i Opplæringsloven 5-6. I denne kommuneplanperioden må det lages en skolebruksplan som synliggjør utfordringene. Det er helt nødvendig å se på kommunens økonomi når ulike løsninger vurderes, det vil si enten å bygge ny skole, lage midlertidige løsninger eller utvide eksisterende skoler. Uavhengig av en skolebruksplan er det behov for å bygge ut Vassmyra skole for å ta imot flere elever fra Ime og Holum. Kvalifiseringsenheten: Tilbyr opplæring på grunnskoleområdet for voksne som har rett på slik opplæring etter Opplæringsloven. Alle barn av arbeidsinnvandrere, flyktninger og asylsøkere, samt de som kommer i forbindelse med familiegjenforening, skal gå i grunnskolen. Mandal kommune har valgt å ha egen mottaksskole der elevene gjennomsnittlig går i ett år før de inkluderes i nærskolen. Hovedårsaken til at elever får et tilbud i mottaksskole, er at de skal få en intensiv opplæring i norsk språk og kultur. Det gir elevene en trygg og forutsigbar overgang til nærskolen. Kvalifiseringsenheten tar i mot elever så langt det er mulig løpende gjennom året. Etter opplæringsloven skal alle ha et tilbud innen tre måneder. 22

Fokusområde 4: Økt læringsutbytte I 2009 ble plan for oppvekst og utvikling, Fra God til Bedre, vedtatt. Tidlig hjelp, fokus på overganger, forbedring gjennom systematisk observasjon og vurdering, er viktige strategier i arbeidet for å nå målsettingen om god kvalitet og læringsutbytte. Barnehagen er en viktig arena for integrering, sosial kompetanse og læring. Gjennom systematisk arbeid med sosial kompetanse i barnehage ønsker vi å legge til rette for tidlig og god hjelp til barn som av ulike grunner trenger ekstra oppfølging. Slik skapes grobunn for et læringsmiljø som er best mulig for hvert enkelt barn. Grunnskolens viktigste oppgave er å ruste elevene til å bli velfungerende i framtidig arbeidsliv. Derfor er det grunnleggende at elevene får best mulig utbytte av læringen. Mandalsskolen har allerede kommet godt i gang med kompetanseheving. Dette arbeidet må videreutvikles også i årene som kommer. Elevene skal ha en tilpasset opplæring. Grunnleggende ferdigheter skal prioriteres. I Kunnskapsløftet er disse definert som; å kunne lese, regne, uttrykke seg muntlig og skriftlig, og bruke digitale verktøy. Tilpasset opplæring oppnås best i samarbeid mellom eleven, foresatte, de ansatte i skolen og PP tjenesten. Elever har svært ulike behov. En skole basert på likeverd krever at alle elever får samme muligheter til å utvikle seg. For noen vil det være behov for særskilt tilrettelagt opplæring gjennom hele skoleløpet. For andre kan behovet være av kortere varighet inntil eleven har lært det hun eller han sliter med. Erstatter overstyrkning: Vi ønsker å redusere bruk av spesialundervisning og gi læreren gode verktøy til tilpasset opplæring som gir utfordringer til alle elever. Slik vil vi ha det: Alle som går ut av grunnskolen skal ha holdninger, kunnskaper og ferdigheter som gjør dem i stand til å mestre livet og gjennomføre videregående opplæring Større andel av elevene gjør seg nytte av den ordinære undervisningen slik at spesialundervisningen reduseres Et godt barnehage- og skoletilbud for alle Slik gjør vi det: Har gode ledere i barnehage og skole hvor undervisnings- og ledelsespraksis er forankret i forskning Sørge for at alle lærere gis mulighet for nødvendig videreutdanning og kompetanseutvikling Styrker barnas selvfølelse og sosiale kompetanse Tilbyr tilpasset opplæring til de barna som trenger ekstra hjelp og støtte, også til de barn som trenger ekstra utfordringer Øker antall virkemidler for å tilby tilpasset opplæring Legger vekt på barnehagebehovsplanen Lager en skolebruksplan som vurderer skolekapasitet og tiltak for å møte utfordringene Bygger ut Vassmyra skole Variert undervisning Elevenes tilbakemeldinger må lyttes til Gode skolebygg gir god trivsel og godt læringsmiljø 23

Fokusområde 5: Trivsel og nulltoleranse for mobbing Forskning viser at tidlig innsats gir stor gevinst. Arbeidet mot mobbing må starte allerede i barnehagen. Hovedfokuset er inkludering, sosial kompetanse og mestring av aggresjon. Både barnehagene og skolene i Mandal skal arbeide aktivt for å styrke elevenes sosiale kompetanse som ledd i arbeidet mot mobbing. Kursing av personalet og deres bevisstgjøring av sin viktige rolle i barnehagen er sentral i programmet Være sammen. Programmet er også en del av vårt arbeid med tidlig innsats og det favner bredt, alle barna. For å motarbeide mobbing skal skolene videreføre arbeidet som er gjort gjennom prosjektet Respekt. Alle skolene benytter SPT (Sosial persepsjonstrening) som går ut på å redusere konflikter og skape tryggere relasjoner. Skolenes handlingsplaner mot mobbing inneholder strategier for å avdekke mobbing, problemløsningsmetoder og plan for forebyggende arbeid. Disse revideres årlig. Slik vil vi ha det: Alle barn inkluderes og opplever mestring Arbeider aktivt mot mobbing Alle ansatte i barnehage og skole har god kompetanse for å forebygge mobbing Slik gjør vi det: Viderefører arbeidet med programmet Respekt i skolen og Være sammen i barnehagen Bevisstgjør barna om null toleranse mot mobbing Arbeider for at det enkelte barn ikke utsettes for krenkende ord og handlinger Etablerer et beredskapsteam mot mobbing Trygge, snille, fleksible lærere som inkluderer og viser respekt Voksne som arbeider med barn og unge må læres opp til å se tegn. Når de er gode til det, kan de hjelpe også når vi ikke greier å fortelle Gode stoler og sunn mat vil gjøre skolehverdagen bedre for læring og trivsel 24

Fokusområde 6: Tverrfaglighet og samarbeid Barnehagene i Mandal har egne prosedyrer for å registrere og styrke innsatsen for barn som opplever sviktende omsorg. Det fokuseres spesielt på de barna som har foreldre med rusproblemer eller psykisk sykdom, og som ikke er i stand til å ivareta barnas grunnleggende behov. Suksessfaktoren i arbeidet rundt barna er i stor grad tverrfaglighet og samarbeid på tvers av enheter. Våre barn skal få et godt pedagogisk tilbud fra de er små. Utfordringer skal møtes tidligst mulig, før problemer og bekymringer oppstår. Å mestre grunnleggende ferdigheter tidlig i utdanningsløpet legger et godt grunnlag for å bli i stand til å delta i videre utdanning og arbeidsliv. Mandal skal ha en skole som gir alle barn og unge mulighet til å realisere sine evner og talenter. For å klare dette er det viktig å samarbeide på tvers av enheter. skolehverdag for alle elever. Skolehelsetjenesten (helsesøster og fysioterapeut), PPT, familiesenteret og pedagogisk personell på 1. klassetrinn ved barneskolene i Mandal jobber sammen om generelle helse- og utviklingsfremmende tiltak i klassene. Det gir en mulighet til å fange opp elever med behov for ekstra tilrettelegging på et tidlig tidspunkt. Ungdomsskolenes tverrfaglige samarbeid gjennom kriminalitetsforebyggende koordinator er også et viktig bidrag i det forebyggende arbeidet. Denne formen for tverrfaglig systemutvikling bør også vurderes for barnehager og barneskoler. Grunnlaget for å hindre frafall i videregående skole må legges i grunnskolen. Lavt læringsutbytte i grunnskolen kombinert med lav motivasjon for læring er hovedårsakene til frafallet. Lærere med god relasjon til elevene både med tanke på faglig veiledning og motivering, vil bidra til mindre frafall. Større lærertetthet vil være et godt, men kostnadskrevende tiltak for å få elevene til å fullføre skolen. Et annet tiltak er å sikre god etterog videreutdanning. Arbeidet med God skolestart er en tverrfaglig arbeidsmodell med mål om å bidra til en best mulig Slik vil vi ha det: Vektlegge tidlig innsats Samarbeide på tvers av fagområder og enheter for å se hele barnet Slik gjør vi det: Arbeider systematisk for å forebygge rus, kriminalitet og frafall allerede i barnehagen og barneskolen Etablerer et varig og godt system for etter- og videreutdanning Sikrer godt samarbeid og gode overganger mellom barnehage, barneskole, ungdoms- og videregående skole og mottaksskole Sikrer at kriminalitetsforebyggende arbeid videreføres Elevene fra mottaksskolen må få ekstra hjelp i overgangen til nærskole Alle foreldre og alle voksne som arbeider med barn og ungdom må huske at tillit avgjør alt. For at vi skal kunne fortelle en voksen om vonde og vanskelige ting må vi kunne stole på de voksne. Det må føles trygt å fortelle 25

Foto: Tor Anders Madsen/Mandal kommune Helse- og omsorg Dette området har ansvar for å yte tjenester innen pleie og omsorg, barnevern, helsetjenester, sosiale tjenester og bosetting av flyktninger. Helse og omsorg består av Familiens hus, Institusjons- og forebyggende tjenester, Hjemmebaserte tjenester, Miljøterapeutiske tjenester og NAV Mandal. Familiens hus: Består av helsestasjon, familiesenter, barneverntjeneste og avdeling for enslige mindreårige flyktninger. Familiens hus har en stor og bredt sammensatt fagkompetanse som leverer tjenester med god kvalitet. Tiltak skal være basert på forskning. Familiens hus legger vekt på forebygging og tidlig innsats for barn 0 6 år i risikosonen, og er opptatt av integrering og ettervern. 26

Enheten Miljøterapeutiske tjenester: Består av 4 soner som yter tjenester til personer med psykiske lidelser, rusproblematikk og ulike funksjonsnedsettelser. Målsettinger for enheten er å bedre kvaliteten på tjenestene, skape trygghet og forutsigbarhet for brukere og øvrig hjelpeapparat. Enheten skal gjennom tverrfaglig jobbing bidra til å løse gråsoneproblematikk, avklare ansvarsforhold, gi gode tjenester med økt profesjonalitet. Institusjons og forebyggende tjenester: Består av 5 sengeposter ved Mandal sykehjem, dagsenter, sentralkjøkken og avdeling for fysioterapi, ergoterapi og hjelpemidler. Enheten vil gi tilbud om kontaktskapende aktiviteter på tvers av generasjoner, og fremme god eldreomsorg gjennom respekt, trivsel, helse og kultur. Enheten skal ha fokus på forebyggende og helsefremmende arbeid. Samarbeid med frivillige er viktig for at enheten skal kunne gi gode tjenester. Mandal sykehjem er sertifisert Livsgledesykehjem og er opptatt av at den enkelte beboer skal ha en best mulig hverdag gjennom tilrettelegging av helsefremmende og forebyggende aktivitetstilbud. NAV Mandal: Har ansvar for sosiale tjenester herunder økonomisk sosialhjelp, gjeldsrådgivning og tjenester til rusmiddelavhengige. NAV Mandal har i tillegg ansvar for bosetting av flyktninger. NAV skal bidra til at mennesker kommer i arbeid og aktivitet, og legger stor vekt på forebygging og tidlig innsats særlig for aldersgruppen 18-25 år. NAV Mandal er også opptatt av integrering og ettervern. Enhet for hjemmebaserte tjenester: Består av 4 soner som yter tjenester etter kap. 3 i helse og omsorgstjenesteloven. Hjemmebaserte tjenester skal gjennom godt samarbeid, god kompetanse og effektiv bruk av ressursene, gi brukerne tjenester av god kvalitet og møte utfordringene i samhandlingsreformen og fremtidig økning i antall eldre. Enheten skal bidra til at alle skal kunne bo lengst mulig i eget hjem. Lindesensregionens medisinske senter LRMS er etablert i tidligere Mandal sykehus sine lokaler senhøsten 2014 som et interkommunalt samarbeid for innbyggerne i Lindesnesregionen. LRMS som består av legevakt og en sengepost, er samlokalisert med legesenter og Sørlandet sykehus. 27