Analyse av elevtekst Beskrivelse av teksten: Teksten er en kort historie om og av ei jente, som forteller om noe selvopplevd.. Historien handler om faren hennes som fikk vondt i foten og i armen, og som måtte på sykehus for å operere. Jenta forteller om da hun besøkte faren på sykehuset. Etter at faren kom hjem igjen, har han problemer med å kjøre bil, men vi får vite at det går greit etter hvert. Ortografi: Eleven som har skrevet denne teksten, viser at hun har tydelig begrep om hva enkel- og dobbel konsonant er, men hun har problemer med å benytte det i praksis. Det kan virke som om hun er usikker, og et eksempel på dette kan være ordet krykke som hun har skrevet på to måter; kryke og krykke. I de fleste tilfeller har jenta likevel brukt dobbel konsonant der hun skal, som for eksempel i måtte, stille og stirret. Kanskje er disse eksemplene ord hun har brukt tidligere, og derfor ord hun er sikker på? En annen mulighet kan være at hun har fått lov til å bruke ordbok, som er et hovedmoment fra L 97, eller at hun har fått litt hjelp av en voksen. Det er viktig å legge merke til at eleven har skrevet hoss i stede for hos, det kan være fordi man uttaler dette ordet med kort vokal, som noen ganger markerer dobbel konsonant. Jenta har noen bortfall av bokstaver i teksten sin. Gjennom hele teksten har hun skrevet jem i stede for hjem. Hun har også skrevet hvar i stedet for var. Det synes rimelig å fastslå at hun vet at noen ord har stum h, men at hun er usikker på hvilke ord det gjelder. Hun sliter også med stum d, noe vi ser igjen i forskjellige ord, som for eksempel beholler i stede for beholder. Alt dette er ord hvor stavemåte er bestemt av det etymologiske prinsippet, ordets historie. Jenta viser en første forståelse for ord hvor stavemåten følger dette prinsippet. I teksten har jenta skrevet både gikk og gjikk, noe som tyder på at hun vet at fonemet /j/ kan skrives på forskjellige måter. Hun er usikker på hvilket grafem (/g/, /gj/ eller /j/) hun skal benytte seg av i denne sammenhengen. Det som vi har nevnt over gjelder kanskje også ordet hjem ( /hj/ eller /j/). Elevtekstanalyse -1- Cecilie Bratli, Gisle Johnson
I teksten finner vi en da og når feil, men vi velger å ikke legge så stor vekt på dette, fordi dette er noe vi sliter med i alle aldre. Når det gjelder og og å, ser vi at eleven har en infinitivsfeil ; han klarer ikke og rette ut armen helt, men det er vanskelig for oss å konstantere om eleven har problemer på dette området eller ikke. Dette fordi det bare er ett tilfelle av denne feilen. Mange voksne har også problemer med og/ å. I tillegg kan dette også være en slurvefeil. Jenta viser at hun er usikker på fonemet /o/ som er lyden å. Dette viser hun i ordene fått og kom som blir skrevet fot og kåm. Problemet her er altså å skille mellom grafemene /å/ og /o/ når fonemet er /o/. Ser vi på disse ordene, ser det ut til at hun kan ha oppfattet regelen om enkel konsonant på slutten av vanlige småord. Men hvis vi går tilbake til det tidligere nevnte hoss, ser vi likevel at hun ikke har knekt koden for korrekt bruk. Syntaks: I teksten finner vi kun syv punktum og ett komma. Umiddelbart tyder dette på manglende setningsforståelse. Den første ytringen er spesielt lang. Den går over syv linjer og er på hele 95 ord. En vanlig tommelfingerregel er at en ytring ikke skal være på mer enn 25 ord før det blir vanskeligere å forstå budskapet. Eleven har også problemer med stor bokstav etter punktum. Dette kan som sagt tyde på manglende setningsforståelse. Det første avsnittet avsluttes med et setningsfragment som står uten subjektsledd: Med en kryke og armen i binn. At den første ytringen er så lang, kan bety at eleven er ivrig i begynnelsen av fortellingen, eller at hun skriver i informasjonsenheter. Hvis det siste er tilfelle, viser hun logikk i hvor hun setter punktum. Denne første, lange ytringen gir assosiasjoner til et barn som er så ivrig i sin fortelling at det glemmer å ta pustepauser. Elevens ytringer er rotete. I første halvdel av teksten er det som nevnt en meget lang ytring. I siste halvdel av teksten har eleven vært mer bevisst på tegnsetting. Flere steder innleder hun hel- og leddsetninger med så. Dette er vanlig hos unge elever for å markere kronologi. Så er en konjunksjon som sideordner og knytter sammen leddene. Men effekten av denne så bruken blir at man sitter igjen med et inntrykk av at hun ramser opp alt som skjedde for å bli ferdig med teksten. Hun bruker også og i stor grad, blant annet for å binde sammen helsetninger, slik som i ytringen Han hadde en beholler med blod og etter noen Elevtekstanalyse -2- Cecilie Bratli, Gisle Johnson
timer dro vi jem. Eleven benytter seg også av tidsleddsetninger: det hvar en gang, når vi kom hjem. Dette gir i en viss grad, om enn liten, variasjon i så - bruken. Et annet problem ved så bruken, er at vi får manglende variasjon i forfeltet. Dette er også et element som gjør at teksten mangler flyt. Eleven har i forholdsvis liten grad benyttet seg av forsterkende og dempende adverbialer. Det er særlig to adverb som benyttes flere ganger i teksten, litt og helt. I denne teksten kunne eleven med fordel ha benyttet et annet adverb enn det dempende litt. Det er vel rimelig å anta at faren må ha hatt mer enn litt vondt i armen ettersom den faktisk måtte opereres. Tekstbinding: Teksten er delt inn i avsnitt. I begynnelsen er de delt inn logisk, der hun først forteller om det som skjedde før i ett avsnitt, dermed forteller hun om hva som skjedde etter ett år i et nytt avsnitt.. Men på slutten virker det som hun har gått litt lei av å fortelle, og legger inn et avsnitt for hver setning. Hun benytter seg også av hybridavsnitt. Det kan se ut som om hun haler ut teksten med mange avsnitt. Hun viser i begynnelsen av teksten noe forståelse for hva et avsnitt er, men blir etter hvert utålmodig, og glemmer da å benytte avsnitt som det tekstuelle skilletegnet det er (Skjelbred 2001, s 101). Hun glemmer med andre ord å vise hvilke deler av teksten som hørere sammen. Det at hun benytter seg av hybridavsnitt bør man kanskje ikke legge vekt på før hun blir en mer habil skriver. Slutten av teksten bruker hun til å fortelle at alt går bra med faren, selv om han ikke klarer å rette ut armen helt. Hun har derfor forstått at en tekst ikke kan stoppe brått, men trenger en slutt med mening. Jenta bruker overskriften SyKeBesøk", noe som beskriver hva hun forteller om. Det er likevel ikke selve sykebesøket som er hovedhandlinga i teksten, og overskriften kan derfor være litt misvisende. Dette er et uspesifisert tema. Ser vi bort fra dette har historien en grei innledning med den viktigste informasjonen leseren trenger for å komme inn i teksten; pappa hadde fot litt vondt i armen. Denne setningen viser alene til hva resten av historien skal omhandle. Antagelig har hun valgt overskriften SyKeBesøk fordi besøket på sykehuset gjorde et sterkt inntrykk på henne. Om dette vitner også historien om mannen som hadde en beholder med blod. Elevtekstanalyse -3- Cecilie Bratli, Gisle Johnson
Videre ut i teksten mangler vi en del informasjon. Leseren forstår at faren i teksten er den røde tråden, og at han har vondt i armen Men hvorfor har han det? Hvordan ble han skadet eller syk? Litt senere i teksten får vi også vite at han halter og trenger krykke. Her dukker de samme spørsmålene opp, hvorfor og hvordan? Dette er viktige opplysninger som er utelatt. Det viser mangel på mottakerbevissthet. Hva ønsker mottakeren/leseren å vite? Sammenhengen mellom setningene og setningsleddene kan virke noe rotete. Hun skriver i samme avsnitt om ulike observasjoner og hendelser som ikke har sammenheng med hverandre, eller tidligere observasjoner i teksten. Det viser ikke tilbake på noen bestemte hendelser, men er kun noe hun tydeligvis ønsker å fortelle. Dette gjør hun også i en og samme setning. Hun viser dermed mangel på forståelse for både referentkobling og setningskobling. Vi kan bruke følgende setning som eksempel på mangelfull forståelse for sistnevnte: Han hadde en beholler med blod og etter noen timer dro vi jem. Her er det to ulike temaer kun bundet sammen med konjunksjonen og. Videre arbeid med teksten Vi synes det ville vært riktig å gi en muntlig tilbakemelding til jenta, i stedet for skriftlig. Vi ville med dette fokusert på å veilede jenta istedenfor kun å rette med rødt. Hun ville ha fått ros for å ha framstilt historien i kronologisk rekkefølge, og for å ha gjort et elegant hopp i andre avsnitt: så gjikk det sirka et år, uten å ha utbrodert dette året nærmere. Hun hadde også fått ros for å bruke adverb, men vi ville ha snakket litt om adverb, og foreslått andre hun kunne benyttet seg av. Vi ville også snakket om setninger og enkel tegnsetting (punktum og komma), og sagt at det er lettere å se mønsteret for tegnsetting ved å undersøke og lese annen litteratur. Vi ville også lagt vekt på å lese teksten høyt sammen. Ved høytlesning er det lettere å høre hvor man bør sette komma eller punktum. Ved en senere anledning kunne man eventuelt innføre ti minutters lesing hjemme hver dag. I første omgang ville vi konsentrert oss om kun dette, for at eleven ikke skulle oppleve frustrasjon på grunn av for mye informasjon over kort tid. Dette også med tanke mestringsfølelse. Vi tror ikke at denne eleven har lese- og skrivevansker, men heller at hun har vanskeligheter med å omsette muntlig språk til skriftlig. Ved videre arbeid med jenta i Elevtekstanalyse -4- Cecilie Bratli, Gisle Johnson
klassen, ville vi lagt vekt på å videreutvikle alt det vi gjennom teksten ser at hun har forstått. Kilde: Skjelbred, Dagrun: Elevens tekst, Cappelen Akademiske Forlag 3.opplag 2001 Elevtekstanalyse -5- Cecilie Bratli, Gisle Johnson