Identifikasjonsrettleiar for skater (Chondrichthyes: Rajidae)

Transkript

1 6. foreløpige utgåve, desember 2011 Identifikasjonsrettleiar for skater (Chondrichthyes: Rajidae) i Noreg, for begge kjønn og alle stadium Arve Lynghammar Universitet i Tromsø E: arve.lynghammar@uit.no M:

2 innleiing På grunn av manglande data for enkelte artar må denne rettleiaren reknast som førebels. Karakterane består av eigne observasjonar og informasjon frå litteraturen. Les heile teksten, då unge individ kan vera ulik frå dei vaksne. Sjekk også fangstdjup og kjent utbreiing. Fleire bilete av skatene er tilgjengelig på Maksimalstorleik (i mm frå snutespiss til halespiss) refererer til norske forhold, og er ikkje absolutt. Svartskate, storskate (som no er to ulike artar), sandskate, gjøkskate, flekkskate og nebbskate er sjeldne. Alle storleikar av desse, samt unge spiss- og kvitskater er dårleg kjent. Fotografèr eller ta individet med til land dersom dei nemnte artane blir fanga (om det er mogleg). Den kritisk truga storskata bør ein også vurdere å returnere til sjøen dersom den ser ut til å kunne overleve. Individ med ei midtrekke av torner kan ha 1, 3 eller 5 tornerekker totalt, medan individer med to midtrekker kan ha 2 eller 4 tornerekker totalt. «Torner» er torner som er markant større enn «småtorner». Sistnemnte kan dekke deler av eller heile kroppen. «Tannrekker» er antal vertikale rekker i overkjeven, ikkje antal tenner i kvar rekke (Fig. 9). Dette er ein dikotom/trikotom bestemmelsesnøkkel. Les gjennom kvart punkt, og gå vidare på det punktet som passar best. Les nøye under artsbeskrivinga for å bekrefte identifiseringa, her er mykje viktig informasjon. Identifikasjonsrettleiarar kan berre forbetrast ved bruk i felt, og tilbakemelding er i høgste grad ønska. Spørsmål, kommentarar eller feil kan rettast til forfattaren når som helst (adresse er å finne på forsida). Takk til alle som har vore med og samla informasjon (spesielt Otte og Tone på HI), og takk til Vibeke for uvurderlig hjelp med layout. Malartorner Alartorner Snute Ocellus Augetorn(er) Småtorner 2. ryggfinne 1. ryggfinne Haletipp Nakke Skuldertorn(er) Clasper Brystfinne Lateral tornerekke Midtrekke Bukfinne figur 1. Skjematisk figur av ei skate, med dei viktigaste karakterane. Malar- og alartorner samt clasperar kjenneteiknar hannane, hoene manglar dette. Alle illustrasjonar: A. Lynghammar. 2 Identifikasjonsrettleiar for skater i Noreg Arve Lynghammar, 5. utgåve, september 2011

3 identifikasjon 1. a. Èi sentral tornerekke (Fig.2a og 2b) 2 b. To sentrale tornerekker (Fig 3) 10 c. Ingen definert rekke, torner spreidd over heile halen (Fig. 2c) rundskate 2. a. Tornerekke(r) kun på halen (Fig. 2a) 3 b. Tornerekke fortset framover på ryggen (Fig. 2b) 6 3. a. Svært bøyelig snute (Fig. 4) gråskate b. Stiv snute 4 4. a. 30 eller fleire torner i midtrekka svartskate b. 30 eller færre torner i midtrekka 5 5. a torner i midtrekka spisskate b torner i midtrekka storskate 6. a. Delvis eller heilt ru underside 7 b. Glatt underside 8 7. a. Lyse tverrband på halen (Fig. 5) piggskate* b. Svarte prikkar i par på kvar side av tornemidtrekka (Fig. 7) flekkskate 8. a. 19 eller færre torner i midtrekka kloskate b. 20 eller fleire torner i midtrekka 9 9. a. 39 eller færre torner i midtrekka isskate* b. 40 eller fleire torner i midtrekka kvitskate 10. a symmetriske kvite flekker på oversida (Fig. 3a) sandskate b. 3-9 torner i ei rekke bak augo, skilt frå midtrekkene (Fig. 3b) nebbskate c. Karakteristisk ocellus på oversida (Fig. 10) gjøkskate *tabell 1. Diagnostiske karakterar hjå juvenile (<200 mm TL) isskater, piggskater og rundskater, som er mulig å forveksle. Berre torner som er klart større enn dei andre skal teljast med (dette er ein treningssak). art torner framfor augo torner bak augo antal torner i midtrekka Isskate Piggskate Rundskate Kroppsform og halelengd kan skille juvenile isskater frå rundskater: Isskate <200 mm Rundskate <200 mm Identifikasjonsrettleiar for skater i Noreg Arve Lynghammar, 5. utgåve, september

4 artsbeskrivingar Flekkskate torner i midtrekka. Oversida er brunleg med svartbrune prikkar. På oversida av halen sit desse prikkane parvis (Fig. 7). Manglar skuldertorner. Unge <300 mm TL har glatt underside, voksne er ru tannrekker i overkjeven. Opp til 800 mm TL. Sørleg, og svært sjeldan i Noreg. Gjøkskate Karakteristiske svarte ocelli med kremgule markeringar tilstades i alle stadium (Fig. 10). Ca. 43 torner i kvar midtrekke hjå vaksne. Unge har ca torner i èi midtrekke tannrekker. Opp til ca 700 mm TL. Sørleg, og svært sjeldan i Noreg. Gråskate torner i midtrekka. Oversida er lys grå og manglar torner, men er heilt dekka av tynne småtorner i alle stadium (Fig. 4). Undersida er lys med mørke område på bakre del av brystfinnene. Halen er mørk på undersida. Snuten er svært fleksibel (Fig. 4) tannrekker. Opp til 1700 mm TL. Vanlig på djupare vatn. Isskate torner i midtrekka. Oversida er mørk og dekka av store og små torner. Undersida er kvit med store, mørke områder og flekker. Tre skuldertorner, ei torn framfor og to torner bak augo i alle stadium. Radiære ribber på tornene (Fig. 8b) tannrekker. Opp til ca 1000 mm TL. Veldig vanlig i kaldt vatn. Obs! individer <200mm kan forvekslast, dobbeltsjekk med Tab. 1. Kloskate torner i midtrekka. Radiære ribber på tornene (Fig. 8b). Oversida er brunleg og dekka av store og små torner. Undersida er kvit, men kan ha små mørke flekker tannrekker. Opp til 750 mm TL. Svært vanleg langs heile kysten og utgjer ca. 95 % av alle skater i Barentshavet. Kvitskate torner i midtrekka. Oversida er lys eller gråaktig. Undersida er lys, men er ofte mørk i bakkant av brystfinnene og kan ha ein nyreforma flekk ved gattet. Har tornerekke på innsida av augo (Fig. 3). Undersida av halen er mørk tannrekker. Opp til 1230 mm TL. Relativt uvanleg i nord, vanligare i sør. Nebbskate 3 9 nakketorner i ei rekke bak augo (Fig. 3b), avskilt frå dei to midtrekkene på halen (35 58 torner i kvar rekke). Unge har ca. 13 torner i ei midtrekke, i tillegg til nakketornene. 58 tannrekker hjå unge, 68 hjå vaksne. Opp til ca 1050 mm TL. Sjeldan i Noreg. a) b) c) figur 2. Ulike variantar av tornerekker, framstilt skjematisk. a) enkel tornerekke kun på halen, b) enkel tornerekke som fortset framover på ryggen og c) vilkårlig spreidde torner. 4 Identifikasjonsrettleiar for skater i Noreg Arve Lynghammar, 5. utgåve, september 2011

5 Piggskate torner i midtrekka. Oversida er dekka av småtorner og kan ha store torner vilkårleg spreidd (inkl. skuldertorner). Brunleg og marmorert, kan ha ocelli. Lyse tverrband på halen (Fig. 5). Undersida er ru, lys og kan ha nokre store torner (Fig. 6). Tornene på halen kan variere i storleik, alle må teljast. Tornene er glatte (Fig. 8a) tannrekker. Opp til 1045 mm TL. Vanlig i sør, sjeldan i nord. Obs! individer <200mm er muligens glatte under, dobbeltsjekk med Tab. 1. Rundskate torner i ei midtrekke som små (<200 mm TL), vaksne får irregulære tornerekker og ei tornerekke på innsida av augo (Fig. 2c). Berre ei skuldertorn, ei torn framfor og ei torn bak augo hjå dei små tannrekker. Opp til ca 720 mm TL. Vanlig forekommande. Obs! individer <200mm kan forvekslast, dobbeltsjekk med Tab. 1. Sandskate Ei samling av mange torner bak augo og 8 16 mjølkekvite, symmetriske prikkar på oversida i alle stadium (Fig. 3a, mønsteret kan variere) torner i kvar rekke hjå vaksne. Unge har ei midtrekke med ca torner tannrekker hjå unge, hjå vaksne. Opp til ca 1200 mm TL. Sjeldan, men fleire bekrefta funn frå Trøndelag. Spisskate 4 13 torner i midtrekka, kan vera nedslitt. Snuten er svært spiss, avstand frå forkant av auget til snutespiss er over 4 gonger minste avstand mellom augo. Over-sida er gråleg til brunleg, ofte med lyse prikkar. Undersida er lys, men fremre halvdel er oftast mørk tannrekker. Opp til 1500 mm TL. Sjeldan i nord, regelmessig forekommande i sør. OBS! Dersom individet er ungt, sjekk også svartskate. Storskate torner i midtrekka, kan vera nedslitt. Avstand frå forkant av auget til snutespiss er mindre enn 2,5 gonger minste avstand mellom augo. Kan ha ocellus. Oversida er brunleg tannrekker hjå vaksne, hjå unge. Opp til 2500 mm TL. Denne arten har blitt splitta i to, sjå Tab. 1 for karakterar som skil dei to artane. Sjeldan i Noreg. Svartskate torner i midtrekka, kan vera nedslitt. Overog undersida er mørk. Kan ha ei tornerekke på innsida av augo (Fig. 3). Unge har 9 11 torner i midtrekka og tannrekker. Vaksne har tannrekker. Opp til 2030 mm TL. Sjeldan, men er bekrefta frå Vestfjorden, Trondheimsfjorden og vestlandske fjordar. a) b) figur 3. Skjematisk figur av skater med to midtrekker og tornerekke på innsida av augo. a) kvite prikkar og ein triangulær samling av torner bak augo eller b) avskilt rekke med nakketorner. Identifikasjonsrettleiar for skater i Noreg Arve Lynghammar, 5. utgåve, september

6 figur 4. Svært fleksibel snute hjå gråskate. Legg merke til småtornene som dekkar heile oversida. Foto: Arve Lynghammar. figur 5. Lyse tverrband på halen til piggskata. Foto: Arve Lynghammar. figur 6. Torner og småtorner på undersida av piggskata. Foto: Arve Lynghammar. figur 7. Flekkskate. Legg merke til dei parvise svarte prikkane på kvar side av midtrekka. Foto: Rafael Bañón Díaz (med tillatelse). 6 Identifikasjonsrettleiar for skater i Noreg Arve Lynghammar, 5. utgåve, september 2011

7 a) b) figur 8. a) Døme på glatte torner hjå piggskate. b) Kloskate og isskate har radiære ribber. Frå midtrekka på kroppsskiva. Foto: Arve Lynghammar. figur 9. Telling av tannrekker. Over- og underkjeven kan ha ulikt antal tannrekker. Biletet syner ein kloskatehann med 38 tannrekker, frå Clark (1926). figur 10. Gjøkskate med karakteristiske ocelli på kroppsskiva. Foto: Trevor Meyer (med tillatelse). Identifikasjonsrettleiar for skater i Noreg Arve Lynghammar, 5. utgåve, september

8 tabellar tabell 2. Diagnostiske karakterar for dei to artane av storskate. Dei nye namna er ikkje offisielle enno, difor er «sørleg» og «nordleg» brukt. karakter storskate «sørleg» storskate «nordleg» Farge på augo Gul iris Mørk grøn-oliven iris Ocellus Mørk i senter med lys ring Ei gruppe lyse prikkar Lateral-torner Peikar 90 ut frå halen Peikar mot hovudet Avstand mellom ryggfinnene Kort (1,2 ±0,4 % av TL) Lang (2,4 ±0,5 % av TL) Tannform Smal Brei Maksimal storleik (TL) 1432 mm 2288 mm tabell 3. Norske og vitskaplege namn. norsk namn - vitskapleg namn flekkskate - Raja montagui gjøkskate - Leucoraja naevus gråskate - Bathyraja spinicauda isskate - Amblyraja hyperborea kloskate - Amblyraja radiata kvitskate - Dipturus linteus nebbskate - Leucoraja fullonica norsk namn - vitskapleg namn piggskate - Raja clavata rundskate Rajella fyllae sandskate - Leucoraja circularis spisskate - Dipturus oxyrinchus storskate - Dipturus batis svartskate - Dipturus nidarosiensis Notater: 8 Identifikasjonsrettleiar for skater i Noreg Arve Lynghammar, 5. utgåve, september 2011