Ottar Ness ottar.ness@ntnu.no Konferansen Relasjoner i ord og handling 11. mai 2017 1
Verdigrunnlaget i Opptrappingsplanen En person med psykiske problemer må ikke bare ses som pasient, men som et helt menneske med kropp, sjel og ånd. Nødvendig hensyn må tas til menneskets åndelige og kulturelle behov, ikke bare de biologiske og sosiale. Psykiske lidelser berører grunnleggende eksistensielle spørsmål. Brukernes behov må derfor være utgangspunktet for all behandling og kjernen i all pleie, og dette må prege oppbygging, praksis og ledelse av alle helsetjenester 2
Politikk & kunnskapsperspektiver 3 Internasjonal politikk & satsning WHO: «Mental Health Action Plan 2013-2020». FNs Konvensjonen om rettigheter til personer med funksjonshemning er nå ratifisert i Norge Norsk helse- og velferdspolitikk Aktiv bruker/ pasientrolle Personens plan Samarbeidsorientering ROP-retningslinjen 2012 (nr 37): Personens egne ressurser må støttes under hele behandlingsforløpet på en slik måte at livskvalitet bedres Sammen om Mestring: Veileder for lokalt psykisk helsearbeid og rusarbeid for voksne Hverdagsrehabilitering Samvalgskoordinator Folkehelsemeldingen
Liten innflytelse på behandling og medisinering det er stort forbedringspotensial spesielt på områdene som berører: Samarbeid med pårørende, Egen innflytelse på valg av behandlingsopplegg, Egen innflytelse på medisinering Informasjon om behandlingsmulighetene som fins Ønsker bedre samhandling mellom tjenester Den viktige relasjonen Ref.; brukerfaringsundersøkelse gjennomført av Kunnskapssenteret, 2014 4
FNs konvensjon for rettighetene til personer med nedsatt funksjonsevne (CRPD) 2006 Selv om rettighetene i menneskerettighetskonvensjonene gjelder for alle mennesker, viser undersøkelser og statistikk at funksjonshemmede (også psykososiale funksjonsnedsettelser) ekskluderes fra mange viktige områder i samfunnet, som utdanning, helse og arbeid. Tilrettelegging innebærer særlig å innføre lover og regler som hindrer diskriminering Norge ratifiserte Konvensjonen om rettigheter for personer med nedsatt funksjonsevne (CRPD) i 2013 5
FNs konvensjon for rettighetene til personer med nedsatt funksjonsevne (CRPD) 2006 Artikkel 8 Bevisstgjøring Bl.a. bekjempe stereotypier, fordommer og skadelig praksis Artikkel 29 Deltakelse i det politiske og offentlige liv Det skal arbeides aktivt for av personer med nedsatt funksjonsevne bl.a.«ii) oppretter og slutter seg til organisasjoner av mennesker med nedsatt funksjonsevne som skal representere mennesker med nedsatt funksjonsevne på internasjonalt, nasjonalt, regionalt og lokalt nivå». Artikkel 19 Retten til et selvstendig liv og til å være en del av samfunnet Bl.a. ved å sikre «c) at samfunnets tjenester og tilbud for befolkningen generelt er tilgjengelig på lik linje for mennesker med nedsatt funksjonsevne, og tar hensyn til deres behov» 6
Å møte folk som folk.. «Jeg vil ikke ha det du har å tilby..jeg vil ha det samme som du har» Patricia Deegan 7
Hvordan beskrives recovery? Uensartet: erfaringsbasert kunnskapsfelt, filosofi, paradigme, bevegelse, visjon, holdning, modeller; myte eller slogan. Fire kilder: Røtter i bruker- & aktivistmiljøer erfart kunnskap «nedenfra» Forskningsbasert kunnskap utviklet gjennom levde erfaringer Forløpsstudier dokumenterer at personer med alvorlige psykiske lidelser «kommer seg» Begrep utviklet i forsknings- og fagmiljøer 8
Definisjoner som rommer både person, kontekster og livsprosesser Recovery handler om å skape seg et meningsfullt og tilfredsstillende liv, slik personene selv definerer det, med eller uten symptomer og problemer som kan komme og gå (Sheperd, Boardman & Slade, 2008) 9 Recovery er et faglig perspektiv som tar utgangspunkt i at bedring er en sosial og personlig prosess, hvor målet er at den enkelte kan leve et meningsfullt liv til tross for begrensningene problemet kan forårsake. Myndiggjøring og gjenvinning av kontroll over eget liv er sentrale elementer i bedringsprosessen («Sammen om Mestring», Helsedirektoratet, 2014)
Definisjoner som rommer både person, kontekster og livsprosesser Når det er etablert en god relasjon, er det vesentlig at man har et helhetlig perspektiv på pasientens tilfriskning. Målet er å finne pasientens egne ressurser når det gjelder å få jobb, øke det sosiale nettverket, løse økonomiske og boligmessige behov for å øke livskvalitet og selvfølelse. Personens egne ressurser må støttes under hele behandlingsforløpet på en slik måte at livskvaliteten bedres. (ROP-retningslinjen #37, 2012) 10
Beslektede begrep: Forebyggende & helsefremmende samarbeid Salutogenese; resilience; Utvidet helsebegrep; endringsstrategier, sosialt nettverksarb Åpen dialog, empowerment, hverdagsrehabilitering 11
To former for recovery Recovery from refererer til symtomreduksjon og at problemene som psykiske lidelser kan bidra med blir borte. Recovery in handler om å lære å leve med psykiske helseproblemer 12
Ulike perspektiver i litteraturen Personlig prosess personens innsats for å få et godt liv- med/uten problemer Sosial prosess sosiale vilkår & betingelser Naturlig prosess uten profesjonell hjelp Klinisk prosess behandlingsresultater 13
CHIME Slade, Leamy, et al. (2012) Connectedness (relasjoner) Likepersongruppe Gode relasjoner Støtte fra andre Være en del av lokalsamfunnet Hope and optimism about the future (Håp og optimisme om fremtiden) Tro på at recovery er mulig Motivasjon til forandring Håpefulle relasjoner Mestring og verdsette de små steg Ha drømmer og ønsker Identity (Identitet) Meaning in life (Meningsfullhet) Ha en identitet utenfor sykdom/symptom Bygge en positiv identitet Overkomme stigma/selvstigma meningsfullhett Spiritualitet Livskvalitet Meningsfult liv og sosiale roller Meaningfult liv og sosiale mål Bygge seg et liv 14 Empowerment (myndiggjøring) Personlig ansvarlighet Relasjonell ansvarlighet Ta tilbake kontroll over livet Fokus på styrker
Fasilitatorer og barrierer for recoveryprosesser ROP Forskning på førstepersonperspektivet i recoveryprosesser for personer med samtidig rus- og psykiske helseproblemer at, Recoveryprosesser støttes av å ha: Et meningsfullt hverdagsliv Fokus på personers styrker, ressurser, kompetanser og fremtid Re-etablere gode og støttende sosiale relasjoner Barrierer nevnes som: Ikke tilrettelagt hjelp for den enkelte Vanskelig å navigere i et fragmentert helsesystem 15 (Ness, Borg & Davidson, 2014) 15 22.05.2017
Recovery-orientering Recovery: ulike måter som personer med psykisk helse-/rusproblemer arbeider med å håndtere situasjonen sin og skape seg et meningsfullt liv i lokalmiljøet. Egeninnsats- med/uten prof hjelp. Recovery-orienterte praksiser: det fagpersoner gjør/tilbyr for å støtte personen i arbeid med å komme seg videre. Støtte på personlig nivå (relasjonen) og organisasjons- & samfunnsnivå (lobbyist, rettigh., antistigma, lokalmiljøutv) Likemannsarbeid. Uten likemannsarbeid ikke recovery (IMROC) Mange miljøer understreker at recovery-orientering innebærer et paradigmeskifte 16
Sentrale prinsipper for recoveryorienterte praksiser: 30 dokumenter fra seks ulike land gjennomgått og analysert (Le Boutillier m.fl., 2011). 1. fremme medborgerskap (støtte personen i arbeidet med å få et meningsfullt liv i lokalmiljøet med fokus på rettigheter, sosial inkludering, lokalmiljøutvikling), 2. støtte til personens egen recoverymål (lydhørhet og lojalitet til personens mål og ønsker for livet sitt, vektlegge valgmuligheter, likemannsarbeid og helhet) 3. samarbeidsrelasjoner (partnerskap og likeverd). 4. organisasjonsmessig lojalitet (ledelse, kultur og rammebetingelser som muliggjør radikale endringer), 17
Ti nøkkelfaktorer som personer med psykiske helseproblemer uttrykker som vesentlige for å oppnå recovery Basert på undersøkelser blant flere tusen brukere med psykisk lidelse. 1. Håp og optimisme 2. Rom for individuelle variasjoner og målsettinger 3. Helhetlig tenkning 4. Likemannsperspektiv 5. Gjensidighet i relasjoner 6. Respekt 7. Ansvarlighet 8. Ikke-hierarkisk organisering 9. Mestring 10. Myndiggjøring Ifølge brukerne hører verken medikamenter eller psykoterapi med på topp-lista. ref.: Det amerikanske kunnskapssenteret The Substance Abuse and Mental Health Services Administration (SAMHSA) 19
Ny fagpersonrolle - holdningsendring Istedet for å se hva vi kan gjøre for å skape recovery, så start med å hør med hva som er viktig for folk og hva de legger i recovery, og hva slags drømmer og håp de har - og så jobb baklengs på hvordan vi kan jobbe med vår faglighet og tjenester. 20
Ikke-hjelpsomme relasjoner Bryr seg ikke Paternalistisk og respektløs Er i autopilotmodus Et forutinntatt syn Pessimistisk Viser følelser på en måte som ikke er hjelpsom 21 Ljungberg & Topor, 2015
Recovery er (Davidson et al 2009) Ikke spesifikk behandling/metode/modell Alt personen selv gjør for å håndtere ulike vansker og leve et meningsfullt liv Gjenskape tilhørighet i nærmiljøet og en identitet utenfor problemene sine Skape seg et liv på tross av eller innenfor begrensningene av den situasjonen man er i Kunnskap om bedringsprosesser må knyttes til livssituasjonen til den enkelte 22
Hva vi trenger å arbeide med i recovery-orienterter tjenester mennesker ønsker. Å være verdsatt og støttet av andre Andre trenger å verdsette meg mer enn det å være en bruker/pasient. Å være involvert i meningsfulle aktiviteter Jeg trenger føle meg velkommen og akseptert i sosiale og utviklende aktiviteter. Overkomme stigma jeg trenger ikke lenger å være stigmatisert og diskriminert selv om at jeg har en psykisk lidelse. Å være en medborger Jeg trenger at min stemme og handlinger blir lagt merke til av andre. 23
Oppsummering - Recovery handler om å... gjenskape tilhørighet i nærmiljøet bygge identitet utenfor problemene sine å skape et liv på tross av, eller innenfor, ulike begrensinger Med og/eller bruk av profesjonell hjelp Borg, Marit (2007) 24
Fra Lokalsamfunnsintegrering (Davidson, 2016) Recovery medborgerskap/tilhørighet inpt tx rehab Love, Work & Play Community Life Housing, Faith & Belonging 25
Til lokalsamfunnsinklusjon (Davidson, 2016) Medborgerskap/tilhørighet Recovery Love, Work & Play Community Life Housing, Faith & Belonging Self-Care & Social Support 26
Hvordan gjenlærer man en person å være en person? først og fremst gjennom å behandle dem som en person, som om de alltid har vært det (gjennom mikro-bekreftelser), ved å ikke forsterke den kultur og praksis som bidro til at de mistet følelsen av å være en person i utgangspunktet (unngå mikro-aggresjoner), og ved ikke å ta beslutninger for dem, eller gjøre ting til eller for dem uten å spørre (uten å informere eller forklare hva du skal gjøre og hvorfor). Ref.: Larry Davidson, 2015; Ness, 2016 27
SYV EVIDENSBASERTE MELDINGER Slade, M. & Longdon, E. (2015). The empirical evidence about mental health and recovery: how likely, how long, what helps? MI Fellowship. London. 1. Recovery vurderes best av personen selv 2. Mange mennesker med psykiske helseproblemer kommer seg 3. Dersom en person ikke lenger møter kriteriene for en psykisk lidelse, har de ikke den lidelsen 4. Diagnoser er ikke noe robust grunnlag 5. Samarbeid med fagfolk er en av mange veier mot recovery 6. Noen personer velger å ikke bruke psykiske helsetjenester 7. Psykiske helseproblemer har ulik betydning i folks liv. 28
Ikke fiks meg eller døm meg «Jeg vil ikke bli fiksa. Det er ikke nyttig å bli møtt av en «besserwisser» som skal fortelle meg hvordan jeg skal leve livet mitt. Jeg vet jeg har problemer. Fagpersonene trenger ikke å fortelle meg det. Det er veldig ydmykende. Men dersom de er litt ydmyke og ikke dømmer meg når de møter meg så skapes det respekt». rusproblemer, 20 år) (jente med samtidige psykisk helse- og 29
Oppsummering Hvorfor recoveryorienterte tjenester: Alvorlige psykiske rus- og helseproblemer trenger ikke å være livslange eller varige; recovery from og in Personer har funnet ut hvordan de kan leve meningsfulle liv i lokalsamfunnet med ulike psykiske helse og rusproblemer. Behandling har noen ganger spilt en begrenset rolle i deres anstrengelser for å ta tilbake livet. Behandling har virket best når det har fokusert på positiv identitet og tilhørighet Recovery-orientert praksis utfordrer ideen om å først bli «frisk» så komme tilbake til samfunnet Likepersonsarbeid kan være en effektiv og viktig rolle i å støtte personers valg og behandling for å bevare et meningsfullt liv Tjenester vil i fremtiden bli målt på hvordan de bistår personer i å leve meningsfulle liv, der de kan bidra inn i samfunnet, som alle andre Davidson et al. 2016 30
For interesserte https://www.napha.no/multimedia/6175/recovery-i-mestringsenheten- 2015.pdf (Sandnes kommune sin recovery-veileder) https://www.napha.no/content/13883/recovery (NAPHA sine recoverysider) http://rop.no/ (mye fokus på recovery og ROP-lidelse) www.recoveryverksteder.no https://recoveryinthebin.org/ (recovery in the bin) 31