Pilotprosjekt forebygging og behandling av underernæring Helse Stavanger HF

Like dokumenter
Pasientsikkerhet og ernæring Det nasjonale pasientsikkerhetsprogrammet - I trygge hender

Forbedringsarbeid i praksis Forebygging og behandling av underernæring i pasientsikkerhetsprogrammet

Pasientsikkerhet og ernæring Det nasjonale pasientsikkerhetsprogrammet - I trygge hender

Små grep- økt matglede!

Ernæring og pasientsikkerhet Forebygging og behandling av underernæring i pasientsikkerhetsprogrammet

Hva: Systematisk gjennomføre en rekke PDSA-tester knyttet til de tiltak man forventer vil føre til en forbedring.

Forbedringsarbeid i praksis Kari Annette Os Seniorrådgiver

Hva er en tiltakspakke?

MÅL OG MÅLINGER AGENDA. Hvorfor måle? Hva skal måles? Hvordan måle? Læringsnettverk i pasient- og brukersikkerhet

Fagdag i kreftklinikken

Pasientsikkerhet og forbedringsarbeid. Hilde Skredtveit Moen Kari Annette Os

Fagseminar Ernæring Diakonhjemmet

Piloterfaringer. Jeanette Hårstad pilotleder, sykepleier, Akershus universitetssykehus

Hva har vi oppnådd i dette læringsnettverket?

God ernæring god helse Heidi Kathrine Ruud, seksjonsleder seksjon klinisk ernæring, Akershus universitetssykehus

Hægebostad kommune Ernæringsomsorg

Forebygging av sykdomsrelatert underernæring. TV2 Nyheter 2016

Slåtthaug sykehjem. Pilotprosjekt ernæring

Forebygging og behandling av underernæring. Pilotrapport for hjemmetjenesten Time kommune 2017

og kompetanseheving ernæring i sykehjem Linda Kornstad Nygård, erfaringskonferanse Helsedirektoratet 23/3 2015

Vurdering av ernæringsmessig risiko i Docu Live?

Forbedringsarbeid i A3-format

Samling 2 Ledelse i pasient- og brukersikkerhet

Strukturert ernæringsbehandling - En aktiv del av behandlingstilbuddet ved Finnmarkssykehuset

Velkommen til medisinsk avdeling, sengepost 4G

Ernæringsstrategi

Strategiplan for ernæringsarbeidet ved Haraldsplass Diakonale Sykehus

Ernæringsscreening NRS-2002

Tavlemøter en god måte å integrere forbedringsarbeid i daglig drift

Ernæring og sykepleie Stavanger, 18. april 2015 Grethe Fjeldheim

Ernæringsstrategi. Slåtthaug sykehjem 2017

Sektorplan for kosthold og ernæring

Ernæring til eldre erfaringer fra tilsyn

Time kommune Korttids og langtidsavdeling

Sykepleierens plass i ernæringsarbeidet

Mat som medisin. Fagdag Vidar Roseth, virksomhetsleder Thor-Arne Nilsen, kjøkkensjef. Eidsvoll kommune - trivsel og vekst i grunnlovsbygda

Om mat, måltider og ernæring. Presentasjon for komite helse og sosial okt seksjonssjef Kjell Andreas Wolff

Ernæringspraksis i fokus

God ernæringspraksis. Pasientsikkerhetsprogrammets tiltakspakke Forebygging og behandling av underernæring. Heldagskurs Kreftklinikken Våren 2018

Oppgave: ERN4410_oppgave1_H16_ORD

ERNÆRING. Emnekurs i geriatri Klinisk ernæringsfysiolog Tonje Nesvik Hustoft. Stavanger Universitetssjukehus Stavanger Medisinske Senter

Notat. Til : Jørund Rytman - Frp Fra : Rådmannen ERNÆRING I ELDREOMSORGEN, DRAMMEN KOMMUNE SVAR PÅ SPØRSMÅL FRA JØRUND RYTMAN - FRP SPØRSMÅL :

Ortopedisk klinikk Helse Bergen

Erfaring med bruk av elektronisk hjelpeverktøy

Fagdag klinisk ernæring UNN Harstad 6. og 7. april 2016

Statusrapport for prosjekter støttet av Samarbeidsutvalget (Helse Sør-Øst og Oslo kommune) Årsrapport 2016

Hvordan analysere og presentere data? Karin Jensvold, lokal programleder Helse Stavanger 30. august 2017

Rapport 1 fra Ernæringsutvalget (april 2012 august 2013)

Status mat og måltider i sykehjem og hjemmetjenester. Nasjonale undersøkelser Heidi Aagaard Førstelektor Høgskolen i Østfold

Kurs i lindrende behandling: Ernæringsoppfølging. Siv Hilde Fjeldstad Klinisk ernæringsfysiolog

Veilederen er utarbeidet av:

Læringsnettverk ernæring Lørenskog kommune

DIGITALT VERKTØY FOR Å REGISTRERE NÆRINGSINNTAK I EN INSTITUSJONSSET TING

Forekomst av ernæringsmessig risiko og trykksår i sykehus

HELSE OG SOSIAL AVDELING. Overvekt, underernæring og trykksår. Klinisk ernæringsfysiolog. Thomas Gordeladze

HELSE OG SOSIAL AVDELING. Grunnleggende ernæringsarbeid. Klinisk ernæringsfysiolog. Thomas Gordeladze

Tiltak- og måledokument Oppdatert 23. oktober 2012

Lister Ernæringsomsorg. 15. september 2011

Ernæringssvikt hos gamle

Ola/Olaug er multisyk Opplever akutt sykdom/funksjonsfall som krever behandling av spesialisthelsetjenesten

HISTORIEN OM EN GRAFISK PROFIL. God matomsorg. Retningslinjer for matomsorgen ved Ørnes sykehjem. utarbeidet av BEDRE reklame

Tavlemøter. Ann Merete Brevik

Pilotundersøkelse av lunsj og middag ved St. Olavs Hospital

Sykdomsrelatert underernæring Utfordringer, muligheter og anbefalinger

Mat og måltid på norske sykehjem og hjemmetjenesten

VEILEDER FOR DOKUMENTASJON AV ERNÆRINGSARBEID I SYKEHJEM

Velkommen til medisinsk avdeling, sengepost 4H

Viten på lørdag: Kreft og kosthold Kostholdets betydning for kreftpasienter

Forebygging og behandling av underernæring i heimesjukepleien

GYLNE MÅLTIDSØYEBLIKK. Engerdal kommune. Pleie og omsorg

Metodebok. for læringsprogrammet Ernæringskunnskap via nanolearning. Godt kosthold er god omsorg

«Uten mat og drikke duger helten ikke»

Forskningssykepleier Christina Frøiland

KREFTREHAB 2015 Om rehabilitering av kreftpasienter på sykehus Jorunn Louise Grong, spesialfysioterapeut MSc seksjonsleder fysioterapi AHL/GastroSør

1.0 Vurdering av ernæringsstatus Kartlegging av Ernæringsstatus Registrering av pasientens matinntak 3

Identifisering av underernæring, energibehov og ernæringsbehandling

IMPLEMENTERING OG VEDVARENDE KVALITETSFORBEDRING

Eidsvoll kommune Vilberg kompetansesenter for helse og omsorg. Plan for ernæring og måltider

NUTRITIONDAY in EUROPE explanations and definitions:

Ernæring i Nordland fylke

Ernæringsprosjektet. Hjemmetjenesten Eidsberg kommune

Hva er sykdomsrelatert underernæring?

Forbedringsarbeid og monitorering av lungekreftforløpet

Matomsorg på sykehjemmene i Skedsmo kommune

Tavlemøter på langtids-sykehjem. Marit Apeland Alfsvåg og Gro Vistnes Slåtthaug sykehjem SESAM-konferanse 9.juni 2017

Målinger. Jeanette Hårstad pilotleder, sykepleier, Akershus universitetssykehus

Ernæring- fra screening til handling

ORTOGERIATRIEN PÅ HARALDSPLASS

MAT - HELSE OG GLEDE P E R N I L L A E G E D I U S 2019

KOSTHOLD OG ERNÆRING VED KREFTSYKDOM SYNNE OTTERAAEN YSTAD KLINISK ERNÆRINGSFYSIOLOG HAUKELAND UNIVERSITETSSJUKEHUS 28. APRIL 2017

Ernæring i sykehjem og hos hjemmeboende

Bente Irene Olsen Spesialsykepleier i lunge

- T O E K S E M P L E R PÅ U T V I D E T O P P G AV E R F O R H J E L P E P L E I E R E / B A R N E P L E I E R E

Strategi for ernæring Kvalitetssikret ernæringsbehandling er integrert i alle pasientforløp. Nyskaper i tjeneste for vår neste

Læringsnettverk i Hordaland Forebygging av fall og trykksår

Det Medisinske Fakultet, Universitetet i Oslo (UiO)

Helhetlig matopplevelse

Velkommen til medisinsk avdeling, sengepost 3F

Læringsnettverket Pasientsikkerhetsprogrammet 22.mars 2017

Byrådssak /11. Dato: 23.mai Byrådet. Orientering om kvalitetssikring av ernæring og mat i kommunens aldersinstitusjoner SARK

Transkript:

Pilotprosjekt forebygging og behandling av underernæring Helse Stavanger HF Hanne J. Juul Klinisk ernæringsfysiolog, MHA Seksjon for klinisk ernæring, Helse Stavanger HF Prosjektleder ernæringspilot sykehus i Pasientsikkerhetsprogrammet Nasjonal kompetansetjeneste for sykdomsrelatert underernæring, OUS Læringsnettverk 22. og 23. mars 2017, Stavanger

Stavanger universitetssjukehus Et av landets seks universitetssykehus og blant Norges største akuttsykehus 7500 medarbeidere Betjener en befolkning på 360 000 i Sør-Rogaland

Om 4G Helse Stavanger Lungemedisinsk sengepost med 22 senger To hovedgrupper: Lungekreft og KOLS Tuberkulose, alvorlige lungebetennelser, opplæring hjemmerespirator (ALS-pasienter, muskelsyke m.fl.) Gjennomsnittlig 29 innleggelser pr. uke og 4,5 liggedøgn 38 årsverk for sykepleiere og helsefagarbeidere fordelt på 61 ansatte (+ ekstravakter) + ca 12 leger + sekretær + postvert + klinisk ernæringsfysiolog som del av sitt ansvarsområde

Pilotprosjektgruppen Hanne J. Juul, klinisk ernæringsfysiolog, prosjektleder og måleansvarlig Ingvild Berg/ Jeanette Eikeland, prosjektansvarlig sykepleier på sengeposten Irina Skjæveland, sekretær/ datainnsamling Trine Boganes Eaton, kokk/ postvert Karin Jensvold, lokal programleder Jane Oaland, avdelingssykepleier 4G Brith Halvorsen, oversykepleier medisinsk avdeling Mari Robberstad, ressurs-/ erfaringsoverføring Safaa Saleh, seksjonsoverlege Ida Kristiansen, klinisk ernæringsfysiolog Inger Jewitt, assisterende kjøkkensjef Aud Torhild Fjellså, brukerrepresentant

Tiltak 1: Risikovurdering NRS 2002 i «Trygg pleie» Innen ett døgn Gjentas ukentlig Registreres på risikotavlen og gjennomgås daglig Måles ukentlig

Måling: Andel risikovurdert innen ett døgn X

Tiltak 2: Individuell kartlegging Pasienter i risiko skal kartlegges Estimere energibehov Kartlegge inntak og vurdere i forhold til behov Identifiser faktorer som påvirker matinntak og ernæringsstatus Veie pasienten hver 4. dag

Utfordringer HVEM skal foreta beregning av energibehov og energiinntak? HVOR skal det registreres ( i den elektroniske kurven eller i sykepleiernes behandlingsplan?) HVORDAN gjøre utregningene? Tiltak: Undervisninger Bruke flytskjema

Utkast - Flytskjema risikovurdering og tiltak ved underernæring Helsefagarbeidere/ hjelpepleiere og sykepleiere 4G Risikovurdering innen 24 timer Ikke risiko Risiko Risikovurdering ukentlig Kartlegge - Vurdere ernæringsstatus - Beregne energibehov - Registrere inntak og vurdere i forhold til behov Lage ernæringsplan innen 24 timer og sette i gang tiltak Måloppnåelse innen 4. døgn Ikke måloppnåelse Monitorere og justere Henvisning til KEF Dokumentere og videreformidle - Identifiser faktorer som påvirker matinntak og ernæringsstatus - Veie pasienten regelmessig Ved alvorlig/ kompleks ernæringstilstand: Henvisning til KEF Beregne energibehov: Se tabell og Kosthåndboken kap. 9. Ved alvorlig underernæring eller ved overvekt /fedme brukes annen beregning henvisning til KEF Tiltak: Ernæringstrappen se Kosthåndboken kap. 10. Gradvis opptrapping av energiinntak til underernærte eller de som har spist svært lite (obs reernæringssyndrom) (se Kosthåndboken s. 85)

Bilde av middagene med energi- og proteinmengde

Dagens middagsmeny bilder i perm

PDSA-sirkel/småskalatest Tiltak / endring : Sette opp tavle med bilde av dagens middag, hel og halv porsjon med utregnet energiog proteininnhold Test nummer 4 Arbeidshypotese: Gjøre det lettere å vite størrelse/ mengde på hel og halv porsjon og lette utregning av daglig energiinntak Neste skritt besluttes i. Testen er vellykket: Test hypotesen på flere og/eller under andre omstendigheter eller betingelser. ii. Testen er delvis vellykket : Endre eller juster hypotesen. iii. Testen er ikke vellykket: Forkast hypotesen og utarbeid en ny hypotese. Testen ansees som vellykket A Planlegg både testen og innsamling av informasjon Hva? Hvem? Hvor? Når? Hvordan? P Sette opp tavle for å kunne henge opp bilder av middagsporsjonene Trine/ Hanne Dagligstua Snarest Fant tavle på sengeposten vi kunne bruke Analyser og lær Sammenlign resultatet av testen med arbeidshypotesen Gikk det som forventet? Hva gikk ikke som forventet? Hvorfor? Hva lærte du? S Bildene fungerer bra i forhold til intensjonen i arbeidshypotesen Ja Dette er et bra hjelpemiddel for å kunne kartlegge hva pasientene får i seg D Utfør testen Kan det planlagte gjennomføres? Beskriv hva som faktisk skjedde under testen, og eventuelle uforutsette problemer og hendelser Noter eventuelle resultater eller data som er samlet inn i forbindelse med testen Ja Fant passende sted og fikk hengt opp tavla

PDSA-sirkel/småskalatest Tiltak / endring : Sette opp tavle med bilde av dagens middag, hel og halv porsjon med utregnet energi- og proteininnhold Tiltak / endring : Sette opp tavle med bilde av dagens middag, hel og halv porsjon med utregnet energiog proteininnhold Arbeidshypotese: Gjøre det lettere å vite størrelse/ mengde på hel og halv porsjon og lette utregning av daglig energiinntak Test nummer 4 Neste skritt besluttes i. Testen er vellykket: Test hypotesen på flere og/eller under andre omstendigheter eller betingelser. ii. Testen er delvis vellykket : Endre eller juster hypotesen. iii. Testen er ikke vellykket: Forkast hypotesen og utarbeid en ny hypotese. Testen ansees som vellykket A Planlegg både testen og innsamling av informasjon Hva? Hvem? Hvor? Når? Hvordan? P Sette opp tavle for å kunne henge opp bilder av middagsporsjonene Trine/ Hanne Dagligstua Snarest Fant tavle på sengeposten vi kunne bruke Analyser og lær Sammenlign resultatet av testen med arbeidshypotesen Gikk det som forventet? Hva gikk ikke som forventet? Hvorfor? Hva lærte du? S Bildene fungerer bra i forhold til intensjonen i arbeidshypotesen Ja Dette er et bra hjelpemiddel for å kunne kartlegge hva pasientene får i seg D Utfør testen Kan det planlagte gjennomføres? Beskriv hva som faktisk skjedde under testen, og eventuelle uforutsette problemer og hendelser Noter eventuelle resultater eller data som er samlet inn i forbindelse med testen Ja Fant passende sted og fikk hengt opp tavla

PDSA-sirkel/småskalatest Tiltak / endring : Sette opp tavle med bilde av dagens middag, hel og halv porsjon med utregnet energiog proteininnhold Test nummer Arbeidshypotese: Gjøre det lettere å vite størrelse/ mengde på hel og halv porsjon og lette utregning av daglig energiinntak Arbeidshypotese: Gjøre det lettere å vite størrelse/ mengde på hel og halv porsjon og Neste skritt besluttes Planlegg både testen i. Testen er vellykket: Test Testen ansees som og innsamling av lette hypotesen utregning på flere av vellykket daglig energiinntak informasjon og/eller under andre Hva? omstendigheter eller Hvem? betingelser. Hvor? ii. Testen er delvis vellykket : Når? Endre eller juster Hvordan? hypotesen. iii. Testen er ikke vellykket: Forkast hypotesen og utarbeid en ny hypotese. A P Sette opp tavle for å kunne henge opp bilder av middagsporsjonene Trine/ Hanne Dagligstua Snarest Fant tavle på sengeposten vi kunne bruke 4 Analyser og lær Sammenlign resultatet av testen med arbeidshypotesen Gikk det som forventet? Hva gikk ikke som forventet? Hvorfor? Hva lærte du? S Bildene fungerer bra i forhold til intensjonen i arbeidshypotesen Ja Dette er et bra hjelpemiddel for å kunne kartlegge hva pasientene får i seg D Utfør testen Kan det planlagte gjennomføres? Beskriv hva som faktisk skjedde under testen, og eventuelle uforutsette problemer og hendelser Noter eventuelle resultater eller data som er samlet inn i forbindelse med testen Ja Fant passende sted og fikk hengt opp tavla

PDSA-sirkel/småskalatest Tiltak / endring : Sette opp tavle med bilde av dagens middag, hel og halv porsjon med utregnet energiog proteininnhold Test nummer 4 Arbeidshypotese: Gjøre det lettere å vite størrelse/ mengde på hel og halv porsjon og lette utregning av daglig energiinntak Neste skritt besluttes i. Testen er vellykket: Test hypotesen på flere og/eller under andre omstendigheter eller betingelser. ii. Testen er delvis vellykket : Endre eller juster hypotesen. iii. Testen er ikke vellykket: Forkast hypotesen og utarbeid en ny hypotese. Testen ansees som vellykket A Planlegg både testen og innsamling av informasjon Hva? Hvem? Hvor? Når? Hvordan? P Sette opp tavle for å kunne henge opp bilder av middagsporsjonene Trine/ Hanne Dagligstua Snarest Fant tavle på sengeposten vi kunne bruke Analyser og lær Sammenlign resultatet av testen med arbeidshypotesen Gikk det som forventet? Hva gikk ikke som forventet? Hvorfor? Hva lærte du? S Bildene fungerer bra i forhold til intensjonen i arbeidshypotesen Ja Dette er et bra hjelpemiddel for å kunne kartlegge hva pasientene får i seg D Utfør testen Kan det planlagte gjennomføres? Beskriv hva som faktisk skjedde under testen, og eventuelle uforutsette problemer og hendelser Noter eventuelle resultater eller data som er samlet inn i forbindelse med testen Ja Fant passende sted og fikk hengt opp tavla

PDSA-sirkel/småskalatest Tiltak / endring : Sette opp tavle med bilde av dagens middag, hel og halv porsjon med utregnet energiog proteininnhold Test nummer 4 Arbeidshypotese: Gjøre det lettere å vite størrelse/ mengde på hel og halv porsjon og lette utregning av daglig energiinntak PDSA-test: Testen ansees som Neste skritt besluttes i. Testen er vellykket: Test hypotesen på flere og/eller under andre omstendigheter eller vellykket betingelser. ii. Testen er delvis vellykket : Endre eller juster hypotesen. iii. Testen er ikke vellykket: Forkast hypotesen og utarbeid en ny hypotese. Testen ansees som vellykket A Planlegg både testen og innsamling av informasjon Hva? Hvem? Hvor? Når? Hvordan? P Sette opp tavle for å kunne henge opp bilder av middagsporsjonene Trine/ Hanne Dagligstua Snarest Fant tavle på sengeposten vi kunne bruke Analyser og lær Sammenlign resultatet av testen med arbeidshypotesen Gikk det som forventet? Hva gikk ikke som forventet? Hvorfor? Hva lærte du? S Bildene fungerer bra i forhold til intensjonen i arbeidshypotesen Ja Dette er et bra hjelpemiddel for å kunne kartlegge hva pasientene får i seg D Utfør testen Kan det planlagte gjennomføres? Beskriv hva som faktisk skjedde under testen, og eventuelle uforutsette problemer og hendelser Noter eventuelle resultater eller data som er samlet inn i forbindelse med testen Ja Fant passende sted og fikk hengt opp tavla

Tavle med bilde av dagens middagsmenyer hel og halv porsjon med energi- og proteininnhold

Tiltak 3: Gi tilstrekkelig ernæring/ Individuell ernæringsplan Alle pasienter i ernæringsmessig risiko skal ha ernæringsplan innen ett døgn (Tiltakspakken: to døgn) Mal i sykepleiernes behandlingsplan Blir ikke alltid registrert i planen selv om tiltak er igangsatt Sekretær sjekker planene daglig for å kunne gi ernæringsdiagnose Prosjektansvarlig spl gjennomgår planene jevnlig Måles ukentlig

Måling: Andel i risiko med ernæringsplan innen ett døgn Klk

Forbedringstiltak i praksis

«Små grep stor forskjell» Før Nå

Smoothie-tralle

Pasient: «Jeg var innlagt på sykehuset i to uker og hadde dårlig matlyst og vanskeligheter med å spise mye av gangen. Vi fikk servert delikate smoothies, nøtter og kjeks med ost. Jeg er imponert over hvor mye fokus personalet hadde på ernæringen. Dette gjorde at matlysten min ble stadig bedre gjennom oppholdet»

Tiltak 4: Videreføre informasjon Ofte mangelfullt Ikke alle pasienter i risiko får diagnosekode Ernæringsdiagnosekoder brukes, men spesifiseres i for liten grad Notat fra klinisk ernæringsfysiolog har ikke alltid fulgt PLO-meldingene/ utskrivningsrapportene

Erfaringer De praktiske tiltakene på sengeposten fungerer stort sett bra og følges opp Kompetanseheving er viktig, men vanskelig å nå alle Ledelsesforankring er avgjørende Tverrfaglig samarbeid er nødvendig for å kunne gjøre godt ernæringsarbeid på en sengepost Forbedringstavle er et nyttige verktøy, men utfordrende å samle de ansatte til faste møter De elektroniske løsningene mangler rapporteringsmuligheter og vanskeliggjør tverrfaglig samarbeid Målinger er ressurskrevende, men nyttige for å hjelpe oss til å bli bedre