NOEN TANKER OM KRISTEN MISJON 1961

Transkript

1 NOEN TANKER OM KRISTEN MISJON 1961 a" ERLING KAYSER Denne artikkel, som er sendt oee fra Indonesia av forf., behandler et epvrrsmdl eom etdr midt i sentret av den kristne verdensmisjon i dag: den vesterlandske nzisjonlets plase og oppgaue i de unge kirker. 9elv om den masjonale og politiske frigj0riizgsrsrsle - sorn er bakgrzn~nen for det nevnte ~epsremdlw - har vmrt smrlig radikal i Zndonesia, representever den i dagens situnsjon pd samtlige <<misjonsmarkerw en faktor au fsrste rang 4 utviklingen av det kristne arbeid. Den er en utfordring s&vel ti1 Vestens misjoner som ti1 kirkene i Asia og Afrika ti1 ny gjenizomtenkning av den kristne verdensoppgave. - Red. Jeg hadde en Venn som het Hulu, en indonesisk prest. Vi kunne prate om last og fast. Og rent tilfeldig kom jeg en gang ti1 i si noe sint som: (<Tenk det er dem som mener at misjonen har gjort mye skade.), Ja, jeg var bliayd den gangen, som si mange andre, si jeg kvapp rent da han sa: aja, men det er sant det, misjonen og misjonaerene har ikke gjort bare det som godt er.a Han sa det alvorlig og i kjaerlighet. Han visste at jeg skulle ut pi misjonsmarken. S i der fikk vi den! Jeg har tenkt pi dette rett som det er, ikke minst nir jeg leser misjonsblader. Ja, der fir vi saktens hare om alt det gode misjonen og misjonaerene har gjort. Og er det noen representant for styresmaktene eller forretningsstanden som roser misjonen, si tar vi og slir det stort opp. NN sier si, NN sier si, har vi ikke gjort det godt! S i det var ikke rart at jeg kvapp da min Venn kunne si noe sint. Siden har jeg sett og hplrt mere. NB har jeg vaert her ute sipass lenge at jeg pi mange miter faler meg som en batakk. Det er for avrig en av de store psykiske pikjenninger for dem som arbeider i utlandet, ens hjerte 221

2 blir delt mellom to nasjoner. Men som sagt: jeg kan fsle meg som batakk, og reflekterer ofte som batakk, og ni er det altsi batakken i meg som tenker - og taler: <<Merk dere at batalrk-kirken er en selvstendig kirke med medlemmer, det er den starste kirken tror jeg. Vi er stolte av kirken vir, og vi er takknemlige for at evangeliet ble brakt hit. Misjonaer Nommensen kaller vi vir <<bestefar>). Og vi liker H fb besak fra ntlandet. Vi lager gjerne i stand stormrater og fester, sh de besakende riktig kan fh tale ti1 oss, og fremfor alt si de besakende kan fi se hvor stor kirken vir er. Hvor god orden vi har pi sakene. Joda, bessk vil vi gjerne ha. Vi er jo ett i v L Herre og mester Jesus Kristus. Men det betyr ikke det samme som at vi trenger misjoneerer her ute. For det fnrste har vi inntrykk av at dere ikke har riktig tillit ti1 oss, siden dere si gjerne vil sende misjonaerer. Er vi ikke selvstendige, er vi ikke vokst ut av pubertetsalderen? Er det ikke riktig og etter Guds vilje at barnet, nir det er blitt voksent, river seg 10s fra foreldrenes formynderskap og stir helt og fullt ph egne ben? For det er nettopp det som ergrer oss med misjonaerene. Jeg vil ikke si noe stygt om dem, men jeg hadde naer sagt: de er si altfor gode. Ja, nettopp det er det som ergrer oss. De vet alt sh meget bedre enn oss. De kan si mye. Si blir de vir vonde samvittighet, si fraler vi oss ufrie. Hva mon utlendingene vil si? Vi bryr oss offisielt ikke s i mye om dem lenger, ph synoden har de i praksis ikke noe de skulle ha sagt, men vi faler dem likevel ph sett og vis som vle formyndere. Vi liker det ikke. Se ni f. eks. hvor vanskelig det er for oss med hensyn ti1 okonomien. Vi greier ass vanskelig skonomisk, og dere kritiserer oss for det. Samtidig gir dere oss et eksempel med hensyn ti1 levestandard som er helt umulig for oss i nb, men som vi selvsagt fristes ti1 i strekke ass etter. Misjonaerene - vi liker forresten ikke H snakke om misjonaerer, la oss heller si de utenlandske medarbeiderne - de er altfor rike. Hvem er det av dem som ikke har bil og kjsleskap? Hvem er det som ikke fir lnnnen sin i dollar eller annen hard valuta?>>

3 Ja, slike tanker gjar jeg meg rett som det er i egenskap av batakk. Kirken her vil helst vere helt selvstendig. Den vil at vi skal anerkjenne at den er vokset ut over barnestadiet, ja, endatil ut over pubertetsstadiet. Det er ikke si rart heller at de gjerne vil det. Kirken skal i ir feire 100-irs jubileum. Jeg tenker meg at menighetene rundt om i Europa og Lille-Asia var adskillig mer selvstendige, og uten formynderskap fra Jerusalem pi 150-tallet. Et stort problem i denne forbindelse er pengehjelpen utenfra. <<Dere setter s% mange betingelser i forbindelse med akonomisk hjelp at det blir ogsi som et mistillitsvotum ti1 oss,r, sier de. Generalsekretzeren for batakk-kirken holdt pi synoden i 1961 et foredrag om det emnet som er sb populzert for tiden: stewardship. Foredraget er trykt, og spredt gratis rundt ti1 alle menighetene. Jeg har det liggende foran meg her. Han har forresten en morsom detalj. Det var noen snille venner i utlandet som ga meg en bil, sa han. Og det var vel og bra, jeg tok begeistret imot den. Men etter hvert si var jeg ikke s% begeistret lenger, for bensin koster penger. Bilen mi av og til pi verksted, hvor skal jeg fi pengene fra? Det ble en kostbar gave! Men ti1 det mere prinsipielle som han sier i forbindelse med hjelp fra utlandet: 1. <<Vi mi ikke be om hjelp fra utlandet hvis det er mulig for oss B greie vedkommende prosjekt selv.>> 2. <<Vi mi ikke be om hjelp ti1 arbeiderne (prester, evangelister osv.), men hvis det er absolutt nodvendig med hjelp utenfra ti1 l~nn for arbeidere n&r det gjelder et bestemt prosjekt, mi vi selv svare for minst 50 %.)> 3. <<Vi mi ikke be om hjelp fra utlandet ti1 et prosjekt sh lenge vi ikke selv har folk % plasere der., 4. <<Hvis det er nadvendig med hjelp fra utlandet ti1 et prosjekt, mi vi selv svare for en del av utgiftene, og vi m% ha en plan sb vi vet sikkert at vi innen en viss tid kan holde prosjektet gbende uten hjelp fra utlandet.), 223

4 Dette var de vesentligste punktene, relativt fritt oversatt riktignok, men klart nok ti1 i f i oss ti1 i tenke pi at i forbindelse med hjelp ti1 underutviklede omrider nytter det ikke i tenke bare fra vir kant. Der er ikke bare en givende part, vi mi ikke glemme at der ogsi er en mottagende part. Og at det er saligere i gi enn i ta imot. Vi har si lett for i sole oss i vir egen offervillighet, og sli oss pi virt bryst: hvor meget gir ikke Vesten ti1 Osten! osv. Det er ikke sikkert at det er s i velkomment alt det vi gir. De er for hcrflige ti1 i vise gavene tilbake, og de har jo bruk for hjelp fremdeles, det er ikke det. Men vi kan ha godt av B tenke oss om og ikke prakke noe pi noen. Gunstige, kanskje storsinnede handelsavtaler er bedre. For crvrig er det her nadvendig sividt i streife sp0rsmilet misjonsselskapene og internasjonale organisasjoner. Bide nir det gjelder pekuniser hjelp og nir det gjelder Bndelig hjelp, vil de unge kirkene helst ha kontakt med en internasjonal organisasjon hvor de selv har sete, fremfor et misjonsselskap hjemme. Nir det gjelder pengene, blir det da ikke i den grad en hjelp som prakkes pi dem, og som de hcrfligst mi ta imot. Men de fl selv vaere med pi fordelingen av pengemidler etter behov de forskjellige steder. Pi samme mite med indelig hjelp og ridgivning. Selvsagt har Det Rhinske Misjonsselskaps misjonaerer betydd og betyr meget her ute hva indelig hjelp angir. Men det er etter hvert begrenset. Jeg tror at det er bare 6 misjonaerer fra Det Rhinslre Misjonsselskap her ute ni - en av dem er lege, 3 av dem er professorer ved deres teologiske hcryskole, bare to arbeider i marken. Min personlige erfaring er ogsi at de ofte bare si passelig liker i ta imot rid av oss utlendinger. Tyngdepunktet vil etter hvert forskyve seg slik at den indonesiske avdeling av Kirkenes Verdensrid med dens internasjonale kontakter vil fi 0kt betydning pi det indelig ridgivende omride. Vi mi jo ikke glemme at heller ikke pi det indelige omride er det s i lett i ta imot hjelp. Ogsi her gjelder det naer sagt at det er lettere i gi enn B fi. I en internasjonal organisasjon kan kirken her vsere med i gi, og den kan fi.

5 Dette var enltelte refleksjoner om de ungc kirltenes forhold ti1 misjonen og dermed ti1 misjonarene. Det er nodvendig i nevne litt om dem ogsi. Jo, min venn presten Hulu fra Nias hadde rett: dct er ikke bare bra det misjonarene har gjort og gjor. Det er den siden av sakcn. En annen side er det som gjor det si vansltelig i viere misjonar i dag: misjonzrene begynner i se for alvor at de ikke er noen aovermenneskern, og at de tildels iklte behoves lenger, tildels onskes, jeg hadde nzr sagt, dit peppcren gror. Det er ikke lett hverken for unge eller gamle misjonzrer i reise nt optimistik med ajeg skal hjelpeoinnstilling og si fi se at det hadde vart mere onskelig etter dcn unge kirkes - i og for seg, tror jeg, legitime og riktige - oppfatning om han hadde hlitt hjemme. Jeg kjenner en som reistc hjem av den grnnn, og det var sikkert riktig at han gjorde det. Men han fiklr det ikke lett da han kom hjem. Andre biter tcnnene saminen og holder ut. Det er faktislt slik her ni at noe av det misjonierene snakker mest sammen om, er om det ikke likevel er best i reise hjem. Og merk vel: denne (<misjonsmarken, er et cksempel pi hvordan det vil bli pi de andre nmisjonsmarkenen etter en tid. Hvor blir det av emisjonzrenx? Er han nodvendig lenger i gammeldags forstand? Misjon~rcn som sitter pi sin astasjona? Det gjorde et visst ii~ntrykk pi meg i lese om ct forcdrag pi Misjonssclskapets generalforsamling for en tid siden. Jeg husker ikke foredraget, og det spillcr forsividt heller ingen rolle. Det jeg husker, er at det ble krampalttig holdt pi at vi mi ikke gi slipp pi de gamle sltanser. Vi mi holde stillingen. Misjonarene mi holde stillingen. Selskapene mi holde stillingen. Sclve det krampaktigc gjnr en mistenltelig. En forstir at den son1 talte slik, har folt pi kroppen vanskene ved i vzre niisjonier i dag. Jo, det er vansltelig i vzre misjonzr i dag, og mange er defaitistiske, stir mellom dobbclt ild. Uvelkommen pi misjonsmarken, samtidig gjenstand for rorende og romantiske forventninger fra misjonsfolket. Men vanslter er ti1 for % overvinnes. Ja, og de kan overvinnes, men det er ikke alltid rett 13 - Norik Tidirkriff for Mirjon. IV. 225

6 i gi den stnrste motstands vei, nemlig i dette tilfelle krampaktig i holde pi det gamle. Nir jeg lukker nynene, ser jeg for meg i verden to haerer, to kjempehaerer, den ene stnrre enn den annen. Og den st0rste har sine tropper fordelt utover det hele, utover hele verden. Pi enkelte steder mere samlet enn andre steder, pi noen steder kunne det se lett ut i bryte igjennom. Og det har ogsi vist seg i vaere det. Pi andre steder er det tilsynelatende umulig i bryte igjennom. Den andre heren har ogsi sine tropper fordelt utover den ganske jord. Og jeg synes ganske godt fordelt, men den har ikke noen felles og samlende strategi. Den har samlet sine tropper hvor det er lett i bryte igjennom, hvor den andre haeren er pi vikende 'front. Det er god strategi, den har satt inn angrepet overfor de primitive religioner. Men pi andre frontavsnitt ser jeg den strnrste haeren har sine tropper samlet, og gir langsomt og sikkert fremover, og nettopp der er den minste haeren pi vikende front. Det er dirlig strategi. Trenger vi misjon? Hva er misjon? Vi trenger misjon! Men ikke vdr misjon! Ikke dette at vi sender vdre misjonaerer ti1 vdre misjonsmarker. I grunnen er det nesten t0v i spnrre om vi trenger misjon. Der har alltid vaert, og er alltid og vil alltid vere misjon. For misjon er missio Dei (Cuds sendelse). Og denne missio Dei er den lille haer som stir der mere og mindre kampklar. Det gjelder i finne fram ti1 en riktig strategi. Det gjelder i mete <(fienden>) ikke bare der han er svakest, men ogsi der han er sterkest. Det gjelder i mnte de store verdensreligioner. Det gjelder i mete likegyldigheten. Det gjelder i m0te den irriterende perfeksjonismen. Det gjelder i m0te - og nir jeg sier mrate, si mener jeg noe i retning av trefning - epikureismen, sivel utenfor som innenfor ckristne,) kretser. Misjon er ikke sp0rsmil om sendemenighet og misjonsmenighet, ange kirker,,. Misjon er missio Dei. Misjon er dette at Gud har sin vitnehaer pi jorden. Misjon er dette at Gud ut5ser sin Hellige And over sin vitnehaer - si den kan vitne om den Herre Jesus Kristus.