Strategi for implementering av velferdsteknologi 2017-2020 HELSE OG VELFERD Vedtatt i Nedre Eiker Utvalg for Helse og velferd 22. mars 2017 1
Besøksadresse: Nedre Eiker kommune, Rådhusgata 2, 3050 Mjøndalen Postadresse: Postboks 399, 3051 Mjøndalen Telefon: 32 23 25 00 nedre-eiker.kommune.no Etat Helse og velferd 2017 Layout: Nedre Eiker kommune - Kultur og fritid Foto: Nedre Eiker kommune 1.0 Innledning 3 2.0 Innsatsområder 4 2.1. Innsatsområde: Opplæring av medarbeidere i Helse og Velferd 4 2.2. Innsatsområde: Tjenesteforløp 4 2.3. Innsatsområde: Informasjon 5 2.4 Innsatsområdet: Velferdsteknologi som ordinær tjeneste. 5 2.5 Innsatsområdet: Utredning av responssenter. 6 3.0 Kunnskapsgrunnlag 6 3.1 Hva er velferdsteknologi? 6 3.2 Hvorfor satse på velferdsteknologi? 7 3.2.1 Responssenter En forutsetting for økt bruk av teknologiske løsninger 7 1 / 2: Medido er en medisindispenser som benyttes til multidosepakkede medisiner. Den går på strøm. Dispenseren varsler bruker når medisiner skal tas og sender varsel videre til enten pårørende eller tjenesten hvis medisinene ikke blir tatt. Pilly fungerer på samme måte, men her må medisinene doseres. Pilly går på batteri og kan derfor tas ut av hjemmet. 3: GPS er en enhet som personer med orienteringsvansker bærer med seg. Hvis de trykker på alarmknappen eller har vært lenger borte en avtalt/normalt, kan nærpersoner gå inn på en app og se hvor de befinner seg. 1 2 2 3
1.0 Innledning Meld. St.29 2012 2013 Morgendagens omsorg beskriver at helse- og omsorgstjenestene står overfor store oppgaver framover. Befolkningens alderssammensetning endres og kompleksiteten i oppgaveløsningen vil øke. Utviklingen de siste 20 årene viser at veksten i bruk av tjenester er tredoblet i aldersgruppen under 67 år, mens det har vært nedgang i hjelpen til de eldste. Fra 2020 øker andelen eldre i befolkningen og det er forventet et økt tjenestebehov i den eldste aldersgruppa framover. For å møte disse utfordringene, er det satt i verk et nasjonalt program for utvikling og innføring av velferdsteknologi i de kommunale helseog omsorgstjenestene. Innsatsområdet for programmet er at velferdsteknologi skal være en integrert del av tjenestetilbudet i omsorgstjenestene innen 2020. Økt bruk av velferdsteknologi i helse- og omsorgstjenestene skal bidra til å: forbedre brukernes mulighet til å mestre egen hverdag øke brukernes og pårørendes trygghet, og avlaste pårørende for bekymring øke brukernes og pårørendes deltakelse i brukernettverk, og mulighet til å holde løpende kontakt med hverandre og med hjelpeapparat» (1) For å utløse ressurser på tvers av og utenfor kommuneorganisasjonen, må det ses med nye øyne på hva en tjeneste skal være, og hvem som skal være med på å skape den. «Omsorgskrisen skapes ikke av eldrebølgen, men av forestillingen om at omsorg ikke kan gjøres annerledes enn i dag.» Kåre Hagen Veksten innenfor helse- og omsorgssektoren er allerede merkbar. I 1970 var seks prosent av alle årsverk i Norge innenfor denne sektoren, mens det i 2010 var nesten 20 prosent. Den største delen av ressursene i Helse og Velferd går til personer under 67 år. Årsakene til hjelpebehovet er utviklingshemming, psykiske lidelser, rusavhengighet og/eller somatiske diagnoser: kreft, MS, ALS, KOLS, trafikkskadde, for tidlig fødte m.m. Nedre Eiker kommune har et mål om godt koordinerte tjenester som bygger på prinsippet om egenmestring og ivaretar innbyggernes behov. For å nå dette målet, skal det bl.a. utarbeides en strategi for velferdsteknologi som startes opp og/eller gjennomføres i løpet av 2016-2019. Grunnlaget ligger i kommunens planverk. I delmål 5 i kommuneplanens samfunnsdel står det: «Nedre Eiker er en foregangskommune innen bruk av omsorgsteknologi for at eldre som har behov for tjenester skal oppleve trygghet og mestring. Teknologien skal komme i tillegg til menneskelig kontakt». (3) Delmål 5, punkt 4 i kommuneplanens handlingsdel sier: «Det utarbeides en strategi for hvordan velferdsteknologi skal brukes for å sikre trygghet og mestring i hverdagen for eldre og andre med behov for tjenester. Strategien skal være en del av et langsiktig arbeid med utforming av kommunens samla tjenestetilbud». (4) Planene er kommuneplanens samfunnsdel som sier noe om de langsiktige strategiene fram mot 2026 og en handlingsdel som beskriver innsatsområdene 2016-2019. Fremskriving 2016-2040 i aldersgruppen 70+: I Nedre Eiker vil det i framskrivingsperioden være en vekst i gruppen + 70 år på ca. 115 %. (2) 3
2.0 Innsatsområder For å kunne hente ut effektene ved å innføre velferdsteknologi i kommunal sektor, er det behov for en omstilling av dagens måte å gi tjenester på. Teknologi/hjelpemidler som fremmer selvstendighet, mestring og trygghet må tas i bruk når det vurderes som faglig forsvarlig, før en fatter vedtak om f.eks. hjemmesykepleie. For å oppnå dette er det behov for opplæring om teknologiske løsninger og en holdningsendring hos medarbeidere, pårørende og tjenestemottakere om hvordan tjenester kan gis og en bevisstgjøring hos lederne på hvordan gevinstene brukes. «Når man innfører ny teknologi, utgjør selve teknologien kun 20% av de ændringer der bliver satt i gang. Det meste handler om arbeidsgange gås efter og omlegges, så de giver det bedste udbytte af teknologien, ellers faller man hurtig tilbage til de gamle vaner» Dorthe Kusk, Region Syddanmark Nedre Eiker kommune vil samarbeide med flere kommuner ved implementering av velferdsteknologi i tjenesten. Vi vil søke tilskudd for å få økonomisk støtte ved innføring av velferdsteknologi og for å få veiledning i metode og verktøy i forbindelse med nødvendige endringsprosesser i organisasjonen. 2.1. Innsatsområde: Opplæring av medarbeidere i Helse og Velferd Et hovedsatsningsområdet 2016-2017 er å gi grunnleggende kompetanse i tjenesteinnovasjon og velferdsteknologi til utvalgte medarbeidere (ressurspersoner) i etat «Helse og velferd». Utarbeide undervisningsopplegg for ressurspersonene basert på Velferdsteknologiens ABC som er utarbeidet av KS (4) Gjennomføre 14 samlinger fra aug. 2016 til juni 2017. Samlingene består av teoridel og gruppearbeid. Det er lagt opp til individuell lesing/oppgaver og praktiske øvelser mellom samlingene. Det vil bli gjennomført samme undervisningsopplegg i 2017/2018 Frikjøp av medarbeidere for å delta på undervisningen er finansierte av midler fra fylkesmannen i Buskerud. Ansvar: Prosjektleder Alle tjenestesteder har ressurspersoner innen velferdsteknologi. Ressurspersonene har kompetanse i å avdekke brukerbehov, vurdere samtykkekompetanse, velge teknologi, implementere løsningen, følge opp og evaluere nytteeffekt for bruker, pårørende/medarbeidere og for tjenesten. 2.2. Innsatsområde: Tjenesteforløp Et hovedsatsningsområde 2016-2017 vil være å utarbeide tjenesteforløpet, med tilhørende rutiner, sjekklister, kartleggingsverktøyer, infoskriv m.m som skal bidra til at bruk av teknologi skal gi gode og trygge tjenester. Rutinene skal i tillegg sikre at teknologien tas i bruk til de rette tjenestemottakerne og gi gevinst for tjenestemottakeren eller tjenesten. Utarbeide verktøy og rutiner som sikrer alle deloppgaver i et tjenesteforløp Alle rutiner, sjekklister, kartleggingsverktøy og maler for opplæring av tjenestemottakere, pårørende og medarbeidere er lagt inn i kommunens elektroniske kvalitetssystem (QM+) Vurdering og bruk av teknologiske løsninger er en del av det ordinære tjenesteforløpet. Frikjøp av medarbeidere til å delta i utarbeidelse av rutiner m.m er finansierte av midler fra fylkesmannen i Buskerud. Ansvar: Prosjektleder, ledere, saksbehandlere, ressurspersoner i velferdsteknologi Systematisk måling av kvalitet og effektiv ressursutnyttelse knyttet til bruk av velferdsteknologi Benytte skjema for gevinstkartlegging og dokumentere endrede arbeidsmetoder Ansvar: Prosjektleder, ledere og ressurspersoner i velferdsteknologi Bruk av teknologi har medført økt kvalitet for tjenestemottakere og utsetter behovet for mer omfattende tjenester 4
2.3. Innsatsområde: Informasjon Gi innbyggere og medarbeidere i Nedre Eiker kommune informasjon om velferdsteknologi, samt hvordan de kan anskaffe de ulike løsningene. Lage en informasjonsstrategi Utarbeide informasjonsskriv til innbyggere og medarbeidere om hvilke teknologiske løsninger som kan benyttes for å øke trygghet, selvstendighet og mestring. Informasjonen skal både være på papir og på internettsidene Frikjøp av medarbeidere til å delta i utarbeidelse av infoskriv er finansierte av midler fra fylkesmannen i Buskerud. Både innbyggerne og medarbeiderne i Helse og velferd har kunnskap om velferdsteknologi og bruken av denne. Innbyggerne har kjennskap til hva de må anskaffe selv, og hvor de kan søke om ulike hjelpemidler finansiert av det offentlige. Ansvar: Prosjektleder og ressurspersoner i velferdsteknologi Informasjon til medarbeidere Informere på personalmøter Ansvar: Prosjektleder og ressurspersoner Arrangere åpen «teknologidag» Invitere inn samarbeidspartner som kan dele erfaringer knyttet til velferdsteknologi en gang per år Lage stands med teknologiske løsninger Medarbeidere i Helse og velferd har nok kjennskap til teknologiske hjelpemidler til å avdekke brukerbehov og melde behov videre for mer omfattende kartlegging Nedre Eiker kommune arrangerer «Teknologidager» en gang i året. Dette er et populært og godt besøkt arrangement. Ansvar: Prosjektleder og ressurspersoner 2.4 Innsatsområdet: Velferdsteknologi som ordinær tjeneste. Anskaffe teknologiske løsninger for trygghet, mestring og selvstendighet. Ta i bruk trygghetsskapende teknologi. Se pkt 3.1 Ta i bruk elektroniske medisindispensere Ta i bruk teknologiske løsninger for økt trygghet både på Bråta, Spinnerisletta og Solberglia Kartlegge tidsbruk på ulike deloppgaver i samordna tjenester Gjøre tilbudet trygghetsskapende teknologi kjent for tjenestemottakere, pårørende og medarbeidere. Ansvar: Prosjektleder, saksbehandlere og ressurspersoner i velferdsteknologi Gjøre tilbudet kjent for tjenestemottakere, pårørende og medarbeidere. Ansvar: Prosjektleder. ledere og ressurspersoner i velferdsteknologi. Oppgradere sykesignalanlegg på Bråta for å teste ut teknologi og ta i bruk dørvarsler, sengealarmer og fuktighetsmatter. Bredde teknologien i resten av kommunen når testing er gjennomført. Ansvar: Prosjektleder og ressurspersoner Benytte M-solution (et planlegging og kartleggingsverktøy) for å få oversikt over tidsbruk på ulike oppgaver i samordna tjenester. Ansvar: Controller, ledere i samordna Trygghetsskapende teknologi er en del av det ordinære tjenestetilbudet. Behovet for mer omfattende tjenester er redusert. Tjenestemottakere opplever selvstendighet og mestring Pårørende opplever trygghet i forhold til medisinering. Hjemmesykepleien benytter ressursene effektivt Velferdsteknologien er tatt i bruk på Bråta, Spinnerisletta, Solberglia og hos hjemmeboende. Tjenestemottakere, pårørende og medarbeidere opplever større grad av trygghet Det er samsvar mellom brukers behov for tjenester og ressursene i tjenesten Effektivisere samordna tjenester Søke midler i Oslofjordfondet til å utvikle beslutningsstøtte for ledere i samordna tjenester. Ansvar: Prosjektleder og Controller Bemanningsplaner er i samsvar med tjenestemottakers behov. 5
2.5 Innsatsområdet: Utredning av responssenter Hovedsatsningsområdet 2017 vil være å utrede kostnader ved drift av responssenter, samt oppdragsmasse. Se pkt 3.2.1 Vurdere opprettelse/nyorganisering av responssenter Simulere drift i forhold til et stipulert antall alarmer. Utrede arbeidsoppgaver og behov for kompetanse Prosjektarbeidet er finansierte av midler fra fylkesmannen i Buskerud. Ansvar: Controller og prosjektleder. Innhente statistikk fra andre prosjekter og data fra M-solution i egen kommune Ansvar: Prosjektleder Bemanning og oppgaver er definert. Kostnader er klargjort Det foreligger en oversikt over antall alarmer som skal betjenes i kommunen. Beslutningsgrunnlag for veivalg foreligger 3.0 Kunnskapsgrunnlag 3.1 Hva er velferdsteknologi? Begrepet velferdsteknologi defineres og avgrenses forskjellig i ulike land. I Norge har Helse- og omsorgsdepartementet lagt til grunn definisjonen i NOU 2011:11 «Innovasjon i omsorg»: «Med velferdsteknologi menes først og fremst teknologisk assistanse som bidrar til økt trygghet, sikkerhet, sosial deltakelse, mobilitet og fysisk og kulturell aktivitet, og styrker den enkeltes evne til å klare seg selv i hverdagen til tross for sykdom og sosial, psykisk eller fysisk nedsatt funksjonsevne. Velferdsteknologi kan også fungere som teknologisk støtte til pårørende og ellers bidra til å forbedre tilgjengelighet, ressursutnyttelse og kvalitet på tjenestetilbudet. Velferdsteknologiske løsninger kan i mange tilfeller forebygge behov for tjenester eller innleggelse i institusjon» (5) Definisjonen er bred og dekker det meste av teknologiske løsninger for helse- og omsorgssektoren. Helsedirektoratet deler teknologien inn i fire områder (6): Trygghetsskapende teknologier som muliggjør at mennesker kan føle trygghet og ha mulighet til å bo lengre hjemme. I dette inngår løsninger som gir mulighet for sosial deltakelse og motvirker ensomhet. Av teknologiske løsninger kan nevnes trygghetsalarm, fallsensor, GPS lokalisering, videosamtaler, komfyrvakt, brannalarm mv. Mestringsteknologier (medisinske målinger) som skal muliggjøre at mennesker bedre kan mestre egen helse. I dette inngår teknologiske løsninger til personer med kronisk sykdom/lidelse, personer med behov for rehabilitering/ opptrening og vedlikehold av mobilitet. Av teknologiske løsninger kan nevnes elektronisk pilledispenser, utstyr for personlig måling av kroppsfunksjoner (f.eks. oksygenopptak, blodsukker, blodtrykk, oksygenmetning mv.), videospill for å trene mobilitet og stimulere til aktivitet, kroppssensorer som måler og stimulerer til opptrening/styrke mv. Utrednings- og behandlingsteknologi som muliggjør avansert medisinsk utredning og behandling i hjemmet som følges opp av spesialisthelsetjenesten. Området dekker også avanserte helsemålinger som utføres av fastleger og kommunehelsetjenesten, f.eks. 24-timers blodtrykksmåling, mekanisk ventilasjonsstøtte og smertepumpe. Velværeteknologier som bidrar til at mennesker blir mer bevisst på egen helse og avhjelper hverdagslige gjøremål uten at nedsatt helsetilstand er årsaken til bruken av teknologi. Teknologien kan bidra til folkehelsefremmende arbeid. Av teknologiske løsninger kan nevnes skritteller, kaloriforbrenningsmåler, løsninger for automatisk lysregulering, persiennestyring, varmestyring mv. Dette området dekkes primært via det private konsumentmarkedet. De første dokumenterte effektene av utprøvingene i utviklingskommunene ble oppsummert høsten 2015 og utgitt i januar 2016, i rapporten «Første gevinstrealiseringsrapport med anbefalinger» (7). Der ble følgende teknologiområder anbefalt integrert i kommunenes ordinære helse- og omsorgs-tjenestetilbud: Varslings- og lokaliseringsteknologi Elektronisk medisineringsstøtte Elektroniske dørlåser 3.2 Hvorfor satse på velferdsteknologi? Velferdsteknologi er et relativt nytt begrep og føyer seg inn i rekken av mange begreper som med ulik innretning beskriver teknologiske løsninger som enkeltindivider kan nyttiggjøre seg for økt egenmestring, samfunnsdeltakelse og livskvalitet. Velferdsteknologibegrepet har også en pårørendedimensjon og en tjenestedimensjon. 6
Velferdsteknologi kan blant annet bidra til: at enkeltindividet gis mulighet til å mestre eget liv og helse bedre, basert på egne premisser at personer med behov for helse- og omsorgstjenester kan bo lengre hjemme og dermed utsette tidspunktet de ellers ville måtte flytte til sykehjem for kortere eller lengre tid. å bedre kvaliteten på tjenester, øke fleksibiliteten og bidra til bedre arbeidsmiljø. innovasjon i helse- og omsorgstjenestene og skape nye arenaer for samvirke med nærmiljø, pårørende, frivillige, ideelle aktører, akademia og næringsliv. Innovasjon, bedre samvirke og oppgaveløsning mellom kommunale og andre velferdsaktører. gi en positiv samfunnsøkonomisk effekt Nedre Eiker kommune samarbeider med D-ikt kommunene, Kongsbergregionen og Øvre Eiker kommune innen velferdsteknologi. Dette er i tråd med Helsedirektoratets anbefaling om at kommuner må samarbeide for å oppnå lavere kostnader og for å oppnå en større grad av standardisering av helse- og omsorgstjenester på tvers av kommunene. Dette vil drive utviklingen mot et mer konsolidert bærekraftig marked (8). 3.2.1 Responssenter En forutsetting for økt bruk av teknologiske løsninger Nedre Eiker vil sammen med Øvre Eiker og Kongsbergregionen utrede kostnader og gevinster ved å etablere et responssenter. Responssenterets oppgave vil være å overvåke teknologiske løsninger, betjene alarmer og følge opp tekniske alarmer i det som beskrives som Fase 1: Innføring av trygghetsskapende teknologi. Helsedirektorat anbefaler at responssenterløsninger for trygghetsskapende teknologier skjer i lokal regi. (9) Responssenter vil få nye oppgaver når bruk av teknologi kommer til Fase 2: Realisering av mestringsteknologier (medisinske målinger). Fasen omfatter etablering av en infrastruktur for mestringsteknologi i hjemmet som møter behovet i tjenestene rettet mot avstandsoppfølging av personer med kroniske sykdommer. Erfaringer fra igangsatte piloter vil i løpet av 2016-2018 gi verdifulle innspill til realiseringen av slike løsninger. Ettersom Nedre Eiker kommune vil inngå i en ny kommune med Drammen kommune og Svelvik kommune, vil hensikten med å bidra i utredningen være å skaffe kunnskap om hvordan et responssenter bør organiseres, utrede kostnader ved drift og hvor stort område (antall alarmer) som skal knyttes til et responssenter. Utredningen kan bidra til at det kan tas en avgjørelse hvorvidt en skal kjøpe responssentertjenester eller skal drifte responssentertjenesten selv. Kilder 1. Meld.St 29 (2012-2013). Morgendagens omsorg https://www.regjeringen.no/contentassets/34c8183cc5cd43e2bd341e34e326dbd8/no/pdfs/stm201220130029000dddpdfs.pdf 2. Nedre Eiker kommune. Tall, prognoser og analyser 2016 https://www.nedre-eiker.kommune.no/globalassets/byggesaker-plansaker-kart/dokumenter/utvikling/tall-og-fakta-omnedre-eiker-kommune.pdf 3. Kommuneplanens samfunnsdel 2015 2026. https://www.nedre-eiker.kommune.no/globalassets/byggesaker-plansaker-kart/dokumenter/utvikling/kommuneplan-2015/ samfunnsdelentilkommuneplanen2015-2026.pdf 4. Kommuneplanens handlingsdel 2016-2019. https://www.nedre-eiker.kommune.no/globalassets/byggesaker-plansaker-kart/dokumenter/utvikling/kommuneplan-2015/ handlingsplan2016-2019endeligutg..pdf 5. Velferdsteknologiens ABC http://www.ks.no/fagomrader/utvikling/innovasjon/velferdsteknologi/velferdsteknologiens-abc/ 6. Innovasjon i omsorg NOU 2011:11 https://www.regjeringen.no/contentassets/5fd24706b4474177bec0938582e3964a/no/pdfs/nou201120110011000dddpdfs.pdf 7. Helsedirektoratas anbefalinger på det velferdsteknologiske området. https://helsedirektoratet.no/lists/publikasjoner/attachments/120/helsedirektoratets-anbefalinger-pa-det-velferdsteknologiske-omradet-is-2225.pdf 8. Andre gevinstrealiseringsrapport med anbefalinger. Helsedirektoratet. https://helsedirektoratet.no/lists/publikasjoner/attachments/1277/andre%20gevinstrealiseringsrapport%20-%20nasjonalt%20velferdsteknologiprogram.pdf 9. Arkitektur for velferdsteknologi anbefaling for utprøving og faser for realisering Nasjonalt velferdsteknologiprogram IS -2402 https://ehelse.no/documents/velferdsteknologi/2015-12%20rapport%20anbefalinger%20arkitektur%20velferdsteknologi%20v1.0.pdf 10. Anbefalinger om responstjenester for trygghetsskapende teknologier https://ehelse.no/documents/velferdsteknologi/rapport%20anbefalinger%20responstjenester.pdf 7
Besøksadresse: Nedre Eiker kommune Rådhusgata 2 3050 Mjøndalen Postadresse: Postboks 399 3051 Mjøndalen Telefon: 32 23 25 00 nedre-eiker.kommune.no 8