SKINNARBERGA BO- OG REHABILITERINGSSENTER ENØKRAPPORT 28. oktober 2008
RAPPORT Tittel: SKINNARBERGA BO- OG REHABILITERINGSSENTER ENØK RAPPORT Oppdragsgiver: Rådgiver: Kongsberg kommunale Eiendom KF (KKE) Oppdragsgivers kontaktperson: Norconsult AS Vestfjordgaten 4, 1338 Sandvika Telefon: 67 57 10 00 Telefax: 67 54 45 76 E-post: firmapost@norconsult.no www.norconsult.no Foretaksreg.: NO 962392687 MVA Oppdragsleder: Ralph Sijstermans Jan Magne Svalestuen Oppdragsnr.: Dokumentnr.: Utarbeidet av: Sign.: 5010099 E-03 Andreas Andersen Revisjon: Dato: Fagkontrollert av: Sign.: D03 2008-10-28 Antall sider og bilag Godkjent av: Sign.: Antall sider, antall vedlegg Revisjon Dato Beskrivelse Utarbeidet Fagkontrollert Godkjent A01 2008-10-28 Utkast, kostnader ikke avklart. AAnd D02 2008-11-03 Energipriser ikke avklart AAnd RRS D03 2009-01-30 Revider etter befaring av SD og svømmebasseng AAnd RRS
INNHOLDSFORTEGNELSE SAMMENDRAG OG KONKLUSJON 4 INNLEDNING 6 BAKGRUNN 6 RAPPORTENS FORMÅL OG OMFANG 6 BESKRIVELSE AV BYGNINGER, TEKNISKE ANLEGG OG DRIFT 7 GENERELL BESKRIVELSE AV BYGGET 7 BYGNING 8 VVS 9 ELKRAFT 13 ANDRE INSTALLASJONER 13 DRIFT OG VEDLIKEHOLD 15 BESKRIVELSE AV TILTAKENE 16 ØKONOMISKE FORUTSETNINGER 16 TILTAK 1 VIDEREUTVIKLE ENERGIOPPFØLGINGSSYSTEM (EOS) 17 TILTAK 2 ERSTATTE MANGLENDE ISOLASJON 17 TILTAK 3 TILPASSE DRIFTSTIDER 36.02 18 TILTAK 4 GJENNOMGANG AV SETTPUNKTTEMPERATURER VARMEPUMPER/VENT. AGGR 18 TILTAK 5 REGULERING AV BYPASS-SPJELD 36.02 19 TILTAK 6 ROTERENDE GJENVINNER, VENT. AGGR. GARDEROBER 19 TILTAK 7 DUK SVØMMEBASSENG OG NATTSENKING 20 TILTAK 8 UTKOBLING AV VARMEANLEGG SOMMERTID 20 ENERGIFORBRUK OG EFFEKTUTTAK 21 ENERGIFORBRUK FØR ENØK 21 ENERGIFORBRUK SAMMENLIGNET MED NORMTALL 21 GRAFISK FRAMSTILLING AV ENERGIFORBRUK 22
SAMMENDRAG OG KONKLUSJON Skinnarberga bo- og rehabiliteringssentrer består av 1. etasje med pasientrom, kantine/kafe, svømmehall og en underetasje med tekniske rom og driftsrom. Oppvarmet bruttoareal er 3046 m 2. Forbruket i 2007 er oppgitt til 803 257 kwh el. prioritert, 657 475 kwh el. uprioritert, 0 kwh olje (korrigert for kjelvirkningsgrad). Det spesifikke forbruket blir da 499 kwh/m²/år (klimakorrigert.) Normtall for tilsvarende bygg (sykehjem) er 219 kwh/m²/år. Gjennomsnittlig forbruk for svømmehall er 497 kwh/m²/år (Enovas energistatistikk 2006). Svømmehallen utgjør kun ca 10 % av oppvarmet areal. Energiforbruket ligger altså høyt. Hovedårsaken til det høye forbruket skyldes meget høy temperatur i svømmebasseng og garderobe, og sannsynligvis høyt kjøleforbruk sommerstid. Vaktmester opplyste at det luftes mye sommerstid samtidig som ventilasjon kjøres med kjøling. Etter gjennomføring av anbefalte tiltak vil det spesifikke forbruket komme ned i mot 449 kwh/år. I denne rapporten anbefales det å gjennomføre 6 lønnsomme tiltak, tillegg til 1 tiltak med lav kostnad som det ikke er regnet lønnsomhet for. Aktiv bruk av EOS (energioppfølgingssystem) og gjennomgang av settpunkt og innstillinger i SD-anlegg vil kunne påvirke energibruken i positiv grad. Samlet redusert energiforbruk: 152 190 kwh/år Prosent redusert energiforbruk: 10 % Oversikt over foreslåtte tiltak Investeringsbeløp for de ulike tiltak er basert på erfaringsverdier fra tilsvarende prosjekter. Nr. Tiltaksbeskrivelse Årlig besparelse [kr/år] Brutto investering [kr] Nåverdi [kr] Nåverdikvotient [kr/kr] Inntj.tid [år] Tilpasse driftstider vent. aggr. 36.02 21 750 0 89 179 0.0 3 5 Regulering bypasspjeld 36.02 19 500 0 79 954 0.0 8 Utkobl. varmeanlegg sommerstid 17 250 0 121 157 0.0 1 Videreutvikle EOS 34 200 30 000 281 491 9.4 0.9 2 Isolere rør, ventiler 3 450 4 000 27 422 6.9 1.3 6 Roterende gjenvinner, garderobe 18 000 93 000 33 424 0.4 6.6 Sum 114 150 127 000 632 627 Tiltak 4 Gjennomgang av settpunkttemp. Varmepumper/vent. aggr er det ikke regnet lønnsomhet for. Det er i tillegg vurdert duk og nattsenkning av lufttemperatur i svømmebasseng (Tiltak 7). Dette er ikke lønnsomt.
Videre framdrift Tiltakene bør generelt utføres utenom fyringssesong. Videre saksgang er som følger: Tiltakene i denne rapporten vil inngå i ENØK-tiltaksplan. Eier/bruker avklarer hvilke tiltak som ønskes utført.
INNLEDNING Bakgrunn Denne rapporten er en tverrfaglig tilstandsvurdering av eiendommen, primært for å avdekke enøk tiltak. KKE har engasjert Norconsult som energikonsulent for strategisk og operativ ledelse av energibesparende og miljømessige tiltak. Det utarbeides fortløpende enøkrapporter for utvalgte eiendommer, fortrinnsvis de med stort energibehov og stort enøkpotensial. Det kan bli aktuelt med søknad om støtte fra ENOVA for tiltakene. Rapporten er utarbeidet av Norconsult AS som er ansvarlig for innholdet. Rapportens formål og omfang Formålet med rapporten er å avdekke lønnsomme Enøk tiltak, men også peke på uheldige driftsforhold samt avdekke og beskrive feil/mangler med forslag til utbedring vedrørende bygningskropp og tekniske anlegg. Rapporten skal danne grunnlaget for en beslutning om investering i energisparende tiltak. Detaljeringen i rapporten skal være grunnlag for gjennomføring. Rapporten bygger på mottatt dokumentasjon og befaring på bygget 17. September og 12. desember 2008. KKE var representert ved Odd Jarle Bolsø. Norconsult var representert ved Andreas Andersen.
BESKRIVELSE AV BYGNINGER, TEKNISKE ANLEGG OG DRIFT Generell beskrivelse av bygget Eiendommen består av: Pasientrom, oppholdsrom, svømmehall, kontorer. Bruttoareal (BTA) er oppgitt til m 2 : 3434 Oppvarmet BRA er oppgitt til m 2 : 3046 Brukstid er primært: Alle dager, hele døgnet. Bygg ble oppført ca. 1998 Forbruksvann varmes ved: Via vannbårent anlegg (el + olje) + el. kolbe. Oppvarming er ved: Via vannbårent anlegg (el + olje) Oppvarming av ventilasjon: Kjøling er ved: Via vannbårent anlegg (el + olje) Direkte kjøling i vent. aggregater. Belysning Armaturer med lysrør. Rehabiliteringer: Ingen.
Bygning Yttervegger [23] Yttervegger av betong. Det er tidligere avdekket og utbedret felter med manglende isolering. Det er for denne rapporten gjort enkelte foreløpige termograferinger utvendig. Langs kortveggen på svømmebassenget ser det ut til å være varmelekkasje ved bakken (Figur 3 og Figur 4). Tilluftskanal går på gulvnivå innenfor denne veggen. Det bør imidlertid gjøres en mer systematisk og grundig termografering for å avdekke kuldebroer og utettheter over hele bygget. Vinduer Bygget har originale to-lags vinduer. Yttertak [26] Saltak. Aktuelle tiltak -Termografering, etterisolering. Figur 1 Svømmebasseng innvendig Figur 2 Svømmebasseng innvendig Figur 3 Termografering, kortvegg svømmebasseng Figur 4 Termografering, kortvegg svømmebasseng
VVS Sanitær [31] Systemet for oppvarming av varmt tappevann er plassert i teknisk rom i kjeller. 3 stk beredere av type OSO, dobbeltmantlet fra 1998. Oppvarming skjer med egen varmekurs fra samlestokken + elkolber på 3 x 15 kw. Temperaturmåler viste 65ºC. Det er varmekabel på varmtvannsledning. For høy temperatur i varmtvannsbereder fører til unødig varmetap. På grunn av fare for groing og bakterievekst (legionella) bør temperatur i VVB imidlertid holdes over 70 C. Aktuelle tiltak -Ingen. Figur 5 Varmesentral SD-bilde
Varme [ 32] Bygget er oppvarmet med vannbåren varme. Fyrsentral i teknisk rom, kjeller med el. og oljekjel.. Anlegget består av: Oljekjel Type: PARCA Kapasitet: 510 kw Alder: 1998 Brenner Type: BentOne 2-trinn Kapasitet: Alder: 1998 Elkjel Type: PARCA EL-500 Kapasitet: 500 kw Alder: 1998 Ekspansjonssystem består av: Reflex, veggmontert Hovedpumpe 2 stk, begge frekvensstyrt. Type: Grundfos UPS 65-60/4 380 W Kapasitet: Alder: Nyere Avlesninger: Temperatur tur 65 C Temperatur retur 60 C Røykgasstermometer Vannsøylemåler Trykkmåler Timeteller brennkammer Driftstermostat Sikkerhetstermostat Kurs 32.01 Radiatorer Regulator Sirkulasjonspumpe Shunt type Johnson Control Grundfos Johnson Control Kurs 32.02 VVB Regulator Sirkulasjonspumpe Shunt type Johnson Control Grundfos Johnson Control Kurs 36.01 Ventilasjon Regulator Sirkulasjonspumpe Shunt type Johnson Control Grundfos Johnson Control FDV Merking Isolering Ok Ok Det manglet noe isolasjon på varmerør i teknisk rom. Kommentarer - Termostatiske radiatorventiler - Varmeanlegg er tilkoblet SD-anlegg - Varmekurs til svømmebasseng har egen energimåler. - Svømmebasseng holder 34 C - Det er varmegjenvinngssystem for utskifting av bassengvann. Dette ser ut til å fungere greit. - Det er varmegjenvinning fra avkastluft til bassengvann via varmepumpe og vannkrets.dette ser ut til å fungere greit. - Svømmebassenget er ikke i drift 20. juni til 20. august Aktuelle tiltak -Erstatte manglende isolasjon, teknisk rom
Luftbehandling [36] System 36.01 Merke: Dantherm Kapasitet: 16 500 m³/h Plassering: Tekn. rom kjeller Drift: Kontinuerlig Alder: 1998 Systemet betjener: Pasientrom Aggregat består av: Spjeld, tilluftsvifte, fraluftsvifte, platevvx, varmepumpe/kjølekomp. vannbårent varmebatteri, filter FDV instruks: Ok Merking: Ok. Termometre viser: Inntak: 8ºC Tilluft: 21ºC Avkast: 10ºC Avtrekk: 22ºC System 36.02 Merke: Dantherm Kapasitet: 18 500 m³/h Plassering: Tekn. rom kjeller Drift: Man fre 0300 1700 Lør-søn 0700-1600 Alder: 1998 Systemet betjener: Kontorer og Kafe Aggregat består av: Spjeld, tilluftsvifte, fraluftsvifte, platevvx, varmepumpe/kjølekomp. vannbårent varmebatteri, filter FDV instruks: Ok Merking: Ok. Termometre viser: Inntak: 8ºC Tilluft: 19ºC Avkast: 17ºC Avtrekk: 22ºC Kommentarer - Spjeld for bypass stod i 50 % posisjon samtidig som VP var i drift under befaring av SD-anlegg
System 36.04 Merke: Dantherm Kapasitet: 9 500 m³/h Plassering: Tekn. rom kjeller Drift: 2200-0800 Omluft 0800-0900 Full drift 0900-2200 styrt etter 40 % RH Aggregat består av: Spjeld, tilluftsvifte, fraluftsvifte, omluftspjeld, platevvx, varmepumpe/kjølekomp. vannbårent varmebatteri, filter FDV instruks: Ok Termometre viser: Inntak: 8ºC Avkast: 18ºC System Gardrober Merke: Kapasitet: 2 500 m³/h Plassering: Gardrober Drift: Kontinuerlig. Alder: 1998 Systemet betjener: Svømmebasseng Bassengvann oppvarmes av varmepumpe Merking: Ok. Tilluft: 42,6ºC Avtrekk: 34,9ºC Alder: 1998 Systemet betjener: Herre og damegardr. Aggregat består av: Spjeld, tilluftsvifte, fraluftsvifte, platevvx, varmebatteri, filter. Termometre viser: (2008-12-11) Inntak: 0,5ºC Tilluft: 22.1ºC Avkast: 12,7ºC Avtrekk: 26ºC Generellt 36.01/02/04 er tilkoblet SD-anlegg Aktuelle tiltak -Tilpasse driftstider på 36.02 -Justere regulering av bypass-spjeld 36.02 -Roterende gjenvinner vent. aggr. garderober -Gjennomgang av settpunkttemp. Ventilasjon + varmepumper -Nattsenking svømmebassing + duk
Elkraft Lys [44] Bygget har stort sett armaturer med lysrør. Lyset styres manuelt. Stue 01111 har innstallert 5 x 26 W + 3 x 18 W fordelt på 44,6 m². En del av dette er korridor (hvor det er behov for belysning hele døgnet), slik at belysning for stuedelen utgjør ca 4 W/m². Totalt 6 stuer / oppholdsrom på til sammen 244 m² er egnet for lysstyring, dvs i underkant av 1 kw totalt. Det vil ikke være lønnsomt å montere bevegelsesensor for lysstyring for disse 6 rommene. I svømmehall er det innstallert 12 x 250 W armaturer i tillegg til noe annen belysning samt bassenglys fordelt på 256 m². Lys i svømmehall og gardrober er tidsstyrt. 250 W armaturene har en uheldig plassering iflg vaktmester, da de henger over vannet og lyspære kan ikke skiftes med stige. Elvarme [45] Pasientrom har elektrisk gulvvarme i gardrobe og dusj. Termostatstyrt. Andre installasjoner Vannrensesystem svømmebasseng har to pumper à ca 4 kw. Disse kjøres kontinuerlig ved bassengdrift (påkrevd for å overholde hygienekrav i bassenget). Kontordel har noe datautstyr og annet kontorutstyr. Det er kaffetraktere, kjøleskap/frysere. Aktuelle tiltak -Ingen. Figur 6 Strømmåler prioritert el Skinnarberga 2008
Figur 7 Strømmåler El-kjel Skinnarberga 2008
Drift og vedlikehold Energiforbruk blir registrert på årsbasis. Det drives også ukentlig energioppfølging med ET-kurve med programmet 3R bygg. Driftsmessige forhold generelt om optimal drift En viktig forutsetning for at energiforbruket skal kunne holdes stabilt på angitt nivå, dvs. på nivået "ETTER ENØK", er i hovedsak følgende: Temperaturer. Disse må holdes på angitt nivå, dette gjelder både på dagtid og natt-/helg. Det er svært viktig at temperaturene senkes tilstrekkelig utenom brukstiden. Varmeanlegg. I sommerhalvåret, hvor det ikke er oppvarmingsbehov, kan varmeanlegget skrus av. Bygget har elektrisk tappevannsoppvarming, og det er unødvendig å kjøre pumper og kjelanlegg når det kun er oppvarmingsbehov for varmtvann. Driftstider. De fleste tekniske installasjonene har en funksjon som skal "utføres" i brukstiden for bygget. Erfaringsmessig blir driftstiden på de tekniske installasjonene unødvendig lang. Programmerte ur følges opp ukentlig. Innstilt tidsprogram samordnes med arbeidstiden slik at anleggene ikke går unødvendig lenge. Anleggene bør imidlertid startes noe før arbeidstiden. Belysning. I perioder hvor lokaler i lengre tidsrom ikke er i bruk, er det viktig at lyset er avslått. Dette gjelder også utenom brukstiden. I sommerhalvåret og andre ferieperioder kan det være områder i bygget som egentlig ikke har behov for belysning, men lyset står på "av gammel vane". Vær oppmerksom på at denne unødige lysbruken både representerer et energiforbruk, samtidig som det bidrar til at temperaturen inne heves og kjølebehovet øker ved varme perioder. I tillegg til anbefalte tiltak bør det benyttes sparepærer i trapperom, kjeller, utelys og andre kalde rom. Data/kontorutstyr. I perioder hvor utstyr ikke er i bruk er det viktig at dette slås av både i og utenom arbeidstiden. I tillegg til økte energiutgifter bidrar utstyret på sommerstid til å heve innetemperaturen i rom/soner ved økt internvarme. Aktuelle tiltak -Utkobling av varmeanlegget sommerstid. -Videreutvikling av EOS
BESKRIVELSE AV TILTAKENE Økonomiske forutsetninger Alle priser er uten mva. Følgende økonomiske forutsetninger er lagt til grunn ved beregning av lønnsomhet i samråd med byggherre: El-pris 0,75 kr/kwh (inkl. nettleie og el. avgift) Oljepris 0,75 kr/kwh (ved 85 % virkningsgrad) Gjennomsnittpris el/olje 0,75 kr/kwh Kalkulasjonsrente 7 % - Det er ikke tatt hensyn til eventuelle effektbesparelser - Prisnivå pr. høst.2008 - Overordnet hensyn til godt inneklima. - Hensyn til systematisk opplegg av drift og vedlikehold. Dagens marked er sterkt presset. Dette gjør det vanskelig å vurdere budsjettkostnader. Alle kostnader er komplette for utførelse av tiltakene.
Tiltak 1 Videreutvikle energioppfølgingssystem (EOS) Dagens tilstand: Energiforbruk blir registrert på årsbasis. Det drives også ukentlig energioppfølging med ET-kurve med programmet 3R bygg sentralt. Vaktmester på bygget har ikke tilgang til EOS. Beskrivelse av tiltak: Ett energioppfølgingssystem (EOS) er en ukentlig kartlegging og kontroll av byggets totale energibruk som sammenlignes med midlere utetemperatur. Systemet vil avdekke avvik i energibruken på et tidlig stadium slik at feil kan rettes opp eller driften kan legges om. Det innstalleres moderne EOS-program integrert i SD-anlegg. Vaktmester på bygget får leserett til dette slik at avvik kan følges opp direkte. Forutsetninger for beregning av energibesparelser: Besparelsen vurderes til 3 % av netto forbruk før Enøk. => E = 45 600 kwh Kostnader Det medtas kostnader for: Prosjektering, software, hardware, nødvendig opplæring.. Totalt estimert: 30 000 kroner. Økonomisk levetid: 10 år Tiltak 2 Erstatte manglende isolasjon Dagens tilstand: Det mangler noe isolasjon på rørledninger fra kjelene. Enkelte ventiler er også uisolert. Beskrivelse av tiltak: Manglende isolasjon erstattes. Dette bør gjøres samtidig med andre rørarbeider i bygget. Forutsetninger for beregning av energibesparelser: Det forutsettes at varmetapet er 110 W/m på større på uisolert ledning sammenliknet med isolert. Forutsetter 1,5 m ledning. => E = 110 W/m * 1,5m * 6000h = 1000 kwh I tillegg 3 stk uisolerte ventiler. Levereandør oppgir besparelse på 200 W pr ventil for DN50. => E = 200 W/m * 3 * 6000h = 3600 kwh Sum besparelse: 1 000 + 3600 = 4600 kwh Kostnader Termocap: ca 1000 pr stk. Rørisolasjon: ca 1000 kr Totalt estimert kostnad: 4000 kr Økonomisk levetid: 10 år
Tiltak 3 Tilpasse driftstider 36.02 Dagens tilstand: Vent. aggr. på 18500 m3/h som dekker kontorer og kafe har lang driftstid. Beskrivelse av tiltak: Driftstider tilpasses i samråd med brukere. Det antas at det kan kuttes 3 timer pr hverdag og 2 timer pr helgedag i forhold til dagens driftssituasjon. Forutsetninger for beregning av energibesparelser: Det er antatt virkningsgrad på 80 % for aggregatet. Iht enkel energiberegning vil reduksjon i driftstider: Besparelse el: 15 000 kwh / varme: 14 000 kwh => E = 15000 + 14000 = 29 000 kwh Kostnad: Ingen Tiltak 4 Gjennomgang av settpunkttemperaturer varmepumper/vent. aggr Dagens tilstand: Varmepumpe på vent. aggr. 36.02. VP var ikke i drift under befaring med inntakstemperatur på 8ºC Beskrivelse av tiltak: Settpunkttemperaturer gjennomgås med tanke på varme og kjøling for ventilasjonsaggregater, utekopmensering, regulering av bypass-spjeld og varmepumpedrift. Dette bør gjøres for samtlige 3 varmepumper og 4 ventilasjonsaggregater. Forutsetninger for beregning av energibesparelser: Det er ikke regnet besparelse for dette tiltaket, men den kan være betydelig. Kostnad antas å være lav.
Tiltak 5 Regulering av bypass-spjeld 36.02 Dagens tilstand: Bypassspjeld stod i 50 % stilling under befaring av SD-anlegg med utetemperatur på -0,2 C. Bypass fører inntaksluft utenom gjenvinner. Temperaturer viser en gjenvinningsgrad på under 40 %. Beskrivelse av tiltak: Programmering spjeldmotor oppdateres slikt bypass-spjeld lukker ved oppvarmingsbehov. Forutsetninger for beregning av energibesparelser: Det forutsettes at gjenvinningsgraden heves fra 40% til 60% over platevarmeveksler. Varmepumpe har dekket dette tapet før, det antas en effektfaktor på 3 for varmepumpe. Iht enkel energiberegning vil reduksjon utgjøre 1/3 x 79 000 kwh = 26 000 kwh => E = 26 000 kwh Kostnad antas å være lav. Tiltak 6 Roterende gjenvinner, vent. aggr. garderober Dagens tilstand: Det er platevarmeveksler på vent. aggr. gardrober. Aggregatet går kontinuerlig. Beskrivelse av tiltak: Aggregat skiftes ut til et med roterende gjenvinner. Forutsetninger for beregning av energibesparelser: Det forutsettes at gjenvinningsgraden heves fra 60% til 80% ved utskifting til aggreagat med roternede gjenvinner. Iht enkel energiberegning vil reduksjon utgjøre 24 000 kwh. => E = 24 000 kwh Kostnad: Budsjettpris nytt aggr. 2500 m3/h med roterende gjenvinner/ vannbårent varmebatt./automatikk: 53 000,- Estimert kostnad riving, montering, tilleggsarbeider: 40 000,- Sum: 93 000 kr
Tiltak 7 Duk svømmebasseng og nattsenking Dagens tilstand: Nattestid kjøres det med 100 % omluft i svømmebassenget. Energitap nattestid skyldes kun infiltrasjon- og transmisjonstap gjennom bygningskropp. Det er ikke duk over svømmebasseng, og det kjøres med tilluftstemperatur på 39 C om natten fra kl 22-08 (10 timer). Årforbruk til varmekurs svømmebasseng er 129 000 kwh (2007, graddagskorrigert) Beskrivelse av tiltak: Det monteres duk med automatisert opprulling/utrulling vha. nøkkelbryter. Det innføres rutine for brukerne slik at duk rulles ut om natten. Det programmeres inn nattsenking. Avfuktingsaggregat må gå, og styres etter relativ fuktighet. Forutsetninger for beregning av energibesparelser: Det er gjort en enkel beregning av innsparingspotensialet basert på årsmiddeltemperatur. Det er forutsatt at romtemperaturen kan senkes fra 34 C til 24 C i 8 timer hver natt. Dette gir en beregnet besparelse på 11 % => E = 14 575 kwh Kostnad Budsjettpris duk inkl. montering: 130 000,- Elektrisk arbeider, automatikk: 20 000,- (antatt) Sum: 150 000 kr (tiltaket er ikke lønnsomt) Tiltak 8 Utkobling av varmeanlegg sommertid Dagens tilstand: El. kjel er i drift sommerstid (se Figur 7) Beskrivelse av tiltak: El kjel med tilhørende pumper stanses sommerstid. Svømmebassenget er ikke i drift 2 sommermnd, og det er el. kolber til tappevannsoppvarming. Det vil være besparelse på pumpedrift, varmtap fra rørnett samt unødvendig oppvarming sommerstid. Forutsetninger for beregning av energibesparelser: I 2008 var forbruket i El. kjel fra 15. juni til 15. august på 44 000 kwh. Tappevannsbehovet forutsettes å utgjøre 21 000 kwh i denne 2 mnd. perioden (normtall). Differansen regenes som tap i kjeler/rørnett/radiatorer. => E = 44 000 21 000 = 23 000 kwh Kostnad: ingen
ENERGIFORBRUK OG EFFEKTUTTAK Energiforbruk før Enøk Energibærer Temperatur 2002 2003 2004 2005 2006 2007 avhengig % kwh kwh kwh kwh kwh kwh Olje ή= 85% 80 637 000 810 470 220 000 20 000 70 000 El Uprioritert 80 946 078 887 160 1 007 944 767 398 641 089 657 475 El prioritert 20 892 965 709 280 1 338 909 721 881 884 052 803 257 Fjernvarme 80 Annet ( ή= -------) 80 Total energiforbruk 2 476 043 2 406 910 2 566 853 1 509 279 1 595 141 1 460 732 Graddager for perioden 4 274 4 212 4 216 3 995 4 011 4 084 Faktor 1,04 1,05 1,05 1,11 1,11 1,09 Temperatur korrigert forbruk 2 533 183 2 489 173 2 634 164 1 596 109 1 675 454 1 521 090 Representativt forbruk 1 521 090 Temperatur-korrigert forbruk viser energiforbruket etter at det totale forbruket er justert i henhold til utetemperaturen. Denne korrigeringen tar hensyn til gjennomsnittsklimaet for det aktuelle året og normaliserer dermed det faktiske energiforbruket. Normalgraddagstall (1971-2000) er 4443 for Kongsberg. Årsmiddeltemperatur er 4,5ºC. Dimensjonerende utetemperatur (DUT3, 1991-2005) er -20,9ºC. Energiforbruk sammenlignet med normtall I tabellen under fremgår byggets energiforbruk i sammenligning med normtallet for bygget. Totalt Spesifikt [kwh/år] [kwh/m2 år] Forbruk før enøk 1 521 090 499 Beregnet forbruk etter Enøktiltak 1 368 900 449 Normtall sykehjem 219 Normtall svømmebasseng 497 Beregnet besparelse 152 190 50 *Veiledende verdier for hva energi- og effektbehovet i bygninger bør være etter at lønnsomme enøk-tiltak er gjennomført. Normtallet er tilpasset aktuell bygningstype, byggeår og klima og er oppgitt pr m² bruttoareal som er oppvarmet over 15ºC. Bruttoareal beregnes fra ytterveggens utside.
Grafisk framstilling av energiforbruk Byggets netto energiforbruk er fremstilt grafisk i søylediagrammet under. Energiforbruk 600 500 [kwh/m²år] 400 300 200 100 0 Forbruk før enøk Beregnet forbruk etter Enøktiltak Normtall sykehjem Normtall svømmebasseng Diagrammet viser historisk (graddagskorrigert) energiforbruk, forventet energiforbruk etter at de anbefalte Enøktiltakene er gjennomført, samt byggets normtall.