Møteinnkalling Organ: Studieutvalg for teknologi, kunst og design Møtested: PS638, Pilestredet 35 Dato: 13.02.2013 Tidspunkt: 09:00 Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf. <tlfnr>. Vararepresentanter møter etter nærmere beskjed.
Saksliste Saksnr Innhold Lukket Arkivsaksnr SAK 1/13 Forslag til European Project Semester 30 ECTS 2013/622 SAK 2/13 Forslag til endring i Prosjektledelse og entreprenørskap 60 sp 2012/6600 SAK 3/13 Meldingssaker i studieutvalget TKD 13022013 2013/348 SAK 4/13 Eventuelt
DOKUMENTET ER ELEKTRONISK GODKJENT Saksfremlegg Organ Saksnr Møtedato Studieutvalg for teknologi, kunst og design 1/13 13.02.2013 Forslag til European Project Semester 30 ECTS I. Forslag til vedtak: European Project Semester 30 ECTS, godkjennes med de kommentarer som framkom i møtet Endringene gjelder fra høsten 2013 II. Saksframstilling European Project Semester er, fortrinnsvis, et program på bachelornivå for innreisende utvekslingsstudenter i det teknologiske fagområdet ved TKD. Programmet er også et tilbud for våre egne 3. års teknologistudenter, hvis de ønsker et engelsk semester her i Norge. Programmet erstatter da et samfunnsfaglig emne og bacheloroppgaven i opprinnelig programplan. Programmet avvikles to ganger i studieåret høst og vår. Det er institutt for informasjonsteknologi som eier studiet. I forbindelse med innføringen av Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring har planen vært gjennomgått i forhold til utforming av læringsutbytter. Det er ikke gjort endringer i eksamensformene. Planen er satt inn i gjeldene maler for HiOA og nytt kodeverk brukes. SO641A European Project Semester Supporting Courses endres til kode EPS3100 SO642A European Project Semester Main Project endres til kode EPS3900. Birger Emblem Tove Hatlen Vedlegg 1 Forslag til programplan EPS
Forslag til Course in European Project Semester (EPS) 30 ECTS credits Bachelor level Full-time Approved by the Academic Affairs Committee at Faculty of Technology, Art and Design Date: 13 th February 2013 Faculty of Technology, Art and Design Department of Computer Science
Innholdsfortegnelse 1 Introduction...3 2 Target group...3 3 Admission requirements...3 4 Learning outcomes...3 5 Programme content and structure...4 6 Working and teaching methods...4 7 Coursework requirements...4 8 Assessments/examinations and grading...4 9 Corse descriptions...5
1 Introduction European Project Semester (EPS) is an international program consisting of 30ECTS 20ECTS Project Work and 10ECTS Supporting Courses. 2 Target group The program is mainly offered to third year engineering students, but students from other disciplines might apply. 3 Admission requirements Candidates must have a qualification equivalent to two years of relevant college education. Proficiency in English is required. 4 Learning outcomes On completion of the EPS the student has the following learning outcomes defined as knowledge, skills, and general competence. Knowledge The student knows Skills Business and academic behavior in different cultures Environmental issues related to engineering work Systematic Innovation The use of milestones and planning in project work Task management in groups. The student can Communicate in English in business and academic settings Plan and manage a project Presentation techniques Find and make use of documentation Complete a written report in a related field Use references and sources correctly Acquire specific skills related to the particular project. General Competence The student can Plan and execute a project Cooperate in an international and multidisiplinary group
5 Programme content and structure The EPS semester is roughly divided into two parts: A project-based period developing student initiative and individual creativity. Teams of 3-5 students work together on multidisciplinary projects designed to develop their co-operation and communication skills. Projects are carefully chosen and to a certain extent provided by Norwegian companies. Other projects are more scientifically based, and are offered internally. A study program comprising short intensive courses the Supporting Courses. 6 Working and teaching methods EPS is mainly based on an industrial project work within international teams, with 3-5 students in each team. In addition the students attend classes in English and Project Management, and also classes which are conducted by guest lecturers from different countries. The whole of EPS is taught in English. EPS is also an alternative for third year BA-students at our faculty, instead of writing the regular Final Thesis. 7 Coursework requirements A coursework requirement is a compulsory piece of work that must be approved before the student may take an examination. Coursework requirements are assessed on the basis of approved/not approved. 8 Assessments/examinations and grading Provisions governing examinations are laid down in the Act relating to Universities and University Colleges and the Regulations relating to Studies and Examinations at Oslo and Akershus University College of Applied Sciences. Please refer to HiOA's website at www.hioa.no Grades for examinations must be given as a Pass/Fail grade or according to a graded scale from A to E for pass grades or F for a fail grade. Course code Course title ECTS credits Form of examination Grades EPS3100 European Project semester Supporting Courses 10 Individual written home exam Pass/Fail EPS3900 European Project semester Main Project 20 Individual project execution (teamwork) and oral presentations constitute 50 % of total Team submission of project report which details the proposed design solution to the problem given (50 %) A F
9 Corse descriptions Name of the course EPS3100 European Project semester Supporting Courses Level Bachelor technologi, Faculty of Technology, Art and Design ECTS credits 10 Semester Autumn or Spring Language of instruction English Required prerequisite knowledge Admission to programme Course content The following topics are included in the Supporting Courses: Environmental subjects English Language and Communication Teambuilding Project Planning and Management Systematic Innovation Communication Skills Productive Team Work Cross-cultural Business Behavior Norwegian Language and Culture (optional) There might be additional guest lecturers in any given semester. Learning outcomes On completion of the course the student has the following learning outcomes defined as knowledge, skills, and general competence. Kowledge The student knows Skills Business and academic behavior in different cultures Theory of teambuilding and team roles Environmental issues related to engineering work Systematic Innovation How to plan and run a project The student can Communicate in English in business and academic settings, both in terms of written reports and presentations Plan and manage a project Write a project report Presentation techniques
General Competence The student can Work in a team to produce a written report on an industrial/academic subject Function in an multinational and multidisciplinary environment Teaching and working methods Lectures and classrom teaching. Assingnements are given Coursework requirements To be able to take the examination in this course, students must fulfil the requirement of 80 per cent attendance Form of examination Individual written home exam. 8 out of 10 compulsory assignments must be passed. Assessment grades Pass / Fail Examination support materials All forms of examination support materials are permitted. Examiners One examiner on each compulsory assignments Course readings Compendiums will be handed out by some guest lecturers.
Name of the course EPS3900 European Project semester Main Project Level Bachelor technologi, Faculty of Technology, Art and Design ECTS credits 20 Semester Autumn or Spring Language of instruction English Required prerequisite knowledge Admission to programme. Course content Main Project Learning outcomes On completion of the course the student has the following learning outcomes defined as knowledge, skills, and general competence. Knowledge The student knows Skills How to use knowledge in science and technology to solve engineering problems, and to analyse and verify their results The use of milestones and planning in project works Task management in groups The student can: Find and make use of documentation, and use references and sources correctly Complete a written report Acquire and develop specific skills related to a particular project General Competence Plan and execute a project Cooperate and get results in an international and multidisiplinary group Teaching and working methods An academic supervisor will be assigned to each project group. He/she is responsible for the day-to-day running of the project. The main contribution of the supervisor is to help the students understand the content of their project and ensure that they are making progress. The supervisor meets regularly with the project team members. Companies involved are consulted when needed. The group project work has to be completed within the time schedule. In addition to the content of the project report (the product), great attention will be paid to the students abilities to plan, delegate, communicate and co-operate as responsible team members towards a common objective (the process). Coursework requirements None
Form of examination A project exam consisting of: Individual project execution (teamwork) and oral presentations constitute 50 % of total Team submission of project report which details the proposed design solution to the problem given (50 %) Bothe sections must have a pass grade in order to pass the course. Assessment grades For the final assessment a grading scale from A to E is used, where A denotes the highest grade, E denotes the lowest, and F denotes a fail. Each student will be individually graded for his or her participation in the 20 credit EPSproject according to the Norwegian marking scale A F. A (excellent E (sufficient) are all passable grades. An F will mean that the student has failed the course. Students that fail to pass the supporting courses will still be graded separately in the 20 ECTS-credits Industrial Project. Examination support materials All forms of examination support materials are permitted. Examiners Two examiners. In case of complaints only the written report is evaluated again. Process and oral presentation may not be reavaluated. Course readings None
DOKUMENTET ER ELEKTRONISK GODKJENT Saksfremlegg Organ Saksnr Møtedato Studieutvalg for teknologi, kunst og design 2/13 13.02.2013 Forslag til endring i Prosjektledelse og entreprenørskap 60 sp I. Forslag til vedtak: Studium i Prosjektledelse og entreprenørskap 60 sp (IT), godkjennes med de kommentarer som framkom i møtet. Endringene gjelder fra høsten 2013. II. Saksframstilling I møte i studieutvalget 5. desember i fjor, ble opptakskravet endret slik at årets opptak kunne gjøres med de nye opptakskravene. Nå legges resten av program- og emneplaner fram for godkjenning etter at læringsutbytte (NKR Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring) er implementert. Det er ikke gjort endringer i eksamensformene. Planene er satt inn i gjeldene maler for HiOA og nytt kodeverk brukes på emnene: SO601A Prosjektledelse endres til kode PROEN6100 SO602A Prosjektøkonomi - prosjektanalyse, investering/finansiering og risikovurdering endres til kode PROEN6200 SO606A Entreprenørskap endres til kode PROEN6300 SO607A Innovasjonsledelse endres til kode PROEN6400 SO605A Strategi og forretningsforståelse endres til kode PROEN6500 Birger Emblem Tove Hatlen Vedlegg 1 Forslag til programplan for Prosjektledelse og entreprenørskap 60 sp
Forslag til Programplan for Prosjektledelse og entreprenørskap (PROEN) Project Management and Entrepreneurship 60 studiepoeng Heltid Godkjent av Avdelingsstyret ved ingeniørutdanningen 14. mars 2011 Sist endret av studieutvalget ved TKD 13. februar 2013 Fakultet for teknologi, kunst og design Institutt for informasjonsteknologi Programplanen gjelder fra studieåret 2013-2014
Innhold 1. Innledning...3 2. Målgruppe...3 3. Opptakskrav...3 4. Læringsutbytte...4 5. Studiets innhold og oppbygging...4 6. Studiets arbeids- og undervisningsformer...4 7. Arbeidskrav...5 8. Vurdering/eksamen og sensur...5 9. Emneplaner...7 PROEN6100 Prosjektledelse...7 PROEN6200 Prosjektøkonomi - prosjektanalyse, investering/finansiering og risikovurdering...9 PROEN6300 Entreprenørskap... 11 PROEN6400 Innovasjonsledelse... 13 PROEN6500 Strategi og forretningsforståelse... 15 Videreutdanning i prosjektledelse og entreprenørskap 60 sp fra studieåret 2013-2014 Side 2
1. Innledning Endring, utvikling, omstilling og nyskapning! Prosjektarbeidsmåten får stadig større plass innen privat næringsliv og offentlig forvaltning. Spesielt er bygg- og anleggssektoren og offshorevirksomheten dominert av prosjektvirksomhet, men de siste tiårene har prosjektvirksomhet slått rot innen de fleste bransjer og fag. Større systemleveranser, produktutvikling, organisasjonsutvikling og prosessutvikling gjennomføres i form av prosjekter. De fleste av oss vil komme i kontakt med prosjekter fra leverandørsiden, kjøpersiden, brukersiden eller som deltaker i utviklingsprosesser. Emnene Prosjektledelse og Prosjektøkonomi er relevant for de fleste typer prosjekter og gir innsikt i det å lede og det å vurdere lønnsomhet. Entreprenørskap gir trening i den spesielle type prosjektet det er å starte egen bedrift. Som navnet tilsier, er Innovasjonsledelse rettet mot utviklingsoppgaver for å styrke bedriftens kommersielle posisjon gjennom nyskaping og utvikling. Emnet Strategi og forretningsforståelse binder alle emnene opp mot organisasjonens overordnede strategiske arbeid. Studiet skal utstyre studentene med en forståelse og et begrepsapparat som gjør dem fortrolig med endrings-, utviklings- og nyskapingsarbeid. Hva studiet gir kvalifikasjoner for Videreutdanningen i prosjektledelse og entreprenørskap gjør studentene i stand til å dimensjonere og kvalifisere ulike arbeidsoppgaver for å velge et relevant og effektivt prosjektdesign som inkluderer en arbeidsstrategi, en organisasjonsmåte, samt plan- og styringsmetodikk. Dette er nødvendig for å ha et godt fundament for å lede slike prosjekter. Studiet skal gi et godt teoretisk fundament for ledelse av de fleste typer endrings- og utviklingsarbeid. Teoriene blir supplert med eksempler, øvinger og casemateriale. Godt lederskap skapes imidlertid ved trening og praksis. 2. Målgruppe Personer med en profesjonell utdanning/kompetanse som vil arbeide i og/eller lede prosjekter. Studiet er også relevant for profesjonelle som får mer generelt lederansvar, budsjettansvar og/eller personalansvar. 3. Opptakskrav Kravet for opptak er fullført bachelorgrad fra universitet eller høgskole (180 studiepoeng) eller tilsvarende. Søkere må i tillegg ha minimum to års jobberfaring på fulltid. Videreutdanning i prosjektledelse og entreprenørskap 60 sp fra studieåret 2013-2014 Side 3
4. Læringsutbytte Studentene skal gjennom studiet tilegne seg nødvendige kunnskaper og kompetanse til å kunne inneha stillinger hvor det kreves en kombinasjon av profesjonell kompetanse og økonomisk/administrativ kompetanse. Dette kan gjelde både privat og offentlig virksomhet som for eksempel ingeniørvirksomhet, helsevesenet/sykehussektoren, skole- og undervisningssystemet eller andre servicevirksomheter. En student med fullført og bestått årsstudium i Prosjektledelse og entreprenørskap, skal ha følgende samlede læringsutbytte definert i form av kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse: Kunnskap Studenten Ferdigheter Studenten: kan analysere en prosjektsituasjon og ut fra en slik analyse kan foreta rasjonelle valg av prosjektstrategi og organisering for det aktuelle prosjektet har innsikt i de sentrale ledelsesteorier har innsikt i gruppeprosesser, konfliktteori, forhandlingsprosesser og kreativitetsteknikker har ferdigheter og kompetanse for å kunne være leder for mindre og mellomstore prosjekter Generell kompetanse Studenten: har innsikt i grunnlagteori for ulike økonomiske perspektiver (klassiske-, neoklassiske- og relasjonsbaserte teorier) bak forretningsdrift, organisering og ledelse har oversikt over moderne teorier for organisering og ledelse av virksomheter, forretningsmessige og sosiale 5. Studiets innhold og oppbygging Studiet bygges opp i form av emner på 10 eller 20 studiepoeng. Hvert emne omhandler et eget fagområde. Sentrale emner blir belyst teoretisk og ved aktiv bruk av øvingsprosjekter, studentbedrifter og cases. Slike illustrasjoner hentes fra norske og internasjonale bedrifter. 6. Studiets arbeids- og undervisningsformer Studiet er lagt opp som et 1-årig fulltidsstudium, omfang 60 studiepoeng. Studiet er delt opp i fem enkeltemner. Det vil derfor være mulig for studenter som ønsker det, å gjennomføre studiet over lengre tid. Det er også mulig å gjennomføre kun enkeltemner. Læremidler Pensumlitteratur er nevnt under hvert emne for seg. I enkelte emner vil det bli utarbeidet egne kompendier. Oppdatering av pensum skjer fortløpende for hvert studieår, fortrinnsvis i form av nye/andre artikler. Pensumlistene kan derfor justeres i takt med den utvikling som skjer innenfor fagfeltet. Studiet forutsetter også at studentene selv er aktive med å skaffe seg aktuelt stoff gjennom bruk av bibliotek og Internett. Videreutdanning i prosjektledelse og entreprenørskap 60 sp fra studieåret 2013-2014 Side 4
Undervisningsplan Undervisningsplanen følger det mønster og de rutiner som benyttes generelt ved høgskolen. Studiet er lagt opp med vekt på samlinger som går over fra é til tre hele arbeidsdager. Dette er gjort for å bedre muligheter for studentene å ta studiet ved siden av arbeidet. Man bør avtale med eventuell arbeidsgiver at studiet vil kreve tid borte fra jobben. Hver samling består av forelesninger og øvinger. Temaer framgår av emneplanene 7. Arbeidskrav I alle emnene inngår det arbeidskrav i form av enten innlevering av oppgaver eller andre typer arbeider som må være godkjent innen fastsatt frist for at studenten skal kunne fremstille seg til eksamen. Arbeidskravene er laget for at studentene skal tilegne seg tilstrekkelige kunnskaper og ferdigheter for å kunne gjennomføre de prosjektarbeider som sluttvurderingen av alle emnene bygger på. Hver arbeidsdag under samlingene er fra 0900 til 1700 med én times lunsj. Det kreves at studentene også i mellomperiodene arbeider aktivt med øvinger og casemateriale.. 8. Vurdering/eksamen og sensur Bestemmelser om eksamen er gitt i lov om universiteter og høgskoler og forskrift om studier og eksamen ved Høgskolen i Oslo og Akershus. Se høgskolens nettsider www.hioa.no I emnene vil det i noen tilfeller være prosjektrapporter som danner grunnlaget for den endelige karakteren. I andre emner vil en skriftlig eksamen danne vurderingsgrunnlaget. Vurderings- og eksamensformen og eventuelle arbeidskrav er beskrevet under de forskjellige emneplanene. Muntlig og praktiske eksamener skal ha to sensorer da disse eksamensformene ikke kan påklages. Formelle feil kan likevel påklages. Vurderingsuttrykk ved eksamen skal være bestått/ikke bestått (B/IB) eller en gradert skala med fem trinn fra A til E for bestått og F for ikke bestått. Vurdering I mange av emnene er det en individuell skriftlig eksamen som danner grunnlaget for den endelige karakteren. Det enkelte emnes sensorordning er angitt i emneplanene. Utsatt/ny eksamen Oppmelding til ny/utsatt eksamen gjøres av studenten selv. Ny/utsatt eksamen arrangeres normalt sammen, tidlig i påfølgende semester. Ny eksamen for studenter som har levert eksamen og ikke fått bestått. Utsatt eksamen for studenter som ikke fikk avlagt ordinær eksamen. Vilkårene for å gå opp til ny/utsatt eksamen gis i forskrift om studier og eksamen ved Høgskolen i Oslo og Akershus. Videreutdanning i prosjektledelse og entreprenørskap 60 sp fra studieåret 2013-2014 Side 5
Oversikt over eksamener og eksamensformer i studiet Sem Emnekode og -navn Sp Eksamensform PROEN6100 Prosjektledelse 20 Individuell skriftlig eksamen 5 timer Vurd.- uttrykk A-F 1 PROEN6200 Prosjektøkonomi - prosjektanalyse, investering/finansiering og risikovurdering 10 Individuell skriftlig eksamen 3 timer A-F PROEN6300 Entreprenørskap 10 Prosjektarbeid B/IB 2 PROEN6400 Innovasjonsledelse 10 Individuell skriftlig eksamen 3 timer A-F PROEN6500 Strategi og forretningsforståelse 10 Individuell skriftlig eksamen 3 timer A-F Videreutdanning i prosjektledelse og entreprenørskap 60 sp fra studieåret 2013-2014 Side 6
9. Emneplaner Emnekode og -navn Engelsk navn PROEN6100 Prosjektledelse Project Management Studieprogram emnet inngår i Videreutdanning i prosjektledelse og entreprenørskap 60 sp Studiepoeng 20 Semester 1. Undervisningsspråk Norsk Forkunnskapskrav Opptak til studiet. Læringsutbytte Etter å ha gjennomført dette emnet har studenten følgende læringsutbytte, definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse: KUNNSKAP Studenten: har kjennskap til grunnleggende teorier for å beskrive og forstå prosjektvirksomhet i et økonomisk perspektiv har kjennskap til grunnleggende teorier for å beskrive og forstå mennesket som økonomisk aktør har kjennskap til grunnleggende teorier om ledelse har innsikt i hvordan ulike prosjekter organiseres, dimensjoneres, startes og ledes kan gjøre rede for prosjektarbeidets særtrekk, prosjektstrategi og prosjektporteføljevurderinger kan gjøre rede for prosjektlederens og -deltakernes ansvar og oppgaver har etablert en kunnskapsbase og holdninger rundt det å være en effektiv og kommersiell prosjektleder med grundig kjennskap til prosjektmekanismene og håndtering av forhandlinger, konflikter og konfliktløsning FERDIGHETER Studenten: kan klassifisere et potensielt prosjekt med basis i vurderinger av usikkerheter og kunne designe prosjektarbeidet ut fra slike og andre rammevilkår kan benytte moderne prosjektplanleggings-, prosjektstyrings- og prosjektoppfølgingsverktøy kan foreta interessentanalyser og vurdere suksesskriterier GENERELL KOMPETANSE Studenten: kan gjøre selvstendige vurderinger med henblikk på fremdrift, predikerbarhet og måloppnåelse for et prosjekt, samt kunne utarbeide rapporter for teknisk og økonomisk status i prosjektet kan håndtere prosjekter med ulik gjennomføringsstrategi, organisasjonsform, ledelsesmåte og verktøybruk avhengig av type og grad av usikkerhet man står overfor Videreutdanning i prosjektledelse og entreprenørskap 60 sp fra studieåret 2013-2014 Side 7
Arbeids- og undervisningsformer Forelesninger og øvinger som gjennomføres i grupper. Eget øvingshefte utdeles ved studiestart. Gruppestørrelse normalt 4 6 studenter. Studentene skal som del av øvingsopplegget også formulere en rapport fra et prosjekt de selv har hatt erfaring med. Studentene skal gjennom egentrening og øvinger bruke minst ett av de tilgjengelige databaserte plan- og styringssystemer. Det er mulig å laste ned treningsversjoner av ulike programmer fra Internett. Hvilke programvare studentene bruker, er valgfritt. Arbeidskrav Minst 10 av 14 øvingsoppgaver må være godkjent før studentene kan få adgang til eksamen. Eksamen og sensorordning Eksamensform: Individuell skriftlig eksamen på 5 timer Sensorordning: En sensor Hjelpemidler ved eksamen Ingen Vurderingsuttrykk I forbindelse med avsluttende vurdering benyttes en karakterskala fra A til E for bestått (A er høyeste karakter og E er laveste) og F for ikke bestått. Pensum Hans Mikkelsen og Jens O. Riis: Grundbog i prosjektledelse. Forlaget Prodevo, 2006. (575 sider). Asbjørn Rolstadås: Praktisk prosjektstyring. Tapir 2001. Åge Garnes, Dixi Omen: Prosjektledelse under usikkerhet. 2009. (447 sider) Artikkelsamling Manualer og tutorials for programverktøy i prosjektplanlegging og prosjektstyring. Siste utgave av ovenstående lærebøker legges til grunn. Det kan forekomme justeringer av pensum før emnestart. Videreutdanning i prosjektledelse og entreprenørskap 60 sp fra studieåret 2013-2014 Side 8
Emnekode og -navn Engelsk navn Studieprogram emnet inngår i PROEN6200 Prosjektøkonomi - prosjektanalyse, investering/finansiering og risikovurdering Project Economy - Project Analysis Videreutdanning i prosjektledelse og entreprenørskap 60 sp Studiepoeng 10 Semester 1. Undervisningsspråk Norsk Forkunnskapskrav Opptak til studiet. Læringsutbytte Etter å ha gjennomført dette emnet har studenten følgende læringsutbytte, definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse: KUNNSKAP Studenten: har kjennskap til de sentrale økonomiske begreper relevant for å forstå og beskrive prosjekter som økonomisk aktivitet har kjennskap til metoder for å vurdere lønnsomhet av prosjekter, nåverdi, rentabilitet og inntjeningstid kan stille relevante krav til rapporter og analyser fra moderne økonomisystemer og verktøy som brukes i beslutningsunderlaget for vurdering av, aksept og oppstart av prosjekter kan gjøre rede for hva som er relevante ledelsesbeslutningsdata kan gjøre rede for aktuelle finansieringsmåter FERDIGHETER Studenten: kan foreta beregninger etter nåverdimetoden kan beregne kapitalkostnad kan foreta lønnsomhetsvurderinger, risikovurderinger og følsomhetsvurderinger GENERELL KOMPETANSE Studenten: kan benytte et økonomisystem som en aktiv komponent i prosjektledelse og trekke ut informasjon for å kontinuerlig vurdere prosjektets tekniske og økonomiske verdi Arbeids- og undervisningsformer Forelesninger og øvinger. Prosjektarbeid i grupper. Gruppestørrelse normalt 3 5 studenter. De fleste øvingene betinger kjennskap til regneark. Videreutdanning i prosjektledelse og entreprenørskap 60 sp fra studieåret 2013-2014 Side 9
Arbeidskrav Tre fjerdedeler av øvingene må være godkjent før studentene kan få adgang til eksamen. Eksamen og sensorordning Eksamensform: Individuell skriftlig eksamen på 3 timer Sensorordning: En sensor Hjelpemidler ved eksamen Håndholdt kalkulator som ikke kommuniserer trådløst. Vurderingsuttrykk I forbindelse med avsluttende vurdering benyttes en karakterskala fra A til E for bestått (A er høyeste karakter og E er laveste) og F for ikke bestått. Pensum Ivar Bredesen: Investering og finansiering. Gyldendal akademiske 2005. Artikkelsamling. Det kan forekomme justeringer av pensum før emnestart. Videreutdanning i prosjektledelse og entreprenørskap 60 sp fra studieåret 2013-2014 Side 10
Emnekode og -navn Engelsk navn PROEN6300 Entreprenørskap Entrepreneurship Studieprogram emnet inngår i Videreutdanning i prosjektledelse og entreprenørskap 60 sp Studiepoeng 10 Semester 2. Undervisningsspråk Norsk Forkunnskapskrav Opptak til studiet. Innledning Emnet skal gi studentene innsikt i å bygge broer fra idéskaping via produktutvikling fram til et ferdig produkt. Kurset er basert på prosjektideer som studentene selv bidrar med. Under veiledning skal studentene gjennomføre et utviklingsprosjekt så realistisk som det er mulig å gjøre i en studiesituasjon. Studentene arbeider i grupper og skal leverer en skriftlig forretningsplan. Denne skal også presenteres muntlig. Læringsutbytte Etter å ha gjennomført dette emnet har studenten følgende læringsutbytte, definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse: KUNNSKAP Studenten: har kjennskap til hvilke hovedfaktorer som kan beskrive og forklare den prosessen det er å skape en ny bedrift, heriblant egenskaper ved entreprenøren, egenskaper ved forretningsideen og kjennetegn ved den aktuelle transaksjonsarenaen har kjennskap til hovedfaktorene som kan forklare forretningsmessig suksess har kunnskaper om koblingen mellom tidlig kundekontakt og produktutvikling har relevante kunnskaper om støtte- og veiledningsordninger, eierformer, organisasjon og ledelse har kunnskaper om IPR (Intellectual Property Rights) og patentbeskyttelse FERDIGHETER Studenten: kan planlegge og gjennomføre en forretningsmessig utviklingsprosess, fra idéutvikling, via bedriftsutvikling fram mot det første salg kan vurdere og analysere hva som kan være aktuelle kunder, behov, markeder og segmenter kan innhente informasjon fra relevante kunder og la denne informasjonen påvirke design- og utviklingsprosessen kan analysere behovet for underleverandører og andre partnere Videreutdanning i prosjektledelse og entreprenørskap 60 sp fra studieåret 2013-2014 Side 11
GENERELL KOMPETANSE Studenten: har tilegnet seg kunnskaper om alle faser av et forretningsprosjekt og ferdigheter i realiseringen av det fra idé fram mot kommersialisering, samt kunnskaper om de krav som stilles til entreprenøren/entreprenørteamet Arbeids- og undervisningsformer Emnet er lagt opp som en simulert prosess for realisering av et forretningsprosjekt. Grupper av studenter skal utvikle forretningsplaner for konkrete forretningsideer så realistisk som mulig. Deltakerne bringer selv med seg ideer inn til kurset. Valg av forretningsideer og grupper blir gjort i samarbeid mellom studentene og kursstaben. Forelesninger og prosjektarbeid i grupper. Gruppestørrelse normalt 3 til 6 studenter. Andre detaljer framgår av undervisningsplanen som deles ut ved semesterstart. Arbeidskrav Studentgruppene skal utarbeide en forretningsplan for sin forretningsidé. Prosjektet/forretningsplanen skal presenteres i plenum. Eksamen og sensorordning Eksamensform: Prosjektoppgave Prosjektarbeidet utført av gruppen legges fram for et panel som vurderer den framlagte forretningsplanen, samt gruppenes presentasjon. Sammen med en vurdering av arbeidet under simuleringsprosessen danner dette grunnlaget for den avsluttende vurderingen i dette emnet. Sensorordning: En sensorgruppe på tre, bedømmer muntlig og skriftlig presentasjon av prosjektoppgaven Eksamen er definert som en muntlig/praktisk eksamen og karakteren kan derfor ikke påklages. Hjelpemidler ved eksamen Alle Vurderingsuttrykk I forbindelse med avsluttende vurdering benyttes en karakterskala med bestått/ikke bestått (B/IB). Pensum Fra idé til ny virksomhet en håndbok for nye vekstselskaper. Utgård, Odd (red); Refsum, Helge (red); McKinsey & Company (utg) Universitetsforlaget, Oslo 2007. Jenssen, Jan Inge, Kolvereid, Lars, Erikson, Truls (red). Perspektiver på entreprenørskap. Høgskoleforlaget, 2006. Åge Garnes. Introduksjon til entreprenørskap. HIOA 2010. Artikkelsamling. Det kan forekomme justeringer av pensum før emnestart. Videreutdanning i prosjektledelse og entreprenørskap 60 sp fra studieåret 2013-2014 Side 12
Emnekode og -navn Engelsk navn PROEN6400 Innovasjonsledelse Innovation Management Studieprogram emnet inngår i Videreutdanning i prosjektledelse og entreprenørskap 60 sp Studiepoeng 10 Semester 2. Undervisningsspråk Norsk Forkunnskapskrav Opptak til studiet. Læringsutbytte Etter å ha gjennomført dette emnet har studenten følgende læringsutbytte, definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse: KUNNSKAP Studenten: har kunnskap om modeller og prosesser for utvikling av produkt/tjenester og faktorer som fremmer suksess for portefølje av produkt og tjenesteinnovasjoner har kunnskap om metoder for kunde -og markedsorientering og samarbeid med eksterne partnere i tilknytning til idè, utvikling, testing og kommersialisering av nye produkter -og tjenesteinnovasjoner har kunnskap om organisering og ledelse av inkrementelle og radikale innovasjonsprosjekter i etablerte selskaper har kunnskap om forretningsmodeller og beskyttelse av intellektuelle rettigheter (IPR) i forbindelse med samarbeid med eksterne partnere FERDIGHETER Studenten: kan planlegge utvikling av en eller flere produkt/tjenesteinnovasjoner fra idè -til kommersialisering kan håndtere utfordringer knyttet til ledelse av innovasjons og utviklingsprosesser i etablerte foretak, også i samarbeid med kunder eller andre eksterne partnere. GENERELL KOMPETANSE Studenten: kan tilegne seg kompetanse om sentrale begreper og modeller for ledelse av utviklings- og endringsprosesser. kan analysere en bedrifts omgivelser og sette dette sammen med virksomhetens evner/muligheter til å utnytte og tilpasse seg disse omgivelsene. Arbeids- og undervisningsformer Emnet avvikes i samlinger som går over fra én til tre dager pluss mellomperiode(r) der studentene må arbeide med oppgaver og veiledning via nettet. Gruppestørrelse normalt 3 til 5 studenter. Andre detaljer framgår av undervisningsplanen som deles ut ved semesterstart. Videreutdanning i prosjektledelse og entreprenørskap 60 sp fra studieåret 2013-2014 Side 13
Arbeidskrav: 2 av 3 øvinger i mellomperioden må være godkjent før studentene kan få adgang til eksamen. Eksamen og sensorordning Eksamensform: Individuell skriftlig eksamen på 3 timer Sensorordning: En sensor Hjelpemidler ved eksamen Ingen Vurderingsuttrykk I forbindelse med avsluttende vurdering benyttes en karakterskala fra A til E for bestått (A er høyeste karakter og E er laveste) og F for ikke bestått. Pensum Paul Trott: Innovation Management & New Product Development, Prentice Hall, Fifth Ed., 2012 samt en artikkelsamling. Det kan forekomme justeringer av pensum før emnestart. Videreutdanning i prosjektledelse og entreprenørskap 60 sp fra studieåret 2013-2014 Side 14
Emnekode og -navn Engelsk navn PROEN6500 Strategi og forretningsforståelse Strategy and Business Understanding Studieprogram emnet inngår i Videreutdanning i prosjektledelse og entreprenørskap 60 sp Studiepoeng 10 Semester 2. Undervisningsspråk Norsk Forkunnskapskrav Opptak til studiet. Læringsutbytte Etter å ha gjennomført dette emnet har studenten følgende læringsutbytte, definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse: KUNNSKAP Studenten: har kunnskap om nyere teorier for å tegne strategiske kart for å identifisere og begrepsfeste ulike forretningslandskap kan foreta vurderinger av hvordan strategier blir implementert har kunnskap om ulike teorier som er utviklet for å forstå organisasjoners strategi Gjennom at emnet ser på organisasjonens overordnede forretningsmessige mål og planer er det naturlig her å forutsette at studenten kan sette de andre emner i PROEN-studiet i denne felles sammenhengen. FERDIGHETER Studenten: er i stand til å begrepsfeste og analysere ulike forretningsomgivelser og derigjennom kunne peke på føringer som leder fram til aktuelle valg av forretningsstrategi kan gjennomføre en selvstendig strategisk analyse av en kommersiell virksomhet GENERELL KOMPETANSE Studenten skal ha kompetanse om: ulike teorier for forretningsforståelse med vekt på en dialogisk tilnærming strategiske kart og forretningslandskap bedriftsarenaer og transaksjonsarenaer som består av institusjonelle og materielle rammevilkår samt teknologi og ideologi transaksjonsregimer verdikjeder og konkurransekrefter SWOT-analyser (Strengths, Weaknesses, Opportunities, Threats) strategisk ledelse og implementering Videreutdanning i prosjektledelse og entreprenørskap 60 sp fra studieåret 2013-2014 Side 15
Arbeids- og undervisningsformer Forelesninger, prosjektarbeid i grupper. Gruppestørrelse normalt 3 til 6 studenter. Andre detaljer framgår av undervisningsplanen som deles ut ved semesterstart. Arbeidskrav 8 av 12 øvinger samt caseanalyse skal være godkjent før studentene kan få adgang til eksamen. Eksamen og sensorordning Eksamensform: Individuell skriftlig eksamen på 3 timer Sensorordning: En sensor Hjelpemidler ved eksamen Ingen Vurderingsuttrykk I forbindelse med avsluttende vurdering benyttes en karakterskala fra A til E for bestått (A er høyeste karakter og E er laveste) og F for ikke bestått. Pensum Pankaj Ghemawat: Strategy and the Business Landscap Prentice Hall. Cambridge 2005. Åge Garnes: Bedriftsforståelse og en fornemmelse av strategi Dixi Omen. Oslo 2004. Artikkelsamling. Utdelte case Det kan forekomme justeringer av pensum før emnestart. Videreutdanning i prosjektledelse og entreprenørskap 60 sp fra studieåret 2013-2014 Side 16
DOKUMENTET ER ELEKTRONISK GODKJENT Saksfremlegg Organ Saksnr Møtedato Studieutvalg for teknologi, kunst og design 3/13 13.02.2013 Meldingssaker i studieutvalget TKD 13022013 Vedlegg 1 Godkjenning - korrigering av læringsutbytte i emne MAPD5900 2 Møtebok fra møte i studieutvalget TKD 5. desember 2012 3 Erfaring fra gjennomføring av Bionic Engineering
Notat Dato: 02.01.2013 Saksnr./arkivnr.: 2013/1 Til: Institutt for produktdesign v/bente Skjelbred Fra: Fakultet for teknologi, kunst og design studieseksjonen saksbehandler Kristin Sletten Godkjenning - korrigering av læringsutbytte i emne MAPD5900 Viser til vedlegg i e-post av 27. november med ønske om å korrigere ett læringsutbytte i emne MAPD5900, slik at læringsutbytte i emnet samsvarer mer med de overordnede læringsutbyttene på programplannivå. Studieleder sier «Fokuset på materialitet ut fra et eksperimentelt og estetisk perspektiv er for utydelig/vagt i læringsutbytteformuleringen på i emnet MAPD5900-Master`s Project in Product Design på emnenivå, mens det er ganske "tungt" inne på "programnivå (jfr; pkt 4.2, Programme specific learning outcomes, Programplan)» Med bakgrunn i dette godkjennes ønsket endring av læringsutbytte nummer 7 i emne MAPD5900: Fra; Systematically test and choose appropriate materials and working techniques Til; Systematically and experimentally test and choose appropriate materials and working techniques Endringen gjelder fra våren 2013. Studieseksjonene oppdaterer programplan og legger dette ut på nettsidene. Med hilsen Petter Øyan Birger Emblem Høgskolen i Oslo og Akershus Postadresse: PB. 4 St. Olavsplass, 0130 Oslo Besøksadresse: Pilestredet 46. Telefon: 67 23 00 00, postmottak@hioa.no
Høgskolen i Oslo og Akershus side 2
Møtebok Organ: Studieutvalg for teknologi, kunst og design Type referat: Møtested: KD213, Høgskolen i Oslo og Akershus, Kjeller Dato: 05.12.2012 Tidspunkt: 09:00 12:00 Følgende faste medlemmer møtte: Navn Funksjon Representerer Sturla Rolfsen leder Ingvild Digranes medlem EST Einar Stoltenberg medlem PD Heidi Liavåg medlem BE Simen Bræck medlem IT Anne Bleken Stølen medlem Teknisk-administrative representanter Helge Godø medlem Eksterne representanter Følgende medlemmer hadde meldt forfall: Navn Funksjon Representerer Veslemøy Tyssø medlem IU Hilde Himmer varamedlem IU Fra administrasjonen møtte: Navn Stilling Kristin Sletten Sekretær for utvalget Tove Hatlen Seksjonssjef for studieadministrasjon og internasjonalisering TKD Merknad til innkalling Oversikt over vårens møteplan har en feil. Januarmøtet er flyttet til 17. april 2013. 1
Saksliste Saksnr Innhold Lukket Arkivsaksnr SAK 39/12 SAK 40/12 SAK 41/12 Forslag til emneplaner for master i Network and System Administration Forslag til endring i opptak til Prosjektledelse og entreprenørskap 60 sp Forslag til omprioritering av arbeidskrav og mappekrav i emne BAPD1310 Formutvikling - estetikk, materialutforskning og produktkonsept 2012/6625 2012/6600 2012/3781 SAK 42/12 Meldingssaker i Studieutvalget TKD 05122012 2012/2024 SAK 43/12 Eventuelt SAK 39/12 Forslag til emneplaner for master i Network and System Administration Saksreferat i Studieutvalg for teknologi, kunst og design - 05.12.2012 Studieutvalget innstiller til videre arbeid med emneplanene før de sendes opp til sentralt studieutvalg og NOKUT. Utvalget ser at det er utfordrende å skrive emneplaner uten at den overordna planen fra UiO er klar. Kommentarer til alle emneplanene: Er overskrift om forkunnskapskrav uteglemt? (I etterkant ser sekretær at denne overskriften ikke er med på de engelske malene som er oversendt instituttet. I mal for den engelske emneplanen skal det stå Required previous knowledge What is it that the students need to know or pass before taking this course?) Utvalget ber om at forkunnskapskrav fylles inn hvis det er noe i tillegg til selve opptakskravet til masteren Læringsutbyttebeskrivelsene må gjennomgås på nytt i forhold til nivå og plassering av utbytter i forhold til overskriftene kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse. Utvalget ber om at det tas utgangspunkt i de overordna læringsutbyttebeskrivelsene i Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring og nivå 7, som er på masternivå. Teksten under kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse (før læringsutbyttene) må gjøres mer ensartet i alle emneplaner Noen emner har tekst under overskriften Innhold. Bør være likt i alle emneplanene. Enten med eller uten Arbeidskrav og eksamen må tydeliggjøres i forhold til antall og omfang av obligatoriske arbeider, hva som vurderes og hvordan det vurderes. Disse momentene må gjennomgås på nytt i forhold til overskriftene arbeids- og undervisningsformer, arbeidskrav, eksamensform, hjelpemidler til eksamen og sensorordning Planene må språkvaskes Det må vurderes om omfang og nivå for valgt litteratur tilsvarer masternivå Sidetall på litteratur må framkomme 2
Kommentarer til de spesifikke emner: MS002A Network and System Administration I Hva ligger i den individuelle praktiske eksamen? Bare en praktisk eksamen eller er det noe analyse/refleksjon som skal gjøres i tillegg? Praktisk eksamen er ikke etterprøvbar og må ha to sensorer Hvorfor er det ikke litteratur fra andre systemer enn Linux? MS007A Analytical Network and System Administration Riktig navn på emnet skal være Analytical Network and System Administration Utvalget ser helst at andre ord brukes i innledningen enn; grounding, computer behavior, forces/d, computer ecologies.,rather than guessing answers må også omformuleres Tekt under Innhold henger ikke godt nok sammen med læringsutbyttene. Innholdet ligger på et lavt nivå til å være masterstudium, særlig Basic caculus og Basic statistics MS016A Network Infrastructure Security Lab Riktig kode på emnet er MS016A (ikke MS009A) Foreslår at siste setning i innledningen stopper etter experiments Bedre nivå på læringsutbyttene i dette emnet Arbeidskrav må spesifiseres Hva er eksamensformen? Det står Project work, mens under sensorer nevnes en praktisk eksamen Under litteratur står det Project descriptions. Hva er dette? Lab-hefte? MS015A Scripting for System Administration Det stilles spørsmål om hvorfor Perl er satt under kunnskap, mens MUNIN og NAGIOS er satt opp under ferdigheter Litteratur må spesifiseres Vedtak: Emneplanene for master i Network and System Administration godkjennes for videre behandling med de kommentarer som framkom i møtet. Emneplanene sendes NOKUT for godkjenning etter at HiOA og Universitet i Oslo (UiO) har gått gjennom hele programplanen med dertil hørende emneplaner 3
SAK 40/12 Forslag til endring i opptak til Prosjektledelse og entreprenørskap 60 sp Saksreferat i Studieutvalg for teknologi, kunst og design - 05.12.2012 Studieutvalget innstiller til endring i opptakskravet til Prosjektledelse og entreprenørskap, men følgende kommentar: Siste setning bør presiseres i forhold til fulltid og deltid og om jobberfaringen skal være relevant. Hvis det etterspørres jobberfaring etter en endt bachelorgrad eller tilsvarende bør dette synliggjøres. Vedtak: Opptakskrav til Prosjektledelse og entreprenørskap 60sp endres til: Kravet for opptak er fullført bachelorgrad fra universitet eller høgskole (180 studiepoeng) eller tilsvarende. Søkere må i tillegg ha minimum to års ( jobberfaring på fulltid) omformuleres. Opptakskravet gjelder fra høsten 2013. SAK 41/12 Forslag til omprioritering av arbeidskrav og mappekrav i emne BAPD1310 Formutvikling - estetikk, materialutforskning og produktkonsept Saksreferat i Studieutvalg for teknologi, kunst og design - 05.12.2012 Studieutvalget innstilte til godkjenning av omformulering av arbeidskrav og eksamenskrav. Vedtak: Arbeidskrav og mappekrav i emne BAPD1310 Formutvikling - estetikk, materialutforskning og produktkonsept endres til: Arbeidskrav arbeidsplan og visjon innen materialeksperimentering material og idèskisser (2D og 3D) modellrekker (2D og 3D) prosessdokumentasjon refleksjonsnotat Eksamensform Mappevurdering med følgende mappekrav utvalgte objekter (oppgaveresultater) innen materialbruk produktmodell innen form og estetikk produkt innen produktutvikling, estetikk og marked dokumentert arbeidsprosess (markedsundersøkelse, 2D og 3D materialutprøvninger) Endringen gjelder fra kull 2012. 4
SAK 42/12 Meldingssaker i Studieutvalget TKD 05122012 Saksreferat i Studieutvalg for teknologi, kunst og design - 05.12.2012 Kommentar til meldingssaker Møtebok fra 13. juni 2012 I sak 35/12 må dato for redegjørelsen for emne Bionic Engeineering rettes til 13. februar 2013. I sak 37/12 der en tidligere eksamensform er beskrevet som muntlig mappeeksamen skal dette endres til muntlig eksamen Opptakstall fra fakultet Riktig navn på master på EST skal være Master i estetiske fag SAK 43/12 Eventuelt Saksreferat i Studieutvalg for teknologi, kunst og design - 05.12.2012 Vi takket av Helge Godø som går av med pensjon og forlater vårt studieutvalg fra 2013. 5
Erfaringer med LV389E Bionic Engineering, 2012 Faglærere: Evi Zouganeli (IU), Alfred Bratterud (IT); Halvor Skrede («Sustainable Design Approaches», PD). Faget ble kjørt for første gang i 2012 som et tverrfaglig valgfag innenfor TKD med studenter fra IU og IT i tett samarbeid med PD MSc faget «Sustainable Design Approaches». Antall studenter: opprinnelig meldte det seg 8 elektro-studenter (EY) og 7 IT-studenter i faget. De fleste av disse valgte faget i tillegg til 30 stp. i andre fag. Det var en hovedvekt av sterke ingeniørstudenter som valgte faget. Det var i tillegg til sammen 20 PD MSc studenter som hadde 100% av sin tid til disposisjon på dette faget. Undervisning og gruppearbeid var for det meste på engelsk pga. noen internasjonale PD studenter. Ingeniørstudentene opplevde at faget krevde mye tid de første ukene og flere (3 Elektro og 2 IT) sluttet etter et par uker. Faget ble kjørt i tre faser de to første med idemyldring og konseptutvikling fant sted sammen med PD studentene, mens den siste, implementering, med bare ingeniører. To Elektro og fem IT studenter fullførte faget til slutt. To av IT studentene jobber videre med hovedprosjekt i Robotino roboten fra Festo AG i vårsemesteret. Vurderingsform: individuell mappevurdering med to obligatoriske notater og en sluttrapport. Notatene ble levert individuelt, mens sluttrapporten var i gruppe. Evt. modeller, «mock-ups», etc. ble sett som støttemateriale i fm notater og sluttrapport. Vurderingsformen fungerte i og for seg bra. Det ble noe utfordrende at notatene skulle skrives individuelt. Dette bør trolig endres neste gang. Gjennomføring og resultater: Arbeidet var hovedsakelig prosjektbasert og direkte FoU basert. Oppgavene og prosjektene genererte en god del nye ideer og mange gode resultater. Ingeniører og produkt designere fikk jobbe sammen og ble kjent med hverandres verden. Dette åpnet horisonten for noen. Robotino-arbeidet er bl.a. godt i gang med meget gode resultater. Vi har generert en del materiale som vil være behjelpelig i fm gjennomføring av faget videre og har etablert samarbeidsforhold med noen gjesteforelesere samt FoU samarbeidspartnere. Samtidig ble gruppearbeidet til tider frustrerende for studentene. Kommunikasjonen ble en utfordring, PD studentene hadde adskillig mer tid til disposisjon enn ingeniørene, PD studentene hadde til dels andre interesser enn ingeniørene vedr. anvendelsesområder, Fronter og annet verktøy og praksis var forskjellig fra institutt til institutt alt dette skapte noe krøll og merarbeid samt trolig bidro til at noen av ingeniørene ikke fullførte faget. Idemyldring i tverrfaglige team viste seg til å være noe utfordrende. Oppgavene var åpne samtidig som gruppedeltagerne hadde forskjellig bakgrunn samt forskjellige tidsrammer for å gjennomføre oppgaven. Dette ble alt for utfordrende, i hvert fall for noen, og bør organiseres noe annerledes neste gang. Det ble gjennomført endringer fortløpende i la semesteret både for å imøtekomme studentene og pga. lærernes egen vurdering. Bl.a. ble det innført en del undervisning, f.eks. programmering av Arduino mikrokontrollere, som ikke var planlagt fra starten. I tillegg ble prosjektene startet noe tidligere enn opprinnelig planlagt og gruppene ble dermed stabile noe tidligere enn opprinnelig planlagt. Disse så ut til å være riktige grep og hadde en umiddelbar positiv effekt. Studentevaluering: På midtveisevaluering samt muntlig evaluering underveis ba studentene om mer undervisning, ryddige prosesser, mer info i forvei og tydeligere mål og evalueringskriterier. Sluttevalueringen var stort sett positiv. Eksamensresultater: De studentene som ikke var fornøyde eller som hadde stor arbeidsbelastning ellers, sluttet. De studentene som fullførte, var stort sett fornøyde og produserte gode resultater karakter: B (4), C (2), D (1). Forslag til endringer: Faget rapporterer til eget styre i regi av dekan og forslag til endringer utarbeides der.
SAK 4/13 Eventuelt