Avisen for ansatte i bærum kommune 1-2010 Bærum er stolt vertsby for den internasjonale finalen i Eurovision Song Contest. Glade bidragsytere på mange plan deltar i arbeidet med å lage folkefest. På jobb med gjengen Uteliv er en av arbeidsoppgavene til spesialrådgiver Morten Almås i Tilrettelagt fritid. tema : til stede I dag snakker man både om nærvær og fravær i sykefraværsdebatter. Men hva er det som får folk til å trives på jobben? lån gjennom kommunen Kommunens ansatte blir sett på som gode lånekunder. Kanskje det er på tide å tenke på en refinansiering?
bildet leder Kjære lesere! Det er ikke med rent lite stolthet at vi nå sender ut første nummer av Bare Bærum, magasinet som tar over der På Innsiden slapp. Vi har jobbet mye med både det grafiske og innholdsmessige, og føler at vi er kommet godt i havn. Kommunen er en allsidig arbeidsplass og vi vil forsøke å speile dette så godt som mulig. Vi har sagt det før og vi sier det igjen: Vi trenger innspill, tips og ideer. Vi har valgt å legge vekt på bilder i større grad enn før. Derfor har vi hatt flere frilansfotografer inne, samt stilt enda høyere krav til egenproduserte bilder. Et foto skal ikke «slenges på» i siste liten, vi ønsker bilder som forteller en historie. Om vi har lykkes får dere lesere vurdere. I dette nummeret fokuserer vi på nærvær som en motsetning til fravær. Det er mye snakk om sykefravær for tiden, og Bærum arbeider også med å få ned sykefraværet. Derfor skriver vi i dette nummeret om både Arbeidsmiljøprisens vinnere og om HMS-avdelingens påskjønnelse til gode arbeidsplasser: Månedens friske arbeidsplass. Det er viktig med forbilder og gode historier. Emma dagtilbud er en slik god historie. De vant Arbeidsmiljøprisen for 2009, og har skapt en glad og god arbeidsplass med høy trivsel. Ingen har lyst til å slutte, og sykefraværet er på bare seks prosent. Personalfilosofien bak Emma dagtilbud er til inspirasjon og etterfølgelse for andre tjenestesteder i kommunen. De har valgt å konsentrere seg om etikk, jevnlige medbestemmelsesmøter og sosialt samvær. Gakk hen og gjør likeså eller finn deres egen vei til lavt sykefravær og høy trivsel. Vi ønsker alle lesere en riktig god vår! På vegne av redaksjonen Vigdis Bjørkøy Stemorsblomstene og andre planter sådd på Gjennestad gartneri i Vestfold blir satt ut i Bærum fra etter påske. Bildet er tatt 4. mars 2010. FOTO: MARIUS MORSTØL JENSSEN 2 BÆRUM KOMMUNE BÆRUM KOMMUNE 3
innhold «Ved siden av å oppfylle pliktene ved å være et gjestfritt vertskap og sørge for infrastruktur, ønsker vi å gi alle innbyggerne i Bærum en gedigen folkefest. Ikke bare på Fornebu, men også i Sandvika.» les mer om eurovision song contest på side 6-7 Snart kommer fisken HAMANG: Her ser du fiskeyngelen som skal bli til fisk i Sandvikaelva. I kommunens klekkeri i Hamangskogen ble det i midten av oktober i fjor satt ut 400-450 000 fiskerogn som skal bli laks og sjøørrett. I mai skal fiskeyngelen settes ut i Sandvikselva av Morten Merkesdal i Natur og idrett i samarbeid med fiskeorganisasjoner. Bildet er fra 23. februar og øynene på fisken er de små svarte prikkene. Laksen og sjøørretten oppholder seg to år i Sandvikselva før den begir seg ut i den store verden: Sjørretten svømmer ut i Indre Oslofjord og laksen ut på det åpne hav. Og noen kommer tilbake til Sandvikaelva igjen. natur & idrett aktuelt 12-17 tema 1-2010 18 SKRÅBLIKK: DATAVERKTØYENES DIKTATUR Oppgitt over dataprogrammer, treg PC, alltid noe nytt å lære? Les hva Pål mener om diktatur og nedtur. 18 GRAND PRIX-QUIZ Er du en ihuga tilhenger av årets vakreste eventyr? Eller bare lyst på en utfordring? folk Det ultimate vårtegnet SANDVIKA: Han er nøye når han kniper av en kvist: Øyvind Ruud har vært gartner i parkvesenet i kommunen i over tretti år, og hvert år må han kålle linnetrærne i Rådhusparken. FOTO: MARIUS MORSTØL JENSSEN Bli med på revy SANDVIKA: Har du en revyskuespiller i deg, eller en revykostymemaker i syskrinet, eller en revykulissesnekker i verktøykassa eller en revytekstforfatter i skrivebordsskuffen? For femte året på rad blir det revy med kommunens ansatte, av kommuneansatte, for alle. Møt opp til øvelse hver torsdag fra 8. april, fra kl 17.15 til 21.30, i bedriftsidrettslaget lokaler i U2 i Kommunegården. Ny revysjef i år er Kai Ole Hagetrø, tlf 67 50 76 73. Mer informasjon finner du på Kommunerevyens side i Ansattportalen 6-7 EUROVISION SONG CONTEST Det blir folkefest i Bærum når Grand Prixsirkuset kommer til bygda. 8-9 LEDERKABALEN Slik ser det ut på administrasjonstoppen i kommunen. 10-11 FOR MILJØETS SKYLD Nå skal arbeidssteder i kommunen miljøsertifiseres. Les hvem og hvordan. 11 RÅDMANNENS HJØRNE Er det noe spesielt å jobbe i Bærum kommune. Ja, mener rådmannen. Sykefraværet skal ned. Men hvordan? Og hvorfor trives ansatte så godt på Emma dagtilbud? 20-22 PROFILEN: I BØKENES VERDEN Kommunens nye biblioteksjef er ung, men slett ikke uerfaren verken i bibliotekfaget eller ledersituasjonen. 23 VISSTE DU OM LÅN GJENNOM KOMMUNEN? Og dessuten hyller vi våre jubilanter. 24-25 HJEMME HOS onsdagsklubben Glimt fra arbeidet med ADHD-ungdom. 26-27 BÆRUMSPULSEN: OSS MENNESKER I MELLOM Fotoreportasje fra i kommunen, denne gangen med fokus på samspill mellom mennesker. 28 TIL INDIA PÅ KOMPETANSEPOENG To sykepleiere tok ut kompetansepoengene sine og reiste på studietur til India. Les om deres spennende reise. Bærums historie til Statsarkivet Kommunens gamle arkiv, datert helt tilbake til 1700-tallet, er nå sendt til Statsarkivet. De siste årene er det foretatt en stor opprydding i kommunens eldre arkiver. I desember gikk det første lasset med gamle, støvete protokoller og slitte dokumenter til Statsarkivet på Sogn i Oslo. Gammelt og bevaringsverdig materiale fra statlige, kommunale og private virksomheter i Norge oppbevares her. - Bærum er en stor kommune, og opp gjennom årene har det samlet seg en betydelig mengde arkivmateriale, sier Ulla Momme, leder for Dokumentsenteret i kommunen. Dette er bare starten på flytteprosjektet, som vil ta flere år. Cirka 80 hyllemeter er levert i dag. Når vi er ferdige vil cirka 2000 av dagens 3500 hyllemeter være frigjort. I løpet av 2010 lanseres Arkivportalen, med oversikt over gamle arkiver fra offentlig forvaltning på internett. siden sist Internmagasin for ansatte i Bærum kommune Nr 1 2010 1. årgang Utgiver: Bærum kommune Informasjonsenheten 1304 SANDVIKA 67 50 40 50 post@baerum.kommune.no Bidragsytere i dette nummeret: Eli Ohren, fotograf Anne K Odeh, fotograf Hans Fredrik 'Asbjørnsen, fotograf Ola Hegdal, illustratør Tora Marie Norberg, illustratør Mona Vaagan, frilansjournalist Opplag: 4600 Neste utgave: Primo juni Frist for stoff: 10. mai 2010 redaksjonen Ansvarlig redaktør: Informasjonssjef Anne Johanne Enger Redaktør: Vigdis Bjørkøy vigdis.bjorkoy@baerum.kommune.no Tlf. 67 50 38 62 Journalist: Ingvild Amble Eriksen ingvild.eriksen@baerum.kommune.no Tlf. 67 50 38 59 Journalist: Marius Morstøl Jenssen marius.jenssen@baerum.kommune.no Tlf. 67 50 38 55 Journalist: Synne Storvik synne.storvik@baerum.kommune.no Tlf. 67 50 38 56 Journalist: Pål Hivand Pal.hivand@baerum.kommune.no Tlf. 932 46 605 Heikki Knutsen (26) er ansatt som ny biblioteksjef og får dermed ansvar for å holde styr på kommunens hovedbibliotek med filialer. Tidligere rådmann i Hole kommune, Nina Bønsnes Røed, begynner i nyopprettet stilling som utviklingsdirektør. Dersom ansiktet virker kjent, så kan det bekreftes at utviklingsdirektøren allerede har deltatt på flere ledermøter. Hun tiltrer formelt i stillingen 1. april. Rykkinn skole har fått ny leder siden sist. Den nye rektoren, Rune Ek, kommer fra stilling som assisterende rektor ved Lofsrud skole i Oslo. Kommunikasjonsrådgiver Kristin Bjelke i informasjonsenheten har takket ja til den nyopprettede stillingen som tjenesteleder for Kultur og samarbeid. Frivillighetssatsingen i Bærum kommune skal også legges inn under det nye tjenestestedet. Oppvekstkonferanse arrangeres også i 2010. Tema er «Rus» og bakteppet er oppfølging av «Ruspolitisk handlingsplan» fra 2008. Tidspunktet er foreløpig ikke fastsatt, men det blir i løept av høsten. En setning som beskriver «ditt» Bærum? I dugnaden om filmen om Bærum ønskes en setning om hva du synes er unikt eller typisk for Bærum. Setningen kan legges inn på Bærum kommunes gruppe på Facebook. Filmen lages av Dinamo. Visste du at Folkehelsekontoret vaksinerte 42 000 innbyggere mot svineinfluensaen i fra uke 44 i 2009 til uke 8 i 2010? Heter barnet ditt William? Det er Bærums mest populære guttenavn, skal en tro Statistisk sentralbyrå. Navnet er etterfulgt av Alexander og Filip. På en delt fjerdeplass finner vi Jakob og Henrik. Sofie, Julie, Maja og Thea er blant de mest populære jentenavnene. Barnehagekontoret har en rekrutteringskampanje, der de ønsker flere faglærte inn for å passe de minste innbyggerne i kommunen. 4 BÆRUM KOMMUNE BÆRUM KOMMUNE 5
aktuelt Grand FEST Dette er en begivenhet vi er sammen om. Ingen skal måtte oppleve årets Melodi Grand Prix alene. Vi skal dele øyeblikkene. Tekst: Ingvild Amble Eriksen Foto: Anne K. Odeh Kommunens Grand Prix-general, Trine H. Bendixen, stråler. Hun har et brennende ønske om at den store festen i mai skal gjøre oss enda stoltere av å være ansatt i Bærum kommune. Trine mener at mange store og små prosjekter i kommunal regi vil gi store muligheter for å utvikle relasjoner på tvers av de kommunale irrgangene. Det hersker allerede et stort tverrfaglig Grand Prix-samarbeid. Det høstes erfaringer og grunnlaget legges for videre utvikling av kommunen som arena for faglig, personlig og sosial utvikling. De involverte har en unik mulighet til å utvikle sine nettverk som de kan dra veksler på i fremtidig arbeid, mener Trine H. Bendixen. Sammen skaper vi noe å samles om, stolthet og identitet. Vi skaper møteplasser og en åpnere dialog. Og vi skaper arenaer der ansatte i kommunen har mulighet for å bli kjent med kulturlivet, næringslivet, idretten og andre aktører som er med. Jeg håper også Grand Prix vil åpne øynene våre i enda større grad for godene ved å utvikle kulturelt mangfold, ikke minst på skolene. Til sammen bør alt dette gi oss et aldri så lite løft i jobbhverdagen. Kunnskap søkes gjennom moro. Bærum kommune har et stort kulturelt mangfold blant sine ansatte, og mange med et eksotisk førstespråk, alt fra dansk til aserbajdsjansk, har meldt seg som frivillige tolker. Hver enkelt får anledning til å vise frem helt andre sider ved seg selv enn de gjør i jobben, og kan bidra med langt mer enn sin faglige kunnskap, sier Grand- Prix-generalen med stor entusiasme. Morsmålet er en ting, men her kan man også dele av sin kultur, sine historier og den genuine kunnskapen om hjemlandet. Særlig gjelder dette overfor skolene, som har fått tildelt hvert sitt land. Mitt håp er at de bruker tolkene som ressurspersoner. Barnehagene har sine prosjekter med musikk, dans og drama, grunnskolen dypdykker inn i hvert sitt land og ungdomsskolene inviterer til en egen Grand Prix Ung-konkurranse. Mange band er i gang med å skrive og øve inn sin låt. Her kombineres fag med moro, lek og interesser. Også alle kommunens pleie- og omsorgsinstitusjoner får anledning til å ta del i det store musikalske eventyret. Det drives utstrakt idéarbeid. Ved siden av å oppfylle pliktene ved å være et gjestfritt vertskap og sørge for infrastruktur, ønsker vi å gi alle innbyggerne i Bærum en gedigen folkefest. Ikke bare på Fornebu, men også i Sandvika. På finaledagen, 29. mai, blir det Storkorpsfestival, som glir over i storbandmusikk med gjesteartister, servering på hvert hjørne og selvsagt storskjermvisning av finalen utenfor Kulturhuset. Vi tenger fortsatt frivillige verter til det rosa teltet. Under slagordet «Fire timer fri for Grand Prix» er det muligheter til å avtale med tjenesteleder om å få være med på morsomme ting også i arbeidstiden, frister en smilende Trine Bendixen. Del de rosa dagene. Eurovision Song Contest (Melodi Grand Prix) er verdens mest sette underholdningsprogram. 125 millioner mennesker vil benke seg foran sine tv-apparater og følge delfinalene og finalen. Interessen er økende, og om Grand Prix tidligere har hatt et stempel som kommersielt og lavkulturelt, er holdningene i ferd med å endres. Vi ser at seriøse artister og miljøer er med. MGP er blitt mer stuerent, hevder Trine Bendixen, og legger til at mange flere enn man tror er svært opptatt av sangkonkurransen. Kanskje er du blant dem som trommer sammen venner og kjente til glam-fest med champagne og glitrende tiara er? NRKs slagord, «Share the moment» understreker betydningen av at 125 millioner mennesker deler de samme tv-bildene og øyeblikkene. I kommunen er vi over 10.000 ansatte som også kan dele de glitrende øyeblikkene ikke bare under finalen, men i de 16 dagene arrangementet pågår på Fornebu, sier Trine Bendixen, og viser frem kalenderen med utallige rosa hjerte-lapper som alle representerer et innslag, en artist eller en aktivitet. De 16 rosa dagene på Fornebu, med kommunens rosa telt som åsted, er snart fylt opp. Ingen idéer er for store eller små, for gale eller for sprø. Og det rosa teltet slår dørene opp for gjester hver dag og hver kveld med unntak av enkelte dager som er forbeholdt barnehager, skoler og institusjoner. Her kan man hente energi og inspirasjon. Vi har alle godt av å «ta den helt ut» en gang iblant. Vi skal ha det moro! Ikke bare på Fornebu i mai, men hele veien frem til den store finalen. Det er nemlig lov å ha det gøy på jobben, slår Trine Bendixen fast. Del øyeblikkene med familie og venner. Men ikke minst få med deg kollegene på morsomme Grand Prix-stunt frem mot finaledagene, oppfordrer Grand Prix-generalen Trine Bendixen, sammen med Lilit Mkrtchyan, Nina Leonthin Elvebakk, Helen Carlsson, Ane Lavik, Blerim Zagragja og Rupert Bose Hva betyr Grand Prix for deg, og hvorfor engasjerer du deg? Dette er Eurovision Song Contest Siv Anita Rønningen Leder av Irlandskomiteen på Jong skole Irland: Det er stort å ha Mgp i Norge. For elevene er dette once in a lifetime -sjansen til å engasjere seg i noe som er så internasjonalt. De er sammen om å sette Norge, Bærum og Jong skole på verdenskartet. Rupert Bose (Progress rustiltak), tolk Storbritannia: Med min bakgrunn (inder, oppvokst i England) finner jeg et flerkulturelt mangfold tiltrekkende. Både Bærum Kommune og The Eurovision Song Contest har dette! Magne T. Olsen Rektor på Blommenholm skole - Bulgaria: Det er en enestående anledning for 16.000 barn i Bærum, som får innblikk i og et positivt inntrykk av 40 land, og forståelse for at alle land har noe positivt å bidra med. Det kommer godt med i fremtiden. Helen Carlsson styrer i BarnehagenVår, Fossum Grendehus (Representant i ESC-gruppen for private bhg) Tyrkia: Sang, dans og musikkglede er en naturlig del i barnehagen og forener alle land uansett religion og kultur. Det blir kjempegøy å få oppleve ESC i vår kommune og inkludere barnehagene ut fra barnas nivå. Blerim Zagragja (Bolig og oppfølgingskontoret), tolk Albania: Grand Prix er den største begivenhet i Norge noensinne. Jeg har alltid hatt lyst å bidra kulturelt, og når jeg får være ambassadør for Norge og Albania samtidig, man jeg ikke ønske meg noe mer i livet. Lilit Mkrtchyan (Sandvika bibliotek), tolk Armenia: For Armenia er det stort med Grand Prix, et arrangement som knytter landet tettere til det europeiske fellesskapet. Det er kjempeflott å få være med på dette både som armener og norsk statsborger. fakta Verdens største tv-produksjon/underholdningsprogram, 125-130 millioner tv-seere 39 deltagerland (Europa + Israel og Tyrkia) Arrangeres for 55. gang, og Norge har deltatt i 50, Norge har vunnet tre ganger To semifinaler 25. og 27. mai, selve finalen 29. mai Alt foregår på Telenor Arena på Fornebu Det er ventet 2000-3000 journalister fra inn og utland i forbindelse med arrangementet. Man regner med stor dekning. I år stiller Didrik Solli-Tangen med sangen «My Heart is yours» 6 BÆRUM KOMMUNE BÆRUM KOMMUNE 7
aktuelt Samler troppene Norske kommuner er på vei tilbake til en mer hierarkisk ledelsesstruktur. Bærum kommune er i takt med trenden. TOPPLEDELSEN: Bærum kommune med sine vel 10 000 ansatte er som et stort, norsk konsern å regne. Med rådmann Marit Langfeldt Ege i spissen utgjør disse 16 personene den administrative ledelsen i kommune. Fra venstre: Kommunalsjef Elisabeth Vennevold (pleie- og omsorgstjenester), informasjonssjef Anne Johanne Enger, kommunalsjef Øyvind Wee (skole og Fornebu-tjenestene), økonomidirektør Christian Vegard Dahl, kommunalsjef Bovild Tjønn (pleie- og omsorgstjenester), kommunalsjef Arthur Wøhni (plan og miljø), kommunalsjef Johan Filseth (tekniske tjenester), arbeidsgiverdirektør Gunvor Erdal, kommunalsjef Solveig Juel (grunnskoleopplæring), kommunalsjef Trine E. Bakkeli (helse og sosial), konsituert kommunalsjef Berit Inger Øen (kultur og fritid), utviklingsdirektør Nina Bønsnes Røed, eiendomssjef Tore Justad, kommunalsjef Erik Førland (barnehage og barnevern), kommunalsjef Trine Hamre Bendixen (kultur og fritid) og direktør Hans Kristian Lingsom. Tekst: Synne Storvik Foto: Hans Fredrik Asbjørnsen Bærum kommune med rådmann Marit Langfeldt Ege er i takt med trenden hva organiseringsmodell angår. Ifølge et pågående prosjekt i KS beveger norske kommuner seg bort fra flate ledelsesstrukturer til mer hierarkisk organisering. Det i seg selv behøver ikke bety noe negativt. Ledelse og organisering er av de verktøyene som en rådmann bruker til å styre sin virksomhet. Hun har alle fullmakter til å organisere sin virksomhet som hun vil selv. Modellen i seg selv er ikke viktig, men hvordan prosessene fungerer, sier fagsjef Per Kristian Vareide i Satsinger og ledelse i KS. Verktøy. Med utviklingsdirektør Nina Bønsnes Røed på plass i april, er lederkabelen i Bærum kommune lagt. Sammen med ni kommunalsjefer utgjør direktørene toppledelsen i landets femte største kommune. Rådmannen har tydeliggjort ansvaret i ledelsesstrukturen, og synliggjort blant annet økonomi- og fagansvaret til kommunalsjefene på en annen måte enn sin forgjenger. De ni kommunalsjefene som tidligere ikke satt med en klar portefølje, har nå fått et klarere ansvarsområde. Ute på tjenestestedene har den enkelte tjenesteleder samme ansvar som før. Det foreligger ingen dramatikk i denne presiseringen av fag- og økonomiansvaret til kommunalsjefene. Det er ingen store endringer i kommuneledelsen bortsett fra å tydeliggjøre grensene for hvem som skal ha ansvar for hva. Å bruke ledelse som verktøy har vært viktig for å få den helhetlige oversikten, som en så stor kommune trenger, sier rådmann Marit Langfeldt Ege. Modellen må gjenspeile lederen. Fagsjef Vareide understreker igjen at det ikke er viktig hvordan organiseringen ser ut på papiret, men hvordan den fungerer i praksis. Bærum er en såpass stor og kompleks kommune at det er viktig på hvilken måte den bør styres og ledes. Rådmannen må sikre koordinering, slik at hun har felles kontroll og styring. Virkemidler som rådmannen kan ta i bruk er organisering og ledelse, der hun lukker gapet mellom ansvar og myndighet. Hun kan ikke være sjef på alle steder samtidig. Hun må bruke ledelseskraft på kjernevirksomheten, nemlig på kommunalsjefene. På den måten kommer hun også tettere på tjenestelederne uten å være ute på hvert enkelt tjenestested, sier Vareide. Han sier at en må slutte å tro på den ene modellen som løser alt. Alle modeller må tilpasses utfordringene kommunen står overfor. Modellen må gjenspeile og reflektere lederens preferanser i måte å lede på og ivareta sitt ansvar, sier han. Buemerke på organisasjonen. Rådmann Marit Langfeldt Ege mener det ikke ligger noe dramatikk i at hun har valgt å organisere Bærum kommune på en annen måte enn sin forgjenger. Jeg tror at enhver nytilsatt leder, enten det er i privat eller offentlig sektor, har behov for å lede sin virksomhet i henhold til sine visjoner og erfaringer. Det å sette sitt merke på organisasjonen vil være naturlig for enhver leder, mener Langfeldt Ege. Fagsjefen i KS støtter rådmannen i dette. Det er naturlig ved et lederskifte at den nye lederen gjør en omorganisering. Rådmannen i Bærum er en toppleder i norsk sammenheng. Det er ikke mange private selskaper som har like mange ansatte under seg som rådmannen i Bærum. Bærum kommune er en stor kommune, som berører manges liv. Rådmannen er til enhver tid ansvarlig for alle kommunens tjenester, og må selv stå til ansvar overfor politikere og innbyggere. Å være rådmann er en krevende jobb, sier Vareide. 8 BÆRUM KOMMUNE BÆRUM KOMMUNE 9
aktuelt rådmannen Foto: Hans Fredrik Asbjørnsen Innen utgangen av 2011 skal halvparten av alle kommunes tjenestesteder være miljøsertifisert eller være i gang med prosessen. Men hva betyr det egentlig? Noe helt for seg selv Norge har mange slags kommuner å by på. Natur, beliggenhet, befolkning, inntekter, størrelse, helse, politiske meninger er noe av det som skiller oss fra hverandre. Betyr det noe spesielt å jobbe i Bærum kommune? Har vi noe ingen andre kommuner har? Svaret er et absolutt JA! Tekst: Synne Storvik Illustrasjon: Svovel Media, Tora Marie Norberg Det er et viktig mål at vi skal klare å miljøsertifisere halvparten av kommunens tjenestesteder innen utgangen av 2011. Det enkelte tjenestested må velge den sertifiseringsordningen som egner seg best for deres virksomhet, sier spesialrådgiver Ingvild Tandberg i Bærum kommune. Et lite stykke gjenstår selv om arbeidet er godt i gang. Per i dag er det bare rundt 10 av kommunenes 200 tjenestesteder som er miljøsertifisert. I forslag til Bærum kommunes energi- og klimaplan, som er en del av kommunens handlingsplan for miljø, er ett av tiltakene å miljøsertifisere kommunens egne enheter. Et offentlig krav. Vi ser at flere og flere kommuner gjør vedtak om at egne kommunale virksomheter skal miljøsertifiseres. Det har smittet over på fylkeskommunene. Nå er det et offentlig krav om at skal du være offentlig leverandør, må du ha miljøsertifisering som Miljøfyrtårn, Svanen, Iso eller liknende. Mange private prøver å ligge i forkant. Noen kan kalle det tvang for å være godkjent leverandør. Noen kaller det å tvinges inn i offentlige system, sier kommunikasjonsrådgiver Knut Bjørn Andersen i Stiftelsen Miljøfyrtårn. Utekontakten med søknad. Miljøsertifiseringen har ikke For miljøets skyld betydning for selve fagutøvelsen hos oss. Men for driftingen av virksomheten. Det vi er opptatt av er intensjonen i det som ligger i miljøsertifiseringen, sier leder Jan Karlsen i Utekontakten. Innen 1. april skal tjenestestedet levere inn søknaden om å bli Miljøfyrtårn. Vi er ikke spesielt opptatt av sertifiseringen, da vi allerede har jobbet lenge med miljøtiltak blant annet på bilkjøring, avfallssortering og gjenbruk. Men det jeg er opptatt av er at selve sertifiseringen forsterker en kultur som handler om å gjøre ting hensiktsmessig i det daglige, sier Karlsen. Han synes det er positivt at de nå skal sende søknad om å bli Miljøfyrtårn. Forhåpentligvis får vi positiv tilbakemelding på søknaden vår i løpet av tidlig høst, sier Karlsen. Skal være lønnsomt for virksomhetene. - Det er nok mange virksomheter som føler at de må miljøsertifiseres. Vi opplever at det er mange festtaler rundt miljøet - nå kan en sette festtalene ut i handling. Vi streber etter at miljøsertifisering skal være lønnsomt, konkret og relevant for virksomhetene, sier Andersen. Men trenger bedriftene egentlig å bli miljøsertifisert? Vi trenger alle å feie for egen dør. Politikerne i Kommune-Norge er i ferd med å bruke miljøsertifisering som et virkemiddel for klimatiltak. Ordningen gjør at en kan sette i verk konkrete tiltak. At bedriften klarer å redusere energiforbruket, ha HMS-regler, avfallshåndtering og måling av energiforbruket gjør at en kan drive så miljøeffektivt som mulig, sier Andersen. fakta Ulike sertifiseringer ISO 14001 - dette er en svært omfattende sertifiseringsordning som fører til et grunnleggende miljøstyringssystem i hele organisasjonen. Innebærer også krav om miljørutiner hos samarbeidspartnere. EMAS- EU's miljøstyringssystem, innført for alle EU- og EØS-land i 1995. Dette er svært likt ISO 14001. Miljøfyrtårn - miljøstyringssystem, men mye enklere enn ISO 14001 og EMAS. Basert på spesifikke krav for blant annet energieffektivisering, avfallssortering og miljøvennlige transportløsninger. Grønt Flagg - et enkelt miljøtiltakssystem og miljøstyringssystem med stor brukerinvolvering. Mye i bruk på skoler og i barnehager. Blått flagg - for sjøbaserte aktivteter og virksomheter. Svanemerking - felles, nordisk miljømerkeordning for produkter og tjenester. Når folk ser seg om etter jobb tror jeg de jakter på muligheter. Utviklingsmuligheter, karrieremuligheter, sosiale muligheter og faglig fordyping. Har Bærum kommune nok å by på for å holde på dyktige medarbeidere og lokke til seg nye? Her ser jeg at vi faktisk skiller oss fra andre kommuner ved at vi har store robuste fagmiljøer som gjør det spennende å fordype seg. Vi kan også tilby mange kollegaer å støtte seg på slik at du som medarbeider kan utvikle deg innen et område. Vi er også unike på kompetanse og satsing på dere. Her kan vi i Bærum i tillegg skilte med etterutdanning, kompetansekonto og kompetanseutviklingsstipend, for å nevne noe. Fordi vi er en stor kommune med mye dyktige folk, vet vi også hva vi vil ha enda mer av. Å jobbe i Bærum betyr at du har kollegaer som har ambisjoner både på egne og samfunnets vegne. Medarbeidere som rett og slett drives av å levere stadig bedre tjenester til beste for våre innbyggere. I Bærum har vi satt medarbeiderskap på dagsorden. For meg handler det om at vi lykkes i å legge til rette for at dere får frem det beste i dere selv. Som en av Norges største kommuner stiller vi sammen høye krav til innsats. Så vet vi at resultater og utvikling ikke kommer av seg selv. Som arbeidsgiver ønsker jeg derfor at vi strekker oss lenger: vi stiller krav til dere fordi vi tror det å ha noe å strekke etter er en verdi i seg selv i tillegg. Og ikke minst fordi det bidrar til å utvikle oss som mennesker og våre tjenester. Jeg liker at dere har ambisjoner både på egne og samfunnets vegne. Medarbeidere som drives av å levere stadig bedre tjenester krever også mye av oss ledere; faglig utvikling, godt lederskap og attraktive karriereutsikter. Dette samspillet skal gjøre oss til en av landets beste arbeidsplasser! Marit Langfeldt Ege Rådmann 10 BÆRUM KOMMUNE BÆRUM KOMMUNE 11
tema : sykefravær fakta Sykefravær i Bærum kommune God trend i sykefraværet: Februar 2008 10,1 prosent (korttid 4,0 og langtid 6,1) Februar 2009 9,3 prosent (korttid 4,0 og langtid 5,3) Februar 2010 8,3 prosent (korttid 3,5 og langtid 4,8) Seks programområder reduserer korttidsfraværet. De samme områdene reduserer også langtidsfraværet. Tre programområder har økning i korttids - og langtidsfraværet. Derfor går Positiv trend i dag: 7,7 prosent i januar og 8,3 i februar. Ny IA- avtale (Inkluderende arbeidsliv) går enda tettere på den sykemeldte. Dialoggrupper med arbeidsgiver, fastlege og den sykemeldte er med på å styrke sykefraværsarbeidet. Kommunen arrangerer informasjonsmøte om plikter og rettigheter for sykemeldte. vi på jobben Vi er på plass på jobben. Eller vi er det ikke. Hva avgjør om vi kommer eller blir hjemme? Er det så enkelt som at vi nordmenn nyter vårt overflodsflesk og tar oss noen sykdomskamuflerte fridager fra tid til annen? Eller er det faktisk slik at de aller fleste av oss går på jobben såfremt det er fysisk og psykisk mulig? 12 BÆRUM KOMMUNE BÆRUM KOMMUNE 13
tema : sykefravær Rusfri arbeidsplass Alkohol og arbeid hører ikke sammen. Det sier seg selv og er også fastslått i kommunens rusmiddelpolitikk. Tross dette blir 40 prosent av alkoholinntaket inntatt i arbeidsrelaterte sammenhenger. Tekst: Vigdis Bjørkøy Illustrasjonsfoto: Eli Ohren Glade medarbeidere ved Solbakken bo- og behandlingssetner. Bak fra venstre: Lorena Bolor, Sara Gammatchu og Anne Lise Ramberg. Foran: Helen Abraha, Borghild Wennevold og Nam Christiansen. «Kanskje det er sant som ordtaket sier: "Smil til verden og verden smiler til deg". Hva om vi gapskratter? Da blir det moro, da!» På jobb eller bli hjemme? Tekst og foto: Ingvild Amble Eriksen I november 2008 skrev Dagens Næringslivs magasin D2 om Googles hovedkvarter i Europa, som er blitt sammenlignet med en fargerik barnehage. Arbeidsplassen er innredet som en fornøyelsespark, med leker og spill, lego og rutsjebane. Seriøs lek og moro. Her er futuristiske møbler som stimulerer kreativiteten, og stille-og møterom utformet som fargesprakende igloo er eller autentiske gondoler fra skiheiser i Sveits. Google har eget treningssenter med alle tenkelige og utenkelige aktiviteter, vaskeri, frisør, lege og tannlege og restaurant som serverer tre gratis gourmetmåltider om dagen. Kontoret skal se ut som et collage campus. Ifølge artikkelen er målet å skape et lekent og kreativt miljø for alle de unge ansatte, og redusere behovet for å forlate kontoret mer enn nødvendig. Kanskje blir vi lykkeligere, mer arbeidssomme og produktive og mindre fraværende om vi får leke oss gjennom arbeidsdagen? Økende fravær? Meningene er delte ikke bare om vi er et skulkende folkeferd eller om sykdommen er reell, men også om sykefraværet i det hele tatt har økt. Rikspolitikerne diskuterer fravær og de faretruende høye sykepengekostnadene, og i Bærum kommune har både poitikerne og administrasjonen lagt bredsiden til for å redusere sykefraværet. Men det finnes også forskere som overlege Ebba Wergeland ved Universitetet i Oslo som hevder at fraværet er på samme nivå som på 70-tallet. Hun mener å ha statistikken på sin side, og gir de siste ti-års satsing på høy yrkesdeltakelse med mange kronisk syke, kvinner og eldre i arbeid mye av skylden for at fraværet tilsynelatende har økt. Hun mener også det er godt dokumentert at folk er samvittighetsfulle og har høy arbeidsmoral, og mener politikerne lurer seg selv om de tror at de kan vedta seg ut av frværssituasjonen. Motivasjon og trivsel. I 1990 hevdet den amerikanske psykologen Martin Seligman, grunnleggeren av den positive psykologien, at 50 års forskning med sykdomsperspektivet som forklaringsmodell for fravær var nok. Han mener at psykologien bør være opptatt av å identifisere hva mennesker er best på og bygge opp disse kvalitetene. Hans synspunkter har inspirert arbeidsmiljøforskere til å lete etter de positive faktorene på jobben, og finne ut hva som motiverer oss til å gå på jobben. Motivasjon er en forutsetning for å levere resultater og for å trives. Mennesker utvikler seg best når de føler seg trygge og har det gøy. Og vi må finne kildene som gjør oss motivert. Kun da kan vi prestere opp mot vårt beste, mener organisasjonspsykolog Karin Kollien Nygaard. Spille hverandre gode. Hva motivasjon er? Sætrang og Blindheim har definert det slik: «De faktorene som gir atferd energi og retning». Som kan tolkes som «det som gir oss lyst til å sette fart på noe og treffe mål». Johnny Johnsson er bedriftslege i Sveriges friskeste bedrift, Stora Enso i Fors, og står bak begrepet langtidsfrisk. I februar holdt han foredrag for ledere på flere nivåer i Bærum kommune. For å fremme motivasjonen vektla han kritiske suksessfaktorer, som felles verdigrunnlag og tydelige mål, kreativt miljø med stor takhøyde, konstruktivt og fremmende lederskap, konstruktivt og fremmende medarbeiderskap og åpent arbeidsklima. Hans tre enkle leveregler er som følger: Gjør det beste ut av sjefen din. Gjør det beste ut av medarbeiderne dine. Gjør det beste ut av deg selv. Humorens miljøeffekt. Vennlig sans for humor er evnen til empati og til å se tvetydigheter i sosiale situasjoner noe som kan fungere som smøremiddel i en stresset arbeidshverdag, uttalte Sven Svebak i et intervju til Sinnets Helse.no i 2005. Humorforskeren Svebak er professor i i medisin ved Institutt for nevromedisin på Medisinsk fakultet i Trondheim og professor i psykologi ved Høgskolen i Nord-Trøndelag. Han mener det er viktig Lurer du på om en kollega har et rusproblem, skal du ta kontakt med tjenesteleder. Det er din plikt å si fra, det er alles at ledere har god kunnskap om hvordan ansvar i forhold til de kan bruke humor som positiv miljøfaktor på arbeidsplassen. Humor er, eller Arbeidsmiljøloven. bør være, en sentral del av mennskers liv, ifølge Svebak. Han refererer til studier som viser at den gode leder har en stor sans for humor. Men han poengterer at det er den vennligsinnede humoren som bidrar til godt miljø, og at vi selv har ansvaret for vårt eget humør og hvordan vi velger å spille dette opp overfor andre. Går på med krum hals. De fleste av oss opplever «vondter» og plager i hverdagen. Vi har dårlige dager med sviktende humør og overskudd. Men flertallet velger likevel å gå på jobben. Hvorfor gjør vi det? Er det fordi vi opplever at jobben er viktig, at vi betyr noe for andre og har en meningsfull jobb? Er det fordi vi blir sett av sjefen eller av våre medarbeidere? Er det fordi vi får anerkjennelse og respekt for den jobben vi gjør? Er det fordi vi har det moro på jobben? Er det kollegaens vitser eller sjefens underfundigheter som gir deg arbeidsglede? Eller er det pliktfølelsen og samvittigheten som rår? Smilekampanje. De færreste av oss trenger jobben som «et sted å være». Vi trenger pengene. Vi trenger jobben som en kilde til inspirasjon, glede og sosialt fellesskap. Og vi trenger jobben som en arena for mestring, anerkjennelse og selvutvikling. Kanskje er det sant som ordtaket sier; «Smil til verden og verden smiler til deg». Hva om vi gapskratter? Da blir det moro, da! Vi skal ikke ta fra folk lønningspilsen, dette er ikke en avholdsbevegelse, sier Kari Rodahl Maltun, førstekonsulent i HMS-enheten. Men Bærum kommune har forpliktet seg til et AKAN-system (Arbeidslivets Kompetansesenter for avhengighetsproblemer), dette systemet gjelder alle kommunens ansatte på alle nivåer. Ut av skapet. Det starter med et skjult problem, og kan pågå i flere år før det eskalerer og kommer ut av kontroll. Rusproblem er et skambelagt felt. Det er jo bare å «ta seg sammen». Rusproblemer forbindes med tap av verdighet, kort vei til et liv «under brua», forlatt av familien. I tillegg kommer de medisinske problemene. Hvilke tiltak bør settes i verk for å få slutt på vår skjeve og sosiale forhåndsdømming? Lurer du på om en kollega har et rusproblem, skal du ta kontakt med tjenesteleder. Det er din plikt å si fra, det er alles ansvar i forhold til Arbeidsmiljøloven. Lederne skal ikke stille en diagnose, men ta en samtale, sier Maltun. Det er viktig å få formidlet at det er hjelp å få. Hvor mye er for mye? Et alkoholproblem eksisterer aldri i et tomrom. Selve drikkingen foregår som regel i selskap med, eller i påsyn av andre. Rusen gir synlige forandringer som får konsekvenser i samspill med andre mennesker. Noe av det spesielle ved rusproblemer er at det er vanskelig å sette seg inn i den andres ståsted. Den som har rusproblemet er ofte ikke klar over hvor synlig dette er og hvor mye han eller hun forandrer seg eller hvor stor belastning dette kan medføre for andre. Det er viktig å vite at en ansatt kan også selv be om hjelp for et rusmiddelproblem, selv om problemet ikke har gitt utslag i jobbsammenheng ennå. Hva kan AKAN bidra med? Et AKANopplegg skal være et individuelt tilpasset fakta Noen tall om alkohol! Alkohol koster samfunnet 18 milliarder per år. Arbeidslivet «betaler» 11,5 milliarder av dette! (Rokkansenteret) 50 prosent av endagsfraværet skyldes alkohol (Grimsmo og Rossow) 34 prosent av unges endagsfravær skyldes fyllesyke! (Hammer) Opp til 19 prosent av tre-dagers fravær skyldes alkohol. (Grimsmo og Rossow) 15 prosent av langtidssykemeldinger er alkoholrelatert (S. Nesvåg) En tredjedel av alle førtidspensjoneringer er alkoholrelatert (Uppmark/Gjelsvik, Sverige) støtteopplegg for en arbeidstaker med rusmiddel- eller pengespillproblemer. Alt avhenger av om de vil ha hjelp, den enkelte skal være motivert, sier Maltun. Det skal skje endringer, hvis ikke avsluttes opplegget. Jobben betyr mye for de fleste, og et AKAN-opplegg skal være en hjelp for ikke å miste jobben. Opplegget skal ha en fast struktur og kan omfatte tiltak både internt i bedriften og eksternt for eksempel i samarbeid med en behandlingsinstitusjon. Forebygging. Vi driver hele tiden med forebyggende arbeid, understreker Maltun. Det er viktig å bevisstgjøre ledere og ansatte på omgang med alkohol. Vi har et flerkulturelt arbeidsfellesskap og vi har ansvar for kollegene våre, og passe på at alle føler seg vel. Og når vi er på seminar representerer vi Bærum kommune. Det er greit å servere alkohol i begrensede mengder etter at seminardagen er slutt. Men ta en bevisst avgjørelse i forhold til dette, et godt nettverk er også forebyggende. 14 BÆRUM KOMMUNE BÆRUM KOMMUNE 15
tema : sykefravær Humor og kreativitet på jobben Gode opplevelser skaper gode hverdager, sier Siri Carling og Bodil Haltnes, miljøarbeidere ved Emma Dagsenter. Her trives folk på jobben. Dette har de fått bevis for gjennom Arbeidsmiljøprisen for 2010 og veldig god skår på arbeidsmiljøundersøkelsen. Med et sykefravær på seks prosent, ligger de langt under snittet i kommunen. Hva er det de har gjort? Tekst: Vigdis Bjørkøy Foto: Marius Morstøl Jenssen Mye står og faller på at vi har en god sjef, sier Siri. Vi har en av de beste. Bodil smiler og er enig. Sjefen Bente Moe Eriksen fortjener ros, og det gjør også avdelingslederne ved de tre avdelingene Kastet, Skaret og Fagnatun. En sjef som er tilstede og som motiverer er alfa og omega. Her har vi faste møtetider og blir oppdatert på ting som skjer på vårt fagområde og personalsituasjon nærmest før det skjer. Da blir vi også positive til endringer, sier Siri. Tilpasset arbeidssituasjon. Å delegere ansvar og fleksibilitet er et suksesskriterium som Siri og Bodil fremhever. Sjefen er flink til å se muligheter, sier Bodil. Her tilpasses arbeidssituasjonen etter livssituasjonen for den ansatte så langt det er mulig. Turnusen er lagt opp etter den enkelte. Det gir de ansatte fleksibilitet og motivasjon. Sterkt sosialt miljø. Det er mye humor her, sier Bodil. Og så møtes vi innimellom alle som jobber på dagsenteret. Vi jobber mye på tvers av avdelingene, slik at vi blir godt kjent med alle ansatte og også alle brukerne. På Emma dagsenter legges det stor vekt på de sosiale tiltakene for personalet, som sommerfest og julebord, personalmøter og andre møteplasser. Det er lite turn-over hos oss, sier Bodil. Det er jo et tegn på trivsel. Vi får også positive tilbakemeldinger fra vikarer, som liker seg godt og gjerne vil jobbe mer. Lavt sykefravær. Mens kommunen sliter med et høyt sykefravær på 9,3 prosent, har Emma dagsenter redusert til seks prosent. Så lenge du har det bra på jobb, er det ikke så lett å bli hjemme, sier Bodil. Dessuten har vi mye fokus på sykefravær, understreker Siri. Her blir sykemeldte fulgt opp tett og jobben blir tilrettelagt for deg, for eksempel ved gradert sykemelding. Dagsenteret kan skilte med en god HMSplan, som ikke er så omfattende at den blir vanskelig å gjennomføre. I tillegg har de utarbeidet et evalueringsskjema til HMS-planen, som kvalitetssikrer arbeidet. Det er flott å vite at vi har en god plan, sier de to. Da vet vi at vi går i riktig retning. Og da Emma dagsenter vant Arbeidsmiljøprisen 2010, ble de så glad at de sang en selvdiktet sang på selve overrekkelsen. Vi har et bra arbeidsmiljø, elsker å gå på jobben og vil gjerne fortelle om det. Begrunnelse for arbeidsmiljøprisen 2009 til Emma dagsenter: God skår på medarbeiderundersøkelsen Opprettholdt et lavt sykefravær Er en arbeidsplass med lavt sykefravær Er en arbeidsplass med lav turn-over Satser på sosiale tiltak og endringsvilje Har fokus på etikk Gjennomfører månedlige medbestemmelsesmøter Godt dokumentert HMS-arbeid «Så lenge du har det bra på jobb, er det ikke så lett å bli hjemme.» FORNØYD: På Emma dagtilbud er det all grunn til å smile. Fra venstre: Tom Wilkens, Siri Carling, Bodil Haltnes og Sverre Strømme Invitasjon til sykemeldte Første informasjonsmøte for sykemeldte ble arrangert 11.februar. Hele 32 ansatte møtte opp for å få høre om sine rettigheter og plikter. Møtet var frivillig. Vi fikk veldig positiv respons fra de oppmøtte, forteller HMS-rådgiver og pedagog Siri Swierstra Bie. Dette var nyttig informasjon og enda flere burde vært her, ble det sagt. En sa også at informasjonen ansvarliggjør dem som sykemeldte. Er et informasjonsmøte for sykemeldte noe for deg? Nye møter blir arrangert 11. mai og 9. juni. For mer informasjon, send mail til: hms-enheten@baerum. kommune.no Månedens friske arbeidsplass HMS-enheten kårer hver måned en vinner av Månedens friskeste arbeidsplass. Dette ble satt i gang i 2006. For å bli en frisk arbeidsplass skal ledere og ansatte jobbe systematisk med arbeidsmiljø og kvalitetsforbedringer. I de siste årene har det vært liten oppslutning om Månedens friske arbeidsplass, og vi har fått inn få kandidater, sier spesialrådgiver Finn Johnsen i HMS-enheten. Vi finner også aktuelle kandidater gjennom de som har lavt sykefravær og som har positiv skår fra medarbeiderundersøkelsen. De to siste tjenestestedene som ble Månedens friske arbeidsplass var Anskaffelsesenheten for november og Natur- og idrettsforvaltningen for desember. Vi trenger kandidater, sier Finn Johnsen og oppfordrer folk til å ta kontakt og legge inn en begrunnelse for at nettopp denne arbeidsplassen skal bli hedret med Månedens friske arbeidsplass. Spreke husøkonomer på Dønski Nærværsprosjektets leder, Anne-Gry Spigseth, utpekte Husøkonomavdelingen på Dønski bo- og behandlingssenter som vinnere av første runde av Utepuls, som inngår i prosjektet. Vi har et kjempegodt samhold i avdelingen og er en sammensveiset gjeng som drar og pusher hverandre. Utepuls er ett av tiltakene for å bedre helsen og få ned sykefraværet, fortalte avdelingsleder Gro Marit Ellstrøm med et stort smil. Det er flott å se hvor ivrige de er på Utepuls-treningene, sier en stolt tjenesteleder, Siri Engh, på Dønski bo- og behandlingssenter. På bildet, fra venstre: Azera Begum, avdelingsleder Gro Marit Ellstrøm, Shaheen Akhtar, Bjørg Vestli, Nuria Issa og Wilai Vidala. Nelly Bagroen var ikke tilstede. På rett livsstilskurs Det handler om balanse i livet. Passelig av alt, forklarer frisk vernkonsulent Liv-Unni Reistad Fosse. Hun holder friskvernkurs fire ganger i året. Dette kurset gir inspirasjon til å planlegge bedre, sier Nina Sand fra Dokumentsenteret. Tilbake i 80 prosent jobb etter sykmelding vil hun ikke gå ned for telling igjen. Jeg vil finne gleden og meningen med jobben og livet. Jobben skal være en positiv del, sier hun. Sigurd Lunde fra IKT Strategienheten vil bli flinkere til å organisere seg selv slik at han når sine egne mål og samtidig lever opp til andres forventninger. Det gjelder å få dette til å harmonere finne balansen, sette egne grenser og være fornøyd med den tiden man er på jobben, smiler Sigurd. 16 BÆRUM KOMMUNE BÆRUM KOMMUNE 17
skråblikk Dataverktøyenes diktatur «don t be stupid» Fremtidige arbeidstakere vil bruke data og sosiale medier som en forlengelse av seg selv, som redskap for utforske verden sosialt, kreativt og faglig. Dagens arbeidsplasser derimot, bruker fremdeles dataverktøy til å stenge verden ute og arbeidstakerne inne. På ethvert arbeidssted må man forholde seg til ord og systemer som Websak, Groupwise, Citrix, Ephiserver, Agresso, Basware og mange andre liknende. Noen av disse bidrar til å løse daglige utfordringer på jobben på fornuftig vis. Andre ikke. I virksomheter har man tradisjonelt hatt to hensyn å ivareta når det gjelder data: sikkerhet og informasjonsdeling. Datasystemene skulle sikre virksomheten mot at uvedkommende fikk adgang til beskyttet informasjon, og de skulle sikre at ansatte med behov for informasjon fikk tilgang til det. Derfor «standardiserte» man sine datasystemer: man fikk utlevert utstyr, programvare og arbeidsmetoder som var sikre, kontrollert og «godkjent av direksjonen». Verden endrer seg. Vår informasjon var derfor sikker som banken, og systemet sikret til en viss grad kompatibilitet (effektiv utveksling av data) mellom for eksempel systemet for registrering av timer og økonomisystemet i virksomheten. Men kontroll og standardisering gjør det vanskelig å være fleksible og gjør oss trege med å ta ny teknologi og nye arbeidsmetoder i bruk. I dag snakker datasystemene bedre sammen enn noen gang før, og sikkerhetssystemene mer avanserte. Våre behov og teknologien som skal tilfredsstille dem er i dramatisk endring. «I sin tid mente mange nok at farge fjernsyn og videokassetter ville lede til kulturell fortapelse.» Google overtar. Jeg vokste opp uten data, internett og Facebook. Min datakompetanse kommer fra det jeg har lært meg i de jobbene og med de kollegaene jeg har hatt opp gjennom årene. Jeg har med andre ord ikke hatt de beste lærerne. Våre barn derimot, er vokst opp med iphone, trådløst nett i alle rom og med alle tenkelige nettbaserte hjelpemidler for hånden. Før de ha nådd kjønnsmoden alder googler de fram kunnskap i løpet av sekunder, som vi tidligere hadde egne avdelinger for å håndtere. De holder løpende kontakt med sine omgivelser, og anser umiddelbart tilgjengelig kommunikasjonskanaler som en selvfølge. Våre barn ser ikke de grensene vi ser når det gjelder kommunikasjon og kunnskapsdeling. De er blinde for vår kunnskap om verden før internett og mobiltelefon. Alt er mobilt. De vokser opp i en virkelighet hvor man administrerer sin egen selvangivelse og privatøkonomi via mobiltelefonen. Facebook-generasjonen forstår ikke hvorfor man behøver arkivnøkkel for å lagre dokumenter eller et dewey-system for å finne en bok på et bibliotek. De vil le av arbeidsgivere som hindrer dem tilgang til chat, Facebook og alle andre medier og teknologier de fra 5-års alder har brukt og behersket i sosiale og faglige situasjoner. Krav til fleksibilitet i arbeidslivet gjør at grensene mellom fritid og arbeidstid viskes ut, og da forlanger vi verktøy som gjør oss fleksible. Men fremdeles kan vi lese om arbeidsgivere stenger adgangen til sosiale medier i arbeidstiden og som innfører regimer for kontroll av arbeidstakerne. Ikke vær redd! I sin tid mente mange nok at fargefjernsyn og videokassetter ville lede til kulturell fortapelse. Vår tids virkelige utfordring er at mange nok av oss insisterer på å arbeide på samme måte som før internett og mobiltelefonen. Det medfører at de av oss som ønsker å gjøre ting på nye måter og med nye verktøy, lett kan oppfattes som oppviglere og urokråker. Microsoft har lagt til rette for at selskapets 93.000 ansatte i 100 land kan blogge og engasjere seg aktivt på sosiale medier, uten alt for detaljerte regler og begrensninger. Hovedregelen er: Don t be stupid! Det er kanskje ikke så mye å frykte? Tekst: Pål Hivand Foto: Jens Andreas Hivand : folk Profil : Heikki Knutsen visste du det? : lån til ansatte visste du det? : jubilanter hjemme hos : tilrettelagt fritid «Oss mennesker imellom» er tema for fotosidene våre. Her tar vi pulsen på kommunens mangfoldige arbeidsoppgaver. GRAND PRIX QUIZ 1. Hvor lenge skal man la det swinge? 2. Ble Eurovision Song Contest arrangert for første gang i 1956? 3. Hvilken kanadisk artist vant for Sveits med sangen: Ne Partez Sans Moi? 4. Hvem skrev Waterloo? 5. Hvilket land har vunnet Eurovision Song Contest flest ganger? 6. Hvor mange ord ble sunget i Nocturne? 7. Hvem sang Bettan duett med i 1994? 8. Hvor gammel var Carola første gang hun var med i Eurovision Song Contest? 9. Hvilket år ble det ikke arrangert norsk Grand Prix finale fordi de innsendte låtene var for dårlige? 10. Hvem sang om Stress? SVAR: 1. Til du mister all kontroll! 2. Ja. 3. Celine Dion i 1988 4. Bjørn Ulvæus, Benny Anderson og Stickan Andersson 5. Irland med syv ganger. 6. 25 ord. 7. Jan Werner Danielsen 8. 16 år. 9. I 1991. 10. Odd Børre i 1968 Morten Grafisk Morten Hjerpsted heter han og har designet Bæringen i ti år. Han er ansatt i Senter Grafisk som holder til i Larvik. Nå skal han også sette opp Bare Bærum. Han har også laget plakater, program og flyers for mange tjenestesteder i Bærum, som til Bærums Verk-spillene i 2006, -8 og -9, brosjyrer for Svangerskapsomsorgen og Kulturarena pluss pluss pluss pluss. Foto: Marius Morstøl Jenssen Vårtegn: Tre gartnere i arbeid Gartnerne Roger Gundersen, Øyvind Ruud og Lise Wiig var 4. mars på visitt på Gjennestad gartneri i Vestfold for å sjekke blomstene og plantene som skal til Bærum. Alt som plantes i Bærum kommer fra Gjennestad. stemorsblomstene settes ut allerede etter påske. 18 BÆRUM KOMMUNE BÆRUM KOMMUNE 19
profil Støvfri inn i fremtiden Han har fått mye oppmerksomhet for alderen. Og kjønnet. For det er unektelig utradisjonelt å være mann på 26 år og bli utnevnt til øverste biblioteksjef i en stor kommune som Bærum. Om ikke annet har alderen min gitt bibliotekene mye oppmerksomhet, smiler Heikki Knutsen. Tekst og foto: INGVILD AMBLE ERIKSEN Den gemene oppfatningen av biblioteket er muligens at det er litt støvete og grått mellom reolene, og at bibliotekarene har håret satt sirlig opp i teskjekjerring-knute, brillene litt nedpå nesen og spesialkompetanse på «hysj» og hyperstrenge blikk. Knutsen fornekter ikke at hans agenda inneholder et punkt om å tørke bort støvstempelet og senke hysjfaktoren i bøkenes verden. Men han håper jobben han gjør skal gjøre ham kjent som noe annet enn «han unge». Det ligger enormt mye kunnskap og en rik historie i bibliotekene. Vi klarer oss ikke uten dette, og skal ta vare på det på best mulig måte. Men samtidig skjer det en utvikling i informasjonsteknologien og vi bruker bibliotekene på en annen måte enn før. Og de fleste bibliotekene har fulgt med i utviklingen, noe antallet besøkende viser at publikum verdsetter. «Valget kom nok overraskende på mange...» 20 BÆRUM KOMMUNE BÆRUM KOMMUNE 21
profil visste du det? : lån til ansatte «Bæringene er kulturbevisste og vet hva de ønsker. De avlegger 300.000 bibliotekbesøk årlig, altså tre besøk per innbygger, og er en krevende befolkning.» fakta lånetilbud for ansatte: To steg av gangen. Ung og lovende var ikke nok til å få jobben som bibliotekarenes øverste leder i kunnskapskommunen Bærum. Unggutten fra Kongsvinger har svingt seg fra bokreol til bokreol i løpet av sine fire år som heltidsarbeidende. Og Bærums kultursjef Trine Bendixen er klinkende klar på at Heikki Knutsen er den hun ønsker. Hun verdsetter hans kompetanse og engasjement, men også et ungt sinn som kan føre en hundreårig bibliotektradisjon inn i fremtidens verden. Valget kom nok overraskende på mange, og det krevde litt mot å ta et slikt valg, innrømmer Trine. Men Heikki Knutsen har allerede i ung alder vist sine evner som leder, og vi har fått en biblioteksjef som har visjoner for nye generasjoner brukere av bibliotekene. For Knutsen var Nærøy kommune og Fylkesbiblioteket i Nord-Trøndelag første steg på en veldig bratt karrierestige. Han tro til i en kombinert stilling som biblioteksjef og prosjektkoordinator i et prosjekt for å utvikle bibliotekene. Derfra gikk turen til biblioteksjefstillingen i Vinje kommune. Ifølge Knutsen var Telemarkkommunen et hyggelig sted, men han var ikke vond å be da de skulle ha ny avdelingsleder på Deichmanns bibliotek på Røa. En flott stilling og langt nærmere kjæresten i Oslo. Deichmannstiden har ført med seg tre ulike roller, og frem til 1. april er Heikki Knutsen regionsjef Vest. 6. april inntar han sjefsstolen på Bærums hovedbibliotek på Bekkestua. Sport og bøker. Bæringene er kulturbevisste og vet hva de ønsker. De avlegger 300.000 bibliotekbesøk årlig, altså tre besøk per innbygger, og er en krevende befolkning. Og jeg vil svært gjerne ha både ris og ros, sier Knutsen, som også er spent på hvordan det helt nye biblioteket på Fornebu blir. Han er ikke sikker på om det blir så mange bøker der, nå som digitale plattformer tar over. Knutsen smiler av alle hentydninger om at han er ung og søt. Det har blitt mange intervjuer i det siste, nettopp fordi han er 26 år. Ikke 56, som kanskje hadde vært naturlig for en biblioteksjef i det litt konservative Bærum. «Jeg har lært meg å prate med modne damer...» Jeg har lært meg å prate med modne damer, smiler han lurt, og mener at bibliotekene ikke klarer seg uten de myndige damenes kunnskap og kundebehandling. Den nye biblioteksjefen ser konservatismen i bibliotekfaget, men er imponert over omstillingstempoet. Det er ikke er så lenge siden litteratursøk handlet om kartotekkort og bokhyller. Internett, sosiale medier og spill trekker ungdommen til bibliotekene, og vi må tørre å spisse målgruppen vår og si at vi skal satse på nettopp barn og unge. Det er fra denne gruppen vi skal rekruttere nye brukere. Bibliotekarene kan bruke data, blant annet til søking. Og de kan kildekritikk, noe jeg ønsker å holde kurs i for elever i videregående skole. Heikki Knutsen lover høyde under taket og bruksverdi for bibliotekene, men uten å miste hovedmålet å spre leselyst og øke litteraturforståelsen av synet Vi skal tilby en kunnskapsfokusert måte å tilegne seg stoffet på. Det er ikke lenger mange som sitter stille og leser, sier Heikki Knutsen. Bøkenes hus skal være møteplasser for å være, lære og gjøre. Helt uten krav og helt uten kjøpepress. Bibliotekene skal være steder der man møtes og gjør noe sammen eller kan være i fred sammen med andre. Vi skal ha flere arrangementer, flere kulturuttrykk, tilgjengelige sosiale medier dørene skal åpnes for lokal utnyttelse i enda større grad. Selv påstår bibliotekaren at han aldri har vært noen lesehest. Han er glad i bøker, glad i å lese og brukte biblioteket mye som ung, men på fritidsmenyen sto også store doser fotball. Fiske, fjell og friluftsliv har også en naturlig plass i livet. Etter videregående skole var han klar for å studere, og fant at en treårig profesjonsutdanning passet ypperlig. Intern orientering. - Blant vennene mine kom nok ikke bibliotekutdannelsen som noen overraskelse. Og det har jo vist seg å være et godt valg, smiler Bærum kommunes yngste tjenesteleder, som ikke bare fant sitt yrke, men også kjærligheten på bibliotekutdanningen i Oslo. Det ene har ført til det andre, og nå rekker Knutsen akkurat å få stemplet inn og sjekket forholdene i Bærum før han blir heltidspappa i tre måneder. Den første måneden skal jeg gjøre meg kjent med de interne forholdene. Det er jo en stor organisasjon med 49 årsverk under biblioteksjefen. Altså meg. Det er mange å bli kjent med. Og på spørsmål om han får litt prestasjonsangst, smiler Heikki Knutsen avvæpnende og sier: Jeg gleder meg! Bærum bibliotek kort historikk 1907 - Bærum Bibliotek ble opprettet under navnet Bærums folkebogsamlinger den 19. desember 1907 i herredsstyrets budsjettmøte. 1909 - den første kommunale folkeboksamlingen i Bærum ble åpnet på Stabekk 27. januar 1909. Forløperen til Sandvika bibliotek, «Vestre Bærum folkeboksamling», åpnet 14. september 1909. Bekkestua bibliotek - Forløperen til Bekkestua bibliotek, «Østre Bærum folkeboksamling», holdt først til i Samvirkelagets gård ved jernbanestasjonen på Stabekk og senere i et klasserom på Stabekk skole. Biblioteket flyttet flere ganger. 2. februar 1981 ble Bekkestua bibliotek hovedbibliotek og flyttet inn i nye lokaler i Gamle Ringeriksvei 44. Rykkinn bibliotek - Forløperen til Rykkinn bibliotek var Bryn utlånsstasjon som åpnet i 1958 og hadde lokaler i Bryn skole. Høvik bibliotek - I 1911 ble boksamlingen på Høvik opprettet. Eiksmarka bibliotek - Biblioteket startet på Fossum skole i 1922. DnB NOR DnB NOR tilbyr gunstig boliglån inkludert gjeldsgruppelivsforsikring til alle som er medlemmer av Bærum kommunes pensjonsordning i Vital Forsikring. Administrativt støttepersonell, byråkrater og teknisk ansatte er gjerne medlemmer (gjelder ca 5000 ansatte). Kontaktpersoner: Thomas Sunde og Marit Botterud tlf 22 81 54 77 e-post: vital.avtalelaan@ dnbnor.no DnB NOR Sandvika DnB NOR i Sandvika gir spesialtilbud på lån og et fullverdig banktilbud til alle ansatte i Bærum kommune. Tilbudet omfatter personlig rådgiving innenfor finansiering og et eget program for totalkunder, og forutsetter at man har DnB NOR som hovedbank. Kontaktpersoner: Wera Karlsen tlf 67 55 43 56 og Aase Riisnes tlf 67 55 43 55 Statens Pensjonskasse Ansatte som er medlemmer i SPK (undervisningspersonale) kan benytte seg av dette lånetilbudet. Mer info: www.spk.no. Kundetelefon: 22 24 16 45 Kommunal Landspensjonskasse Ansatte som er medlemmer i KLP (sykepleiere, helsesøstre, jordmødre, leger og psykiatere) kan benytte seg av dette lånetilbudet. Tilbudet inkluderer gjeldsforsikring. Mer info: www.klp.no. Kundetelefon: 22 03 79 00 Nordea Bærum kommune har Nordea som sin hovedbankforbindelse og for ansatte tilbys gunstige vilkår på boliglån, billån, brukskonto, finansiering med mer. Mer info: http:// www.nordea.no/nettfilial- BaerumKommune/0650 Kontaktperson: Øyvind Slokvik, tlf 22 48 64 31, oyvind.slokvik@nordea.no visste du det? : jubilanter 50 ÅR MARS Anne Marie Skafløtten 26 APRIL Anne Berit Gravdal 05 Lena M Abel 08 Odd Landsverk 08 Ingrid Fossum 09 Ario G Jahromi 09 Anita Dobbe 10 Elisabeth Bolin 13 Kari Anne Norgren 13 Gro Marit Sandvik 13 Marit Irene Sletten 13 Marianne Fürst 18 Michael John Tini 19 Hanne Skaalerud Birkeland 21 Eli Kristin D Bakkejord 23 Lønnslån Alle ansatte kan få et rentefritt lån tilsvarende brutto månedslønn med nedbetaling over 1 år som trekk i lønn. Kontaktperson Kristin Karlstad, tlf 67 50 34 42, kka@ baerum.kommune.no Mer fyldig informasjon om lånetilbudene, se på Personaltilbud i Ansattportalen. Hanne Marie Bergflødt 25 Ellen Louise Bredal Moer 27 Ingunn A Brandsæter 28 Britt Helene Brekke 28 Vigdis Kim 30 MAI Olav Ethelberg 01 Tone Køgel Mandt 03 Boubacar Diallo 04 Helle Bie-Erichsen 05 Kristin Eikeland 05 Grethe Olsen 05 Solbjørg Sandnes Galaaen 06 Kjersti Ullebø 07 Berit Irene Ås Løberg 09 Mahendran Thambiah 09 Liv Mette Ramstad Halle 10 Sigurd Arne Brennelien 14 Ingrid Eidås 16 Kulaveerasingam Ponnuthurai 16 «Vi er gode lånekunder» Du har som ansatt flere muligheter du bør vite om når du skal ta opp et lån. Hver enkelt har uansett selv alt ansvaret for sitt private lån, og for de valgene de har tatt. Tekst: Marius Morstøl Jenssen Illustrasjon: Ola A Hegdal Finnes det noen fordeler for kommuneansatte? Vær spesielt oppmerksom på at du er en god lånekunde. Bankene ser gjerne på fast ansatte i Bærum kommune som sikre betalere, med lav risiko for at lånet blir misligholdt, sier Pensjons- og forsikringsansvarlig Elisabeth Sageng i Arbeidsgiveravdelingen. Bankene vurderer altså sjansen for at du mister din faste lønnsinntekt som liten, og banken vil kunne gi deg lav rente. Har vi som ansatt i Bærum noen spesielle avtaler som bare gjelder oss? Vi har en unik avtale med DnB NOR. Du har tilbud om lån inkludert gjeldsgruppelivsforsikring til lav rente. Astrid Furre 19 Anne Myklebust 19 Geir Palmberg 20 Marianne Skyrud 23 Kari Bustgaard 26 Nina-Christin Hulaas Sawaby 28 Evelyne Guegan Kristiansen 29 Olga Kvalvåg Lunde 29 Adela Pastén 30 JUNI Morten Brunsell Foss 01 Siri Elisabeth Norman 02 Kari Mørk 07 Ellen Kristine Hvattum 09 Anne-Brit Grøttumsbråten 10 Farhad Shakibaii 10 Rolf Schüffner 13 Merete Dalehaug 19 Turid Anita Sølvberg Eskøy 20 Marianne Jacobsen Fawsiya Abdullahi Omer 26 Anne Landgraff 27 Ole Madsen 30 60 ÅR APRIL Karin Elisabeth Borgen 01 Jorun Bakke 05 Marit Haugen 05 Oddrun Botnen Eie 08 Christian Halse Staubo 10 Bodil Seland 13 Grete E Gjertsen 14 Margareta Martinsson 14 Kjersti Flattum Saturday 16 Karin Ullebust 16 Birger Arvid Hansen 19 Else Hellum 23 Bjørn Olsen 24 Ved dødsfall eller uførhet dekkes 50 prosent av lånet, sier Sageng. Dette er en helt unik avtale Bærum kommune har, som ikke er den samme andre kommuner normalt har. Det er vanlig andre steder at forsikringen kun gjelder ved død, sier Sageng. Har Bærum avtale med lokale aktører? Dersom du vektlegger at din bank er i nærmiljøet, kan du velge Nordea eller DnB NOR i Sandvika, sier Sageng. Låneavtalene Bærum kommune har er bundet til pensjons- eller bankavtaler med ulike leverandører. Det er helt sentralt å få med seg. Du har ulike tilbud, ut fra hva slags pensjonsavtale du har. Alle kan få lån i Vital, mens utelukkende undervisningspersonalet kan få lån gjennom SPK. Kari Strand Ellingsen 26 Ørnulf Helgerud 27 Ann-Dagrunn Johansen 27 A Cathrine G Hildan 28 Anne Kirsti Braathu 29 Eva Evju 30 MAI Olaf Lysdahl 01 Rannveig Løvdal 04 Eva Thrane 07 Wenche Møller 08 Sigrid Bjerke 11 Wenche Horne 11 Helfryd Helen E Teien 11 Sissel Bye 19 Else M Svarva Gaastjønn 21 Anders Hagelund 21 Bodil Granli 22 Marit Gustavsen Eide 23 Vibecke Nilsen 27 Jens J Engebretsen 31 JUNI Morten Solli 01 Bente Larsen 03 Elin E Melby Enkerud 04 Kristin C Aag 05 Aslaug Thora Tollefsen 08 Hedda Kristensen 09 Gunnar Herman Sørum 10 Marja-Terttu Kalland 11 Per Atle Akselsen 17 Anne Marie Gjerde 21 Tove Haavik 26 Astrid Kjelby Nordhus 26 22 BÆRUM KOMMUNE BÆRUM KOMMUNE 23
hjemme hos HYGGESTUND: Morten Almås har ingen 9 til 4-jobb. Her griller han pølser sammen med Gregers (8) og de andre i Onsdagsklubben. FOTO: MONA VAAGAN. På jobb med gjengen Morten Almås sliter ikke ut kontorstolen. Som spesialrådgiver i Tilrettelagt fritid med ansvar for barn og unge med ADHD, finner du ham like gjerne i akebakken eller på isfisketur. Tekst og foto: Mona Vaagan Svisj! Der farer det en rattkjelke forbi. Og der suser ei jente på akebrett nedover så håret flagrer. Vi er i Skuibakken sammen med 18 barn og unge som har en litt mer utfordrende hverdag enn de fleste. I en gapahuk midtveis i bakken er Morten Almås (29) i full sving med å tenne bål og gjøre klart til pølsegrilling og varm kakao. Målet vårt er å skape noe som er lystbetont og sosialt for dem som ikke blir invitert i bursdager fordi de blir sett på som bråkebøtter, forklarer han. Nytt tjenestested. Almås er en av syv ansatte i avdelingen Tilrettelagt fritid, som ble eget tjenestested i kommunen fra 1. januar. Avdelingen tilbyr fritidsaktiviteter for barn og unge med funksjonshemminger, psykiske vansker eller andre bistandsbehov. Onsdagsklubben for barn og unge med ADHD er ett av tiltakene. Gruppen møtes, som navnet sier, hver onsdag. Forrige gang kjørte de hundeslede på Sollihøgda. Neste uke står isfiske på Burudvann på programmet. Ellers har de fått med seg markaturer, klatring og mye annet. Mandager driver de med trial-sykling. Flere kommuner har ifølge Almås et tilbud som Tilrettelagt fritid. Men få har et så omfattende opplegg som Bærum, hevder han. Selv har han utdanning fra Idrettshøgskolen og har vært i avdelingen siden den ble etablert for fem år siden. Da var det flere som mente at vi maks kunne ha fire-fem ungdommer i gruppen. Nå er vi nesten 30 på det meste. Og det går stort sett knirkefritt, sier han. Grunnen til det er at de voksne lederne er dyktige, mener han. I tillegg til de tre faste lederne, har avdelingen knyttet til seg en stab av deltidsansatte. Noen er studenter, andre jobber til daglig i helsevesenet eller er idrettsutøvere. Aking populært. Almås har hatt mange fine opplevelser med «gjengen» og har hørt noen gullkorn opp gjennom årene. En av dem sa «jeg er glad jeg har ADHD, for da får jeg være med på mye morsomt!» smiler han. Ved bålet i gapahuken har blant andre Jonas (15), Madeleine (12) og Andreas (16) slått seg ned med hvert sitt lange pølsespyd. Aking i Korketrekkeren er ett av høydepunktene så langt i Onsdagsklubben, mener Andreas. Dette er bra, sier Jonas (15). Gratis kakao er det også! «Målet vårt er å skape noe som er lystbetont og sosialt for dem som ikke blir invitert i bursdager fordi de blir sett på som bråkebøtter.» fakta Tilrettelagt fritid Avdelingen Tilrettelagt fritid ble opprettet for fem år siden som følge av Opptrappingsplanen for psykisk helse. Tjenesteleder er Kirsten Hognestad Haugen. Tilrettelagt fritid hørte tidligere inn under Natur og idrett, men sorterer i dag under Kultur. Avdelingen holder til i Løkkåsveien 2 i Sandvika. Lavterskeltilbud Aktivitetene for barn og unge med ADHD og beslektede diagnoser er et lavterskeltilbud. Ifølge Morten Almås trengs ikke vedtak eller henvisning for å bli med. Det er plass til flere, og interesserte kan henvende seg til Tilrettelagt fritid. Avdelingen har også tilbud i helger og ferier for denne gruppen. For helge-tilbudet må man imidlertid ha vedtak. Tilrettelagt fritid tilbyr ellers blant annet: Mandagsklubben, med musikk, spill med mer i Løkkåsveien. Fredagstreff, et brukerstyrt treffsted for voksne utviklingshemmede. Musikkafé med levende musikk den første tirsdagen i hver måned. Avdelingen har også ansatt to støttekontakter. 24 BÆRUM KOMMUNE BÆRUM KOMMUNE 25
BÆRUMSPULSEN : OSS MENNESKER IMELLOM 1 2 5 1 AKETUR: Hniang Chin Tial fra Burma, jobber i Nøtteskogen barnehage og stortrives med det. Aketur er en fin måte å få kontakt med barna på. FOTO: SYNNE STORVIK 2 SMILER: Marie Mjelva holder godt rundt kantinemedarbeider Irene Strand. Hun spanderer et bredt smil på fotografen. FOTO: INGVILD AMBLE ERIKSEN 3 MENN I BARNE- HAGEN: Koser seg med barna. Fra venstre: Eskil Kristiansen, Andreas Sæbøe, Geir Magnus Skille. FOTO: MARIUS MORSTØL JENSSEN 3 4 BÅLKOS: Vidar Henningsen (til venstre) er en av de faste ekstravaktene i Tilrettelagt fritid. Til høyre venter Daniel (12) på at pølsen skal bli ferdig. FOTO: MONA VAAGAN. 5 TRENGER DU HJELP? Metter Gjerdrum og Nina Svendsen i Veiledningstorget svarer på spørsmål fra innbyggerne på aller beste måte. FOTO: MARIUS MORSTØL JENSSEN 6 GOD KONTAKT: Hjelpepleier Rabia Erdemir ved Mariehaven har god kontakt med beboeren Randi Norman, snart 100 år. FOTO: INGVILD AMBLE ERIKSEN 4 6 26 BÆRUM KOMMUNE BÆRUM KOMMUNE 27
LITT TURIST: Taj Mahal er på listen over nødt til å se når man drar til India. - Vi var her, sier Cathrine Corneliussen (til venstre) og Gitte Kvakkestad. LEKKERT: Privat sykehus i India er ikke akkurat for hvermansen. Men fint er det. De store kontrastene er ett av inntrykkene de to sykepleierne sitter igjen med etter den åtte dager lange turen. KORRIDORPASIENTER: Offentlig sykehus i India er ikke helt som vanlige sykehus. Her er sykehusets fasade og røntgenapparat. - De opererte folk i full offentlighet i korridorene og på venterommene. Ganske sjokkerende for oss, mener Gitte og Cathrine. Eksotisk poengtur At kompetansepoengene kan gi spennende opplevelser, kan Gitte og Cathrine skrive under på. I høst kastet de seg på en tur for sykepleiere til India - og mye av turen tok de fra kompetansekontoen. Tekst: Ingvild Amble Eriksen I og med at vi reiste sammen med bare sykepleiere, tenkte vi sykepleie hele tiden. Sånn sett ble turen en fagtur, på tross av at den ikke hadde spesielt faglig innhold, mener Gitte Kvakkestad og Cathrine Corneiussen. De jobber begge i hjemmebaserte tjenester i Jar arbeidslag. Vi så en annonse i Sykepleien tur til India for sykepleiere, med et nytt reisemål for hver dag. Og så tenkte vi; hvorfor ikke? Målet for turen var i første rekke faglig fellesskap og erfaringsog kunnskapsutveksling. Men vi skulle også innom sykehus i India og se på de indiske helsetilbudene. Indiske kontraster. Og nettopp tilbudet til den allmenne befolkningen fikk de to sykepleierne fra Bærum til å steile. Det offentlige sykehuset så ut som en rønne utenfra, og var langt fra bedre inne. Begrepet korridorpasienter fikk en helt ny betydning her ble pasienter operert i full offentlighet på gangen. Det private sykehuset de besøkte var nytt, flott, rent og hyggelig. Kontrastene mellom luksus og slum er store i India. Vi fikk i hvert fall satt norsk helsevesen i perspektiv og så hvor bra vi har det her hjemme, mener Cathrine, mens Gitte forteller at de hadde med seg en fantastisk guide på hele turen, som kunne forklare hvordan ting fungerer og ikke fungerer. Det var kun vi fra Bærum som fikk sponset turen, smiler Gitte, og er fornøyd med å ha en positiv leder som ser verdien i å ha inspirerte medarbeidere. Nye poeng, nye muligheter. Før de begynte å undersøke, lurte sykepleierne fælt på hva disse poengene var og hva de kunne brukes til. Etter hvert fant de ut «Vi fikk satt norsk helsevesen i perspektiv og så hvor bra vi har det her hjemme.» at det var svært mange muligheter, særlig fordi det du velger å gjøre om det er utdanning, kurs, reise eller noe annet, ikke må være relatert til den jobben du gjør i dag. Jentene valgte å jobbe inn alle de 8 dagene de var borte i fleksitid, og så tok de poengene ut i penger som gikk til billetten. Nå ser vi hensikten. Og nå må vi jo fortsette i kommunen for å få en ny tur, sier Gitte. Cathrine smiler bredt og forteller at de har begynt å se seg om etter et nytt reisemål. Vi må samle litt mer poeng først, sier hun med glimt i øyet. 28 BÆRUM KOMMUNE