Nr. 1 2006 SAMSPILL Et nyhetsbrev fra EU-kontoret AV INNHOLDET Posisjonering for EUs 7. rammeprogram Side 1-2 God driv i godkjenningsprosessen av 7RP KoWi vår tyske søsterorganisasjon Side 3 COST i ny skikkelse Side 4 Statistikk Side 5 Air Traffic Management Side 6 Deltakelsesregler for 7RP Side 7 Som ny Generaldirektør er José Manuel Silva Rodríguez midt oppe i godkjenningsprosessen av det 7. rammeprogrammet i dialog med rådet og parlamentet. God uttelling gode innspill Side 8 Denne ettervinteren og våren er det hektisk aktivitet i Brussel for å få alle brikker på plass slik at EUs 7. rammeprogram for forskning og teknologisk utvikling kan bli godkjent i løpet av året. Ministerrådet (Konkurranseevnerådet) og Europaparlamentet er hovedaktørene. Siden budsjettet for det nye rammeprogrammet ikke er endelig fastsatt, settes kreftene inn på å få fram enighet om innretningen og innholdet i hele programmet og hvert av de fire særprogrammene Cooperation, People, Ideas og Capacities samt særprogrammet som fastsetter rammebevilgningen til Joint Research Centres innen ikke-nukleær forskning. Det rapporteres å vær en god trialog mellom Kommisjonen, Parlamentet og det østerrikske formannskapet der alle synes å gi sine bidrag til at 7RP skal kunne lanseres med første utlysning i slutten av inneværende eller begynnelsen av neste år. Et viktig skritt ble tatt mandag 13. mars da Rådet vedtok en foreløpig holdning til innholdet i de fem særprogrammene. Det ble imidlertid tatt forbehold om at tre tema skal opp til diskusjon igjen, nemlig forskning knyttet til stamceller, komitéstrukturen og budsjettet. Konkurranseevnerådet vedtok også en såkalt KIP ( key issue paper ) med flere anbefalinger for å forbedre Europas konkurranseevne. Dette er adressert til EUs vårtoppmøte (stats- og regjeringssjefene) i slutten av mars. Her påpekes viktigheten av økte investeringer til kunnskap og innovasjon gjennom bl.a. 7RP og det nye innovasjonsprogrammet CIP. Dette dokumentet kan leses på: www.rcn.no/eu
Norske FoU-miljøer godt forberedt til 7.Rammeprogram Fra politikk til fag Forskningsrådet har arbeidet meget aktivt i oppkjøringen til 7. rammeprogram. Til sammen fire ganger er det gitt innspill til Kunnskapsdepartementet som underlag for uttalelser fra politisk ledelse så vel til Europakommisjonen som presidentskap. Det siste innspillet var nå i mars som underlag for statsråd Djupedals brev til det østerrikske formannskapet i EU dette halvåret. I parallell med dette har det vært arbeidet for å motivere norske aktører til å spille inn forslag til Kommisjonen på faglig innhold i rammeprogrammet. I månedene framover vil dette bli enda viktigere. Fra Forskningsrådets side blir fokus nå satt på å forberede forsknings-norge på de første utlysningene i 7RP, og påvirkning i utformingen av arbeidsprogrammene (Work Programmes) står helt sentralt. Da er det ikke snakk om politikk, men om fag. Ved siden av den mer generiske informasjonsspredningen, har vi valgt å satse på to hovedområder i innspills- og posisjoneringsprosessen. Dette er landslagssatsingen og posisjoneringen mot Teknologiplattformene (ETP). Flere norske landslag i dialog med Europakommisjonen FoU-institusjoner med en klar EU-strategi, en tydelig FoU-profil og evne til å komme med tematiske innspill vil ha en betydelig fordel i konkurransen med Europas beste forskningsmiljøer i 7.rammeprogram. Forskningsrådet har derfor initiert flere tematiske dialogmøter mellom sentrale norske FoU-miljøer og fagkolleger i Europakommisjonen. Målsetting med disse møtene er å posisjonere den nasjonale kompetansen i forhold til 7RP, profilere norske institusjoner i det europeiske forskningslandskapet, bidra med kompetente innspill til temavalg i 7RP i tillegg til utvikling av en EU-strategi for de ulike institusjonene. Gjennom disse møtene vil Europakommisjonen få bedre kjennskap til sentrale FoUmiljøer i Norge innen ulike fokusområder i tillegg til tematiske bidrag til utlysningstekster. Dialogmøtene har også en nasjonal effekt ved at de ulike norske FoU miljøene blir bevisst hverandres kompetanse og kan bygge allianser for å posisjonere seg i forhold til 7. rammeprogram. Det er også et ønske at dialogmøtene skal ha en institusjonell effekt ved at ledelsen utvikler en klar EUstrategi og legger forholdene til rette for at institusjonen hevder seg enda bedre i 7.rammeprogram. De første dialogmøtene med Europakommisjonen ble arrangert høsten 2005 innen mat og landbruk og miljø. Forskningsinstitutter og universiteteter i hele matverdikjeden reiste til Brussel, mens instituttene i Miljøalliansen stilte som landslag innen miljø. I vår er det planlagt dialogmøter mellom ledende norske FoU-miljøer og Europakommisjonen innen medisin og helse, humaniora og energi samt material-og nanoteknologi. Fremstående norske FoU-aktører innen samfunnsrelatrert sikkerhet, informasjonsog kommunikasjonsteknologi samt fiskeri og havbruk skal møte representanter fra Kommisjonen senere i år. SINTEF-konsernet som er Norges mest aktive aktør i EUs forskningsprogrammer, er et unntak fra landslagsmøtene. De hadde eget dialogmøte i Brussel i begynnelsen av mars. Vi håper disse møtene bidrar til at norske FoU-miljøer er godt forberedt og velkoordinerte foran lanseringen av 7.rammeprogram i begynnelsen av 2007, og at den norske deltakelsen pr prosjekt blir høyere enn 1.5 partnere som er gjennomsnittsdeltagelsen i prosjekter i 6.rammeprogram. Europeiske Teknologiplattformer (ETP) De siste årene og i parallell med gjennomføringen av EUs sjette rammeprogram for forskning og teknologisk utvikling (6RP), er det vokst fram en ny struktureringsmekanisme for europeisk industridrevet FoU, nemlig Europeiske Teknologiplattformer. På få år har ETPene utviklet seg fra et diffust samlebegrep for uformelle initiativ og møtevirksomhet til mer formaliserte samarbeidsrelasjoner mellom aktører som både ønsker å delta i og å legge premisser for industriutviklingen i Europa. forts side 8 >> 2
The European liaison office of German research organisations I tidligere utgave av Samspill har vi skrevet om IGLO nettverket. Vi ønsker nå å presentere søsterorganisasjonene til EU-kontoret i dette nettverket. Først ut er tyske KOWI. Dette fordi vi både er samlokalisert med dem i Brussel, og at vi har flest samarbeidsrelasjoner med Tyskland så langt i 6RP. Her følger KOWI og det tyske forskningslandskapet. As European liaison office, KoWi, offers information and advice for researchers and administrators on European research funding schemes. Acting as a mediator between the stakeholders, it is KoWi s mission to facilitate European and international scientific collaboration. Its services include training courses for applicants (EU Compact, EU Active) and information events at German universities. KoWi is based on a non-profit association, which is financed by the DFG. Members of the association are, among others, the German public research and research funding organizations. Following, please find an overview of their role in the German System. Research Sending Organisation DFG (German Research Foundation) As the central public funding organization for academic research in Germany, DFG provides Collaborative Research Centres (currently almost 300 centres) for interdisciplinary long-term research programs at Universities and public research institutions. DFG provides grants and project funding in all scientific disciplines, particularly in order to enable universities to support young scientists. The annual budget of more than 1.2 billion Euros is jointly funded by the Federal Government and the states with the Federal Government responsible for 50 % or more of the funding. The Alexander von Humboldt Foundation Dedicated to the promotion of international research cooperation, the foundation awards up to 500 research fellowships annually to highly qualified foreign scholars who have a doctorate. These fellowships are eligible for highly qualified scholars from all nations, enabling them to undertake extended periods of research in Germany. The budget of some 50 million Euros mostly comes from the Federal Government. German Academic Exchange Service (DAAD) DAAD is the largest German funding organisation in the field of international academic co-operation. It offers scholarships both to Germans and foreigners for study, research and teaching abroad and in Germany, respectively. The greatest part of its total budget of around 250 million Euros is covered by the Federal Government, in particular the Federal Foreign Office. Public Research Organisation Max Planck Society The Max Planck Society perform basic research in the natural sciences, life sciences, social sciences, and the humanities with currently 78 institutes and research facilities in Germany which employ around 12,000 people. In addition, there are three institutes and several branches abroad. About 82 % of the Society s annual budget (around 1.3 billion Euros) is met by public funding from As European liaison office, KoWi, offers information and advice for researchers and administrators on European research funding schemes. Acting as a mediator between the stakeholders, it is KoWi s mission to facilitate European and international scientific collaboration. Its services include training courses for applicants (EU Compact, EU Active) and information events at German universities. KoWi is based on a non-profit association, which is financed by the DFG. Members of the association are, among others, the German public research and research funding organizations. Following, please find an overview of their role in the German System. Helmholtz Association The Helmholtz Association include 15 scientific-technical and biological-medical research centres commissioned with long-term research on energy, earth and environment, health, key technologies, structure of matter, transport and space. With a total of 24,000 staff work and an annual budget running to more than 2 billion Euro, the Helmholtz Association is Germany s largest scientific research community. Federal and state authorities share around 70 % of the total budget in a ratio of 90:10. The remaining part is acquired by contract funding. Leibniz Association The Leibniz Association comprise 84 nonuniversity research facilities with around 13.000 employees. Its tasks range from regional infrastructure research and economics through research projects in the area of social sciences to natural sciences, engineering and environmental research. Leibniz Institutes differ in function, size and legal form, but most institutes are dedicated to application-based basic research. 80 % or so of the annual budget (around 1.1 billion Euros) is met by public funding of the Federal Government and the states in equal shares, the remaining part comes from third-party funding. Fraunhofer Association Fraunhofer undertakes applied research solicited by customers and contractual partners in the industry, the service sector and public administration. The Fraunhofer Association maintains around 80 research units, including 58 Fraunhofer Institutes throughout Germany. A staff of some 12,500 scientists and engineers works with an annual research budget of over one billion Euros with more than 900 million Euros generated through contract research. Les mer om KOWI på http://www.kowi.de/en/ 3
COST i ny skikkelse En modernisering av COST har vært etterlyst av flere og blant annet Kommisjonen. Fra 1. juni 2006 vil en ny fagområdestruktur bli gjeldene, samtidig som nye virkemidler vil bli introdusert. Antall fagområder (Domains) reduseres fra 14 til 9 gjennom en omgruppering. De nye områdene er: 1. Biomedicine and Molecular Biosciences BMBS 2. Food and Agriculture F&A 3. Forests, their Products and Services FPS 4. Materials, Physical and Nanosciences PHYMANO 5. Chemistry and Molecular Sciences and Technologies CHEMOL 6. Earth System Science and Environmental Management ESSEM 7. Information and Communication Technologies ICT 8. Transport and Urban Development TUD 9. Individuals, Society, Culture and Health INSOCH FAKTA COST (European Cooperation in the Field of Scientific and Technical Research) er et vitenskapelig og teknisk forskningssamarbeid mellom de 25 EU-landene og Bulgaria, Island, Makedonia, Serbia og Montenegro, Norge, Kroatia, Romania, Sveits og Tyrkia, i alt 34 land. Israel har status som Co-operating State. Europakommisjonen er i tillegg involvert i samarbeidet Nye Domain Committees (DC), tilpasset de nye områdene, vil erstatte de nåværende Technical Committees og nominasjonsprosessen i forbindelse med nye nasjonale delegater er nå i god gjenge. Den nye strukturen vil som nevnt tidligere være operativ fra 1. juni 2006. Open Call system En annen viktig reform er introduseringen av et fortløpende Open Call system for å gjøre COST mer aktiv i forhold nye Actions. Det vil dessuten gi bedre åpenhet i godkjenningsprosessen, styrke kvaliteten på nye Actions og skape et element av konkurranse. Systemet baseres på en totrinns prosess. I første trinn presenteres et foreløpig forslag på maksimum 3 sider. De forslagene som aksepteres etter vel definerte kriterier, returneres til forslagstiller med beskjed om å utarbeide et fullstendig forslag, trinn 2, for en endelig godkjenning. Systemet baserer seg på faste utlysninger og første utlysning av en Open Call vil skje allerede i mars 2006. Prosjektforslag, som fremdeles følger bottom up prinsippet, kan presenteres når som helst hele året, men vil bli behandlet 3 ganger i året i forhold til en tilpasset møtesyklus i CSO. Young Investigators Network COST vil også sette fokus på yngre forskere i den nye strukturen. I den forbindelsen planlegger COST å opprette et nytt virkemiddel Young Investigators Network (YIN). Det nye virkemiddelet vil bidra til å redusere avstanden mellom avsluttet utdanning og finansieringsmuligheter innen EU og andre kilder, inkludert ERC. Det er imidlertid nødvendig med et nært samarbeid mellom partnere på nasjonalt nivå for å få fram gode kandidater. Godkjente prosjekter vil kunne finansieres på samme måte som vanlige Actions, men vil bli forbeholdt forskere med en akademisk karriere inntil 5 år etter oppnådd Ph.D. Forslaget skal legges fram for godkjenning i CSO møte i mars 2006. COST er i dag et godt tilbud for nettverksbygging mellom forskere på forskjellige områder i Europa. COST opererer dessuten på forskernes egne premisser gjennom sin bottom up tilnærming. Mer informasjon om COST: http://www.cost.esf.org/ 4
Resultatene snart komplette fortsatt høy uttellingsprosent Her finner du en samlet oversikt over norske deltakelser og utteling i det 6. rammeprogrammet. 6RP-del (1) Tematiske programmer: Kortnavn (2) Totalt antall (eligible) (3) Søknader Herav med norsk partner (4) Norsk andel av total % (5)=(4):(3) Totalt antall (anbef til forhand.) (6) Herav med norske partnernorsk partner (7) Innstilte prosjekter Norsk andel av total % (8)=(7):(6) Norsk suksessrate i % (9)=(7):(4) Suksessrate EU-snitt alle søknader (10)=(6);83) Suksessrate EUsnitt alle søknader 6.2 Sustainable Surface Transport TRANSPORT 617 95 15,4 % 186 42 22,6 % 44,2 % 34,0 % 10,2 4. Aeronautics and space AERO 812 67 8,3 % 233 29 12,4 % 43,3 % 28,7 % 13,1 6.1 Sustainable energy systems ENERGY 871 122 14, % 201 43 21,4 % 35,2 % 21,0 % 14,2 6.3 Sustainable development and eco-systems GLOBAL 885 166 18,8 % 176 55 31,2 % 33,1 % 19,9 % 13,2 5. Food quality and safety FOOD 816 122 15.0 % 166 37 22,3 % 30,3 % 20,3 % 10,2 7. Citizens and governance in a knowledge-based society 1. Life sciences, genomics and biotechnology for health CITIZENS 775 158 20,4 % 130 41 31,5 % 25,9 % 16,8 % 9,2 LIFE 1 444 147 10.2 % 360 33 9,2 % 22,4 % 24,9 % 2,5 2. Information society technologies IST 5 957 510 8,6 % 998 112 11,2 % 22,0 % 16,8 % 5,2 3. Nanotechnologies and -scien ces, knowledge-based mul tifunctional materials and new production processes and device NMP 1 616 139 8,6 % 303 30 9,9 % 27,7 % 18,8 % 2,8 Sum tematiske programmer 13 793 1 526 11 1 % 2 753 4222 15,3 % 27,7 % 20,0 % 7.7 Horisontale aktiviteter: 1. Co-ordination of research activities 2. Scientific support to polices (NB: 1 & 3. call) ERA-Net 208 63 30,3 % 83 42 50,6 % 66,7 % 39,9 % 26,8 SSP 641 72 11,2% 243 44 18,1 % 61,1 % 37,9 % 23,2 7. Collective Research Collective 363 48 13,2 % 78 18 23,1 % 37,5 % 21,5 % 16,0 10. Science and Society S & S 796 41 5,2 % 111 13 11,7 % 31,7 % 13,9 % 17,8 5. Research Infrastructures Res. Infrastr 497 66 13,3 % 118 19 16,1 % 28,8 % 23,7 % 5,0 3. Research and Innovation INNOV 643 65 10,1 % 202 18 8,9 % 27,7 % 31,4 % 3,7 8. Co-operative researc CRAFT 3 204 261 8,1 % 385 62 16,1 % 23,8 % 12,0 % 11,7 6. New and emerging science and technologies 9. Co-operation of International Activities 4. Marie Curie actions (12 ulike virkemidler) NEST 348 17 4,9 % 111 4 3,6 % 23,5 % 31,9 % 8,4 INCO 2101 67 3,2 % 322 15 4,7 % 22.4 % 15,3 % 7,1 M.Courie 15 345 295 1,9 % 2 526 51 2,0 % 17,3 % 16,5 % 0,8 Regions of Knowledge KNOW-REG 119 7 5,9 % 18 0 0,0 % 0,0 % 15,1 % 15,1 Sum horisontale aktiviteter 24 146 1 002 4,1 % 4 179 286 8,0 % 28,8 % 17,3 % 11,2 Sum tematiske og horisontale 37 939 2 528 6,7 % 6 932 708 10,2 % 28, 0 % 18,3 % 9,7 EURATOM n.a. n.a. n.a. 3 Sum alle programmer 37 939 2 528 6,7 % 6 932 711 10,3 % 28,1 % 18,3 % 9,9 % Tabellen viser norsk deltakelse i 6. rammeprogram uttrykt i antall søknader og innstilte prosjekter registrert i Forskningsrådets database pr. 01.03.2006. Det vil si at det vesentligste av rammeprogrammets budsjett er tildelt. Kolonne. 4 og 7 viser henholdsvis antall søknader og antall innstilte prosjekter med norsk deltakelse, mens kolonne 5 og 8 viser hvor stor andel disse norske søknadene utgjør av totalen. Suksessraten (tildelingsprosenten) for de norske søknadene fremgår av kolonne 9, sammenlignet med snittet for alle søknader i kolonne 10. Kolonne.11 angir hvor mange prosentpoeng norsk suksessrate ligger over eller under (røde tall) EU-snittet. I snitt for alle aktiviteter ligger Norge 10 prosentpoeng over snittet for alle deltakende land. 5
Norske interessenter innen Air Traffic Management (ATM) samler seg foran 7RP. DG TREN og Eurocontrol har satt i gang SESAR-programmet som skal utvikle nye og forbedrede systemer for trafikkavvikling i det europeiske luftrom fram til år 2013. Dette vil også medføre en rekke FoU-oppgaver innen Air Traffic Management (ATM) og disse oppgavene vil være en viktig del av Transportprogrammet i 7RP. For å forberede norske interessenter på dette området ble det høsten 2005 dannet et ad-hoc ATM- Forum i Norge. Dette forumet arrangerte et seminar på Olavsgaard utenfor Lillestrøm 24. og 25. januar med over 40 deltakere tilstede. Seminaret ble åpnet av Direktør i Luftfartstilsynet, Otto Lagarhus, og fortsatte med en rekke innlegg fra representanter fra DG TREN, Eurocontrol, Air Traffic Alliance og Norges forskningsråd. Norsk kompetanse innen ATM ble presentert av Direktør Terje Vartdal Johansen, NERA Satcom, hvoretter Administrerende Direktør Tor Magnus Økstad, Park Air Systems, ledet oppsummeringen. Økstads hovedkonklusjon var at vi må delta, ellers er vi uten ordre om noen år; utfordringen blir å finne veien framover. Representantene fra DG TREN og fra Eurocontrols forskningslaboratorier inviterte de norske interessentene til videre møter på området. Etter dette vellykkete møtet er nå ATM- Forum Norway formelt stiftet 28.02. 2006 som en del av Abelia-organisasjonen. Aage Thunem, Sintef IKT, er leder og Einar Sørensen, Toulouse, leder sekretariatet. - Dette var et viktig møte og et riktig steg for norsk luftfart mot det 7. rammeprogrammet, sier Niels Peter Thorshaug som er NCP (National Contact Point) for Aeronautics delen av rammeprogrammet. Det nytter for norske SMB å engasjere seg i EU-forskning! Etter at evalueringsresultatene også fra den siste utlysningen i prosjektformene CRAFT og Collective Research nå foreligger, er det klart at norske SMB (små og mellomstore bedrifter) har markert seg tydelig i EUs 6. rammeprogram. Den såkalte suksessraten (dvs. i hvilken grad man lykkes i å få EUfinansiering av sine prosjektforslag) er betydelig høyere i Norge enn ellers i Europa. Formålet med CRAFT er å stimulere SMB til å samarbeide med forskningsmiljøer i utvikling av ny teknologi, prosesser og produkter. EU gir prosjektstøtte for at mindre bedrifter i fellesskap kan få løst felles FoU-utfordringer sammen med forskningsaktører. Evalueringsresultatene viser at 63 prosjekter med norske deltakere er blitt innstilt til EU-finansiering. Hele 20 av disse prosjektene ledes av norsk koordinator. Næringsmidler/mat, spesielt fiskeoppdrett, samt miljøteknologi, er de fagområdene der norske bedrifter og forskningsmiljøer utpeker seg spesielt. De mest aktive norske aktørene, Teknologisk Institutt (TI) og Matforsk, er begge med i et betydelig antall CRAFT prosjekter. Når det gjelder Collective Research bransjeorientert forskning - er hensikten å finne løsninger på forskningsoppgaver som er felles for et stort antall bedrifter. Slike FoU-prosjekter skal skje på oppdrag på bransjeforeninger eller industrigrupper, som gjerne domineres av SMB. Spredningen av resultatene til SMB er en viktig forutset- ning for et vellykket prosjekt. Her ser vi at 17 prosjekter med norsk deltakelse er blitt innstilt til finansiering, 7 av disse har norsk koordinator. Næringsmidler/landbruk/akvakultur er sterkt representert i de norske Collective Research prosjektene. Også i Collective Research har Teknologisk Institutt og Matforsk spilt en fremtredende rolle. En viktig del av EUs nærings- og forskningspolitikk er å styrke bedriftenes innovasjonskapasitet og deres evne til å dra nytte av forskning. Det legges derfor opp til en betydelig styrking av SMB virkemidlene i 7. rammeprogram. Det er også grunn til å tro at regler og prosedyrer for deltagerne i 7RP vil bli gjort langt mer SMB vennlige. 6
Deltakelsesregler for det 7. rammeprogrammet Lille julaften ble Europakommisjonens forslag til deltakelsesregler for det 7. rammeprogrammet (7RP) publisert. Det var knyttet stor spenning til disse, siden det var kjent at Kommisjonen har arbeidet med en rekke forslag til endringer og forenklinger. Det gjenstår en detaljering av de foreslåtte bestemmelser; det er fortsatt betydelig rom for tolkninger. Generelt kan det likevel sies at man tar sikte på en større likhet mellom EUs medlemsland og assosierte land slik som Norge. I 7RP skal det til og med kunne etableres prosjekter hvor det kun er med assosierte land og ingen EU medlemsland. Finansieringsmodeller Størst interesse knytter det seg til finansieringsmodellene og finansieringsgrad. Man vil beholde full cost modellen som vi kjenner fra det 6. rammeprogrammet samt et lump sum opplegg. Dessuten tar man sikte på å innføre en flat rate, including scale of unit costs. Denne er ikke ytterligere beskrevet. Fra norsk side ber vi om at landene selv trekkes med på råd for at man skal ta tilstrekkelig hensyn til det generelle kostnadsnivå i vedkommende land. For universiteter vil forslaget bety at nåværende Additional cost modell blir borte. I stedet for at man får dekket 100 % av ekstra kostnader pluss 20 % overhead, vil man med forslaget få dekket 75 % av alle eligible kostnader, inklusive overhead. Dette kan by på både fordeler og ulemper for universitetene og reaksjonene har vært mange i Europa. Non-profit making organisations which carries out scientific or technical research as its main objective, skal under 7RP kunne motta 75 % finansiering. Denne definisjonen kan åpne muligheter for at norske forskningsinstitutter, som er stiftelser, vil kunne få økt sin finansiering fra dagens 50 % til 75 % fra Kommisjonen. En slik avklaring er svært viktig for norske interesser. Økt finansiering Det foreslås videre å øke finansiering for små og mellomstore bedrifter (SMB) fra dagens 50 % til 75 %, demonstrasjonsaktiviteter økes fra dagens 35 % til 50 %, samt at beløpet for deltakelse i ekspertnettverk økes fra 20 000 til 23 500 euro pr forsker og år. En del endringer er foreslått for enklere håndtering av rettighetene til resultater, men i hovedsak vil man følge tidligere praksis. Reglene skal gjennom en godkjennelsesprosess som fortsatt vil ta flere måneder. Les mer om forslaget på nettadressen: http://europa.eu.int/eur-lex/lex/lexuriserv/ site/en/com/2005/com2005_0705en01.pdf CORDIS Norway Norsk forskningsportal i EU Norge har nå fått en nasjonal internettportal hos EUs offisielle informasjonstjeneste CORDIS. Det er første gang et land utenfor EU får en slik service. CORDIS, som står for Community Research and Developement Information Service, er et svært sentralt verktøy for alle involverte i EUs forskningsprogrammer. CORDIS består av en rekke informasjonsdatabaser som dekker en rekke områder, for eksempel nyheter, prosjekter, programmer, publikasjoner, kontakter, partnere m.m. På den norske portalen som nå er opprettet, blir et utvalg av relevant informasjon og nyheter om norsk forskning og utvikling presentert. En oversikt over norsk deltakel- se i EU-forskningen, med lenker til relevante institusjoner, vil også finnes her. Norges forskningsråd har fått til dette samarbeidet med CORDIS. Forskningsrådets EU-kontor står for drift av hjemmesiden. Hjemmesiden skal bidra til kontakt mellom norske og europeiske forsknings- og utviklingsmiljøer. EU-kontoret er interessert i tips om saker som bør omtales på den norske CORDISsiden. Kontaktperson er Leiv-Rune Gully, epost: lrg@rcn.no. Nettadressen til CORDIS Norway er: http://cordis.europa.eu.int/norway/home_ en.html 7
Returadresse: EU-kontoret Norges forskningsråd P.b. 2700 St. Hanshaugen, 0131 Oslo SAMSPILL Nr. 1/06 >> forts fra side 2 Dette har gjort at det så vel på europeisk som på nasjonalt nivå er blitt betydelig oppmerksomhet knyttet til utviklingen av ETPene. Både som enkeltaktører og gjennom deltakelse i europeiske interesseorganisasjoner mobiliserer flere ledende norske industrikonsern og trekker med seg FoU-miljøer, underleverandører, ventureselskaper og offentlige finansieringskilder. Alt er basert på "bottom up" identifiserte teknologiområder. Det er forventet at disse samarbeidsrelasjonene vil bli tillagt stor betydning både i utformingen av EUs nye rammeprogram (7RP) og i prosjekter finansiert av dette og andre europeiske organisasjoner som ønsker å støtte forskningsbasert industri. En av tiltakspakkene er forslag til økt satsing på forskning og innovasjon ("Knowledge and innovation for growth") gjennom to nye Simen Ensby: God uttelling gode innspill Derfor har Norges forskningsråd også etablert prosjektetableringsstøtte (PESordningen) for dette formålet i 2006. Les mer om PES-ordningen på www.rcn.no/pes Informasjonsuke om 7RP i november Venter du i spenning på hva som lurer seg bak de tematiske og horisontale programmene i det 7. rammeprogrammet? Hold av uke 46 i år, for da vil Forskningsrådet åpne opp arbeidsprogrammene og informere om detaljene i rammeprogrammet. Følg med på EU-kontorets nettsted utover året for mer informasjon. www.rcn.no/eu I EUs 5. rammeprogram var det norsk deltakelse i 1086 prosjekter med gjennomsnittlig 10 deltakere per prosjekt. Dette utgjorde 7 % av alle prosjektene som ble finansiert. I 6RP ser vi ut til å komme med i 10 % av alle prosjektene i det vi nå har passert 700 prosjekter med norsk deltakelse der det i snitt er 15 til 20 deltakere per prosjekt. Norge holder fortsatt stand som best performer med en uttellingsprosent på 28. En slik posisjon forplikter og gir muligheter. Forpliktelsen ligger i å delta aktivt i å utforme innholdet i EUs syvende rammeprogram. Det forventes at de sentrale aktørene i så vel det femte som i det sjette rammeprogrammet har både faglige og forskningsstrategiske ideer til hva Europa er tjent med av ny kunnskap fremskaffet i det nye rammeprogrammet. Mulighetene ligger i å jobbe aktivt gjennom konsortie- og nettverkskollegene med skriftlige innspill til saksbehandlerne i Kommisjonen. Vi registrerer at mange norske forskere, forskningsmiljøer og bedrifter gjør dette, men enda flere kan sikkert bidra. Arbeidsprogrammene er under utforming. Disse skal danne grunnlaget for de første og alle senere Calls i 7RP. Populært sagt så bør norske aktører komme med så gode bidrag at de kan søke til sin egen tekst. Da må ideene være gode, noe man kanskje forventer fra et land med så høy uttelling som Norge? Lykke til! Samspill er et nyhetsbrev om EUs 6. rammeprogram for forskning og teknologisk utvikling og den norske deltagelsen i det europeiske forskningssamarbeidet. Utgiver: EU-kontoret, Norges forskningsråd Adresse: Norges forskningsråd P.b. 2700, St. Hanshaugen, 0131 Oslo Tlf.: 22 03 70 00 www.forskningsradet.no/eu Redaksjon: EU-kontoretv/Simen Ensby (ansvarlig redaktør), Leiv-Rune Gully (redaktør), Per Magnus Kommandantvold Medarbeidere denne utgaven: Marit Risberg Ellekjær, Paul F. Sørensen, Niels Peter Thorshaug, Hilde Garegg Gårdsmoen, Vebjørn Walderhaug, Bjørn Bjørnsen og Volker Kreutzer fra KoWi Simen Ensby, Leiv-Rune Gully Foto: Leiv-Rune Gully,, Credit European Community. 2006 ISSN: 1503-8262