OVERVÅKING AV BUNNDYR OG BEGROINGSALGER I UTVALGTE JÆRVASSDRAG 2016

DESEMBER 2016 JÆREN VANNOMRÅDE OVERVÅKING AV BUNNDYR OG BEGROINGSALGER I UTVALGTE JÆRVASSDRAG 2016 RAPPORT

ADRESSE COWI AS Rennesøygata 12 5537 Haugesund TLF +47 02694 WWW cowi.no DESEMBER 2016 JÆREN VANNOMRÅDE OVERVÅKING AV BUNNDYR OG BEGROINGSALGER I UTVALGTE JÆRVASSDRAG 2016 RAPPORT OPPDRAGSNR. DOKUMENTNR. A084953 VERSJON UTGIVELSESDATO BESKRIVELSE UTARBEIDET KONTROLLERT GODKJENT 2.0 12.12.2016 Petter Torgersen & Nina Værøy Karl Otto Mikkelsen Petter Torgersen

OVERVÅKING AV BUNNDYR OG BEGROINGSALGER I UTVALGTE JÆRVASSDRAG 2016 1 INNHOLD 1 Sammendrag 1 2 Innledning 1 2.1 Begroingsalger 1 2.2 Bunndyr 1 3 Materiale og metode 2 3.1 Begroingsalger 2 3.2 Bunndyr 3 4 Overvåkingsstasjoner 4 5 Resultater 6 5.1 Begroingsalger 6 5.2 Bunndyr 7 5.3 Stasjonsbeskrivelse med resultater 8 6 Tilstand og utvikling i vassdragene 28 6.1 Tiltaksovervåking 28 6.2 Problemkartlegging 29 7 Konklusjon 30 8 Referanser 31 9 Vedlegg 32 9.1 Vedlegg I Begroingsalgesamfunn 32 9.2 Vedlegg II Bunndyrsamfunn 34

1 1 Sammendrag COWI har utført overvåking av bunndyr og begroingsalger i Vannområde Jæren i 2016 på oppdrag for Rogaland fylkeskommune. Undersøkelsen gjelder påvirkning av eutrofiering/organisk belastning og har omfattet prøvetaking på totalt 35 stasjoner. Bunndyr ble analysert på 14 av stasjonene, mens 27 av stasjonene ble analysert for alger. På 6 av stasjonene ble både bunndyr og alger samlet inn og analysert. Med unntak av én stasjon, hadde alle stasjonene dårligere enn god økologisk tilstand. Tilstanden har i hovedsak ikke blitt bedre siden forrige overvåking. Det må derfor gjennomføres tiltak som reduserer tilførslene av næringssalter og organisk stoff, for å kunne innfri miljømålene. 2 Innledning COWI har gjennomført overvåking av bunndyr og begroingsalger på utvalgte lokaliteter i Vannområde Jæren i 2016 på vegne av Rogaland fylkeskommune. Den biologiske prøvetakingen ble utført 26.-28. september 2016. Prøvetaking og analyse av begroingsalger er utført av limnolog Nina Værøy (Msc.), med innspill fra Professor Dag Klaveness. Prøvetaking og analyse av bunndyr er utført av ferskvannsøkolog Petter Torgersen (Msc.). Ferskvannsøkolog Karl Otto Mikkelsen (Cand.sci.) har stått som ansvarlig for kvalitetssikring av bunndyrundersøkelsen. På bakgrunn av PIT og ASPT indeksene er det gjort en samlet tilstandsvurdering. Med bakgrunn i tidligere overvåking er det gjort en vurdering av utviklingen i tilstandsklassen. Resultatene i rapporten kan brukes i Vannområdets videre arbeid med tiltaksgjennomføringen. 2.1 Begroingsalger Begroingsalger er en gruppe primærprodusenter som vokser på elvebunn, hvor substratet kan være stein og/eller annen vannvegetasjon. Begroingsalgene er svært følsomme for eutrofiering og forsuring, og da de er bundet til nettopp ett voksested kan de ikke forflytte seg for å unnslippe eventuelle periodiske forurensinger. Begroingsalgene vil derfor reagere på selv korte forurensningsperioder som ellers lett ville blitt oversett ved kjemiske målinger. Algenes reaksjon på ulike belastninger kan føre til både økning i biomasse og en endring i artssammensetningen. Av den grunn blir begroingsalgene ofte brukt i overvåking og tilstandsvurdering i henhold til Vannforskriften. Begroingsalger påvirkes av andre stressfaktorer enn forurensning, deriblant lystilgang, sedimenttransport/vannhastighet og flom/tørke. Artsmangfold og antall arter vil derfor naturlig kunne variere fra år til år på en enkelt lokalitet. 2.2 Bunndyr Bunndyr er ingen biologisk enhetlig gruppe. Betegnelsen er snarere en samlebetegnelse for vannlevende, små dyr som er mer og mindre knyttet til bunnen i vann og vassdrag. De skilles således fra andre grupper som svømmende dyr eller frittsvevende, planktoniske dyr. Bunndyr er enkle å samle inn og de finnes i "alle" former for vannansamlinger og er derfor lett tilgjengelige. Gjennom kunnskap om bunndyras livskrav, som er svært varierende, kan vi få vite mye om et vassdrag ved å se på sammensetningen av bunnfaunaen. Som for begroingsalgene, så vil bunndyrene reagere på selv korte forurensningsperioder. Ved å overvåke bunndyrsamfunnet vil man også kunne spore økologiske reaksjoner på endringer i miljøet, for eksempel som følge av forurensningsdempende tiltak.

2 3 Materiale og metode «Det verste styrer» prinsippet brukes i klassifisering av vannforekomster i hele Europa. Tilstandsklassene til de to kvalitetselementene i denne undesøkelsen er ofte ulik innen en stasjon. Den samlede tilstandsvurderingen på stasjonen blir lik den dårligste tilstandsklassen av kvalitetselementene, med mindre usikkerheten i indeksene varier så mye at en annen vekting blir vurdert. «Det verste styrer prinsippet» er i tråd med naturmangfoldlovens føre-var prinsipp. 3.1 Begroingsalger Prøvetakingen av begroingsalgene ble gjennomført 26-28 september 2016. Det ble tatt prøver på 27 stasjoner i Jæren vannområde, se Tabell 3. Begroingsalgene ble prøvetatt langs en elvestrekning på ca. 10 meter, ved bruk av vannkikkert. Det ble tatt prøver av alle synlige fastsittende alger, som ble samlet i separate glass, og forekomsten ble estimert som "prosent dekning" der det var synlige makroskopiske alger. For prøvetaking av mikroskopiske alger ble 10 steiner med diameter 10-20 cm innsamlet fra hver stasjon. Et areal på 88 cm på oversiden av hver stein ble børstet i en balje med 1 liter vann. Fra blandingen ble det tatt en delprøve som ble konservert med 3% glutaraldehyd. Prøvene ble analysert på COWIs biologiske laboratorium, og både tettheten av de mikroskopiske og makroskopiske algene ble estimert som hyppig(), vanlig() og sjelden(). Metodikken er i tråd med den europeiske normen for prøvetaking og analyse av begroingsalger (NS-EN 15708:2009). Basert på funnene rapporteres artsmangfold og økologisk tilstand for hver lokalitet. Økologisk tilstand settes ved hjelp av PIT- indeksen (Schneider & Lindstrøm 2011). Utregning av PIT indeksen er basert på forekomsten av 153 taksa av begroingsalger, med unntak av kiselalger. At kiselalger er ekskludert kan være en svakhet ved indeksen, da kiselalger ofte utgjør en betydelig del av algesamfunnet. For hvert takson er det beregnet en indikatorverdi som danner grunnlaget for beregningen. Det kreves minst to indikatorarter for en sikker vurdering (Schneider & Lindstrøm 2011). I tilfeller hvor det er observert mindre enn to arter blir det derfor ikke beregnet PIT og tilstandsvurdering ikke satt. Indikatorverdiene spenner fra 1.87-68.91, hvor lave verdier indikerer lav fosforkonsentrasjon (oligotrofe forhold), mens høye verdier indikerer høy fosforkonsentrasjon (eutrofe forhold). I Vannforskriftens veileder er det fastsatt klassegrenser for PIT-indeksen (Tabell 1) som skiller mellom Svært dårlig, dårlig, moderat, god og svært god (referansetilstanden). Kravet er at en vannforekomst skal ha god økologiske tilstand. Tabell 1 viser inndeling i økologiske tilstandsklasser for EQR og neqr.

3 Tabell 1. Klassegrenser for de økologiske tilstandsklassene gitt i Vannforskriftens veileder. EQR neqr SVÆRT GOD >0,95 0,80-1 GOD 0,83-0,95 0,60-0,80 MODERAT 0,55-0,83 0,40-0,60 DÅRLIG 0,27-0,55 0,20-0,40 SVÆRT DÅRLIG 0-0,27 0-0,2 Heterotrof begroing er betegnelsen på sopp og bakterier som for eksempel soppen Leptomitus lacteus og bakterien Sphaerotilus natans. Disse organismene bruker lett nedbrytbart organisk materiale som energikilde, som avrenning fra gjødselkjellere og kloakkavrenning. Heterotrof begroing vokser også på steinsubstrat eller på alger og vannplanter. Ved gunstige næringssituasjoner vil de kunne vokse svært raskt og oppnå høy dekningsgrad. L. lacteus og S. natans er oppført med indikatorverdier i PIT- indeksen, men i tillegg er det en heterotrof begroingsindeks (HBI) som indikerer graden av organisk belastning (Direktoratsgruppa 2014). Den baserer seg på dekningsgraden til den heterotrofe begroingen og vil overstyre PIT-indeksen i de tilfeller hvor den heterotrofe begroingen fører til dårligere tilstandsklasse enn PIT ("verste styrer prinsippet"). 3.2 Bunndyr Prøvene ble tatt ved å benytte den såkalte sparkemetoden som er beskrevet i standarden NS-EN ISO 10870:2012. Sparkeprøvene ble utført med en hov med 250 µm maskevidde. Metoden er i samsvar med metodikk beskrevet i Klassifiseringsveilederen (Veileder 02:2013). Prøvematerialet ble fiksert på etanol i felt, og dyrene ble identifisert så langt det var hensiktsmessig på COWIs lab for ferskvannsøkologi i Haugesund. ASPT indeks (Tabell 2) er benyttet som vurderingssystem jfr. Klassifiseringsveilederen (02:2013) for å bestemme økologisk tilstand sett i forhold til organisk belastning og eutrofiering. Dette er en robust indeks som i noen grad også er følsom for andre påvirkninger ved at indikator-grupper som inngår i indeksen blir slått ut også av annen påvirkning. Prøvetaking av bunndyr ved den såkalte sparkemetoden er i likhet med ASPT indeksen ment for strykstrekninger i elver med substrat av grus og stein. Tabell 2. Grenseverdier og karakterisering av økologisk tilstand basert på ASPT-verdier ASPT EQR neqr SVÆRT GOD > 6,8 >0,99 0,80-1 GOD 6,0-6,8 0,99-0,87 0,60-0,80 MODERAT 5,2-6,0 0,87-0,75 0,40-0,60 DÅRLIG 5,2-4,4 0,75-0,64 0,20-0,40 SVÆRT DÅRLIG < 4,4 < 0,64 0-0,20 ASPT indeksen baserer seg i utgangspunktet på bunndyrenes ulike toleranse for organisk forurensning/eutrofiering. ASPT indeks ble beregnet per stasjon iht. Klassifiseringsveilederen 02:2013. Det taksonomiske kravet til beregning av ASPT indeksen ligger på familienivå, for fåbørstemark ligger kravet på klassenivå. I rapporten referer taa derfor til familier, bortsett fra for fåbørstemark som er bestemt til klasse. Indeksen ignorerer variasjon i toleranse for forurensning innenfor familiene og er derfor en grov indeks.

4 4 Overvåkingsstasjoner Prøvetakingsstasjonene besto av både etablerte overvåkingsstasjoner og nye stasjoner for problemkartlegging (Tabell 3 og Figur 1). Stasjon 31, Grødalands- og Brautkanalen v/ Brautvegen, var gravd igjen og prøvetaking lot seg derfor ikke gjennomføre på denne stasjonen. Figur 1. Kart over prøvetakingsstasjonene i 2014. For nærmere angivelse se koordinater i tabell 3.

5 Tabell 3. Prøvetakingsstasjoner med UTM 32 koordinater, Markert hhv T/P, tiltaksovervåking og problemkartlegging Stasjon Øst Nord T/P 1 324963 6517438 T 2 322527 6515304 T 3 324963 6512860 P 4 320324 6517398 T 5 324014 6518550 T 6 321000 6519103 T 7 322781 6520581 P 8 311302 6522233 T 9 309637 6522383 T 10 309586 6522272 T 11 307020 6522677 T 12 305743 6522218 T 13 303727 6523270 T 14 303424 6521996 T 15 300984 6524165 T 16 310229 6527649 T 17 311382 6527463 T 18 312369 6525979 T 19 313311 6525796 P 20 315850 6523110 P

6 21 315109 6527274 P 22 315308 6527664 P 23 311071 6493248 P 24 305598 6496341 P 25 305021 6500001 P 26 302436 6505938 P 27 302523 6503865 P 28 310503 6513054 P 29 311888 6513989 P 30 300263 6513304 P 31 kanal lagt i bakken P 32 6517483 309256 P 33 309101 6515042 P 34 302817 6520131 P 35 309084 6542461 P 36 307999 6540399 P 5 Resultater En oversikt over samlet tilstand på bakgrunn av begroingsalger og bunndyr er gitt i Tabell 3. Tilstand for hvert kvalitetselement er omtalt i kap. 5.1 og 5.2. 5.1 Begroingsalger Det ble samlet inn begroingsalger fra i alt 27 stasjoner. Av disse er det kun en stasjon som når miljømålene i gitt i Vannforskriften, stasjon 29, mens flere ligger på grensen mellom moderat og god. 1 stasjon ble klassifisert med svært dårlig tilstand, 6 stasjoner ble klassifisert med dårlig tilstand, og 18 stasjoner ble klassifisert med moderat tilstand, og 1 stasjon ble klassifisert med god tilstand. 1 stasjon ble vurdert som uegnet med hensyn på PIT-indeksen, da kriteriene ikke ble oppfylt.

7 Stasjon 31 viste seg å gå i lukket grøft, og det var derfor ikke mulig å prøveta denne. Stasjon 30, som ble vurdert til svært dårlig, er den eneste stasjonen som er vurdert med hensyn på heterotrof begroing, hvor soppen Leptomitus lacteus hadde en dekningsgrad på ca. 90 %. I slike tilfeller vil heterotrof begroing overstyre eventuelt andre indikatorarter og PIT. Tabell 4 viser en oppsummering av resultatene med tilstandsklasse, PIT-verdi, EQR-verdi og neqrverdi for hver stasjon, samt antall indikatorarter, laveste og høysete indikatorverdi og standardavvik for indikatorverdiene. Tabell 4 Oppsummeringstabell begroingsalger med verdier for PIT, EQR, neqr, antall taksa, antall indikatorarter, laveste og høyeste indikatorverdi samt standardavvik for indikatorverdier 2016 Stasjon PIT EQR neqr Tilstandsklasse Ant taksa Ant indikatorart er Laveste indikatorverdi Høyeste indikatorverdi Standardavvik for indikatorverdier 9 26 0,59 0,43 Moderat 25 8 4,53 49,42 14,79 10 21 0,67 0,48 Moderat 22 10 3,87 49,42 15,46 11 14 0,78 0,57 Moderat 29 14 3,05 49,42 11,87 12 23 0,64 0,46 Moderat 10 4 7,73 49,42 16,29 13 36 0,42 0,31 Dårlig 9 2 22,28 49,42 13,57 14 11 0,66 0,48 Moderat 21 11 4,53 21,25 6,23 15 36 0,40 0,29 Dårlig 17 7 21,25 49,42 10,48 16 22 0,64 0,47 Moderat 11 7 4,53 49,42 16,37 17 19 0,70 0,51 Moderat 21 10 3,05 47 14,41 18 26 0,59 0,43 Moderat 18 10 5,14 47 16,05 19 17 0,74 0,53 Moderat 21 9 5,14 39,1 10,13 20 29 0,53 0,38 Dårlig 13 5 7,68 49,42 16,86 21 18 0,71 0,51 Moderat 10 3 11,58 22,28 4,82 22 22 Ikke satt 10 1 22,28 22,28 23 12 0,82 0,59 Moderat 29 13 3,47 37,63 10,83 24 31 0,50 0,37 Dårlig 8 6 11,58 49,42 13,26 25 30 0,51 0,37 Dårlig 5 3 11,58 42,15 13,47 26 28 0,55 0,40 Moderat 18 8 3,87 68,91 21,8 27 33 0,46 0,34 Dårlig 14 5 4,76 49,42 15,32 28 15 0,77 0,55 Moderat 7 2 7,68 22,28 7,3 29 6 0,91 0,73 God 27 11 3,05 9,09 1,77 30 23 0,10 0,00 Svært dårlig 2 2 22,28 22,97 0,34 32 19 0,70 0,51 Moderat 9 7 9,09 42,15 10,55 33 25 0,69 0,44 Moderat 11 3 11,58 42,15 12,76 34 23 0,63 0,46 Moderat 8 3 4,76 42,15 15,27 35 26 0,58 0,42 Moderat 19 6 9,09 49,42 14,94 36 14 0,78 0,56 Moderat 19 9 3,87 42,15 11,27 5.2 Bunndyr Det ble samlet inn bunndyrprøver fra i alt 14 stasjoner. 4 stasjoner ble klassifisert med svært dårlig tilstand,3 stasjoner ble klassifisert med dårlig tilstand (hvorav 1 var på grensen mellom dårlig/moderat), og 6 stasjoner ble klassifisert med moderat tilstand (hvorav 1 var på grensen moderat/god). Tabell 6 viser en oppsummering av resultatene med tilstandsklasse, ASPT-verdi, EQR-verdi og neqr- verdi for hver stasjon. I tillegg vises antall taksa, laveste og høyeste indikatorverdi og standardavvik for indikatorverdiene. Komplett liste over taksa på hver stasjon er gitt i Vedlegg III.

Tabell 5. Oppsummeringstabell bunndyr med verdier for ASPT, EQR, neqr, antall taksa, antall EPT, laveste og høyeste indikatorverdi samt standardavvik for indikatorverdier 2016 8 Stasjon ASPT EQR neqr Tilstandsklasse Ant taksa Ant EPT Ant taksa u/indikatorverdi Laveste indikatorverdi Høyeste indikatorverdi Standardavvik for indikatorverdier 1 5,27 0,76 0,42 Moderat 15 8 1 1 10 2,71 2 Ikke vurdert 11 7 3 5,58 0,81 0,5 Moderat 12 6 1 1 10 3,2 4 5,08 0,74 0,38 Dårlig 12 8 1 1 7 2,14 5 3,5 0,51 0,16 Svært dårlig 6 2 4 1 6 1,87 6 5,29 0,77 0,43 Moderat 14 8 3 1 10 2,81 7 6 0,87 0,6 Moderat/God 11 7 1 1 10 3,13 8 5 0,72 0,35 Dårlig 12 7 1 1 10 2,56 11 5,19 0,75 0,4 Dårlig/Moderat 16 9 1 1 10 2,69 14 4,15 0,6 0,19 Svært dårlig 13 3 1 2 7 1,46 17 3,6 0,52 0,16 Svært dårlig 10 3 1 1 7 1,71 18 4 0,58 0,18 Svært dårlig 10 4 2 1 7 2 19 5,33 0,77 0,44 Moderat 9 6 1 1 10 2,78 20 5,85 0,85 0,56 Moderat 13 8 3 1 10 3 5.3 Stasjonsbeskrivelse med resultater Tabell 3. Oppsummeringstabell for bunndyr og begroingsalger med neqr og tilstandsklasse samlet Vannforekomst Overvåking Begroing Bunndyr Tilstandsklasse Status neqr Status neqr samlet 1 Bekk fra Skotjørna T M 0,42 Moderat 2 V/ Auestad T Ikke vurdert 3 Oppsalåna P M 0,50 Moderat 4 Straumåna T D 0,38 Dårlig 5 Gjesdalbekken T SD 0,16 Svært dårlig 6 Bekk Myratjørna T M 0,43 Moderat 7 Bergebekken P M/G 0,6 Moderat/God 8 Eikelandshølen T D 0,35 Dårlig 9 Kanal til Figgjo T M 0,43 Moderat 10 Bekk til Figgjo fra sør T M 0,48 Moderat 11 Innløp Grudavatn T M 0,57 M 0,40 Dårlig/Moderat

9 12 Kvernbekken T M 0,46 Moderat 13 Skas-Heigre T D 0,31 Dårlig 14 Bore bru T M 0,48 SD 0,19 Dårlig 15 Selekanalen T D 0,29 Dårlig 16 Folkvordkanalen T M 0,47 Moderat 17 Storåna v/brueland T M 0,51 SD 0,16 Svært dårlig 18 Storåna v/lyse T M 0,43 SD 0,18 Svært dårlig 19 Kleivane P M 0,53 M 0,44 Moderat 20 Innløp Bråsteinsvatnet P D 0,38 M 0,56 Dårlig 21 Grunningen Innløpsbekk sør P M 0,51 Moderat 22 Grunningen Innløpsbekk øst P Ikke satt Ikke satt 23 Nedstr Bjårvatnet P M 0,59 Moderat 24 Horråna P D 0,37 Dårlig 25 Odlandsbekken P D 0,37 Dårlig 26 Reimekanalen P M 0,40 Moderat 27 Grødalandskanalen P D 0,34 Dårlig 28 Lendekanalen P D 0,55 Moderat 29 Utløpsbekk Salavatnet P G 0,73 God 30 Skeiekanalen P SD 0 Svært dårlig 31 Brautvegen 32 Njåbekken P M 0,51 Moderat 33 Hinnalandsbekken P M 0,44 Moderat 34 Skådeheikanalen P M 0,46 Moderat

10 35 Mississippi P M 0,42 Moderat 36 Golfbanebekken P M 0,56 Moderat Stasjonsbeskrivelse med resultater og kommentarer 1: Bekk Skotjørna, tiltaksovervåkning Oppgitte koordinater for stasjonen ligger nedstrøms bru hvor bekken er stillestående, steinsatt i kantene og lite egnet for bunndyrprøver. 200 meter lenger oppstrøms er bekken annerledes, og derfor ble prøvetakingen foretatt her. Bekken er om lag 3 m bred med små stryk og substrat bestående av fin grus- og steinbunn. Stasjonen er egnet for prøvetaking av bunndyr. Det ble kun foretatt prøvetaking av bunndyr på stasjonen. Det ble påvist snegl, muslinger og fåbørstemark som alle er tolerante ift eutrofiering. Baetis rhodanii, som er moderat tolerante, dominerte av døgnfluene. Av steinfluene dominerte den følsomme gruppen Leuctridae, og av vårfluer dominerte den moderat følsomme gruppen Limnephilidae og den følsomme gruppen Sericostomatidae. Chironomidae og Elmidae dominerte i antall. Stasjonen er klassifisert med moderat økologisk tilstand. 2: Auestadåna v/ Auestad, tiltaksovervåking Oppgitte koordinater for stasjonen ligger ved bru, men vannføringen var for høy for å kunne foreta prøvetaking her. Prøvetaking ble foretatt 100 m oppstrøms for brua (prøvestasjon i 2010) der vannføringen tillot prøvetaking. Elva er stillestående og over 30 meter bred. I elvekanten var det bløtbunn med noen steiner i mellom. Det beiter sau helt ned til elva. Stasjonen var ikke egnet for bunndyrprøver og ASPT blir derfor ikke beregnet. Det ble kun foretatt prøvetaking av bunndyr på stasjonen. Bunndyrprøven inneholdt lite dyr og hovedsakelig tolerante taksa.

11 3: Oppsalåna, problemkartlegging Oppsalåna er over 5 meter bred og steinsatt i kantene. Det er en smal kantvegetasjon av bjørk, rogn og bringebær inntil bekken hvor sau beiter helt til bekkekanten. Substratet i bekken består i store blokkstein og mindre stein. Vannføringen var høy. Parkslirekne vokser langs bekken. Stasjonen var egnet for prøvetaking. Det ble kun foretatt prøvetaking av bunndyr på stasjonen. Bunndyrprøven var dominert av Baetidae, Chironomidae, Elmidae og Planorbidae. ASPT indeksen viste moderat tilstand. 4: Straumåna, tiltaksovervåking Elva er om lag 10 m bred og den har en smal kantvegetasjon på begge sider, og sauebeite ned til elva. Næringskrevende vegetasjon som bringebær. Det var høy vannføring under prøvetaking. Det ligger grove blokkstein midt i elva med mindre stein og grus i kantene. Stasjonen var egnet for prøvetaking. Det ble kun foretatt prøvetaking av bunndyr på stasjonen. Bunndyrprøven inneholdt lite dyr, i hovedsak Chironomidae, i tillegg til Baetidae, Polycentropodidae, Oligochaeta og Nemouridae. ASPT-indeksen indikerer dårlig tilstand.

12 5: Gjesdalbekken, tiltaksovervåking Bekken renner gjennom beiteområder og mangler funksjonell kantvegetasjon. Stasjonen var egnet for prøvetaking. Det ble kun foretatt prøvetaking av bunndyr på stasjonen. Det ble funnet ørretyngel under prøvetaking. Det var lite dyr i bunndryprøven som var dominert av tolerante taksa (Oligochaeta og Chironomidae). ASTP gir svært dårlig tilstand, den laveste verdien i hele undersøkelsen. 6: Bekk Myratjørna, tiltaksovervåking Bekken er om lag 3 meter bred og er steinsatt i kanten. Substratet består av stein, grus og sand. Høy vannføring ga dårlig sikt, men høy mosedekning ble observert. Det er dyrket mark og sauebeite inntil bekken. Kantvegetasjon med gran, rogn og selje. Stasjonen var egnet for prøvetaking. Det ble kun foretatt prøvetaking av bunndyr på stasjonen. Bunndyrfaunaen var totalt dominert av skivesnegl og døgnfluefamilien Baetidae. ASPT gir moderat tilstand.

13 7: Bergebekken, problemkartlegging Bergebekken er 5-6 meter og renner gjennom et sauebeite. Bekken er opptil 50 cm dyp. Bekken er omkranset av en smal kantvegetasjon av rogn og or med bregner og brennesle i busksjiktet. Det var mye mose og lite synlige alger i bekken. Substrat består av steiner i ulik størrelse. Stasjonen var egnet for prøvetaking. Det ble kun foretatt prøvetaking av bunndyr på stasjonen.aspt indeksen er på grensen mellom god og moderat tilstand. Dominerende grupper i bunndyrprøven var Elmidae, Baetidae, Oligochaeta, Chironomidae og Nemouridae. 8: Eikelandshølen, tiltaksovervåking Området fungerer som gyte-/oppvekstområde for ørret. Bekken har godt gytesubstrat, variert med små stryk og stillestående kulp. Stasjonen var egnet for prøvetaking. Det ble kun foretatt prøvetaking av bunndyr på stasjonen. Mose dominerer vegetasjonsdekket i bekken. Bunndyrprøven inneholdt en overvekt av døgnfluer av slekten Caenis og Baetis. ASPT indeksen indikerer dårlig tilstand.

14 9: Kanal til Figgjo fra nord, tiltaksovervåking Dette er en smal kanal med støpt såle, men nederst der prøvene er tatt er det naturlig elvebunn med steinsubstrat. Stasjonen var egnet for prøvetaking. Det ble kun foretatt prøvetaking av alger på stasjonen. Algesamfunnet har god variasjon. Den forurensningstolerante gulgrønnalgen Vaucheria sp er den dominerende makroskopiske algen på stasjonen, men dekningsgraden overstiger ikke 1%. Stasjonen er klassifisert med moderat økologisk tilstand, med 8 indikatorarter som gir en sikker klassifisering. 10: Bekk til Figgjo fra sør, tiltaksovervåking Stasjonen har middels vannføring med bra substrat, det er dyrket mark i umiddelbar nærhet. Stasjonen var egnet for prøvetaking. Det ble observert trådformede grønnalger og rødalger makroskopisk. Det ble kun foretatt prøvetaking av alger på stasjonen. Algesamfunnet har god variasjon, og domineres av de forurensningstolerante rødalgene A. chalybea og A. hermanii, samt gulgrønnalgen Vaucheria sp. Stasjonen klassifiseres med moderat økologisk tilstand, med 10 indikatorarter som gir en sikker klassifisering.

15 11: Innløp Grudavatn, tiltaksovervåking Dettet er en landbrukspåvirket elv med stryk, godt substrat og gode lysforhold. Det er mye tjønnaks på stedet. Stasjonen var egnet for prøvetaking. Det ble foretatt prøvetaking av både alger og bunndyr på stasjonen. Algesamfunnet er artsrikt og god utviklet med dominans av rødalgen Audouinella sp. Stasjonen klassifiseres med moderat økologisk tilstand, med 14 indikatorarter som gir en sikker klassifisering. Bunndyrprøven inneholdt blant annet skive- og damsnegl, fåbørstemark, gråsugge, moderat følsomme EPT taksa, selv om enkelte følsomme taksa var tilstede (Leptophlebidae og Leptoceridae). Samlet tilstandsvurdering er på grensen mellom dårlig og moderat økologisk tilstand. 12: Kvernbekken, tiltaksovervåking Bekken er en jordbruksbekk ved kulvert. Den er mørk og sakteflytende. Det er lite stein på stedet. Stasjonen egnet for prøvetaking. Det ble observert noe trådformede grønnalger makroskopisk. Det ble kun foretatt prøvetaking av alger på stasjonen. Algesamfunnet har kun ti arter. Stasjonen klassifiseres med moderat økologisk tilstand, med 4 indikatorarter som gir en sikker klassifisering.

16 13: Skas-Heigrekanalen, tiltaksovervåking Ved prøvestasjonen er kanalen dyp og mørk, og det er lite stein på stedet. Stasjonen var allikevel egnet for prøvetaking. Det ble kun foretatt prøvetaking av alger på stasjonen. Det ble ikke observert makroskopiske alger. Algesamfunnet er artsfattig, med dominans av kiselalger og tjønnaks. Stasjonen klassifiseres med dårlig tilstand, og med 2 indikatorarter skal klassifiseringen være sikker. 14: Figgjo fra Gruda til Bore (Bore bru), tiltaksovervåking Elven er bred og dyp, og vannføringen på prøvetidspunktet ble vurdert til å være ca. 1 m. over normalvannføring. Det var derfor ikke mulig å plukke stein på stedet, og alle alger er plukket av vegetasjon langs bredden. Resultatet bærer sannsynligvis preg av dette. Det ble foretatt prøvetaking av både alger og bunndyr på stasjonen og stasjonen er egnet for prøvetaking selv om det ikke var mulig å plukke stein på prøvetidspunktet. Algesamfunnet er rikt med 21 arter, med dominans av grønnalger. Stasjonen klassifiseres med moderat tilstand, og med 11 indikatorarter er klassifiseringen sikker. Bunndyrprøven bar preg av lav tetthet av tolerante dyr og en svært dårlig tilstandsklasse. Vannføringen påvirker trolig resultatet som derfor tillegges mindre vekt i den samlede tilstandsvurderingen. Samlet tilstandsvurdering blir dårlig tilstand.

17 15: Selekanalen, tiltaksovervåking Dette er en jordbrukskanal, som domineres av andemat og andre vannplanter. Kanalen er 20-50cm dyp, med lite stein, men fast grusbunn. Stasjonen var egnet for prøvetaking. Det ble kun foretatt prøvetaking av alger på stasjonen. Det ble observert noe trådformede grønnalger, samt rødalgen Audouinella sp. Algesamfunnet er artsrikt, med dominans av rødalgene Audouinella sp og gulgrønnalgen Vaucheria sp. Stasjonen klassifiseres med dårlig økologisk tilstand, og med 7 indikatorarter er klassifiseringen sikker. 16: Folkvordkanalen, tiltaksovervåking Kanalen er smal og vannet brunt på farge, med noen svake stryk. Det var mye mose, dekningsgrad anslås til 90%, Stasjonen påvirkes av bebyggelse og landbruk og det var snev av kloakklukt på stedet. Det ble observert noe trådformet grønnalge og rødalgen Audouinella sp makroskopisk. Stasjonen var egnet for prøvetaking. Det ble kun foretatt prøvetaking av alger på stasjonen. Algesamfunnet er ikke spesielt artsrikt, med dominans av de forurensningstolerante artene Audouinella sp og Vaucheria sp. Stasjonen klassifiseres med moderat økologisk tilstand, og med 7 indikatorarter er klassifiseringen sikker.

18 17: Storåna v/brueland, tiltaksovervåking Stasjonen er lokalisert i bekk/elv i park, og det er god fart på vannet, Det er god sikt og bra substrat som består av stein, sand og grus. Bekken er steinsatt i kanten. Det er noe skyggefullt grunnet vegetasjon. Stasjonen var egnet for prøvetaking. Det ble foretatt prøvetaking av både alger og bunndyr på stasjonen. Algesamfunnet er artsrikt, med jevn fordeling av arter og klasser. Stasjonen klassifiseres med moderat økologisk tilstand og med 10 indikatorarter er klassifiseringen sikker. Bunndyrprøven var dominert av tolerante grupper som fjærmygglarver, fåbørstemark og snegl (skivesnegl og damsnegl). Bunndyrprøven ble klassifisert som svært dårlig og ASPT indeksen var den nest laveste i undersøkelsen på denne stasjonen. Samlet tilstandsvurdering blir svært dårlig. 18: Storåna v/lyse, tiltaksovervåking Stasjonen preges av bebyggelse og landbruk, og det var noe kloakk-lukt på stedet, det kommer et rør ut rett ved stasjonen. Mose dominerer stasjonen med dekningsgrad på 90%. Stasjonen var egnet for prøvetaking. Det ble foretatt prøvetaking av både alger og bunndyr på stasjonen. Det ble observert noe trådformede grønnalger og rødalgen Audouinella sp, men overstiger ikke 1 % dekningsgrad.

19 Algesamfunnet er artsrikt, med jevn fordeling av arter og klasser. Domineres dog av de forurensningstolerante artene Audouinella sp og Vaucheria sp. Stasjonen klassifiseres med moderat økologisk tilstand, og med 10 indikatorarter er klassifiseringen sikker. Bunndyrsprøven inneholdt lite dyr men var dominert av tolerante grupper som blant andre damsnegl, Elmidae, Baetidae og Nemouridae. ASPT indeksen viste svært dårlig tilstand. Samlet tilstandsvurdering blir svært dårlig økologisk tilstand. 19: Kleivane, problemkartlegging Dette er en liten bekk om lag 2 meter bred. Den er steinsatt langs den ene siden og mangler funksjonell kantvegetasjon. Stasjonen ligger nedstrøms halvkulvert. Det er bebyggelse og beitemark på stedet. Det er gode lysforhold. Stasjonen var egnet for prøvetaking. Det ble foretatt prøvetaking av både alger og bunndyr på stasjonen. Noe trådformede grønnalger samt rødalgen Audouinella sp ble observert makroskopisk. Algesamfunnet er artsrikt, og stasjonen klassifiseres med moderat økologisk tilstand. Med 9 indikatorarter er klassifiseringen sikker. Det ble fanget én ørretyngel i bunndyrprøven. Bunndyrprøven inneholdt lite dyr og var dominert av tolerante døgnfluer (Baetidae) og moderat følsomme steinfluer (Nemouridae). Bunndyrprøven tilsvarte moderat økologisk tilstand. Samlet tilstandsvurdering blir moderat økologisk tilstand.

20 20: Innløp Bråsteinsvatnet, problemkartlegging Bekken renner gjennom beiteområde og hogstfelt og er uten funksjonell kantvegetasjon. Store forekomster av næringskrevende arter som brennesle og andemat og mose dekker det meste. Stasjonen var egnet for prøvetaking. Det ble foretatt prøvetaking av både alger og bunndyr på stasjonen. Rødalgen Audouinella sp og trådformede grønnalger ble observert, men overstiger ikke 1% dekningsgrad. Algesamfunnet er ikke spesielt artsrikt, noe som kan skyldes dominans av vannplanter og mose. Stasjonen klassifiseres med dårlig økologisk tilstand, og med 5 indikatorarter er klassifiseringen sikker. Bunndyrsamfunnet besto i hovedsak av de tolerante/moderat tolerante gruppene Elmidae, Chironomidae, Baetidae og fåbørtstemark og Nemouridae. ASTP indeksen tilsvarte moderat tilstand. Samlet tilstandsvurdering blir dårlig økologisk tilstand. 21: Grunningen Innløpsbekk sør, problemkartlegging Bekken har klart vann og fine stryk. Stasjonen var egnet for prøvetaking. Det ble kun foretatt prøvetaking av alger på stasjonen. Det ble observert litt trådformede grønnalger og rødalgen Audouinella sp makroskopisk, men dekningsgraden overstiger ikke 1 %. Algesamfunnet er ikke spesielt artsrikt, og klassifiseres med moderat økologisk tilstand. Med 3 indikatorarter er klassifiseringen sikker.

21 22: Grunningen innløpsbekk øst, problemkartlegging Stasjonen er påvirket av beite og sandtak, vannet er blakket. Det var en svak lukt av kloakk. Bekken er leirpåvirket, og substratet er nedslammet. Det var også jernutfelling på stedet. Stasjonen ble vurdert egnet for prøvetaking, men sett i lys av resultatene bør det undersøkes om bekken alltid har mye sedimenter og blakket vann. Om så er bør det vurdere stasjonens egnethet. Det ble kun foretatt prøvetaking av alger på stasjonen. Algesamfunnet er dårlig utviklet, og cellene er "slitne", derfor ikke mulig å identifisere grønnalgen eller rødalgen Audouinella til art. Stasjonen kan ikke klassifiseres da det påvises kun en indikatorart, og klassifiseringen krever minst 2 arter. 23: Nedstrøms Bjårvatnet, problemkartlegging Det er en mulighet for at våtmarken som bekken kommer fra fungerer som filter for utløp hvor stasjonen er lokalisert. Stasjonen var egnet for prøvetaking. Det ble kun foretatt prøvetaking av alger på stasjonen. Algesamfunnet er artsrikt og stasjonen klassifiseres med moderat økologisk tilstand. Med 13 indikatorarter er klassifiseringen sikker.

22 24 Horråna, problemkartlegging Stasjonen ligger havnært og preges av beitemark. Det er gode lysforhold og bra substrat. Det var mye sedimenttransport, som kan skyldes nedbøren ved prøvetaking. Mose, vannplanter og trådformet grønt ble observert makroskopisk på stasjonen. Stasjonen var egnet for prøvetaking. Det ble kun foretatt prøvetaking av alger på stasjonen. Det er mye sediment i prøvene, som nok har gitt mekanisk slitasje på algene, Algesamfunnet er ikke spesielt artsrikt, og stasjonen klassifiseres med dårlig økologisk tilstand. Med 6 indikatorarter er klassifiseringen sikker. 25 Odlandsbekken, problemkartlegging Bekken er ligger dypt nede i grøft med bratte kanter. Det ble observert jernutfelling fra rør ved stasjonen. Stasjonen var egnet for prøvetaking. Stasjonen preges av mye mose, andemat og andre vannplanter, samt Vauceria sp som ble observert makroskopisk. Det ble kun foretatt prøvetaking av alger på stasjonen. Algesamfunnet er artsfattig, noe som kan skyldes dominans av vannplanter og mose. Den forurensningstolerante gulgrønalgen Vaucheria sp dominerer algesamfunnet, men dekningsgraden overstiger ikke 1 %. Stasjonen klassifiseres med dårlig økologisk tilstand, og med 3 indikatorarter er klassifiseringen sikker.

23 26 Reimekanalen, problemkartlegging Kanalen har steinsatte rette kanter, og har bra substrat med klart vann. Stasjonen var egnet for prøvetaking. Det ble kun foretatt prøvetaking av alger på stasjonen. Algesamfunnet er artsrikt og godt utviklet. Makroskopisk dominerer den forurensningstolerante gulgrønnalgen Vaucheria sp, som danner matter og haler. Dekningsgrad settes til 60%. Stasjonene klassifiseres med moderat økologisk tilstand, og med 8 indikatorarter er klassifiseringen sikker 27 Grødalandskanalen, problemkartlegging Kanalen er en jordbrukskanal som preges av mose, andemat og andre vannplanter. Det ble observert oljefilm på stasjonen. Stasjonen var egnet for prøvetaking. Det ble kun foretatt prøvetaking av alger på stasjonen. Den forurensningstolerante gulgrønnalgenvaucheria sp danner matter og haler med en dekningsgrad på om lag 10%. Algesamfunnet er ikke spesielt artsrikt, med dominans av Vaucheria sp. Stasjonen klassifiseres med dårlig økologisk tilstand, og med 5 indikatorarter er klassifiseringen sikker

24 28 Lendekanalen, problemkartlegging Stasjonen er lokalisert på en liten åpen strekning av kanalen, som for det meste går under bakken. Kanalen fortoner seg som en smal grøft/kanal i et kulturlandskap (beitemark og dyrket mark). Kanalen har ingen funksjonell kantvegetasjon og har næringskrevende vegetasjon i bekkekanten og i bekken. Lendekanalen er smal og gjengrodd, med mye rødalger. Stasjonen var egnet for prøvetaking. Det ble kun foretatt prøvetaking av alger på stasjonen. Algesamfunnet er dårlig utviklet med kun 7 arter totalt. Stasjonen domineres av rødalger. Stasjonen klassifiseres med moderat økologisk tilstand og med 2 indikatorarter er klassifiseringen sikker. 29 Utløpsbekk Salavatnet, problemkartlegging Dette er en utløpsbekk fra en innsjø og bekken er dyp med mudderbunn. Stasjonen ligger rett nedstrøms utløpet fra Salavatnet, det er derfor usikkert om stasjonen vil fange opp eventuell avrenning fra gårdene rundt og vil derfor kunne ha en påvirkning på resultatet. Stasjonen var egnet for prøvetaking. Det ble kun foretatt prøvetaking av alger på stasjonen. Algesamfunnet er god utviklet, og stasjonen klassifiseres med god økologisk tilstand. Med 11 indikatorarter er klassifiseringen sikker.

25 30 Skeiekanalen, problemkartlegging I følge vann-nett er Skeiekanalen en sterkt modifisert vannforekomst. Stasjonen ligger oppstrøms utløp fra renseanlegg. Denne stasjonen er uegnet med hensyn på begroingsalger, det er ikke stein å plukke, og den er meget sakteflytende. Det ble ikke funnet begroingsalger på stasjonen. Soppen Leptomitus lacteus har en dekningsgrad på ca. 90 %, som i seg selv vil overstyre en eventuell PITindeks, og stasjonen klassifiseres med svært dårlig økologisk tilstand. 32 Njåbekken, problemkartlegging Dette er en landbruksbekk med klart vann, fast bunn og store stein. Stasjonen domineres av vannplanter og mose. Stasjonen var egnet for prøvetaking. Det ble kun foretatt prøvetaking av alger på stasjonen. Algesamfunnet er ikke spesielt godt utviklet med kun 9 arter totalt. Stasjonen klassifiseres med moderat økologisk tilstand, og med 7 indikatorarter er klassifiseringen sikker.

26 33 Hinnalandsbekken, problemkartlegging Bekken er en liten og smal kanal med mye vannplanter og mose. Stasjonen har små steiner og fast bunn. Vannet er klart med god sikt. Stasjonen var egnet for prøvetaking. Det ble kun foretatt prøvetaking av alger på stasjonen. Rødalgen Audouinella sp og trådformede grønnalger ble observert makroskopisk, men dekningsgraden overstiger ikke 1 %. Algesamfunnet er ikke spesielt artsrikt. Stasjonen klassifiseres med moderat økologisk tilstand, og med 3 indikatorarter er klassifiseringen sikker. 34 Skådeheikanalen, problemkartlegging Dette er en jordbrukskanal, med vanndybde på 10-50 cm. Substratet består av smågrus til større stein, med noe leire under grusen. Stasjonen var egnet for prøvetaking. Det ble kun foretatt prøvetaking av alger på stasjonen. Det ble observert noe makroskopisk trådformede grønnalger, men dekningsgraden overstiger ikke 1 %. Algesamfunnet er ikke spesielt artsrikt med 8 arter totalt. Stasjonen klassifiseres med moderat økologisk tilstand, og med 3 indikatorarter er klassifiseringen sikker.

27 35 Mississippi, problemkartlegging Stasjonen er lokalisert nedstrøms en pumpestasjon og det var lukt av kloakk. Stasjonen var egnet for prøvetaking. Det ble kun foretatt prøvetaking av alger på stasjonen. De forurensningstolerante artene Vaucheria sp og Audouinella sp ble observert makroskopisk, men dekningsgraden overstiger ikke 1%. Algesamfunnet er artsrikt med dominans av Audouinella sp og Vaucheria sp. Stasjonen klassifiseres med moderat økologisk tilstand, og med 6 indikatorarter er klassifiseringen sikker 36 Golfbanebekken, problemkartlegging Golfbanebekken går i bakken gjennom store deler av golfbanen og vannet er brunt. Stasjonen var egnet for prøvetaking. Det ble kun foretatt prøvetaking av alger på stasjonen. Det ble observert trådformede grønnalger og rødalgen Audouinella sp makroskopisk, men dekningsgraden overstiger ikke 1 %. Algesamfunnet er artsrikt med dominans av de forurensningstolerante artene Audouinella sp og Vaucheria sp. Stasjonen klassifiseres med moderat økologisk tilstand og med 9 indikatorarter er klassifiseringen sikker.

28 6 Tilstand og utvikling i vassdragene Det er en gjennomgående trend at vannforekomster på Jæren er sterkt påvirket av både hydromorfologiske endringer, jordbruk og husdyrdrift gjennom flere generasjoner. Mange av vannforekomstene ligger i rør store deler, har blitt rettet ut, senket og steinsatt osv. Til tross for dette er kun et fåtall vannforekomster definert som sterkt modifiserte vannforekomster (SMVF). Inngrepene påvirker i mange tilfeller i så stor grad at det vil kunne være vanskelig å oppnå god økologisk tilstand. Mange av bekkene er små, lite robuste og dermed utsatte for hendelser som for eksempel tørke og akuttutslipp. Det er tidligere gjort undersøkelser med hensyn på bunndyr og begroingsalger i flere av vannforekomstene i vassdragene Figgjo, Stangeland og Storåna i regi av IRIS. Disse stasjonene omtales under pkt. 6.1. tiltaksovervåking. COWI har sammenlignet årets resultater med tidligere undersøkelser og kommentert disse. 20 av stasjonene er nyetablerte stasjoner og omtales i pkt. 6.2 problemkartlegging. 6.1 Tiltaksovervåking Stasjonene med resultater er beskrevet i pkt 5.3. og oppsummert i tabell 1-3. Nedenfor er resultatene kommentert i forhold til tidligere undersøkelser. 6.1.1 Figgjovassdraget I 2010 undersøkte IRIS bunndyr og begroingsalger i utvalgte Jærvassdrag (Molversmyr & Bergan 2011) på noen av de samme stasjonene som i 2016. Stasjonene Auestad (st 2) og Gjesdalbekken (st 5) ble klassifisert som god i 2010 (Molversmyr & Bergan 2011). I 2016 var vannføringen på stasjonen v/auestad (st 2) for høy slik at denne ble tatt på et ugunstig sted. Tilstand for bunndyr blir derfor ikke vurdert. Gjesdalbekken (st 5) ble vurdert til svært dårlig tilstand i 2016. Stasjon ved innløp Grudavatn (st 11) ble i 2010 klassifisert med god tilstand. I 2016 ble denne stasjonen klassifisert på grensen dårlig/moderat.

29 Med hensyn på begroingsalger i Figgjovassdraget, stasjonene 9 til 15 ved årets undersøkelse, har PIT- verdien variert noe sammenlignet med tidligere år (Molversmyr mfl 2015), men tilstanden er jevnt over den samme. PIT- verdiene har økt i Selekanalen og Skas-Heigre, men er redusert i Figgjo v/bore Bru og Kvernbekken. Økologisk tilstand med hensyn på neqr har ved disse stasjonene gått fra hhv moderat til dårlig (Selekanalen og Skas-Heigre), og fra dårlig til moderat (Kvernbekken og Figgjo v/bore bru). De øvrige stasjonene har samme økologiske tilstand som tidligere, alle med moderat økologisk tilstand. 6.1.2 Stangelandsånavassdraget Med hensyn på begroingsalger er Stangelandsåna v/folvordkanalen (Stasjon 16) klassifisert med moderat økologisk tilstand ved årets undersøkelser. Tilstanden opprettholdes dermed fra forrige undersøkelse i 2014 (Molversmyr mfl 2015), som også påviste moderat tilstand. 6.1.3 Storånavassdraget Det foreligger tidligere undersøkelser fra stasjonene Storåna v/ Brueland og Storåna v/ Lyse. IRIS gjennomførte overvåking av bunndyrsamfunnet i 2010 og i 2014 (Molversmyr mfl. 2015, Molversmyr & Bergan 2011). Resultatene fra 2010 og 2014 viste dårlig tilstand. Det totale individantallet i bunndyrprøven i 2016 var nokså likt sammenlignet med resultatene i 2010 og 2014 for begge stasjonene. Derimot var det dobbelt så mange EPT grupper tidligere som i 2016, og tilstanden i 2016 svært dårlig. Med hensyn på begroingsalger er Storåna tidligere klassifisert med dårlig økologisk tilstand, mens årets undersøkelser ved tre stasjoner (17, 18 og 19) i vassdraget, kommer alle ut med moderat økologisk tilstand med hensyn på begroingsalger. 6.2 Problemkartlegging Stasjonene 3, 7, og 19-36 er nye stasjoner med hensyn på biologisk overvåking. Stasjonene med resultater er beskrevet i pkt 5.3. og oppsummert i tabell 1-3. Problemkartleggingen viser at bekkene er sterkt påvirket av næringssalttilførsler og organisk belastning. Stasjon 30 skiller seg ut som den eneste stasjonen med makroskopisk heterotrof begroing med dekningsgrad ca. 90%. Klassifiseringsveilederen anbefaler å øke prøvetakingsfrekvensen til 2-3 ganger per år ved store forekomster av heterotrof begroing (>10%), for å få med variasjonen av dekningsgrad over tid, og en sikrere tilstandsklassifisering.

30 7 Konklusjon I den samlede tilstandsvurderingen oppnådde kun én stasjon målet om god økologisk tilstand. 21 stasjoner hadde moderat tilstand, 10 hadde dårlig tilstand og 2 svært dårlig tilstand. For begroingsalgene synes resultatene å være på omtrent på samme nivå som tidligere år. Antall arter og artssammensetning har variert fra veldig rike algesamfunn, til totalt fravær av begroingsalger. Vannføringen ved prøvetidspunket kan være utslagsgivende for enkelte lokaliteter. Bunndyrprøvene fra de tidligere undersøkte stasjonene i Figgjovassdraget og Storånavassdraget viste en forverring i tilstand i 2016 sammenlignet med tidligere. På de nyetablerte stasjonene indikerer tilstanden for bunndyr at vassdragene er påvirket av eutrofiering/organisk belastning. Resultatene viser at miljømålene ikke innfris, med unntak for én stasjon. Det må derfor settes i gang tiltak for å redusere tilførslene av næringssalter og organisk stoff. Det er nærliggende å tro at landbruk med jordbruk og husdyr er den største belastningen og at en prioritert tiltakspakke fra landbruksektoren vil være viktig for å redusere tilførslene og å nærme seg miljømålene. Dersom bekkene kunne tilbakeføres til mer naturlige løp med reetablering av funksjonell kantsone ville bekkene bli noe mer robuste.

31 8 Referanser NS-EN 15708:2009. Europeisk norm for prøvetaking og analyse av begroingsalger. Molversmyr, Å. & Bergan, M.A., 2011. Overvåking av Jærvassdrag 2010. Datarapport.International Research Institute of Stavanger Rapport IRIS-2011/052 Molversmyr, Å. Schneider, S., Edvardsen, H., Bergan, M.A., & Aanes K.J. 2015. Overvåking av Jærvassdrag 2014. Datarapport.International Research Institute of Stavanger Rapport IRIS-2015/028 NS-EN ISO 10870-2012. Vannundersøkelse - Veiledning i valg av prøvetakingsmetoder og utstyr til bentiske makroinvertebrater i ferskvann. Schneider, S. & Lindstrøm, E.-A. (2011): The periphyton inde of trophic status PIT: A new eutrophication metric based on non-diatomaceous benthic algae in Nordic rivers. Hydrobiologia 665(1): 143-155. Veileder 02:2013. Klassifisering av miljøtilstand i vann. Økologisk og kjemisk klassifiseringsstystem for kystvann, grunnvann, innsjøer og elver. Direktoratsgruppa for gjennomføring av vanndirektivet.

32 9 Vedlegg 9.1 Vedlegg I Begroingsalgesamfunn Stasjoner 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 32 33 34 35 36 Slekter/Arter Cyanophyceae Anabaena spp Chamaesiphon cf confervicola Chamasiphon spp Clastidium setigerum Dichothri sp Heteroleibleinia sp Microcystis sp Nostoc sp Oscillatoria limosa Oscillatoria sp Phormidium autumnale Phormidium retzii Phormidium sp Pseudoanabaena catenata Pseudoanabaena sp Schizothri sp Stigonema sp Tolypothri sp Uidentifiserte trådformede cyanobakterier Woronchinia sp Chlorophyceae Ankistrodesmus spp Cladophora sp <1 Closterium spp Cosmarium spp Desmidium sp Euastrum sp Hydrodictyon sp Microspora abbreviata Microspora amoena <1 Microspora spp Monoraphidium spp Mougeotia a Mougeotia a2 Mougeotia a/b Mougeotia b Mougeotia c Mougeotia d Mougeotia d/e Mougeotia e Oedogonium a Oedogonium a/b Oedogonium b Oedogonium c Oedogonium d Oedogonium e Oedogonium f Pediastrum boryanum Pediastrum sp Scendesemus sp Spirogyra a Spirogyra c Spirogyra c1

33 Spirogyra d Spirogyra sp Spirogyra sp1 Spirogyra sp2 Spirogyra sp6 Staurastrum spp Stigeoclonium tenue Uidentifiserte coccale grønnalger Uidentifisert trådformet grønnalge Ulothri sp Ulothri zonata Zygnema b Bacillariophycea e Amphora spp Asterionella spp Brachysira spp Cocconeis spp Cyclotella spp Cymbella spp Diatom spp Diploneis spp Enzyonema sp Eunotia spp Fragilaria spp Frustulia spp Gomphonema spp Melosira spp Meridion spp Navicula spp Nitzschia spp Pinnularia spp Suriella spp Synedra spp Tabellaria fenestrata Tabellaria flocculosa Tabellaria spp Rhodophycea Audouinella chalybea <1 <1 <1 <1 <1 <1 Audouinella hermanii <1 <1 <1 <1 <1 <1 <1 Audouinella sp <1 Batrachospermu m sp Batrachospermu m turfosum Lemanea sp Xanthophyceae Tribonema sp Vaucheria spp 1 <1 <1 <1 <1 <1 <1 60 <1 <1 <1 <1 Chrysophyceae Dinobryon spp Dinobryon suecicum Annet Sphaerotilus natans Leptomitus lacteus 90

34 9.2 Vedlegg II Bunndyrsamfunn 1T 2T 3P 4T 5T 6T 7P 8T 11T 14T 17T 18T 19P 20P Taon GASTROPODA Planorbidae 32 2250 192 3 16 2240 52 32 2 120 16 Lymnaeidae 32 750 12 8160 32 12 6 144 280 Physidae 4 BIVALVIA Spaeridae 80 750 19 80 8 6 36 OLIGOCHAETA 208 40 40 29 1440 80 104 48 320 368 40 33 160 HIRUDINEA Erobdellidae 8 2 CRUSTACEA Asellidae 280 14 20 8 EPHEMEROPTERA Baetidae 112 24 624 69 8 2400 136 104 44 4 44 120 300 164 Leptophlebidae 36 40 36 Caenidae 16 13 364 240 4 PLECOPTERA Nemouridae 16 48 48 24 496 80 4 12 96 141 84 Leuctridae 128 36 80 16 4 Perlodidae 8 TRICHOPTERA Hydropsychidae 16 8 128 8 4 32 28 24 28 48 Polycentropodidae 16 24 12 32 16 32 8 4 Rhyacophilidae 16 8 8 16 16 16 12 8 8 12 Hydroptilidae 8 8 4 80 40 2 Phryganeidae 16 4 Lepidostomatidae 12 Limnephilidae 112 8 3 8 3 24 Leptoceridae 24 4 Sericostomatidae 64 16 3 HEMIPTERA Coriidae 2 COLEOPTERA Haliplidae 2 20 Elmidae 1088 408 16 2112 144 24 140 18 264 1200 DIPTERA Chironomidae 1216 432 152 84 160 88 12 256 16 480 16 8 312 Tipulidae 4 simuliidae 64 24 16 2 28 36