STUDIUM AV DEN HEDENSKE KULTUR - EN MISJONSOPPGAVE
|
|
- Ina Aamodt
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 STUDIUM AV DEN HEDENSKE KULTUR - EN MISJONSOPPGAVE AV MISJONSPREST OTTO CHR. DAHL Den gwiske lsreren og KFUM-sekretzren Rafam' Andrianjafy som bes$kte Norge siste sommer, kom i et foredrag med f@lgende uttalelse: xjeg kjenner ikke hedenskapet. Jeg er en kristen av tredje generasjon, vokset opp i et kristent hjem og har ghtt kristne skoler. Misjonsrene kjenner hedenskapet bedre enn jeg.w Han har uten tvil rett i dette. Tredje og fjerde generasjons kristne, som er vokset opp i kristne hjem og pi kristne skoler, kjenner ikke hedenskapet. Issr nbr de har levd sin barndom pa steder hvor kristendommen har usl5tt igjennom~ og er blitt en makt i samfunnet, og sammen med innflytelsen fra den europeiske kultur har gjort mange av hedenskapets former sumoderne,. Det de har sett av de ytre uttrykk for den hedenske religion, er tilfeldig og tildels uforstielig for dem. Men om hedenskapets fornzer er ph avstand for tredje generasjons kristne, si er de selv preget av hedensk tankegang i en grad som de ikke selv aner. Vi blir alle preget av tankegangen i det samfunn vi lever i, ikke minst i alle de smi, mer og mindre ubevisste reaksjoner i dagliglivet. Og samfunnet som omgir dissr tredje generasjons kristne, er enda hedensk i sin tankegang, selv om hedenskapets former delvis er forsvunnet eller bare kan tillate seg en undergrunnstilvsrelse. Hedenskapet har jo i Hrhundrer og Hrtusener vsrt alene om i prege tankegangen hos de ikke-kristne folkeslag. Det har formet folks tenkemite, ikke bare i gudsdyrkelse og gravskikker og slikt som vi er vant ti1 regne ti1 religionen, men ogsi i jordbruk og fedrift, i fiske og sj@fart, i boligforhold og kosthold. Ja, vi kan trygt si at det finnes ikke den side av dagliglivet hvor ikke hedenskapet
2 mer og mindre har gitt normen for oppfgrselen. Hedenskapet har vzrt renningen i samfunnets vev, som har fitt det hele ti1 i henge sammen, og som har bestemt mgnstret i dagliglivets islett. Og disse tridene fra hedenska~et rekker langt inn i det kristne samfunn og i de enkelte kristne pi misjonsmarken i de fgrste og antagelig i noksi mange generasjoner. Ti1 dette vil kanskje noen si: Her burde da misjonen radikalt klippe av den gamle veven og renne en ny, kristen vev uten innflytelse fra hedenskapet. Men det er ikke mulig. De kristne mi fortsette i hverdagslivet i leve i det samfunnet som omgir dem. De omgis hedninger i handel og vandel. De har sine rettigheter og plikter i samfunnet bestemt av den gamle hedenske sedvanerett. Kolonilovgivningen har bygd pi denne sedvaneretten og supplert den nir de nye forhold gjorde det ngdvendig. Men opphevet er den blitt bare nir den europeiske rett~oppfatnin~s krav om humanitet gjorde det nedvendig. Etter dette mi ogsi den kristne rette seg si langt det ikke kommer i strid med hans kristne samvittighet. Denne dagliglivets jus er imidlertid ikke det som spiller stgrst rolle. Det er de mer og mindre ureflekterte reaksjoner pi alt som hender i hverdagen. Der er vi jo alle sammen preget av uhva folk mcncrw; og den oppfatningen vi har av ahva folk mener,, vet vi knapt hvordan vi har fitt. Vi har suget den inn fra vi var ganske smi gjennom ale vi har hert og sett omkring oss. Det er ikke bare hjem og skole som har preget oss, men i hey grad ogsi ngaten,. Omgivelsene preger oss mye mer nir vi bor i by eller landsby enn pi spredte girder. Og aller sterkest blir vel innflytelsen utenfra i landsbyen, hvor alle kjenner alle, og alle omgis. De vansker som preget fra hedenskapet fgrcr mcd seg, har misjonen fdt helt fra begynnertiden. (Begynnertiden varer forresten fremdeles mange steder, selv pi vire eldste misjonsmarker. Mange steder er enda de fleste menighetslemmer fgrste generasjons kristne.) Men mens mange av de andre vanskene fra pionertiden etter hvert letner i de lengst komne distriktene, si vedvarer denne fremdeles og vil enni fortsette gjennom noen generasjoner. Den skifter bare fase med de forskjellige etapper i kirkens utvikling. Den periode av misjonskirkens liv som si omtrent faller sammen med tredje generasjon av kristne, er dannelsen av den na-
3 sjonale, relativt selvstendige kirke. Og kirken rekrutterer da sine ledere i stor utstrekning fra denne generasjonen, som er preget av hedenskapet uten H vite det, og som ikke kjenner hedenskapet pi en slik mite at de lett kommer ph spor av de hedenske ratter. Det blir derfor vanskelig for disse innfgdte kirkeledere i kunne vzre voktere mot de skjulte pivirkninger fra hedenskapet, som strgmmer inn i kirken gjennom hvert eneste av dens lemmer. Derfor er det misjonzrene som mi vxre voktere ph dette omride. De har fitt sin tankegang preget i et folk som har hatt kristendommen i irhundrer, og hvor innflytelsen fra gammelt hedenskap etter hvert er avstreifet. De bzrer med seg en norm som er preget av kristendommen, iallfall i langt hgyere grad enn hos tredje generasjons kristne. Men det er ikke nok for i vzre kirkens voktere mot hedenskapet. Det mi ogd vzre slik som Rafam'Andrianjafy sa, at misjonzrene kjenner hedenskapet. Enkelte vil kanskje undre seg over det og si: Kan ikke misjonzren bare handle ut fra sin kristne norm og legge an pi i innfgre den i menigheten? Men saken er at vir tankegang heller ikke er preget bare av kristendommen. Vi har med oss vire nasjonale og kulturelle eiendommcligheter. Og vi'reiser ikke ti1 hedningene for H gi dem norskdom og europeisk kultur (at misjon og kristendom ogsi virker utviklende ph kulturen er en annen sak som vi kan la vxre ubergrt i denne forbindelse). Vi reiser ti1 hedningene for i vise dem Jesus Kristus ph en slik mite at de kan bygge en nasjonal kirke, hvor de fgler seg hjemme med de eiendommeligheter Gud har gitt dem. Vi har ikke noe med i motarbeide deres nasjonale eiendommeligheter om de ikke passer inn i vir kultur og virt tenkesett, men bare nir de ikke kan forenes med kristendommen. Men for H kunne dgmme her mi man kjenne bide kulturen og hedenskapet og kristendommen. Kjenner da vdre dagers misjonxrer hedenskapet? Det er vanskeligere for misjonxrene i tredje generasjons misjonskirke H lxre hedenska~et og den hedenske kultur H kjenne enn for pionerene. Riktignok hadde ikke de ferste misjonzrene hjelpen fra den moderne religionshistorie og samfunnsvitenskap. Disse vitenskaper er for en stor del blitt ti1 av det materiale pionermisjonxrene verden
4 over skaffet ti1 veie. Men ti1 gjengjeld matte pioneren hedenskapet og det hedenske samfunn hver gang han kom utenfor sin egen dar. Ettersom den kristne menighet vokser, blir mer og mer av misjonaerens tid opptatt blant de kristne, og tilsvarende minker kontakten med hedningene. Det personlige innblikk misjonaeren fir i hedenskapet, blir derfor mindre og mindre. Det han har lest av religionshistoric og sosiologi, kan nok gi ham dc store linjer, men han trenger ogsd detaljkjennskap ti1 forholdene der han arbeider. Nir arbeidets utvikling har fan det med seg at mange misjonzrer ikke lenger fir sd stort farstehdnds kjennskap som anskelig ti1 religionen og kulturen der de arbeider, si blir det misjonsledelsens oppgave a9 sarge for at de fir det sorn annenhinds kunnskap. Jeg tenker ikke her pi at de vordende misjonaerer mi studere religionshistorie og sosiologi. Det har sikkert alle misjonsstyrer syn for. Det som det her gjelder, er det mer detaljerte kjennskap ti1 forholdene pi hver enkelt misjonsmark som er nadvendig forat misjonxrene skal kunne vxre avektere pi Zions murerw, og forat de skal kunne legge sin forkynnelse og undervisning slik an at den best kan finne folk der de er. Annenhinds kunnskap for misjonzrflokken kan skaffes ved at enkelte misjonaerer for kortere eller lengere tid f8r anledning ti1 eller pilegg om 8 bruke tiden ti1 studium av forskjellige sider av folkets kultur, og si skriver ned resultatene av sin forskning slik at de blir tilgjengelige for alle sorn kan ha nytte av dem. Dette er simpelthen en form for arbeidsdeling Og fir man dike orienterende beskrivelser av det som fins rundt omkring en, vil alle kunne finne smi anledninger ti1 B utdype ett og annet av det, og pi den miten vil mer og mer av det gi over fra annenhinds kunnskap ti1 i bli persodig farstehinds kjennskap. Kan man ikke overlate dette ti1 de profesjonelle vitenskapsmenn? vil noen sparre. Nei. For det farste er det altfor fi av disse sorn driver studier Ute pi vire misjonsmarker. Det sorn blir dratt fram i dagen, er lite og ofte tilfeldig. Dessuten har ikke de dette synspunktet sorn interesserer oss: hedenskap contra kristendom. Vi risikerer derfor at mange momenter av betydning for oss ikke kommer med i deres framstilling. I alle fall mi det bearbeides under vir synsvinkel. Alt som skrives av andre, kan vi ha nytte av.
5 Men det er ikke nok. Misjonene mi selv ta forskningen opp som en misjonsoppgave. Om det som skal utforskes, har jeg brukt ordet kultur. Det er da tatt i videste forstand om alt som fins av samfunnsliv og indsliv hos det folk vi arbeider iblant. At den hedenske religion kommer i fgrste rekke, er selvsagt. Men vi mi ikke stanse med den. Utforskningen av samfunns- og crvervslivet fgrer oss direkte inn i den selvfglgelighetenes tankeverden som bygger opp hverdagen for dem, og hvor hedenskapet lengst finner smutthuller. Deres tanker om sykdommer og legemidler mi misjonzren kjenne for i kunne avgjwe om en plante er et enkelt husrid som hvem som helst kan benytte, eller om bruken er slik sammenvevd med hedenskapet at det for en kristen blir synd mot det fgrste bud. Studiet av folkemusikken er viktig fra misjonssynspunkt. Hvordan kan den nyttes i kirke og forsamling? Hva kan brukes som kirkemusikk, og hva er for nzr knyttet ti1 den hedenske religion? Folkeminne er den eneste form for slitteratur~ hos skriftlgse folk. Bide eventyr og sagn, ordsprik og folkeviser har uendelig mye % lzre oss om folks syn pi de forskjelligste ting i menneskelivec. Ti1 det kommer studiet av den skrevne litteratur der hvor det fins. Pi Madagaskar for eksempel er det verd i studere den skjgnnlitteratur som begynner b gro opp under europeisk pbvirkning. Studiet av litteraturen, bide den uskrevne og den skrevne, er ogsi nyttig for i lzre sprik og stilfgring. Sprbket er imidlertid den eneste siden av kulturen som ikke i serlig grad frembyr seg ti1 i studeres under religionens synspunkt. Skjgnt sprikstudiet kan gi opplysninger om mange ting som de andre vitenskaper studerer hver under sin synsvinkel. Og sprikkunnskap er det uomgjengelig ngdvendige midlet ti1 i drive alle disse studier. Men spriket er ogs3 det szrlige midlet ti1 i forkynne evangeliet bide muntlig og skriftlig. Derfor er det alltid i misjonens interesse i fb bedre og bedre hjelpemidler ti1 i lere spriket. Ti1 alle disse studier mi man nytte den moderne vitenskaps teknikk og metoder. Da vil man rekke si mye lenger og komme ti1 sikrere resultater enn om man skal famle pi egen hind. Men jeg tror ikke det er hensiktssvarende i utdanne spesialister pi disse omrider fgr man sender dem ut ti1 misjonsmarken f$rste gang.
6 En kan dra seg mye mer nytte av spesialutdannelsen nir en har vxrt Ute en periode og matt problemene i marken som alminnelig misjonxr. Da vet man ogsi hva man har fitt szrlig interesse for. Og interesse og antegg barer ofte sammen. De ting som skal utforskes, er sb forskjellige at mange forskjellige slags anlegg kan utnyttes. Jeg tror heller ikke det er det heldigste i alminnelighet b sette folk permanent ti1 en slik forskningsoppgave. Ved i ha alminnelig misjonxrarbeid innimellom bevarer man lettest kontakten med de praktiske problemer og det praktiske behov. Derved vil ogsi resultatene best komme misjonsarbeidet ti1 gode. Og ved d slippe ti1 flere, kan man fi flere sider av kulturen behandlet og fir mer garanti mot ensidighet. Det vil vere i misjotlens og kristendommens interesse om de kristne pi misjonsmarken alltid vil kunne si: ~Misjonzrene kjenner hedenskapet bedre enn jeg.:, Og ikke bare hedenskapet, men hele folkets kultur i alle dens former. Det ville ogsb vxre med b gi misjonxrene en saklig autoriret i den kirke de arbeider i, som de haylig trenger n8 nir en ikke lenger har autoritet bare ved b vxre en hvit mann. Jeg skulle anske at misjonzrer og misjonsledere ville se at dette er en misjonsoppgave, og organisere denne siden av misjonsarbeidet sb godt det lar seg gjgire i samsvar med forholdene pi hver mark.
OMVELTNING I SYNET PA KIRKE OG MISJON?
OMVELTNING I SYNET PA KIRKE OG MISJON? AV EIVIND BERGGRAV Kristne mennesker er tilbwyelige ti1 8 vare si opptatt av de kriser som avisene forteller om, at de ikke har tanke ti1 overs for de kriser som
DetaljerGuds familie/ Vi er alle deler på Guds kropp
Guds familie: Rio Emne: Guds familie/ Vi er alle deler på Guds kropp Film: Rio Start 32:50 & Stopp 35:08 Bibelen: Efeserbrevet 2 v 19 Utstyr: Filmen Rio, dvd-spiller eller prosjektor Utstyr til leken:
DetaljerDet står skrevet hos evangelisten Matteus i det 16. kapittel:
Preken 6. s i treenighetstiden 5. juli 2015 i Skårer kirke Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet hos evangelisten Matteus i det 16. kapittel: Da Jesus kom til distriktet rundt Cæsarea Filippi, spurte
DetaljerNLM Ung 2013-2018. Verden for Kristus: Vi vil lære Jesus å kjenne og gjøre han kjent
NLM Ung 20132018 Verden for Kristus: Vi vil lære Jesus å kjenne og gjøre han kjent Jesus trådte fram og talte til dem: «Jeg har fått all makt i himmelen og på jorden. Gå derfor og gjør alle folkeslag til
DetaljerDEN KRISTNE MISJONSOPPGAVEN ER IKKE FULLFDRT
DEN KRISTNE MISJONSOPPGAVEN ER IKKE FULLFDRT AV A. M. CHIRGWIN Vir Herres siste budskap ti1 sitt folk - det Han ga dem pi Himmelfartsberget - var at de skulle vere Hans vitner *bide i Jerusalem og i hele
DetaljerHVORFOR MIS JON? AV JOHANNES SMEMO
HVORFOR MIS JON? AV JOHANNES SMEMO Med amisjon,, mener vi her arbeidet med i utbre det kristne evangelium blant ikke-kristne folkeslag. Etter hinden er jo ordet blitt brukt om kristelig virksomhet ogsi
DetaljerNOEN TANKER OM KRISTEN MISJON 1961
NOEN TANKER OM KRISTEN MISJON 1961 a" ERLING KAYSER Denne artikkel, som er sendt oee fra Indonesia av forf., behandler et epvrrsmdl eom etdr midt i sentret av den kristne verdensmisjon i dag: den vesterlandske
DetaljerBibelstudie over 1. Johannesbrev Kapitel 4. Af Nils Dybdal-Holthe. Februar 2008
Bibelstudie over 1. Johannesbrev Kapitel 4. Af Nils Dybdal-Holthe. Februar 2008 Side 1. I. Vers 1-6. Tro og vranglære. 1 Mine kjære! Tro ikke enhver ånd, men prøv åndene om de er av Gud! For mange falske
DetaljerVED VIGSLINGEN AV EGEDE-INSTI- TUTTET
VED VIGSLINGEN AV EGEDE-INSTI- TUTTET AV BISKOP JOHANNES SMEMO La oss be: Herre Gud, himmelske Far! Vi takker deg for evangeliet son1 has lydt i landet virt i tusen As. Vi takker cleg fordi Norge fikk
DetaljerMISJONSFILMEN I S0KELYSET AV JAN DALLAND
MISJONSFILMEN I S0KELYSET AV JAN DALLAND Finn lor: Film og misjon. Egede-Instirutter. Oslo 1949. 3 j sider. (Sgrtrykk-serien NOTM, 1949 nr. 2.) Bjarne Kvam: Misjonsfilm og folkemening. I hovedkommirjon
DetaljerPer Arne Dahl. Om å lete etter mening
Større enn meg selv Per Arne Dahl Større enn meg selv Om å lete etter mening Per Arne Dahl: Større enn meg selv Schibsted Forlag, Oslo 2008 Elektronisk utgave 2013 Første versjon, 2013 Elektronisk tilrettelegging:
DetaljerMISJONSTANICENS GJENNOMBRUDD 1 EN BSTLANDSBYGD
MISJONSTANICENS GJENNOMBRUDD 1 EN BSTLANDSBYGD a V H. CHR. MAhlEN Lokalhistorisk forskning gjennomgir for tiden en sterk ekspansjon i Norge. Landslaget for bygde- og byhistorie har vind i seilene, og Lokalhistorisk
DetaljerJERRY Hva vil du gjøre da? EMMA Jeg vet faktisk ikke hva vi gjør lenger, det er bare det. EMMA Jeg mener, denne leiligheten her...
BEDRAG Av Harold Pinter Jerry og Emma er gift, men ikke med hverandre. De har i flere år hatt et forhold med hverandre, og møtes i leiligheten de har leid. Robert er Emmas mann og Jerrys beste venn. Jerry
DetaljerJesus kom til verden for og frelse oss syndere, Matt. Ev. 9/13. Det var også det sentrale i Jesu forkynnelse mens han gikk her nede på jord.
FRELSEN. Jesus kom til verden for og frelse oss syndere, Matt. Ev. 9/13. Det var også det sentrale i Jesu forkynnelse mens han gikk her nede på jord. Han underviste i mange ting, både kjærlighet, nåde,
DetaljerSkoletorget.no Fadervår KRL Side 1 av 5
Side 1 av 5 Fadervår Herrens bønn Tekst/illustrasjoner: Ariane Schjelderup og Øyvind Olsholt/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Ariane Schjelderup og Øyvind Olsholt Sist oppdatert: 15. november 2003 Fadervår
DetaljerDet står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 7. kapittel:
Preken 5. s i treenighet 28. juni 2015 i Fjellhamar kirke Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 7. kapittel: Ikke enhver som sier til meg: Herre, Herre! skal komme inn
DetaljerAdventistmenighet anno 2015
Adventistmenighet anno 2015 MULIGHETER OG UTFORDRINGER VED BEGYNNELSEN AV ET NYTT ÅR 1 Sannheten er relasjonell Sannheten er verken relativ eller objektiv. Det bibelske synet er at sannheten er personlig,
DetaljerTror vi fortsatt på. Eller har vi bare sluttet å snakke om den? Tom Arne Møllerbråten
Tror vi fortsatt på synd Eller har vi bare sluttet å snakke om den? Tom Arne Møllerbråten «Synd. Skyld. Anger. Bot. Tilgivelse. Frelse. Nåde. Få ord har mistet så mye makt over oss på så kort tid som disse.
DetaljerGUD GIR VI DELER Trosopplæring i Den norske kirke
GUD GIR VI DELER Trosopplæring i Den norske kirke Vi deler tro og undring Vi deler kristne tradisjoner og verdier Vi deler opplevelser og fellesskap Vi deler håp og kjærlighet 2 I løpet av ett år skjer
DetaljerTROEN KOMMER FØRST. For i hans verk er vi skapt i Kristus Jesus til gode gjerninger, som Gud forut har lagt ferdige for at vi skulle vandre i dem.
1. januar TROEN KOMMER FØRST For i hans verk er vi skapt i Kristus Jesus til gode gjerninger, som Gud forut har lagt ferdige for at vi skulle vandre i dem. Efeserne 2,10 Dere har ofte hørt meg si at kristenlivet
DetaljerCellegruppeopplegg. IMI Kirken høsten 2014
Cellegruppeopplegg IMI Kirken høsten 2014 OKTOBER - NOVEMBER Godhet - neste steg Samtaleopplegg oktober - november 2014 Kjære deg, Denne høsten vil vi igjen sette et sterkt fokus på Guds godhet i IMI
DetaljerVerboppgave til kapittel 1
Verboppgave til kapittel 1 1. Hvis jeg (komme) til Norge som 12- åring, (jeg snakke) norsk på en annerledes måte enn hva (jeg gjøre) i dag. 2. Jeg (naturligvis klare seg) på en helt annen måte om jeg (vokse
DetaljerKristen homofil Av Ole Johannes Ferkingstad
Kristen homofil Av Ole Johannes Ferkingstad MAIL: ole_johannes123@hotmail.com TIF: 90695609 2 INT. MENIGHET - KVELD Lucas snakker til en forsamling på 50 stk. Gud elsker deg for den du er. Om du sliter
DetaljerPREKEN PÅ 3. SØNDAG I ÅPENBARINGSTIDEN
PREKEN PÅ 3. SØNDAG I ÅPENBARINGSTIDEN PÅ SOLGUDSTJENESTE I HADSEL KIRKE SØNDAG 17. JANUAR 2016 BØNN: Jesus, gi oss ditt lys, gi oss din kraft, gi oss din glede! Amen. KRISTUS VÅR SOL På nedsiden av hovedveien
DetaljerTil frihet. Jesus kom for å sette de undertrykte og de som er i fangenskap fri. Du kan også si at kom slik at vi kan oppleve frihet.
Til frihet (Galaterne 5:1 NB) Til frihet har Kristus frigjort oss. Stå derfor fast, og la dere ikke igjen legge under trelldommens åk. Gal 5:1 Stå derfor fast i den frihet som Kristus har frigjort oss
Detaljer5. søndag i åpenbaringstiden (2. februar) Hovedtekst: Mark 2,1-12. GT tekst: 1 Mos 15,1-6. NT tekst: Rom 4,1-8. Barnas tekst: Mark 2-12.
5. søndag i åpenbaringstiden (2. februar) Hovedtekst: Mark 2,1-12 GT tekst: 1 Mos 15,1-6 NT tekst: Rom 4,1-8 Barnas tekst: Mark 2-12 Tungt å bære 20 S ø n d a g e n s t e k s t F OR B A R N OG V O K S
DetaljerKap. 3 Hvordan er Gud?
Kap. 3 Hvordan er Gud? Rettferdighetens prinsipp går altså ut på at den sjel som synder, skal dø (Esek. 18, 20) og like fullt og helt at den sjel som ikke synder, ikke skal dø. Dette er et prinsipp som
DetaljerSå til spørsmålet: Hva er det vi holder på med? Nesten 2000 år siden Paulus levde? Hvordan har kirken og oppdraget til kirken utviklet seg?
Hva holder vi på med? Preken Stavanger Baptistmenighet Dato: Søndag 15. februar 2007 Tekst: Romerne 10, 14-17 Antall ord: 1976 14 Men hvordan kan de påkalle en de ikke tror på? Hvordan kan de tro på en
DetaljerMisjonsbefalingene. 7. juni 2015
Misjonsbefalingene 7. juni 2015 Mosebøkene 1 Mos 12,3 - I deg skal alle slekter på jorden velsignes. 2 Mos 19,5-6: Dere skal være min dyrebare eiendom framfor alle folk; for hele jorden er min. Dere skal
DetaljerT 4 GOD OF SECOND CHANCE 25
T 4 GOD OF SECOND CHANCE 25 M : G Flere steder i det nye testamentet møter vi en mann ved navn Johannes som ble kalt Markus. Kanskje er det også han som skrev Markus evangeli- et. Markus hadde det beste
DetaljerMatt 16,13-20. 6. søndag i treenighetstiden 2015
Matt 16,13-20. 6. søndag i treenighetstiden 2015 Jeremia ble kalt til profet. Han var ung. Han var redd. Han ville trekke seg, men Gud visste hva han gjorde. Det var Jeremia han ville bruke. I dag møtes
DetaljerDåpen er en av de første praktiske bevis på frelsen.
DÅPEN. Dåpen er en av de første praktiske bevis på frelsen. Ingen mennesker har funnet på sannheten om den bibelske dåp, hverken pinsevenner eller andre venner, men som vi skal se senere i dette emne,
DetaljerDANSK BISKOP SKRIVER MISJONSHISTORISK STANDARDVERK
DANSK BISKOP SKRIVER MISJONSHISTORISK STANDARDVERK AV H. CHR. MAMEN Evangelid ti1 allverden. Den nyere Missions Baggrund og Historie 1-111. Av Awl Malmstrpm. 0. Lohses Forlag, Kbbenhavn 1948-10. Den kristne
DetaljerArven fra Grasdalen. Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy. Oppgave 1. Kjære jenta mi!
Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy Oppgave 1 Arven fra Grasdalen Kjære jenta mi! Hei! Hvordan går det med deg? Alt vel i Australia? Jeg har noe veldig spennende å fortelle
DetaljerDisippel pensum. Hva var det egentlig Jesus forsøkte å lære oss?
Disippel pensum 1 Hva var det egentlig Jesus forsøkte å lære oss? Jesus livet oppsummert (Matt 23, 23) Ve dere, skriftlærde og fariseere, dere hyklere! Dere gir tiende av mynte og anis og karve, men forsømmer
DetaljerRELIGION, LIVSSYN OG VITENSKAP
1 RELIGION, LIVSSYN OG VITENSKAP Hva krever vitenskap? Side 104, avsnitt 2, linje 1 og 2. Hva bruker vi for å finne årsak til sykdommer i dag? Side 105, teksten til bildene, linje 2. Hva var vanlig å tro
DetaljerLokal rammeplan med idebank for fagområdet
Lokal rammeplan med idebank for fagområdet Barnehagene i Midtre Gauldal kommune Skrevet av Anne Marit Hage Mona Hage Kjersti Aas Aina Reitan 1 Forord Vi har valgt å ta utgangspunkt i målene i rammeplanen
DetaljerOrdet ble menneske. Tekst: Håvard Kjøllesdal havardkj@gmail.com
Ordet ble menneske Tekst: Håvard Kjøllesdal havardkj@gmail.com Juleevangeliet gir oss fortellingen om Jesusbarnet som ble født i en stall og lagt i en krybbe. I denne artikkelen, setter vi denne enkle
DetaljerÅrsplan i KRLE. Kompetansemål: (punkter fra K-06) Delmål: Arbeidsmetode: Vurderingsmetode: Vite hva det vil si å stjele Kunne den gylne regel
Årsplan i KRLE Tidspunkt (uke eller mnd) Kompetansemål: (punkter fra K-06) Delmål: Arbeidsmetode: Vurderingsmetode: Uke 36 Tema: Etikk Føre en enkel dialog om samvittighet, etiske leveregler og verdier.
DetaljerGud, takk for at du sendte din sønn og at han ble menneske menneskesønn - slik at vi kan leve i fellesskap med deg!
34 Vi tror på èn Herre, Jesus Kristus, Guds enbårne Sønn Gud, takk for at du sendte din sønn og at han ble menneske menneskesønn - slik at vi kan leve i fellesskap med deg! For så høyt har Gud elsket verden
DetaljerVEILEDNING I PROGRAMMET FOR GRUNNLEGGENDE ENHETER
VEILEDNING I PROGRAMMET FOR GRUNNLEGGENDE ENHETER Innhold Introduksjon til programmet for grunnleggende enheter 2 Fem elementer i programmet for grunnleggende enheter 3 1. Organisasjon 3 2. Møtesteder
DetaljerJesus og Bibelen.notebook. November 28, 2014. Pakt: ordet pakt betyr avtale eller overenskomst
Pakt: ordet pakt betyr avtale eller overenskomst Det nye testamentet I det nye testamentet viser Jesus hvem Gud er. Det betyr Jesus er Guds ansikt på jorda. Ordet kristen kommer fra navnet Kristus og betyr
DetaljerTor Fretheim. Kjære Miss Nina Simone
Tor Fretheim Kjære Miss Nina Simone FAMILIEN De trodde det ikke. De klarte ikke å forstå at det var sant. Ingen hadde noen gang kunnet tenke seg at noe slikt skulle skje. Sånt hender andre steder. Det
DetaljerDÅPEN - ett barn INNLEDNING ORDETS GUDSTJENESTE EVANGELIUM. Presten mottar dåpsbarnet og familien.
INNLEDNING DÅPEN - ett barn Presten mottar dåpsbarnet og familien. Presten: Vi er samlet her for å feire det store under at et nytt menneske er født. Denne begivenheten får oss til å stanse opp, den stiller
DetaljerUlike kristne skoletradisjoner 27. okt. 2015
Ulike kristne skoletradisjoner 27. okt. 2015 Flertydig tittel kan være ulike på så mange måter. Men "kristne" peker i retning av teologiens/konfesjonens betydning for skoletenkningen. Som norsk lutheraner
DetaljerHjemforbundets dag 7. oktober 2012 Tema: Livets brød
Hjemforbundets dag 7. oktober 2012 Tema: Livets brød Hjemforbundet - et sted hvor hverdager deles Hjemforbundet er Frelsesarmeens verdensomspennende kvinneorganisasjon. Program og aktiviteter har utgangspunkt
DetaljerDet står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 1. Kapittel:
Preken 3 s i treenighet 14. juni 2015 Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 1. Kapittel: Dagen etter sto Johannes der igjen sammen med to av disiplene sine. Da Jesus
DetaljerHvem er Den Hellige Ånd?
Hvem er Den Hellige Ånd? Preken Stavanger Baptistmenighet Tekst: Johannes 14, 16-20 Dato: 28. mai 2006 Antall ord: 1814 16 Og jeg vil be Far, og han skal gi dere en annen talsmann, som skal være hos dere
DetaljerFor så høyt har Gud elsket verden at han ga sin Sønn, den enbårne, for at hver den som tror på ham, ikke skal gå fortapt, men ha evig liv.
DÅP 1. Forberedelse L I Faderens og Sønnens og Den hellige ånds navn. Med takk og glede tar menigheten imot barnet/barna som i dag skal bli døpt i Guds hus. Gud har gitt oss livet og skapt oss til fellesskap
DetaljerOpbyggelig kommentar til Første Thessalonikerbrev. Kapitel 4.
Side 9. 4) Trøst, v. 18. Dette skal vi trøste hverandre med, står det. Vi som tror på Jesus har en lys og god framtid foran oss. Døden er ikke det siste. Ordet står i imperativ: en oppfordring til å hjelpe
DetaljerOversatt: Sverre Breian. SNOWBOUND Scene 11
Oversatt: Sverre Breian SNOWBOUND Scene 11 AKT II, DEL II Scene 11 Toms hus, desember 2007 Tom og Marie ligger i sofaen. Tom er rastløs. Hva er det? Ingenting. Så ikke gjør det, da. Hva da? Ikke gjør de
DetaljerMISJONSKIRKER BLIR SELVSTENDIGE
MISJONSKIRKER BLIR SELVSTENDIGE AV PASTOR FREDRIK WISLOFF A ta problemet om misjonskirkenes selvstendiggjgirelse opp i sin bredde, vil selvfgilgelig ikke vaere mulig i en artikkel som denne. Og ti1 noe
Detaljer-sanger -utenatlæring av bibelord -tegning -muntlig fortelling - -Ordkart (MILL)
3 timer pr.uke Bibelen, utgave 2011, og salmeboka Katekisme Kristendomshefter 3A, 3B, 3C, 3D, 3E, 3F og 3G. Tidsplanukenr. Innhold og fagmomenter Arbeidsmåter og aktiviteter Kompetansemål Salmer og bibelvers
Detaljerwww.skoletorget.no Fortellingen om Jesu fødsel KRL Side 1 av 5 Juleevangeliet
Side 1 av 5 Tekst/illustrasjoner: Ariane Schjelderup/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Ariane Schjelderup Sist oppdatert: 17. desember 2003 Juleevangeliet Julen er i dag først og fremst en kristen høytid
DetaljerKap. 4 Å være og gjøre rettferdig
Å være og gjøre rettferdig Kap. 4 Å være og gjøre rettferdig det slik: Hele Guds herredømme bygger på rettferdighet. I Salmenes bok beskrives Rettferdighet og rett er Hans trones grunnvoll. (Sal. 97, 2)
DetaljerDIANA Vil du hjelpe meg med matvarene? DAVID Okay. DIANA Tomatene ser fine ut... Har du sett dem? David? DAVID Hva er Gryphon?
INDECENT PROPOSAL FORHISTORIE: Diana og David har gått langt for å ordne opp i økonomien sin. De har fått et tilbud: Diana har sex med en annen mann, mot en stor sum penger. I etterkant av dette er paret
DetaljerProfetier om Jesus i GT v/jørgen Storvoll 24.september 2014
Profetier om Jesus i GT v/jørgen Storvoll 24.september 2014 Innledning Tro ikke at jeg er kommet for å oppheve loven eller profetene! Jeg er ikke kommet for å oppheve, men for å oppfylle. Matt 5:17 Og
Detaljer1. januar Anne Franks visdom
1. januar Anne Franks visdom Den jødiske jenta Anne Frank bodde i Holland under siste verdenskrig. Vennlige mennesker gjemte henne unna så hun ikke skulle bli tatt. Hun havnet likevel i en av Hitlers dødsleirer
DetaljerDEN GODE HYRDE / DEN GODE GJETEREN
DEN GODE HYRDE / DEN GODE GJETEREN TIL DENNE LEKSJONEN Fokus: Gjeteren og sauene hans Tekster: Matteus 18:12-14; Lukas 15:1-7 (Salme 23; Joh.10) Lignelse Kjernepresentasjon Materiellet: Plassering: Lignelseshylla
DetaljerMaria var ikke akkurat noen gammal jomfru. Hun var en veldig ung jomfru. Kanskje bare 14-15 år.
Preken Maria budskapsdag 22. mars 2015 Kapellan Elisabeth Lund Maria var ikke akkurat noen gammal jomfru. Hun var en veldig ung jomfru. Kanskje bare 14-15 år. Hun bodde nok fortsatt hjemme hos foreldrene
DetaljerDe kastet fra seg garna, og så var de i gang, og Peter fulgte Jesus i tre år, fram til den siste påska i Jerusalem.
Preken 15. April 2012 i Fjellhamar kirke 2. s i påsketiden Kapellan Elisabeth Lund Hva er vi opptatt av? I dag får vi høre om Simon Peter. En av disiplene til Jesus. Alle som har lest litt i Bibelen kjenner
DetaljerEr du blant dem som pleier å lengte etter våren? Lengter du etter å kjenne varmen fra solen, se knopper på trærne, pinseliljer i full blomst? Husker du sommervarmen i forrige uke? Vi åpnet døren, tok kaffien
DetaljerFILM OG MISJON AV FINN JOR
FILM OG MISJON AV FINN JOR Deltne artikhelen gjengir hot~edpunk.tene i den prisbel@n!.e az.hondlingen i Egede-lrrstitnttebs konknrranse 1948 om den beste bes~welsen av dennc oppgmien: ~Hvil4e mnlighcter
DetaljerGud en pappa som er glad i oss Smurfene
Gud en pappa som er glad i oss Smurfene Tema: Gud som en kjærlig far Film: Smurfene Start & Stopp Bibelen: Ak/vitet: Lukas 15 Sauen som ble funnet igjen, Sølvmynten som ble funnet igjen og Sønnen som kom
DetaljerS.f.faste Joh. 12. 20-33 1 Familiemesse
S.f.faste Joh. 12. 20-33 1 Familiemesse Maria hadde gledet seg til å være med til kirken! Det var familiemesse, og i kirken var det helt fullt av mennesker. Presten hadde lest om de som var grekere, og
DetaljerContext Questionnaire Sykepleie
Context Questionnaire Sykepleie Kjære studenter, På de følgende sider vil du finne noen spørsmål om dine studier og praktiske opplæring. Dette spørreskjemaet inngår som en del av et europeisk utviklings-
DetaljerFelleskap SHEKINAH HERLIGHETEN
Felleskap SHEKINAH HERLIGHETEN Vi har prøvd alle slags ting, for å utdanne, organisere. Men det er bare en Gudommelig plan, det er Blodet. Utenfor Blodet er det ikke noe felleskap. Det er ikke engang noen
DetaljerKunne du velge land da du fikk tilbudet om gjenbosetting? Hvorfor valgte du Norge? Nei, jeg hadde ingen valg.
Intervju med Thaer Presentasjon Thaer er 28 år og kommer fra Bagdad, hovedstaden i Irak. Han kom til Norge for tre år siden som overføringsflyktning. Før han kom til Norge var han bosatt ca. ett år i Ron
DetaljerBibelforskning om Jesus
På sporet av Jesus Bibelforskning Skriftene i bibelen blir grundig utforsket Spesielt fortellingene om Jesus Studerer tekster både i og utenfor bibelen for å forstå (historiske kilder) Bibelforskning om
DetaljerEn viktig del av Bibelens budskap handler om framtiden. Hva sier Bibelen om tiden som kommer?
En viktig del av Bibelens budskap handler om framtiden. Hva sier Bibelen om tiden som kommer?» Elevene skal kunne forklare hva som særpreger det kristen synet på framtiden.» Elevene skal kjenne til sentrale
DetaljerFAGRAPPORT FOR LOKALT GITT MUNTLIG EKSAMEN 2016
FAGRAPPORT FOR LOKALT GITT MUNTLIG EKSAMEN 2016 Elverum ungdomsskole Fag: KRLE Skole: Elverum ungdomsskole Klasser: 10A, 10B, 10C og 10D Faglærere: Hanne Norun Solberg, Iselin Skavern, Silje Hafslund,
DetaljerJanuar 2013. Introduksjon: Film om kirken: http://www.youtube.com/watch?v=ifnjtkanbq4
n i Me Introduksjon: Film om kirken: http://www.youtube.com/watch?v=ifnjtkanbq4 Være sammen Bibelen forteller mye om fellesskap. Gud selv utgjør et fellesskap, fordi han er Fader, Sønn og Hellig Ånd. Guds
DetaljerKurskveld 6: Hvorfor skapte Gud verden?
Kurskveld 6: Hvorfor skapte Gud verden? Introduksjonsaktiviteter (10 minutter) Alternativer Beskrivelse Hva jeg sier Hva jeg trenger Fortell om en god venn Hva er en god venn? Hvorfor er vennskap så viktig
DetaljerDette er et vers som har betydd mye for meg. Og det er helt tydelig at dette er noe viktig for Jesus.
Elihu 15.02.2015 Andreas Fjellvang Kjære menighet! Det er en ære for meg å stå her i dag. Har fått et bibel vers jeg ønsker å forkynne ut i fra i dag. Johannes 5:19 Sannelig, sannelig, jeg sier dere: Sønnen
DetaljerMIS JONSSKOLEN I STAVANGER SOM LA3REANSTALT
MIS JONSSKOLEN I STAVANGER SOM LA3REANSTALT a" C. TIDEMANN STRAND Det kan vel neppe ha noen almen interesse B referere alle de forskjellige leseplaner som i tidens lap har vaert i bruk ved Misjonsskolen
DetaljerZA5439. Flash Eurobarometer 283 (Entrepreneurship in the EU and Beyond) Country Specific Questionnaire Norway
ZA5439 Flash Eurobarometer 283 (Entrepreneurship in the EU and Beyond) Country Specific Questionnaire Norway FLASH 283 ENTREPRENEURSHIP D1. Kjønn [IKKE SPØR MARKER RIKTIG ALTERNATIV] Mann... 1 Kvinne...
DetaljerJeg ber for Lønnkammerbønnen
Jeg ber for Lønnkammerbønnen Forord Jesus taler om lønnkammerbønnen: Men når du ber, skal du gå inn i ditt rom og lukke din dør og be til din Far som er i det skjulte. Og din Far, som ser i det skjulte,
DetaljerH. P. S. SCHREUDER SOM SPRAKFORSKER AV C. M. DOKE
H. P. S. SCHREUDER SOM SPRAKFORSKER AV C. M. DOKE Biskop Schreuder har zren for i ha skrevet den fwrste fullstendige grammatikk for zuluspriket. Boken kom ut i Christiania i 1850, altsi for hundre ir siden.
DetaljerHva er egentlig kirken? Hvor kommer den fra,
Hva er egentlig kirken? Hvor kommer den fra, himmelen på jorda. Ja, himmelen begynner egentlig her på jorda, sier Bibelen, når menneskene er glad i hverandre i stedet for å slå hverandre i hjel. Det er
DetaljerDet står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 16. kapittel:
Preken 1. s i faste 22. februar 2015 Kapellan Elisabeth Lund Halleluja Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 16. kapittel: Fra da av begynte Jesus Kristus å gjøre det klart for disiplene sine
DetaljerKRISTEN MUSLIMMISJON - Med evangeliet til muslimene
KRISTEN MUSLIMMISJON - Med evangeliet til muslimene Indonesia Senegal India Israel www.kmmisjon.no Kall og visjon Kristen Muslimmisjon (KMM) er en evangelisk-luthersk misjonsorganisasjon som ble dannet
DetaljerFest&følelser Del 1 Innledning. Om seksualitet. http://suntogsant.no/kursdeler/innledning-om-seksualitet/
Fest&følelser Del 1 Innledning Om seksualitet http:///kursdeler/innledning-om-seksualitet/ Dette er manuset til innledningen og powerpoint-presentasjonen om seksualitet. Teksten til hvert bilde er samlet
DetaljerKonf 2013. Konfirmant Fadder. Veiledning til samtaler Mellom konfirmant og konfirmantfadder LIVET er som en reise
Konfirmant Fadder Veiledning til samtaler Mellom konfirmant og konfirmantfadder LIVET er som en reise Velkommen til konfirmantfadder samtale Vi har i denne blekka laget en samtale-guide som er ment å brukes
DetaljerJOHANNES EINREM - EN KLASSIKER I NORSK MIS JONSLITTERATUR
JOHANNES EINREM - EN KLASSIKER I NORSK MIS JONSLITTERATUR AV KARL MARTHINUSSEN I et foredrag over emnet: Hva er klassisk? nevner nobelpristakeren Eliot csinnets, sprikets og stilens modenhet og fullendthetn
DetaljerTEKSTLESNING 1: Anne Lise: Det står skrevet i Jesaja kapittel 40:
INNGANGSPROSESJON Bære korset: Andreas Bære blomster og sette på alteret pluss tenne lys under forbønnen: Angelica og Stine Marie Bære nattverdsbegeret: André Bære nattverdsbrødet: Ragnhild H Bære nattverdsvinen:
Detaljerom å holde på med det.
j Livet som Gud har kallet oss til, er ikke et vanlig eller naturlig liv. Det er overnaturlig, fylt med kraft, tegn, under, mirakel og andre mektige gjerninger. Jesus, som gikk på vannet, gjorde vann om
DetaljerI dag er det født dere en Frelser, han er Kristus, Herren
I dag er det født dere en Frelser, han er Kristus, Herren 1 Prestens siste preken slik jeg ser det Tema: Vi er alle Guds barn. (Gal. 3,26). Fra Harmonia forlags hjemmesider En far sa til meg: Min datter,
DetaljerORDNING FOR KONFIRMASJON
ORDNING FOR KONFIRMASJON BOKMÅL INNHOLD HVA ER KONFIRMASJONEN... 2 MÅLSETNING FOR KONFIRMASJONSTIDEN:... 2 KONFIRMASJONSHANDLINGEN... 2 ORDNING FOR KONFIRMASJON... 3 Godkjent av Hovedstyret mai 2011. 1
DetaljerLivet til det lykkelige paret Howie og Becca blir snudd på hodet når deres fire år gamle sønn dør i en ulykke.
RABBIT HOLE av David Lyndsay-Abaire Scene for mann og kvinne. Rabbit hole er skrevet både for scenen og senere for film, manuset til filmen ligger på nettsidene til NSKI. Det andre manuset kan du få kjøpt
DetaljerTalen er blitt redigert og kalt Bergprekenen, og mannen heter Jesus. Det som er prekenteksten i dag er avslutningen på den talen han holdt.
Preken 25. juli i Skårer kirke 9. s e pinse Kapellan Elisabeth Lund En gang gikk en mann opp på et fjell. Han holdt en tale. En lang tale som mange tusen mennesker lyttet til. Han talte mot egoismen og
DetaljerGitt at Gud finnes, hvordan tror du han/hun er?
Gitt at Gud finnes, hvordan tror du han/hun er? Ane Lusie: Jeg tror at Gud er snill, men at Gud kan bli sint eller irritert hvis menneskene gjør noe galt. Så ser jeg for meg Gud som en mann. En høy mann
DetaljerLEGEMIS JONEN I DAG OG I FREMTIDEN
LEGEMIS JONEN I DAG OG I FREMTIDEN a" OTTAR QDEGARD Barmhjertighetsarbeid har alltid gitt hind i hind med det direkte evangeliserende misjonsarbeid - og kan ikke atskilles fra dette. For vir Herre og Mester
DetaljerCellegruppeopplegg. IMI Kirken høsten 2014
Cellegruppeopplegg IMI Kirken høsten 2014 SEPTEMBER Godhet - neste steg Samtaleopplegg september 2014 Kjære deg, Denne høsten vil vi igjen sette et sterkt fokus på Guds godhet i IMI Kirken. Vi tror Gud
DetaljerPEDAGOGISK TILBAKEBLIKK
PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK SØLJE, FEBRUAR, 2016. Hei alle sammen! Februar måned har gått fort, vi har forsket sammen med barna og denne måneden er det dyr som har vært i hovedfokus. Det kommer vi til å fortsette
DetaljerFørste del DE 10 BUD Første budet Du skal ikke ha andre guder enn meg. Det er: Andre budet Du skal ikke misbruke Guds navn.
Første del DE 10 BUD Første budet Du skal ikke ha andre guder enn meg. Det er: Vi skal frykte og elske Gud over alle ting og lite fullt og fast på ham. Andre budet Du skal ikke misbruke Guds navn. Det
DetaljerHva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet?
Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet? Hva trenger vi alle? Hva trenger barn spesielt? Hva trenger barn som har synsnedsettelse spesielt? Viktigste
DetaljerHans Nielsen Hauge. Norsk etnologisk gransking April 1970. Spørreliste nr 117
Norsk etnologisk gransking April 1970 Spørreliste nr 117 Hans Nielsen Hauge Undertegnede studerer kristendomskunnskap hovedfag ved Universitetet i Bergen. Til hovedfagsoppgave har jeg valgt en oppgave
DetaljerEn tredagers fisketur med fantastisk finale
En tredagers fisketur med fantastisk finale Turen jeg skal fortelle om har vært planlagt en stund. Undertegnede og en fiskekompis fra Oslo, Pål Kristoffersen (Palkr), hadde satt av helgen 27-29 april allerede
DetaljerPedagogisk tilbakeblikk
Pedagogisk tilbakeblikk Skjoldet august 2013 Hei alle sammen og hjertelig velkommen til et nytt barnehageår her på Skjoldet. I år er vi 19 barn til sammen, 15 gutter og 4 jenter. Vi er de samme voksne
Detaljer