KOMMUNEPLANENS AREALDEL

KOMMUNEPLANENS AREALDEL Side 1 GROVSILING AV INNSPILL Politisk behandling: Saksnr. Dato Planutvalg 8.6.2017

INNHOLDSFORTEGNELSE Side 2 1. Bakgrunn og metode... 3 1.1 BEHANDLING AV NYE INNSPILL TIL AREALBRUK... 3 1.2 Kunnskapsgrunnlag og kilder... 4 2 HOVEDGREP AREALBRUK KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL... 4 3 Kriterier for konsekvensutredning fase 1 (grovsiling)... 5 3.1 Vurderingsskjema... 8

1. BAKGRUNN OG METODE 1.1 BEHANDLING AV NYE INNSPILL TIL AREALBRUK Behandlingen av arealbruksinnspill tar utgangspunkt i: Planprogram for revisjon av kommuneplanen fastsatt av kommunestyret 26.6.2014 Målsettinger og hovedgrep arealbruk i kommuneplanens samfunnsdel vedtatt av kommunestyret 24.9.2015 Side 3 Arealbruksinnspillene foreligger fortløpende fra 2009 og frem til i dag. Kvalitet og detaljering i de ulike innspillene varierer stort. Det er først og fremst viktig at alle innspill kvalitetssikres av grunneier i forhold til om de fortsatt er gjeldende og at detaljeringsgrad og opplysninger om det enkelte innspill standardiserers gjennom skjema. Arealbruksinnspill behandles etter følgende mønster: Innspill om arealbruk GROVSILING NEI saker JA/KANSKJE saker Konsekvensutredni ng (finsilingi) NEI saker JA/KANSKJE saker PLANFORSLAG

Grovsiling vil fungere som en forenklet konsekvensutredning for alle innspill til endring av arealdelen, det vil også være en forenklet Risiko og sårbarhetsvurdering gjennom at dette er et eget tema i analysekart. Resultatet av grovsilingen vil legges frem for Planutvalget til behandling. Innspill som tas med videre vil konsekvensutredes (finsiles). 1.2 Kunnskapsgrunnlag og kilder Vurderingene i grovsilingen vil være basert på nasjonale, regionale og faglige kartgrunnlag. I arealplanprosessen er viktige temakart utarbeidet og oppdatert. Det er også utarbeidet 2 analysekart; «Egnethet tetthet» og «Egnethet ROS og temakart». Det er brukt faglig skjønn og lokalkunnskap for å komme frem til temakartene. Vurderingene baserer seg i hovedsak på eksisterende kunnskap, men alle temakartene vil være «levende kart» som forløpende vil oppdateres av den enkelte fagenhet der man ser behov. De fleste av temakartene vil inngå i kommunens DOK. Gjeldende kommuneplan er gammel og har vist å gi liten forutsigbarhet når det gjelder arealbruken, den vil kun i liten grad gått inn som en del av kunnskapsgrunnlaget hittil i prosessen. Utbyggingsmønster og innvilgede tillatelser i planperioden (fra 2004) er derimot nyttige analyser som vi har og vil benytte i prosessen. Side 4 2 HOVEDGREP AREALBRUK KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL Kommuneplanens samfunnsdel ble vedtatt høsten 2015 og prosessen var lagt opp med fokus på bred medvirkning med utarbeidelse av et detaljert utfordringsdokument som grunnlag for arbeidet. Selve prosessen ble lagt i forkant av arealplanprosessen for å legge føringer for revisjonen av denne. Samfunnsdelen presenterer to satsingsområder; «Bokvalitet» og «Verdiskaping» med gjennomgående tema «Verdensarv» og «Folkehelse». Begge satsingsområdene gir oss delmål og strategier som legger grunnlag for arbeidet med arealplanen gjennom følgende: Verdiskaping 4. Videreutvikle Røros som bærekraftig reiselivsdestinasjon og hyttekommune Videreutvikle historiske sentrum som bomiljø og levende arena for handel og tjenester Styrke overnattingskapasiteten Utvikle ny arealpolitikk som gir økte økonomiske ringvirkninger av fritidsbebyggelse Tilrettelegge for økt bruk av utmark 5. Videreutvikle lokalmatproduksjon Opprettholde det arealmessige grunnlaget for og videreutvikle den gode kvaliteten i reindriften. Styrke produsentleddet i primærnæring. Bokvalitet 1. Få et mer variert tilbud av boliger og boligtomter på Røros Et nytt boligområde for boliger i tilknytning til Røros sentrum Fortetting med leiligheter innenfor gjeldende byggeområder, for eldre og yngre Økt bosetting i det historiske sentrum flere utleieboliger, blant annet med tanke på arbeidsinnvandring

2. Utvikle gode bomiljø Sikre høy estetisk og funksjonell kvalitet gjennom arealplanlegging Legge til rette for gode uteoppholds og lekeområder Legge til rette for gangavstand til andre gjøremål Legge til rette for stedegne formingselementer også ved planlegging av nye boligområder Side 5 Til sist inneholder planen overordnede retningslinjer for arealbruk som trekker opp de overordnede arealbruksprinsippene for to ulike situasjoner; tettstedsutvikling i Røros sentrum og fritidsbebyggelse i hele kommunen. Dette er viktige arealstrategier som er viktige at følges opp gjennom de videre kriteriene i prosessen med konsekvensutredning av innspill og for å stimulere til utbygging der hvord et er minst konfliktfyllt. Arealbruksprinsippene er arbeidet frem gjennom en bred prosess og legger de langsiktige føringene for prioritering av utbyggingsstruktur og områder fremover. Følgende arealstrategier legges til grunn for utarbeidelse av kriterier for grovsiling: RØROS BERGSTAD 1. Fortetting og utfylling innenfor eksisterende byggesoner skal vektlegges 2. Løsninger som gir kortest mulig avstander mellom daglige gjøremål prioriteres 3. Løsninger som gir styrket grunnlag for kollektivtrafikk prioriteres 4. Det skal legges vekt på å videreføre klare grenser mellom tettsted og omland (by og haga) 5. Vi skal fremme kort avstand og god tilgjengelighet til de bynære friluftsområdene. FRITIDSBEBYGGELSE Nye fritidsboliger skal bidra til et mer kompakt utbyggingsmønster ved å vektlegge: 1. Lokalisering nær tilknytning til tettstedene Røros, Brekken, Glåmos og Galåen 2. Lokalisering i hoveddalføret Glomma Rugldalen Fv30 3. Lokalisering langs andre hovedveier 4. Lokalisering i nær tilknytning til annen bebyggelse 5. Fortetting og utfylling av eksisterende hytteområder. 3 KRITERIER FOR KONSEKVENSUTREDNING FASE 1 (GROVSILING) Alle konkrete innspill til arealbruk skal gjennomgå en grovsiling, hvor hvert innspill vurderes ut fra noen utvalgte tema. I tabellen på neste side er det angitt nærmere hva som inngår i de ulike temaene, aktuelt kunnskapsgrunnlag og hvordan innspillene blir vurdert opp imot det enkelte tema. Vurderinga vil i hovedsak basere seg på eksisterende kunnskap innenfor de aktuelle temaene. Kilder som er brukt vil angis, og det vil også oppgis dersom det er usikkerhet grunnet mangelfullt kunnskapsgrunnlag.

Konsekvensnivå vurderes til 3 kategorier (ja= positiv,?= uviss, = negativ), som vist i tabellen nedenfor. Ut fra en samlet vurdering angis også et totalt konsekvensnivå for innspillet i en samlet vurdering. Dersom et tiltak er i strid med et eller flere av temaene ved at det Kun innspill som klart er i konflikt med nasjonale, regionale føringer og de kommunale arealbruksprinsippene elimineres i denne prosessen. Innspill hvor konsekvensen er usikker eller middels negativ vil bli med videre til detaljert konsekvensutredning. Grovsilingen vil legges fram for politisk behandling i planutvalget. Side 6 Farge Konsekvensnivå Administrasjonens anbefaling Liten negativ, ingen eller positiv Tas med videre til konsekvensutredning konsekvens Middels eller usikker negativ Tas med videre til konsekvensutredningen konsekvens Stor eller svært stor negativ konsekvens. Kommer i konflikt med nasjonale interesser. Tas ikke med videre. Det er viktig å legge vekt på at dette kun vil være en grovsiling av innspillene og ikke en konsekvensutredning. Vurderingskriteriene må derfor være overordnede og på et slikt nivå at man ikke går i detalj for hvert enkelt tema. Følgende kriterier foreslås: Landskap, natur og primærnæring: Temakart landbruk angir dyrkede områder samt en analyse av dyrkbar jord. Dyrket mark skal ikke nedbygges. Dyrkbar mark vurderes særskilt i hvert tilfelle. Temakartet er her for grovt til at man kategorisere dette detaljert. Det skal være en buffer på minst 20 m fra eksisterende dyrket mark til byggeområder. Temakart reindrift angir særverdiområder og trekkveier fra reindriftskartet. Temakartet er her for grovt til at man kan kategorisere dette detaljert. For øvrig vil konsekvensutredning fase 2 ha en egen utredning for reindrift. Innspill som klart kommer i konflikt med reindrift tas ut. Temakart vilt er oppdatert med A og B områder. Tiltak som kommer innenfor A områder må vurderes i forhold til omfang hvorvidt tiltaket bør tas ut i fase 1. Tiltak som faller innenfor områder angitt som svært viktige områder i kart over biologiske registreringer tas ut, det samme vil gjelde for tiltak innenfor vernede områder. Tiltakene vurderes ut fra virkningen på friluftsliv og mulighet til tilknytning til eksisterende stier og løyper jfr temakart sti og løyper. Innspill til fritidsboliger som vil føre til behov for nye stier og løyper skal ikke tas med videre (dvs som ligger uten tilknytning til eksisterende skiløypenett). Kulturminner/kulturmiljø

Temakart kulturminner angir automatisk fredede kulturminner, fredede områder og områder som er vurdert være viktige for bevaring av verdensarven. Tiltak som havner innenfor områder avsatt til kulturminner i temakartet vil ikke gå videre i prosessen. For områdene Engan og Feragen må det gjøres nærmere befaringer og kartlegging for å konkretisere områdene og avgrensing. Dette vil utredes i KU fase 2. Risiko og sårbarhet Tiltak som ligger i områder med risiko for skred, flom, ras tas ikke med videre. Områder i aktsomhetsområder vurderes særskilt. Områder i bratt terreng (over 1:3) tas ut i fase 1. Side 7 Lokalisering Fritidsbolig: Tiltak som ikke ligger i tilknytning til en av følgende kriterier tas ut: 1. I tilknytning til Røros sentrum, Glåmos, Brekken, Galåen 2. Langs eksisterende hovedvei 3. Fortetting/utfylling av eksisterende hytteområde 4. I nær tilknytning til eksisterende bebyggelse Innspill som ligger innenfor kategori «Områder som ikke kan bebygges» i temakart tas ikke med videre. Innspill som ikke ligger som fortetting av eksisterende områder i temakart «attraktivitet» tas ut. For områder rundt Røros tettsted skal det særlig kunne vurderes samfunnsmessig nytte av tiltaket. Innspill innenfor kategori «krever omfattende vurdering» i Egnethetsanalyse må vurderes i henhold til angitte kriterier i KU fase 1. Innspill om fritidsbebyggelse på færre enn tre enheter behandles som innspill til spredt fritidsbebyggelse. Innspillet skal vurderes i henhold til eksisterende/evt nytt system for VVA (vei, vann og avløp). Tiltakshaver skal oppgi hvordan VVA tenkes løst for tiltaket. Behov Behovet for utbygging skal vurderes både i forhold til samfunnsmessige og arealmessige behov. Samfunnets behov og kommunens arealdisponering skal ha sammenheng med kostnaden til både sosial og teknisk infrastruktur. Allmennhetens behov for tiltak i planperioden skal vektes sterkt. Dersom området fra før har regulert areal til formålet eller en stor andel ubebygde tomter skal innspillet kunne avslås.

3.1 Vurderingsskjema Nr Navn innspill Kartutsnitt/foto Dagens formål Foreslått formål Arealstørrelse Gjeldende kommuneplan Nytt formål Ca daa Side 8 Forslagsstiller Navn Beskrivelse Beliggenhet, dagens arealbruk, informasjon om forslaget Tema Beskrivelse og oppsummering kriterier Vurdering 1. Landskap, natur og primærnæring Innspill i direkte konflikt med dyrket mark anbefales ikke tatt med videre Innspill i klar konflikt med reindrifta anbefales ikke tatt med videre. Dyrkbar mark i områder med aktiv drift må vurderes. Tiltaket vurderes opp mot viktige områder for vilt angitt i temakart vilt. Områder innenfor 100 m sone til vassdrag vurderes særskilt Kilder: Temakart Landbruk, Temakart reindrift, Naturbase, 2. Kulturminner/kulturmiljø temakart biologisk mangfold, Viltkart Områder i direkte konflikt med arealer markert som viktige i temakart kulturminner anbefales ikke tatt med videre. Kilder: Temakart kulturminner, Askeladden 4. Risiko og sårbarhet Tiltak innenfor områder angitt med risiko i temakart for egnethet vil ikke tas med videre. Arealer som ligger innenfor aktsomhetsområder flom og ras skal vurderes særskilt. Kilder: NVE, NGU, Temakart egnethet (2017) 5. Lokalisering 1. Innspill som ikke ligger i tilknytning til lokalsenter/tettsted anbefales ikke tatt med videre. 2. Grunneier må ha vurdert hvordan vann, avløp og øvrig infrastruktur skal løses for tiltaket. Fritidsbebyggelse: 1. Tiltak som ikke ligger i nær tilknytning til eksisterende byggeområder eller er fortetting/utfylling av eksisterende hytteområder anbefales ikke tatt med videre.

2. Områder som ikke ligger langs hovedvei anbefales ikke tatt med videre. 3. Innspill under 3 enheter behandles som innspill til spredt bebyggelse dersom det ikke er en fortetting av eksisterende område. Kilder: Temakart attraktivitet/varmekart (2017) 6. Behov Behov vurderes ut fra samfunnsmessige og arealmessige behov for området. Har området eksisterende arealer avsatt/regulert til formålet? Kilder: Analysekart utbyggingsmønster, temakart eksisterende innspill (2017) Samlet vurdering Vekting av konsekvenser. Samlet vurdering av innspillet ut fra tema ovenfor Konklusjon Samlet konklusjon Side 9