Organ for Foreningen Norske Låsesmeder August 20012 Medlemsbesøk på kryss og tvers side 14-15 LÅSESMED Medlem av Foreningen Norske Låsesmeder
Leder Kjære låsesmedkolleger Offisielt organ for Foreningen Norske Låsesmeder. AUGUST- 2001 - nr. 2 - årgang 17 Redaktør: Marion Jensen Abonnement - artikler - leserinnlegg: Annonser: NORSKE LÅSESMEDER Postboks 506 1522 Moss Tlf.: 69 26 18 30 Fax: 69 26 12 45 Internett: http://www.nl-lasesmed.no e-mail: post@nl-lasesmed.no Layout og trykk: RM Grafika as Opplag 3.500 eks. Låsesmeden utkommer 3 ganger i året, april, august, desember. Den sendes NL-, DLF-, og SLR-medlemmer, beslag og låsgrossister, produsenter, banker, forsikringskontor, arkitekter, entreprenører, byggmestere, postkontor, borettslag, politikammere og lensmannskontor, og andre sikringsinteresserte grupper. Redaksjonen forbeholder seg rett til å redigere innsendte manuskripter og bilder. Vel overstått sommer! Den første tiden med ny type administrasjon og daglig drift i foreningen har vist seg å fungere meget bra. Når vi møtes til høstens årsmøte, skal vi sammen evaluere om det er på denne måten foreningen skal drives fremover. Det er en ting som er sikkert. Formannsjobben er blitt en styreformannsjobb og krever dermed mindre tid av den som påtar seg oppdraget. Med mindre tid mener jeg mindre av normal arbeidsdag. Det samme gjelder styremedlemmene. Det er fortsatt mange ting som skal gjøres, men den daglige driften blir tatt hånd om på en måte som gjør at styret kan treffe beslutninger på saker som er grundig jobbet frem av Marion og Bård Eilif. En forening som vår trenger alltid nye friske ildsjeler som er heftig og begeistret for å komme videre. Dette gjelder Styret, men også ikke minst komiteer og representanter til utvalg i andre samarbeidsformer. Mange kvier seg for frivillig arbeid, ikke pga uvilje til å hjelpe til, men pga administrasjon/ rutiner som utgjør mye arbeid. For å kunne gjøre en god jobb i disse stillingene, kreves det etter mitt syn at all rutinejobben blir utført av administrasjonen i NL. På denne måten vil de som sier ja takk til ubetalte jobber i foreningen ikke rammes av mye tidsbruk av egen bedrift, men stille opp som ressurspersoner i de jobbene de har påtatt seg. Jeg tror dette vil gjøre det lettere å si ja. I arbeidet med evalueringen av Reform 94 har låsesmedfaget fått en ny kompetanseprofil. (Se side 11) Fagopplæringen skal organiseres i en ny utdanningsmodell, som vil komme til å kreve mye fra NLs medlemmer og fra våre støttespillere blant leverandørene. Det ser ut som vi må kreve en særløpsordning for låsesmedutdannelsen og få en mer spesialtilpasset låsesmedform enn den vi har i dag. Safe-Sec messa går i forkant av årsmøtet og jeg håper mange tar turen innom for å treffe kolleger og leverandører. Messa i år blir forsøkt lagt opp i mer individualiserte bransjetorg der sko og hansker ikke pushes sammen med fysisk sikring. På Safe-Sec skal NL ha et foredrag med temaet høyere fysisk sikring, med vinkling på låsesmedens nødvendige plass i en mer og mer spesialisert og samtidig bredere bransje. Vi treffes til årsmøtet som i høst vil bli arrangert på Olavsgaard Hotell. Der blir det gode temaer, viktige og mindre viktige diskusjoner og alt som ellers hører til en trivelig årsmøtesammenkomst. Foreningen NORSKE LÅSESMEDER stiftet i 1977; en landsdekkende forening av godkjente medlemsbedrifter VÅRE MÅLSETTINGER ER: heve forståelsen for fysisk sikring og kriminalforebyggende tiltak bevare og utvikle låsesmedhåndverket i takt med teknologisk utvikling av produkter og tjenester sikre tilgang til faget gjennom samarbeid om fagopplæring og lærlingeplasser kvalitetssikring av medlemsbedriftene gjennom opplæring og etterutdanning skape fornøyde kunder gjennom å tilby førsteklasses produkter og tjenester ANSVAR FAGKUNNSKAP SIKKERHET = trygghet og garanti for arbeidet LÅSESMED Medlem av Foreningen Norske Låsesmeder Med ønske om en fin høst og skitt jakt. Knut Kildahl Innhold Møte med Tor Sørnes... side 4 DLF/ELF Locksmith Convention... side 6 Elektronikk i låssystemer... side 8 Dette lurer vi på... side 10 Ny kompetanseprofil for Låsesmedfaget... side 11 Medlemsoversikt... side 12 Firmaprofil... side 13 Medlemsbesøk... side 14-15 HBL Lederutviklingsprosjekt... side 17 Produktnytt... side 18 Bransjenytt... side 20-22 Medlemsnytt... side 23 LÅSESMEDEN NR. 2-2001 3
OPPFINNEREN AV VINGCARD LÅSEN Møte med Tor Sørnes Hvis det finnes en Amundsen eller Nansen i norsk låshistorie, så er det Tor Sørnes! En allsidig og kunnskapsrik oppfinner, som maler akvareller og tumler med tanker tanker som i løpet av en lang karriere har ført fram til små og store nyvinninger i låsbransjen. Tor har jobbet med lås siden 1951, og det er spor etter hans virke både i Moss i og i resten av den store, vide verden. Av: Marion Jensen Mange kjenner til at det er Tor Sørnes som er "VingCardens far". Den første prototypen på VingCard låsen ble skapt i det vesle verkstedet i hagen på Jeløya i Moss, julehelgen 1976. Vi møtte Tor hjemme våren 2001. Rundt verkstedet gror det roser, rabarbra og en liten kjøkkenhage, inne i familiens stue er det fullt av bøker og malerier, og et selvlaget stort gulvur tikker. Det er hobbyen min det, humrer Tor. Fire gulvur har han laget til familien. Maleriene er flotte og fargerike. Det er kona som har lagd oljemaleriene, jeg driver bare med akvareller. Litt senere skjønner vi at "bare" også innbefatter de nydelige hånddekorerte skapdørene på kjøkkenet. Tor har nylig ligget tre måneder i sengen uten å kunne bevege seg. Han fikk en virussykdom som angrep isolasjonen rundt nervetrådene. Heldigvis er han frisk og rask igjen, og tar daglige turer på kontoret på VingCard i Moss, styrer patentsøknader og skriver historien om VingCard til firmaets web sider. Hvorfor det ble lås som ble livet til Tor er tilfeldig, sier han. Han er født på Vestlandet, men flyttet til Moss som barn. Da han var ferdig som ingeniør i 1951, fikk han jobb i Christiania Stål og Jernvarefabrikk i Moss. Firmaet ble slått sammen med Wilhelm Rosenvinge AS og senere oppkjøp ga først varemerket VING, og i 1971 TrioVing. For den unge mannen ble dette en spennende bransje, hans oppgaver utviklet seg til planlegging og produktutvikling. Wilhelm Rosenvinge var en pussig sjef, han påskjønte de ansatte utenom lønn slettes ikke etter noen solidaritetstanke, men det opplevdes som fortjent, sier Tor. At en mann ble tilbudt en hundrelapp for å slutte å plystre, var nok en uvanlig påskjønnelse, men kanskje til glede for mange. Ryddighet og orden var av de dydene Rosenvinge gjerne premierte, og han fant selv utradisjonelle løsninger; å sette glass i lagerdøren, resulterte i færre ødeleggelser enn stålplater som stadig måtte byttes ut. Kvalitetskontrollen var vesentlig, og sjefen gjorde den selv: Tor som arbeidet side om side med Rosenvinge ble sendt på lageret for å hente en ferdigpakket lås. Rosenvinge pakket ut og kontrollerte, nitidig, skrue for skrue, for å sikre at alt stemte. Låsen ble så brakt tilbake på lagerplass. Historiene fra denne tiden er mange, og Tor skrev dem ned i boken TrioVings historie i 1992. I det vesle verkstedet i hagen står dreiebenken Tor Sørnes laget i skoletiden, fremdeles er den i bruk. Kunnskap om lås Konkurranse og krav til lønnsomhet var tilstede i bransjen den gang som nå. For å utvikle bedre lås og forbedre låsproduksjonen, fant Tor ut at han trengte mer kunnskap for å komme videre. Låsesmed Bjørn Møller var en god læremester på 50-60 tallet, og tok Tor med på låsesmedjobber i Oslo. Slik lærte Tor å dirke og dermed låsens funksjon, hvilke lås var lette å dirke, hva var viktig for at dirkingen ble vanskelig. Femstifts lås var enkle å åpne, og nøyaktighet i tilvirkningen av sylinderen er vesentlig for dirksikkerhet. Kunnskapen medførte forbedringer i sylinderproduksjonen hos Ving, for Tor tegnet en maskin som både freste profil og "ryggen" på nøkkelen samtidig. 4 LÅSESMEDEN NR. 2-2001
Man oppnådde også større nøyaktighet ved å bore stiftene fra riktig side i sylinderen. Innføringen av styrehorn i sylinderproduksjonen, gjorde at hullene ble boret rett, og man unngikk at låsen hang på en stift. En "ubetydelig" skrueforbedring og andre små oppfinnelser Når ting er modne for forandring, er det tilfeldig hvem som får ideer og finner opp løsningene, sier Tor. Man må jobbe med noe for å finne på noe nytt, mener han. I 1952 syntes ikke Tor at treskruene man brukte fungerte godt nok, de var beregnet på å feste sammen to trestykker, hadde gjenger halvveis og var dårlige for å feste beslag og lås. Siden produsenten Mustad solgte godt av de eksisterende skruene, så ikke de noe behov for å endre dem. Tor ville ha gjenger helt inn, for å feste metall til tre. Han konstruerte og spesialbestilte "beslagskruen" fra Tyskland. En liten og tilsynelatende ubetydelig forbedring av et eksisterende produkt, som de fleste skruefabrikanter kopierte etter kort tid. Men Ving hadde tatt et skritt foran de andre lås og beslagprodusentene. I 1960 årene jobbet Tor alene som produktutvikler, med på laget var ivrige verktøykonstruktører. Litt hjelp fra en industridesigner og en fremsynt bedriftsleder ga resultater: Utviklingen av den produksjonsvennlige, symmetriske mellomdørlåsen i 1962, sylinder med kvart turn på nøkkel, samme sylinder til bruk i smekklås og reilelås ga gevinster i markedet. Dørvrideren med anatomisk fasong (8080) ble en stor suksess og overtok dørvridermarkedet i Norge. Om denne positive utviklingen kan kalles tilfeldig tror ikke vi. En vesentlig forutsetning for forbedringer er også at noen ser behovet og har lyst og evne til å gjøre endringer. Man må undre seg, spekulere, prøve og feile og ikke gi seg samtidig. VingCard en helt ny industri Tor er en beskjeden mann, og hevder at det er tilfeldigheter som har ført fram til at hotellgjester er tryggere enn før. - Når tiden er moden..gjentar han. 70 tallet var dårlige tider, oljekrise og firedagersuke i fabrikken. Tor følte ansvart tungt. Her kommer tilfeldighetene inn. Tor Sørnes spilte piano i band i sin ungdom, han var svært glad i musikken til Connie Francis og har ennå alle platene hennes. Da han i 1974 hørte at sangerinnen hadde blitt voldtatt på et hotellrom i Amerika, ble det viktig for ham å finne en låsløsning som kunne gjøre hotellrom tryggere. Sikkerheten var mangelfull fordi folk ofte glemte å levere romnøkkelen når de sjekket ut. Mange nøkler til Connie Francis rom var "på markedet" med hotellets navn og romnummer stemplet på. Det må da finnes en måte å kode om en lås - tankene tumlet fram og tilbake - oppfinneren var i gang. Spiren til en ny norsk industri var sådd. VingCard låsen er jo egentlig som en vanlig sylinderlås, sier Tor, - den er bare brettet ut. Og de 32 hullene og stålkulene som ble resultatet av utbrettingen, gir mer enn fire milliarder kombinasjonsmuligheter for avlåsning. Og nøkkelen laget i billig plast gjør at hver ny gjest kan få sin egen kombinasjon, og forhenværende brukers nøkkel slettes. Enkelt, ikke sant? Nå som noen har funnet det opp, er det en meget enkel og god løsning. Før Tor lot tankene fly var det utenkelig. Det er jo bare en utbrettet sylinder, ja så menn, men derfra og til markedsleder av hotellås på verdensbasis, hvem ville trodd det? Faktisk svært få trodde på denne muligheten, ingen hadde gjort det før. TrioVings ledelse ga likevel Tor og hans team muligheten. Nytt verktøy og ny produksjon, mange investeringer og hardt arbeid og en usvikelig tro på produktet, førte i 1980 til installasjon i Hotel Peachtree Plaza - den første VingCard installasjonen hotell Peachtree Plaza, med 72 etasjer og 1089 gjesterom i Atlanta, USA. Tiden har vist at VingCard, som ble produktets navn, er en funksjonell hotellås, en billig lås med en billig nøkkel som kan kastes for hver gjest som hadde brukt den. Hele VingCards historie kan leses på www.vingcard.no, skrevet av oppfinneren selv. Artig og interessant lesning om utvikling og markedsføring av et norsk produkt som nå er i bruk i alle verdensdeler, i moderne elektronisk drakt. Hvis du fikk mulighet til å velge om igjen da Tor, spør vi, ville du valgt noe annerledes? Tor nøler ikke: Jeg betrakter meg som svært heldig, sier han. - Jeg har fått lov å drive med det jeg trives med, jobben min har alltid vært en glede. Tor Sørnes er en meget kunnskapsrik mann, og med sin spesielle låsinteresse er det utrolig mye han kan assosiere med lås. Hva har nøkler med blomster å gjøre? Og hvor kommer ordet låse fra? Tor har studert og lært gjennom et langt yrkesaktivt liv, og han vil glede Låsesmedens lesere med sine betraktninger i bladet framover. LÅSESMEDEN NR. 2-2001 5
DLF/ELF Locksmith Convention Mai måned er en flott tid å tilbringe i Danmark. Når anledningen samtidig er at den danske låsesmedforening, DLF, arrangerer Locksmith Convention, er det enda hyggeligere. Sammen med drøye 1300 andre låsinteresserte, de fleste låsesmeder, leverandører og produsenter, tilbrakte vi noen fine forsommerdager i København. DLF er medlem av European Locksmith Federation, som igjen har medlemmer i nesten alle hjørner av Europa, også de baltiske stater og Russland. Alle medlemmene er velkomne til denne internasjonale kongressen. SAS Scandinavian Hotell var stedet, og begivenheten varte fra 7.- 13 mai. Et allsidig kursprogram ble gjennomført, med 259 deltagere, mange danske, et titall norske og svenske. Ellers var det amerikanere å treffe, de er glade i å reise på slike treff, og enkelte europeiske innslag. Kursprogram DLF hadde engasjert både danske, svenske, engelske og amerikanske spesialister til undervisningen. De to pengeskapskursene, henholdsvis åpning og dirking av pengeskap, var svært godt besøkt. Ellers la man merke til at billåskursene ble arrangert for nybegynnere og videregående, reparasjon av dører og karmer var en valgmulighet, dirking av sylinder- og tilholderlås samt impressioning sto selvsagt også på programmet. Man kunne også lære litt om CCTV; fjernsynsovervåkning, og valg av riktig kabling og kabeltyper, et viktig kurs for de låsesmeder som installerer adgangskontroll. Til forskjell fra de tradisjonelle norske Låsesmedtreffene, var de fleste kursene av én dags varighet, noen også to og tre dager. NLs kurskomité vurderer også slike tilbud til NL medlemmene og deres ansatte. Utstilling og seminarer Sikkerhetsutstillingen varte i tre hele dager. Vi traff flere norske utstillere. Samtidig med utstillingen var det mulighet for å delta på forskjellige gratis åpne seminarer, "Pengeskap og brannskap", "Gitter og Skodder" og "KeyBank", samt seminarer for låsesmeder: "Unocode Tips & Triks" og "Superlock for Windows". mj 6 LÅSESMEDEN NR. 2-2001
DLF generalforsamling Danskenes årsmøte ble avhold under DLF Locksmith Convention. DLF hadde utlyst en konkurranse om et nytt foreningsnavn og en ny DLF-logo. De innkomne forslag ble diskutert, men generalforsamlingen vedtok å beholde det eksisterende navn og logo. Styret i DLF i jubileumsåret 2001. I anledning av DLFs 25 års jubileum ble det laget et hefte med tittelen "25 år med Dansk Låsesmed Forening" interesserede kan bestille jubileumsheftet hos DLFs sekretariat. Av andre vedtak som generalforsamlingen fattet nevnes: Eksklusjon av et medlem, som ikke lengre oppfylte foreningens betingelser for medlemskap Kjøp av en andel i Håndverkets hus i København hvor DLFs Sekretariat har lokaler. Fem prosent økning av kontingentog opptakgebyrsatser fra 01.01.02. Innføring av differensierte kontingentsatser, basert på antallet ansatte i DLFs medlemsbedrifter DLFs nye styre Formann: Hans Mejlshede Kasserer: Jørgen Bagger Styremedl.: Per Kirkeby, Morten Gadegaard Martin Pedersen Styresuppl.: Jan Løvdal Nielsen Gert Jørgensen Ledende på hengelås og beslag. «Denne er så billig at du har råd til å betale momsen!» Har du spørsmål, ring! Dørlukker til bruk for lette innerdører Enkel Gjør-det-selv-forpakning Lett å montere LÅSESMEDEN NR. 2-2001 7
Elektronikk i låssystemer Mange bransjer har allerede blitt en del av den digitaliserte verden, hvor elektroniske signaler styrer funksjoner som skal utføres. En datamaskin kan treffe avgjørelser på grunnlag av hva man har gitt den av opplysninger og kan f.eks. starte en elektromotor til å utføre et arbeide og stoppe når arbeidet er utført. Mekanisk industri med sine numeriske styringer har eksistert i flere tiår. Verktøymaskiner blir programmert og utfører dreiing og fresing uten at verktøymakeren behøver å vite hva som foregår i programmet. Med miniatyriseringen kom også robotene som f.eks. kan pusse overflaten på dørvridere. Mennesker frigjøres til mer interessante oppgaver. Av undervisningsleder Svein A. Lundby, TrioVing Sikkerhetsskole Ting forandrer seg fort i våre dager og PC-en har blitt et nødvendig verktøy for å følge med. Moderne låsplaner legges inn på data og endres bare ved noen tastetrykk. Det bør være en selvfølge at oppfølging av systemet ute i dørene endres like raskt og enkelt. Nøkkel til nyansatte Innlevert nøkkel fra en som sluttet Nøkler på avveie? Systemeieren bør selv kunne opprettholde sikkerheten ved å legge inn og slette nøkler i systemet ut fra sitt eget nøkkeladministrasjonsprogram. Låsbransjen og datateknologi Låsbransjen har tatt i bruk adgangssystemer, kodelåser, elektriske sluttstykker og elektromekaniske låser. Slikt utstyr gir folk adgang til dører de har behov for å bruke. Det kreves ledningsinstallasjon og utstyr for å få det til å Miniatyrisering har gitt låsteknologien nye muligheter fungere. Og skulle et adgangskort bli borte slikt skjer som kjent ja, da er det bare å programmere kortet ut av systemet. Slik burde det vel også være med nøkler? Mekanisk sperring... Låsteknologien utvikler seg i takt med det kriminelle miljøet. For å eliminere dirking, har det blitt utviklet mekaniske sylindere med to eller flere stiftrader. Den ene raden med nøkkelhakk styrer stiftene, og den andre raden styrer stifter som kontrollerer en sperrebom. Ingen har hittil klart å dirke slike sylindere, som også er borbeskyttet og innfrir forsikringsselskapenes krav til sikkerhet.... kombinert med elektronisk sikkerhet Den elektroniske sylinderen er videreutviklet fra de mekaniske sylinderene. Forskjellen ligger i at sperrebommen kontrolleres med et avansert kryptert elektronisk signal. Hver eneste nøkkel har sin egen identitet og det vil teoretisk sett bli nøkkelvarianter nok til hele jordens befolkning i flere tusen år frem- 8 LÅSESMEDEN NR. 2-2001
over selv om de jevnlig mistet nøklene. Nøkkelen er patentert dvs. ulovlig kopiering kan forfølges i rettsystemet. Selv om bare den mekaniske delen av nøkkelen blir kopiert, står det fortsatt igjen å bryte krypteringskoden og finne den rette elektroniske koden blant 10.000.000.000.000.000.000 elektroniske varianter pr. nøkkel. Slik virker den elektroniske nøkkelen Nøkkelen sender et elektronisk signal idet den føres inn i sylinderen, som straks aksepterer eller forkaster nøkkelen. Idet nøkkelen klikker på plass mekanisk, er også elektronikken ferdig med sin kontroll. Hvis sylinderen kjenner nøkkelens identitet og denne har adgang, vil elektromotoren frigjøre sperrebommen fra sylinderhuset. Sperrebommen styres av en elektromotor, som får strøm fra et batteri i nøkkelhodet et standard "klokkebatteri". Nøkkelen varsler når batteriet begynner å bli svakt. Hver eneste nøkkelinnehaver har altså med seg batteriet sitt og risikerer ikke at å bli låst ute fordi låsmotoren mangler strøm. Koding av elektronisk sylinder Et System- og Nøkkel AdministrasjonsProgram (SNAP) med oversikt over alle sylindere legges inn på systemeierens PC. Her kan nøkler gis adgang i sylinderne. Sylindere må programmeres for å vite hvilke nøkler den kan gi adgang. Programmeringen foretas med en egen programmeringsnøkkel. Nye nøkler kan legges inn og tapte nøkler kan slettes av den nøkkelansvarlige hos systemeieren. Kodingen foregår i en boks med "nøkkelhull" som er tilkoblet PC-en. Når programmeringsnøkkelen stikkes inn i boksen, kan den lese inn systemdata som skal bringes ut til sylinderne. Når programmeringsnøkkelen settes inn i sylinderen, mates den elektroniske informasjonen inn i sylinderens minne. Sikkerheten opprettholdes til enhver tid varig sikkerhet! Fremtiden Hittil har låsbransjen vært ganske konservativ når det gjelder tekniske løsninger. Gjennom flere hundre år har det begrenset seg til mekanisk avlåsning. Internasjonalt samarbeide tilfører bransjen nytenkning. Fremtidens låser vil inneholde mer elektronikk, fordi elektronikk kombinert med mekanikk gir praktisk talt Slik hentes den elektroniske kodingen fra dataprogrammet ut til nøklene ubegrensede muligheter. I et marked som stadig krever mer tilpassede løsninger er dette veien å gå. Men elektronikk alene kan ikke holde døren fast til karmen. Kravene til innbruddsikkerhet forutsetter at vi fortsatt har solide mekaniske låser. Siste nytt fra Safe-Sec Arrangørene Norges Varemesse og Norsk sikkerhetsforening er godt i gang med forberedelsene til årets arrangement. I år vil også Næringslivets Sikkerhetsorganisasjon (NSO) bli en del av arrangementet, med sikkerhetskonferansen "Sikkerhet 2001". Eget aktivitetsområde for Låsbransjen Ønsket om økt aktivitetsnivå og publikumsengasjement har ført til at låsbransjen vil bli samlet i et sentralt område med foreningen Norske Låsesmeder (NL) i fokus. Det vil bli et eget aktivitetsrområde med muligheter til å kunne presentere og informere om egne produkter til avtalte tider. NL og TrioVing a.s. vil i samarbeid tilby et seminar med tema: Høyere fysisk sikring og fysiske sikringsmidler. Messen blir en komplett opplevelse, med en sosial aften, tirsdag kveld med underholdning, god mat og drikke; en flott mulighet til å bli kjent med kollegaer og konkurrenter. Mer informasjon: Trond Andersen tlf: 22 43 91 63, e-post: ta@messe.no All elektronikk er samlet i sylinderkjernen LÅSESMEDEN NR. 2-2001 9
SPØRSMÅL FRA ARBEIDSLIVET Dette lurer vi på Ved juridisk rådgiver Odd Bjørnås, HBL Organisering og opprettelse av tariffavtaler Det er mottatt spørsmål om retten for arbeidstakerne til å organisere seg - eller la være å organisere seg - og om hvilke vilkår som må oppfylles når det gjelder kravet til å opprette tariffavtale i en bedrift som er medlem i NHO. Organisasjonsfriheten er ikke lovfestet i Norge, men er anerkjent i flere konvensjoner. Det er overhodet ikke tvil om at dette grunnleggende prinsipp er gjeldende rett. I Hovedavtalen mellom LO og NHO, 2-1, fremgår det at disse organisasjonene anerkjenner gjensidig arbeidsgivernes og arbeidstakernes frie foreningsrett. I kommentarene til denne bestemmelsen heter det at: "Dette innebærer så vel retten til å organisere seg, retten til å være organisert og retten til å være uorganisert. Det innebærer også rett til å velge hvilken organisasjon man eventuelt ønsker å tilhøre". Vilkåret for å kreve tariffavtale gjennomført etter Hovedavtalen mellom LO og NHO, er at bedriften er medlem av NHO/landsforening og at LO/forbund har organiserte arbeidstakere i bedriften, jfr. Hovedavtalens 3-7 nr. 2. Det fremgår videre av 3-7 nr. 2 at hvis det ikke tidligere er opprettet tariffavtale på bedriften for den aktuelle Lås & Prosjektservice AS, Jessheim er et låsesmedfirma med hovedvekt på montasje av låser, beslag, låsesystemer, dørlukkere, dørautomatikk og adg.kontroll. Selskapet har 5 ansatte og en omsetning på ca.8 mill. LPJ tilhører en samarbeidende gruppe lignende selskaper med en samlet omsetning på vel 30 mill. Montasjen skjer i hovedvekt på byggeprosjekter i Akershus og Oslo. I tillegg jobber man som lokal låsesmed i nærmarkedet. Det kan nevnes at LPJ sammen med TrioVing planlegger å bli et TVSS. Daglig leder går over til ny stilling i gruppen, og vi søker derfor ny Daglig leder Søkere må ha: Relevant bakgrunn fra bransjen og gode produktkunnskaper Evne til å forhandle med entreprenører Evne til å inspirere sine medarbeidere, samt være resultatorientert. Det er ønskelig med NL medlemskap Vi tilbyr: Utfordrende jobb i et vekstmarked God lønn etter avtale Deltagelse i et faglig/økonomisk nettverk av selskaper Send en kortfattet søknad til Lås & Sikring AS, Boks 384, 2403 Elverum Attestkopier bli ikke returnert Flere opplysninger fås ved å ringe Viggo Løvaas tlf.62 41 96 40/95039700 arbeidstakergruppen, er det et vilkår at LO/forbundet organiserer minst 10% av arbeidstakerne i bedriften innenfor tariffområdet. Det heter videre at i bedrifter med færre enn 25 ansatte gjelder ikke ovenstående regler, men de vil som hovedregel følges. I kommentarene til denne bestemmelsen heter det at: "Forutsetningen er at 10 % grensen også skal praktiseres i disse bedriftene, men slik at hovedregelen unntaksvis kan fravikes". Hvis organiserte arbeidstakere i en bedrift som ikke er medlem i en arbeidsgiverforening, som for eksempel NHO, ønsker opprettet tariffavtale (overenskomst) på bedriften, kan forbundet til disse arbeidstakerne henvende seg til bedriften og kreve at slik avtale blir opprettet. Hvis bedriften aksepterer dette skriftlig, vil det være opprettet tariffavtale på bedriften. Det uttrykkes gjerne slik at bedriften har en direkte avtale når den ikke er medlem i en arbeidsgiverforening. Avtalefestet ferie (utvidet ferie) Vi har fått mange henvendelser fra bedriftsledere med spørsmål knyttet til den avtalefestede ferien som ble innført i 2000, bl.a. om hvilke arbeidstakere som har krav på slik ferie. Ved tariffrevisjonen i 2000 ble ferien utvidet med to dager fra og med ferieåret 2001 og ytterligere to dager i 2002. Dette gjelder for arbeidstakere som får sine vilkår regulert av tariffavtale mellom LO og NHO. Det må enten være opprettet tariffavtale ved bedriften eller bedriften har forpliktet seg til å følge disse tariffbestemmelsene på annen måte. Dersom slike avtaler ikke finnes, har arbeidstakerne ikke krav på utvidet ferie, da bestemmelsene om feriefritidens lengde ikke er endret i ferieloven. Om utvidelse av ferien likevel skal gjennomføres i sistnevnte bedrifter, må avgjøres av den enkelte bedrift. Feriepenger for de to ekstra feriedagene i 2001 ble opptjent i 2000, ved at prosentsatsen for beregning av feriepengene ble hevet til 11,1 %, med virkning fra 1. januar 2000. Fra og med 2002 blir ferien utvidet med ytterligere to dager, slik at den utgjør 5 uker. Dette innebærer at feriepengene fra og med 1. januar 2001 opptjenes med 12 % av feriepengegrunnlaget. For arbeidstakere over 60 år - med rett til en uke ekstra ferie forhøyes prosentsatsen med 2,3 prosentpoeng. Virkningene av usaklig oppsigelse Personalansvarlig i en mellomstor bedrift har stilt spørsmål om hva som kan bli virkningene av eventuell usaklig oppsigelse i forbindelse med en oppsigelsessak der søksmål er reist. Retten skal ta stilling til om oppsigelsen har saklig grunn. Hvis retten finner at oppsigelsen er usaklig, skal retten kjenne den ugyldig dersom arbeidstakeren krever dette, jfr. Arbeidsmiljøloven 62 første ledd. Hvis arbeidstakeren har benyttet adgangen til å være i stillingen under sakens gang, jfr. 61 fjerde ledd, har vedkommende mottatt lønn og følgelig ikke hatt lønnstap. I slike tilfeller kan det imidlertid tenkes at den oppsagte tilkjennes erstatning for tort og svie, jfr. 62 annet ledd. Selv om oppsigelsen kjennes ugyldig, kan retten i følge 62 første ledd bestemme at arbeidsforholdet likevel skal opphøre, hvis arbeidsgiver nedlegger påstand om det. Retten må, etter en avveining av partenes interesser, komme til at det er "åpenbart urimelig" at arbeidsforholdet fortsetter. Denne bestemmelsen er ment som en sikkerhetsventil, i følge lovens forarbeider. Det fremgår av rettspraksis at arbeidsgivers krav ofte tas til følge, selv om det er en streng ordlyd i nevnte paragraf. Dersom oppsigelsen er usaklig, kan arbeidstakeren kreve erstatning. Retten skal skjønnsmessig og ut fra rimelighet ta hensyn til det økonomiske tap, arbeidsgiverens og arbeidstakerens forhold og omstendighetene for øvrig, jfr. 62 annet ledd. Når det gjelder erstatning, er det som nevnt ikke bare tale om økonomisk tap, men også erstatning for tort og svie. Erstatningen bør deles opp på grunn av skattebestemmelsene, slik at det fremgår hva som er økonomisk tap og hva som er tort og svie- erstatning. Tort og svie- erstatning er delvis skattefri, mens erstatning for lønnstap er skattepliktig. 10 LÅSESMEDEN NR. 2-2001
Framtidsrettet kompetanseprofil for Låsesmedfaget Bakgrunnen for kompetanseprofilen er et behov for justeringer etter innføringen av Reform 94. Det er kirke-, undervisningsog forskningsdepartementet som er oppdragsgiver. NL har arbeidet på oppdrag for ORMET, opplæringsrådet for metallbearbeidende og elektromekaniske fag. ORMET har en målsetting om at den framtidige arbeidskraft får en kompetanse som imøtekommer kravene til organisatorisk og teknologisk utvikling. For fagopplæringsutvalget i NL, som har jobbet med kompetanseprofilen, har det vært viktig å finne ut hva låsesmedfaget skal inneholde i framtiden. Hvilke krav man skal stille til en låsesmedsvenn og hvilke forretningsområder man ser for seg for Låsesmedbedriftene har vært vesentlige sider av prosessen med kompetanseprofilen. Kompetanseprofildokumentet legges til grunn for hva en lærling skal kunne ved avleggelse av fag/svenneprøven. Sluttkompetanse og læreplaner utarbeides etter at kompetanseprofilen er vedtatt. Tyngde og bredde for de forskjellige produkt/kompetanseområder utredes under utarbeidelse av sluttkompetanse / læreplaner for låsesmedfaget. Det må gis mulighet for spesialisering innen områder som passer for den enkelte låsesmedlærlings interesse og for markeds- og arbeidssituasjon. Spesialisering forutsettes utført i siste del av utdannelsesperioden. Det må også gis mulighet for å ta denne "tilleggsutdanning" for frittstående kandidater som trenger "kursendring" eller kompetanseheving. Fagets betegnelse Navnet skal være Låsesmedfaget også i framtiden. Låsesmed er et tradisjonsrikt fag, forbundet med seriøsitet og trygghet. Tittelen henviser til fagets hovedprodukt, krever således ingen ny introduksjon og er i seg selv markedsførende. Fagets utøvere har allikevel en fellesoppgave i stadig å markedsføre seg som totalleverandører av nyere teknologi basert på sikkerhet og trygghet. Internasjonalt beholdes også betegnelsen, og en ser også her at arbeids- og kompetanseområdene utvides for å kunne tilby framtidige tjenester og produkter til sluttbrukere. Begrepet sikkerhetsbransje og total sikkerhet benyttes og oppfattes her ofte synonymt med låsesmedbransjen. Låsesmedfagets hovedmål Låsesmeden skal være leverandør og montør av produkter og løsninger til dører, vinduer og åpninger, basert på låsesmedfagets grunnleggende fysiske produkter (basisprodukter). Nyere teknologi for styring og kontroll av basisprodukter og mennesker skal inngå i faget for at leveransen skal bli ivaretatt som en komplett leveranse med ubrutt kvalitetslinje. Låsesmeden skal være leverandør av riktig fysisk sikkerhet, øket trygghet og bekvem ferdsel for autoriserte brukere i bygg, anlegg eller område. Ytre krav Løsninger og leveranser skal imøtekomme og ivareta de til enhver tid gjeldende lover og forskrifter fra bygningsmyndigheter, standardiseringsinstanser, Produkt og Eltilsyn, forsikringsselskap (FG) og andre instanser som angår låsesmedfagets produkter og ansvarsområder. Disse lover, forskrifter og krav er overordnet alle andre hensyn. Kompetanse og produktområder For alle herunder nevnte produkt- og tjenesteområder, forutsettes kompetanse til å omfatte både prosjektering, leveranse/montasje, salg og etterservice/vedlikehold og dokumentasjon. Låsesmeder skal ha en grunnleggende IKT kompetanse tilsvarende Datakortet. Produkter, tjenester og kunnskap Befaring og arbeidsbeskrivelse Mekaniske og elektromekaniske låsenheter Låsesylindere, mekaniske og elektromekaniske Låsesystemer Nøkkelproduksjon Beslag Verkstedmekanisk reparasjonsarbeid, sveis, lodd, dreiing, overflatebehandling o.a. Gitter og vindussikringer o.a. Dørlukkersystemer, mekaniske og elektromekaniske Dørautomatikk Verdioppbevaringsenheter Rømningsutstyr, mekanisk og elektromekanisk Kabelarbeider, prosjektering og legging for låsesmedfagets produktgrupper. Elektroniske låsesystemer Kommunikasjonssystemer Alarm og styresystemer ITV / overvåking Personlige datamaskiner/ servere: oppsett av nettverk og programvare relatert til låsesmedfaget Tidregistreringssystemer Hotellåssystemer Annet bygningsbeslag (for garderobe, sanitærutstyr o.l.) Porttelefonsystemer Brannklassifiserte dører: Montasje av lås og beslag Dørmontering Dreiesperrer/svingdører o.l. Beslagbeskrivelser/prosjektarbeid Sikkerhetsvurdering/risikoanalyse Omgivelseskontroll/HC løsninger Konsulentarbeid Kompetanseprofilen er utarbeidet av: NL Fagopplæringsråd: Bjørn Morten Jacobsen, Roy Aspelund, Bård Eilif Hveding. Og på grunnlag av spørreundersøkelse blant medlemmer av NL, nordiske låsesmeder gjennom deres organisasjoner i Nordkey, produsenter og leverandører til lås & beslagbransjen i Norge/Norden. LÅSESMEDEN NR. 2-2001 11
Godkjente firmamedlemmer pr. 1. august 2001 ALTA Thermoglass A/S Betongvn. 1, Pb. 2046 Elvebakken, 9501 Alta Tlf.: 78 44 36 80 fax.: 78 44 36 99 ARENDAL Arve Karlsen Pb. 1630, 4857 Arendal Tlf.:37 02 63 80 fax: 37 09 82 40 ASKER Låsservice AS Billingstadsletta 14, Pb. 291, 1377 Billingstad Tlf.: 66 98 08 73, fax: 66 98 01 44 BERGEN Bergen Nord Låsservice Kollåsen 1, 5095 Ulset Tlf.: 55 53 91 50, fax: 55 53 91 60 Låsgruppen Wilhelm Nielsen AS Fabrikkgt. 3, 5059 Bergen Tlf.: 55 38 93 00, fax: 55 38 93 01 Døgnservice: 94 68 79 75 Låsmesteren AS Kanalveien 54, Pb. 312, 5068 Bergen Tlf.: 55 20 74 80, fax: 55 20 74 99 Låsservice A/S Strandgt. 212, Pb 1846, 5024 Bergen. Tlf.: 55 23 28 00, fax: 55 23 44 72 BÆRUM Låsbua A.S. Elias Smithsvei 26, 1337 Sandvika Tlf.: 67 80 80 80, fax: 67 80 80 90 DRAMMEN Låsgruppen Drammen AS Nedre storgate 37, Pb. 454 Brakerøy, 3002 Drammen Tlf.: 32 80 98 00, fax: 32 80 98 50 Møller Undall AS Hamborggt. 21, Pb. 3634 3007 Drammen Tlf.: 32 20 23 00, fax: 32 89 05 60 ELVERUM Lås & Sikring AS Per Sivlesvei 38, Pb. 384, 2405 Elverum Tlf.: 62 41 96 40, fax: 62 41 96 49 FREDRIKSTAD Fredrikstad Butikkmontering Lås og Nøkkelservice A/S Sjømannsgt. 15, 1607 Fredrikstad Tlf.: 69 31 75 59 Låsgruppen Fredrikstad AS Stabburvn. 16, Pb. 724 Lisleby, 1616 Fredrikstad Tlf.: 69 33 91 60, fax: 69 33 91 70 GJØVIK b&t Låsservice as Østre Totenvei 35, 2816 Gjøvik Tlf.: 61 14 56 00, fax: 61 14 56 01 Låsesmeden Gjøvik AS Alfarvn. 22, 2816 Gjøvik Tlf.: 61 17 50 30, fax: 61 17 44 22 HALDEN Låsgruppen Fredrikstad, Avd. Halden Oscarsgate 1, 1771 Halden Tlf.: 69 18 78 58, fax: 69 18 78 59 HAMAR b&t Låsservice as Hamar Pb. 4013 Midtstranda, 2306 Hamar Tlf.: 62 55 33 80, fax: 62 55 33 81 b&t Låsservice as Furnesveien 81-83, Pb. 578 2304 Hamar Tlf.: 62 55 34 00, fax: 62 55 34 01 HARSTAD Låsservice Nor as Mercurv. 6, 9408 Harstad Tlf.: 77 00 19 20, fax: 77 00 19 21 HAUGESUND Sikring & Låsservice A/S Spannevn. 150C, Pb. 2158 Postterminalen, 5504 Haugesund Tlf.: 52 71 31 55, fax: 52 71 32 05 HOKKSUND Eiker Lås - service AS Sundmoen Næringsområde, 3301 Hokksund Tlf.: 32 75 50 90, fax: 32 75 50 91 Servicetlf. 94 38 64 50 HØNEFOSS K.M. Brann & Låsservice Haugsgt. 10, 3513 Hønefoss Tlf.: 32 12 45 40, fax: 32 12 05 90 JESSHEIM Lås & Prosjektservice Postboks 41, 2051 Jessheim Tlf.: 63 98 48 80, fax: 63 98 48 77 KONGSBERG Byggsikkerhet A/S Herman Fossgt. 3 3611 Kongsberg Tlf.: 32 73 10 93, fax: 32 73 10 87 KRISTIANSAND Lås & Nøkkel service Rådhusgt. 55, Pb. 2011 Postb., 4668 Kristiansand Tlf.: 38 07 05 58, fax: 38 07 05 30 KRISTIANSUND Norsk Låsservice AS 6530 Averøy Tlf.: 71 51 77 90, fax: 71 51 77 91 LARVIK Låsesmeden Larvik AS Olavsgt. 5, 3256 Larvik Tlf.: 33 13 93 93, fax: 33 18 22 22 Servicetlf.: 94 30 93 30 LILLEHAMMER b&t Låsservice Lillehammer as Korgvn. 33, 2609 Lillehammer Tlf.: 61 24 71 10, fax: 61 24 71 11 LILLESTRØM Karl Jensen Lås og Nøkkel service Nittedalsgt. 12, Pb. 176, 2001 Lillestrøm Tlf.: 63 81 11 30, fax: 63 80 05 70 LOFOTEN Låseservice Havnegt. 13, Pb. 74, 8377 Gravdal Tlf.: 76 08 09 99. fax: 76 08 23 20 MO I RANA Nordland Lås & Sikkerhet AS Ranheimgt.10 Pb.528, 8601 Mo Tlf. 75 15 45 55, fax: 75 15 45 56 MOLDE Norsk Låsservice AS Fannestrandvn. 49 B, 6415 Molde Tlf.: 71 25 16 33, fax: 71 25 17 99 MOSS Lexow A/S, avd. Lexow Låsservice Storgt. 9, 1531 Moss Tlf.: 69 20 60 80, fax: 69 20 60 81 Vakttlf.: 952 89 788 Moss Låsservice Øvre Torg, 1530 Moss Tlf. 69 25 76 14, fax: 69 25 76 15 MYSEN EL-LÅS AS Vandugbakken 7, 1850 Mysen Tlf.: 69 84 54 90, fax: 69 89 00 52 NITTEDAL Myhre Lås og Mekaniske Verksted as Sørliveien 2, Pb. 112, 1482 Nittedal Tlf.: 67 07 14 93, fax: 67 07 25 20 ODDA Odda Glass & Låsservice A/S Bustetungt. 4, 5750 Odda Tlf.: 53 65 19 50, fax: 53 65 19 59 OSLO VaktService Alarm & Lås AS Oluf Onsumsvei 9, 0680 Oslo Tlf.: 22 19 14 10, fax: 22 67 70 20 Døgnvakt Alarm & Låsservice - Rolf A. Hemer Sannergt. 32, Pb. 6547 Rodel., 0501 Oslo Tlf.: 22 37 48 77, fax: 22 38 00 89 Eiendomssikring A/S Strømsvn. 266, Pb. 51 Alnabru, 0614 Oslo Tlf.: 23 28 81 00, fax: 22 32 55 20 Groruddalen Låsservice Bergensveien 4B (Grorud Senter) 0963 Oslo Tlf.: 22 82 00 50, fax: 22 82 00 59 Låshuset Larsens Eftf. AS Dronningensgt. 32, 0154 Oslo Tlf.: 22 47 75 75, fax: 22 47 75 70 Låsmester 1 Kjøberggt. 23, 0653 Oslo Tlf.: 22 70 90 90, fax: 22 70 90 80 Døgnvakt Låsspesialisten AS Grefsenvn. 15, Pb. 4232,Torshov, 0401 Oslo Tlf.: 22 22 88 88, fax: 22 22 78 78 Låssystemer A/S Tvetenvn. 164, Pb. 46 Tveita, 0617 Oslo Tlf.: 22 27 26 80, fax: 22 27 99 44 Låsgruppen Oslo AS Vibesgt. 12, Pb. 5021 Maj. 0301 Oslo Tlf.: 22 95 58 00, fax: 22 95 58 10 Møller Undall AS Tvetenvn. 152, 0671 Oslo Tlf.: 22 75 90 60, fax: 22 75 90 70 Norsk Nøkkelservice A/S Sinsenvn. 4, 0572 Oslo Tlf.: 22 04 07 50, fax: 22 04 07 97 R. Nygaard A/S Lås og Nøkkelservice Bernt Ankersgt. 4, 0183 Oslo Tlf.: 22 20 12 31, fax: 22 20 20 17 Oslo Lås og Nøkkelfix AS Jens Bjelkesgt. 37, Pb. 2819 Tøyen, 0608 Oslo Tlf.: 22 68 15 88, fax: 22 68 05 25 Safe Tec A/S Lås-& Nøkkelservice Thv. Meyersgt. 58, 0552 Oslo Tlf.: 22 80 90 20, fax: 22 80 90 21 Servicesentralen Lås og Nøkkel A/S Neuberggt. 21, 0367 Oslo Tlf.: 22 60 60 60, fax: 22 46 87 34 Vrio Lås & Nøkkel A/S Chr Kroghsgt. 2, Pb. 9014 Grønl. 0134 Oslo Tlf.: 22 17 77 00, fax: 22 17 88 00 PORSGRUNN AS Brann-og sikringservice Gimlevn. 1, 3915 Porsgrunn Tlf.: 35 55 46 33, fax: 35 55 30 30 SANDEFJORD Låsgruppen avd. Sandefjord AS Nedre Movei 4, 3215 Sandefjord Tlf.: 33 42 87 20, fax: 33 46 10 26 SARPSBORG Holmens Eftf. Lås og Nøkkelservice Pellygt. 32, 1706 Sarpsborg Tlf./fax: 69 15 47 05 SKIEN Låshuset AS Postboks 1024, 3704 Skien Tlf.: 35 53 35 00, fax: 35 53 35 02 STAVANGER Låsgruppen Stavanger AS Forusbeen 80, 4033 Stavanger Tlf.: 51 95 12 80, fax: 51 95 12 81 SANDNES Sikring & Låsservice A/S Luramyrveien 67a, 4313 Sandnes Tlf.: 51 96 22 50, fax: 51 96 22 51 STEINKJER Følstad & Jørgensen A/S Sjøfartsgt. 3, 7725 Steinkjer Tlf.: 74 15 05 50, fax: 74 15 05 60 STRØMMEN Romerike Lås-Service Stasjonsveien 20, 2010 Strømmen Tlf.: 63 81 01 01, fax: 63 80 20 54 TROMSØ Tromsø Låsservice AS Strandgt. 144, 9008 Tromsø Tlf.: 77 66 10 80, fax: 77 66 10 90 Nøkler & Lås AS Storgt. 110, 9008 Tromsø Tlf.: 77 68 05 22, fax: 77 68 82 83 TRONDHEIM Beslag-Consult A/S Industrivn. 57, 7484 Trondheim Tlf.: 72 89 67 60, fax: 72 89 67 61 Låsgruppen Trondheim AS Olav Tryggvasonsgt. 30, Pb. 2577, 7413 Trondheim Tlf.: 73 80 65 50, fax: 73 80 65 70 SystemSikring A/S Klæbuvn. 138, Pb. 2998 Tempe, 7438 Trondheim Tlf.: 73 82 07 30, fax: 73 94 54 10 TØNSBERG Alarmkompaniet A/S Tordenskioldsgt. 1, Pb. 561, 3101 Tønsberg Tlf.: 33 31 11 77, fax: 33 31 12 16 Sikkerhetssenteret Vestfold AS Kilengt. 10, 3117 Tønsberg Tlf.: 33 00 34 80, fax: 33 00 34 81 VERDAL P.A. Elektro AS Jernbanegaten 11, P.B. 138, 7650 Verdal Tlf. 74 07 30 40, fax: 74 07 17 50 ÅLESUND Møre Beslag A/S Moa Syd, Pb. 7707 Spjelkavik, 6022 Ålesund Tlf.: 70 14 93 39, fax: 70 14 27 90 LÅSESMED Medlem av Foreningen Norske Låsesmeder
FIRMAPROFIL En blid Sørlending Det passer seg å presentere Arve Karlsen nå om sommeren, siden han driver sin låsesmedbutikk i Arendal, synonymt med sol og sommer. Han sluttet skolen en fredag i 1963 og begynte i snekkerlære. Som 20 åring startet ham sin egen bedrift og ble etter hvert byggmester. På 80 tallet begynte han å bekymre seg for kriminaliteten. Ikke sin egen, men andres. Han utvidet virksomheten i 1984, til å omfatte også låsesmedarbeider, og dette er hovedinntekt i dag. Arve kan smykke seg med både Byggmester og Låsesmedmester tittel. Jeg liker å gjøre livet surt for innbruddstyver, har Arve sagt. Han bearbeidet målbevisst forsikringsselskapene i mange år og dette arbeidet har båret god frukt. Hans TrioVing Sikkerhetssenter har festet grepet på både prosjekt, næring og privatmarkedet, og området strekkes seg over flere kommunegrenser. Lokalene har han bygget selv og er glad for å være i eget bygg. Han var framsynt og var en av de første som "sprengte seg inn i fjellet", godt synlig langs E-18 ved Stoa industriområde. Området, 3 km utenfor Arendal, har i dag stor aktivitet og firmaet står nå foran en større utvidelse av butikken. De er 5 ansatte og bygger egne låsesystem, jobber med adgangskontroll og verdiskap og ellers fullsortiment av låsesmedvirksomhet. Arve skal visstnok være over 50 år, men det merkes ikke, da han er veldig blid og passelig guttunge fremdeles. Firma Arve Karlsen kunne også hengt opp et skilt med tekst: Det vi ikke har, trenger du ikke! Hokksund mer enn bilopphugging På Hokksund fant vi mer enn gamle bildeler; blant annet tradisjonsrike Nøstetangen Glassverk. Vi skulle verken skrive om bildeler eller skjøre glass, vi var på jakt etter Bjørn Åge Nilsen, som driver Eiker Lås- Service as. Vi fant ham i nye, flotte lokaler, godt synlig i rundkjøringen ved kirken (Sundsmoen). Nybygget på 1600 kvm. eier han sammen med et par andre firma. Selv holder han til på gateplan, i lokaler som er skreddersydd for moderne og rasjonell drift. Lokalene ble høytidelig åpnet av ordføreren for kort tid siden, direktesendt på to radiostasjoner. Bjørn Åge er 42 år og startet bedriften i 1981, noe som betyr at vi også kan gratulere med 20-års jubileum. Firmaet, som selvfølgelig er NL medlem, er også et TrioVing Sikkerhetssenter og produserer sine låsesystemer av dette fabrikat. De inngikk partneravtale med Vakt Service Alarm AS i 1998, og har et avdelingskontor med FGgodkjent alarmstasjon i lokalene. Kompetansen er stor også innen elektromekanikk, alarm, ITV, adgangskontroll og verdisikring i tillegg til de mekaniske låsesmedtjenester. De er for tiden seks fast ansatte og leier inn to ekstra ved behov. Firmaet har alle nødvendige sertifikater og autorisasjoner for sin virksomhet, både på lås og elektro. Vi gratulerer og ønsker lykke til! Lyse fine lokaler En blid Arne Benjaminsen bruker kvelden på å bygge et TrioVing system som må være ferdig til neste morgen. Alt for kunden! Bjørn Åge (42) og datteren Henriette (12) med nytt bygg! LÅSESMEDEN NR. 2-2001 13
Medlemsbesøk Engasjerte medlemmer som bidrar til NLs arbeid og målsettinger gir en levende forening. I NL s strategi er medlemsbesøk et vesentlig område. Styret ansatte i november Bård Eilif Hveding med tittelen generalsekretær og det faglig ansvarsområdet i NL. Henting og tilføring av impulser og bidrag til utveksling mellom medlemmene er et mål som man nå har kommet nærmere. Bård Eilif besøkte i løpet av juni flere av våre medlemsbedrifter, og han tar gjerne Låsesmedens lesere med på turen. Det er nyttig å se hvordan medlemmene driver; noen i utkantstrøk der grunnlaget for butikkdrift nesten ikke er tilstede, andre satser mest på prosjektarbeid mens noen igjen har stor omsetning med nøkler, salg og service bak sin disk. Familieforetak, bedrifter med 30 ansatte, noen med kjedetilknytning andre uten; en broket medlemsmasse med en ting felles- lås & beslag sikkerhet og trygghet. Hensikten med turen er å få bedre kontakt med medlemmene, informere om vårt arbeid og de viktige sakene akkurat nå, men viktigst av alt å lytte til deres meninger om hvordan foreningen skal drives, tanker om medlemskap og synspunkter på utdanning og lærlingeordningen. Vi gjengir ikke disse tankene i Låsesmeden vi gir deg bildene fra turen. Lås & Nøkkel Service, vårt medlem i Kristiansand ligger flott til i Posebyen, den gamle vernede del av "Kvadraturen" Bedriften er i dag eid av et storkonsern innen byggevarer. Men i Posebyen finner vi en liten, men god håndverksbedrift grundig ledet av Terje Reinertsen. Her sammen med broren Tom Erik. I Skien, på hovedveien ned mot Porsgrunn finner vi et "landemerke". Det er inngangsdøra til Låshuset AS. Innehaver Øystein Ralle har laget den, et flott stykke arbeid som også krever egenkonstruert dørlukkersystem. Før var glass og dørsikring hovedtema i bedriften. Som NL medlem og MU-partner er lås hovedprodukter, men glassmesterfaget er fremdeles godt å ta med seg, spesielt i forbindelse med døgnservice. Arne Rauan, Låsesmeden Larvik, har eget "guttehjørne" i butikken. Cigarer med eksklusivt tilbehør, Maglite og Leatherman. Men Arne er kjent som en strukturert og skikkelig fyr og driver sitt TrioVing Sikkerhetssenter godt. Bedriftens øvrige hjørner og drift bærer preg av det. Gunnar Fjellet, i alle år aktiv i NL som styremedlem og formann, driver Brann & Sikringservice i Porsgrunn sammen med sønnen Odd. Stort butikkareal og et utvalg som de fleste kunder burde være godt fornøyd med. God service og gode relasjoner til kundene synes å være deres styrke. 14 LÅSESMEDEN NR. 2-2001
Geir Wiklund Olsen, innehaver av b&t Låsservice, er "låskonge" på begge sider av Mjøsa. To avdelinger på Hamar, en i Lillehammer og på bildet hovedkontoret på Gjøvik. Han har også nylig kjøpt et glassmesterfirma, en bransje som flere driver i kombinasjon med låsesmedfaget. Til neste sommer vil et stort nybygg stå klart der den sentrale virksomheten skal samles under ett tak. Vi ønsker lykke til! "Je ska itte vara på no fottografi" sa Geir. Han er flink til å delegere og delegerte fotoansvaret til Jan Erik Hageberg (under), i butikken på Midtstranda, Hamar. Nøkkelutvalget er stort hos de fleste medlemmer. Meter på meter dekker veggene, så du ka n regne med hadde så mye nøkler at de måtte henge opp tre nøkkeltavler på toalettet. Kjempe utvalg! På Gjøvik finner vi også MU-Partner Låsesmeden Gjøvik. Anders Hasle har vært mange år i bransjen og driver sammen med Arnfinn Aas. Det fantes en fin samling gamle smidde låser i butikken. For en vestlending er dette sjeldent, da slike gamle saker har rustet bort. Ellers bør nevnes deres profilering av firmabiler (se foto forside) som på en fin måte viste deres medlemsskap i NL. Låsgruppen Wilhelm Nilsen er en av våre største medlemmer med 45 ansatte. Orden, volum og oversikt er det første en tenker når en kommer inn i deres butikk. Faglig ansvarlig NL-medlem Arnt-Helge Abrahamsen smilte litt ekstra da vi var innom, da han nettopp har vært oppe til godt bestått prøve i NL, og er således bedriftens faglige leder. Vi gratulerer og henviser til bilde på side 23! Bergen Bergen Nord Låsservice er en bedrift der tempoet er stort. Bedriften har blant annet jobbet en del på offshore installasjoner, et område der forskrifter er spesielle i forhold til landbasert arbeid. Stein Erik Hansen, her i telefonen, er godt hjulpet inne av bl.a. sønnen Ørjan. Mangeårig medlem Roy Hansen driver Låsmesteren AS i Bergen. Roy en typisk bergenser, som alltid har noe å si, ofte med humor og snert. De er i skrivende stund på flyttefot til nye store lokaler i Kanalveien 54. Vi gratulerer! Roy er ellers opptatt av at forskrifter og krav følges i gjennomførelsen av fagets leveranser, og må således regnes som en kvalitetsperson. LÅSESMEDEN NR. 2-2001 15
HBL HBLs lederutviklingsprosjekt HBL deltar i et lederutviklingsprosjekt sammen med nordiske søsterorganisasjoner. Målet med prosjektet er å utvikle gode hjelpemidler gode instrumenter til hjelp for dagens småbedriftsledere som vi på sikt ønsker å tilby som etterutdanning. Av Harry Bjerkeng, adm. dir. HBL Første del av prosjektet har bestått i å intervjue 30 dyktige småbedriftsledere fra Sverige, Danmark og Norge. Gjennom mange års småbedriftsledelse har de har bygd opp og videreutviklet lønnsomme og solide småbedrifter. Tidlig i våre intervjuer med småbedriftslederne spør vi: Hva er årsaken til at bedriften din er så god? Det korte svaret er ofte: Gode medarbeidere. Motivasjon Et fellestrekk er hvordan lederne opptrer overfor medarbeidere. Deres beste medarbeidere får de viktigste jobbene, de vet godt hvilke medarbeidere som er best til å utføre ulike oppgaver. Dette sier oss at disse lederne vet mye om motivasjon hva som motiverer. Penger for eksempel, for penger er viktig men ikke viktigst. God forstand på langsiktighet, trygge arbeidsplasser, gode kollegaer og positive opplevelser på jobben er viktigere. Et annet fellestrekk ved disse lederne er at de alltid søker nye metoder for å løse arbeidsoppgavene. Lederne vi har snakket med har utviklet gode og nære relasjoner til menneskene rundt seg. De er trygge overfor kunder og oppdragsgivere og alle vektlegger gode medarbeiderholdninger. God lønn og gode bonus- og provisjonsordninger er fremtredende, men ikke avgjørende. Vi tror dette har sammenheng med at bedriftens kjernevirksomhet utføres av ansatte, ikke underleverandører. Begrepene langsiktighet og outsourcing er innbyrdes konfliktfylte. Langsiktighet kaller på arbeidstakernes lojalitet og oppslutning om bedriften. Mens USA-inspirerte idèer om at bedrifter skal selge ut ulike oppgaver bedriften tradisjonelt har utført selv, nå kanskje er på retur. Lagarbeid Vi møter bedrifter med ansatte som har vilje til å ta tunge tak når det trengs. Vi har møtt eiere som forteller om situasjoner hvor gode løsninger tilsynelatende var helt utenfor rekkevidde men som likevel ble tilfredsstillende løst. Hva gjør de for eksempel når en viktig kunde ringer klokken to en fredag ettermiddag og forteller om produksjonsstans. Kunden kaller på din kjernekompetanse, han ligger mange mil unna reparasjonene tar mange timer og dine ansatte har nettopp fortalt at fredagskvelden skal tilbringes på båttur, i selskap, på fest, på fisketur eller i fødselsdagsselskap. En time senere sitter likevel en av de ansatte i bilen på vei til kunden. Uten å ha følt pisken. Hva slags romslighet er det bedriftseieren utviser og hvordan har de ansatte fått så stor forståelse, tillit og vilje til så stor og konstruktiv innsats? Og hvor finnes opplæringstiltak som setter dyktigere ledere i låsesmedbransjen i stand til å bli enda bedre? Omsorg Begrepet omsorg er kanskje ikke det ordet vi først og fremst ville bruke om ledelse av småbedrifter. Omsorgsbegrepet dukker imidlertid ofte opp og de lederne som snakker om omsorg påpeker at dette er et norsk og nordisk fenomen. Det handler om å kjenne de ansatte, være positivt opptatt av deres private gjøremål, vise at du er opptatt av deres familiemedlemmer, nærmiljøet og faglig dyktighet. Ikke alle dyktige ledere er opptatt av å rekruttere ungdom til bedriften. Mennesker over 50 år som er vant til å ta et tak blir raskt verdifulle, dyktige og positive medarbeidere. I dag er det vanskelig å rekruttere dyktige fagfolk, derfor har oppmerksomheten om 40-50 åringene blitt større. Resultatene av rekrutteringsinnsatsen blir dermed bedre enn dersom bedriften skal måtte konsentrere seg om unge innsatsvillige og kreative medarbeidere. Slik stilling-ledig annonsene er fylt opp med. Leder-opplæring fra HBL HBL vil etter hvert tilby ledertrening, basert på erfaringene fra lederutviklingsprosjektet. Vi har imidlertid ikke valgt samarbeidspartner for disse tilbudene enda. Nå kan HBL tilby to typer lederopplæring: Med utgangspunkt i ledernes arbeidsgiverrolle gir HBL opplæring i emner som ansettelser, feriebestemmelse, sykelønn og permisjoner. Vi dekker også fagfelt som permitteringer, oppsigelser og avskjed. HBL tilbyr to kurs i helse, miljø og sikkerhet. I grunnkurset, som mange har deltatt på, får bedriften et instrument for gjennomføring av helse, miljø og sikkerhetstiltak som stemmer overens med Arbeidstilsynets krav. Det andre kurset handler om hvordan bedriften kan utvikle bedre økonomi og produktivitet gjennom HMS. LÅSESMEDEN NR. 2-2001 17
PRODUKTNYTT Superrask motorlås på SIS mål Møller Undalls motorlås for innvendige og utvendige dører finnes i fire varianter; reile og falle-reile med eller uten kodet signal. Åpnings- og lukketid er mindre enn ett halvt sekund. Hvis døren holdes åpen mer enn 2 minutter vil en summer gi alarm. Etter ytterligere 30 sekunder gis signal til eventuelt alarmanlegg. Nye karmoverføringer Møller Undall lanserer egne karmoverføringer. Bruksområde: 7810 og 7811 benyttes på dører hvor det er vanskelig å overføre kabel fra karm til dørblad, monteres i dørblad. 7812 benyttes på dører hvor det er ønskelig med panserslange fra karm til dørblad. Funksjon Karmoverføringene beskytter kabelen i overgangen mellom karm og dørblad eller utenpåliggende fra karm til dørblad. Ved blokkering av reilen og etter 3 mislykkede forsøk på å låse, gis varsling om sperret reile. Etter ytterligere 2 forsøk gis signal til eventuelt alarmanlegg. Låsen opereres på vanlig måte om spenning mangler. Utførelse Stål forkrommet. 7812 leveres med veggfeste for utenpåliggende montasje. Utfresning for 7810 og 7811 er lik Abloy 8810 og 8811. Nye berøringsfrie kortlesere med tastatur Bewacard er Bewators adgangssystem for kontrollert adgang på én eller få dører med et høyt sikkerhetsnivå. I Bewacard finnes stort sett alle de funksjoner som inngår i de mest avanserte adgangskontrollsystemer. Bewacard BC615Prox er en berøringsfri "Stand Alone" kortleser for én dør. Et unikt adgangskort med innbygget sender holdes opp mot leseren. Kortleseren kontrollerer signalet, og tilhører det en person med gyldig adgang, låses døren opp i løpet av brøkdelen av et sekund. BC43Prox er slaveleseren som benyttes sammen med Bewacard- sentralen BC640 eller i Bewapass/Entro. Bewapass/Entro er et moderne adgangssystem med mange muligheter. Resultatet er et system som stadig kan bygges på og som kan håndtere tusenvis av personer og dører. Sikkert, enkelt og uten nøkler. Se teknisk informasjon på www.metric.no Nytt fargesystem Hewis produkter finnes nå i 19 farger, gruppert i basisfarger, nøytralfager og pastellfarger Verden er full av farger og farger skaper verden R-teknikk ny festemåte for vridere R-teknikk gjør at "slakk" på vrideren forsvinner, i det vriderhalsen sitter fast på vriderskiltet med en fjærende segerring. Vriderpinnen er utformet slik at den sitter helt fast i fallrøret. Ny form - dørvrider 133 Flere opplysninger hos Skauan AS, tlf. 67 10 33 40 Elegant form og funksjonelt design i denne nye vrideren fra Hewi 18 LÅSESMEDEN NR. 2-2001
BRANSJENYTT Nytt om navn Kristian Borud (34) og Lene Ekelund (34) begynner hos Renag AS 1. august. Begge begynner å få lang fartstid i bransjen, og har jobbet i henholdsvis Undall AS, Møller Undall AS og TrioVing AS siden 1988. Kristian startet opp som lager- og butikkmedarbeider, og endte tilslutt opp i Prosjektavdelingen, mens Lene jobbet i overkant av 11 år som assistent på prosjektavdelingen i TrioVing AS. I april 2000 valgte begge å begynne hos Copiax AS, men nå bærer det tilbake til prosjektstolen hos Renag. Kristian og Lene vil få lokaliteter på Skedsmokorset. J. W. Boyesen A/S: Nye dørvridere fra HOPPE AG HOPPE har lansert 2 nye design dørvridere, Bergen og Phoenix. Begge vriderne leveres med kombinasjoner i 2 farger. Bergen har kombinasjonen messing matt / aluminium i rustfritt stål farge og messing polert / messing matt, mens Phoenix leveres med kombinasjonen messing krom / messing matt krom og messing polert / messing matt. Produktene ble vist på Olrud i januar, og lagerføres av Norsk Nøkkelservice A/S. satser i Skandinavia Fra foreningens mann i "de dype skoger", Viggo Løvaas, Lås & Sikring AS på Elverum har vi mottatt følgende melding: Den tyske dørlukkerprodusenten Geze er kjent for mange, både låsesmeder og dørprodusenter. De er store i Tyskland, men synliggjøring i Norge har ikke vært like god, sett i forhold til markedsandeler. Vi husker at TrioVing hadde lukkerne med i sitt program for noen år siden. Geze Scandinavia AB i Stockholm melder at de nå vil ansette en person for salg i Norge, og man skal etter hvert bygge opp en organisasjon på salg og oppfølging. Produktspekteret strekker seg fra dørlukkere i stor bredde til produkter innen rømningskontroll, nødkonsoller etc. En nyutviklet "slimdrive" slagdørautomatikk, kun 70 millimeter høy er godt mottatt, grunnet både størrelse og pris. Viggo forteller at han siden 1994 har montert ca 8000 Geze enheter med hovedvekt på TS-5000 og TS-4000 lukkere, har hatt minimalt med reklamasjon og er således godt fornøyd. De som vil vite mer kan gå til www.geze.se Sikring & Sikkerhet i Danmark 2.- 4. oktober For tredje gang arrangeres Sikring & Sikkerhet i Odense. 100 utstillere fra sikrings- og alarmutstyrbransjen samt konsulenter er påmeldt, og det blir en god mulighet for fagfolk til å holde seg oppdatert. Konferansedelen under messen har temaene "Sikringsguide for bygninger og interiør", "Sikringsinstallasjoner integrert i moderne bygningsautomatikk" og "Risikostyring et vesentlig konkurranseparameter". Mer informasjon: www.sikring-sikkerhet.dk LÅSESMEDEN NR. 2-2001 19
20 LÅSESMEDEN NR. 2-2001