DETALJREGULERINGSPLAN FOR POLLEN, GNR 35, BNR 62-76 og 79-80 og 102 AUSTEVOLL KOMMUNE Tiltakshavar: Pollen Båtlag v/olav O. Østervold Tippetue Arkitekter AS Juli 2016 ROS-ANALYSE Bakgrunn: I samband med reguleringsplanarbeidet er det gjort ei risiko- og sårbarheitsanalyse av planområdet i tråd med PBL 3-1 og 4-3. ROS-matrisene og akseptkriterier som ligger til grunn for analysen, er godkjente av Austevoll kommune, og utarbeida av Fylkesmannen i Hordaland. Dei er i all hovudsak bygd opp på akseptkriterier i TEK 10. Sjekklista utgjer fareidentifikasjonen for analysen. Der det ikkje er identifisert moglege truslar eller uønskte hendingar har vi ikkje gått vidare med spesifikke vurderingar. Akseptkriterier og metode: Risiko uttrykker den fare som uønskte hendingar representerer for menneske, miljø, økonomiske verdiar og samfunnsviktige funksjonar. Risiko er vurderinga av sannsynet og konsekvens knytt til framtidige hendingar, og kan sjåast som ein kombinasjon av sannsyn for at ein skade oppstår og kor alvorleg skaden kan verte. Vi gjer ROS-analyse for å avdekkje om dei planlagde tiltaka som omfattast av reguleringsplanen kan forårsake eller lèt seg påverke av uønskte hendingar. Basert på vurderingar av kor sannsynleg hendingane er og kor store konsekvensane av desse vert, samt årsakstilhøva, skal tiltak vurderast for å unngå hendingane, redusere sannsynet for at desse kan oppstå, eller redusere konsekvensen av hendingane. Tiltaka kan såleis både vera førebuande og skadeavgrensande. Det legges til grunn at Risiko = Frekvens (het) x, der felt farget rødt utgjør uakseptabel risiko og tiltak må iverksettes for å redusere risiko, gult indikerer alarp-sone, og tiltak for å redusere risiko bør vurderes. Grønne felt utgjør ikke risiko. For Radon følges en egen grenseverdi der følgende konsentrasjoner utgjør risiko, og risiko slik regnes som Risiko = Trussel x Sårbarhet 200 Bq/m 3 uakseptabel risiko 100 Bq/m 3 200 Bq/m 3 alarp-sone 100 Bq/m 3 akseptabel risiko Denne risiko- og sårbarheitsanalysen skal vere med å avdekkje potensielle farar som kan oppstå i byggjefasen i prosjektet. Analysen skal og vurdere potensielle farar som kan oppstå etter at areala er tatt i bruk og gir anbefaling til tiltak. 1
Risiko- og sårbarheitsmatrisa skal skildre: Naturbasert sårbarheit som til dømes ekstremvær, flaumfare, skredfare, byggegrunn, plante- og dyreliv. Verksemdsbasert sårbarheit som til dømes brann/eksplosjon, energitransport, ureina vatn, ureina grunn, ureining luft, friluftsliv og tilgang til sjø. Sårbarheit knytt til infrastruktur som til dømes trafikkulykker på veg, støv/partiklar, støy, lukt, utslepp (kjemikaliar), ulykker på nærliggande veg/transportåre. ROS-matrise Liv og Helse Svært S6 Meget S5 Få og ubetydelige personskader Personskader kan forekomme, fravær avgrensa til egenmelding Personskader som medfører sykemelding og lengre fravær Alvorlige (varige) personskader, og inntil 3 omkomne Inntil 4 døde, og/eller mer enn 20 alovrlig skadde. 500 evakuerte Over 4 døde, og/eller mer enn 20 alovrlig skadde. 500 evakuerte Mer enn en hendelse hvert 20. år hvert 20. år, men mer enn en hendelse hvert 100.år Sannsynlig S4 hvert 100. år, men mer enn Noe Lite S3 S2 en hendelse hvert 200. år hvert 200. år, men mer enn en hendelse hvert 1000. år hvert 1000. år, men mer enn en hendelse hvert 5000. år 1 U S1 hvert 5000. år. 2 K3 K4 K5 K6 Ufarlig Liten En viss fare Farlig Kritisk Katastrofalt 2
ROS-matrise Miljø Svært Meget S6 S5 Ingen, eller få ubetydelige miljøskader og/eller for- urensning av omgivelsene Små skader på miljøet, som utbedres av naturen selv etter relativ kort tid Miljøskader av stor omfang og middels alvor, skader av lite omfang, men høyt alvor Store og alvorlige miljøskader som det vil ta tid å utbedre (dvs flere tiår) Langvarig, og i verste fall alvorlig skade på miljøet Varig og alvorlige miljøskader av stort omfang Mer enn en hendelse hvert 20. år hvert 20. år, men mer enn en hendelse hvert 100.år Sannsynlig S4 hvert 100. år, men mer enn Noe Lite S3 S2 Lite S1 K3 K4 K5 K6 en hendelse hvert 200. år hvert 200. år, men mer enn en hendelse hvert 1000. år hvert 1000. år, men mer enn en hendelse hvert 5000. år 1 hvert 5000. år. 2 Ufarlig Liten En viss fare Farlig Kritisk Katastrofalt 3
ROS-matrise Materielle verdier Svært Meget S6 S5 Små eller ingen skader på materiell, utstyr og andre økonomiske verdier. Skader opp til kr 100.000 Produksjonsstans 1 uke Mindre lokale skader på materiell, utstyr og andre økonomiske verdier. Skader opp til kr 1.000.000 Produksjonsstans 1 måned Alvorlig skade på materiell, utstyr og andre økonomiske verdier. Skader opp til kr 10.000.000 Produksjonsstans 1 måned Tap av, og/eller kritisk skade på materiell, utstyr og andre økonomiske verdier. Skader opp til kr 100.0000.000 Produksjonsstans 3 måned Fullstendig ødeleggelse av materiell, utstyr og andre økonomiske verdier. Skader opp til kr 500.0000.000 Produksjonsstans 4 måned Fullstendig ødeleggelse av materiell, utstyr og andre økonomiske verdier. Skader for mer enn kr 500.0000.000 Varig produksjonsstans Mer enn en hendelse hvert 20. år hvert 20. år, men mer enn en hendelse hvert 100.år Sannsynlig S4 hvert 100. år, men mer enn Noe Lite S3 S2 Lite S1 K3 K4 K5 K6 en hendelse hvert 200. år hvert 200. år, men mer enn en hendelse hvert 1000. år hvert 1000. år, men mer enn en hendelse hvert 5000. år 1 hvert 5000. år. 2 Ufarlig Liten En viss fare Farlig Kritisk Katastrofalt 1 Sårbare objekt: (hotell institusjon rekkehus blokker m.m med varig opphold for mer enn 10 personer), skal ikke utsettes for større årlig nominell het for ras enn 1:5000 (hvor det forventes tap av menneskeliv). 4
2 Byggverk av nasjonal eller regional betydning for beredskap og krisehåndtering (regionsykehus, andre beredskapsinstitusjoner etc), skal ikke plasseres i risikoutsatte områder. Det samme gjelder virksomheter som er, eller kan bli omfattet av storulykkeforskriften (virksomheter hvor det fremstilles, brukes, håndteres eller lagres farlige stoffer). ROS-analyse for Pollen Sak.nr: 628 Nr Hendelse Situasjon Risiko Kommentar Tiltak Kilder Liv og helse Miljø Materielle verdier 1 Ekstremvær 1-1 Sterk vind S4 K3 1-2 Store nedbørsmengder 1-3 Store snømengder 1-4 Annet: Orkan S5 NATURGITT RISIKO S6 Ingen særskilte merknader. Sterk vind kan forekomme. Bygnadar og infrastruktur bør byggjast for å tåle sterk vind. Årlig nedbørsmengde ligger generelt lavere enn resten av Vestlandet og utgjør dermed ingen risiko for området. Fremtidige klimaendringer gjør at dette likevel kan øke noe. Det er generelt lite snø i området og det utgjør lav risiko. Klimaendringer gir grunn for å tro at det blir mildere, som igjen vil gi enda mindre het for store snømengder. Ekstremvær som storm og orkan er vanleg, spesielt i kystområder, og vil alltid vere eit risikomoment med mange usikkerheitsfaktorar. Generelle tiltak er innarbeida i byggeteknikk og tilsvarande så godt det lar seg gjere, og er i stadeg utvikling. FylkesROS Vindkart Austevoll kommune Yr.no www.senorge.no www.senorge.no 2 Flomfare 2-1 Innsjøer Ikkje relevant Nve.no 2-2 Overvannshåndtering Det er få problem knytt til overvatn, som kan leias til terreng eller direkte til sjø. Det vil elles kunne føres inn på 2-3 Springflo/ stormflo K4 avlaupsnett. Kommunen kan være utsatt for stormflo/springflo i utsatte områder. Framtidig havnivåstigning kombinert med stormflo og bølger vil berøre nye og allerede utbygde områder ved strandsonen. Byggverk hvor konsekvensen av en stormflo er særlig stor, skal ikke plasseres i stormfloutsatt område, ref. TEK 10, kap. 7, 7-2. Ngu.no Austevoll Kraftlag 2-4 Historisk flomnivå Ingen registreringer. 3 Skredfare 3-1 Is- og snøskred Ingen registreringer. Skrednett.no www.nve.no www.vannstand.no FylkesROS Arealdelen i KP 2006-2018 Håndtering av Havnivåstigning, miljøverndepartementet Rapport, Havnivåstigning, 2009, miljøverndepartementet Miljøverndepartementet.no TEK 10 3-2 Steinras, steinsprang 3-3 Historiske hendelser S4- Det foreligg ingen registreringer, men steinsprang frå sprengkant bak utleigerekke kan forekomme og må undersøkjast nærmare og eventuelt sikrast. Ingen registreringer. Skrednett.no Skrednett.no 5
4 Byggegrunn 4-1 Setninger Løsmasser utgjer ikkje risiko. Ngu.no 4-2 Utglidninger Fare for setninger er små. Ngu.no 4-3 Radon Ingen registreringer. Ngu.no Kartlegging radon, Austevoll kommune 5 Andre uønskede hendelser 5-1 Skog- og vegetasjonsbrann 5-2 Jordskjelv magnitude opp til 4,5 5-3 Jordskjelv Magnitude opp til 6, eller mer S3 S5 S3 K6 K5 S4 K5 Det er innarbeidet varslingssystem for brann fra fly. De aller fleste områder i kommunen kan nås fra brannstasjon innen 35 minutter. Kan antakast å hende ein gong pr 5-50 år. Vil kjennast over store deler av fylket. Moderate konsekvensar uten forventet tap av liv eller helseskade. Kan antas å hende sjeldnere enn hvert 500 år. Katastrofale følger. Informasjon Austevoll kommune FylkesROS FylkesROS 6 Brann og eksplosjonsfare 6-1 Brannfare K3 VIRKSOMHETSBASERT RISIKO Tek10 11-6: Byggverk som, enten i seg selv eller ved virksomhet som er i dem, medfører særlig stor het for spredning av brann, skal prosjekteres, utføres og sikres eller plasseres slik at den særlig store heten for brannspredning til annet byggverk reduseres til akseptabelt nivå. 6-2 Eksplosjonsfare 7 Energitransport 7-1 Høyspent Det går en høyspentlinje sør for planområdet. 7-2 Lavspent 7-3 Gass Ikke relevant. 8 Forurenset vatn 8-1 Badevann, fiskevann, vassdrag og lignende 8-2 Grunnvannsnivå Ikke relevant. 9 Forurenset luft 9-1 Støv/partikler/ røyk Ingen registreringer. 9-2 Støy 9-3 Lukt 10 Forurenset grunn 10-1 Kjemikalieutslipp Ikkje registrert særskilte forureiningskilder. Ingen registreringer. Kan komme noe støy frå fiskerihamn ytterst i Torangsvågen. Kan komme fra steder med akvakultur/næringsdrift med avfall/utslipp nær vann. miljostatus.no, arealdelen i KP 2006-2018 Austevoll kommune Miljøstatus.no Austevoll kommune Miljøstatus.no Støysonekart, vegvesenet Miljøstatus.no Sim.as Kart.ivest.no Miljøstatus.no klif.no (klimaog forurensningsdirektoratet) 6
11 Trafikkfare 11-1 Trafikkulykker på vei 12 Forurensning 12-1 Støy RISIKO KNYTTET TIL INFRASTRUKTUR Registrering av farlige strekninger for skolebarn gjort i forbindelse med skoleskyss til Storebø skole. Ingen registrert støy fra bilveg. Noe støy fra fiskerihamna i Torangsvågen kan forekomme. 12-2 Lukt Ikkje relevant. 12-3 Utslipp Ingen registreringer. 13 Ulykker på nærliggende veier/transport-årer 13-1 Vei 13-2 Sjø K4 K3 Registrering av farlige strekninger for skolebarn gjort i forbindelse med skoleskyss til Storebø skole. Det vil forekomme økt båttrafikk til pollen ved gjennomføring av reguleringsplan, og derfor større risiko for ulykker. Framlegg til trafikksikringsplan for Austevoll kommune 2002-2006 Framlegg til trafikksikringsplan for Austevoll kommune 2002-2006 13-3 Luft Ingen registreringer. K4 K3 K3 13-4 Annet 14 Samlokalisering 14-1 Landbruk /Bolig Ingen åpenbare konflikter. SÅRBARHET Nr Hendelse / Situasjon Kommentar / Tiltak Kilder 15 Plante og dyreliv 15-1 Naturmangfold Det er ikkje registrert særskilte arter innan område eller i Skogoglandskap.no influensområdet. Artsdatabanken.no 15-2 Naturtyper Det er ikkje registrert særskilt verdifulle naturtypar innan område eller i influensområdet. Naturbase.no Naturbase.no NNI-rapport nr.100. 16 Friluftsliv 16-1 Fri ferdsel langs sjø Kai foran utleigehyttene skal oppretthaldast som offentleg tilgjengeleg for å fremme fri ferdsel langs sjø. Farled inn i pollen er sikret i reguleringsplan. 16-2 Friluftsliv Utbygging i tråd med detaljreguleringsplanen vil tilgjengeleggjere pollen for fleire brukarar. 17 Landbruk 17-1 Dyrka mark Det er ingen dyrka mark i planområdet. Skogoglandskap.no 17-2 Beiteområde Ingen registreringer. Skogoglandskap.no 17-3 Skogsdrift Ingen registreringer. Skogoglandskap.no 7
Oppsummering ROS analyse: ROS-analysen avdekker avgrenset risiko ved værtilhøve, springflo og veg. Samtidig er særskilt risiko ved jordskjelv stadfesta. Fylkes ROS for Hordaland definerer det som mogleg at Hordaland vert ramma av eit jordskjelv med magnitude opp til 6 og over, og konsekvensane vil vere katastrofale. Likevel er sannsynet for ei slik hending rekna å være svært liten. Sjølv om dette punktet havnar i raud sone er det ikkje normalt på Vestlandet å rekne dette som naudsynt å gjere tiltak mot, men heller at denne registreringa stadfester potensiell risiko. Avdekka risiko med moglegheit for tiltak: - Vind/sterk vind - Ulykkesrisiko ved skule - Springflo Avbøtande tiltak: - Bygg og infrastruktur bør byggjast for å tåle sterk vind. - Det blir ikkje foreslått avbøtande tiltak på ulykke risiko ved skule då det er avgrensa sambruk mellom tid skulen er i bruk, og tid fritids- og turisteiningar og småbåtanlegg er i bruk. - Det må takast omsyn til springflo og havstigning ved høgdeplassering av bygningane. 8