Bestandsutvikling av skater i norske farvann Notat til Fiskeridirektoratet, 20/5 2017 Marlén Knutsen, Trude Hauge Thangstad, Guldborg Søvik og Ole Thomas Albert. Skateindekser basert på toktdata For å lage artsspesifikke indekser for bestandene, ble data fra Havforskningsinstituttets egne forskningstokt benyttet. For Barentshavet, kysten (nord for 62 ) og nordlige Nordsjøen/Skagerrak ble data fra henholdsvis økosystemtoktet, kysttoktet og reketoktet benyttet. For artene med best datagrunnlag ble biomasse og antall individer beregnet ut fra en «Swept area»-modell i StoX, Havforskningsinstituttets egen programvare. Programmet henter rådata fra de tre tokttidsseriene. For hver kombinasjon av tokt, år og art ble gjennomsnittlige tettheter per kvadratnautisk mil beregnet for hvert stratum. Dette multipliseres med arealet for stratumet for å finne estimert biomass/antall i stratumet. Summert over alle strata gir det estimert total bestandsstørrelse, uttrykt i biomasse og antall individ for hver art og hvert år. Flere arter forekom svært sporadisk, i tid og/eller rom. For disse artene valgte vi å se på prosent forekomst per år i de tre tokttidsseriene (antall stasjoner med forekomst delt på totalt antall trålte stasjoner per år og tokttidsserie). I tillegg til disse indeksene, ble det også fremstilt bobleplot for de vanligste artene i hvert av de undersøkte områdene. Disse viser eventuelle endringer i geografiske tyngdepunkt av de enkelte bestandene. Når man skal undersøke trender over tid er det en fordel å ha lange tidsserier. Det foreligger ikke sammenlignbare data fra kysttoktet eller økosystemtoktet tidligere enn henholdsvis 2003 og 2004. Tidsseriene fra disse to toktene er dermed relativt korte. For reketoktet er det sammenlignbare data tilbake til 1984, artsindentifiseringen er derimot ikke pålitelig for toktdata fra før 2006. I tillegg til artsspesifikke estimater fra og med 2006 fra reketoktet, har vi derfor også sett på totalestimater for alle skatearter samlet fra 1984. For hvert av de tre toktene presenteres de hyppigst forekommende artene i figurer, mens arter av mer sporadisk forekomst presenteres i tabeller. Barentshavet: Økosystemtoktet I Barentshavet er kloskate, isskate, gråskate og rundskate årlig representert i fangstene på økosystemtoktet, og tidstrendene i biomasse og antall individ for disse artene kan ses i Figur 1, 2 og 3. Som vanlig med slike toktbaserte data er det betydelig variasjon i estimatene, men det er verdt å legge merke til at ingen av artene viser noen gjennomgående negativ trend i tidsperioden. Kloskatebestanden ser ut til å variere uten trend, både når det gjelder biomasse og antall individer. Det at disse to trendene samsvarer godt, indikerer at bestanden er stabil. Figur 4 viser at kloskate forekommer på rundt 40% av stasjonene hvert år. For isskate finner
vi alle de syv høyeste estimatene av både biomasse og antall individer innenfor perioden 2007-2014, mens de to siste årene er estimatene nede på samme nivå som før 2007. Det er vanskelig å si om de lave estimatene i 2015 og 2016 kun skyldes variasjon i dataene, eller om de reflekterer en reell nedgang. Trenden for hele tidsserien viser ingen forandring i prosentvis andel stasjoner med fangst av isskate, men den laveste andelen forekom i 2016. Bestandene av gråskate og rundskate synes å være stabile, både i biomasse og antall individer. Også prosentvis andel stasjoner med fangst av gråskate og rundskate holder seg stabil i løpet av tidsperioden. Arter med sporadiske forekomster i Barentshavet inkluderer hvitskate, nebbskate, piggskate, spisskate og storskate. Den prosentvise andelen stasjoner med forekomst av disse artene for hvert år finnes i Tabell 1 og ligger på 0-0,6%. Dataene er for begrenset til å vise noen klare trender, men det er påfallende at verken piggskate eller storskate er registrert på økosystemtoktet i Barentshavet de siste ti årene. Begge disse artene ble registrert på tre av de fem foregående toktene (2003-2007). Det er imidlertid uklart om dette kan skyldes forbedringer i artsidentifisering av skater de siste årene. lig variasjon i utbredelsen av de hyppigst forekommende skateartene i Barentshavet er vist i Figur 5. Kloskate viser en relativt stabil, vestlig utbredelse. Rundskate og gråskate synes også å være mest vanlig i vest, mens isskate forekommer i hele det undersøkte området. Norskekysten (nord for 62 ): kysttoktet Kloskate og spisskate er artene med størst forekomst langs norskekysten (nord for 62 ), men også rundskate forekommer årlig på kysttoktet. Estimert biomasse og antall individer av disse artene langs kysten er vist i Figur 6 og 7. Estimatene for kloskate fluktuerer mye både i biomasse og antall, men viser en positiv trend de siste ni årene. Prosentvis andel av stasjoner med fangst av kloskate er også økende, igjen for de siste ni årene (se Figur 8). Estimatene av spisskate er også fluktuerende med en svakt positiv trend både i biomasse og antall de siste ni årene. Disse to kurvene følger ikke hverandre helt og det tyder på variabel størrelsessammensetning i fangstene. Trenden i prosentvis andel av stasjoner med fangst av spisskate er svakt positiv. Estimatet av biomasse og antall individer av rundskate holder seg på et stabilt nivå gjennom hele tidsserien. Andel stasjoner med fangst av rundskate er noe økende. Artsdiversiteten av skater langs norskekysten er stor med sporadiske fangster av flekkskate, gråskate, hvitskate, isskate, nebbskate, piggskate, prikkskate, sandskate, storskate og svartskate. Andel stasjoner med fangst av disse artene varierer fra 0 til 5,8% i årene 2003-2016 uten klare trender (se Tabell 2). På samme måte som i økotoktet i Barentshavet ser vi at storskate ikke forekommer i den siste halvdelen av tidsserien. lig variasjon i utbredelsen av de vanligste skateartene langs kysten er vist i Figur 9. Kloskate og rundskate synes å ha en relativt stabil utbredelse med et tyngdepunkt nord for 68. Spisskate er mest vanlig sør i det undersøkte området, men forekommer nord til 70.
Nordsjøen og Skagerrak: reketoktet I Skagerrak og den nordlige delen av Nordsjøen er kloskate den eneste arten som har blitt fanget hvert år. Andre arter med relativ hyppig forekomst er hvitskate, rundskate og spisskate. Biomasseindeksen for kloskate viser liten variasjon fra år til år noe som indikerer en stabil bestand. Antall individer varierer en god del fra år til år, men uten trend (se Figur 10 og 11). Den prosentvise andelen av stasjoner med fangst av kloskate er også relativt stabil med et gjennomsnitt på 43% (Figur 12). Estimatene for rundskate og spisskate (biomasse og antall) er stabilt lave gjennom hele tidsserien, mens indeksene for hvitskate (særlig biomasse) viser en økende trend de siste fem årene. Andre arter med sjeldnere forekomst i Nordsjøen og Skagerrak omfatter flekkskate, storskate, piggskate og gråskate. Prosentvis andel av stasjonene med fangst av ovennevnte arter finnes i Tabell 3 og varierer fra 0 til 4,5%. Tilsvarende det vi finner i Barentshavet, så er verken piggskate eller storskate registrert på reketoktet i Skagerrak og nordlige Nordsjøen etter 2009. lig variasjon i utbredelsen av de vanligste skateartene er vist i Figur 13. Kloskate viser en stabil utbredelse i hele det undersøkte området gjennom tidsperioden. Rundskate har en tendens til mer vestlig utbredelse, mens hvitskaten synes å forekommer i hele området. Spisskate har en mer sporadisk forekomst innenfor surveyområdet. Indeksene for biomasse og totalt antall for alle skatearter i Skagerrak og nordlige ordsjøen viser store variasjoner fra år til år. Biomasseindeksen viser ingen økning, mens indeksen for totalt antall viser en svak positiv lineær trend fra 1984 og frem til i dag (Figur 14 og 15). Diskusjon/Konklusjon Analysene i dette notatet er basert på enkel, standardisert swept-area metodikk med stratasystemer tilpasset de respektive tokttidsseriene. Det er ikke tatt hensyn til dybdeutbredelse eller andre forklaringsvariabler som potensielt ville kunne redusere variasjonen i estimatene og gitt tydeligere signaler på bestandsutvikling. Data på alder, kjønn, modning og størrelsessammensetning i bestandene er ikke analysert, og vi kan dermed ikke si noe om rekruttering og gytebestand. En mer grundig analyse av bestandssituasjonen er mulig, spesielt for de mest tallrike artene, men dette vil kreve betydelig større innsats enn det som var mulig å få til i denne omgang. Hvorvidt artsidentifiseringen har vært like pålitelig på alle tokt i tidsperioden er også uklart. Hvitskate blir ofte forvekslet med gråskate, noe som kan gi en forklaring på registreringen av gråskate i Skagerrak og nordlige Nordsjøen, langt sørligere breddegrader enn hvor man vanligvis finner gråskate. Fangst av flekkskate og prikkskate på kysttoktet kan også betviles, da disse artenes utbredelse ikke strekker seg så langt nord (Lynghammar et al. 2012). Likevel, på tross av svakheter i metodikken, er det verdt å merke seg at det er lite som tyder på at det har vært noen dramatisk negativ bestandsutvikling for de vanligste skateartene i Norge i løpet av de siste 10-15 årene. I motsetning til dette fremstår situasjonen for storskate og piggskate mer alvorlig, og begge ser ut til å være forsvunnet fra alle områder i løpet av den undersøkte tidsperioden fra 2003 frem til i dag.
Tabeller Tabell 1: Prosentandel av stasjoner per år på økosystemtoktet med fangst av de mindre vanlige artene av skater i Barentshavet, 2004-2016. Uid. sk. er uidentifiserte skater. Hvitskate Nebbskate Piggskate Spisskate Storskate Uid. Sk. 2004 0.3 0.3 2005 0.6 0.3 2006 0.2 0.2 2007 0.2 0.2 0.4 2008 0.3 2009 2010 2011 0.3 2012 2013 2014 2015 2016 0.4 Tabell 2: Prosentandel av stasjoner per år med fangst av de mindre vanlige artene av skater på kysttoktet Stad til Varanger, 2003-2016. Skate er forkortet med sk. og uid. er uidentifiserte skater. Flekksk. Gråsk. Hvitsk. Issk. Nebbsk. Piggsk. Prikksk. Sandsk. Storsk. Svartsk. Uid. sk. 2003 2.2 0.7 1.5 0.7 2004 0.8 1.5 0.8 3.8 1.5 0.8 0.8 0.8 2005 0.8 0.8 0.8 2006 0.7 0.7 0.7 0.7 2007 2008 1.7 5.8 0.8 0.8 0.8 0.8 0.8 0.0 2009 0.7 0.7 3.7 2.2 0.7 0.7 2.2 2010 0.8 0.8 3.3 0.8 2011 1.7 0.8 0.8 2012 2.3 3.9 0.8 0.8 0.8 0.8 2013 0.8 1.6 0.8 0.8 0.8 2014 4.4 0.7 1.5 0.7 0.7 2015 2.2 0.7 3.6 0.7 2016 3.6 0.7 0.7 2.9
Biomasse (tonn) Tabell 3: Prosentandel av stasjoner på reketoktet med fangst av de mindre vanlige artene av skater nord i Nordsjøen og i Skagerrak, 2006-2017. Uid. sk. er uidentifiserte skater. Flekkskate Gråskate Piggskate Storskate Uid. sk. 2006 4.5 2.3 2.3 2007 3.1 2008 1.4 2009 1.1 1.1 2.1 2.1 2010 3.2 1.1 2011 2012 2013 1.0 2014 2015 2016* 2017 * Data ble ikke benyttet grunnet tekniske problem med trålen. Figurer 50000 45000 40000 35000 30000 25000 20000 15000 10000 5000 0 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 Gråskate Isskate Kloskate Rundskate Figur 1: «Swept area»-biomasseindekser for de vanligste forekommende artene av skater fra økosystemtoktet i Barentshavet, 2004-2016. Rundskate er til sammenligning med gråskate og isskate en relativt liten art, men ikke sjeldnere enn de to andre.
Antall individ (1e3) Antall individ (1e3) 90000 80000 70000 60000 50000 40000 30000 20000 10000 0 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 Kloskate Figur 2: Indeks for totalt antall individer av kloskate fra økosystemtoktet i Barentshavet, 2004-2016, basert på «Swept area». 10000 9000 8000 7000 6000 5000 4000 3000 2000 1000 0 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 Gråskate Isskate Rundskate Figur 3: Indekser for totalt antall individer av gråskate, isskate og rundskate fra økosystemtoktet i Barentshavet, 2004-2016, basert på «Swept area».
Andel stasjoner med fangst av hver art (%) 50,00 45,00 40,00 35,00 30,00 25,00 20,00 15,00 10,00 5,00 0,00 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 Gråskate Isskate Kloskate Rundskate Figur 4: Prosentandel av trålstasjoner per år på økosystemtoktet i Barentshavet med forekomst av gråskate, isskate, kloskate og rundskate, 2004-2016.
Biomasse (tonn) Figur 5: Antall individ per nautisk mil på økosystemtoktet i Barentshavet for henholdsvis kloskate, isskate, rundskate og gråskate. Størrelsen på boblene indikerer antall individ per nautisk mil (0, 1-2 og 3 ind/nm). 10000 9000 8000 7000 6000 5000 4000 3000 2000 1000 0 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 Kloskate Rundskate Spisskate Figur 6: «Swept area»-biomasseindekser for kloskate, rundskate og spisskate langs norskekysten (nord for 62 ), 2003-2016.
Andel stasjoner med fangst av hver art(%) Antall individ (*10 3 ) 12000 10000 8000 6000 4000 2000 0 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 Kloskate Rundskate Spisskate Figur 7: Indekser for totalt antall individer av kloskate, rundskate og spisskate langs norskekysten (nord for 62 ), 2003-2016, basert på «Swept area». 40,00 35,00 30,00 25,00 20,00 15,00 10,00 5,00 0,00 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 Kloskate Rundskate Spisskate Figur 8: Prosentandel av trålstasjoner per år med forekomst av de vanligste artene av skater langs norskekysten (nord for 62 ).
Figur 9: Antall individ per nautisk mil på kysttoktet (nord for 62 ) for henholdsvis kloskate, rundskate og spisskate. Størrelsen på boblene indikerer antall individ per nautisk mil (0, 1-2 og 3 ind/nm).
Antall individ (*10 3 ) Biomasse (tonn) 2500 2000 1500 1000 500 0 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2017 Hvitskate Kloskate Rundskate Spisskate Figur 10: «Swept area»-biomasseindekser for de vanligste forekommende artene av skater på reketoktet nord i Nordsjøen og i Skagerrak, 2006-2017. 2016-dataene er utelatt på grunn av tekniske problemer med trålen det året. 1800 1600 1400 1200 1000 800 600 400 200 0 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2017 Hvitskate Kloskate Rundskate Spisskate Figur 11: Indekser for totalt antall individer av hvitskate, kloskate, rundskate og spisskate fra reketoktet nord i Nordsjøen og i Skagerrak, 2006-2017, basert på «Swept area». 2016-dataene er utelatt på grunn av tekniske problemer med trålen det året.
Andel stasjoner med fangst av hver art (%) 60,00 50,00 40,00 30,00 20,00 10,00 0,00 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2017 Hvitskate Kloskate Rundskate Spisskate Figur 12: Prosentandel av trålstasjoner per år med forekomst av de vanligste artene av skater nord i Nordsjøen og i Skagerrak.
1984 1985 1986 1987 1988 1989 1990 1991 1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2017 Biomasse (tonn) Figur 13: Bobleplott som viser antall individ per nautisk mil ved reketoktet for henholdsvis kloskate, hvitskate, rundskate og spisskate. Størrelsen på boblene indikerer antall individ per nautisk mil (0, 1-2 og 3 ind/nm). 3500,00 3000,00 2500,00 2000,00 1500,00 1000,00 500,00 Total biomasse av skater 1984-2017 0,00 Figur 14: «Swept area»-biomasseindeks for alle skater på reketoktet nord i Nordsjøen og i Skagerrak, 2006-2017. 2016-dataene er utelatt på grunn av tekniske problemer med trålen det året.
1984 1985 1986 1987 1988 1989 1990 1991 1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2017 Antall individer (*10 3 ) Totalt antall individer av skater 1984-2017 4500,00 4000,00 3500,00 3000,00 2500,00 2000,00 1500,00 1000,00 500,00 0,00 Figur 15: Indeks for totalt antall individer av alle skater fra reketoktet nord i Nordsjøen og i Skagerrak, 2006-2017, basert på «Swept area». 2016-dataene er utelatt på grunn av tekniske problemer med trålen det året. Takk Takk til Arve Lynghammar, Espen Johnsen, Åsmund Skålevik, Geir Odd Johansen, Asgeir Aglen og Knut Sunnanå for kommentarer og hjelp. Referanser Lynghammar, A., J.S. Christiansen, C.W. Mecklenburg, O.V. Karamushko, P.R. Møller, and V.F. Gallucci. 2012. Species richness and distribution of chondrichthyan fishes in the Arctic Ocean and adjacent seas. Biodiversity 14(1):57-66.