Ottar Ness

Like dokumenter
Pakkeforløp for hvem? Seksjonsleder Ellen Kobro, Psykisk helse og avhengighet, Helseetaten

Recoveryorienterte praksiser en introduksjon

Recovery. Reidar P. Vibeto Spesialrådgiver Klinisk sosionom Master i klinisk helsearbeid

Recovery personers erfaringer med hva som hjelper

Recovery. Reidar P. Vibeto

Recovery. Reidar P. Vibeto

Hvordan gjøre brukerstemmen til en støtte i lederskapet?

Historikk Ulike perspektiver Erfaringskunnskap Sentrale prinsipper for recoveryorienterte praksiser: hva skal til?

Recovery. «Å komme seg»: Personlig og sosialt (Re-cover-ing) Stian Biong

Recovery og recoveryorienterte tjenester et grunnlag for samhandling

Modell for samarbeid ved samtidige problemer i lokalbasert psykisk helse og rusarbeid

Modell for lokalbasert samarbeid ved samtidige problemer

- Institutt for forskning innen psykisk helse og rus. Ergoterapeuter for nye samfunnsutfordringer

Samarbeidende praksis. Kommune betyr fellesskap. Ottar Ness Professor Senter for psykisk helse og rus Fakultet for helsevitenskap

Recoveryorienterte praksiser - hva og hvordan?

Velkommen til fagkonferansen om Recovery: Rus og psykisk helse

Modell for lokalbasert samarbeid ved samtidige problemer

Helsepedagogogikk. Recovery og roller i endring. Cathrine V. Storesund

Verdigrunnlag. for rus og psykisk helsearbeid i Rogaland og Sunnhordland

«Å komme seg»: Personlig og sosialt (Re-cover-ing)

Ny brukerrolle - ny fagpersonrolle. Recoverynettverk Rogaland februar 2017 Gretha Evensen og Arve Almvik, NAPHA

Brukerorienterte tjenester og recoverystøtte Ledernettverk Ytre Helgeland

Mestring og myndighet i egen bedringsprosess ergoterapeutens rolle. Norsk Fagkongress i ergoterapi 2017 Kårhild Husom Løken

«Sammen om mestring» -Bruker som viktigste aktør. Ved Trond Asmussen Faglig rådgiver NAPHA

RECOVERY ET NYTT PERSPEKTIV!?

Håndbok I møte med de som skal hjelpe. Recoveryverksteder Ett samarbeidsprosjekt mellom Høgskolen i Sørøst-Norge og Asker kommune

Psykisk helse i BrukerPlan. Seminar etter kartlegging med BrukerPlan, Alta og Vadsø, 2. og 3. juni 2015 Faglig rådgiver Ellen Hoxmark, NAPHA

Kvar vil me med desse tenestene? Om ein helsepolitisk spagat. Trond F. Aarre

Recovery hos personer med langvarige psykiske helseproblemer

Senter for psykisk helse og rus

Recovery- orientert praksis. Faglige rådgiver Gaute Strand 19. nov. 2014

Å forske med eller forske på? Om forskning i psykisk helsearbeid. Trondheim okt. 2014

Psykisk helse og rusteam/recovery

Samhandling NAV og kommunale tjenester.

Brukeren skal være viktigste aktør. Kr.sand 4. desember Siri Bjaarstad Faglige rådgiver

Videre i riktig retning med drahjelp fra FN-konvensjonen

Universell utforming i et etisk perspektiv

NETTVERKSMØTER OG ÅPEN DIALOG. Mestringsenheten

Perspektiver på bedringsorientert omsorg

recoveryverksteder.no

SEPREP Læringsnettverk innen psykisk helse og rus. Pernille Næss

Langsomt ble livet mitt eget. Recoveryreisen og Veiviserprosjektet. Veronika Nesse Hansen Agathe Svela Inger Kari Nerheim

Møteplass psykisk helse: Dette mener Norsk Ergoterapeutforbund om: Psykisk helse

Fra brudd til sammenheng Individuell Plan

FN-konvensjonen: to problemstillinger. Inger Marie Lid førsteamanuensis, Høgskolen i Oslo og Akershus

Recovery og samhandlende praksiser

Brukermedvirkning. Ottar Ness CENTRE FOR MENTAL HEALTH AND SUBSTANCE ABuSE, BUSKERUD AND VESTFOLD UNIVERSITY COLLEGE 1

Spre kunnskap om og understøtte utvikling av brukerinvolvering. Bidrar inn i tjenesteutvikling med blant annet Bruker Spør Bruker evalueringer

Høringsinnspill fra Blå Kors, avdeling Steg for Steg vedrørende: Veileder i lokalt psykisk helsearbeid og rusarbeid for voksne

Navn på avsender av høringen (hvilket universitet/høyskole, kommune, statlig etat, brukerorganisasjon osv.)

Selvhjelp og igangsetting av grupper. Trondheim 9 og 10 januar 2008

Psykiske helsetjenester samhandling og brukerinnflytelse

Recovery i lys av Helse og omsorgstjenesteloven Muligheter og utfordringer. KRON mars 2017 v/ Steinar Trefjord

Forskningsstrategi Rådet for psykisk helse

Utfordringer og muligheter med erfaringskonsulenter i tjenestene

LPP konferanse. Gardemoen, v/avdelingsdirektør Thor Rogan Helse og omsorgsdepartementet

Senter for psykisk helse og rus

En veileder for alle ansatte i Mestringsenheten

Rehabilitering del 1. Støtteark

Deltakelse i egen habilitering. Wenche Bekken

PSYKISK HELSARBEID -Napha som samarbeidspartner. V faglig rådgiver Trond Asmussen

ACT-Teamet Haugesund. Assertive Community Treatment - Aktivt oppsøkende arbeid i lokalmiljøet

Utfordringer etter at «Opptrappingsplan for rus» er over.. Lovhjemler, rettigheter, organisering, mv.

Likemannsarbeid i krisesituasjoner

Psykisk helse i BrukerPlan. Seminar etter kartlegging med BrukerPlan, Bodø og Svolvær, 27. og 28. mai 2015 Faglig rådgiver Ellen Hoxmark, NAPHA

Empowerment tenkning i møte med pasientene. Mestringsfilosofi Høgskolen i Gjøvik, 8. februar

Sammen om mestring. Veileder i lokalt psykisk helsearbeid og rusarbeid for voksne

Hva NAPHA kan bidra med -når det gjelder forebygging av selvmord og selvskading

Innhold 2. Hei! 3. I møte med deg 4 DEL 1: STARTSAMTALE 5. Hvor er jeg nå? 8. Eksempel på en prosess 9. Dine verdier 10. restart selv score nr 1 13

HVEM ER ROP- PASIENTEN? Kari Remø Nesseth Avd. sjef avd. TSB Klinikk for psykisk helse og rus Helse Møre og Romsdal

KS læringsnettverk. Pilarer og gruppearbeid Recovery

Musikkterapi. en reise fra pasient til livsmestrer. Hans Petter Solli & Angelica Kjos

Sammen om mestring. Veileder i lokalt psykisk helsearbeid og rusarbeid for voksne. v/ Helsedirektoratet, avd. psykisk helse og rus

SAMMEN OM MESTRING BRUKEREN SOM VIKTIGSTE AKTØR PÅ ALVOR? RUSFORUM INNLANDET 2015 ØYER november

STRATEGIPLAN

Aktivt miljøarbeid - Føringer og erfaringer. Anne Marie Mork Rokstad Nasjonalt kompetansesenter for aldring og helse

Måling av recovery INSPIRE. Tor Helge Tjelta Bydel Gamle Oslo Ledernettverk psykisk helse

Nasjonale helsepolitiske føringer psykisk helsevern og bruk av tvang. v/spesialrådgiver Thor Rogan Helse og omsorgsdepartementet

Hva NAPHA kan bidra med -når det gjelder forebygging av selvmord og selvskading?

Utfordringer og muligheter med erfaringskonsulenter i tjenestene fra et arbeidsgiverperspektiv.

ANSATTHISTORIE. Helsepedagogikk Sidsel Riisberg Paulsen. I motsetning til Pasienthistorie, Brukerhistorie?

Referat Starus workshop

Prinsipprogram Sak: GF 07/11

VerdiMelding. RVTS fagmiljø innen psykiske traumer

Et sted mellom 1av2 og 1av3 vil i løpet av livet få en psykisk lidelse. Legger vi til at de som rammes vil ha pårørende vil ingen i landet (eller

Brukermedvirkning i psykisk helsearbeid Hva, hvorfor og hvordan?

Prinsipprogram Sak: GF 08/10

Hva er viktig for deg? Inngangen til det gode pasientforløpet

INFORMASJON OM TILBUDET VED PSYKISK HELSETJENESTE I SANDE KOMMUNE

DPS-leder konferanse...

Vernepleierkonferansen «Sånne som deg sånne som meg»

En pasientsentrert tilnærming for å fremme helse, funksjon og mestring blant personer med kroniske tilstander eksempler fra nyere forskning

Behandling et begrep til besvær(?)

Samarbeide med pårørende...?

Alternativer til tvang Sett fra et forsknings- & brukerperspektiv

UTFYLLENDE BESTEMMELSER FOR DET OBLIGATORISKE PROGRAMMET I SPESIALITETEN SAMFUNNS- OG ALLMENNPSYKOLOGI

Helt ikke stykkevis og delt

Nasjonal nettverkssamling for psykologer i de kommunale helse- og omsorgstjenestene

Erfaringskonsulentene i Bydel Gamle Oslo - Historikk, erfaringer og veien videre UPR RAPPORT 1:2017

Transkript:

Ottar Ness ottar.ness@ntnu.no Konferansen Relasjoner i ord og handling 11. mai 2017 1

Verdigrunnlaget i Opptrappingsplanen En person med psykiske problemer må ikke bare ses som pasient, men som et helt menneske med kropp, sjel og ånd. Nødvendig hensyn må tas til menneskets åndelige og kulturelle behov, ikke bare de biologiske og sosiale. Psykiske lidelser berører grunnleggende eksistensielle spørsmål. Brukernes behov må derfor være utgangspunktet for all behandling og kjernen i all pleie, og dette må prege oppbygging, praksis og ledelse av alle helsetjenester 2

Politikk & kunnskapsperspektiver 3 Internasjonal politikk & satsning WHO: «Mental Health Action Plan 2013-2020». FNs Konvensjonen om rettigheter til personer med funksjonshemning er nå ratifisert i Norge Norsk helse- og velferdspolitikk Aktiv bruker/ pasientrolle Personens plan Samarbeidsorientering ROP-retningslinjen 2012 (nr 37): Personens egne ressurser må støttes under hele behandlingsforløpet på en slik måte at livskvalitet bedres Sammen om Mestring: Veileder for lokalt psykisk helsearbeid og rusarbeid for voksne Hverdagsrehabilitering Samvalgskoordinator Folkehelsemeldingen

Liten innflytelse på behandling og medisinering det er stort forbedringspotensial spesielt på områdene som berører: Samarbeid med pårørende, Egen innflytelse på valg av behandlingsopplegg, Egen innflytelse på medisinering Informasjon om behandlingsmulighetene som fins Ønsker bedre samhandling mellom tjenester Den viktige relasjonen Ref.; brukerfaringsundersøkelse gjennomført av Kunnskapssenteret, 2014 4

FNs konvensjon for rettighetene til personer med nedsatt funksjonsevne (CRPD) 2006 Selv om rettighetene i menneskerettighetskonvensjonene gjelder for alle mennesker, viser undersøkelser og statistikk at funksjonshemmede (også psykososiale funksjonsnedsettelser) ekskluderes fra mange viktige områder i samfunnet, som utdanning, helse og arbeid. Tilrettelegging innebærer særlig å innføre lover og regler som hindrer diskriminering Norge ratifiserte Konvensjonen om rettigheter for personer med nedsatt funksjonsevne (CRPD) i 2013 5

FNs konvensjon for rettighetene til personer med nedsatt funksjonsevne (CRPD) 2006 Artikkel 8 Bevisstgjøring Bl.a. bekjempe stereotypier, fordommer og skadelig praksis Artikkel 29 Deltakelse i det politiske og offentlige liv Det skal arbeides aktivt for av personer med nedsatt funksjonsevne bl.a.«ii) oppretter og slutter seg til organisasjoner av mennesker med nedsatt funksjonsevne som skal representere mennesker med nedsatt funksjonsevne på internasjonalt, nasjonalt, regionalt og lokalt nivå». Artikkel 19 Retten til et selvstendig liv og til å være en del av samfunnet Bl.a. ved å sikre «c) at samfunnets tjenester og tilbud for befolkningen generelt er tilgjengelig på lik linje for mennesker med nedsatt funksjonsevne, og tar hensyn til deres behov» 6

Å møte folk som folk.. «Jeg vil ikke ha det du har å tilby..jeg vil ha det samme som du har» Patricia Deegan 7

Hvordan beskrives recovery? Uensartet: erfaringsbasert kunnskapsfelt, filosofi, paradigme, bevegelse, visjon, holdning, modeller; myte eller slogan. Fire kilder: Røtter i bruker- & aktivistmiljøer erfart kunnskap «nedenfra» Forskningsbasert kunnskap utviklet gjennom levde erfaringer Forløpsstudier dokumenterer at personer med alvorlige psykiske lidelser «kommer seg» Begrep utviklet i forsknings- og fagmiljøer 8

Definisjoner som rommer både person, kontekster og livsprosesser Recovery handler om å skape seg et meningsfullt og tilfredsstillende liv, slik personene selv definerer det, med eller uten symptomer og problemer som kan komme og gå (Sheperd, Boardman & Slade, 2008) 9 Recovery er et faglig perspektiv som tar utgangspunkt i at bedring er en sosial og personlig prosess, hvor målet er at den enkelte kan leve et meningsfullt liv til tross for begrensningene problemet kan forårsake. Myndiggjøring og gjenvinning av kontroll over eget liv er sentrale elementer i bedringsprosessen («Sammen om Mestring», Helsedirektoratet, 2014)

Definisjoner som rommer både person, kontekster og livsprosesser Når det er etablert en god relasjon, er det vesentlig at man har et helhetlig perspektiv på pasientens tilfriskning. Målet er å finne pasientens egne ressurser når det gjelder å få jobb, øke det sosiale nettverket, løse økonomiske og boligmessige behov for å øke livskvalitet og selvfølelse. Personens egne ressurser må støttes under hele behandlingsforløpet på en slik måte at livskvaliteten bedres. (ROP-retningslinjen #37, 2012) 10

Beslektede begrep: Forebyggende & helsefremmende samarbeid Salutogenese; resilience; Utvidet helsebegrep; endringsstrategier, sosialt nettverksarb Åpen dialog, empowerment, hverdagsrehabilitering 11

To former for recovery Recovery from refererer til symtomreduksjon og at problemene som psykiske lidelser kan bidra med blir borte. Recovery in handler om å lære å leve med psykiske helseproblemer 12

Ulike perspektiver i litteraturen Personlig prosess personens innsats for å få et godt liv- med/uten problemer Sosial prosess sosiale vilkår & betingelser Naturlig prosess uten profesjonell hjelp Klinisk prosess behandlingsresultater 13

CHIME Slade, Leamy, et al. (2012) Connectedness (relasjoner) Likepersongruppe Gode relasjoner Støtte fra andre Være en del av lokalsamfunnet Hope and optimism about the future (Håp og optimisme om fremtiden) Tro på at recovery er mulig Motivasjon til forandring Håpefulle relasjoner Mestring og verdsette de små steg Ha drømmer og ønsker Identity (Identitet) Meaning in life (Meningsfullhet) Ha en identitet utenfor sykdom/symptom Bygge en positiv identitet Overkomme stigma/selvstigma meningsfullhett Spiritualitet Livskvalitet Meningsfult liv og sosiale roller Meaningfult liv og sosiale mål Bygge seg et liv 14 Empowerment (myndiggjøring) Personlig ansvarlighet Relasjonell ansvarlighet Ta tilbake kontroll over livet Fokus på styrker

Fasilitatorer og barrierer for recoveryprosesser ROP Forskning på førstepersonperspektivet i recoveryprosesser for personer med samtidig rus- og psykiske helseproblemer at, Recoveryprosesser støttes av å ha: Et meningsfullt hverdagsliv Fokus på personers styrker, ressurser, kompetanser og fremtid Re-etablere gode og støttende sosiale relasjoner Barrierer nevnes som: Ikke tilrettelagt hjelp for den enkelte Vanskelig å navigere i et fragmentert helsesystem 15 (Ness, Borg & Davidson, 2014) 15 22.05.2017

Recovery-orientering Recovery: ulike måter som personer med psykisk helse-/rusproblemer arbeider med å håndtere situasjonen sin og skape seg et meningsfullt liv i lokalmiljøet. Egeninnsats- med/uten prof hjelp. Recovery-orienterte praksiser: det fagpersoner gjør/tilbyr for å støtte personen i arbeid med å komme seg videre. Støtte på personlig nivå (relasjonen) og organisasjons- & samfunnsnivå (lobbyist, rettigh., antistigma, lokalmiljøutv) Likemannsarbeid. Uten likemannsarbeid ikke recovery (IMROC) Mange miljøer understreker at recovery-orientering innebærer et paradigmeskifte 16

Sentrale prinsipper for recoveryorienterte praksiser: 30 dokumenter fra seks ulike land gjennomgått og analysert (Le Boutillier m.fl., 2011). 1. fremme medborgerskap (støtte personen i arbeidet med å få et meningsfullt liv i lokalmiljøet med fokus på rettigheter, sosial inkludering, lokalmiljøutvikling), 2. støtte til personens egen recoverymål (lydhørhet og lojalitet til personens mål og ønsker for livet sitt, vektlegge valgmuligheter, likemannsarbeid og helhet) 3. samarbeidsrelasjoner (partnerskap og likeverd). 4. organisasjonsmessig lojalitet (ledelse, kultur og rammebetingelser som muliggjør radikale endringer), 17

Ti nøkkelfaktorer som personer med psykiske helseproblemer uttrykker som vesentlige for å oppnå recovery Basert på undersøkelser blant flere tusen brukere med psykisk lidelse. 1. Håp og optimisme 2. Rom for individuelle variasjoner og målsettinger 3. Helhetlig tenkning 4. Likemannsperspektiv 5. Gjensidighet i relasjoner 6. Respekt 7. Ansvarlighet 8. Ikke-hierarkisk organisering 9. Mestring 10. Myndiggjøring Ifølge brukerne hører verken medikamenter eller psykoterapi med på topp-lista. ref.: Det amerikanske kunnskapssenteret The Substance Abuse and Mental Health Services Administration (SAMHSA) 19

Ny fagpersonrolle - holdningsendring Istedet for å se hva vi kan gjøre for å skape recovery, så start med å hør med hva som er viktig for folk og hva de legger i recovery, og hva slags drømmer og håp de har - og så jobb baklengs på hvordan vi kan jobbe med vår faglighet og tjenester. 20

Ikke-hjelpsomme relasjoner Bryr seg ikke Paternalistisk og respektløs Er i autopilotmodus Et forutinntatt syn Pessimistisk Viser følelser på en måte som ikke er hjelpsom 21 Ljungberg & Topor, 2015

Recovery er (Davidson et al 2009) Ikke spesifikk behandling/metode/modell Alt personen selv gjør for å håndtere ulike vansker og leve et meningsfullt liv Gjenskape tilhørighet i nærmiljøet og en identitet utenfor problemene sine Skape seg et liv på tross av eller innenfor begrensningene av den situasjonen man er i Kunnskap om bedringsprosesser må knyttes til livssituasjonen til den enkelte 22

Hva vi trenger å arbeide med i recovery-orienterter tjenester mennesker ønsker. Å være verdsatt og støttet av andre Andre trenger å verdsette meg mer enn det å være en bruker/pasient. Å være involvert i meningsfulle aktiviteter Jeg trenger føle meg velkommen og akseptert i sosiale og utviklende aktiviteter. Overkomme stigma jeg trenger ikke lenger å være stigmatisert og diskriminert selv om at jeg har en psykisk lidelse. Å være en medborger Jeg trenger at min stemme og handlinger blir lagt merke til av andre. 23

Oppsummering - Recovery handler om å... gjenskape tilhørighet i nærmiljøet bygge identitet utenfor problemene sine å skape et liv på tross av, eller innenfor, ulike begrensinger Med og/eller bruk av profesjonell hjelp Borg, Marit (2007) 24

Fra Lokalsamfunnsintegrering (Davidson, 2016) Recovery medborgerskap/tilhørighet inpt tx rehab Love, Work & Play Community Life Housing, Faith & Belonging 25

Til lokalsamfunnsinklusjon (Davidson, 2016) Medborgerskap/tilhørighet Recovery Love, Work & Play Community Life Housing, Faith & Belonging Self-Care & Social Support 26

Hvordan gjenlærer man en person å være en person? først og fremst gjennom å behandle dem som en person, som om de alltid har vært det (gjennom mikro-bekreftelser), ved å ikke forsterke den kultur og praksis som bidro til at de mistet følelsen av å være en person i utgangspunktet (unngå mikro-aggresjoner), og ved ikke å ta beslutninger for dem, eller gjøre ting til eller for dem uten å spørre (uten å informere eller forklare hva du skal gjøre og hvorfor). Ref.: Larry Davidson, 2015; Ness, 2016 27

SYV EVIDENSBASERTE MELDINGER Slade, M. & Longdon, E. (2015). The empirical evidence about mental health and recovery: how likely, how long, what helps? MI Fellowship. London. 1. Recovery vurderes best av personen selv 2. Mange mennesker med psykiske helseproblemer kommer seg 3. Dersom en person ikke lenger møter kriteriene for en psykisk lidelse, har de ikke den lidelsen 4. Diagnoser er ikke noe robust grunnlag 5. Samarbeid med fagfolk er en av mange veier mot recovery 6. Noen personer velger å ikke bruke psykiske helsetjenester 7. Psykiske helseproblemer har ulik betydning i folks liv. 28

Ikke fiks meg eller døm meg «Jeg vil ikke bli fiksa. Det er ikke nyttig å bli møtt av en «besserwisser» som skal fortelle meg hvordan jeg skal leve livet mitt. Jeg vet jeg har problemer. Fagpersonene trenger ikke å fortelle meg det. Det er veldig ydmykende. Men dersom de er litt ydmyke og ikke dømmer meg når de møter meg så skapes det respekt». rusproblemer, 20 år) (jente med samtidige psykisk helse- og 29

Oppsummering Hvorfor recoveryorienterte tjenester: Alvorlige psykiske rus- og helseproblemer trenger ikke å være livslange eller varige; recovery from og in Personer har funnet ut hvordan de kan leve meningsfulle liv i lokalsamfunnet med ulike psykiske helse og rusproblemer. Behandling har noen ganger spilt en begrenset rolle i deres anstrengelser for å ta tilbake livet. Behandling har virket best når det har fokusert på positiv identitet og tilhørighet Recovery-orientert praksis utfordrer ideen om å først bli «frisk» så komme tilbake til samfunnet Likepersonsarbeid kan være en effektiv og viktig rolle i å støtte personers valg og behandling for å bevare et meningsfullt liv Tjenester vil i fremtiden bli målt på hvordan de bistår personer i å leve meningsfulle liv, der de kan bidra inn i samfunnet, som alle andre Davidson et al. 2016 30

For interesserte https://www.napha.no/multimedia/6175/recovery-i-mestringsenheten- 2015.pdf (Sandnes kommune sin recovery-veileder) https://www.napha.no/content/13883/recovery (NAPHA sine recoverysider) http://rop.no/ (mye fokus på recovery og ROP-lidelse) www.recoveryverksteder.no https://recoveryinthebin.org/ (recovery in the bin) 31