Sosial mobilitet Stillstand II Sosial mobilitet:relevant pensum Ingrid Semmingsen:1954, Standssamfunnets.. Henry Kamen, kapittel 4-5, Early Modern.. Natalie R. Ramsøy:1977, Sosial mobilitet i Norge Sten Carlsson:1954, kap IX, s. 15-24 i komp. NB! Forkortingar, s. 38-39 i komp. Kva seier modellen? I standssamfunnet: Skomaker bli ved din læst Son følgjer far Mobiliet ein del av livsløpet innafor standen Enkelte eksempel, ikkje masse. ( Unntak som stadfester regelen Semmingsen: Det var et samfunn der overgang fra en socialgruppe til en annen var unntak og ikke regel s. 52 Sosiale og kulturell Kløft Sosialt svelg mellom bonde og husmann Sosial mobilitet Sosial mobilitet 1 Sosial klatring (ascending). Opprykning Sosialt fall (descending) Horisontal - skifte av sosial gruppe Vertikal - innafor samme gruppe
Sosial mobilitet 2 Intragenerasjonell - karrieremobilitet Intergenerasjonell generasjonsmobilitet Individuell Gruppemobilitet (Kollektiv) Korleis måle sosial status? I det post-industrielle samfunnet: TV-opptrednar, selde CD ar, idrettsprestasjonar, utsjånad? Kamen: Europa Gruppemobilitet Adel Borgarskap + Frie bønder + Jordeige, handel og urbanisering Mål på sosial posisjon: Industrisamfunnet/Klassesamfunnet Formue (kapital) Inntekt Norges mest sexy mann og kvinne Mål på sosial status Post-moderne: TV-opptreden? Klassesamfunnet: Yrke, inntekt og formue Standssamfunn: Yrke, titlar, familiebakgrunn, eigedom, privileg, laugstilknyting, kulturbakgrunn I praksis: Yrke og/eller tittel Fars yrke Kva hindra sosial mobilitet Lovverket Kulturelle skilnader (språk, bakgrunn) Laug Byprivilegia 2
Sjølveigar - leiglending Ingrid Semmingsen Social utjevning = mindre avstand Social cirkulasjon = sosial mobilitet Social opprykning = sosial klatring NB! Semmingsen er oppteken av sosial utjamning, ikkje sosial mobilitet. Sosial mobilitet (sirkulasjon) ein føresetnad for sosial utjamning. Vekt på 18-talet (standssamfunnets oppløysing) Semmingsen/Rogoff Sosial mobilitet før 185: Bøndene blir eigarar av eiga jord Overgang frå leige til sjølveige. Sosial klatring Framvekst av husmannsvesenet. Sosialt fall. Overgang til sjølveige (sosial klatring) Sjølveigar: Eigde gardsbruket + odelsrett (2 år) Odelsskatt Full råderett over skog Rett til å etablere husmannsplassar Arverett (eldste son) Leiglending: Bygsla (leigde jord). Livstid Landskyld (førsteårstake, tredjeårstake, årleg landskyld) Skog berre til hus og husbruk God rettstryggleik. Offentleg tinglyst kontrakt Enkja rett til å ta over bygselkontrakta prosent landskyld Jordeigedomsforhold i 1661 Prosent av landskyld 35 3 25 2 15 1 5 Brukt av eigaren Bygsla bort Adelsgods Eigargruppe Krongods I Krongods II (=Kyrkjegods) Sjå kompendium s. 229-24 og s. 459-46 Bondesjølveige Sjølveigeprosenten 9 8 7 6 5 4 3 2 1 1661 1721 181 1825 1835 1855 Husmann Husmenn: Sosialt fall Kontrakt på livstid Enkja ikkje krav på å ta over kontrakt Dårleg rettstryggleik (til 1851) Kunne eige husa på plassen Privatrettsleg avtale (jordeigar husmann). Munleg avtale/ seddel Sjå husmannskontrakt s. 455-457 i komp Talet på bønder, husmenn, innerstar og dagleigarar 14 12 1 8 6 4 Husmenn med jord Husmenn, dagleigarar og innerstar Bønder 2 1723 ÅR 181 1855
Men. Både sjølveigar og leiglending Begge fekk stemmerett i 1814 Husmann = livsløpsfase. Vente på gardsbruk eller pensjonisttilvære Akademisk utdanning: sosial rekrutering Rekutering til presteyrket i Norge 18-188 (Semmingsen/Mannsåker) Rekrutering til akademisk utdanning i Sverige (Sten Carlsson) Sosial rekrutering til presteskapet Prosent 12 1 8 6 4 2 Sosial rekrutering til presteyrket 18-1824 1825-1849 185-1869 187-1879 Kandidatår Litteratur: Semmingsen 1954, s. 78-79 Underklassen Bonde Småborgerskapet Storborgerskapet Embetsmann Under 1% av befolkninga rekruterte 9% av prestane StenCarlson: Sosial rekrutering av studentar Ofrälse ståndspersoner (sivile og millitære embetsmenn, høgare tenestemenn, verkseigarar og godseigarar (ikkje adelege) Ad=adel, pr=prester/prestestånd, Stp=Ofrälse standspersonar, Bg=Borgarstand, Bd=Bønder Frihetstiden 1718-1772. Riksdagen innskrenkar kongemakta Gustavianske tiden 1772-189. Sterkare kongemakt, adelen svekka 1 % Akademisk utdanning: Sosial rekrutering Sosial rekrutering til universitetet i Lund Livsløp: Husmann Bonde - Husmann Prosent (Fars stand) 9 % 8 % 7 % 6 % 5 % 4 % Bondestånden Borgerstånden Ofrälse ståndspersoner Presteståndet Adel Teneste hos andre eller hjelper sin far Husmann venter på gardsbruk Bonde Husmann (Vilkår/Kår) 3 % 2 % 1 % % 168-1719 1719-1769 177-189 181-1869 År Kjelde: Sten Carlsson 1954, komp. S. 19
Dreng (21 år) Svein (28 år) Mester (43 år) Handverk: Livsløp Bud, løpergut Dreng, betjent (33 år) Gesell (37 år) Kjøpmann Handelsborger (44 år) Livsløp:Handel Sosial mobilitet:konklusjonar Borgarskapet + Opingar mellom Adel, embetsstand og borgarskap. Lukka til bondesamfunnet og dei lågare samfunnslaga. Vertikal mobilitet innafor stand livsløpsmobilitet.