Nye prosjekter i Nasjonal satsing på forskningsinfrastruktur: Kontraktsforhandlinger og oppfølging Møter høsten 2015
Agenda 1. Presentasjon av prosjektet ledelse, implementering og administrative forhold (~25 min) 2. Økonomisk ramme for støtten fra Forskningsrådet 3. Avklaring av hvorvidt deler av Forskningsrådets støtte vil utgjøre statsstøtte 4. Etablering av konsortier 5. Tilgjengeliggjøring av infrastrukturen 6. Datahåndtering 7. Videre fremdrift Forskningsrådet ber prosjektleder skrive en oppsummering av møtet med hovedpunkter og tydeliggjøring av oppfølgingsansvar
Prosjekter med finansiering fra Nasjonal satsning på forskningsinfrastruktur (INFRASTRUKTUR) Forskningsrådet har siden 2009 bidratt til ~ 85 prosjekter der norske forskningsinstitusjoner etablerer forskningsinfrastruktur Om lag 1,5 milliarder kroner er hittil satt i arbeid (~ 55 prosjekter) Ytterligere 1,6 milliarder kroner settes i arbeid nå (~ 30 prosjekter) Få, men relativt store prosjekter, hvilket krever særskilt oppmerksomhet fra institusjonene og fra Forskningsrådet 3
Formål med Forskningsrådets oppfølging Oppfølgingen skal primært støtte prosjektleder og eier, og bidra til oversikt, både for involverte institusjoner og Forskningsrådet Hovedelementene i oppfølgingen: 1. Fremdrift i etableringen av forskningsinfrastrukturen 2. Problemstillinger knyttet til drift 3. Problemstillinger knyttet til tilgjengeliggjøring og utnyttelse
1. Etablering/investering Samarbeidsavtaler tar ofte mer tid å få på plass enn forutsatt, særlig når det er mange og «ulike» partnere I prosjekter med flere partnere, skal et utkast til samarbeidsavtale legges ved revidert søknad Forskningsrådet utbetaler ikke før samarbeidsavtalen er på plass (Selvsagt OK å starte opp for egen risiko; blir etterbetalt når kontrakt m/samarbeidsavtale på plass) Offentlige krav til innkjøp (anbudsregime) tar tid! En realistisk fremdriftsplan er en fordel for alle parter! Reduserer ikke-planlagte overføringer; gir færre kontraktsendringer Forskningsrådet utbetaler etterskuddsvis i hht. utført arbeid; men: Raskere fremdrift enn plan medfører tilsvarende rask utbetaling
2. Drift av infrastruktur Dere må rapportere på drift så snart ny infrastruktur er satt i drift Hovedregel: De prosjekter som anvender en infrastruktur, skal finansiere «sin andel» av driftskostnadene Eierinstitusjonene bidrar i mange tilfeller med en grunnfinansiering INFRASTRUKTUR kan unntaksvis bidra med en grunnfinansiering Viktig mål: Å etablere bærekraftig driftsregime Ta med alle kostnader (også driftspersonell) Ta med alle finansieringskilder Underrapportering medfører lett at man «lurer seg selv» Finansiering fra brukerprosjektene Evt. egen grunnfinansiering Evt. grunnfinansiering Forskningsrådet Institusjonene skal selv definere hva som inkluderes i den infrastruktur (= leiestedet) som det skal drift-rapporteres på Dere kan m.a.o. inkludere mer i leiestedet enn den infrastruktur dere nå mottar investeringsstøtte til Rapporteringen kan tilpasses institusjonens økonomisystem
3. Tilgjengeliggjøring og utnyttelse Forskningsrådet krever at all nasjonal forskningsinfrastruktur skal gjøres tilgjengelig for alle relevante brukere Forskningsrådet ber om at dette spørsmålet kommer på agendaen tidlig i etableringsfasen, fortrinnsvis i løpet av første halvår Forskningsrådets utgangspunkt her er EU-kommisjonens Charter for Access to Research Infrastructures For infrastrukturer som genererer større mengder data, skal revidert søknad inneholde en plan for datahåndtering, lagring og tilgjengeliggjøring av data Det britiske Digital Curation Centre (DCC) har utarbeidet en sjekkliste over hva en slik plan bør inneholde
Forskningsrådets «oppfølgingsregime» 1. Statusmøte etter ½-1 år; fysisk (hovedregel), telefon (unntak) 2. Fremdriftsrapport, årlig: Økonomi: Samlerapport + delrapporter fra hver konsortium-deltager Om hvordan infrastrukturen gjøres tilgjengelig og prises Om hvordan data sikres Om hvordan infrastrukturen utnyttes Informasjon om driftsmessige forhold skal også rapporteres en periode på inntil fem år ut over prosjektperioden Enkelte INFRA-eiere kan bli bedt om å gjennomføre en undersøkelse av brukertilfredshet
Statsstøtteregelverket Utarbeidet av EU Gjelder (med få unntak) også Norge For Norge: følges opp av EFTAs overvåkningsorgan (ESA) Regulerer i hvilken grad det er tillatt å gi offentlig støtte til aktører som opererer i et marked i konkurranse med andre Mål: Unngå uheldig konkurransevridning Utgangspunkt: Statsstøtte er forbudt En rekke unntak finnes, blant annet for støtte til FoUoI Gruppeunntak: Forhåndsgodkjente former for statsstøtte Antatt at disse vil omfatte 90 % av all statsstøtte Øvrig statsstøtte må godkjennes gjennom notifisering
Økonomisk og ikke-økonomisk aktivitet i FoUoI Økonomisk aktivitet: Oppdragsforskning og ytelse av andre tjenester til foretak Utleie av utstyr og laboratorier til foretak Ikke-økonomisk aktivitet: Undervisning, uavhengig forskning Spredning av resultater, kunnskapsoverføring Samarbeidsforskning, når det skjer i form av «reelt samarbeid», regnes som uavhengig forskning Når en forskningsorganisasjon eller forskningsinfrastruktur driver økonomisk aktivitet, er den i statsstøtteregelverkets forstand en aktør i et marked: Eventuell støtte til den økonomiske aktiviteten anses som statsstøtte, og må gis i henhold til statsstøtteregelverket Støtte til den ikke-økonomiske aktiviteten er ikke statsstøtte, dog forutsatt at det er et klart regnskapsmessig skille mellom de to typene aktiviteter for effektivt å unngå kryss-subsidiering
Viktig unntak som gjelder forskning Hvis en forskningsorganisasjon eller en forskningsinfrastruktur nesten bare driver ikke-økonomisk aktivitet, anser ESA at dens finansiering i sin helhet faller utenfor statsstøtteregelverket Forutsetninger: Den økonomiske aktiviteten bruker nøyaktig samme ressurser (materialer, utstyr, arbeidskraft og kapital) som den ikke-økonomiske Kapasiteten som hvert år allokeres til den økonomiske aktiviteten, utgjør maksimalt 20 % av enhetens totale årlige kapasitet
Statlige bidrag til forskningsinfrastruktur Statlige bidrag til investeringer i forskningsinfrastruktur er statsstøtte i den grad infrastrukturen brukes i økonomisk aktivitet Generelt unntak: Dersom infrastrukturens bruk i økonomisk aktivitet vil utgjøre < 20 % av total kapasitet (årlig), er det statlige bidraget til infrastrukturens finansiering likevel ikke å anse som statsstøtte (se dog forutsetningene på forrige lysark) Gruppeunntak: Hvis x % av infrastrukturens årlige kapasitet brukes i økonomisk aktivitet, kan x % av investeringskostnadene kun støttes 50 % Gruppeunntaket kan bare anvendes dersom kravene til det generelle unntaket ikke er oppfylt Støtte til drift av forskningsinfrastruktur er ikke tillatt i den grad infrastrukturen brukes i økonomisk aktivitet
Spørsmål for å avklare eventuell statsstøtte 1. Hva er forskningsinfrastrukturen er det utstyret som det er søkt om, eller inngår dette i en større enhet? 2. Hva er måleenhet for kapasitet for den aktuelle infrastrukturen (for eksempel antall tilgjengelige timer, antall produserte enheter, mengde data)? 3. Hva er den årlige kapasiteten til infrastrukturen (planlagt kapasitet reelt tilgjengelig for forskning)? 4. Hvor stor andel av den årlige kapasiteten vil maksimalt bli benyttet i økonomisk aktivitet (i praksis oppdragsforskning, utleie av utstyr eller laboratorier eller ytelse av tjenester)? 5. Vil den økonomiske aktiviteten benytte samme infrastruktur og øvrige ressurser (materialer, arbeidskraft og anleggsmidler) innsatsmidler som den ikke-økonomiske aktiviteten?