EIDSVOLL KOMMUNE Høringsuttalelse fra, Eidsvoll kommune på NOU 2016:16, ny barnevernslov Det bes om i følgebrevet til høringen at høringsinstansene særlig bør vurdere; 1. Strukturen i forslaget til ny lov 2. De enkelte lovforslag 3. Den samlede virkningen for barn, foreldre og barnevernet 4. Særskilt om høringsinstansenes vurderinger av de økonomiske og administrative konsekvensene av forslagene Høringsuttalelser; 1. Vi har ingen kommentarer i forhold til strukturen i ny lov. Den fremstår ryddig og systematisk. 2. Følgende kommentarer til de enkelte lovforslagene (fet skrift er kommentarer) : 1 Formål. Bokstav b) å bidra til gode og trygge oppvekstsvilkår for alle barn. Bør ordet alle fjernes? Dette gir barneverntjenesten et mandat til et felles samfunnsansvar til gruppen barn, og ikke til kun enkeltbarn. 2 Barnets rett til omsorg og beskyttelse. Barnets beste.barn bør vokse opp i trygghet, kjærlighet og forståelse, og helst i egen familie. Hvordan måle kjærlighet opp mot forsvarlighet? Hva legges i begrepet kjærlighet? Kommunen er skeptisk til at begrepet tas inn i en rettighetslov. 4 Krav til barnevernets virksomhet. Forsvarlighet Tjenester og tiltak etter denne loven skal være forsvarlige.. Barnevernets tiltak skal ikke være mer omfattende enn det som er nødvendig, og skal gjennomføres så skånsomt som mulig. Denne paragrafen gir noen utfordringer i forhold til det Fylkesmennene nå krever av forsvarlighet; at alle meldinger fra offentlig meldere nå skal undersøkes, og at omsorgssituasjonen alltid skal undersøkes. Ordet skånsomt: for hvem? Hva legges i ordet skånsomt? Det som er viktig for barnet, oppleves ikke alltid skånsomt for foreldrene. 5 Lovens virkeområde.når et barn samtykker, kan tiltak som er iverksatt før barnet fylte 18 år, opprettholdes eller erstattes av andre tiltak etter loven inntil barnet fyller 23 år. Her bør det føyes til; dersom barneverntjenesten vurderer tiltaket som nødvendig. 9 Barnevernstjenestens rett og plikt til å foreta undersøkelser Dersom det er rimelig grunn til å anta at det foreligger forhold som kan gi grunnlag for tiltak etter loven, skal barnevernstjenesten undersøke forholdet etter 10. I henhold til Fylkesmennenes praksis på å vurdere forsvarlighet nå skal alle meldinger fra offentlige meldere skal medføre undersøkelse. Dette bør stå i loven..foreldrene eller den barnet bor hos, kan ikke motsette seg at undersøkelsen blir gjennomført ved besøk i hjemmet. Bør hjemmet her defineres som der barnet oppholder seg, da barnet har rett til å få sin situasjon undersøkt
uavhengig av hvor det er? Barnevernstjenesten kan gi pålegg om at barnet skal bringes til sykehus eller til annet sted for undersøkelse hvis det foreligger mistanke om at barnet blir mishandlet eller utsatt for andre alvorlige overgrep i hjemmet. Bør ordene i hjemmet fjernes? 10 Barnevernstjenestens gjennomføring av en undersøkelse.undersøkelsen skal klargjøre barnets omsorgssituasjon og behov. Den skal gjennomføres systematisk og tilstrekkelig grundig til å kunne avgjøre om det er nødvendig med tiltak etter loven. Bør det stå noe om at undersøkelsen kan tilpasses bekymringens innhold (ved for eksempel en søknad) og graden av bekymringen som kommer frem underveis. Vi ser en utfordring av å skulle undersøke og få samtykke til tiltak nå når terskelen til partsrettigheter senkes til 12 år. Undersøkelsen skal gjennomføres så skånsomt som mulig. Her bør det stå for barnet..undersøkelsen er gjennomført når barnevernstjenesten enten har a) besluttet å henlegge saken b) truffet vedtak om hvorvidt det skal igangsettes tiltak, eller c) tilrådt sak for fylkesnemnda. 12 Hjelpetiltak Barnevernstjenesten skal tilby og sette i verk egnede hjelpetiltak for barnet og familien.. Her mener vi at det bør stå kun barnet, da det er en rettighetslov. Hjelpetiltak skal ha som formål å bidra til positiv endring hos barnet eller i familien. Her bør det endres til kun å stå endring for barnet. Implisitt blir en endring hos foreldrene en endring for barnet. Men det er barnets behov som skal gi rettighet til tiltak, ikke foreldrenes. Bør det også henvises til 15 her? 13 Tilbud om bosted utenfor hjemmet Barnevernstjenesten kan tilby bosted utenfor hjemmet som hjelpetiltak i tilfeller der barnets behov ikke kan ivaretas på annen måte. Ordet kan er vesentlig, og må ikke endres til skal. Hvis oppholdet utenfor hjemmet varer i lengre tid. Begrepet lengre tid må defineres nærmere. Erfaring fra nåværende lov er at forarbeidene i liten grad førte til lik praksis. 15 Pålegg om hjelpetiltak Fylkesnemnda kan vedta hjelpetiltak uten samtykke,. a) opphold i barnehage eller andre egnede dagtilbud, opphold i besøkshjem eller avlastningstiltak, leksehjelp, fritidsaktiviteter, bruk av støttekontakt eller andre lignende tiltak. I lovendring i 2016 ble alle forslag til hjelpetiltak fjernet i loven, nettopp for å ikke legge føringer. Dersom det skal stå spesifisert ulike tiltak her, vil det føre til at dette er tiltak man kan ha rett på? Leksehjelp og støttekontakt er tiltak mange barneverntjenester ikke tilbyr, da dette gis av andre instanser i kommunene. Det foreligger ingen forskning oss kjent som sier noe om effekten av støttekontakt til barna i barnevernet. Tiltak som besøkshjem og avlastningstiltak gir også en utfordring knyttet opp mot «Avlasterdom 2», som ennå ikke er avklart i kommunene, og KS arbeider for en løsning for barneverntjenestene..d) opphold i senter for foreldre og barn BUFetat tilbyr ikke slike plasser til familier som står i fare for omsorgsovertagelse, og pålegg kan være aktuelt alternativ. Det er kun private institusjoner som tilbyr dette. Kostnadene til dette er meget store, og gis ikke refusjon til fra BUFetat. 16 Vedtak om samtykke til helsehjelp Fylkesnemnda kan vedta å gi samtykke til at et barn kan gis nødvendig helsehjelp etter helselovgivningen, dersom foreldrene eller andre med foreldreansvar ikke samtykker til helsehjelp som kvalifisert helsepersonell mener er nødvendig for at barnet ikke skal ta skade. Barnevernstjenesten skal bistå med å bringe barnet til lege eller sykehus. Da det her ikke gis vedtaksmyndighet til barnevernleder, antas det derfor at akutt helsehjelp må gis gjennom hasteparagrafene. 21 Vedtak om å overta omsorgen for et barn.d) barnet har vært bosatt utenfor hjemmet i mer enn to år med foreldrenes samtykke og barnet har fått en slik tilknytning til mennesker og miljø der det er, at flyttingen kan føre til alvorlige problemer for barnet Alvorlige
problemer er et utydelig begrep, som vil medføre mange tolkninger. Kan det presiseres?...barnet kan også bosettes i en opplærings- eller behandlingssituasjon dersom det er nødvendig av hensyn til barnet. Ordet behandlingssituasjon må erstattes med behandlingsinstitusjon..dersom barnet skal bosettes i fosterhjem skal barnevernstjenesten alltid vurdere om noen i barnets familie eller nære nettverk kan velges som fosterhjem. Barnevernstjenesten skal legge til rette for bruk av familieråd ved vurderingen av bosted i familie eller nettverk, dersom det er hensiktsmessig. Betyr dette at familieråd nå kan gjennomføres uten foreldrenes samtykke etter en omsorgsovertakelse? Dette har departementets lovavdeling ikke gitt mulighet til frem til nå, da det har vært krevet samtykke. 24 Omsorgsansvar og foreldreansvar for barnet etter omsorgsovertakelse...til foreldreansvaret hører avgjørelser som gjelder barnets grunnleggende personlige forhold som vergemål, valg av type skole, endring av navn, samtykke til adopsjon og innmelding i trossamfunn. Utfordringer for fosterbarn og fosterhjem er å opprette konto i barnets navn i banken, som foreldrene ikke har myndighet over. Resultatet er at fosterforeldre oppretter konto i sitt navn, merket med barnets navn, slik at foreldrene ikke har mulighet til å ta ut pengene. Enkelte banker nekter å gi ungdommer under omsorg bankkort dersom foreldre med fortsatt foreldreansvar samtykker, på tross av at barneverntjenesten skriftlig godkjenner. I forhold til valg av type skole er vi usikker på hva dette innebærer? Ungdom kan selv velge skole, uavhengig av foreldre/foresatte. Det vurderes ikke hensiktsmessig at foreldre skal ha denne funksjonen etter en omsorgsovertakelse, da dette vil være nok et punkt som kan medføre uengihet, klager og uro for barnet. 26 Oppheving av vedtak om omsorgsovertakelse..kan ny sak bare kreves behandlet dersom det foreligger opplysninger om vesentlige endringer i barnets situasjon. Her bør det være foreldrenes situasjon som er vesentlig endret, ikke barnets. Ved en flytting, er barnets situasjon vesentlig endret, og det kan ikke brukes som argumentasjon for en tilbakeføringssak. 31 Foreldres plikt til å betale for oppfostringen av barnet.oppfostringsbidrag kan bare kreves dersom dette anses rimelig ut fra foreldrenes økonomiske situasjon. Dette kan ikke være barnevernets mandat å vurdere, og setningen må strykes. Barneverntjenestens likebehandling, der alle saker sendes til bidragsfogden, er viktig for foreldre. 35 Hastevedtak om bosted i institusjon uten barnets samtykke Barnevernstjenestens leder eller dennes stedfortreder kan vedta å bosette et barn i institusjon, eller fosterhjem knyttet til institusjon, dersom 39 Hvem som vedtar begrensninger i retten til kontakt Et mindretall, utvalgsleder Sørensen og utvalgsmedlem Elde, mener at fjerde ledd første setning skal lyde slik: Klage fra andre enn barn med partsrettigheter kan ikke behandles av fylkesnemnda uten nemndas samtykke. Vi støtter mindretallet. Argumentet for dette er barnets behov for ro. Dette er også viktig opp mot at barnet nå får partsrettigheter fra fylte 12 år, og vil dermed måtte være en aktiv del av en slik sak i nemnda. 42 Oppfølging av foreldre etter vedtak om omsorgsovertakelse, bosted i institusjon etter 19 eller 20 og hastevedtak.ved omsorgsovertakelse skal barnevernstjenesten legge til rette for at omsorgen om mulig kan tilbakeføres til foreldrene. Vi er usikre på hvorfor dette står under paragrafen som omhandler oppfølging av foreldrene..barnevernstjenesten skal gi foreldrene informasjon om barnet. Her bør det stå noe om omfang, eller at det tilføyes ordet tilstrekkelig, og at det knyttes opp mot barnets beste. 50 Godkjenning av fosterhjem Kommunen der fosterhjemmet ligger, har ansvaret for godkjenning av
fosterhjemmet. Det må fortsatt være mulighet for omsorgskommunen og fosterhjemskommunen å inngå avtale om at omsorgskommunen godkjenner. Annet vil være en stor belastning på de barneverntjenester som har mange aktuelle fosterhjem. 79 Trygghetsperson for barn.departementet kan gi forskrift om trygghetspersonen. Denne paragrafen går imot den nye retningslinjen om et profesjonalisert tilsyn i fosterhjem. Det nye forslaget vil medføre store kostnader. Hvem skal dekke dette? Hvordan kan vi tenke at fylkesmannen vet om hvem som er trygghetsperson for det enkelte barnet, -skal barneverntjenesten foreslå noen? Tanken er god, men det fremstår lite gjennomførbart. 82 Partenes rett til dokumentinnsyn og barnevernstjenestens informasjonsplikt Så lenge barnevernstjenesten undersøker en sak, kan parten nektes innsyn dersom innsyn kan motvirke muligheten til å få saken avklart. Dette støttes. Det er en viktig rettighet for barnet. 84 Bruk av tvang ved gjennomføring av undersøkelser og ved fullbyrding av vedtak Barnevernstjenestens leder kan når det er nødvendig kreve bistand av politiet til gjennomføring av undersøkelser og fullbyrdelse av vedtak etter 16, 17, 18, 20, 21, 25, 30, 34, 35 og 36. Stedfortreder må også ha denne muligheten. 110 Samtaleprosess.Etter forsøk som nevnt i første ledd, kan departementet gi forskrift om innføring av samtaleprosess i fylkesnemndene. Her bør det nyanseres hvilke saker dette er aktuelt for, og at forsvarligheten vurderes i forhold til at barnet da blir boende lenger hjemme og akuttsituasjoner kan oppstå som en følge at saken i nemnda blir utsatt. Samtaleprosess fremstår bra i saker der det ikke har vært mulig å få til en dialog før saken er sendt inn, men dette gjelder de færreste saker. I de aller fleste saker har det vært omfattende dialog, oftest også med advokat til stede for foreldrene. Det bør være et krav om at behandling av hovedsaken ikke utsettes som en følge av denne samtaleprosessen. 112 Kommunens ansvar og oppgaver Forslaget støttes om at tidligere 2-1,3.ledd utelates fra ny lov, i forhold til mulighet for en kommunal nemnd...kommunen skal sørge for at barnevernstjenesten yter tjenester og tiltak til alle barn som oppholder seg i kommunen. Her må ordet barn inn. 113 Kommunens organisering av barnevernstjenesten. Økonomisk ansvar I hver kommune skal det være en administrasjon med en leder som har ansvar for oppgaver etter denne loven. Her bør det stå hva denne lederen skal hete: Barnevernleder. Slik at det ikke fremkommer tvil om dette ift ulike organiseringer av kommunene. 115 Barnevernstjenestens plikt til å samarbeide med andre sektorer mv. Individuell plan. Deltagelse i fengslingsmøter Barnevernstjenesten bør også samarbeide med frivillige organisasjoner som arbeider med barn og unge. Dette er en utfordring, da organisasjonene ofte krever informasjon som barneverntjenesten ikke kan gi i enkeltsaker...barnevernstjenesten skal utarbeide en individuell plan for barn med behov for langvarige og koordinerte tiltak eller tjenester dersom det anses nødvendig for å skape et helhetlig tilbud for barnet, og det foreligger samtykke. Dette må være for barn vi har omsorgen for og som er bosatt i egen kommune. For fosterbarn bosatt i annen kommune, blir det ikke hensiktsmessig å skulle lage plan og koordinere i en kommune man ikke er kjent med tilbudet i. Dette har det vært mange uenigheter om, noe som har ført til at mange barn ikke har fått de planene de er i behov av. Fylkesmannen har gått inn og sagt at det er bostedskommune som har ansvaret, men mange kommuner velger allikevel ikke å bistå med dette. For barn i hjelpetiltak kan vi plikte til å sørge for at kommunen iverksetter. Utfordringen ligger ikke i å utarbeide en plan, men å skulle være koordinator videre. Det er ikke hensiktsmessig i tiltakssaker, der
barneverntjenesten ofte er inne i saken for en kortere periode. 3. Den samlede virkningen for barn, foreldre og barnevernet. Det nye lovforslaget vil styrke barnets rettigheter, og legge mer føringer for forsvarlighet. Dette er bra. Ny struktur gir en ryddig fremstilling, og språket er forenklet, slik at det vil medføre at både barn og foreldre lettere skal kunne sette seg inn i loven. Det oppleves dog som at det er en klar dreining tilbake mot det biologiske prinsipp, og at foreldrenes rettigheter styrkes. Det vil bli interessant å se hvordan dette blir i praksis; sett opp mot Fylkesmennenes tilsyn om forsvarlighet. 4. Særskilt om høringsinstansenes vurderinger av de økonomiske og administrative konsekvensene av forslagene. Lovforslaget vil gi økonomiske konsekvenser, som man må forvente at vil bli kompensert over rammen/tilskudd når man får kartlagt omfanget av dette. De administrative konsekvensene er ikke store, dersom man får inn i igjen at det flere steder kun står barnevernleder, og stedfortreder i dens fravær. Men gjennomføringen av kravet om at politijuristen mister vedtaksmyndighet kan ikke iverksettes samtidig som at det er krav om heldøgnsbarnevern. Barnevernleder kan ikke være tilgjengelig for barnevernvaktene døgnet rundt hele året for å signere på vedtak. Alternativet med at leder av barnevernvakten får delegert myndighet er heller ikke gjennomførbar, da delegering er personlig. Erfaringen med at politijuristen fatter vedtak er at det i praksis er barnevernvakt som skriver vedtaket og gjør de barnevernfaglige vurderingene, mens juristen kun sjekker at lovgrunnlaget er til stede. Ragnhild Øvrebotten Barnevernleder Cecilie L. Roverudseter Virksomhetsleder