Produktvalg og Driftsregnskap ITD20106: Statistikk og Økonomi 1
Kapittel 9 Produktvalg Bedrifter må ofte forholde seg til ulike begrensninger som gir flaskehalser i produksjonen. Eksempler: Begrenset kapasitet på en maskin i produksjonsavdelingen Begrenset tilgang på et råstoff Begrenset antall arbeidstimer tilgjengelig for en spesialarbeider Hvordan skal vi til en hver tid utnytte disse begrensede ressursene best mulig?
Kapittel 9 Produktvalg Vi skal ta en kortsiktig beslutning Ved en kortsiktig beslutning blir målet å tjene mest mulig penger Faste kostnader er virkelig faste på kort sikt Målet blir derfor å oppnå høyest mulig totalt dekningsbidrag Hvordan skal vi til en hver tid utnytte en begrenset ressurs slik at vi oppnår høyest mulig totalt dekningsbidrag?
Kapittel 9 Produktvalg Eksempel: En bedrift produserer og selger vaser, skåler og fat laget av en spesiell leire. Bedriften klarer ikke å skaffe nok av leiren. Den leiren de har tilgjenglig må utnyttes best mulig! Forbruk av leire per stk Vase Skål Fat 5 kg 4 kg 2 kg DB per stk 300 kr 100 kr 150 kr Skal vi bruke leiren til vaser, skåler eller fat? Av 100 kg leire kan vi produsere 20 vaser, 25 skåler eller 50 fat. Disse alternativene gir følgende totale DB: Vaser: 20 300 kr = 6 000 kr Skåler: 25 100 kr = 2 500 kr Fat: 50 150 kr = 7 500 kr Vi velger å produsere fat!
Kapittel 9 Produktvalg Når vi velger å produsere fat utnytter vi den knappe faktoren best mulig. Forbruk av leire per stk Vase Skål Fat 5 kg 4 kg 2 kg DB per stk 300 kr 100 kr 150 kr Regel: Vi velger det produktet som gir høyest dekningsbidrag per enhet forbrukt av den knappe faktoren: Vaser: 300 kr / 5 kg = 60 kr i DB per kg leire Skåler: 100 kr / 4 kg = 25 kr i DB per kg leire Fat: 150 kr / 2 kg = 75 kr i DB per kg leire (Med 100 kg leire får vi totalt DB på hhv. 6 000 kr, 2 500 kr og 7 500 kr)
Kapittel 9 Produktvalg Hva ville løsningen blitt hvis vi kunne skaffe ubegrensede mengder leire? Siden alle de tre produktene gir positive dekningsbidrag, bør det produseres så mye som mulig av alle tre. Men etter hvert må det komme inn andre begrensninger, som f.eks. hvor mye det er mulig å selge av produktene.
Kapittel 9 Produktvalg Oppgave: En fabrikk produserer de to produktene x og y som begge bearbeides av maskin nr 1 og maskin nr 2: x x y M 1 M 2 y Maskin 1 har så stor kapasitet at den aldri vil bli benyttet fullt ut. Maskin 2 har en kapasitet på 600 arbeidstimer per år, og er derfor en flaskehals. En stk x bruker 2 timer ved maskin 2, mens en stk y bruker 1 time. En stk x gir 500 kr i dekningsbidrag og en stk y gir 400 kr. Hvor mange x og y bør man produsere per år?
Kapittel 9 Produktvalg Løsning: Her har vi en knapp faktor maskin 2. Vi prioriterer produktene etter DB per flaskehalsenhet, altså per time brukt av den begrensende ressursen: Produkt x: 500 kr / 2 timer = 250 kr/time Produkt y: 400 kr / 1 timer = 400 kr/time Vi velger å produsere kun produkt y. Antall y blir maskinens kapasitet delt på antall timer per enhet y: 600 timer / 1 time = 600
Kapittel 9 Produktvalg Vi skal også se på tilfellet der vi har to produkter og to eller flere knappe faktorer Vi endrer det siste eksemplet og får disse opplysningene x y kap M 1 2 t 3 t 1 200 t M 2 2 t 1 t 600 t DB 500 kr 400 kr x x Målet er å oppnå høyest mulig Totalt DB = 500 x + 400 y y M1 M2 y Restriksjoner: Kap M1: 2x + 3y 1 200 Kap M2: 2x + y 600
Kapittel 9 Produktvalg Hvor mange x og hvor mange y skal produseres hvert år? Restriksjonene fremstilles grafisk med to kapasitetslinjer: y 600 M2 400 200 Mulighetsområde M1 0 200 400 600 x
Driftsregnskap
Eksternt og internt regnskap Eksternt regnskap den delen av regnskapet som omfatter registrering og informasjon i forhold til omverdenen. Eksternt regnskap = finansregnskap
Eksternt og internt regnskap Intern regnskap den delen av regnskapet som omfatter registrering og informasjon for interne formål. NS (norsk standard) 4101 definerer det interne regnskapet
Driftsregnskap Er den delen av det interne regnskapet der vi sammenstiller kostnader og inntekter og beregner et resultat.
Driftsregnskap Driftsregnskapets viktigste oppgaver er å: 1. Vise resultatberegning for kortere perioder enn ett år 2. Gi grunnlag for kalkulasjon av produkter 3. Gi grunnlag for kostnads og inntektskontroll for deler av bedriften (avdelinger) 4. Gi økonomisk grunnlag for å treffe beslutninger
Driftsregnskap Driftsregnskap for handelsbedrift og industribedrift er forskjellige. Regnskap for en handelsbedrift er som regel enklere.
Budsjettert og oppnådd bruttofortjeneste Budsjettert bruttofortjeneste Den bruttofortjenesten bedriften regner med på forhånd i budsjettet Oppnådd bruttofortjeneste Bruttofortjenesten ifølge driftsregnskapet. Den bruttofortjenesten det viser seg etterpå at bedriften rent faktisk har fått.
Vareopptelling Vi kan finne varekostnaden ved å ta utgangspunkt i perioden varekjøp og korrigere for lagerendringer: Varekjøp +/- endring i varebeholdning = varekostnaden i perioden
Svinn Kunder eller ansatte stjeler varer Kassebetjeningen Gir ulovlige rabatter Regner feil Registrerer feil beløp i kassa Varer råtner, ødelegges o.l. Og må kastes
Svinn Tiltak som redusere svinn Bedre den interne kontrollen Redusere lagringstiden Sørge for riktig lagring
Bidragsmetoden i handelsbedrifter Innkjøpsverdi + direkte innkjøpskostnader = inntakskost (direkte kostnad) + indirekte variable kostnader = Sum variable kostnader (merkost) + dekningsbidrag = salgspris uten mva
Vi konkludere med at Den direkte kostnaden (varekostnaden) er en variabel kostnad De indirekte kostnadene kan være både faste og variable