OVERVANNSNOTAT IDRETTSVEIEN 11. Kobberslagerstredet 2 Kråkerøy Postboks Fredrikstad A Notat ANWT LRD ULRD

Transkript

1 ADRESSE COWI AS Kobberslagerstredet 2 Kråkerøy Postboks Fredrikstad TLF WWW cowi.no OVERVANNSNOTAT IDRETTSVEIEN 11 OPPDRAGSNR. DOKUMENTNR. A VERSJON UTGIVELSESDATO BESKRIVELSE UTARBEIDET KONTROLLERT GODKJENT Notat ANWT LRD ULRD

2 INNHOLD 1 Innledning Generelt Planområdet Tilhørende nedbørfelt Gjeldende reguleringsbestemmelsene 3 2 Planlagt håndtering av overvann Gjeldende krav Planlagt håndtering av overvann og flomveier Konflikter ved gjeldende krav 6 3 Dimensjoneringsgrunnlag Beregningsmetode Nedbørintensitet Avrenningskoeffisienter Påslipp til kommunalt nett 8 4 Overvannsberegning for planlagt håndtering av overvann Fordrøyningsanlegg under bakken Fordrøyning i dam 10 VEDLEGG 11

3 OVERVANNSNOTAT IDRETTSVEIEN Innledning 1.1 Generelt COWI har gjennomført en beregning av nødvendig størrelse for fordrøyningsanlegg og eventuell oversvømmelsesvolum for planområdet Idrettsveien 11, Ski, på oppdrag av utbygger. Overvannsberegningen baserer seg på Ski kommunens krav til overvannshåndtering definert i områdereguleringen. 1.2 Planområdet Prosjektet omfatter eiendommen Idrettsveien 11, midt i Ski sentrum og med kort avstand til Ski stasjon. Området på tomta er relativt flatt og har en størrelse på 0,19 ha. Bebyggelsen avgrenses i nord av Idrettsveien og i sør av Torgveien, og utgjør dermed deler av disse gatemiljøene. Tomta utenfor gateløp er i dag i sin helhet bebygget. Bebyggelsen kan beskrives som sammensatt og er på 1-3 etasjer med underliggende kjeller. Det finnes ikke vegetasjon av noe slag på tomta. Vi er ikke kjent med at det eksisterer bekkeløp eller andre overvannsanlegg i området. Figur 1: Eksisterende situasjon Eksisterende bebyggelse planlegges erstattet med ny bolig- og næringsbebyggelse. Dette er i tråd med overordnede rikspolitiske retningslinjer, der det anbefales å legge opp til boligutvikling og fortetting nær inntil kollektivknutepunkt og sentrumsområder. Den nye bebyggelsen vil bli utviklet

4 2 OVERVANNSNOTAT IDRETTSVEIEN 11 mer i tråd med tilliggende bebyggelse langs Idrettsveien og Torgveien. Eksiterende bygg på toppen av parkeringskjelleren rives og blir erstattet av 2 nye leilighetshus, se Figur 2. Figur 2: Planlagt bebyggelse 1.3 Tilhørende nedbørfelt Området i sentrum er relativt flat med små høydeforskjeller. Det forventes derfor at planområdet håndterer bare nedbør innom planområdet, uten avrenning fra naboeiendommene. Nedbørfeltet har en størrelse på 0,19 ha.

5 OVERVANNSNOTAT IDRETTSVEIEN Gjeldende reguleringsbestemmelsene Områderegulering I Ski kommunes områderegulering står det følgende om overvann: «3.13 Overvannshåndtering Alt overvann innenfor planområdet skal håndteres og renses lokalt, på en slik måte at det ikke medfører økt flomfare eller forurensning nedstrøms i vassdraget. For alle tiltak skal det være lokal overvannsdisponering for hensiktsmessig oppsamling og bortledning av overflate vann fra bebyggelse, veier og andre arealer. Overvann tillates ikke ført direkte til harde flater som ikke er del av anlegg for overvannshåndtering. Ved beregning av overvannsmengder skal klimafaktor 1,5 legges til grunn: - Løsning for overvannshåndtering skal vises i detaljreguleringer for de enkelte felt/kvartal. - Følgende minimumskrav til blågrønn faktor (BGF) skal oppfylles: o Utbygging/prosjekter: 0,8 o Allment tilgjengelige gater og plasser: 0, I hvert felt avsatt til bebyggelse og anlegg skal det sikres tilstrekkelig flomkapasitet tilsvarende 200-årsflom med 50 % klimapåslag. - Trygge og åpne flomveier (herunder spesielt gater, veier, gang-/sykkelstier, fortau) skal sikres og minimum dimensjoneres for 200-årsflom med 50 % klimapåslag. Ved alle nye tiltak skal åpne løsninger så vidt mulig benyttes. Det skal sikres erosjonssikker avrenning av flomvann. Eksisterende konstruksjoner som hindrer flomveiene skal vurderes fjernet. Bygninger og anlegg i områder som berører flomveier skal utformes slik at tilstrekkelig sikkerhet oppnås. Gjennomgående nødflomveier fra områder beliggende ovenfor planområdet skal ivaretas.» Områdeplan For Idrettsveien 11 er det krav i områdeplanen om at minimum 50 % av felles uteoppholdsareal på terreng skal kunne beplantes, og at det skal være en jorddybde på minst 0,8 m dersom den beplantete delen av uteareal ligger på lokk Påslippskrav Ski kommunens VA-norm, kapittel 7.0, tillater 5 l/s for påslipp til kommunalt nett.

6 4 OVERVANNSNOTAT IDRETTSVEIEN 11 2 Planlagt håndtering av overvann 2.1 Gjeldende krav Det henvises til gjeldende områderegulering og områdeplan, nærmere beskrevet i kapitel 1.4, der det skal oppfylles minimumskravet for blågrønn faktor på 0,8. Videre skal minimum 50 % av felles uteoppholdsareal på terreng kunne beplantes, og være en jorddybde på minst 0,8 m dersom den beplantete delen av uteareal ligger på lokk. Det forutsettes at overvann håndteres lokalt gjennom fordrøyningsanlegg og at flomvann kan føres til nærmest flomvei utenfor planområdet. 2.2 Planlagt håndtering av overvann og flomveier Det er lagt ned en stor jobb i samarbeid med arkitekt (Dronninga landskap) for å utforme uteoppholdsarealet etter kommunens krav. FRODIG GÅRDSROM Det legges opp til et samlende, frodig gårdsrom mellom den nye bebyggelsen. Gårdsrommet vil gi alle leilighetene en grønn utsikt. Med den innelukkede situasjonen kan gårdsrommet bli et frodig, rolig og vindstille sted. Herfra har man adkomst til leilighetene, plass for sykler og private uteplasser på terreng. I midten er en felles sone med en romslig plen, frukttrær og en kanal beregnet på overvannsfordrøyning. Vannet fra harde flater fra gårdsrommet kan ledes ut her. Skisseforslaget for gårdsrommet, se Figur 3, viser et grønt gårdsrom med store grønne flater bestående av gress, bunndekkende planter, små og store busker, hekker, klatreplanter og blomstrende trær. Siden gårdsrommet i sin helhet ligger på dekke, blir det behov for oppbyggende kanter for å få plass til vekstjord. Kantene kan benyttes til opphold (benker). GRØNNE TAK OG FELLES TAKHAGE Det legges opp til en felles, frodig takhage på det ene taket. Bruk av store plantekasser vil sikre frodighet og dessuten dele opp taket i mindre soner, slik at det blir mer attraktivt å oppholde seg der. På det søndre taket vil bli plantet med sedumdekke, som har noe drenerende egenskaper og gir en vintergrønn flate. Videre legges det opp til flere grønne vegger med et areal på til sammen 200 m². En nærmere beskrivelse av beplanting finnes i beregningsarket for BGF, se vedlegg 1. OVERVANNSHÅNDTERING Avrenning fra gårdsrommet ledes til et åpent basseng. Bassenget kan utformes med konstant vannspeil. Under nedbør fyller seg bassenget og vannstanden øker. Bassenget har strupt utløp til kommunens ledningsnett. Avrenning fra takflater (grønne tak, takterrasse) ledes til et lukket basseng i parkeringskjeller. Bassenget har strupt utløp til kommunens ledningsnett. FLOM Ved flom ledes avrenning fra gårdsrommet til kanalen, der vannstanden øker. Kanalen har et nødoverløp til flomveien fra gårdsrommet til Torgveien. Bassenget i kjelleren er utstyrt med et nødoverløp til gårdsrommet. Fra gårdsrommet ledes vannet ut til gaten. Utformingen av flomveier ivaretas under detaljprosjekteringen. Utregningen basert på skisseforslaget vil gi en BGF på 0,55.

7 Figur 3: Planlagt håndtering av overvann og flomveier OVERVANNSNOTAT IDRETTSVEIEN 11 5

8 6 OVERVANNSNOTAT IDRETTSVEIEN Konflikter ved gjeldende krav Kommunens krav til blågrønn faktor (BGF) er 0,8 for dette prosjektet. Utregningen basert på skisseforslaget vil gi BGF på 0,55. Dette til tross for at det vil oppfylle alle målsettingene med BGF: Skader fra kraftigere og mer nedbør dempes ved lokal, åpen fordrøyning med god kapasitet. Bærekraftig overvannshåndtering er en sentral kvalitet i gårdsrommet Plantene vil få tilstrekkelig jordvolum tilpasset plantetypen ved store plantekasser Mikroklima, vann- og luftkvalitet forbedres ved bruk av vann og vegetasjon Det tilrettelegges for bedre uterom med mange benker og oppholdssteder I denne trange situasjonen med hverken eksisterende vegetasjon, permeable flater eller flater forbundet med terreng, er det vanskelig å oppnå en faktor over 0,5. Dersom BGF skal økes, vil det kunne gå ut over brukbarheten og kvaliteten i anlegget. Eksempelvis: Mindre arealer med minerale dekker reduserer BGF, men er nødvendige for adkomst og tilgjengelighet. Mer åpent vann gjelder med større vannarealer (mer vann øker BGF). Større mengder vekstjord øker BGF noe, men er strengt tatt ikke nødvendig i dette trange gårdsrommet; vi anbefaler ikke å plante trær som kan bli store, men heller store busker/små trær i store, sammenhengende plantefelt. I dag er tomta bebygget i sin helhet og alle flater er impermeable, dvs. BGF = 0. Så forbedringspotensialet i forhold til eksisterende situasjon er stort.

9 OVERVANNSNOTAT IDRETTSVEIEN Dimensjoneringsgrunnlag 3.1 Beregningsmetode For beregning av dimensjonerende overvannsmengden er den rasjonelle metode (for små felt, A < 2-5 km²) benyttet. Q = C x A x i x φ Q = dimensjonerende vannmengde C = avrenningskoeffisient A = nedslagsfeltets areal (ha) i = regnintensitet (tilrenningstiden for små felt, inkl. klimafaktor) φ = avrenningsfaktor, φ = 1,0 (arealet er lite og vi går ut fra at et nedbørstilfelle vil være likt over hele arealet). 3.2 Nedbørintensitet IVF-kurve For beregning av dimensjonerende nedbørintensitet benyttes IVF kurven for Ås-Rustadskogen (stasjonsnummer: 17870). Tabell 1: Returperioder(År); Nedbørintensitet i liter pr. sekund pr. hektar (10 000m²) (l/s*ha) Gjentaksintervall For dimensjonering av nyanlegg benyttes en gjentaksintervall for nedbørhendelsen på 25 år. For flomhendelser benyttes en gjentaksintervall på 200 år Nedbørvarighet Lengste avstanden fra ytterste punktet av nedbørfeltet til planlagt fordrøyningsanlegget i området er ca. 150 m. Dette tilsier en konsentrasjonstid på mindre enn 10 min ved en antatt vannhastighet på 1 m/s. Det anbefales å benytte alltid en konsentrasjonstid på minst 10 minutter. Nedbørvarigheten, som er lik konsentrasjonstiden, settes derfor til 10 min for planområdet Klimafaktor Forventet klimaendringer kan bidra til en økning av intensiteten av nedbørshendelser og fører til at kapasiteten av overvannsledningsnettet raskt blir for lite. Det benyttes en klimafaktor på 1, Nedbørintensitet Ut fra Tabell 1 gir et gjentaksintervall på 25 år og en varighet på 10 min en nedbørintensitet på 263,7 l/s*ha for planområdet. For flomavrenning gir et gjentaksintervall på 200 år og en varighet på 10 min en nedbørintensitet på 354,4 l/s*ha for planområdet.

10 8 OVERVANNSNOTAT IDRETTSVEIEN Avrenningskoeffisienter Følgende avrenningskoeffisienter er benyttet i dette prosjektet: Type Avrenningskoeffisient Avrenningskoeffisient ved flom Takflater C = 0,9 C = 1,0 Impermeable flater C = 0,8 C = 1,0 Grus C = 0,6 C = 0,8 Grønne tak, jorddybde 20 cm C = 0,6 C = 0,8 Vegetasjon 40 cm jorddybde C = 0,4 C = 0,5 Vegetasjon cm jorddybde C = 0,2 C = 0,3 Vannflate C = 0 C = 0 Ved flom avtar infiltrasjonsevnen til permeable flater. Det er derfor satt en høyre avrenningsfaktor ved flom. Grunnlaget til beregningen av midlere avrenningskoeffisienten er vist i Tabell 2. Det deles inn i avrenningsarealene som ledes til fordrøyningsanlegg under bakken og til dammen i uteoppholdsarealet. Tabell 2: Avrenningskoeffisient og tilhørende areal Overflate Avrenningskoeffisient Avrenningskoeffisient Ved flom Tilknyttet fordrøyningsanlegg Areal Tak 0,9 1,0 577 m² Grønne tak, 20 cm jorddybde 0,6 0,8 480 m² Grønne tak, 40 cm jorddybde 0,4 0,5 54 m² Vegetasjon cm jorddybde 0,2 0,3 25 m² Midlere avrenningskoeffisient 0,73 0, m² Tilknyttet dam Impermeable flater 0,8 1,0 212 m² Grus 0,6 0,8 117 m² Grønne tak, 20 cm jorddybde 0,6 0,8 125 m² Vegetasjon 40 cm jorddybde 0,4 0,5 50 m² Vegetasjon cm jorddybde 0,2 0,3 220 m² Vannflate m² Midlere avrenningskoeffisient 0,5 0, m² 3.4 Påslipp til kommunalt nett Ski kommune har bestemt en maksimal påslippsmengde på 5 l/s fra planområdet til kommunalt nett. Påslippsbegrensningen legges til grunn for dimensjonering av fordrøyningsanlegg.

11 OVERVANNSNOTAT IDRETTSVEIEN Overvannsberegning for planlagt håndtering av overvann 4.1 Fordrøyningsanlegg under bakken Dimensjonerende overvannsmengde Med en nedbørintensitet på 263,7 l/s*ha, en midlere avrenningskoeffisient på 0,73, et areal på 0,11 ha og en klimafaktor på 1,5, gir dette en dimensjonerende overvannsmengde på 33 l/s Dimensjonerende overvannsmengde for flom Med en nedbørintensitet på 354,4 l/s*ha, en midlere avrenningskoeffisient på 0,87, et areal på 0,11 ha og en klimafaktor på 1,5, gir dette en dimensjonerende flomvannmengde på 53 l/s Nødvendig fordrøyningsvolum Nødvendig fordrøyningsvolum bestemmes av størst differanse mellom tilført vannmengde (dimensjonerende overvannsmengde) og avtappet vannmengde (tillatt påslippsmengde). Kommunen har tillatt en påslippsmengde på 5 l/s, hvilket er den samlede påslippsmengden for planområdet. Påslippsmengden for fordrøyningsanlegget under bakken settes til 3 l/s og 2 l/s for fordrøyning i dammen. Det vurderes nedbørvarigheter fra 1 til 1440 minutter for å finne den dimensjonerende nedbørvarigheten, som gir størst nødvendig fordrøyningsvolum, se prinsippet i Figur 4. Som et resultat, vil det oppstå tilfeller der konsentrasjonstiden for et delfelt er mindre, lik eller større enn regnvarigheten. Figur 4: Prinsipp for å bestemme nødvendig fordrøyningsvolum Det er beregnet dimensjonerende nedbørsvarighet og nødvendig fordrøyningsvolum for området basert på dimensjonerende overvannsmengde og kommunens maksimal påslippsmengde på 3 l/s. Beregningen tilsier en dimensjonerende nedbørvarighet på 90 min. Dette krever et nødvendig utjevningsvolum på 35 m³. Utformingen av bassenget sees nærmere på under detaljprosjekteringen Håndtering av flom Nødvendig oversvømmelsesvolum beregnes på samme måte som nødvendig fordrøyningsvolum. Det er beregnet dimensjonerende nedbørsvarighet og nødvendig oversvømmelsesvolum for området basert på dimensjonerende flomvannmengde og maksimal påslippsmengde på 3 l/s. Beregningen tilsier en dimensjonerende nedbørvarighet på 90 min. Dette krever et nødvendig oversvømmelsesvolum på 62 m³.

12 10 OVERVANNSNOTAT IDRETTSVEIEN 11 Det forventes at flomvann i begynnelsen av nedbørperioden håndteres gjennom fordrøyningsanlegget dimensjonert for 25-årsregn. Det er ikke økonomisk forsvarlig å dimensjonere fordrøyningsanlegg for flomvannmengder. Vanligvis tilrettelegges slik at resterende flomvann, som ikke håndteres av fordrøyningsvolum, sendes via overløp til et åpent flomareal på overflaten av eiendommen, som er avsatt til midlertidig lagring. Pga. MUA-kravet er det ikke mulig å gjennomføre. Det forutsettes derfor at resterende flomvann ledes via overløp til nærmest flomvei via gårdsrommet og ut til Torgveien. Det må sikres at flomvann ikke fører til skader innenfor og utenfor eiendommen. Utformingen sees nærmere på under detaljprosjekteringen. Flomveiene må dimensjoneres for en flomvannmengde på 13 l/s. 4.2 Fordrøyning i dam Dimensjonerende overvannsmengde Med en nedbørintensitet på 263,7 l/s*ha, en midlere avrenningskoeffisient på 0,5, et areal på 0,08 ha og en klimafaktor på 1,5, gir dette en dimensjonerende overvannsmengde på 15 l/s Dimensjonerende overvannsmengde for flom Med en nedbørintensitet på 354,4 l/s*ha, en midlere avrenningskoeffisient på 0,65, et areal på 0,08 ha og en klimafaktor på 1,5, gir dette en dimensjonerende flomvannmengde på 20 l/s Nødvendig fordrøyningsvolum Nødvendig fordrøyningsvolum bestemmes av størst differanse mellom tilført vannmengde (dimensjonerende overvannsmengde) og avtappet vannmengde (tillatt påslippsmengde). Kommunen har tillatt en påslippsmengde på 5 l/s, hvilket er den samlede påslippsmengden for planområdet. Påslippsmengden for fordrøyningsanlegget under bakken settes til 3 l/s og 2 l/s for fordrøyning i dammen. Det er beregnet dimensjonerende nedbørsvarighet og nødvendig fordrøyningsvolum for området basert på dimensjonerende overvannsmengde og kommunens maksimal påslippsmengde på 2 l/s. Beregningen tilsier en dimensjonerende nedbørvarighet på 90 min. Dette krever et nødvendig utjevningsvolum på 14 m³. Ved et areal for dammen på 40 m² trenges det en økt vannstand på ca. 35 cm Håndtering av flom Nødvendig oversvømmelsesvolum beregnes på samme måte som nødvendig fordrøyningsvolum. Det er beregnet dimensjonerende nedbørsvarighet og nødvendig oversvømmelsesvolum for området basert på dimensjonerende flomvannmengde og maksimal påslippsmengde på 2 l/s. Beregningen tilsier en dimensjonerende nedbørvarighet på 90 min. Dette krever et nødvendig oversvømmelsesvolum på 30 m³. Dammen utformes slik at flomvann midlertidig kan oversvømme dam-arealet opp til toppen av dam-bredden. Dammen dimensjoneres dermed for en flomvannmengde på 30 m³. Det etableres et nødoverløp som er tilknyttet flomveien ut av uteoppholdsarealet til gaten. Utformingen sees nærmere på under detaljprosjekteringen.

13 OVERVANNSNOTAT IDRETTSVEIEN VEDLEGG Vedlegg 1: Beregning av BGF Vedlegg 2: Landskapsplan Idrettsveien 11 Vedlegg 3: Overvannsberegning

14 BLÅGRØNN FAKTOR (BGF) Utarbeidet for Bærum og Oslo kommune av Dronninga landskap, COWI og CF Møller VERDI SYMBOL FAKTOR BESKRIVELSE AREAL M2BGF TOMTENS AREAL (Inkludert bebygd areal) Fyll ut tomtens areal i kolonnen til høyre: BLÅGRØNNE FLATER 1 0,3 0,2 ÅPENT PERMANENT VANNSPEIL SOM FORDRØYER REGNVANN DELVIS PERMEABLE FLATER SOM GRUS, SINGEL OG GRESSARMERT DEKKE IMPERMEABLE OVERFLATER MED AVRENNING TIL VEGETASJONSAREALER ELLER ÅPENT FORDRØYNINGSMAGASIN Permanente vannspeil som tilføres regnvann fra tomta, uansett om dette er en kanal med betongbunn, bekk med grønne bredder eller annet type vannspeil. Kun selve vannspeilet telles som areal Harde overflater med permeabilitet, som sørger for infiltrasjon. For eksempel gressarmering av betong, grus eller singel. Gjelder ikke flater over underliggende harde dekker dersom jorddybden er mindre enn 80 cm ,1 F.eks. betong, asfalt, takflater og belegningsstein. Beregnes for areal tilsvarende størrelsen på vegetasjonsflaten som mottar vannet. Fordrøyningsmagasin må ha kapasitet ihht. kommunale krav til påslipp til off. avløpsnett (dvs. at det rommer ca l/m² avrenningsarea l) 0,1 1 0,8 0,6 0,4 0,2 0,3 0,3 1 0,8 0,6 0,7 0,5 0,6 0,4 0,4 0,3 0,1 0,05 IMPERMEABLE OVERFLATER MED AVRENNING TIL LOKALT LUKKET OVERVANNSANLEGG ELLER UNDERJORDISK PUKKBASSENG OVERFLATER MED VEGETASJON FORBUNDET MED JORD ELLER NATURLIG FJELL I DAGEN OVERFLATE MED VEGETASJON, IKKE FORBUNDET MED JORD >80 cm OVERFLATE MED VEGETASJON, IKKE FORBUNDET MED JORD cm OVERFLATE MED VEGETASJON, IKKE FORBUNDET MED JORD cm F.eks. betong, asfalt, takflater med avrenning som ledes til lukket anlegg for fordrøyning og rensing av overvannet. Dette gjelder også underjordiske løsninger med kombinert vanning av trær. Hele arealet teller forutsatt at fordrøyningsmagasinet er ihht. kommunale krav til påslipp til off. avløpsnett (dvs. at det rommer ca l/m² avrenningsareal) , ,7 Vegetasjon som vokser i jord og med kontakt med jorden under. Gunstig for utvikling av flora og fauna og for vann som kan trekke ned til grunnvannet. Punktet gjelder også for naturlige fjellknauser og svaberg. 0 0 Vegetasjon som vokser i jord på min. 80 cm dybde, men som ikke har kontakt med jorden/grunnen under; f. eks. oppå et garasjeanlegg eller tak. Dybden er stor nok til at større trær kan vokse. Som over, men med cm jord for at hekker, store busker og små og mellomstore trær kan vokse. Som over, men med cm jord for at stauder og små busker kan vokse ,6 OVERFLATE MED VEGETASJON, IKKE Som over, men med 5-20 cm jord, for at for eksempel sedum, gress, og markdekkere kan vokse. FORBUNDET MED JORD 5-20 cm TILLEGGSKVALITETER = BLÅ OG GRØNNE TILLEGGSKVALITETER GIR EKSTRAPOENG. DET SAMME AREALET KAN DERFOR TELLES FLERE GANGER UNDER BLÅ TILLEGGSKVALITETER NATURLIGE BREDDER TIL VANNSPEIL Vannspeil som er fylt inn over, telles også med i denne kategorien dersom det er tilgjengelig for flora/fauna i bakkenivå og har naturlig bunnsubstrat og kantsone. F. eks: bekk, kanal og dam med grønne bredder. Arealet regnes som bredden til bredden rundt vannspeilet REGNBED ELLER TILSVARENDE Vegetasjonsareal som fungerer som regnbed eller tilsvarende beplantet infiltrasjonsløsning som samler opp, fordrøyer og infiltrerer regnvann ned i jorda/grunnen. Dette gjelder ikke permanente vannspeil og fordrøyningsbasseng som telles i blå flater. 0 0 GRØNNE TILLEGGSKVALITETER, PUNKTENE UNDER (TRÆR) SKAL FYLLES INN SOM STYKK EKSISTERENDE STORE TRÆR, > 10 m Eksisterende store trær; over 10 m. Faktor: 25 m2/tre. EKSISTERENDE TRÆR SOM FORVENTES Å BLI >10 m EKSISTERENDE TRÆR SOM FORVENTES Å BLI SMÅ/MELLOMSTORE (5-10 m) NYPLANTEDE TRÆR SOM FORVENTES Å BLI >10 m NYPLANTEDE TRÆR SOM FORVENTES Å BLI SMÅ/MELLOMSTORE (5-10 m) PUNKTENE UNDER SKAL FYLLES INN SOM M2 STEDEGEN VEGETASJON BUSKER OG HEKKER OG SMÅ FLERSTAMMEDE TRÆR 0 0 Eksisterende trær som blir over 10 meter høye. Skogstrær, edelløvtrær og parktrær, som f.eks; alm, ask, bjørk, eik, lind, lønn, kastanje og furu med mange flere. Det forventes at treet skal ha nok jord til å vokse (min 100 cm). Faktor: 25 m2/tre (x 0,8). 0 0 Eksisterende trær som er 5-10 meter høye. Prydtrær og frukttrær, f.eks; apal, kirsebær, magnolia, pæretre, robinia og mange flere. Gjelder også formklipte trær. Det forventes at treet skal ha nok jord til å vokse (min 60 cm). Faktor: 16 m2/tre (x 0,6). 0 0 Trær som blir over 10 meter høye. Art: Se to spalter over. Det forventes at treet skal ha nok jord til å vokse (min 100 cm). Faktor: 25 m2/tre (x 0,7). 0 0 Trær som blir 5-10 meter høye. Art: Se to spalter over. Det forventes at treet skal ha nok jord til å vokse (min 60 cm). Faktor: 16 m2/tre (x 0,5) Areal m2 Etablering eller verning av overflater med stort innslag av verdifulle plantearter som inngår i det lokale, historiske natur- og kulturlandskapet som for eksempel furukoller, de rike Oslofjordøyene og varmekjære lier med edelløvskog, som er typisk for det geologiske Oslofeltet. 0 0 Regnes i m2 i dryppsonen til buskene, dvs. kronas utstrekning. GRØNNE VEGGER For klatreplanter og andre grønne vegger regnes veggarealet som forventes å være dekket i løpet av 5 år (maks 10 m i høyde for klatreplanter). Dette vil variere mellom plantetyper. STAUDER OG BUNNDEKKERE SAMMENHENGENDE GRØNTAREALER OVER 75 m2 Gjelder ikke plen eller sedum Sammenhengende grøntareal som er større enn 75 m2, som for eksempel store gressplener, plantefelt eller annet. PUNKTENE UNDER SKAL FYLLES INN MED TALLET 0,05 0,05 KOBLING TIL EKSISTERENDE BLÅGRØNN Dersom blå og/eller grønne elementer i området kobles til eksisterende blågrønne struktur utenfor STRUKTUR området. Sammenhengen skal være tydelig. For eksempel en bekkeåpning, en kobling til eksisterende kanal eller vannspeil, flomvei, forlengelsen av en allé eller et skogholt, sammenslåing av flere gårdsrom med fri ferdsel mellom dem. Dette gir et generelt tillegg på 0,05 i BGF. STK ,8 0 0 TOTAL BLÅGRØNN AREALFAKTOR (BGF) 0, ,6