Askhøgda BESKRIVELSE AV OVERVANNSLØSNINGEN 15.03.2017 Generelt Utgangspunktet for overvannshåndteringen er Oslo kommunes veileder for utbyggere, «Overvannshåndtering». Overvannet skal i størst mulig grad disponeres lokalt, og så mye som mulig skal fordrøyes i grøntarealene. Tretrinnsstrategien er fulgt: 1. Infiltrer den lille nedbøren 2. Fordrøy og forsink det større regnet. 3. Store og sjeldne regn ledes trygt på åpne flomveger. Dagens situasjon Tomten består i dag av et jorde, se figur under. Planområdet har fall mot sydøst og Gjermåa. Det er ca 1,6 km langs veien til Gjermåa. Det er svært liten bebyggelse og mye grønt langs denne veien, og overvann renner i veigrøftene. Området er således en del av en overordnet, blågrønn struktur.
Figur: Planområdet merket med rødt ligger i direkte tilknytning til eksisterende, blågrønn struktur Framtidig situasjon I framtidig situasjon vil det bli bygget 5 blokker på området, og uteområdet vil delvis ligge på lokk. Bortsett fra gjesteparkering og noen kjørelinjer i uteområdet vil området være grønt. Det vil bli fire takhager som med grønne flater som kan forsinke vannet. Resten av takflatene vil i utgangspunktet være grå. I arbeidet med planer til søknad om tiltak vil blågrønn faktor (BGF) bli beregnet, og et mulig tiltak for å oppnå krav til BGF kan være at også resten av takflatene må dekkes med sedum. Uansett disse tiltakene vil området bestå av mer harde flater enn de gjør i dag, og uten tiltak vil de slippe ut mer overvann enn i dag. Det er derfor nødvendig med tiltak. Figur: Forslag til utomhusplan som følger reguleringsplanen. Planen vil bearbeides videre fram mot realisering av prosjektet
Grunnforhold og infiltrasjonsmuligheter Det har vært utført grunnundersøkelser. Grunnen består av stiv leire over fjell. Infiltrasjonsevnen i undergrunnen er derfor liten, slik at det meste av overvannet må ledes bort. Hovedinnsatsen må derfor legges inn på å fordrøye overvannet, ikke å infiltrere det i grunnen på stedet. Det er også viktig å sikre gode flomveier. På grunn av at grøntanlegget vil bygges opp med tilførte masser, som er lettere og har mer porevolum, vil det likevel etableres et visst fordrøyningsvolum i anlegget, slik at forsiktig regn vil holdes igjen. Det er ikke påvist forurensning i grunnen, og overvannet vil ikke være forurenset, annet enn evt. av noe veisalt fra gangveien. Beregning overvann og arealer Totalt areal: ca 10 500 m 2 Totalt bygg og faste dekker: ca 5 000 m 2 Avrenningsfaktor: 0,9 Totalt grønt/grus over dekke: ca 1 500 m2 Avrenningsfaktor: 0,65 Totalt grønt: ca 4 000 m 2 Avrenningsfaktor: 0,35 Midlere avrenningskoeffisient: 0,65 Prinsipper for fordrøyning i anlegget. Tretrinnsstrategien sier: 1. Infiltrer den lille nedbøren 2. Fordrøy og forsink det større regnet. 3. Store og sjeldne regn ledes trygt på åpne flomveger. Askhøgda har romslige grøntarealer, og det vil ikke være noe problem å infiltrere forsiktig regn i de tilførte jordmassene i grøntanlegget. Når det regner mer er det viktig å sikre at regnvannet ikke stiger opp og trenger inn i husene. Derfor skal det etableres fall fra vegger mot lavpunkter. Når plenflatene begynner å bli mettet med vann, må vannet ledes mot disse lavbrekkene/lavpunktene, som vil utformes som vannrenner, sluk, midlertidige dammer eller regnbed. For å håndtere normale til store regn og forsinke vannmengdene skal det bygges et fordrøyningsmagasin under gjesteparkeringsplassen. 50 års gjentaksintervall og klimafaktor 1,5 legges til grunn for beregninger av magasinvolumet. På dette stadiet er magasineringsbehovet beregnet til ca 120 m 3, men det må foretas mer nøyaktige beregninger når aller overflater er endelig detaljert. Da det ikke er offentlige overvannsledninger i området, vil overvannet fra magasinet ledes via et strupet utløp/overløp til veigrøft. Den enkelte regndråpens vei fra landingsstedet til fordrøyningsmagasinet skal forsinkes så mye som mulig. Denne fordrøyningen skal skje på flere ulike måter: Vann fra grønne flater på kjellerlokk fordrøyes i jordvolumene i plen, staudefelt og buskfelt. Mye fordamper og brukes av plantene, resten når ned til membranen der det renner på
drenslaget bort til sluk / dreneringssystem, og videre til fordrøyningsmagasinet. Vann fra grønne flater utenfor kjellertaket fordrøyes også i jordvolumene i plen, staudefelt og buskfelt. Mye fordamper og brukes av plantene, resten vil infiltreres eller sive i jordmassene der det til sist fanges opp av dreneringssystemene rundt bygningene. Derfra føres det til fordrøyningsmagasinet. Grøntanlegget i tunet skal bygges opp med morenemasser og matjord slik at fordrøyningsvolumet øker og planteveksten bedres. I stedet for sluk i lavpunktene i tunet er det etablert åpne vannrenner, regnbed og dammer som vil fylles opp når det regner. Vannet vil sive ut i jordmassene rundt dammene. Når dammene blir fulle renner vannet via overløp til fordrøyningsmagasinet. Det vil imidlertid bare føres vann dit når det har regnet en god stund og vannet stiger i lavpunktene. Vannveiene fram til lavpunktene skal være mest mulig åpne, slik at man kan følge vannets gang fram til dammene. Vannrennene vil også fungere som lekeelementer. Vann fra harde flater, både på parkeringskjeller og i uteområdet ellers, føres via åpne overvannsrenner/lavbrekk til sluk fordrøyningsmagasin. Vann fra takflater og takhager føres til sluk /innvendige nedløp og videre til fordrøyningsmagasin. For å øke mengden fordrøyende elementer og kvantifisere det har kommunen stilt krav om at den såkalte «blågrønne faktoren» i anlegget skal være 0,7. Asfalt har 0,1 og grønne flater på «moder jord» har 1.0. En faktor på 0,7 krever mye vegetasjon og jorddybder, i tillegg til åpne vannveier, dammer, grønne vegger. Faktoren er ikke regnet ut for den foreliggende utomhusplanen. Det vil gjøres når utomhusplanen skal bearbeides videre. Noen endringer i plangrepene må derfor påregnes. Flomveier Ved ekstremnedbør, nedbør på frossen mark eller det oppstår en situasjon der sluk og overløp er tette er det nødvendig å ha oversikt over vannveiene, de såkalte flomveiene. Kartskissen til høyre viser flomveiene i anlegget, og hvordan vannet renner i området rundt kvartalet. Flomveier: Blå stiplede streker er lavbrekk, og blå, tykke piler er flomveier ved ekstremnedbør
Flomveier etableres ved at det bygges lavpunkter eller gjennomføringer gjennom mur i ytterkantene av anlegget. Disse punktene må ligge lavere enn inngangene til boligene, slik at det fremdeles fins overløp fra tunet dersom alle slukene går tett og det dannes en stor dam i tunet. I ytterkant av bygningsmassen vil flomvannet følge terrenget og til sist ende opp i veigrøfta og renne ned til Gjermåa. Hele veien vil grønne arealer forsinke vannet, og gode oversvømmelsesmuligheter. Planlegging fram mot IG Ved detaljplanlegging av anlegget skal det foretas en mer nøyaktig beregning av mengde overvann ut fra andel grønne og grå flater, slik at dimensjoneringen av fordrøyningsmagasinet blir korrekt. Ved utarbeidelse av utomhusplanen skal det legges vekt på en trygg og effektiv overvannshåndtering, og type sluk og plassering av dem må samordnes med kommunen. Planen skal synliggjøre hvor vannet blir av hvis alle slukene går tett eller overbelastes (flomveier).