Årsmøte i Norsk Landbruksrådgiving 28.3.2017 Styreleders tale Kjære årsmøte og gjester Vi i NLR har lagt et krevende og utviklende år bak oss. Det har skjedd mye organisasjonsmessig, og samtidig har vi jobbet med vår hovedoppgave, nemlig å utvikle og gi faglig rådgiving til bonden. Den jobben som er gjort i alle rådgivingsenhetene de siste årene for å rigge NLR i ny organisasjonsstruktur, er med på å ruste oss for framtida. Jeg er imponert og stolt over den jobben dere har gjort i regionene med å etablere en ny organisasjon. Men vi er ikke i mål. Vi må fortsette å utvikle organisasjonen med fornuftige fellesløsninger og kompetanse. Det blir mer og mer krevende å være bonde bonden av i dag må være som en blekksprut som fanger ulik kunnskap med hver arm. Det er så krevende at de fleste trenger rådgiving, og den rådgivingen skal NLR kunne gi. Vi skal utvikle og levere helhetlig, kunnskapsbasert og uavhengig rådgiving tilpasset landbruksnæringas behov. Vi skal utvikle og tilby kompetanse for framtida. Vi trodde lenge at ny jordbruksmelding skulle bli lagt fram og diskutert i Stortinget i dag. Nå er den utsatt. Det er usikkert om staten vil legge jordbruksmeldinga som førende for sitt tilbud i jordbruksforhandlingene i vår. NLR har hatt samtale med leder av næringskomiteen, og kommet med innspill, om viktigheten av faglig kunnskapsutvikling og rådgiving til landbruket. I tillegg til jordbruksmeldinga er det også andre politiske prosesser som vil påvirke oss. Det er foreslått og vil trolig bli gjennomført en regionalisering med sammenslåing av fylker til regioner. Hva vil dette bety for landbruket og for NLR? Tilgang til og søking på prosjektmidler Kjøp og salg av mjølkekvoter Utfordringer for de regionale enhetene med å tilpasse seg den nye maktstrukturen for å bli sett og få en stemme. NLR vil kunne arbeide på nasjonalt nivå for å ivareta de regionale enhetenes interesser i en tid hvor det må manøvreres i ett nytt landskap. NLR er i gang med de årlige møtene med avtalepartene foran jordbruksforhandlingene. Vi har hatt møter med Norges Bondelag og Norsk Bonde- og småbrukarlag. De sier at det er nødvendig at vi rigger organisasjonen slik at mest mulig av de midlene vi får over jordbruksavtalen kan brukes til virksomhet som bidrar til å styrke bunnlinjen hos bonden. Vi må jobbe mer effektivt. De har stor tro på den utviklingen de ser hos NLR. Samtidig sier de at nå har vi fått nok midler til omstilling. Nå må fokuset komme over på nytte for bonden. De påpeker at regionene i større grad må dra veksler på hverandre og utvikle felles, effektive arbeidsverktøy. Vi må bli mer foroverlent og markedsorienterte. Bøndene vil etter hvert bare kjøpe rådgiving der den gir merverdi, så sant den ikke er lovpålagt. NLR får i år 84 millioner kroner i tilskudd over jordbruksavtalen. Det utgjør en firedel av organisasjonens totale inntekter. Det er alltid en risiko for at tilskuddet kan bli trappet ned eller tatt bort. Vi trygger fellesfinansieringen gjennom å levere på det oppdraget vi får gjennom tildelingsbrevet. Vi må også utvikle og utnytte markedsmulighetene. 1
Økonomi Det har vært et krevende år økonomisk for både de regionale enhetene og NLR. Omstilling koster. Styret i NLR har hatt sterkt fokus på budsjettkontroll og økonomistyring. Det økonomiske resultatet for 2016 er positivt, selv om det ligger under det målet vi satte oss i budsjettet. Egenkapitalen er nå positiv, men vi må arbeide videre med å øke den. Det er nødvendig for å kunne bidra til å utvikle fellesløsninger. Organisasjonsendringen har vært krevende for alle Den enkelte region består i dag av inntil sju tidligere rådgivingsenheter. Det er krevende å få disse til å bli en. Det kan være inntil sju organisasjonskulturer som skal bli til en, det kan ha vært inntil sju måter å organisere arbeidet mot medlemmene på, det kan ha vært inntil sju måter å drive styrearbeid på osv. Mange enheter har gått fra at alle medlemmer kan stille i årsmøtet til å velge årsmøteutsendinger. Dette er spesielt utfordrende det første året når en må lage riktig struktur og alle må velges. Det er et kjempemessig valgkomitearbeid som har foregått. Det å gå fra å organisere for eksempel fem medarbeidere til 60, krever store endringer. Det å planlegge hva en skal gjøre og ikke minst bestemme hvordan er krevende. Det som gjøres må ha aksept både fra ansatte og styrene for at det skal fungere. Alle må lære å arbeide på en annen måte. Vi er på vei mot noe nytt. Vi må ha mer profesjonelle organisasjoner for å klare oppdraget vårt for medlemmene framover. De samme utfordringene som regionene har med å finne sin struktur, finner vi igjen når vi ser på helheten mellom regionene og sentralleddet. Der må vi også samarbeide og kunne opptre med en stemme på viktige områder. Det gjelder de forpliktelsene vi har i forhold til felles samarbeidsavtaler med andre, i forhold til de forpliktelsene vi har til å tilby rådgiving på alle aktuelle områder i hele landet. I en del sammenhenger må vi opptre samlet som en enhet. Det er da viktig å ha tekniske systemer som sikrer at vi kan kommunisere og arbeide godt og effektivt i hele organisasjonen. NLR som organisasjon Vi har brukt mye tid på å komme fram til den organisasjonen vi har i dag. NLR består nå av 11 regioner. Alle har undertegnet Hovedavtale NLR. Den siste rett før årsmøtet. Avtalen viser både plikter og rettigheter for medlemskapet. Den regulerer både hvordan vi skal samarbeide og hva vi skal samarbeide om. Hovedavtale NLR skal behandles og revideres i årsmøtet i NLR. Da dette er første året Hovedavtale NLR gjelder for hele organisasjonen, ønsker styret å gjøre erfaringer med den avtalen vi har og har derfor ikke lagt opp til noen revidering. Revidering av punkter i Hovedavtale NLR er heller ikke fremmet som sak fra noen av regionene. I dagens situasjon med begrensede midler og krav til ny utvikling på kompetanse og rådgivingsverktøy, er det viktig at de regionale enhetene har gode samarbeidsløsninger. Det er nødvendig at hele organisasjonen samarbeider effektivt. Vi må kunne bruke rådgivere med spisskompetanse i hele organisasjonen. Vi må bli enige om å finne fram til gode IKT-løsninger som gjør at vi kan jobbe smartere, slik at mer av ressursene kan brukes til arbeid for medlemmene. Det er viktig at vi kan videreutvikle en slagkraftig og kompetansebasert organisasjon som gir både en faglig og økonomisk merverdi for medlemmene. 2
Styrelederforum Et av samarbeidsorganene er styrelederforum. Det består av styreledere i de regionale enhetene og NLR-styret. Styrelederforum diskuterer utfordringer, mål, strategier og prioritering av ressurser. Forumet skal gi innspill til strategiplan, handlingsplan og budsjett. I tillegg skal de drøfte implementering av vedtatte tiltak i regionene. Styrelederforum møtes minst tre ganger i året, inklusiv årsmøtet i NLR. Neste møte blir 9. juni. Det er etter at ny jordbruksavtale skal være på plass. I jordbruksavtalen får vi tilsagn om midler for kommende år. Viktige temaer for kommende styrelederforum, er oppfølging av saker fra dette årsmøtet og ikke minst diskusjoner rundt budsjettet for 2018. Daglig leder-forum Et annet forum er daglig leder-forum som består av daglig ledere i de regionale enhetene og direktør og ledelse i NLR. Forumet skal bidra til utvikling og god dynamikk i organisasjonen. Det skal avdekke behov, utvikle løsninger og gi råd til NLR-styret om prioriteringer. Det er NLR-styret som gjør endelige vedtak. Daglig leder-forum skal evaluere administrative og faglige tiltak i organisasjonen, utvikle samarbeidsløsninger mellom regionene og forberede saker for andre fora i organisasjonen. Daglig leder-forum har fem fysiske møter i året, noen over to dager. I tillegg er det Skype-møter hver måned. Fagforum Fagforum er den tredje typen nasjonale forum. De opprettes på aktuelle fagområder. I 2016 ble det opprettet ni fagfora: grovfôr, korn, potet, grønnsaker, frukt og bær, økologisk, økonomi, landbruksbygg og HMS. Et fagforum består av de fagansvarlig for det aktuelle fagområdet i regionene og ledes av fagkoordinator. Fagforaene skal innhente kunnskap, diskutere faglige utfordringer og komme med forslag til hvordan de kan løses. De planlegger kompetanseheving gjennom kurs og studieturer. Det er her rådgiverne kan diskutere faget sitt med andre, lære mer, bidra til å utvikle det, få inspirasjon og på den måten bli enda flinkere til å være rådgiver for medlemmene i sitt distrikt. Her samarbeider rådgivere i hele landet. Fagforaene skal være motoren i den faglige utviklingen i NLR. Rådgiverne som deltar i fagforumet fra sin region, har et ansvar for å dele denne kunnskapen med andre i sin region. Gjennom dette faglige samarbeidet som er satt i system, tror vi at alle medlemmene vil sikres muligheten for god og oppdatert rådgiving. Fagfora og fagkoordinatorer spiller en viktig rolle for å utvikle og tilby fagsamlinger og rådgivingstilbud på nasjonalt nivå. Her er det allerede etablert tilbud blant annen innenfor potet, grønnsaker og såfrø. Samhandling mellom foraene Gjennom aktiviteter i de ulike foraene skal organisasjonen finne fram til og utvikle og drifte felles IKTplattform, medlemsregister, kontoplan, personalordninger og kompetanseutviklingstiltak. Det gjelder også felles opplæringstiltak knyttet til felles administrative systemer. Organiseringen er på plass, men det er nå den store jobben starter. Nå skal vi få organisasjonen til å fungere og bli en enda bedre rådgivingsorganisasjon. 3
Kompetanseutvikling NLR satser mye på kompetanseutvikling hos rådgivere. Det utdannes ikke ferdige rådgivere noe sted. NLR har derfor egen rådgiveropplæring, NLR-skolen, spesielt rettet mot nyansatte rådgivere. Opplegget går over ett år med fire to dagers samlinger. Deltakelse bidrar til at nyansatte lærer hvordan de kan bli gode rådgivere samtidig som de får et nettverk med andre nye rådgivere andre steder i landet. Vi vil se på mulighetene for å videreutvikle NLR-skolen til å omfatte flere fagområder og rådgivergrupper. Det kan også være aktuelt å tilby opplæring av medlemmer og andre innenfor flere fagområder, etter modell av NLR Potetskolen. Innenfor byggtekniske fag mangler det faglige utdanningstilbudet som er spesialisert for landbruksbygg. Vi har den samme problemstillingen for HMS i landbruket. Det er derfor viktig at NLR kan etablere nødvendig opplæringstilbud. NLR har også en rolle for å påvirke myndigheter for å tilby denne type utdanning på høgskole- og universitetsnivå. Ny mentorordning Ved forrige jordbruksoppgjør ble NLR tildelt oppgaven med å drifte en mentorordning for landbruket. Den innebærer at en fersk bonde gjør en formell avtale med en erfaren kollega om å bistå som diskusjonspartner i drifta. NLR kjører nå i gang mentorordningen i fire regioner: Trøndelag, Sogn og Fjordane, Aust-Agder, Oppland og Hedmark. Det er god interesse for ordningen som foreløpig er toårig. Vi har argumentert overfor avtalepartene for at den bør utvides og fortsette også etter prøveperioden. HMS-rådgiving Nå som de nye regionene er på plass, er HMS-rådgiverne overført til regionene. Det pågår et arbeid med å integrere HMS-rådgivingen i alle fagområdene. Fagområdet HMS er en berikelse for NLR, og vi ser at HMS finner sin plass i samspill med andre fagområder. Det er etablert et godt samarbeid mellom byggrådgivere og HMS-rådgivere om et tilbud om plan for sikkerhet, helse og arbeidsmiljø i byggeprosesser (SHA-plan). Mange regioner har god etterspørsel etter kurs, blant annet om varme arbeider, sertifiseringskurs m.m. Det er gode markedsmuligheter knyttet til HMS. Dette er et område vi kan og skal levere på i hele landet. Bygningsteknisk rådgiving Det er viktig at rådgivingen er uavhengig og nøytral i forhold til andre aktører som tilbyr varer og tjenester til bonden. Vårt oppdrag er å dekke landbrukets behov for teknisk bygningsplanlegging i hele landet. Byggrådgiverne utførte i 2016 mer enn 1000 ulike oppdrag. Disse er ulike i størrelse, fra enkle kostnadskalkyler til omfattende prosjekteringsoppdrag. 100 oppdrag omfattet byggeadministrasjon og byggeledelse. Inntektsmulighetene i byggteknisk rådgiving varierer mellom regioner. Best inntjening har vi der vi har utvidet byggrådgivingen med tilbud om byggeledelse og brannprosjektering. Dette er etterspurt i markedet, og har gitt behov for å ansette nye byggrådgivere i enkelte regioner. 4
Økologisk rådgiving Norsk landbruk opplever økt forbrukerfokus på kvalitet, dyrevelferd og miljø, og klarer for tiden ikke dekke etterspørselen etter økologiske matvarer. Vi opplever økt interesse for kompetanse som blir utvikla gjennom NLR Økologisk både fra økologiske og konvensjonelle produsenter. Eksempel er mekanisk ugrasbekjemping, nye arter og sorter av proteinvekster, jordfaglige tema, vekstskifte, bruk av organisk næring til jordbruket m.m. Det ser ut til å bli et økt behov for kompetanse og rådgiving innen økologisk landbruk framover. NLR har et ansvar for å arbeide med rekruttering til økologisk landbruk, og deltar derfor aktivt i Landbrukets Økoløft. Aktivitet som har kommet i gang gjennom samarbeid med Foregangsfylkene fører også til økt aktivitet i NLR Økologisk. Landbruksdirektoratet har spurt NLR om å ta et større ansvar for å tildele regionale midler, og vi er åpne for dette. Det er mulig at det skjer noe på dette området i vårens jordbruksforhandlinger. Uansett hvilken løsning som velges er det fornuftig å se de ulike finansieringsordningene i sammenheng. Innenfor økologisk rådgiving har NLR i flere år brukt rådgivere med spisskompetanse på utvalgte områder i grupperådgiving over hele landet. Dette har vært svært vellykket, og er en mal for tilsvarende rådgivingsopplegg på andre fagområder. Effektive datasystemer Utvikling og drift av gode og effektive, felles IKT-løsninger for hele organisasjonen er en viktig oppgave for NLR. Det er utviklet en felles Super Office-løsning som vi håper alle regionene vil ta i bruk. På linje med andre organisasjoner i landbruket har vi muligheter for å bruke Produsentregisteret for å hente data til medlemsregister, medlemspålogging m.m. NLR deltar i Landbrukets Dataflyt som er et felles IKT-system i landbruksnæringa for standardisert elektronisk transport av avregninger, faktura, regnskapsrapporter, driftsinformasjon og andre standardiserte landbruksdata. Dataflyt skal gi grunnlag for bedre beslutningsstøtte gjennom utvikling av sammenlignings- og nøkkeltall for det enkelte landbruksforetak, statistikk og bedre datagrunnlag for landbruksforskning. Systemet utvikles og drives av Landbrukets Dataflyt SA, et selskap eid av sentrale aktører innen norsk landbruk. Dataflyt vil gi effektiviseringsgevinster og bedre beslutningsstøtte for det enkelte landbruksforetak, foretakets samarbeidspartnere og landbruksnæringa samlet. Dataflyt er sentrale i arbeidet med å utvikle en klimakalkulator for landbruket, som blir viktig i rådgivingen framover. Det er derfor viktig for oss. Samhandling for økt bondenytte NLR er sentrale i flere i viktige prosjekter i landbruket. Vi har hørt Oddbjørn Kval-Engstad fortelle om samarbeidsprosjektet Grovfôr 2020 som går over tre år. Målet er 20 prosent høyere andel grovfôr per kg melk og kjøtt som produseres. Anne Kristine Rossebø har fortalt oss om Klimasmart landbruk der NLR bidrar både på systemutvikling, opplæring av rådgivere og kommunikasjon. Nå lanseres en kommunikasjonskampanje kalt «Jakten på 100 klimaløsninger i landbruket» som vi får høre mer om framover. Kompetansebasert rådgiving bidrar til god agronomi, som er et godt klimatiltak, og er viktig for et bærekraftig og lønnsomt landbruk i hele landet 5
Nasjonale avtaler Styret og direktøren har det siste året hatt stort fokus på møter med sentrale samarbeidspartnere. Vi har en rekke sentrale avtaler, og disse er viktige også for arbeidet regionalt. De store samarbeidspartnerne ønsker å inngå sentrale avtaler. Men mange av våre samarbeidspartnere har også en regional organisering, og her er det viktig at alle er på banen og bidrar til at vi har et best mulig samarbeidsklima - dette er viktig for organisasjonen og ikke minst for medlemmene. Ola og Kari er ikke bare medlemmer i NLR, de er også medlemmer i Felleskjøpet og TINE, og ønsker at vi skal samarbeide i stedet for å konkurrere. Vi vil videreføre og utvikle samarbeidet med andre tunge aktører for økt bondenytte. Vi har fått til en god avtale med Gjensidige med hensyn til HMS, som vi skal signere i dag. I løpet av 2017 skal det forhandles fram nye avtaler med bedriftshelsetjenestene. I tråd med signaler fra avtalepartene er dette blant oppgavene som skal løses sentralt. Avtalen med Felleskjøpet Agri er under reforhandling. Her ser vi på hva vi kan gjøre sammen for økt bondenytte. Vi er i ferd med å inngå en sentral avtale med Eurofins om analyser av blant annet jord, husdyrgjødsel, grovfôr m.m. Dette noe det er økende behov for i utviklingsarbeidet og hos medlemmene. Dette er en sveip gjennom noe av det vi arbeider med. Alt vi gjør må ha fokus på bondenytte, finansieringen vi har felles har som formål at det gir en merverdi på bunnlinjen til bonden. Godt årsmøte! 6