BKR i Buskerud fylkeskommune Sentraladministrasjon Ark r ks r.- Dok.nr.: Buskerud Kommunerevisjon IKS 08 MAR 20-11 Ark.kode: S.ansv.: S.beh.: Gradering: Forvaltningsrevisjonsrapport Februar 2011 Samspillet mellom lærer og elev i videregående skole Buskerud fylkeskommune Postadresse: Besøksadresse: Telefon: Telefaks: e-post: URL-adresse: Postboks 4197, 3005 DRAMMEN Øvre Eiker vei 14, 3048 Drammen 32 20 15 00 32 20 15 01 post@bkr.no www.bkr.no
Innholdsfortegnelse Samspillet mellom lærer og elev i videregående skole 1. INNLEDNING 2 1.1. BAKGRUNN FOR OG FORMÅL MED PROSJEKTET 2 1.2. PROBLEMSTILLING 2 1.3. PRESISERING AV UNDERSØKELSEN 2 1.4. DEFINISJONER 2 2. METODE 4 3. REVISJONSKRITERIER 4 4. SAMSPILLET MELLOM LÆRER OG ELEV 5 4.1. ET GODT SOSIALT MILJØ 7 4.1.1. ELEVER 7 4.1.2. PERSONALE 8 4.1.3. VURDERING 8 4.2. RO OG ORDEN I UNDERVISNINGSSITUASJONEN 9 4.2.1. ELEVER 9 4.2.2. PERSONALE 10 4.2.3. VURDERING 10 4.3. VEKT PÅ LÆRING 11 4.3.1. ELEVER 11 4.3.2. PERSONALE 12 4.3.3. VURDERING 13 VARIERT UNDERVISNING OG GODE TILBAKEMELDINGER 13 4.4.1. ELEVER 13 4.4.2. PERSONALE 16 4.4.3. VURDERING 17 4.5. SAMARBEIDE GODT MED ELEVENE 18 4.5.1. ELEVER 18 4.5.2. PERSONALE 19 4.5.3. VURDERING 20 5. OPPSUMMERING OG KONKLUSJONER 21 6. ADMINISTRASJONENS UTTALELSE TIL RAPPORTEN 22 7. ANBEFALINGER 22 Referanser 23 Vedlegg 1: Resultater for alle skoler - ele undersøkelsen 23 Vedlegg 2: Resultater for hver enkelt skole - elevundersokelsen 23 Vedlegg 3: Resultater for alle skoler - personalundersøkelsen 23 Vedlegg 4: Resultater for hver enkelt skole - personalundersokelsen 23 Vedlegg 5: Uttalelse til forvaltningsrevisjonsrapport. tlkesrådmannen 23 Buskerud Kommunerevisjon IKS 24.02.11 1
Sammendrag Samspillet mellom lærer og elev i videregående skole I sak 60/08 vedtok fylkestinget i Buskerud plan for forvaltningsrevisjon 2008-2009. Her ønsket man å undersøke kvaliteten innen den videregående skolen i Buskerud fylkeskommune, gjennomført i en flerdelt forvaltningsrevisjon. I denne delen ser vi på samspillet mellom lærer og elev som indikasjon på kvalitet i skolen og fremming av læring. Problemstilling for prosjektet er: "I hvilken grad blir fylkestingets mål og tiltak om å fremme læring nådd, med henblikk på lærernes evner til: x å etablere et godt sosialt miljø x å skape ro og orden i undervisningssituasjonen x å legge vekt på læring x å gi variert undervisning og gode tilbakemeldinger x å samarbeide godt med elevene" Undersøkelsen er basert på dokumentanalyse og samtaler med utdanningssektoren. Hovedsakelig har vi gjennomgått elev- og personalundersøkelsen de siste årene, samt sett hva fylkeskommunens handlingsprogram sier om fylkeskommunens mål på området. Helt overordnet kan vi si at skolene scorer best på trivsel, og dårligst på arbeidsro og egenvurdering. En sammenligning av resultater fra elev- og personalundersøkelsene de siste årene viser at fylkeskommunen i relativt stor grad har nådd sitt mål fra handlingsprogrammet 2009-2012: "Elevenes opplevelse av kvaliteter ved opplæringen og egen læring målt gjennom nasjonale undersøkelser, skal være bedre enn for 2008." Det viktigste med elev- og personalundersøkelsen er allikevel de skolevise resultatene, og den enkelte skoles mulighet til å analysere egne resultater og utvikling. Vi har inntrykk av at fylkeskommunen også bruker denne styringsinformasjonen til å iverksette tiltak som øker kvaliteten i de videregående skolene, se uttalelse i vedlegg 5. Etter vår gjennomgang anbefaler revisjonen; At hver skole kvalitetssikrer sitt system for forebygging, avdekking og håndtering av mobbing blant elever og mellom lærere og elever. At skolene som scorer rødt eller gul på arbeidsro foretar en intern undersøkelse for å finne ut hvorfor det er slik, og setter inn tiltak for bedring av arbeidsro i klassene. At alle skoler sikrer at det er ensartede regler for elevene og at reaksjoner mot regelbrudd og dårlig oppførsel er de samme mot alle elever. At skolene iverksetter tiltak og et system som sikrer at elevene får nødvendig kunnskap om mål og krav i egen læring. At hver skole vurderer om det er behov for å forbedre eller innføre et system for tilbakemeldinger til elevene, faglig veiledning og kriteriebasert vurdering, og at alle skoler utvikler en felles forståelse av hva kriteriebasert vurdering er og hvordan det gjennomføres. At det innføres et godt system for elevenes medbestemmelse, underveisvurdering og egenvurdering. At skolene sørger for at alle elever får to til tre planlagte samtaler med faglærer eller kontaktlærer hvert skoleår. Buskerud Kommunerevisjon IKS 24.02.11 II
1. INNLEDNING 1.1. Bakgrunn for og formål med prosjektet I sak 60/08 vedtok fylkestinget i Buskerud plan for forvaltningsrevisjon 2008-2009. Her ønsket man å undersøke kvaliteten innen den videregående skolen i Buskerud fylkeskommune, gjennomført i en flerdelt forvaltningsrevisjon. I første del så vi på skolens evne til å opprettholde eller forbedre elevenes karakterer gjennom skoletiden. I andre del tok vi for oss for eventuelle forskjeller på lærernes subjektive arbeidsmiljø blant de "beste" og "dårligste" videregående skolene fra vår første rapport. Formålet med prosjektene er å vise tilstanden i skolene innenfor ulike områder vi mener påvirker kvaliteten i videregående skoler i Buskerud, for å finne muligheter for å øke kvaliteten. I denne delen ser vi på samspillet mellom lærer og elev som indikasjon på kvalitet i skolen og fremming av læring. Formålet med dette prosjektet er i tillegg til å bidra til å fremme læring i de videregående skolene i Buskerud fylkeskommune, også å gi anbefalinger om hva som kan gjøres for å oppnå dette. 1.2. Problemstilling I hvilken grad blir fylkestingets mål og tiltak om å fremme læring nådd, med henblikk på lærernes evner til x å etablere et godt sosialt miljø x å skape ro og orden i undervisningssituasjonen x å legge vekt på læring x å gi variert undervisning og gode tilbakemeldinger x å samarbeide godt med elevene 1.3. Presisering av undersøkelsen Vi vil ikke se på i hvilken grad det vurderes om iverksatte tiltak er hensiktsmessige for oppnåelse av oppsatte mål innen området. Dette ville vært en omfattende prosess som rammene for denne undersøkelsen ikke kan ta høyde for. Handlingsprogrammet til fylkeskommunen inneholder planlagte tiltak koblet til hvert mål. Vi vurderer i denne rapporten om målet for fylkeskommunens prosesskvalitetl innen utdanning, er nådd. 1.4. Definisjoner Kvalitet: Kvalitet kan defineres som "egenskap" og kommer av det latinske ordet "hvordan". I denne sammenheng vil begrepet kvalitet kunne defineres som egenskaper ved skolens virksomhet. Opplæringskvalitet kan deles i tre kategorier2: 1 Definisjon av tjenestekvalitet, se punkt 1.4 om definisjoner. 2 NOU 2002: 10, Førsteklasses fra første klasse, forslag til rammeverk for et nasjonalt kvalitetsvwderingssystem av norsk grunnopplæring, Kunnskapsdepartementet 2002. Buskerud Kommunerevisjon IKS 24.02.11 2
Strukturkvalitet omfatter ytre forutsetninger som blant annet lovverk, lærernes formelle kompetanse, økonomi, elevgruppas størrelse og lærertetthet, bygninger og utstyr. Prosesskvalitet omfatter virksomhetens indre aktiviteter og handler om kvaliteten på relasjoner og prosesser i skolen. Det kan være personalets holdninger til eget arbeid, samspillet mellom elev og lærer og elevene imellom, involvering av de foresatte og virksomhetens samspill med arbeidsliv og nærmiljø. Resultatkvalitet er det en ønsker å oppnå med det pedagogiske arbeidet og omfatter det helhetlige læringsutbyttet. I rapporten sies det at elevenes resultater bygger på kvaliteten i prosessene og strukturene. Buskerud fylkeskommune benytter disse kategoriene for å beskrive kvaliteten i skolen i sitt handlingsprogram. Elevundersøkelsen: Elevundersøkelsen er en nettbasert spørreundersøkelse hvor elever skal få si sin mening om forhold som er viktige for å lære og å trives på skolen. Undersøkelsen gjennomføres av Læringslaben3 på oppdrag fra fylkeskommunen, og resultatene fra undersøkelsen presenteres i en rapport. Undersøkelsen gjennomføres hvert år, sist gang i 2010. Personalundersøkelsen: På samme måte som elevundersøkelsen er personalundersøkelsen en nettbasert spørreundersøkelse gjennomført av Læringslaben på oppdrag fra fylkeskommunen, der de ansatte ved skolene skal svare på spørsmål tilknyttet forhold ved sitt arbeid og sin arbeidsplass. Undersøkelsen gjennomføres hvert annet år, sist gang i 2010. Regresjonsanalyse: Regresjonsanalyse er innen statstikk en kvantitativ analyse av sammenhenger mellom en avhengig variabel og en eller flere uavhengige variabler4. Det er en statistisk metode som brukes til å undersøke sammenhengen mellom flere variabler, og brukes særlig til å finne et tilnærmet uttrykk for hvordan en variabel endrer seg som funksjon av de andre variablene5. Læringslaben bruker regresjonsanalyse til å analysere data fra elevundersøkelsen og personalundersøkelsen. Det er viktig å være klar over at gjennomsnittstallene som fremkommer i tabellene i kapittel 4 ikke kan sees isolert som beskrivende for situasjonen i skolene. Gjennom regresjonsanalysen vektes de ulike indikatorene og underspørsmålene forskjellig, avhengig av hvor viktig de er regnet for elevenes motivasjon. Gjennomsnittstallene viser at det er små variasjoner fra år til år. Det er variasjoner mellom skolene også, noe som ikke fremkommer i tallmaterialet som er presentert. Tallene må leses med forsiktighet. Grunnen til at vi presenterer tallene i denne rapporten, er for å vise hvilke spørsmål som ligger bak indikatorene, og utviklingen i svarresultatene hvert år. Fargekoder: Det benyttes et sett med kriterier for å skille mellom hva som er et godt resultat og hva som anses som et ikke altfor godt resultat6. En lav verdi på en variabel illustreres med rødt. En høy verdi på en variabel illustreres med grønt. En verdi som ligger mellom høy og lav verdi illustreres med gult. Når resultatet er gul + er verdien nærmere grønn enn rød. Når resultatet er gul (minus) er verdien nærmere rød enn grønn. Årsaken til at det er fargekoder som presenteres i rapportene fra Læringslaben i stedet for gjennomsnittstall, er at det ikke er ønskelig med et fokus på rangering og detaljer, men på helhet, 3 LÆRINGSlaben er et uavhengig analysemiljø som arbeider med evalueringer, utredninger og utvikling av digitale verktøy, og som gjennomfører undersøkelser i offentlig og privat virksomhet over hele landet. www.laerin slaben.no 4 www.wikipedia.no 5 www.snl.no 6 Resultater fra elevundersøkelsen i Buskerud 2010, Læringslaben, side 12. Buskerud Kommunerevisjon IKS 24.02.11 3
relasjon og forståelse. Fargekodene som er presentert er gitt på bakgrunn av regresjonsanalysen som Læringslaben gjennomfører, der sammenhengene mellom de ulike variablene er tatt hensyn til. Derfor er det fargekodene som er fylkeskommunens styringsinformasjon, ikke tallresultatene. 2. METODE Prosjektet er gjennomført av forvaltningsrevisorer i BKR uten bruk av ekstern bistand, og i henhold til kravene i standard for forvaltningsrevisjon, RSK 001. Undersøkelsen er basert på dokumentanalyse og samtaler med utdanningssektoren. Hovedsakelig har vi gjennomgått elev- og personalundersøkelsen de siste årene, samt fylkeskommunens handlingsprogram. I samarbeid med vår kontaktperson i prosjektet har vi plukket ut de variablene fra elevundersøkelsen og personalundersøkelsen som er relevante å se på i forbindelse med problemstillingen vår. Vi har brukt data hentet fra elevundersøkelsen og personalundersøkelsen, altså data vi ikke har samlet inn selv. Dette er data som viser hva elevene og undervisningspersonalet mener om forhold som har med samspill og kommunikasjon å gjøre, og er derfor relevante for vår undersøkelse. Dataene er pålitelige nok til å vise tendenser som vi konkluderer på bakgrunn av, men det er viktig å være klar over hva Læringslaben som gjennomfører og analyserer elevundersøkelsen og personalundersøkelsen, sier om regresjonsanalysen sin. Tallene analyseres på bakgrunn av mange variabler og med variablene sett i forhold til hverandre. Dataene og analysen er styringsinformasjon som er ment å være et utgangspunkt for vurderinger og utvikling av interne forhold ved hver skole, men også som styringsinformasjon for fylkeskommunen i arbeidet med å forbedre skolen totalt sett. Dataene er gyldige i den forstand at personene som er spurt er direkte involvert i samspillet og kommunikasjonen, og dataene er forholdsvis nye i tid, strekker seg over tid, og er sammenlignbare. Der dataene ikke har sammenligningsgrunnlag har vi poengtert dette. 3. REVISJONSKRITERIER Opplæringsloven Opplæringslovens7 kapittel 9a, elevenes skolemiljø, har i 9a-1 et generelt krav som sier at "alle elever i grunnskoler og videregående skoler har rett til et godt fysisk og psykososialt miljø som fremmer helse, trivsel og læring". Revisjonskriterier er en samlebetegnelse for krav og forventninger som benyttes for å vurdere kommunens / fylkeskommunens virksomhet, økonomi, produktivitet, måloppnåelse osv. Sammenholdt med faktabeskrivelsen danner revisjonskriteriene basis for de analyser og vurderinger som foretas, de konklusjoner som trekkes, og de er et viktig grunnlag for å kunne dokumentere avvik eller svakheter. Stortingsmelding nr. 31 (2007-2008) "Kvalitet i skolen" Kunnskapsdepartementet gav ut stortingsmelding nr. 31 (2007-2008) "Kvalitet i skolen" blant annet fordi regjeringen var bekymret for at kvaliteten på viktige områder av norsk grunnopplæring ikke er god nok. Kapittel 3 "Hva fremmer elevenes læring" har et underkapittel "Samspill mellom lærer og elev", som sier at lærerens kompetanse slik den kommer til uttrykk i samspillet mellom lærer og elev er det viktigste i opplæringen som kan fremme elevenes læring. Dette gjelder lærerens evner til å etablere et godt sosialt miljø, skape ro og orden i undervisningssituasjonen, legge vekt på læring, gi variert undervisning og gode tilbakemeldinger, 7 LOV-1998-07-17-61, Lov om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa (opplæringslova). Ikrafttredelse 1998-11- 27, 1999-08-01, skoleåret 1999/2000. Buskerud Kommunerevisjon IKS 24.02.11 4
samt å samarbeide godt med hjemmene. For å oppnå kvalitet i skolen er det totalt sett viktig å samarbeide godt med elevene. Stortingsmelding nr. 19 (2009-2010) "Tid til læring" Kunnskapsdepartementet nedsatte Tidsbruksutvalget i desember 2008 som oppfølging av Stortingsmelding nr. 31 "Kvalitet i skolen", for å iverksette en kartlegging av tidsbruk og organisering blant lærerne, skoleledere og skoleansvarlige i kommunene, og avbyråkratisere skolen og sikre at tidsbruken er rettet mot undervisning og læring. Stortingsmelding nr 19 innleder med å si at gode lærere betyr mest, og videre at ingen andre er så viktige for elevenes læring som dyktige lærere som gjennomfører opplæringen med struktur, kunnskap og engasjement. At elevene får relevante og rettferdige tilbakemeldinger, og at lærerne tilpasser opplæringen til elevene og fagene, er avgjørende for læringen i skolen. Handlingsprogram 2009-2012 Buskerud fylkeskommune beskriver i sitt handlingsprogram kvaliteten i skolen gjennom strukturkvalitet, prosesskvalitet og resultatkvalitet. Prosesskvaliteten er kvaliteten på de faktorene i opplæringen som kan knyttes til læringsmiljøet8. Prosesskvaliteten bestemmes i stor grad av kvaliteten på de indre aktivitetene på lærestedet. Ledelsen, læreren og instruktøren er helt sentrale nøkkelfaktorer som har stor innvirkning og innflytelse på de erfaringene barn og unge får med læringsarbeidet. Læreren som leder for barn og unge i opplæringen er også en spesielt viktig faktor for prosesskvaliteten. Følgende mål er formulert for fylkeskommunens prosesskvalitet innen utdanning i handlingsprogrammet 2009-2012: "Elevenes opplevelse av kvaliteter ved opplæringen og egen læring målt gjennom nasjonale undersøkelser, skal være bedre enn for 2008." Dette skal gjøres ved hjelp av en rekke tiltak som er beskrevet i handlingsprogrammet, og måles ved indikatorer /variabler i elevundersøkelsen. Vi har i samarbeid med utdanningssektoren i fylkeskommunen plukket ut de indikatorene i elevundersøkelsen, og i personalundersøkelsen, som sier noe om læringsmiljø og samspillet mellom lærer og elev. Resultatene for disse indikatorene presenteres i forbindelse med hver del av problemstillingen videre i rapporten. 4. SAMSPILLET MELLOM LÆRER OG ELEV Vi har sett på et utdrag fra elevundersøkelsen og personalundersøkelsen som består av variabler som er relevante for problemstillingen vår. Elevundersøkelsen Elevundersøkelsen er en nettbasert spørreundersøkelse hvor elever skal få si sin mening om forhold som er viktige for å lære og å trives på skolen. Undersøkelsen gjennomføres av Læringslaben9, og resultatene fra undersøkelsen presenteres i en rapport. I rapporten fra 2010 presenteres resultatene fra 2007, 2008, 2009 og 2010. Det ble benyttet et nytt spørreskjema i 2010 og man kan derfor ikke uten videre sammenligne resultater fra 2010 med tidligere år. Læringslaben har ikke som mål å generalisere resultatene i undersøkelsen ut over de som faktisk har svart. Det presiseres som viktig at rapporten ikke oppfattes som sannheten om tilstanden på skolene i Buskerud, men snarere som et utgangspunkt for å stille relevante spørsmål knyttet til skolenes praksis. 8 NOU 2002: 10, Førsteklasses fra første klasse, forslag til rammeverk for et nasjonalt kvalitetsvurderingssystem av norsk grunnopplæring, Kunnskapsdepartementet 2002. 9 LÆRINGS1aben er et uavhengig analysemiljø som arbeider med evalueringer, utredninger og utvikling av digitale verktay, og som gjennomfører undersøkelser i offentlig og privat virksomhet over hele landet. www.laerin slaben.no Buskerud Kommunerevisjon IKS 24.02.11 5
Det benyttes et sett med kriterier for å skille mellom hva som er et godt resultat og hva som anses som et ikke altfor godt resultatm. En lav verdi på en variabel illustreres med rødt. En høy verdi på en variabel illustreres med grønt. En verdi som ligger mellom høy og lav verdi illustreres med gult. Når resultatet er gul + er verdien nærmere grønn enn rød. Når resultatet er gul (minus) er verdien nærmere rød enn grønn. Årsaken til at det benyttes fargekoder i stedet for gjennomsnittsskårer er at det ikke er ønskelig med et fokus på rangering og detaljer, men på helhet, relasjon og forståelse. Det er presisert i rapporten fra Læringslaben at det er viktig å være klar over at en rød eller grønn score ikke direkte kan tilskrives egenskaper ved den enkelte lærer, men at organiseringen ved den enkelte skole og faktorer utenfor skolen også spiller inn. Resultatene kan allikevel si noe om i hvilken grad arbeidsfellesskapet fungerer. En mening med undersøkelsen er å gi hver skole et grunnlag til å drøfte egne resultater internt under forutsetninger den enkelte skole har. Vedlegg en og to viser oversikter over hvilke variabler fra elevundersøkelsen som er relevante for vår undersøkelse, og hvilke score hver skole har oppnådd de siste tre år for hver variabel, samt hva scoren totalt sett for alle skoler har vært de siste fire årene (2007 er ikke omtalt i vår rapport). Bak hver variabel finner vi flere enkeltspørsmål. Disse er presentert i vedlegg en, samt i tabellene i dette kapittelet. Antall svar i elevundersøkelsen har vært økende fra år til år, fra 5.839 i 2008, 6.049 i 2009. I 2010 besvarte 6.173 elever undersøkelsen av 8.169 inviterte, noe som gir en svarprosent på 75 %. Det er en jevn kjønnsfordeling. I rapportene fra Læringslaben benyttes hele utvalget i sammenligningene, men hver skole kan gjennom elevportalen" selektere de utvalgene som de ønsker å sammenligne over år. En bør undersøke om enkelte elevgrupper systematisk har unnlatt å svare. Dette kan skolene selv undersøke i elevportalen. Personalundersøkelsen På samme måte som elevundersøkelsen er personalundersøkelsen en nettbasert spørreundersøkelse, der de ansatte ved skolene skal svare på spørsmål om forhold ved sitt arbeid og sin arbeidsplass. Adjunkter dominerer utvalget, etterfulgt av lektorer, inspektører og avdelingsledere, faglærere, lærere, rådgivere, rektorer, servicepersonell, assisterende rektorer og bibliotekarer. I 2010 var den totale svarprosenten 72 %, den høyeste i de årene undersøkelsen har vært gjennomført. For den enkelte skole varierer svarprosenten fra 52 til 89 %. Læringslaben har ikke som mål å generalisere resultatene i undersøkelsen ut over de som faktisk har svart. Det presiseres som viktig at rapporten ikke oppfattes som sannheten om tilstanden på skolene i Buskerud, men snarere som et utgangspunkt for å stille relevante spørsmål knyttet til skolenes praksis12. Ifølge Læringsplakaten13 skal skolen fremme tilpasset opplæring. Kjernen i tilpasset opplæring ligger i spennet mellom elevenes evner og forutsetninger og opplæringens mål. Dersom elevens kompetanse skal utvikles, må elevene inkluderes i læreprosesser. Tilpasset opplæring er et virkemiddel i den sammenheng14. 1 vår undersøkelse ser vi på spørsmål knyttet til indikatorer som undervisningspersonalet svarer på, altså de variablene som dreier seg om selve undervisningen. Undervisningspersonalet er adjunkter, lektorer, faglærere og lærere. Det er ingen store avvik mellom de ulike gruppene15. Den totale svarprosenten på personalundersøkelsen i 2010 er 72 %, den høyeste svarprosenten hittil. Kjønnsfordelingen er noenlunde jevn, og det er spredning i alderssammensetningen. 10Resultater fra elevundersøkelsen i Buskerud 2010, Læringslaben, side 12. II Elevportalen er Læringslabens rapportverktøy på internett for å analysere og ta i bruk data fra elevundersøkelsen. 12 Analyse av personalundersøkelsen i Buskerud 2010, Læringslaben, side 5. 13 www.udir.no 14 Analyse av personalundersøkelsen i Buskerud 2010, side 33. 15 Analyse av personalundersøkelsen i Buskerud 2010, side 62 og 63. Buskerud Kommunerevisjon IKS 24.02.11 6
4.1. Et godt sosialt miljø Samspillet mellom lærer og elev i videregående skole 4.1.1. Elever "Trivsel", "trivsel med lærerne" og "mobbing på skolen" er tre variabler i elevundersøkelsen som sier noe om lærernes evner til å etablere et godt sosialt miljø for og med elevene. Tallene i tabellene er prosent elever eller personalet som har svart de ulike kategoriene. Spørsmålene om trivsel var de samme i elevundersøkelsen i 2010 som i undersøkelsen de foregående årene. Vi ser i tabellen at snittresultatene har blitt noe bedre for hvert år, med unntak av det siste spørsmålet som viser samme verdi våren 2008 og 2009. Totalt sett for alle skoler gir resultatene grønt i 2010 og gul + i 2008 og 2009. Se vedlegg 1 for total score for alle skoler. Seks skoler viser grønn score i 2010 og sju skoler viser gul +. Se vedlegg 2 for score per skole. En skole viser en negativ utvikling i trivsel fra 2008 til 2009. Ellers er tilstanden lik eller bedre for alle skoler de siste tre årene. En skole har hatt en positiv utvikling i trivsel fra rød score i 2008 til gul - i 2009 og gul + i 2010. Spørsmålene om trivsel med lærerne var de samme i 2010 som i de foregående årene. Snittresultatene for alle spørsmålene under denne variabelen er blitt bedre for hvert år. Totalt for alle skoler vises en gul + score de to siste årene, og gul - i 2008. Alle skolene har hver for seg hatt gul + eller gul - score alle de tre siste årene, se vedlegg 2. Buskerud Kommunerevisjon IKS 24.02.11 7
Spørsmålene om mobbing på skolen var de samme i 2010 som i foregående år. Snittresultatene i forbindelse med spørsmål om eleven har blitt mobbet viser en positiv utvikling fra 2008 til 2009, men så en liten forverring igjen til 2010. Samtidig er det blitt stadig færre elever som sier de selv har vært med på å mobbe andre elever. 79 elever (1,3 %) sier de er blitt mobbet av en eller flere lærere flere ganger i uken, og 82 elever (1,4 %) sier de er blitt mobbet av andre voksne på skolen flere ganger i uken. 43 % av elevene sier at elevene sjelden eller aldri sier fra til lærerne hvis noen blir mobbet. Disse forholdene bør hver skole undersøke internt. Variabelen "mobbing på skolen" har fått grønn score totalt for alle skoler i 2009 og 2010, og gul + i 2008. En skole hadde rød score i 2009. Det er tydelig satt inn tiltak som har virket, da scoren i 2010 er grønn. Tre skoler har hatt en negativ utvikling fra 2009 til 2010 når det gjelder mobbing, fra gul+ til gul og fra grønn til gul+. 4.1.2. Personale Sosiale samtaler kan bidra til at elevene føler seg trygge og at eventuelle konflikter mellom elever eller lærere kan avklares på et tidlig tidspunkt. "Den sosiale samtalen" er en variabel i personalundersøkelsen som sier noe om lærernes evner til å etablere et godt sosialt miljø. Spørsmålene har vært de samme i de siste undersøkelsene. Ett snittresultat har forverret seg fra 2006 til 2008 og videre til 2010. Alle resultatene er dårligere i 2010 enn i 2006, men flere har forbedret seg fra 2008 til 2010. Variabelen viser totalt for alle skoler grønn score i 2006 og gul + score i 2008 og 2010. Ni skoler har gul + score i 2010 og fire skoler har grønn score. To skoler har hatt grønn score de siste undersøkelsene, og kun skoler har hatt gul - score. 4.1.3. Vurdering Analysen fra elevundersøkelsen viser at elevene trives på de videregående skolene i Buskerud, og at de totalt sett ikke er mye plaget med mobbing. Skoleverket og skolene i Buskerud har nulltoleranse for mobbing. Det betyr at det hele tiden må arbeides for å flerne mobbing helt. Alle skolene, og særlig de skolene som ikke scorer fargekode grønn i elevundersøkelsen bør evaluere og kvalitetssikre systemet for å fange opp og forhindre mobbing. De fleste elever trives i mange eller noen fag sammen med lærerne sine. Trivsel med lærerne er noe lavere enn generell trivsel på skolen. Mange elever svarer at de fleste lærere er hyggelige, men ikke alle lærere gir elevene motivasjon og lyst til å jobbe med fagene. Alle gjennomsnittall og fargekoder på indikatorene som sier noe om det sosiale miljøet i elevundersøkelsen er bedre i 2010 enn i 2008. Buskerud Kommunerevisjon IKS 24.02.11 8
På spørsmål til undervisningspersonalet om den sosiale samtalen er det variasjoner som heller i negativ retning, men det er små variasjoner. Variabelen har hatt samme fargekode fra 2008 til 2010. 4.2. Ro og orden i undervisningssituasjonen 4.2.1. Elever "Forholdet elev - lærer", "arbeidsro" og "orden og oppførsel" er tre variabler i elevundersøkelsen som kan si noe om lærernes evner til å skape ro og orden i undervisningssituasjonen. Forholdet elev - lærer Er du hyggelig mot lærerne dine? Kommer lærerne presis til timene arbeidsøktene? Må lærerne bruke mye tid på å få ro i klassen? Spørsmålene knyttet til "forholdet elev - lærer" har vært de samme de siste årene. Tabellen viser en økning i snittresultatene hvert år for alle spørsmålene med unntak av ett som har holdt seg uendret fra 2009 til 2010. Dette er spørsmålet om elevene er hyggelige mot sine lærere, og sier ikke så mye om lærernes evne til å skape ro og orden, men kan være med på å påvirke dette. Totalt for alle skolene viser resultatene en gul + score på "forholdet elev - lærer" de siste tre årene, se vedlegg 1. Sju skoler har grønn score på variabelen, og seks skoler gul +. Alle foruten en skole viser en forbedring i løpet av de siste tre årene. Fire skoler hadde en gul - score i ett eller to av de foregående årene. Se vedlegg 2 for detaljer. Arbeidsro Svært ofte Snitt Snitt Snitt Ofte Av og til Sjelden Aldri eller alltid vår 2010 vår 2009 vår 2008 Blir du forstyrret av at andre elever lager bråk og uro i 9,1 16,4 35,1 29,5 10,0 3,15 3,08 3,04 arbeidsøktene? Helt uenig Litt uenig Verken Snitt Snitt Snitt Litt enig Helt enig eller vår 2010 vår 2009 vår 2008 Jeg blir ofte forstyrret av andre elever når jeg arbeider på 20,3 25,6 26,5 21,4 6,3 3,32 skolen Det er god arbeidsro i timene 7,6 19,0 24,2 33,9 15,3 3,30 Elevene er stille og hører etter når læreren snakker 7,1 20,6 25,7 34,6 12,0 3,24 Når det gjelder variabelen "arbeidsro" er tre av spørsmålene nye i 2010, og vi har derfor ikke sammenligningsgrunnlag fra tidligere år. Spørsmålet om elevene blir forstyrret av andre elever er ikke nytt, og snittresultatet for alle skoler viser en forbedring hvert år. Totalt har alle skoler en score på gul - i 2010. Fire skoler har rød score, åtte skoler har gul og en skole har gul + score. Se vedlegg 2 for detaljer. Det foreligger ikke score i form av fargekoder for 2008 og 2009. Buskerud Kommunerevisjon IKS 24.02.11 9
Verken Snitt Snitt Snitt Orden og oppførsel Helt uenig Litt uenig Litt enig Helt enig eller vår 2010 vår 2009 vår 2008 Lærerne på denne skolen reagerer på samme måte hvis elevene b er re lene? Lærerne på denne skolen har de samme reglene for elevenes o førsel? Variabelen "orden og oppførsel" har nye spørsmål i 2010, og viser en rød score totalt for alle skoler. Det er ikke sammenligningsgrunnlag fra foregående år. Sju skoler viser rød score, seks skoler gul - score. På spørsmålene, som dreier seg om lærernes reaksjoner og regler for elevenes oppførsel er ensartet, svarte 46 % og 40 at de er helt eller litt uenige. Henholdsvis 26 % og 30 % er litt eller helt enige. 4.2.2. Personale Når det gjelder lærernes evner til å skape ro og orden i undervisningssituasjonen er variabelen "arbeidsro" viktig. Denne variabelen retter fokus mot organiseringen av arbeidsøkter og hva som kjennetegner forholdet mellom lærer og elever i disse øktene. En viktig dimensjon er i hvilken grad skoledagen er organisert slik at elevene fungerer sammen med hverandre, enten de arbeider alene eller sammen med andre16. Spørsmålene knyttet til "arbeidsro" har vært de samme de siste tre undersøkelsene. Snittresultatene har blitt forbedret på alle spørsmålene koblet til "arbeidsro" i begge de siste to undersøkelsene. Totalt for alle skoler er scoren for variabelen rød alle de siste tre undersøkelsene. Sju skoler har rød score alle de siste tre undersøkelsene, en skole har gul - score de siste tre undersøkelsene, og en sko1e har grønn og en skole har gul - score i 2010. 4.2.3. Vurdering Når det gjelder ro og orden i undervisningssituasjonen viser alle tall med sammenligningsgrunnlag en positiv utvikling fra 2008 til 2010, både i elevundersøkelsen og i personalundersøkelsen. Nesten alle elevene i undersøkelsen svarer at de er hyggelige mot læreren sin, og mange mener at lærerne som oftest kommer presis til timene eller arbeidsøktene, og at de bare av og til eller sjeldent må bruke mye tid på å roe ned klassen. Når det gjelder arbeidsro svarer mange av både elevene og undervisningspersonalet at de ikke er forneyde. Mange skoler scorer rødt på variabelen arbeidsro, både i elevundersøkelsen og i personalundersøkelsen, og det bør sees nærmere på hva som forårsaker uroen og hvordan den kan reduseres ved disse skolene. Undervisningspersonalet er mer misfornøyd med arbeidsroen enn elevene. 16 Analyse av personalundersøkelsen i Buskerud 2010, Læringslaben. Buskerud Kommunerevisjon IKS 24.02.11 10
Orden og oppførsel er en ny variabel i elevundersøkelsen i 2010. Mange elever mener at lærerne ikke har samme regler eller samme reaksjon mot ulike elever om de bryter regler eller oppfører seg dårlig. De er få elever som mener at lærerne har ensartede regler og reaksjoner mot ulike elever. Variabelen scorer rødt i 2010. 4.3. Vekt på læring 4.3.1. Elever "Tilpasset opplæring", "kunnskap om mål og krav", "engasjerende lærere" og "faglig støtte" er fire variabler i elevundersøkelsen som kan si noe om lærernes evner til å legge vekt på læring. Tilpasset opplæring I de aller I mange I svært få Ikke i Snitt Snitt Snitt I noen fag fleste fa fa fa noen fa vår 2010 vår 2009 vår 2008 I hvor mange fag synes du at undervisningen/ opplæringen 15,4 41,9 32,2 8,4 2,1 3,60 3,60 3,55 er til asset ditt nivå? Elevenes svar om tilpasset opplæring har vært de samme de siste årene, og snittresultatet viser en forbedring fra 2008 til 2009 og er uforandret fra 2009 til 2010. Totalt for alle skoler har variabelen fått gul + score de siste tre årene. Åtte skoler hadde gul + score i 2010, tre hadde gul og to hadde grønn score. Tre skoler har vist en forverring i score fra 2009 til 2010. Se vedlegg to for detaljer. Kunnskap om måi og krav Vet du hva du skal lære i de ulike fa ene? Har læreren snakket med deg om hva som kreves for å oppnå de ulike karakterene? Vet du hva som kreves for å oppnå de ulike kom etansemålene? Spørsmålene under "kunnskap om mål og krav" har vært de samme de siste tre årene. På spørsmål om elevene vet hva som kreves for å oppnå de ulike kompetansemålene, svarer 1,8 % at de ikke vet hva kompetansemål betyr. Disse er ikke med i tabellen over. Det er opplyst i elevundersøkelsen at kompetansemålene står i læreplanen. Alle spørsmålene i denne variabelen viser en forbedring i snittresultatene hvert år, foruten en liten forverring for ett av spørsmålene fra 2009 til 2010. Totalt for alle skoler har scoren endret seg fra rød til gul - i 2009, og videre til gult + i 2010. Seks skoler hadde rød score i 2008, fire i 2009, og ingen i 2010. Sju skoler viser gul - i 2010, seks skoler gul +. Engasjerende lærere Lærerne presenterer lærestoffet på en måte som er interessant Lærerne har høyt engasjement når vi arbeider med fa ene Lærerne virker svært interesserte i de fagene de underviser i Lærerne skaper gode diskusjoner i Iclassen eller ru a Buskerud Kommunerevisjon IKS 24.02.11 11
Variabelen "engasjerende lærere" har vist en forbedring i snittresultatene for alle spørsmålene fra 2009 til 2010. Spørsmålene var nye i 2009, og vi har ikke sammenligningsgrunnlag fra 2008. Totalt for alle skoler er scoren gul + både i 2009 og 2010. Åtte skoler viser gul + score i 2010, fire skoler viser gul og for en skole foreligger ikke svar på denne variabelen. Faglig støtte Får du støtte og hjelp i fagene når du tren er det fra læreren? Får du god støtte og hjelp av læreren hvis det er noe du ikke forstår? Får du god hjelp og støtte av læreren hvis det er noe du ikke reier å e en hånd? For "faglig støtte" er to av de tre spørsmålene nye i 2010. Det første spørsmålet om elevene får støtte og hjelp i fagene fra læreren viser en forbedring i snittresultatet fra 2008 til 2009, men en liten forverring fra 2009 til 2010. Totalt for alle skoler viser variabelen gul + score i 2010. Alle skoler foruten en viser gul + score. Den siste skolen viser gul - score. 4.3.2. Personale "Syn på elevenes motivasjon" og "utviklingen av elevenes faglige nivå og interesse" er to variabler i personalundersøkelsen som sier noe om lærernes evner til å legge vekt på læring. Det er et mål å utvikle en skole som makter å skape og opprettholde elevenes motivasjon for skolearbeidet. Spørsmålene har vært de samme de siste tre undersøkelsene for begge variablene. Snittresultatene for spørsmålene som dreier seg om lærernes syn på elevenes motivasjon har stort sett forbedret seg eller vært uforandret fra 2006 til 2008 og videre til 2010. Totalt for alle skoler viser variabelen gul - score alle de siste tre undersøkelsene. Det er relativt store variasjoner i score mellom de ulike skolene, og i de ulike undersøkelsene. Se vedlegg fire for detalj er. Snittresultatene er dårligere i 2010 enn i foregående undersøkelser. Totalt for alle skoler viser variabelen gul - score i 2006 og 2010, og rød score i 2008. Disse fargekodene er gitt på tross av at snittresultatene er dårligere i 2010 enn i 2008, noe som sannsynligvis henger sammen med variasjonen på enkeltspørsmålene og gjennomsnittsskårene for Buskerud Kommunerevisjon IKS 24.02.11 12
denne variabelen. Sammenlignet med 2008 sier flere lærere i 2010 at elevenes faglige nivå og interesse har forbedret seg og færre lærere sier at dette har forverret seg. 4.3.3. Vurdering Lærernes evner til å legge vekt på læring kan vurderes ut fra flere indikatorer i elevundersøkelsen. På spørsmål om tilpasset opplæring svarer mer enn halvparten av elevene at undervisningen eller opplæringen er tilpasset sitt nivå i de aller fleste fag eller i mange fag, og en tredjedel at dette er tilfellet i noen fag. Det har vært små variasjoner i resultatet fra 2008 til 2010. Variabelen har fått gul + score i de siste tre undersøkelsene. På spørsmål om elevene selv har kunnskap om mål og hvilke krav som stilles, og hva som kreves for å oppnå de ulike karakterene og kompetansemålene, viser resultatene en positiv utvikling og to fargekoder opp fra 2008 til 2010. Ingen skoler scorer imidlertid grønt på dette, og det bør vurderes hva skolene eller skoleadministrasjonen i fylkeskommunen kan gjøre for å bedre dette. Det er viktig at elevene har kunnskap om hva som kreves av dem for å oppnå en best mulig læring. Elevenes svar på om de har engasjerende lærere viser små variasjoner i positiv retning, og totalt sett viser analysen at de fleste elever er mellomfornøyde når det gjelder hvordan lærerne presenterer stoffet de skal lære, om de har høyt engasjement i arbeidet, og om de klarer å skape gode diskusjoner i klassene. De fleste elevene mener at lærerne virker interesserte i fagene selv. Når det gjelder faglig støtte og hjelp fra læreren når det er noe elevene ikke forstår eller klarer selv, svarer de aller fleste at de får hjelp og støtte i stor grad. Alle skoler foruten en scorer gul + på denne variabelen i 2010. Personalundersøkelsen spør etter lærernes syn på elevenes motivasjon og hvilken utvikling elevene har på faglig nivå og interesse. Det er stor variasjon i resultatene mellom de ulike skoler og fra år til år innen hver enkelt skole. Mange lærere oppfatter at elevene i mindre eller i noen grad er faglig motiverte, at elevenes faglige nivå er for lavt, og arbeidsinnsatsen for liten. Over en tredjedel av lærerne mener at elevenes faglige nivå og elevenes interesse for skolearbeidet har forverret seg. Svært ra lærere mener å ha sett en forbedring, mens litt under halvparten mener det faglige nivået og interessen er uforandret. 4.4. Variert undervisning og gode tilbakemeldinger 4.4.1. Elever "Arbeidsmåter og arbeidsmetoder", "tilbakemelding", "faglig veiledning" og "kriteriebasert vurdering" er fire variabler i elevundersøkelsen som sier noe om lærernes evner til å gi variert undervisning og gode tilbakemeldinger. Buskerud Kommunerevisjon IKS 24.02.11 13
Spørsmålene har vært de samme de siste årene, og vi har sammenligningsgrunnlag. Vi ser at utviklingen i snittresultatene varierer i de ulike fagene de ulike årene, med sju forbedringer og fem forverringer. Resultatene for fire av de seks fagene viser en forbedring i snitt fra 2008 til 2010. Scoren for arbeidsmåter og arbeidsmetoder i engelsk er gul + i 2009 og 2010 totalt for alle skoler, og gul - i 2008. Scoren har variert relativt mye de tre siste årene for hver enkelt skole. Se vedlegg to for detaljer. I kroppsøving har scoren vært stabil på grønn totalt for alle skoler de siste årene, de samme gjelder for seks av skolene. Ti skoler har grønn score i 2010, en av skolene forbedret en rød score til grønn fra 2009 til 2010. To skoler har gul + og en skole har gul - score i 2010. I norsk har den totale scoren vært gul - de siste tre årene. Hele fem skoler viser rød score i 2010. Seks skoler har gul - og to skoler gul + score i 2010. I løpet av de siste tre årene har det ikke forekommet grønn score i arbeidsmåter og arbeidsmetoder i faget norsk ved noen av skolene. En av skolene har vist rød score alle de siste tre årene. I matematikk er den totale scoren gul + de siste to årene, en forbedring fra gul - i 2008. Det har vært store variasjoner i de fleste skolene de siste tre årene. Se vedlegg to for mer detaljer. I 2010 hadde en skole grønn score, sju skoler gul +, fire skoler gul og en skole rød score i arbeidsmåter og arbeidsmetoder i matematikk. Scoren i samfunnsfag har holdt seg stabilt på gul + de siste tre årene totalt for alle skoler. Ved noen skoler har det vært variasjoner fra år til år, mens andre har hatt mer stabile score. Se vedlegg to. Scoren for arbeidsmåter og arbeidsmetoder i naturfag har vært stabil på gul - de siste tre årene. Det er variasjoner fra år til år innen mange av skolene, men også i dette faget er det en skole som har rød score alle de siste tre årene. Opplever du variasjon i arbeidsmåter i dine ro ramfa? Får du konkrete faglige tilbakemeldinger fra lærerne i dine ro ramfa? Opplever du at opplæringen i dine programfag er tilpasset dine forutsetnin er? Brukes data aktivt i dine ro ramfa? Spørsmålene i forbindelse med fornøydhet med arbeidsmåter og arbeidsmetoder i programfag17 har vært de samme de siste tre årene, med unntak av ett spørsmål som var nytt i 2009. Vi ser at snittresultatene for tre av spørsmålene var litt lavere i 2009 enn i 2008, for så å øke litt igjen til 2010. Alle spørsmål foruten ett ga bedre resultat i 2010 enn i 2008. 17 Programfag er fra høsten 2006 den nye betegnelsen på «studieretningsfag» i den videregående skolen. Buskerud Kommunerevisjon IKS 24.02.11 14
Totalt for alle skoler viser variabelen gul + score i 2009 og 2010. Med unntak av en rød score for en skole i 2009, viser alle skoler gul + eller gul - i fornøydhet med programfag i 2009 og 2010. Det er elleve skoler som viser gul + score i 2010, for den siste skolen har vi ikke score for noen av årene. Arbeidsmåter og arbeidsmetoder Fornøydhet med prosjekt til ford nin Hvor fornøyd er du med måten dere arbeider på i rossekt til ford nin? Får du selv velge hvilket lærefag du skal jobbe med i ros'ekt til ford nin? Får du god oppfølging av faglærer når du har praksis i ros'ekt til ford nin? Prosjekt til fordypning på Vgl skal gi elevene mulighet til å prøve ut enkelte eller flere sider av aktuelle lærefag innen relevante utdanningsprogrammer, få erfaring med innhold, oppgaver og arbeidsmåter som karakteriserer de ulike yrkene innen utdanningsprogrammene. Formål med prosjekt til fordypning på Vg2 er å gi elevene mulighet til å få erfaring med innhold, oppgaver og arbeidsmåter som karakteriserer de ulike yrkene innen utdanningsprogrammene". Det første spørsmålet har sammenligningsgrunnlag fra 2008 og 2009. Snittresultatet for dette spørsmålet viser en forbedring fra 2008 til 2009, og en liten nedgang fra 2009 til 2010. Variabelen viser totalt for alle skoler grønn score i 2010. Åtte skoler har grønn score, to skoler har gul +, to skoler har gul og for den siste skolen har vi ikke score. Tilbakemelding Hvor ofte får du tilbakemelding å det fa li e arbeidet du 'ør; form av skriftlige kommentarer fra læreren?..gjennom samtale med læreren? Hvor ofte får du tilbakemelding å arbeidsinnsatsen din; form av skriftlig kommentar fra læreren?..gjennom samtale med læreren? Spørsmålene i forbindelse med "tilbakemelding" har vært de samme de siste tre årene. Alle snittresultatene er noe redusert for hvert år. Variabelen viser totalt for alle skoler gul + i 2009 og 2010, og grønn score i 2008. Sju skoler viser gul + score i 2010, fire skoler gul og to skoler grønn score. De "gode" fargekodene er gitt på tross av at variabelen har noe lavere snittresultater enn det mange av de andre variablene har måttet oppnå for å få de samme fargekodene. 18 www.udir.no BuskerudKommunerevisjon IKS 24.02.11 15
Faglig veiledning I alle / de I mange I svært få Ikke i Snitt Snitt Snitt fa fa I fleste noen fag fa noen fa vår 2010 vår 2009 vår 2008 Forteller lærerne deg hva du bør gjøre for at du skal bli 12,4 29,4 37,4 17,6 3,2 3,30 3,26 3,19 bedre i fa ene? Flere 1-3 2-4 1 gang i Snitt Snitt Snitt ganger i ganger i ganger i Sjeldnere uken vår 2010 vår 2009 vår 2008 uken måneden halvåret Hvor ofte forteller lærerne deg hva du bør gjøre for å bli bedre 5,3 12,0 30,6 34,5 17,5 2,53 2,60 2,59 i fa ene? De samme spørsmålene er stilt i 2010 som i de foregående år. Svarene fra det første spørsmfflet viser en forbedring i snittresultat fra 2008 til 2009 til videre til 2010. Svarene fra det andre spørsmålet viser en forverring i snittresultat fra 2008 til 2010, men med en liten forbedring i 2009. Totalt for alle skoler har variabelen fått gul - score alle de siste tre årene. Det er ganske stor variasjon mellom skolene, og noen skoler har overvekt av røde score, mens andre skoler kun har vist grønn og gul + score de siste årene. Fem skoler har rød score i 2010, fem skoler har gul - score, tre skoler har gul + score, mens ingen skoler har grønn score i 2010. Sju skoler har hatt en forverring i resultatet for variabelen "faglig veiledning". Kriteriebasert vurdering Har klassen/ gruppa drøftet med læreren hva kriteriene for gode faglige vurderin er er? Inneholder vurderingene du får fra lærerne tydelige beskrivelser av hva du har fått til? Inneholder vurderingene du får fra lærerne tips om hvordan du kan forbedre de fra ditt nåværende nivå? For "kriteriebasert vurdering" har spørsmålene vært de samme i 2009 og 2010-, og vi har ikke sammenligningsgrunnlag fra 2008. Snittresu1tatet forbedret seg for alle de tre spørsmålene fra 2009 til 2010. Variabelen viser totalt for alle skoler gul + i 2010 og gul - i 2009. Det er registrert kun en rød og en grønn fargekode for skolene de siste to år. Se vedlegg to for detaljer. En skole har ikke resultat fra denne variabelen. 4.4.2. Personale Gjennom underveisvurderingen skal elevene få tilbakemelding på hva de mestrer og hva som skal til for å bli bedre i faget, dette gjøres ved kriteriebasert vurdering. En nødvendig forutsetning for kriteriebasert vurdering er at det utvikles presise kjennetegn som beskriver mestring. "Kriteriebasert vurdering" er en variabel som sier noe om lærernes evner til å gi variert undervisning og gode tilbakemeldinger. I svært I stor I noen I liten Ikke i det Snitt Snitt Snitt Kriteriebasert vurdering stor rad rad rad rad hele tatt 2010 2008 2006 Har du drøftet med elevene hva kriteriene for gode fag/ige prestasjoner er? 3,86 Inneholder vurderingene du gir til elevene tydelige beskrivelser av hva de har fått til? 3,95 Inneholder vurderingene du gir til elevene tips om hvordan de kan forbedre seg fra sitt nåværende nivå? 3,97 Buskerud Kommunerevisjon IKS 24.02.11 16
Spørsmålene er nye i 2010, og vi har derfor ikke sammenligningsgrunnlag fra tidligere undersøkelser. Tallene fra 2010 gir variabelen gul + score totalt for alle skoler. Seks skoler har fått scoren gul +, fire skoler har gul score, tre skoler har grønn score, og ingen skoler har rød score når det gjelder "kriteriebasert vurdering". 4.4.3. Vurdering For variabelen arbeidsmåter og arbeidsmetoder svarer elevene hvor fornøyde de er med måten de arbeider på i fagene engelsk, kroppsøving, norsk, matematikk, samfunnsfag og naturfag. Spørsmålet er lite konkret, og det er vanskelig å vite bakgrunnen for svarene elevene har gitt. Det er små variasjoner i svarene fra undersøkelsene de siste årene, og scoren i form av fargekoder har holdt seg uforandret eller hatt en bedring fra 2008 til 2010. Godt over halvparten av elevene sier de er fornøyd eller svært fornøyd med måten de arbeider på i programfag19. Svarene er spredte, men få elever er lite fornøyde. De fleste elever er fornøyde med variasjonen i arbeidsmåter i programfagene, med faglige tilbakemeldinger fra lærerne, og de opplever at opplæringen i disse fagene er tilpasset sine forutsetninger i noen eller større grad. Data brukes aktivt i programfagene, noen få svarer at de ikke bruker data, uvisst i hvilke fag. Variabelen scorer gul + i 2009 og 2010. Elevene er ennå mer fornøyde med arbeidsmåter og arbeidsmetoder i prosjekt til fordypning. De aller fleste elever mener at de selv får velge hvilket lærefag de skal jobbe med, og føler at de får god oppfølging av faglærer når de har praksis i prosjekt til fordypning. Grønn score i 2010. Når det gjelder tilbakemeldinger på faglig arbeid og arbeidsinnsats fra lærerne i form av skriftlige kommentarer eller samtaler, er det svært variert hvor ofte elevene opplever å få dette. Noen opplever å få tilbakemeldinger ukentlig eller flere ganger i uka, mens mange svarer at de får tilbakemeldinger noen få ganger i måneden eller i halvåret, og noen ennå sjeldnere. Mange elever svarer også at de får faglig veiledning fra lærerne i kun noen fag eller i svært få fag, og det er ulikt hvor hyppig lærerne forteller elevene hva de bør gjøre for å bli bedre i fagene. Når det gjelder kriteriebasert vurdering er det også store variasjoner i hvor stor grad det har vært drøftet hva kriteriene for gode faglige vurderinger er, og om vurderingene inneholder tydelige beskrivelser av hva eleven har fått til eller tips om hvordan eleven kan forbedre seg. De samme spørsmålene ble stilt i personalundersøkelsen, og lærerne svarer mer positivt enn elevene, det vil si lærerne mener at dette i større grad er gjennomført enn det elevene selv opplever. Det kan være behov for at elevene og lærerne utvikler en felles forståelse av hva kriteriebasert vurdering er og hvordan det gjennomføres. Det er variasjoner mellom skolene, og hver skole bør se på sin score og vurdere å forbedre eller innføre et system for tilbakemeldinger til elevene, faglig veiledning, og kriteriebasert vurdering. Variablene til lærernes evner til å gi variert undervisning og gode tilbakemeldinger har forbedret seg eller holdt seg uforandret fra 2008 til 2010. 19 Programfag er fra høsten 2006 den nye betegnelsen på «studieretningsfag» i den videregående skolen. Buskerud Kommunerevisjon IKS 24.02.11 17
4.5. Samarbeide godt med elevene 4.5.1. Elever Samspillet mellom lærer og elev i videregående skole "Medbestemmelse", "underveisvurdering", "egenvurdering" og "planlagte samtaler" er fire variabler i elevundersøkelsen som sier noe om lærernes evner til å samarbeide godt med elevene. Medbestemmelse I alle/ de I mange fleste fag fag Får du være med på å bestemme hva det skal legges vekt på når arbeidet ditt 5,0 13,4 skal vurderes? I hvor man e fa får du være med å;..å lage arbeidsplaner (ukeplan, eriode lan, års lan? 4,7 6,4..å velge mellom ulike oppgavetyper i fa ene? 4,1 12,8..å velge arbeidsmåter i fagene? 5,5 15,8 Har lærerne forklart hvordan elevene kan være med på å bestemme hvordan 6,0 13,6 dere skal arbeide med fa ene? Oppmuntrer lærerne til at elevene kan være med på å bestemme hvordan dere 5,6 13,0 skal arbeide med fa ene? Spørsmålene i undersøkelsen er de samme for de siste tre år. For de fleste spørsmålene som danner grunnlag for variabelen "medbestemmelse" har snittresultatene bedret seg fra 2008 til 2010, mens noen snittverdier i 2009 var lavere enn i 2008. Totalt sett viser variabelen gul - score alle de tre siste årene. De fleste skoler har fått gul + eller gul - score de siste årene, med unntak av fire skoler som har hatt rød score (det er en rød score i 2010), og en skole som har grønn score i 2008. Underveisvurdering I hvor mange fag er du med på å sette dine e ne lærin smål? Spør lærerne hvordan du selv vurderer ditt e et skolearbeid? Gjør tilbakemeldingene du får underveis i undervisningen eller o lærin en at du blir bedre i fa ene? I alle/ de fieste fa I mange I noen I svært Ikke i Snitt Snitt Snitt fag fag få fag noen fag vår 2010 vår 2009 vår 2008 Spørsmålene til "underveisvurdering" har vært de samme de siste årene. (På det første spørsmålet svarer 10,4 % av elevene at de ikke vet i hvor mange fag de er med på å sette sine egne læringsmål. Dette kommer ikke fram av tabellen). Ingen av snittresultatene har bedret seg fra 2008 til 2010, to har samme resultat, og for ett spørsmål er snittresultatet lavere i 2010 enn i 2008. På to av spørsmålene er resultatene best i 2009, men disse har sunket til 2008-nivå i 2010. Variabelen viser totalt for alle skoler gul - alle de tre siste årene. To skoler har hatt rød score alle årene, tre skoler gul - score alle årene. To skoler har gul + score i 2010, ingen skoler har grønn score i 2010. Egenvurdering I svært I noen I liten Ikke i det Snitt Snitt Snitt I stor grad stor rad rad rad hele tatt vår 2010 vår 2009 vår 2008 Deltar du i vurderingen av ditt eget arbeid, f eks av prøver, 6,8 16,1 33,0 27,1 16,9 2,69 innleverin er, rodukter osv? Buskerud Kommunerevisjon IKS 24.02.11 18