Vår dato Vår referanse /10615 Rektor Deres dato Deres referanse

NTNU Vår dato Vår referanse 21.12.2009 2007/10615 Rektor Deres dato Deres referanse 12.06.2009 20060141 2-/LAA lavi Det Kongelege Kunnskapsdepartement Postboks 8119 Dep, 0032 Oslo Avgrenset forsøk med alternative opptakskrav fra 2007 - karakterkrav for opptak til integrerte masterstudier i teknologi - evaluering av forsøket. NTNU har i 2009 videreført forsøksordningen med karakterkravet 4 eller bedre i matematikk 3MX/R2 fra Videregående skole eller tilsvarende, som forutsetning for å bli tatt opp som student på sivilingeniør utdanningen ved NTNU. KD innvilget i brev, datert 12.06.2009, en slik videreføring av prøveordningen fram til og med opptaket 2012/13, betinget av at det gjennomføres en årlig evaluering av ordningen, samt en sluttevaluering. Vedlagt følger en evalueringsrapport etter opptaket høsten 2009, hvor vi har undersøkt effekten av kravet på søknadstall, opptakstall, eksamenstall og avbruddsrall. Ved siden av å se på sammenhengen mellom 3MX/R2 og Matematikk I i sivilingeniørstudiet, hvor det var forventet å være en klar sammenheng, har vi sett på sammenhengen til Ex.phil, hvor sammenhengen er mindre opplagt, og til Informasjonsteknikk, grunnkurs, hvor det var grunn til å anta at det er en relativt klarere sammenheng. Resultatene etter opptaket høsten 2009 synes å bekrefte de tendensene vi sa etter to de første forsøks opptakene, høsten 2007 og 2008, hvor det synes å være signifikante forbedringer på de fleste parametrene i forhold til tidligere opptak, hvor opptaksåret 2006 er referanseår. En interessant observasjon er at jenteandelen ved opptaket også har økt i løpet av prøveperioden, selv om vi ikke umiddelbart vil tilskrive dette som en direkte effekt av ordningen. Det er for tidlig å si noe om i hvilken grad karakterkravet virker inn på studentenes tilbøyelighet til å gjennomføre studiet, evt. til å gjennomføre det på normert tid. Ved neste års evaluering vil vi ha ytterligere erfaringsmateriale til også å kunne si noe mer om resultater videre opp gjennom studiet, inklusive tilbøyelighet til frafall etter at første årskurs er fullført. Vare foreløpige mer spesifikke konklusjoner på grunnlag av resultatene fremgar av vedlagte evaluerings rapport, som går klart i retning av at det er en markert bedring i resultat hos de kandidatene som har karakteren 4 eller bedre i matematikk 3MX fra Videregaende skole. Med hilsen /t4$a4aàuuis~ Torbj$in Digerndi~J Mads Nygård i Dekan sivilingeniørutdanningen Vedlegg: Evalueringsrapport karakterkrav 3MX Postadresse Org.nr. 974 767 880 Beseksadresse Telefon Saksbehandler 7491 Trondheim E post Hovedhygget + 47735980 II Åge Søsveen posimollak adm.ninu.no Høgskoleringen I Telefaks hup://www ntnu no/adminisrasjon 7034 Trondheim + 4773 598090 TIf: + 4773593701 All korrespondanse som inngår i saksbehandling skal adresseres til saksbehandlende enhet ved NTNU og ikke direkte til enkeltpersoner. Ved henvendelse vennligst oppgi referanse.

ØNTNU Studieavdelingen 15.12.2009 7110615 Evaluering av forsøk med alternative opptakskrav til integrerte masterstudier i teknologi fra 2007. Oppdatering pr desember 2009. KD har i brev (datert 17.12.2007) bedt om at forsøksordningen med karakterkravet 4.0 i 3MX som krav for å tas opp som student på et av NTNUs sivilingeniørprogrammer evalueres høsten 2008. Før karakterkravet ble innført, ble det sendt informasjon om dette til alle videregående skoler. Vi har undersøkt effekten av innføringen av kravet på søknadstall, opptakstall, eksamenstall og avbruddstall. I denne rapporten er tallgrunnlaget oppdatert med opptaksdata for høsten 2009 samt vurderingsresultater for studentene som ble tatt på siv.ing.-studiet høsten 2008. Det er for tidlig å si noe om i hvilken grad karakterkravet virker inn på studentenes tilbøyelighet til å gjennomføre studiet, evt. til å gjennomføre det på normert tid. Men noen interessante resultater fra rapporten trekkes her fram: Med et karakterkrav på 4.0 i 3 MX er det ingen indikasjon på at søkergmnnlaget påvirkes i negativ retning, verken for menn eller kvinner Karakterkravet har ført til at kvinneandelen blant de kvalifiserte søkerne har økt noe, men dette har i liten grad påvirket kvinneandelen av de opptatte studentene Opptakstallene er ikke påvirket av karakterkravet Kvinneandelen er stabil eller svakt økende i hele perioden til og med 2008 Det er en sterk og entydig sammenheng mellom karakteren pa 3MX og strykprosenten på alle emnene i første semester Det er en tydelig og relativt sterk sammenheng mellom 3MX-karakter og eksamensprestasjon på de emnene som ligger i første semester Vi ser en tydelig sammenheng mellom karakteren i 3MX og frafallet fra studiet De med svakest grunnlag i matematikk fra videregående skole har en markant større tilbøyelighet til å avslutte studiet før graden er oppnådd sammenliknet med de med de beste karakterene Postadresse Org.nr. 974 767 880 Besoksadresse Telefon seksjonssjef 7491 Trondheim E-posl: Hovedbyggec + 4773595200 Knut Veium Høgskoleringen I Telefaks hitp://www.ninu.no/studieavd 7034 Trondheim i 47 Tif: + 4773598071 All korrespondanse som inngår i saksbehandling skal adresseres til saksbehandlende enhet ved NTNU og ikke direkte til enkeltpersoner, Ved henvendelse vennligst oppgi referanse.

2 av 15 1. Søknadstall (antall og kvinneandel) SØknads-/søkertall må vurderes fordi en eventuell (vesentlig) reduksjon vil være et varsko for framtidig rekruttering. Likesa vil en reduksjon i kvinneandelen være uheldig. Tabell 1.1 nedenfor viser at totalt antall søknader er stabilt eller svakt Økende fra 2006 til 2007 mens vi har en markant Økning fra 2007-2008. I 2009 har antallet sunket noe. Antall søkere reduseres fra 2006-2007, men tar seg opp igjen fra 2007-2008. I 2009 er det en meget svak øking fra året før. Ser vi på kvinneandelen er denne Økende i hele perioden (tabell 1.2). Ikke uventet ser vi av tabell 1.3 at karakterkravet har redusert antallet kvalifiserte søkere i 2007 til det laveste nivået i 4-årsperioden. Antallet økte imidlertid igjen i 2008 til samme nivå som i 2005 og denne tendensen har holdt seg i 2009. Karakterkravet ser imidlertid ikke ut til a ha redusert antallet søkere med sivilingeniørstudiet som første prioritet (tabell 1.4), men antallet kvalifiserte førsteprioritetssøkere gikk ned fra 2006 til 2007, men viste igjen en tilsvarende økning i 2008 (tabell 1.5). Dette gjelder imidlertid menn, antall kvinner innenfor nevnte kategori er bare marginalt redusert. Det er noe nedgang i tabellene 1.3 til 1.5 fra 2008 til 2009, men endringene er marginale og uttrykker sannsynligvis en normal variasjon heller enn en tendes. Endringene er så små at det heller må leses som stabilitet. Pa bakgrunn av disse tallene kan vi slutte at med et karakterkrav pa 4.0 i 3 MX er det ingen indikasjon på at søkergrunnlaget påvirkes i negativ retning, verken for menn eller kvinner. Vi kan av tabell 1.5 og 2.1 se at karakterlcravet har ført til at kvinneandelen blant de kvalifiserte søkerne har Økt noe, men at dette i liten grad har påvirket kvinneandelen av de opptatte studentene. Tabell 1.1 Antall søknader til 5-årige sivilingeniørstudier (kvinneantall/-andel i parentes) 2004 2005 2006 2007 2008 2009 13.489 13.838 16.489 16.510 18.016 17.413 (2.814/20,9 (2.766/20,0 (4.162/25,2 (4.594/27,8 (4.965/27,6 (4885/28,1%) %) %) %) %) Tabell 1.2 Antall søkere til 5-årige sivilingeniørstudier (kvinneantall/-andel i parentes) 2004 2005 2006 2007 2008 5.221 5.349 5.994 5.794 6.116 (1.288/24,7 (1.263/23,6 (1.689/28,2 (1.798/31,0 (1.856/30,3 %) %) %) %) %) 2009 6.221 (1917/30,8%) Tabell 1.3 Antall kvalifiserte søkere til 5-årige sivilingeniørstudier (kv~nneantall/-andel i parentes) 2004 2005 2006 2007 2008 2009 3.876 4.052 4.649 3.629 4.149 4.051 (992/25,6%) (973/24,0%) (1.323/28,5 (1.208/33,3 (1.338/32,2 (1311/32,4%) %) %)

3 av 15 Tabell 1.4 Antall priniærsøkere til 5-årige sivilingeniørstudier (kvinneantall/-andel i parentes) 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2.452 2.493 2.868 2.866 3.051 2.980 (451/18,4%) (416/16,7%) (652/22,7%) (713/24,9%) (748/24,5 %) (743/24,9%) Tabell 1.5 Antall kvalifiserte primærsøkere til 5-årige sivilingeniørstudier (kvinneantall/-andel i parentes) 2004 2005 2006 2007 2008 2009 1.886 1.953 2.378 2.018 2.325 2.247 (376/19,9%) (350/17,9%) (551/23,2%) (545/27,0%) (605/26,0%) (590/26,3%) Tabellene under viser antall søknader (Tabell 1.6), antall primærsøkere (Tabell 1.7) og antall kvalifiserte primærsøkere (Tabell 1.8) fordelt på studieprogram. Fordelingen mellom studieprogrammene varierer en god del fra år til år. Det som kunne se ut som en trend i 2008 er i flere tilfeller snudd til det motsatte i 2009. Noen program viser imidlertid en tendens til endring; populariteten til S-BERGA ser stadig ut til å avta, mens S-ENERGI, S-MATERI og S-DATA derimot øker. Tabell 1.6 Antall søknader til 5-årige sivilingeniørstudier etter studieprogram og opptaksår * Koder, se vedlegg 2004 2005 2006 2007 2008 2009 S-BERGA 821 1009 1417 1422 1204 1072 S-BYGG 1504 1626 1815 1746 1934 1747 5-DATA 873 888 931 864 1125 1175 S-DESIGN 837 823 769 741 798 763 S-ELEKT 912 873 788 888 1026 983 5-ENERGI 1043 1045 1140 1452 1680 1748 S-FYSMAT 850 871 870 956 966 968 5-ING VIT 460 549 754 604 573 527 S-KJEMI 628 612 806 784 754 720 S-KOtvITK 771 700 771 604 722 601 S-MARIN 886 905 1013 1165 1177 1156 5-MASKIN 1083 1105 1208 1212 1284 1144 S-MATERI 696 639 652 680 727 810 S-NANO 0 0 1429 989 894 921 S-TEKG 514 497 S-TKYB 797 913 764 941 1045 1007 S-0KADM 1328 1280 1362 1462 1593 1574 Sum 13489 13838 16489 16510 18016 17413 ** Tallene for 5-BERGA I 2008 må sees I lys av at S-TEKG er skilt ut som eget studieprogram f.o.m. 2008.

4 av 15 Tabell 1.7 Antall primærsøkere til 5-årige sivilingeniørstudier etter studieprogram og opptaksar 2004 2005 2006 2007 2008 2009 S-BERGA 115 144 218 206 136 122 5-BYGG 335 392 429 437 415 376 5-DATA 182 168 207 161 220 257 5-DESIGN 143 127 118 106 123 107 S-ELEKT 139 145 103 109 114 118 S-ENERGI 120 127 122 173 224 276 S-FYSMAT 159 176 150 182 175 147 S-INGVIT 48 84 97 77 56 SI 5-KJEMI 110 100 128 124 134 124 S-KOMTK 95 89 69 SI 56 40 5-MARIN 143 145 156 193 226 192 5-MASKIN 172 139 169 180 197 205 S-MATERI 60 60 52 41 33 38 S-NANO 0 0 265 187 173 185 S-TEKG 48 43 S-TKYB 135 174 115 135 169 161 S-0KADM 496 423 470 504 552 538 Sum 2452 2493 2868 2866 3051 2980 ** Tallene for 5-BERGA I 2008 må sees I lys av at 5-TEKO er skilt ut som eget studieprogram f.o.m. 2008. Tabell 1.8 Antall kvalifiserte primærsøkere til 5-årige sivilingeniørstudier etter studieprogram og opptaksår 2004 2005 2006 2007 2008 2009 5-BERGA 80 103 174 130 101 73 5-BYGG 276 317 360 302 306 267 S-DATA 109 120 163 90 133 171 5-DESIGN 113 85 92 62 87 70 5-ELEKT 97 106 78 63 76 77 S-ENERGI 95 106 103 121 164 219 5-FYSMAT 129 157 133 149 147 121 S-INGVIT 31 61 87 49 41 39 5-KJEMI 85 77 109 95 113 108 S-KOMTK 68 66 58 33 40 26 S-MARIN 104 112 131 135 169 157 5-MASKIN 140 110 140 135 151 156 5-MATERI 48 49 41 29 21 23 5-NANO 0 0 219 146 138 151 S-TEKG 36 36 S-TKYB los 131 89 89 131 132 S-0KADM 406 353 401 390 471 421 Sum 1886 1953 2378 2018 2325 2247 ** Tallene for 5-BERGA I 2008 må sees I lys av at S-TEKG er skilt ut som eget studieprogram f.o.m. 2008.

5 av 15 Det er god grunn til å tro at variasjonen i søknadsmassen til de enkelte studieprogram i stor grad er påvirket av andre forhold enn karakteren i 3 MX. Blant annet vil endringer i arbeidsmarkeds situasjon, i hvilken grad markedsføringen har vært vellykket og også i måten programmene er presentert på, ha hatt konsekvenser for søknadstallene. Vi finner det derfor vanskelig å legge vekt på fluktuasjoner i søknaden til enkeltprogram når erfaringene med forsøket skal oppsummeres. 2. Opptakstall Dersom opptaksksavene settes for strengt vil dette kunne redusere antall opptatte studenter. Tabell 2.1 viser at opptakstallene ikke er påvirket av karakterkravet. Samtidig er kvinneandelen stabil eller svakt Økende i hele perioden til og med 2008. I 2009 er det tatt opp noen færre studenter og kvinneandelen har gått ned 2 prosentpoeng. Om karakterkravet har gjort at enkeltprogrammer har vært vanskelig å fylle opp, sier ikke disse tallene noe om. Tabell 2.2 viser hvor mange det er som er tatt opp med karakter lavere enn 4 i 3MX. At det tross karakterkravet fremdeles er noen som har lavere karakter enn 4.0, skyldes at disse enten har reservert plassen fra et tidligere år eller at de har blitt tatt opp på annet grunnlag (forkurs eller lignende). Tabell 2.1 Antall tatt opp til 5-årige sivilingeniørstudier (kvinneantal V-andel i parentes) 2004 1.300 (300/23,1 %) 2005 1.260 (259/20,6 %) 2006 1.353 (422/31,2%) 2007 1.341 (427/31,8 %) 2008 1.510 (497/32,9 %) 2009 1.445 (446/30.9%) Tabell 2.2 Antall tatt opp til 5-årige sivilingeniørstudier med karakter under 4 i 3MX (snitt i 3MX i parentes) 2004 2005 2006 2007 2008 2009 206 (4,54) 174(4,63) 183 (4,65) 21 (4,90) Il (4,53) 12 (4,50) Tabell 2.3 viser antall tatt opp til 5-årige sivilingeniørstudier etter studieprogram og opptaksår. Vi ser igjen at endringen fra fjorårets opptak til årets opptak er ujevnt fordelt på studietypene.

6 av 15 TabeIl 2.3 Antall tatt opp til 5-årige sivilingeniçsrstudier etter studieprogram og opptaksår 2004 2005 2006 2007 2008 S-BERGA 75 80 107 103 83 5-BYGG 168 5-DATA 102 S-DESIGN 21 S-.ELEKT 99 S-ENERGI 114 S-FYSMAT 121 5-ING VIT 41 S-KJEMJ 89 S-KOMTK 65 5-MARIN 85 5-MASKIN 118 S-MATERI 28 S-NANO 0 S-TEKG S-TKYB 83 S-0KADM 91 Sum 1300 ** Tallene for S-BERGA I 2008 må sees I 159 149 187 207 102 112 88 125 20 26 27 28 75 68 67 79 90 109 102 141 99 93 126 115 65 64 43 42 70 97 85 93 59 65 41 SI 83 92 89 109 123 128 124 138 36 31 23 32 0 31 30 31 98 70 101 III 1260 1353 lys av at S-TEKG 29 2009 58 167 124 25 94 IS 93 46 97 50 los III 33 30 34 90 100 97 116 107 130 1341 1510 1445 er skilt ut som eget studieprogram f.o.m. 2008. Tabell 2.4 viser kvinneandelen i prosent fordelt pa studieprogram og opptaksår. Kvinneandelen totalt har vist en svakt Økende tendens fra 2006 til 2008, men har gått ned 2 prosentpoent fra 2008 til 2009. På tvers av studietypene er det store variasjoner, fra 4,8 prosent på S-DATA til 66,7 prosent på S-KJEMI i 2008. I 2009 har S-ELEKT den laveste kvinneandelen, med 8,5 prosent, mens S-KJEMI fremdeles har størst kvinneandel (68 prosent). Det er variasjoner fra år til å på alle programmer.

Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet 7 av 15 Tabell 2.4 Prosent opptatte kvinner pr studieprogram og opptaksår * Koder, se vedlegg 2004 2005 2006 2007 2008 2009 S-BERGA 26,7 32,5 52,3 42,7 38,6 41.4 S-BYGG 34,5 24,5 33,6 30,5 34,3 28.7 S-DATA 9,8 3,9 13,4 6,8 4,8 10.5 S-DESIGN 38,1 60,0 57,7 66,7 64,3 76.0 S-ELEKT 2,0 5,3 8,8 11,9 8,9 8.5 S-ENERGI 21,9 20,0 41,3 40,2 46,8 37.7 S-FYSMAT 28,1 30,3 38,7 28,6 40,0 29.0 S-INGVIT 7,3 12,3 17,2 20,9 31,0 19.6 S-KJEMI 57,3 51,4 64,9 64,7 66,7 68.0 S-KOMTK 15,4 13,6 27,7 29,3 31,4 28.0 S-MARIN 20,0 18,1 16,3 28,! 22,9 23.8 S-MASKIN 21,2 18,7 27,3 22,6 29,7 26.1 S-MATERI 17,9 11,1 25,8 21,7 21,9 15.2 S-NANO 32,3 33,3 58,1 50.0 S-TEKG 44,8 44.1 S-TKYB 7,2 10,2 8,6 16,7 16,0 13.4 S-ØKADM 28,6 21,8 29,7 50,0 37,4 45.4 Totalt 23,1 20,6 31,2 31,8 32,9 30.9 ** Tallene for S-BERGA I 2008 må sees I lys av at S-TEKG er skilt ut som eget studieprogram f.o.m. 2008. Oppsummert er det viktigste vi kan trekke ut av materialet at opptaket på ingen måte er negativt påvirket av karakterkravet. Fram til 2007 har det vært et stabilt opptakstall, men med en markant økning fra 2007-2008. Arsaken til denne økningen er at rektor besluttet å øke opptaksrammen. Tallene for 2009 sammenlignet med 2008 er generelt en antydning levere, men endringene er så små at det mest sannsynlig er uttrykk for en stabilisering. 3. Eksamenstall a) Karakterfordeling Poenget med å innføre karaktergrense i 3MX har blant annet vært å Øke prestasjonene til studentene og redusere strykprosenten. Av tabell 3.1 til 3.6 er karakterfordeling, strykprosent (F) og antall ikke møtt kartlagt for opptaksårene 2004 til 2008 for emnene TMA4 100 Matematikk 1, EXPH000I Filosofi og vitenskapsteori og TDT4IO5 Informasjonsteknologi, grunnkurs. Når 2009-kullet ikke er inkludert, skyldes det at disse studentene enda ikke har avlagt sine eksamener. I datagrunnlaget er kun studentens første prestasjon i det aktuelle emnet inkludert. Dette er nødvendig for å kunne gjøre gruppene sammenlignbare. Siden vi her kun tar utgangspunkt i første prestasjon, er karakteren fordelet på opptaksår (ikke eksamensår).

fleferanse 8 av 15 Tabell 3.1 Studentens første karakter i TMA4 100 fordelt på opptaksår til sivilingeniørstudiet. Opptaksår 2004 2005 2006 2007 2008 Karakter N % N % N % N N % A 74 6,3% 85 7,4% 145 11,9% 86 7,1% 115 7.6 B 166 14,2% 123 10,7% 167 13,8% 183 15,0% 237 15.7 C 311 26,6% 211 18,4% 326 26,9% 376 30,8% 419 27.7 D 254 21,8% 252 22,0% 158 13,0% 231 18,9% 248 16.4 E 188 16,1 % 253 22,1 % 120 9,9% 162 13,3% 103 6.8 F 174 14,9% 221 19,3% 298 24,5% 181 14,8% 205 13.6 Total 1167 100,0% 1145 100,0% 1214 100,0% 1219 100,0% 1327 87.9 Snitt* 2,28 2,01 2,31 2,39 2,55 * Der A=5, B=4, C=3, D=2, E=I, F=O Tabell 3.2 Antall ikke møtt etc. til første forsøk i TIVIA4 100 fordelt pa 0 ptaksår til sivilingeniørstudiet. Opptaksår 2004 2005 2006 2007 2008 Antall ikke møtt etc. 73 55 84 69 21 Antall oppmeldt 1240 1200 1298 1288 1348 % ikke møtt etc 5,9% 4,6% 6,5% 5,4% 1.60% Det er vanskelig å si i hvilken grad skjerpingen av karakterkravet har virket inn på prestasjonen i TMA4 100-Matematikk 1 da det er vanskelig å sammenlikne ulike eksamensår. På tross av dette er det en viss tendens til at prestasjonene øker i perioden 2005-2007. Gjennomsnittskarakteren øker i denne perioden fra 2.01 (tilsvarer D) til 2.39 (noe nærmere en C). Antallet kandidater som av ulike grunner ikke møter er tilnærmet konstant i hele perioden. Fordelingen i 2008 er forholdsvis lik den i 2007 bortsett fra i den nedre delen av skalaen. Strykprosenten (karakter F) har gått noe ned og gjennomsnittet har hatt en fin økning. Mest iøynefallende endring er det på antall ikke møtt til eksamen som er 1,6% i 2008 mot 5,4% i 2007.

9av 15 Tabell 3.3 Studentens første karakter i EXPH000I fordelt på opptaksår til sivilingeniørstudiet. Opptaksår 2004 2005 2006 2007 Karakter N % N % N % N % N % A 93 9,2% 100 9,9% 98 8,6% 38 5,3% 48 6.8 B 231 22,8% 227 22,5% 220 19,3% 117 16,2% 153 21.7 C 304 30,1 % 306 30,3% 286 25,1 % 227 31,4% 270 38.3 D 218 21,6% 193 19,1% 220 19,3% 181 25,1% 116 16.5 E 94 9,3% 101 10,0% 174 15,3% 94 13,0% 52 7.4 F 71 7,0% 84 8,1% 140 12,3% 65 9,0% 66 9.4 Total 1011 100,0% 1011 100,0% 1138 100,0% 722 100,0% 705 100.0 Snitt* 2,80 2,78 2,50 2,49 2,65 * Der A=5, 8=4, C=3, D=2. E=I, F=0 Tahell 3.4 Antall ikke møtt etc. til første forsøk i EXPH000I fordelt på opptaksår til sivilingeniørsudiet. Opptaksår 2004 2005 2006 2007 2008 Antall ikke møtt etc. 71 95 73 50 19 Antall oppmeldt 1082 1106 1211 772 724 %ikkemøttetc 6,6% 8,6% 6,0% 6,5% 2,6% Tabellene 3.3 og 3.4 viser at det er liten eller ingen sammenheng mellom karakteren i 3MX og prestasjonene på exphil- eksamen. Tabell 3.5 Studentens første karakter i TDT4 105 fordelt på opptaksar til sivilingeniørstudiet. Opptaks -år 2004 2005 2006 2007 2008 Karak ter N % % N A SI 7,4% 53 8,0% 108 14,6% 165 17,2% 118 11.3 B 88 12,8% 67 10,1 % 136 18,4% 320 33,3% 204 19.6 C 107 15,6% 102 15,4% 219 29,6% 341 35,5% 370 35.5 D 121 17,6% 163 24,7% 87 11,7% 66 6,9% 156 15.0 E 230 33,5% 213 32,2% 88 11,9% 38 4,0% 114 10.9 F 89 13,0% 63 9,5% 103 13,9% 30 3,1% 81 7.8 Total 686 100,0% 661 100,0% 741 100,0% 960 100,0% 1043 100.0 Snitt* 2,04 2,08 2,70 3,44 2.82 Der A=5, 8=4, C=3, D=2, E=l, F=O

10 av 15 Tabell 3.6 Antall ikke møtt etc. til første forsøk i TDT4 105 fordelt på opptaksår til sivilingeniørstudiet. Opptaksår 2004 2005 2006 2007 2008 Antall ikke møtt etc. 40 33 40 37 7 Antall oppmeldt 726 694 781 960 1050 %ikkemøttete 5,5% 4,8% 5,1% 3,9% 0,7% Tabellene viser at det er en sammenheng mellom 3MX-karakteren og prestasjonene i TDT4 105- Informasjonsteknologi. Drøyt 50 % av kandidatene fikk i 2007 karakteren A eller B, i 2008 har denne randelen riktignok sunket til 41 %. Strykprosenten har økt en del fra 2007 til 2008. Andelen med A eller B var 33 i 2006 og 18.1 i 2005. I tillegg var strykprosenten markert høyere både i 2005 og 2006. Andelen som ikke møtte til eksamen har også her gått kraftig ned i perioden fra 2007 til 2008.. b) Samvariasjon 3MX og eksamen på NTNU Tabell 3.1 til 3.6 viser utviklingen i karakterprestasjoner og sier derfor ikke noe direkte om sammenhengen mellom karakter i 3MX og prestasjon på sivilingeniørstudiet. Tabell 3.7 til 3.12 går direkte inn på dette forholdet. Alle opptaksårene 2004-2007 er her slått sammen. I tabell 3.7 er det skilt mellom fem ulike grupper av sivilingeniørstudenter, avhengig av disses karakter i 3MX. Vi ser deretter disse gruppenes gjennomsnittsprestasjon på de samme tre emnene som i tabellene ovenfor. Inkludert er også korrelasjonsmålet Pearsons r (varierer fra-i ved perfekt negativ korrelasjon til 1 ved perfekt positiv korrelasjon). Pearsons r er beregnet på grunnlag av den kontinuerlige 3MX-variabelen, ikke den grupperte som er vist i tabellen. I tabell 3.8 er det skilt mellom to ulike grupper av sivilingeniørstudenter, avhengig av om man er over eller under karakterkravet i 3MX. Tabell 3.7 Snittkarakter i TMA4IOO, EXPH000I og TDT4IO5 fordelt på karaktergruppe i 3MX, inkludert korrelasjonsmål (pearsons r), eksamen 2004-2007. 3MX-karakter TMA4100t EXPH0001* TDT41O5* 0,0-1,9 0,00-1,00 2,0-2,9 0,47 1,73 1,28 3,0-3,9 0,89 2,03 1,39 4,0-4,9 1,57 2,39 2,20 5,0-6,0 2,95 2,99 3,22 Pearsons r 0,61 0,31 0,49 ~ Der A=5, B=4, C=3, D=2. E=I. F=0

Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet 11 avl5 Tabell 3.8 blir ikke videreført med tall for 2008 da det er sa få som er tatt opp med 3MX-karakter lavere enn 4. Tabell 3.8: Gjennomsnittskarakter på TMA4IOO, EXPH000I og TDT4IO5 etter resultat på 3MX og opptaksår 2004 2005 2006 2007 TMA4IOO Under4på3MX 1,71 1,47 2,26 1,91 Antall 94 55 53 Il Over 4 på 3MX 2,84 2,60 3,14 2,81 Antall 787 712 717 896 EXPH000I Under 4 på 3MX 2,59 2,47 2.34 2,50 Antall 144 108 95 10 Over4på3MX 3,14 3,12 2,94 2,72 Antall 677 662 734 558 TDT4IO5 Under 4 på 3MX 1,58 1,62 2,48 2,73 Antall 92 50 48 li Over 4 på 3MX 2,55 2,38 3,22 3,58 Antall 429 440 497 808 I tabell 3.9a under er vist en alternativ måte a vise sammenhengen mellom karakter på 3MX, opptakspoeng og prestasjonene i TMA4100, EXPH0001 og TDT41O5. Tallene gjelder for studenter som er tatt opp i 2007 og har avlagt eksamener i de tre emnene i første semester og fått karakter. Bokstavkarakterene på TMA4100, EXPH0001 og TDT41O5 er kodet om til tallkarakterer på en skala fra i til 5, hvor E=l og A=5. Korrelasjonen mellom eksamensresultatene på 3MX og TMA4 100 er 0,530, hvilket er en sterk sammenheng. Korrelasjonen mellom 3MX og EXPH0001 og TDT41 105 er på henholdsvis 0,260 og 0,44 1. Korrelasjonen mellom opptakspoeng og de tre eksamensresultatene er henholdsvis 0,393, 0,342 og 0,441. Dette betyr at opptakspoeng ikke betyr så mye for karakteren på TMA4IOO som karakteren på 3MX gjør. Videre har opptakspoeng større betydning på prestasjonen på EXPH0001 enn 3MX og for prestasjonen på TDT4 105 har 3MX og poengtall like stor betydning.

Reteranse Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet 12 av 15 Tabell 3.9a Korrelasjon mellom opptaksdata og eksamensresultater første semester for studenter som er tatt opp i 2007 (Pearsons r). 3MX- Opptaks karakter poeng TMA4100 EXPH0001 TDT41O5 3MX - Pearson Correlation 558,530,260,441 karakter Sig. (2-tailed) 1000 000 1000.000 N 4089 3325 2988 2375 Opptaks- Pearson Correlation,558 1393 342.41 i poeng Sig. (2-tailed) 1000,000 1000.000 N 4089 3059 2774 2214 Tabell 3.9b viser de samme korrelasjoner som over, men beregnet med tall for 2008-opptaket. Tabell 3.9b Korrelasjon mellom opptaksdata og eksamensresultater første semester for studenter som er tatt opp i 2008 (Pearsons r). 3MXkarakter Opptakspoeng TMA4100 EXPH0001 T0T4105 3MX-karakter Pearson 634 516.398,417 Correlation Sig. (2-tailed),000 1000.000 1000 N 1236 1090 583 856 Opptakspoeng Pearson.634,448.491 392 Correlation Sig. (2-tailed) 1000 000.000 000 N 1236 1188 633 932 Viser så i tabell 3.10 gruppenes strykprosent på de samme tre emnene. I tabell 3.11 er det skilt mellom de samme to gruppene, og det er angitt hvor stor andel av disse gruppene det er som har 0, 1, 2 eller 3 stryk på de tre aktuelle emnene.

13 av 15 Tabell 3.10 Strykprosent i TMA4IOO, EXPH000I og TDT4IO5 fordelt pa gruppene over og under karakter 4 3MX, eksamen 2004-2007. 4 eller bedre i 3MX TMA4100 EXPH000I TDT41OS Nei 55,1 % 20,8% 27,8% Ja 12,7% 6,9% 6,2% %-diff. 42,4 13,9 21,6 Tabell 3.11 :Prosent studenter med 0 til 3 stryk pa TMA4 100, EXPH000 1 og TDT4 105 fordelt på gruppene over og under karakter 4 i 3MX, eksamen 2004-2007 4 el. bedre i 3MX 0 stryk i stryk 2 stryk 3 stryk Nei 40,6% 38,4% 19,4% 1,6% a 82,3% 14,2% 3,2% 0,2% %-diff -41,8 24,2 16,2 1,4 Tabell 3.12 blir ikice videreført med tall for 2008 da det er så få som er tatt opp med 3MX-karakter lavere enn 4. Tabell 3.12: Strykprosent på TMA4IOO, EXPH000I og TDT4IO5 etter resultat på 3MX og opptaksår TMA4IOO Under 4 på 3MX Over 4 på 3MX Antall Antall 2004 2005 2006 2007 45,3 61,5 62,4 31,3 78 88 88 5 7,5 10,7 17,6 14,3 64 85 153 149 EXPH000I Under 4 på 3MX Over4på3MX Antall Antall 15,8 17,6 32,! 9,1 27 23 45 I 4,5 5,8 8,9 7,8 32 41 72 47 TDT4 105 Under 4 på 3MX Over 4 pa 3MX Antall Antall 23,3 28,6 40,0 8,3 28 20 32 8,5 6,4 8,8 2,9 40 30 48 24 Oppsummert viser tabellene 3.10, 3.11 og 3.12 at det er en sterk og entydig sammenheng mellom karakteren på 3MX og strykprosenten på alle emnene i første semester.

Reteranse Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet 15.12.2009 7/I 0615 14 av 15 Sammenfattet kan man også si at tabellene viser at det er en tydelig og relativt sterk sammenheng mellom 3MX-karakter og eksamensprestasjon på de emnene som ligger i første semester. 4. Avbruddstall Vi skal uansett her se kort på sammenhengen mellom frafall og 3MX-karakter. I tabell 4.1 er det igjen skilt mellom de som er over og under karakterkravet i 3MX. Vi ser her kun på de studentene som ble tatt opp høsten 2004. Frafall er definert som ikke semesterregistrert på et sivilingeniørprogram våren 2007. Av tabellen ser vi en tydelig sammenheng mellom karakteren i 3MX og frafallet fra studiet. Av de som hadde dårligere karakter enn 4.0 har hele 42.7 % forlatt studiet før det er sluttført. Den tilsvarende andelen for de med bedre matematikkarakter er 14.2. Tabell 4.1 Frafall fordelt på gruppene over og under karakter 4 i 3MX, gjelder studenter tatt opp til 5-årig sivilingeniørutdanning høst 2004. Frafall målt våren 2007. 4 eller bedre i 3mx Prosent frafall Antall frafall N Nei 42,7 % 88 206 Ja 14,2% 128 901 Total 19,5% 216 1107 2-halet t-tesi: i=9,695. sig=o.000 Antall med manglende verdi på 3MX: 193 ~ Totalen i tabell 4.1 er antall studenter med karakteren på 3MX registrert i FS. Totalen avviker dermed noe fra totalt antall studenter tatt opp (Tabell 2.1). Det er selvsagt vanskelig å si sikkert på hvilken måte det skjerpede matematikkravet vil påvirke tendensen til å gjennomføre studiet, men indikasjonene er svært tydelige: de med svakest grunnlag i matematikk fra videregående skole har en markant større tilbøyelighet til a avslutte studiet før graden er oppnådd sammenliknet med de med de beste karakterene.

Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet 15.12.2009 7/i 0615 15 av 15 VEDLEGG: * Koder for studieprogram: S-BERGA= Geofag og petroleumsteknologi, fom. 2008: Petroleumsfag S-BYGG= Bygg- og miljøteknikk S-DATA= Datateknikk S-DESIGN= Industriell design S-ELEKT= Elektronikk S-ENERGI= Energi og miljø S-FYSMAT= Fysikk og matematikk S-INGVIT= ingeniørvitenskap og IKT S-KJEMI= Industriell kjemi og bioteknologi S-KOMTK= Kommunikasjonsteknologi S-MARIN= Marin teknologi S-MASKIN= Produktutvikling og produksjon S-MATERI= Materialteknologi S-NANO=Nanoteknologi S-TEKG= Tekniske Geofag (Geofag og petroleumsteknologi ble delt i 2 program fom. 2008) S-TKYB= Teknisk kybernetikk S-0KADM= Industriell Økonomi og teknologiledelse