MISJONSFOKSKNINGS-BIBLIOTEKET I NEW YOKK :\V K. PIERCE HEAVER En ny epoke nietl praktisk samarbeid nlelloin kirkene i USA og Canada ble innledet da hiisjonskonieransen for Norcl-Amerika ble dannet i 1893. hlens misjonsorganisasjonene inntil [la bare hadde hatt ridslagningsfellesskap, ble det ni sirkelig felles handling. En av de fgrste oppgavene som meldte seg, var den?i opprette et sentralbibliotek, son1 bide kunne tjene som magasin for all misjonslitteratur og som referanse- og forskingsredskap for de amerikanske misjonsstyrene. Imidlertid skulle det gi om lag 20 ir fgr en gikk i gang nied i Igse denne oppgaven. Det var Misjonskonferansen i Edinburgh i 1910 som ga det avgjgrende stptet. For under de forberedende stucliene ti1 denne konferansen var behovet for et inisjonens sentralbibliotek komrnet klart i dagen. Dr. John K. Rlott, son1 er far ti1 si mange bevegelser og organer av ekumenisk karakter, er ogsi grunnlegger ar h.lisjonsforskingsbiblioteket. Etter Edinburgh-konferansen - ha11 var da leder av dennes.continuation Committee. - gikk ban av all kraft inn for i skape en effektiv form for internasjonalt og interkonfesjonelt samarbeid innen misjonen. Hnn fikk dannet de kristne nasjonalriw i [let som den gang ble kalt n~isjonslanclene, og nasjonale eller regionale misjonskonferanser i Vesten og Australia. Det var gnnske naturlig nt lian pr$\de i styrke den alleredc eksisterende Nonl-iherikas hlisjonskonteranse, og oppnidde finansiell stotte ti1 denne fra John 11. Kockefeller jr. En av de viktigste postene pi Motts program for Nord-Amerikas misjon var opprettelsen av Misjonrforskings-biblioteket. Biblioteket begynte noksi beskjedcnt i 1914 med en gave pi noen fi hnndre bgker fra <the Continuation Committee* og Studentenes Frivillig-Bevegelse. Ilet fikk en forbausende rask vckst, ledet av ct
dyktig styre, med eksperter son1 radgivere og finausiell st#tte fra Rockefeller. I de grunnleggende Brene var dr. Mott fornlann i styet, som bl. a. omfattet professorene Harlau P. Beach, Ernest F. Burton, Daniel J. Fleming, T. H. P. Sailer og Edmund 1). Soper, dr.,4. W. Halsey, og den kanadiske representanten, dr. J. Love11 Murray. De to neste for~nenn var dr. Charles R. Watson og dr. John Mr. IVood. Blant styremedlemmene finner en noen av de aunerikanske kirkenes fremste navn, som dr. William T. Cb;~~nberlain, dr. Cornelius H. Patton og dr. Robert E. Speer. Listen over styremedlemmer og dem som bar vzrt nzrmest kuyttet ti1 biblioteket gjennoln de siste 40 Brene, omfatter navneur ti1 si i si alle betydelige inisjonsledere og tnisjonsforskere i Amerika i dette tidsrommet. At det nye biblioteket ble en sa ubetinget sukscss, skyldtes kcinskje ikke minst de personene som ble valt ti1 A lede utbyggingeu av det. Ti1 bibliotekets sekretzr ble kalt Charles Harvey Fahs, sorn da var redaktgr for den episkopale metodistkirkes misjonstidsskrift. Hans titel ble senere endret fra sekretzr ti1 konservator (direktyjr). Frk. Hollis Webser Hering fra Union Theological Seminary's bibliotek ble bibliotekar. 1 det fy)lgende tredjedels Brbunclre dannet disse to et arbeidslag av uvanlig kompetanse. Sam~ncn bygde dr opp <IF inlponerende samlingene og orginiserte bibliotekets service. De ble uten tvil verdens fre~nste auto'iteter n%r det gjaldt protestantisk misjonslitteratur. Frk. Hering fikk anerkjennelse fra alle hold for sin faglige dyktighet, og Fahs ble den nktede og avholdte leder av dette amerikansk misjons fellestiltak. Ikke bare med sine studier, men ogsa med sin klare innsikt, sin skarpe analyse av sitnasjoner og problemer, og sine kloke rm, stod han stadig ti1 ~jeneste for misjonsutvalg og misjonsselskaper. Det hle ikke skrevet mange b#ker av vitenskapelig tilsnitt om lnisjon i disse irene, uten at forfattereu hadde fbtt mer eller mindre hjelp fra konservatoren og bibliotckaren i M.R.L. (hlissiona~y Research Library), som ble den kjente og kjzrc betegnelsen i misjonskretser. Biblioteket holdt fra fprst av ti1 i leide lokaler i hlisjonskonferansens kontorer i selve New York, lnen flyttet tre ganger i lgpet av dc f#rste femten Arene. A skaffe husrom ti1 det stadig voksende biblioteket ble et stadig stgrre problem for Konferansen. Da ble plutselig
hele bibliotekets eksistens truet, idet den $konomiske depresjonen omkring 1930 rystet hele misjonsarbeidet. Rockefellers bidrag hadde avtatt litt etter litt, da det var forutsetningen at misjonsorganisasjonene selv etter hvert skulle overta hele det @konomiske ansvaret for biblioteket. Men akkurat da det ble helt slutt pi Rockefellers gaver, stod misjonsselskapene overfor en volclsom redoksjon i sine inntekter og mitte kalle hjem mange misjonaerer og gi ti1 en kraftig nedskjaering av utgiftene. Den vanskelige stillingen biblioteket var kommet i, fikk en lykkelig laming. Union Theological Seminary gikk sammen mecl Misjonskonferansen om B drive biblioteket, og det ble i 1929 flyttet ti1 seniinaret og fikk rom i det nye Brown Memorial Tower. Union's president, Henry Sloane Coffin, oppnidde i f i store gaver av Rockefeller og Arthur C. James ti1 dekning av utgiftene ti1 flytting og innredning av de nye lokalene. Siden 1929 har Misjonsforskings-biblioteket vaert et ekumenisk organ, drevet og ledet av hlisjonskonferansen og Union Theological Seminary i fellesskap. Misjonskonferansen er for 6vrig nylig gitt over ti1 9 bli A!Iisjonsutvalget innen U.S.A.s kristne kirkers nasjonalrid (the Division of Foreign h4issions of the National Council of Churches of Christ in the U.S.A.). Bide Kirkenes Nasjonalrids hlisjonsutsalg og Union Theological Seminary bidrar ti1 budsjettet, og biblioteket betraktes som en underavdeling av begge. Dets styre bestir av 8 representanter for Misjonsutvalget og 4 for seminaret. President Henry Sloane Coffin, hans etterfalger Henry van Dnsen, og seminarets misjonsprofessorer, revisorer og bibliotekarer har gitt verdifull st$tte ti1 biblioteket. En nier tilknytning ti1 seminarets store teologiske bibliotek og naboskapet med Columbia-universitetets forskjellige biblioteker f@rte med seg nye ressurser, og innen laererpersonalet, blant studentene og seminarets tidligere elever fikk Misjonsforskingsbiblioteket en stor krets av nye venner og lintakere. Misjonsorganisasjonenes styrer og de ledende i Kirkenes Nasjonalrids Misjonsutvalg er meget takknemlige for Union Theological Seminary's ljel Seminaret pi sin side har funnet at det som institusjon - bortsett fra professorenes penonlige innsats - kan yte en praktisk ekumenisk tjeneste ved i gi sin st@tte ti1 biblioteket. En kan trygt si at ikke noe annet religiast organ i U.S.A. og Canada,
unntatt Det anlerikanske bibelsclskap, blir styjttct :I\, si mange forskjelligc kirkcsan~funn og tjenei. en sb omfattende rekke av kirker og religiylse grupper. Gjennom budsjettet ti1 Kirkenes Nasjonalrids Misjonsutvalg Er det ylkonomisk stqjtte fra 102 tnisjonsstyrer og organisasjoner, og det mottar dessuten bidrag Ira fire andre selskagcr. Disse orgzaoisasjoncnc representcrer 62kirkesan1lunn. 97 andre konfesjonelle og interkonfesjonelle 01-gzanisasjoner deponerer sin littcratur i biblioteket og stsr ti1 tjcneste ined opplysninger son1 biblioteket mitte ylnske. lk ilcstc misjonssclskapenc i Europa og Australia stiller ogsi gmtis-ekscn~plare~. ;iv sin misjonslitteratw ti1 ridighet, og kristne nasjonalrkl og lu:mgc ;rv de unge kirkcne se~iclei. sinc tidsskrifter og rapporter ti1 biblioteket. Alle har adgang ti1 biblioteket, inen utlh ;IV l$m cr begrensel ti1 seminal-ets professorer og studenter, tillitsmcnn og sekretierer i Kirkenes NasjonalrSils nlange adclinger, tillitsmenn i (Lc Corskjellige kirkesamfunn, sekretariatenc ti1 institusjoner son1 1)et internasjonale misjonsr9d og Kirkenes Verdensrid, og cnkeltpersoner son1 fir spesiell tillatelse fra direktgren. Til alle biblioteker i USA og Canada ISnes det ut bylker og tidsskrifter pi de vilk51- soin er vanlige for slikc utlin. I det siste har l~iblioteket hatt noe owr 51 000 ekspedisjoner irlig. Yes er lb;~re en grensc for l~ihliotekcts opplysnillgstje~~este: den son^ settes av (let lille personalets tic1 og krefter. Forespylrsler komnler gjennom direkte henvendelse, pr. brev og pr. teleion. Noen spylrsnlil kan bli besvart i lylpet av tre minutter, nndre krever en ukes eller ti dagers grunrlig stndium. AT, de ca. 850 spylrs~nilcne so111 konuner inn i l$pet av et Sr, cr noen av bibliografisk ;[st, noen gjclc1~1- statistikk, mange er historiske, noen 13 teologiske, og ct stort antall spyl~srnil gjelder n~isjonspolitikk, misjonsinctoder og misjonsproblemer. Opplysainger on1 ;untropologiske emner, internasjonale spyirsm51 og ver- <lensbevegelser er blant det soin det oftest spylrres ctter. Spylrsmsl som gjelder sprikvitenskap er sjeldnc, og fyllgelig er dette et fclt av misjonsstndiet so111 er lite utviklet i satnlingcnc. Hver mzlncd, nnntatt august, gir biblioteket nt et ark son1 k;illrs.book Notes.. Ikt inneholdcr nyc bok-titlcr, son1 hver gang liggcr innenfor et bcstemt emne, r;dt lor linede den. Opplaget er 680, ox
arket deles ut gi-atis. Det blir i stor utstrckning brokt sum veilcrler \ed nyanskahelscr ti1 de tcologiske scn~in;~renes og misjonsselsk~penes bibliotckcr. En =Annual Select List of Accessionsn (irslistc over ct ~malg :I\. 11y-ansknllelser) Ihlir utgitt hver vinter ti1 Kirkenes Nasjonalrids \lisjansutv;llgs irs~u@tc, og i irets ]yip pt~bliseres en rekkc spcsiclle 11il)liogralicr..The Orcnsion;~l Bulletin. Ihle gjenopplivet i 1950 i stcnsilert form, og kon~mcr ut ti ti1 sckstrn ganger i hct. Ikt innchol(ler boklistc~-, o\wsatte :II-tikler, o\wsik~er og korte lorskingsrap1horttx..\lho~~nc~~rentsl~risc~~ er dolhr pr. ir. Uet er dc lorskjelligstc sl;~gs 1'oIk son1 l~cr lhil~liotckct <~III.lss~sti~tlsc.. - ' I tillcgg ti1 dem so~n er ncvnt ovenlor, som hnr line-rctt, cr det n~i- *jons-studenter, ~nisjon;crel. 1h.P' leltct og Irje~nn~e, inisjonsprofessorer og dcres su~clenter i ilcrc lu~ndrc colleges og sen~in;~rer, vidercko~n~~c studcntcr vcd univenitetcne, sierlig ntenlandskc studenter son1 skriver ;~\:h;~ncllinger om mrnge lorskjellige emner, lorskere (antropologcr, l~isloriskc, ckapertcr i intern;1sjonalc sp(hran~ii), ron~:~niorl;lttere, vite~rsk;~pssclsk;tpcl- og Ihibliotekcr, aviser og magasiner, rcgjc- I-ingskontorer, prester, ~~~isjonsstudiegr~~l~~~er og det brcdc publikunl. IIjelp ti1 cnkcl~personcr, inisjonsselskaper og biblioteker i utlat~det oker stxlig, ug i i$pet av et i1- konnner det loresp$rslcr og olqxll-:~:: Ira ~ I Ilag I l'$hrti land. I)el cr fire leltcr so111 dekkes ;I\, Imks;wllingcnc. l'or dct ljrstc h;lr vi det veldigc omrikt so~u ki~llcs ~i~isjo~~svitensk:~~~ (cllcr n~issiologi. i ro~ncrsk-katolsk tern~inologi). Ikt o~nlattcr ~~~isjonshistoric mcd kilclcgmnski~~g, n~isjonsteologi og n~isjonstcori. ~nisjonens ~nctodc~., pmbletner osv. Bibliotekct Cwsyikcl- i dekke lklc protest;~ntisk, rw ~ncrsk-ki~tolsk og ortodoks ~nisjon, men (let l~egrcnsedc 1)udsjett og dct lztalligc pcrsonelct g,j@ (let nodwndig i lcggc l~o\ulvckten pi protestantisk n~isjoo. Ikt mnct klt er dc ikkc-kristnc relib' 'loiie1lc. I-lcl- psscr "1 nyiye 11% 'PL u~~ngi i i~tlskalle de s;rnune byikcnc SOIII finnes i Llnion Thcologic;~l Sen~inary's 1)il)liotek. Ikt tredje stox felt er dct so111 en kiln k:~llc ~nisjonens n~iljqi ~111~1. on~givel~er. En lors~hker i skalfe n~ateridc onl geograli, kultur, historic, sosialc Ior- I~old i :~llc I:III~ hvol- det cr \wksct IKII~ ~nisjonakirkcr. Ikt cr for ekse~npel :~nscligc scksjoner om orientxli;~, ;~l'ricxn;~, oce:min og lik~ r~cndc~. S;cr.lig rikt er bil)lio~ckct pa du ;~ntropologiskc st~dier i 111i1r-
ken. Det fjerde felt er internasjonale saker og verdensspyirsm3l som har hetydning for misjonen. Det er vanskelig % fastsette styirrelsen av samlingene, da tidsskrifter, rapporter og brosjyrer ikke blir katalogfart. Der er 0111 lag 88 000 inlibundne byiker, og dessuten antakelig ca. I00 000 andre skrifter. Biblioteket far GOO tidsskriftcr regelmessig tilsendt. Dibliokkels inntektes er altfor snia ti1 3 kunne ~n@te dets belior. Og skal en kunne bevare samlingene, utvide personalet og dekkc driftsutgiftene, rn% det snarest komne store gaver fra enkeltpersoner og institusjoner. Budsjettet for 1952 gikk opp i 40 000 dollars, og i tillegg ti1 dette m9tte det skaffes 8 000 dollars ti1 dekning av forskingsutgifter som ikke var fyirt opp 121 budsjettet. I mange 9r fulgte en den linjen at biblioteket skulle vare ct fa].- skingens hjelpemiddel, men ikke selv ta o forskingsprosjekter. skjgnt det jo aldri var molig B trekke en skarp grense niellom refcrdnsc-sp$rsm9l og forsking. Inlidlertid ble det klart for hfisjons. konferansen at den dtte legge ansvaret for gjennomfyiringen av sitt lorskingsprogram pi en av sine underavdelinger. (Konferansen drev fo~sking; bade p5 vegne av sine ~nedlemsorganisasjoner, og son1 medarbeider i Det internasjonale misjonsr9ds forskingsprogram.) Det eneste logiske var 9 delegerc ansraret for forskiogen ti1 hisjonslorskings.biblioteket. Men en kutine da ikke vente at Union Theological Senlinary skulle vrere nied 9 finansicre et slikt forskingsprogram, skj$nt det jo ga indirekte hjelp ved % stgtte selve biblioteket. Det ble dannet et Forskings-Utvalg, som rett og slett var Bibliotekstyret riled en ny iunksjon ved side11 av sin opprinnelige. Dette styret skiftet for yivrig navn enda en gang. Et par 9r senere gikk hliajonskonferansen sa~n~nen ~ned en rekke andre organisasjoner 0111 % danne Kirkenes Nasjonalrkl, som fikk et scntralkontor for forsking og orersikter. Bibliotekstyrct gikk inn son1 et ledd i dette organ og fikk nok en betegnelse:.the Standing Committee 011 Research in Foreign hlissions~ (Det pennanente utvalg for niisjonsforsking). Forskinsgprogrammet er fortsatt basert p3 biblioteket og blir gjennomf$rt av dets stab med noe ekstra-hjelp. hled disse forskingsoppgavenc i tillegg ti1 de andre er biblioteket blitt et virkelig misjonsfosskingsinstitutt.
Sekretzrer og kasserere i misjonsstyrene har ofte mittet overbevises om verdien av forsking og oversikter, og fglgelig har forskingsprosjektene hovedsakelig vzrt dike som misjonsstyrene eller komiteene i Nasjonalrsdets Misjonsutvalg @nsker B ta opp. Blant annet har det vzrt mange ovenikter over administrative saker og spgrsmil. Flere ganger i 3ret blir det sendt oppgaver ti1 misjonsstyrene over lcrckostnadcn i ovcrsjgiskc land, bascrt pi opplysninger fra utenriksdepartementet, og for gyeblikket blir det foretatt en undersgkelse over ainntektsskatten og misjonreren.a Av andre undersgkelser som el- utfdrt, kan nevnes: xhva en kan lzre av den kristne misjons erfaringer i China., autvikling av nasjonalt lederskapn og ~Forholdet melloni misjonsselskapene~. En ehindbok i regnskapsfgring for misjonzrer. er ni fedig i manuskript. hiisjonsforskings-bibliotekets stdrste oppgave i ile to sisk Brene viir den i led? An~erikas del av stndiet over emnet: xkirkens misjonsforpliktelse~. Det internasjonale misjonsrid hadde gitt de forskjellige lands misjonsrid i oppdrag 3 forherede dette emnet ti1 Willingen-m@et jnli 1952. Det ble utarbeidet fen1 hoved-rapporter, som sammen med mange andre bidrag ble overlatt Det internasjonale misjonsrid. Studiene over ~nisjonsforpliktelsen var foranledningen ti1 at det ble dannet en stndiegruppe med misjonens teologiske grunnlag soln emne. Gruppen, son1 bestod hovedsakelig av teologiske professorer (Dct gamle testament, Det nye testament, kirkehistorie og etikk), betegner et nytt avsnitt i amerikansk misjonstenking. Inntil da hadde teologene nesten fullstendig ignorert misjonen, og amerikansk misjonstenking la ikke mye vekt pi det teologiske grunnlaget. Denne studiegruppen holder ham med sitt arbeid. En gruppe som studerer misjonzrkallet, vil ogsi fortsette. Biblioteket og Forskings-Utvalget vil aldri ha gkonon~iske ressurser nok ti1 selv i ta opp alle de forskingsoppgavene som bgr tas opp. Men en arbeider iherdig for i bevege professorer og kandidater ti1 3 ta opp bestenite studie-ennier, og for i sti~nulere interessen for misjonsspgrsmil i universiteter, hgyskoler og blant private forskere i alminnelighet. At det er si vanskelig 3 ti gitt ut verdifulle misjonsstudier i Amerika, er en alvorlig hinclring for misjonsforskingen. Det mi snarest finnes en brukbar form for publisering av dike studier.