Risikovurderingar i sosial- og helsetenesta Kvifor og korleis? Geir Sverre Braut Statens helsetilsyn Vrådal, 11. oktober 2013

Like dokumenter
Samhandling forsvarlege tenester og risikostyring. Geir Sverre Braut Statens helsetilsyn Bergen, 9. desember 2013

Mål og meining med risikoanalysar sett frå

Forsvarleg verksemd og kompetansebehov Opningsinnlegg

Fagleg forsvarleg verksemd og systematisk arbeid med tryggleik og kvalitet i tverrfagleg perspektiv

Fagleg forsvarleg tenesteyting og risikoforståing realitet og ideal i helse- og omsorgstenesta

Fagleg forsvarleg verksemd og systematisk arbeid med tryggleik og kvalitet i tverrfagleg perspektiv

Samhandlingsreforma felles arbeid for kvalitet i helse- og omsorgstenesta

Utdanning og rekruttering av helsepersonell Korleis møte kompetansebehovet i helsetenesta?

Kva ventar tilsynet seg av akuttmedisinen? (Kva er det vi ser ved tilsyn?)

Samhandlingsreforma, brukarmedverknad og tverrfagleg arbeid er ambisjonane for store?

Retningslinje- og implementeringsarbeid

Ansvar? Sikkerhetsfaglege og formelle vurderingar ved innføring av ny teknologi.

Pasienttryggleik og kommunale øhjelp døgnplassar

Forsking og utviklingsarbeid i kommunane korleis bli reelle forskingskommunar ikkje berre objekt

Smittevern i kommunehelsetenesta Sett med tilsynsaugo

Ledelsens rolle og ansvar for gode og sikre tjenester

Statlig tilsyn med kvalitet og sikkerhet i helsetjenesten

Hvilke krav stiller Helsetilsynet til sykepleiere og hva skal til for at tilsynet blir fornøyd?

Fagleg forsvarleg verksemd og fagleg leiarskap

«Helsestasjons- og skolehelsetjenesten et høyspesialisert lavterskeltilbud» - faglig forsvarlighet

Faglig forsvarlighet; pasientsikkerhet og kvalitet

Pasientrettar. Geir Sverre Braut, Stavanger universitetssjukehus. Kontorleiarkonferanse (STYRK) Stavanger, 19. september 2014

«Kva er forsvarleg helsehjelp og kva ligg i omgrepet vesentlig helseskade?»

Nasjonale retningslinjer betydning for helsepersonell og virksomhet

Er det noko å læra av beredskapsarbeid i helsetenesta?

Samhandlingsspelet gnav, svarteper eller poker? Struktur, makt og roller som påverkar kvalitet og økonomi i grenseflata mellom kommune og helseføretak

Gode helsearbeidere med riktige holdninger

Helse og omsorgstjenesteloven 3-5. Kommunens ansvar for øyeblikkelig hjelp

Forsvarlighetskravet i helsepersonelloven. Turnuslegekurs

«Kva betyr forsvarleg helsehjelp og vesentlig helseskade hos pasientar med nedsett samtykkekompetanse?» Pasient og brukarrettslova kapittel 4A

Å ha, ta og overlevere ansvar i pasientbehandling. Hva pålegges helsepersonell, og hvilket ansvar kan pasienten selv få?

Kravene i lovverket. Befolkningen skal få - Tilstrekkelige tjenester - Av forsvarlig kvalitet - Når det er behov for det

Helsetilsynets rolle for legemiddelsikkerhet til barn.

Faglig forsvarlige helsetjenester sikkerhet, styring og involvering

PASIENTSIKKERHET, FORSVARLIGHET, INTERNKONTROLL. Bodø, april 2015 Olav Molven

Pasienttryggleiksarbeid i kommunane

Melding av hendingar kvifor og korleis?

Helsetilsynet gir oss oppdrag om å overvåke og kontrollere kommunene, gjennom i hovedsak klagesaksbehandling og tilsyn

Helsepersonells handleplikt

Forsvarlighet i helselovgivningen

Kravet til faglig forsvarlighet

Styring og ledelse. 10.nov 2018 Fylkeslege Anne-Sofie Syvertsen 1

Helsetilsynets arbeid og vurdering av faglig forsvarlighet i tjenestene

Nye behandlingar, palliasjon og etiske vurderingar Prioritering i praksis. SUS, 30. november 2017 Geir Sverre Braut Helse Stavanger HF

til beste for folk, samfunn og livsgrunnlag Leiing og kvalitetsforbetring i helse- og omsorgstenestene

Turnuslegekurs

Nr. Vår ref Dato I - 2/ /

Tilsynsmyndighetenes grunnlag og metode i vurdering av faglig forsvarlige tjenester

FAGLIG FORSVARLIGHET NØDVENDIG HELSEHJELP xx.xx.20xx

NSFLIS fagkongress 25. september 2014 Alice Kjellevold

Plan for dagen Helsere. og saksbehandling Drammen 5. november 2014

Helsejuss, klage og tilsynssaker

Forsvarlige tjenester til personer med utviklingshemming

Koordinering og pasientforlaup

Boligsosial konferanse Akershus

ROP-retningslinjen noen juridiske forhold. Lasse Johnsen (jurist) Høgskolelektor Høgskolen i Østfold Seniorrådgiver Fylkesmannen i Østfold

Krav til forsvarlig virksomhet

Ledelsens og medarbeidernes rolle og ansvar for gode og trygge tjenester

Risiko og sårbarhet knyttet til internkontroll. Charlotte Stokstad seniorrådgiver i Statens helsetilsyn 11. februar 2014

Arbeidsgiveransvaret i en helsevirksomhet - Betydningen av helserettslige krav for utøvelsen av arbeidsgiveransvaret

Ulike perspektiv på læring etter hendingar

Faglig forsvarlighethva innebærer det for deg som sykepleier?

Nasjonale og internasjonale beredskapsutfordringar

INFORMASJONSSKRIV OM LEGEMIDDELHANDTERING I PRAKSIS

Krav til ledelse og kvalitet

Forsvarlige helse- og omsorgstjenester: Hva ser Helsetilsynet etter? Hva finner vi?

Hva innebærer kravet om faglig forsvarlighet? Gorm Are Grammeltvedt avdelingsdirektør Statens helsetilsyn

Forskrift om leiing og kvalitetsforbetring i helse- og omsorgstenesta

Helserett - om jus som metode og virkemiddel; oversikt over relevante rettsområder

FAGLIG FORSVARLIGHET Andres Neset ass. fylkeslege

TILSYN = KONTROLL. Fra Fylkeslege til Fylkesmann. Helsetilsynsloven. Andre tilsynsmyndigheter TILSYNSOBJEKTER

Evaluering av helsehjelpen ved uheldige hendelser i fødselsomsorgen

Helserett - jus som virkemiddel i helsetjenesten, sentral lovgivning

Forskrift om habilitering og rehabilitering, individuell plan og koordinator

Retningslinje 1. for. Ambulerende sykepleieteam. mellom. Akershus universitetssykehus HF. kommunene og bydelene i opptaksområdet

Læring av tilsyn. Geir Sverre Braut Helse Stavanger HF. Kvalitetskonferansen Lillestrøm, 7. juni 2016

Fortolkning - Pasient- og brukerrettighetsloven kapittel 4 A - Ansvars- og oppgavefordeling

Veileder til forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring i helse- og omsorgstjenesten. Innlegg på Omsorgskonferansen 2017 Marit Hovde Syltebø

Du koga sånn ja,dar e forskjillige måda å koga på (Tønes) Variasjoner over faglig forsvarlighet på intensiv.

Juridiske betraktninger på reisemedisin

Krav til ledelse og kvalitet

Førarkort og opioidbruk. Geir Sverre Braut, SUS 15. september 2016 Landskonferanse, Stavanger

Erfaringer fra tilsyn med kommunale tjenester til personer med samtidig rusmiddelproblem og psykisk lidelse

Helsetilsynets syn på manglende tilgang til pasientinformasjon

Forskrift om habilitering og rehabilitering, individuell plan og koordinator

Hjelp. Felles retningslinjer for utarbeiding av Individuell plan mellom Helseføretaket og kommunane i Møre og Romsdal

Heretter heter vi Fylkesmannen

Stavanger 27/ Jurist Wenche Natland Dahlen

Utfordringer etter at «Opptrappingsplan for rus» er over.. Lovhjemler, rettigheter, organisering, mv.

Tilsyn, tilsynssaker,rettighetssaker. Ole Mathis Hetta 19. febr Helsetilsynsloven

Styring av innhold og omfang av praksisstudier

TILSYNSERFARINGER. Åshild Vistnes van der Veen

Den kompliserte legemiddelbehandlingen juridisk og etisk perspektiv

Den omnipotente helsetenesta Kor langt strekkjer ansvaret seg for pasientar som tenkte at dei ikkje trengde hjelp?

Helsetilsynet i fylket. Lover og forskrifter knyttet til legemiddelhåndtering. Fylkesmannen. Historisk tilbakeblikk

Habilitering sett fra Fylkesmannens ståsted

Ledelse og kvalitetsforbedring. Forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring i helse- og omsorgssektoren

Kvifor er det farleg å stola på prosedyrar?

FORSVARLIGHET - (Leder)ansvar og myndighet ALNSF Lederseminar 31. august 2018

Kvalitet. Ellen Margrethe Carlsen Avdelingsdirektør Helsedirektoratet Morgendagens pasienter

Transkript:

Risikovurderingar i sosial- og helsetenesta Kvifor og korleis? Geir Sverre Braut Statens helsetilsyn Vrådal, 11. oktober 2013 1

Tilsynsmelding 2005 Tilsyn handlar om å vise korleis forholda er i høve til korleis dei bør vere Vesentlege utfordringar: Grenseflater Fagleg styring/leiing Internkontroll Læring i organisasjonen

Kvalitets- og tryggleiksarbeid (hotl 4-2) 4-2. Kvalitetsforbedring og pasient- og brukersikkerhet Enhver som yter helse- og omsorgstjeneste etter loven her skal sørge for at virksomheten arbeider systematisk for kvalitetsforbedring og pasient- og brukersikkerhet. Departementet kan i forskrift gi nærmere bestemmelser om plikten etter første ledd, herunder krav til politisk behandling av kvalitetskrav i kommunestyret eller annet folkevalgt organ. 3

Kravet om forsvarleg verksemd (hotl 4-1) 4-1. Forsvarlighet Helse- og omsorgstjenester som tilbys eller ytes etter loven her skal være forsvarlige. Kommunen skal tilrettelegge tjenestene slik at: a. den enkelte pasient eller bruker gis et helhetlig og koordinert helse- og omsorgstjenestetilbud, b. den enkelte pasient eller bruker gis et verdig tjenestetilbud, c. helse- og omsorgstjenesten og personell som utfører tjenestene blir i stand til å overholde sine lovpålagte plikter og d. tilstrekkelig fagkompetanse sikres i tjenestene. Kongen i statsråd kan i forskrift gi nærmere bestemmelser om kommunens plikt etter første ledd bokstav d. 4

Forsvarleg verksemd - 4 - kjernekravet i loven Helsepersonell skal utføre sitt arbeid i samsvar med de krav til faglig forsvarlighet og omsorgsfull hjelp som kan forventes ut fra helsepersonellets kvalifikasjoner, arbeidets karakter og situasjonen for øvrig. Helsepersonell skal innrette seg etter sine faglige kvalifikasjoner, og skal innhente bistand eller henvise pasienter videre der dette er nødvendig og mulig. Dersom pasientens behov tilsier det, skal yrkesutøvelsen skje ved samarbeid og samhandling med annet kvalifisert personell. Helsepersonell har plikt til å delta i arbeid med individuell plan når en pasient eller bruker har rett til slik plan etter pasient- og brukerrettighetsloven 2-5. Ved samarbeid med annet helsepersonell, skal legen og tannlegen ta beslutninger i henholdsvis medisinske og odontologiske spørsmål som gjelder undersøkelse og behandling av den enkelte pasient. 5

Todelt funksjon av kravet om forsvarleg verksemd Ikkje alle avvik frå god praksis gir uforsvarleg verksemd

Risikoanalysen skal vise dette Leiinga og dei tilsette må vite om kor ein har risiko og svake punkt Les meir om dette i Prop 91 L (2010-2011) side 263ff og 270ff

Risiko kan forståast på mange måtar Ordet risiko blir brukt noko ulikt i ulike faglege samanhengar Medisin: vekt på sannsynlegheit for sjukdom eller død Matematikk/aktuarfag: forventa tapt nytte Økonomi: forventa nytte (vinst eller tap) Teknikk: kombinasjon av sannsynlegheit for og konsekvens av uønskte hendingar (R= f ( p, c ), ofte til og med uttrykt så enkelt som R = p x c) 8

Risiko som uvisse om framtidige utfall Men risiko bør ikkje sjåast på som ein nødvendig eller ibuande, uforanderleg eigenskap ved ein aktivitet Det er noko vi både kan og ønskjer å påverke Risiko blir då meir i retning av settet av mogelege hendingar, og følgjene av desse med tilhøyrande uvisse R = f ( c, u, c*, (p I k) ) Fritt omskrive etter Aven T. Risikoanalyse. Oslo: 2008 9

Danning av eit risikobilete føreset System-, aktør- og prosesskunnskap Erfaringsdata Tidsline / Kausalline Årsaksanalysar Hendingar - Uønskte Konsekvensanalysar Tap - Initierande (Beredskap)

Også risikoforestillingar Østafjells og fjellet i Sør-Norge Skiftende bris, på kysten nordøstlig bris. For det meste pent vær. Litt stigende temperatur i fjellet, ellers omtrent uendrede temperaturforhold. ENSN (SKIEN/GEITERYGGEN RWY 01/19) METAR 090750Z 23008KT CAVOK 12/08 Q1005 TAF 090500Z 0906/0915 24008KT CAVOK 11

Det handlar om organisering (leiing)

Sårbare system ein tankemodell Det er ikkje slik at summen av pålitelege delar alltid gir robust system! Kompenserande tiltak Robust Sårbart Påliteleg LAST Upåliteleg

Innhaldet i internkontrollen Oppgåver og mål for verksemda og utviklingsarbeidet Ansvars- og oppgåvefordeling Tilgang til lovar og forskrifter Nødvendig kunnskap og dugleik, utnytting av medarbeidarrøynsler Røynsler frå pasientar og pårørande Oversyn over område med fare for svikt Prosedyrar, irekna korrigering av avvik Systematisk gjennomgang av internkontroll

Risikostyring eit mogeleg syn Risikostyring handlar om å vega mellom å vinna og å tapa Risikostyring inneber: Oversyn over verdiar som står på spel Kva som blir sett på som godt nok Vurdering av risiko (risikobilete/risikoførestilling) Handtering av forhold som påverkar risikoen Jamleg overvaking Formidling av grunnlag, vurderingar og tiltak