Ny PEFC Skogstandard. Hva er nytt og hva er de største endringene for vestlandsskogbruket? Samling 8.februar 2017

Like dokumenter
Historien NORGES SKOGEIERFORBUND

Endringer i NORSK PEFC Skogstandard. Thomas Husum Leder av sekretariatet for PEFC Norge 27. mai 2015

REVIDERT NORSK PEFC SKOGSTANDARD

Revidert Norsk PEFC Skogstandard. Thomas Husum Leder av sekretariatet for PEFC Norge

NY Norsk PEFC Skogstandard. Viktigste endringene. Trygve Øvergård,

Norsk PEFC Skogstandard

REVIDERT NORSK PEFC SKOGSTANDARD

Miljøkrav i skogbruket KM-SJEF PER HALLGREN

Sertifisering av skog

Hvordan innfris plankravet i revidert Norsk PEFC Skogstandard i praksis. Thomas Husum Leder av sekretariatet for PEFC Norge

NORSK PEFC SKOGSTANDARD

Skogbruk-miljøvern. På 1970-tallet først og fremst konflikt i forhold til friluftslivet Skogsveger Flatehogst

PEFC N 02 Norsk PEFC Skogstandard

PEFC N 02 Norsk PEFC Skogstandard

PEFC N 02 Norsk PEFC Skogstandard

PEFC N 02 Norsk PEFC Skogstandard

PEFC Standard. Kunnskap om skogstandarden er lønnsom ALLSKOG

Norsk PEFC - Skogstandard -

NORSK PEFC SKOGSTANDARD

PEFC N 01 Norsk PEFC Skogsertifiseringssystem for bærekraftig skogbruk

PEFC Norge. Kontroll av nøkkelbiotoper. Thomas Husum, PEFC Norge

Rapport Kontroll av nøkkelbiotoper

PEFC N 01 Norsk PEFC Skogsertifiseringssystem for bærekraftig skogbruk

Miljøregisteringer Hva gjør vi ved revisjon?

PEFC vs FSC - to veier til samme mål?

Bærekraftig skogbruk muligheter for framtiden. Morten Haugerud Markedssjef Norge 1

Norsk Skogsertifisering

Miljøregistrering i skog. Geir Sund FM-Landbruks og reindriftsavdelinga

1.3.1 Side 1 linje Er det ikke en selvfølge at skogeier forholder seg til norsk lovverk? Det som står i klammer kan da utelates, jf også 1.1.

PEFC N 05 Ordliste og definisjoner

PEFC N 01 Norsk PEFC Skogsertifiseringssystem for bærekraftig skogbruk

Retningslinjer PEFC Norge Reaksjoner ved alvorlige sertifiseringsavvik

Livsløpsvurdering (LCA) av tømmer - fra frø til sagbruk

Kravpunkter. Skogeiers ansvar gjelder uavhengig av egen kompetanse. Har ikke skogeier tilstrekkelig kompetanse, må slik kompetanse skaffes til veie.

Standard for et bærekraftig norsk skogbruk

Balansen mellom et effektivt økonomisk skogbruk og flerbruk og miljøhensyn fra Skogbruksstyresmaktenes synsvinkel

Miljøhensyn ved hogst og skogkultur

1. Hogst under minstealder PEFC 2. Controlled wood FSC

Utvalgssaksnr Utvalg Møtedato 033/05 Plan- og næringsutvalg

Naturvernforbundet i Østfold Grisehogstprosjektet GRISEHOGST HVORDAN PÅVISE OG PÅKLAGE EN VEILEDER

Norsk Skogsertifisering Internrevisjon rapport. Oppr EB Flik 4. Side 1 av 9 Eiendom Ajour: Dok. 12

Nemndsvedtak i sak 2019/3 A

KOLA Viken. Kantsoner i skogbruket. Åsmund Asper

Revisjon av Norsk PEFC Skogstandard høringssvar

PLANT MER Skogplanting er klimavennlig verdiskaping

Tilbud om skogbruksplaner i Roan og Osen

Årsrapport 2017 for FSC Mjøsen Skog (FSC-C103764)

Rapport fra befaring biologiske skogregistreringer

Vestskog SA sitt miljøstyringss ystem 24/5/17

Kommentarer til Evaluering av norsk skogvern 2016

Områdetakst i Namsskogan kommune. Harald K. Johnsen

Årsrapport 2014 for FSC TM Mjøsen Skog (FSC-C103764)

Standarder for et bærekraftig norsk skogbruk

TILBUD PÅ SKOGBRUKSPLANER OG RESSURSOVERSIKTER I NAMSOS

KOMMUNESAMLING I AGDER

Hogst som berører nøkkelbiotoper saksbehandling og rutiner i kommunen

INSTRUKS TIL SKJEMA FOR RESULTATKONTROLL FORYNGELSESFELT (SLF-912B)

Innlegg Skognæringa og miljøet Stavanger/Sola, 12. januar 2011 Forstkandidat jan gjestang, revisjonsleder Det Norske Veritas

Klage fra Naturvernforbundet på skogsdrift på Statskogs eiendom ved Dalen i Sarpsborg - kommunens vurdering av klagen.

Nemndsvedtak i sak 2018/12

_ e 3., I forbindelse med miljøregistreringene i Balsfjord kommune ble følgende livsmiljø kartlagt:

Miljøtilstanden i norske skoger

PEFC N 03. Skogsertifisering. PEFC N 01 Norsk PEFC sertifiseringssystem for bærekraftig skogbruk. PEFC N 02 Norsk PEFC Skogstandard PEFC N 03

PEFC Retningslinjer for revisjon av miljøregistreringer Vedtatt av PEFC Norge Retningslinjer for revisjon av miljøregistreringer

MILJØREGISTRERING I SKOG

TILBUD PÅ SKOGRESSURSOVERSIKT MED MIS I STRANDA, NORDDAL OG SYKKYLVEN

KLIMATILTAKENE GJENNOMFØRING OG STATUS

file:///g /Arbeidsmappe%20WEB-Odin/Høringssaker/Høring%20-% %20Berekraftig%20skogbruk/Nannestad%20komm.txt

Levende Skog. standard for et bærekraftig norsk skogbruk. Levende Skog Postboks 1438 Vika 0115 Oslo. Vedlegg til sluttprotokoll

En analyse av Resultatkontroll skogbruk og miljø 2010

Generelt om skogpolitikken Skogbruksplanlegging Hogst i MiS figurer Kontroll av tilskudd

Bestillingsfrist 8. desember.

TILBUD PÅ SKOGBRUKSPLANER I SKAUN

Krav om godkjenning av framande treslag i skogbruket og landskapsplanlegging

Areal høgd og ikkje planta (raudt)

Grisehogst hvordan påvise og påklage

Oppfølging av romertallsvedtak om miljø og ressursinformasjon

Skognæringa og miljøet

Dialogmøte skog

Høring - forskrift om berekraftig skogbruk

Kommentar til vedtak - klage på hogst av rik sumpskog.

Klage på hogst ved Grågåstjern i Halden kommune

Konsekvenser av skogreising, treslagskifte og bruk av utenlandske treslag. Direktør Janne Sollie Skog og Tre 2011

Ressursoversikt Miljøsertifisering. Bindal Brønnøy Sømna Leka

Samlet saksframstilling

2017 ÅRLIG MILJØRAPPORT FSC FM SB SKOG AS

FSC årsrapport for AT Skog AT Skog, lisenskode FSC-C Overvåkning og kontroll

Skogbruksplanlegging med miljøregistrering

Enebakk kommuneskoger. Mål og retningslinjer for forvaltning og drift.

file:///g /Arbeidsmappe%20WEB-Odin/Høringssaker/Høring%20-% %20Berekraftig%20skogbruk/ txt

Naturtyper/miljøinformasjon. Fylkesskogssamling, Ålesund Solveig Silset Berg, Miljøvernavdelingen, Fylkesmannen

TILBUD PÅ RESSURSOVERSIKTER I VESTNES

TILBUD PÅ RESSURSOVERSIKTER I FLATANGER

PLANTING AV SKOG PÅ NYE AREALER SOM KLIMATILTAK

Nærværende sak gjelder krav fra Interessegruppa om å få informasjon om disse andre livsløpstrærne, ut over de 30 som var satt på skjemaet.

2016 ÅRLIG MILJØRAPPORT FSC FM SB SKOG AS

Områdetakst i Områdetakst Melhus kommune

2015 ÅRLIG MILJØRAPPORT FSC FM SB SKOG AS

Gjødsling og skogbruk, nye dilemmaer. Landbruksfaglig samling Oppland Torleif Terum

Transkript:

Ny PEFC Skogstandard Hva er nytt og hva er de største endringene for vestlandsskogbruket? Samling 8.februar 2017

2 Det norske PEFC-systemet Se standardene på: www.pefcnorge.org

PEFC N 01: Overordnet styringsdokument Om norsk skogbruk og skogsertifisering i Norge De mest aktuelle/konkrete kapitlene: 12. Behandling av klager på sertifiseringen 13. Tvistespørsmål 14. Presisering av rutiner og kravpunkt 15. Offentlighet 18. Endring av kravpunktene i skogstandarden 19. Overvåking 21. Forholdet mellom lover og sertifiseringskrav 22. Oversikt over relevante lover og forskrifter for et bærekraftig skogbruk 3

PEFC N 03 Krav ved gruppesertifisering Sammen med ISO 14001 setter PEFC N 03 rammene for sertifikatholders oppfølging og kontroll Krav til gruppesertifikatholder Ansvar og forpliktelser Oppfølging og kontroll Avviksbehandling Kompetanse Krav til gruppemedlemmene (skogeierne) Vilkår og forpliktelser 4

5 PEFC N 02 - Norsk PEFC Skogstandard 27 kravpunkter inndelt i 3 hovedtemaer: Forvalteransvar og planlegging (kravpunkt 1 9) Hogst og skogbrukstiltak (kravpunkt 10 20) Særskilte miljøverdier (kravpunkt 21 27) + forklaringer til noen kravpunkt Overvåkning av skogtilstand for noen kravpunkt

Forvalteransvar og planlegging (1-9) 1. Forvalteransvar og skogsertifiseringsavtale 2. Arbeidskraft og sikkerhet 3. Planlegging i skogbruket 4. Skogsveger 5. Friluftsliv 6. Samiske rettigheter 7. Bevaring av skogarealet 8. Genbevaring skogstrær 9. Åpenhet om miljøinformasjon 6

Hogst og skogbrukstiltak (10-20) 10. Hogst 11. Avfall og forurensning 12. Livsløpstrær og døde trær 13. Terrengtransport 14. Langsiktig virkesproduksjon 15. Markberedning 16. Treslagsfordeling 17. Bruk av plantevernmidler 18. Gjødsling og næringsbalanse 19. Bruk av utenlandske treslag 20. Skogreising og treslagsskifte 7

Særskilte miljøverdier (21-27) 21. Nøkkelbiotoper 22. Hensyn til rovfugler og ugler 23. Hensyn til tiurleik 24. Vannbeskyttelse 25. Myr og sumpskog 26. Brannpåvirket skog 27. Kulturminner og kulturmiljøer 8

Sentrale temaer og endringer 9

10 Forvalteransvar og skogsertifiseringsavtale Skogeier er ansvarlig for at planlegging og gjennomføring av skogbrukstiltak skjer i samsvar med lover og forskrifter som regulerer skogbruk og Norsk PEFC Skogstandard. Skogeier er ansvarlig for at den som utfører arbeid i skogen har kunnskap om skogens kjente miljøverdier. Skogeiers ansvar og kunnskapsplikt gjelder uavhengig av egen kompetanse. Har ikke skogeier tilstrekkelig kompetanse, må slik kompetanse skaffes til veie. Skogeiers ansvar er begrenset til de opplysningene som er tilgjengelige i offentlige registre eller er av en slik art at det er naturlig at skogeier er kjent med opplysningene. Skogeier plikter å bidra til finansiering av fellestiltak for kunnskapsutvikling i skogbruket, jf. gjeldende FoU-avgift Sertifiseringsavtale; krav til plikter og ansvar for skogeier og sertifikatholder er konkretisert

11 Økt krav til planlegging Mål for planleggingen: Sikre at eiendommen forvaltes i tråd med kravene i Skogstandarden Langsiktig, strategisk planlegging Krav til skogbruksplan eller tilsvarende (miljøplan) Kart (topografi, veinett, bonitet og treslag) Alder og volum Spesielle restriksjoner (vernskog, prioriterte arter, utvalgte naturtyper, naturreservat m.m.) Angivelse av mulig gj.snittlig hogstkvantum neste 30 år Landskapsplan (krav for eiendommer med teiger over 10.000 dekar) Dokumentasjon av at minst 5 % av det produktive skogarealet forvaltes som biologisk viktige områder Landskapsplan krav til kartfesting. Dokumenteres ellers gjennom fylkesvis statistikk (overvåkes av PEFC Norge) Operativ planlegging Opplysninger fra offentlige miljødatabaser

12 Økt fokus på vannbeskyttelse Sikre vannkvaliteten i vann og vassdrag og skape levesteder for arter som har naturlig tilhold i eller ved vassdrag Mer aktiv skjøtsel av kantsoner hogst og pleie i kantsonen skal skje med sikte på å ivareta eller skape et stabilt, vekstkraftig og flersjiktet vegetasjonsbelte langs vann og vassdrag Langs bekker smalere enn 2 m skal buskvegetasjon og mindre trær spares for å sikre vegetasjonsbelte langs bekken Krav knyttet til kryssing av elver og bekker Krav for å unngå grøfter som leder vann rett ut i vassdraget Soner uten markberedning og gjødsling langs vassdrag

Nøkkelbiotoper Sikre livsmiljøer for arter vurdert som truet på den norske rødlisten Nøkkelbiotoper skal være kartfestet før hogst på eiendommer større enn 100 dekar, unntak ved hogst av gran i skogreisningsstrøk MiS skal brukes ved kartlegging og utvelgelse av nye nøkkelbiotoper Nøkkelbiotopene skal rapporteres til databasen Kilden. Ved planlegging av hogst: Konsultasjon med miljødatabasene Artskart og Naturbase for å avklare behovet for etablering av nye nøkkelbiotoper (truet art/truet naturtype og naturtyper med A-kvalitet) Revisjon av nøkkelbiotoper om evaluering viser mangler. Skogeiere pliktige til å delta Føre-var rutinen kan benyttes; Eiendommer under 100 dekar Ved dispensasjon dersom det foreligger plan om MiS i nær framtid Skogreisingsstrøk 13

14 Hensyn til rovfugler og ugler Før hogst; sjekke med off. database, kommune eller sertifisert tømmerkjøper for å få kunnskap om hekkende rovfugler og ugler som krever spesielle hensyn, jf. tabellen Generelt hensynsområde med eldre skog rundt hekkeplasser Område og tidsperiode uten skogbruksforstyrrelse i hekketiden

Hensyn til tiurleiker Hensyn er knyttet til selve leiken Før hogst skal skogeier sjekke med offentlig database, kommune eller sertifisert tømmerkjøper for å få kunnskap om tiurleiker Uavhengig av eiendomsstørrelse og eiendomsgrenser skal en tiurleik forvaltes slik at den kan fungere lengst mulig. Det kan gjennomføres hogst når det gjøres på en måte som ikke forringer forholdene på leiken. Vurdering av om det kan hogges og planlegging av hogsten skal gjøres i samarbeid med skogbiolog eller annen kvalifisert person godkjent av sertifisert tømmerkjøper. Legges vekt på å unngå at leiken settes igjen som en «øy» 15

16 Livsløpstrær og døde trær Døde trær Stående døde lauvtrær, grov død furu, naturlige høgstubber av alle treslag og liggende døde trær (læger) eldre enn 5 år skal som regel spares ved hogst. Livsløpstrær Minst 10 stormsterke trær pr hektar skal settes igjen Økt fokus på å sette igjen livsløpstrær i grupper Kan settes igjen i et driftsområde som hogges i løpet av ett år. Skal ikke settes igjen livsløpstrær av utenlandske treslag Skogreising/treslagsskifte: Ikke krav om å sette igjen gran som livsløpstre

Skogreising og treslagsskifte Sikre at skogreising og treslagsskifte gjennomføres slik at tiltakene gir klimagevinst og skaper grunnlag for framtidig verdiskaping, samtidig som hensynet til andre miljøverdier ivaretas Tiltakene skal ikke gjennomføres i områder uten eksisterende eller framtidige lønnsomme driftstekniske løsninger. På øyer og langs fjordarmer i ytre kyststrøk skal det ikke skje skogreising eller treslagsskifte i områder uten innslag av gamle plantinger. Definerte skogtyper hvor det ikke skal skje Artskart og Naturbase skal sjekkes Arealer som myndighetene har godkjent for planting som klimatiltak kan tilplantes. Formålet med kravpunktet anses da som oppnådd. 17

Utenlandske treslag Kravpunktet skal sikre at bruk og spredning av utenlandske treslag holdes under kontroll Der det er problemer med å etablere foryngelse med tilfredsstillende produksjon kan utenlandske treslag benyttes Begrenset til sitkagran, lutzgran og lerk i kyststrøk fra Vest-Agder til Troms Contortafuru kan brukes i høyereliggende områder i Nord- Gudbrandsdalen og i Østerdalen hvor det er store vanskeligheter med å få opp furuforyngelse pga snøskytte og elgbeite. Spredning av utenlandske treslag skal holdes under kontroll gjennom skogbehandlingen 18

Mer vekt på klima og langsiktig skogproduksjon Minste alder for hogst Kan gjøres unntak; Lovlig omdisponering Utilfredstillende bestandstetthet Eksisterende treslag utnytter ikke arealets produksjonsevne Lav/negativ verditilvekst Arrondering 19

Foryngelse Ved planlegging av hogst skal foryngelsesmetode og behovet for markberedning vurderes. Valget skal dokumenteres. Sertifikatholder; rutiner for å sikre at planlagt planting blir utført 20

Nytt studiehefte Norsk PEFC Skogstandard Skogkurs / PEFC Norge Kommer i løpet av februar 21

22