STATLEGE ETATAR SI ORGANISERING OG LOKALISERING I HORDALAND. DEL 1: REGIONALT SAMARBEID OM UTVIKLING AV ATTRAKTIVE SENTRA?

STATLEGE ETATAR SI ORGANISERING OG LOKALISERING I HORDALAND. DEL 1: REGIONALT SAMARBEID OM UTVIKLING AV ATTRAKTIVE SENTRA? 1. INNLEIING Dette notatet er skrive på oppdrag frå Hordaland fylkeskommune, Planseksjonen. Bakgrunnen er at fylkeskommunen held på med ein regional plan for attraktive senter i Hordaland senterstruktur, tenester og handel. Notatet inngår i eit utgreiingsprogram som skal gi grunnlaget for faglege analysar og politikkutvikling. Notatet må sjåast i samband med eit anna som inneheld analyser av fylkeskommunale funksjoner, som er skreve av Hordaland fylkeskommune. Del 1 er eit «utfordringsnotat» som tar opp einskilde problemstillingar om statsetatane sin lokalisering meir generelt og om samarbeid mellom fylkeskommunen og staten om lokalisering. Her er merksemda på regional fordeling av statleg vekst, statleg politikk for utlokalisering av deler av eller heile statsinstitusjonar og korleis stat og fylkeskommune saman kan utvikle Hordalandssamfunnet. Føremålet med del 2 er å gi kort informasjon om statsetatane sine funksjonar talet på sysselsette organiseringa, særleg innan Hordaland fylke framtidsplanar, særlig dei delane som kan peike mot endringar i lokalisering av tenestetilbodet og sysselsettinga i fylket. Det er hovudsakleg brukt opplysningar frå etatane sine nettsider. Desse er av og til supplerte med intervju og/eller spørsmål til etatane via e-mail. Del 1 er skreve på nynorsk, del 2 på bokmål. 1

2. STATLEG VEKST; UTVIKLING OG REGIONAL FORDELING Staten veks mest i Oslo-regionen Talet på sysselsette i statleg kjerneverksemd (departement, direktorat med regionale einingar) veks vesentleg sterkare i Oslo-regionen enn alle andre regionar. I perioden 2006 2011 vaks talet på statstilsette totalt med 14500 (St.meld. Nr 13 2012-2013 «Ta heile Noreg i bruk»), der over halvdelen kom i hovudstadsregionen. Den største delen av veksten kjem innanfor universitet- og høgskulesystemet. Veksten i statleg sysselsetting skjer hovudsakleg ikkje ved etablering av nye einningar. Det skjer ved vekst i oppgåvene. Det er en tendens til (som i mange andre organaisasjonar?) at ei ny oppgåve gir ei ny stilling. Kommunaldepartementet har ansvaret for lokaliseringspolitikken Inntil vidare gjeld eigne retningsliner for lokalisering av statlege arbeidsplassar og statleg tenesteproduksjon. Desse gjeld for institusjonar som ligg direkte under staten, slik som statlege forvaltingsorgan, etatar og forvaltningsverksemder. Retningslinene gjeld når nye statlege verksemder vert oppretta, ved større omorganiseringar, rasjonalisering, utviding og omlokalisering av eksisterande verksemd og ved etablering av nye einingar under institusjonar som allereie eksisterer. Retninglinene inneheld mellom anna kriterium for lokalisering og krav til utgreiing av konsekvensar ved større omorganiseringar og ved nedlegging eller omlokalisering av statlege arbeidsplassar. Ein kan knapt seie at det er nokon omfattande og aktiv lokaliseringspolitikk på statleg nivå. Det er relativt få planar om organiseringar og andre endringar som vert vurderte med utgangsunkt i retningslinene. Det er det ulike grunnar til. Mellom annna vert mange av omorganiseringane ikkje vurderte som store nok. Likeeins kan det vere konfliktar mellom mål og resultatmål som styrer etaten på den eine sida, og ønskjer om lokalisering som gir betre regional balanse på den andre. Utflytting av statsinstitusjonar gir nye arbeidsplassar i regionane, fornya organisasjon og få problem Ein gjennomgåande konklusjon frå norske evalueringar av utflytting av statsinstitusjonar er at dei har få problem med å rekruttere nye, kvalifiserte medarbeidarar på tilflyttingsstaden. (Eurofutures,, SNF, NIBR med fleire).yngre folk med solid kompetanse bidrar ofte til å fornye og vidareutvikle organisasjonen. Det store fleirtalet av tilsette i Oslo som vel å ikkje flytte med, får nye jobber. Berre eit lite mindretal, særleg eldre arbeidstakarar, får i en overgangsperiode problem på arbeidsmarknaden i hovudstadsregionen. Nokon pensjonerer seg før dei hadde tenkt. Få organisasjonar har fått større problem med produksjonen (sakshandsaminga) under og etter flyttinga. Av dei større utflyttingane som har kome til Hordaland i dei seinere åra, kan nemnast Konkurransetilsynet (frå Oslo til Bergen) og Kartverket sitt kundesenter innan Tinglysingsdivisjonen frå Hønefoss til Ullensvang (ca. 55 årsverk). Arbeidet med Kartverket er truleg eit godt døme på korleis ein målmedvetent og aktivt kan arbeide på lokalt og regionalt nivå for å få institusjonar (eller delar av dei) til eigen region eller kommune. 2

Ullensvang kommune, med støtte frå fylkeskommunen, arbeidde over lang tid med prosjektet, hadde eigen prosjektleiar og var taktisk kloke. På eit møte i departementet la dei fram skisser til den nye bygnaden, og synte korleis bustadfelt, barnehage og skule berre lå nokre få hundre meter frå arbeidsplassen... I ei anna sak, etablering av ENOVA, arbeidde ei rad regionale institusjonar særs godt i lag under leiing av fylkeskommunen for å få institusjonen til Bergen. Som alle veit, lukkast ein ikkje den kom til Trondheim. Men den faglege og politiske påverknaden var sterk, slik at det var politisk umogleg ikkkje å ta omsyn til den. Hordaland endte opp med 20 millionar kroner til eit anna føremål i staden... Framover bør ein hovudsakleg konsenterere seg om «kvardagsendringar» i organisasjonane Når ein talar om lokalisering av statlege arbeidsplassar, tenkjer dei fleste på omlokalisering av heile etatar frå Oslo og ut i «distrikta», jf. over. Den relativt store utflyttinga som vart vedteken og gjennomførd for om lag 10 år sida, er eit unnatak. Det er få andre døme på slike større endringar i statlege etatar si lokalisering opp gjennom åra. Tankar og planar om slikt har vorte skotne ned fordi mange sterke, organiserte interessar har vore i mot. Mange av dei endringane statlege etatar (og andre organisasjonar) gjer for å betre tenestetilbodet,er små endringar og lite synlege i kvardagen. Likevel kan desse «kvardagsendringane» ha verknader for tenesten si lokalisering og dermed òg for tilgangen til tenesten og sysselsettingstilbodet på lokaliseringsstaden. Meir bruk av IKT kan til dømes gje sentraliserande effekt ved at tenestetilbod utført av personar forsvinn. Men IKT kan samstundes gje desentraliserande effekt ved at spesialistfunksjonar kan utførast på små plassar eller at studentar kan ta del i universitet og høgskular sine fjernundervisningsoplegg og bu heime i store delar av studietida. Korleis forstå statlege etatars endringar og lokaliseringsverknadene? Nedanfor er det skissert ulike typer endringar i organisasjonar og arbeidsmåter (med konkrete døme) som kan ha verknad på lokalisering, inkludert tenestetilbod og sysselsetting i senter. Ulike typar organisatorisk endring: Omorganisering av eksisterande verksemd Styrkjing av eksisterande lokale eller regionale funksjonar Endring i arbeidsmåtar Samanslåiingar Utlokalisering eller etablering av nye statsinstitusjonar 3 Konkrete døme: Utplassering av spesialistfunksjonar. Sentral eining, desentralisert tenestetilbod (til dømes Regionmodellen i Politiutredningen Kompetanseutvikling. Samarbeid mellom lokale nivå eller kommunar for å styrkje fagmiljø/tenestetilbod Bruk av IKT Slå saman eksisterande lokale tilbod Utlokalisering av statlege tilsyn frå Oslo. Mogleg etablering av nytt Eldredirektorat?

Nokre døme frå omtalen av dei einskilde statlege etatane (sjå del 2) kan illustrere kateogriane: NAV vil satse mykje på å vidareutvikle IT-system for å effektivisere sakshandsaminga i fleire typar saker. Her er potensialet særs stort, og det kan verke til ein reduksjon i talet på sysselsette. Vidareutvikling av IKT, til dømes dei nettbaserte tenestene, kan verke i same lei. Fråsegner i høyringa av Politianalysen kan tyde på at den såkalla regionalmodellen får gjennomslag. Den vil verke til at fleire lokale politieiningar vert slegne saman. Grunngjevinga er mellom anna at dei små eksisterande einingane har eit lite tilgjengeleg tilbod (dei er berre opne nokre få timar i veka), at dei er dyre og at dei ikkje har god nok beredskap når kriminalitet eller ulukkar skjer. Ei slik samanslåing må ikkje forvekslast med sentralisering og dårlegere tenestetilbod. Samanslegne lokale einingar vil truleg vere meir robuste og kunne rykke ut heile døgeret, og slik sett gje eit betre tilbod innafor tenestekjerneområda til politiet. Om NAV ønskjer og får lov til å ta ut effektiviseringspotensialet kan nett det same skje. Tilgjenge kan opplevast som dårlegare, men kvaliteten på tilbodet vert betre ved at fleire tilsette kan gje tilbod om eit breiare spekter av tenester med høgare kvalitet. Det siste nåast gjerne ved at fleire fagpesonar saman utvikler tilbod og eigen kompetanse. Både den planlagde utviklinga i polititilbodet og den meir tenkte utviklinga i NAV er samstundes illustrasjonar på eit mykje større og viktigare framtidig utviklingstrekk; moglege kommunesamanslåingar. Det er truleg at mange av dei same diskusjonane ein no har hatt om politiet sitt tenestetilbod, kjem mykje sterkare fram; «smått er godt» mot «større einingar er meir effektive og gjev eit kvalitativt betre tilbod». Eit (av mange) perspektiv på debatten om kommunesamanslåingar er tilgjenge til tenestetilbodet kontra kvaliteten. Eitt argument er at tenestetilbodet vil verte betre ved at fleire fagpersonar samarbeider og det er lettare å rekruttere kompetente tilsette. Motsatsen er at tilgjenge vert dårlegare ved lengre reisetid. Det siste argumentet kan sjølvsagt igjen møtast med at stendig fleire tilbod vil verte erstatta med digitale tenester. Fylkeskommunen kan spele ei viktig rolle i diskusjonane om lokalisering Kva rolle kan fylkeskommunen ha når statlege etatar endrar organisering og arbeidsmåtar som har lokaliseringsmessige verknader? Kva er fylkeskommunen sitt handlingsrom? Korleis kan fylkeskommunen bruke dette handlingsrommet? Som nemnd er det få statlege organisasjonsendringar som er så store at dei vert diskutert i regjeringa. Direktorata gjer oftast sjølve avgjerd om organisering, og mange mellomstore og mindre endringar vert utforma i dialog mellom direktoratet sentralt og einingane på regionalt nivå. Når det regionale nivået er deltakarar i diskusjonane om organisasjons- eller funksjonsendringar, gir det òg ein viss sjanse for fylkeskommunen til å involvere seg. Fylkeskommunane sine fortrinn ligg i at ein kan bidra med kunnskap om lokale og regionale senter sine føresetnader, - i tett samarbeid med kommunane - når det til dømes gjeld tilgang på kompetanse og infrastrutur. Difi (Direktoratet for forvaltning og IKT) har undersøkt oppfatningar om desentralisert organisering i 7 ulike statlege etatar. Verksemdene peikar på følgjande moment som viktige ved lokalisering av statlege verksemder: ein viss storleik på eininga og på lokaliseringsstaden god infrastruktur og rask/rimeleg reiserute gode og relevante utdanningsinstitusjonar i nærleiken 4

god handtering av kulturskilnader gode digitale verktøy for sakshandsaming, samhandling og kommunikasjon. (St.meld. nr. 13 2012-2013). Fleire av desse lokaliseringsfaktorane har fylkeskommunen og kommunane eit forvaltingsansvar for òg. Det er avgjerande for å kome i god dialog med dei statlege etatene om lokalisering at fylkeskommunen får tiltru hjå etatane. Tiltru får ein gjennom å syne stor kunnskap om etaten og alternative lokaliseringsstader, og gjennom aktive innspel som oppfattast som realistiske og relevante i høve til etaten sine mål og vurderingar. Fylkeskommunen må med andre ord byggje opp sin kompetanse om (nokre utvalde?) etatar sine mål, funksjonar, organisering med meir. Det er og viktig å forstå deira mål- og resultatstyringssystem. Ein må spele inn idear og løysingar som vert oppfatta som effektive av eierdepartement, direktorat og institusjonen på regionalt nivå sjølve. Lokalisering er som regel ikkje tenkt på som ein sjølvstendig faktor i slike mål- og resultatstyringssystem, og fylkeskommunen kan bidra til større merksemd på lokalisering som verkemiddel. Det er definitivt tenkjeleg at ei meir desentral lokalisering kan redusere etaten sine driftskostnader. Eit nøkkelspørsmål i diskusjonane om planlagde organisasjonsendringar er om ei lokaliseringsendring er kostnadseffektiv, samanlikna med andre moglege verkemiddel. Element i ein fylkeskommunal strategi for positive bidrag fra statsetatar til utvikling av attraktive sentra Fylkeskommunen bør ha ei særleg merksemd på dei etatene som har attraktive kompetansearbeidsplassar. Desse bidrar til positive «vekstspiralar» ved at andre institusjonar òg vil vurdere lokaliseringsstaden. Dessutan vil to-inntektshushald lettare finne tilfredsstillande jobbar på slike stader.. Definere tydeleg rolla som rettleiar/rådgjevar og pådrivar når det gjelder statlege institusjonar sine omorganiseringar med regionale konsekvensar. Vidareutvikle og systematisk ajourføre kunnskapen om einskilde regionar, sentrer og kommunar sine lokaliseringsføresetnader. Utvikle solid kunnskap om etatane ein vel ut frå fyrste strekpunkt ovanfor. Ein må kunne ha så god kunnskap om dei og utvikle ein så tett og tillitsfull dialog at fylkeskommunen vert oppfatta som ein relevant og kompetent ressurs. Opparbeide seg tidleg informasjon når det gjeld planar om større omorganiseringar og moglege utflyttingar eller nyetableringar av statsinstitusjonar. Jo tidlegare ein får kunnskap, desto større sjansar for påverknad av planar som kan fremme regionalt gunstige lokaliseringar. Det viktigaste er truleg at fylkeskommunen og statsetatar bidrar til å utvikle gode samarbeidsarenaer. Utgangspunktet bør vere ei sams interesse av å utvikle Hordalandsamfunnet. 5

DEL 2: STATLIGE ETATER I HORDALAND: FUNKSJONER, ORGANISERING OG FRAMTIDIGE PLANER KORTFATTET INFORMASJON 1. NAV: NAV forvalter i alt 380 milliarder kroner (2013) og har vel 12000 statlige ansatte. Funksjoner/organisering: Funksjonene kan deles inn i 3 linjer, som igjen utgjør hovedstrukturen i organiseringen: Forvaltningslinjen: Pensjonsutbetalinger, sykepenger, arbeids- og avklaringspenger, dagpenger, uførepensjon, etc: Ytelseslinjen: Hjelpemidler, rådgivning/oppfølging av arbeidssøkende,oppfølging av sykefravær, markedsanalyser, AMO og andre kurs, etc. Økonomilinjen: Innkreving, regnskap, lønn, etc. Antall brukere: 2.8 millioner. Disse kontakter NAV på følgende måter: Internett: 20-22 mill. Besøk årlig Telefonsamtaler: 8.2 mill årlig til kontaktsentre Personlig oppmøte: Flere mill besøk årlig til lokale NAV-kontor Post: 22 mill dokumenter årlig. Overordnet organisasjonsstruktur: Hver linje (se over) har hver sine avdelinger 456 NAV-kontor i kommuner og bydeler De 19 fylkene har 3 egne enheter for spesielle funksjoner (se omtale av Hordaland) NAV i Hordaland: har ca 600 ansatte. 450 av disse arbeider på lokalkontorene, mens de resterende er lokalisert i Bergen. I alt 40 NAV lokalkontorer: ett i hvert av de 32 kommunene og 8 bydelskontorer i Bergen 3 spesielle enheter; 1) Tiltak, Intro og marked, 2) Arbeidsrådgivning, 3) Arbeidslivssenter, som alle er lokalisert i Bergen. Arbeidslivssenteret: samarbeid med IA-bedrifter, rekruttere og beholde personer med redusert funksjonsevne, etc. Arbeidsrådgivning: Rådgivning til brukere med helsemessige og andre hindringer for deltakelse i arbeidsmarkedet. Har utfyllende kompetanse i forhold til de lokale NAV-kontorene, bla psykisk og spesialpedagogisk kompetanse. 6

Tiltak, intro og marked: Tiltak: Drifter kurs, rettleder NAV-kontorene på tiltaksområdet. Intro: tiltak for arbeidssøkere med innvandrerbakgrunn Marked: Innhenting og distribusjon av markedsinformasjon. Fylkesovergripende oppgaver (med Sogn og Fjordane) innen bla jobbskaping, bedriftsintern opplæring, bedriftsundersøkelsen, NAV Eures. Organiseringen på fylkesnivået er 2-leddet: Fylkesadministrasjonen Lokalkontorer I tillegg kommer at 5 kontorer også er tjenesteområdekontor, det vil si at de koordinerer og følger opp kontorer i hver sin region. Tjenesteområdekontorene er knyttet til regionens sentrum. Mer om de lokale NAV-kontorene: De lokale NAV-kontorene utgjør førstelinjetjenesten. De er brukerens møtepunkt med NAV. 2 hovedoppgaver: 1) veilede brukere på arbeids-, familie- og pensjonsområdet og tar i mot krav om ytelser. 2) følge opp brukere som trenger ekstra bistand for å komme i arbeid eller aktivitet. Lokalkontoret har mange og viktige funksjoner: Etter lov om sosialhjelp er følgende obligatoriske: økonomisk sosialhjelp kvalifiseringsprogrammet generell rådgivning og veiledning økonomisk rådgivning individuell plan midlertidig husvære. Andre funksjoner: informasjon og rettledning til brukere og samarbeidspartnere avklare arbeidsevne, utarbeide aktivitetsplaner arbeidsformidling oppfølging av sykefravær med mer (se nedenfor) Hvert kontor har en statlig og en kommunal del. Det er inngått samarbeidsavtaler i hver enkelt kommune (om stillinger, andre ressurser, tjenester utover minimum, ledelse, etc.). Kommunene har anledning til å legge inn flere tjenester enn minimumskravene. De tjenestene som kommunene oftest legger til NAV-kontoret er: rus, bostedstjenester, flyktninger, gjeldsrådgivning. Det ble gitt anledning til at kommunene kunne samarbeide om opprettelse av felles lokalkontorer. I Hordaland var det ingen kommuner som ønsket å gå inn på en løsning med ett kontor for flere kommuner. NAV signaliserer at det fortsatt kan være ønskelig med en sammenslåing av lokale kontorer. Det finnes regler for minimumsbemanning av de statlige ansatte på NAV-kontorene. Hvert lokalkontor som hadde 3 eller færre statlige ansatte ved etablering, skulle ikke reduseres. Dette kalles minstekontorordningen. Virkningen av den utgjør ca. 10 mill kr i året. Når det gjelder lokalisering av NAV-kontorer i de enkelte sentra, skjer dette i tett dialog med kommunene. Ofte lokaliseres kontorene i kommunehuset eller andre sentrale, hensiktsmessige steder. 7

Utviklingsplaner framover for NAV generelt: Bedre tilgjengelighet til NAVs tjenester: NAV.no skal utvikles til å bli brukernes førstevalg for å innhente informasjon, søke om ytelser og ha dialog med NAV. Generell modernisering av NAV ved hjelp av IKT er etatens største satsing framover. Ny uførereform fra 2015: Innebærer store endringer i systemløsninger, lovgrunnlag og saksbehandlingsprosesser. Styrke tjenestene i førstelinjen. «Høy kvalitet på det første møtet med brukeren, koordinert med bedre samarbeid med utdannings- og helsesektorene skal sikre riktig og mer hensiktsmessig bistand». Alt i alt blir største utfordring å kombinere god daglig drift med krevende utviklingsarbeid. 2. HELSE VEST: Helse Vest RHF (regionalt helseforetak) er ett av fire helseforetak i Norge og er direkte underlagt Helse- og omsorgsdepartementet. Helse Vest har det overordnede ansvaret for spesialisthelsetjenestene i Rogaland, Hordaland og Sogn og Fjordane. Hovedkontoret er i Stavanger med ca. 50 ansatte. HelseVest eier fem helseforetak på Vestlandet; Helse Stavanger, Helse Fonna, Helse Bergen, Helse Førde og Sjukehusapoteka Vest. I tillegg kommer Helse Vest IKT AS. Disse to sistnevnte institusjonene leverer henholdsvis IKT-tjenester til alle helseforetakene i regionen og administrerer sykehusapotekene i Stavanger, Haugesund, Bergen og Førde. Konsernbudsjettet for Helse Vest er på ca. 24 milliarder kroner. I alt er det 26500 ansatte og 50 sykehus og institusjoner. Helse Vest styrer helseforetakene gjennom et årlig styringsdokument. Framtidige planer: I 2011 reviderte Helse Vest sin egen strategiplan fram mot 2020 («Helse 2020»). Her er noen relevante utdrag som knytter seg til samhandlingsreformen og arbeidsdeling mellom spesialisthelsetjenestene og kommunene: Helse Vest legger vekt på å følge opp samhandlingsreformen slik at flere pasienter får et godt tilbud innenfor et videreutviklet kommunalt omsorgsnivå. I enda større grad skal Helse Vest sikre at sykehuskapasiteten således blir brukt for pasienter med behov for avansert spesialisthelsetjenester. Samhandlingsreformen skal virkeliggjøres blant annet ved hjelp av proaktive løsninger i nært samarbeid med kommunene i regionen. En skal legge best mulig til rette for effektiv informasjonshåndtering og -flyt mellom kommunene og spesialisthelsetjenestene. Visjoner, verdigrunnlag og overordna målsettinger er felles for hele Helse Vest. Hvert enkelt helseforetak har sine egne lokale strategiplaner basert på helse 2020. 8

HELSE BERGEN Helse Bergen er det største helseforetaket innen Helse Vest med 11700 ansatte og et budsjett på 9.2 milliarder kroner. (tall fra 2012). Organisering/funksjoner: Helse Bergen har ansvaret for at ca. 426.000 innbyggere får de spesialisthelsetjenestene de har krav på. I tillegg har Helse Bergen en del nasjonale funksjoner (eks brannskadebehandling og utredning av yrkesdykkere), flerregionale funksjoner (altså behandlings- og kompetansesentra for flere regionale helseforetak), sentra for hele Vestlandet samt noen nasjonale registre. I alt har Helse Bergen 36 slike sentra og registre. Helse Bergen sitt nedslagsfelt omfatter 22 kommuner i Hordaland, alle nord for Sunnhordland og Hardangerfjorden. Strategiplan (relevante utdrag): Helse Vest skal gi en sammenhengende og koordinert pasientbehandling i lag med kommunene: definere og følge opp funksjons- og ansvarsfordeling i sammenheng med ansvarsreformen, særlig for rus, psykiatri, forebyggende arbeid og rehabilitering utvikle flere faglige nettverk som sikrer dialog mellom kommuner, fastleger og spesialisthelsetjenesten utrede behov for ambulante tjenester sammen med kommunene utvikle desentraliserte tjenester sammen med kommunene sikre primærlegene rask tilgang til konferanse med erfaren lege ta i bruk løsninger som sikrer elektronisk samhandling med eksterne samarbeidspartnere, for eksempel utveksling av pasientinformasjon, portalløsninger og telemedisin. HELSE FONNA Dette helseforetaket har 3200 ansatte og et budsjett på 2,5 milliarder kroner. Administrasjonsstedet er i Haugesund. Av de ansatte er xxxx knyttet til institusjoner lokalisert i Hordaland. Funksjoner/organisering: Helseforetaket gir spesialisthelsetjenester til ca. 170 000 innbyggere i 19 kommuner. 11 av disse kommunene er i Hordaland, det vil si alle kommuner som ikke dekkes av Helse Bergen. Helseforetaket består av Haugesund sykehus, Stord sykehus, Odda sykehus og Valen sykehus samt 4 distriktspsykiatriske sentra, 3 av disse i Hordaland. 9

«Helse Fonna er bygget på en desentral struktur. Lokalsykehusenes tjenestetilbud skal i særlig grad omfatte sykdomstilstander som er hyppige både for pasienten og institusjonen. Tilstander som oppstår en eller et fåtall ganger i en persons liv, kan uten særlig merbelastning for pasienten, og ofte av hensyn til behandlingskvaliteten, med fordel behandles mer sentralisert». Framtidige planer (relevante utdrag): Utfordring at deler av foretaket sine pasienter søker poliklinisk behandling ved andre helseforetak. Det gjelder særlig sykehusene i Hordaland. Må vurdere tilbudet i foretaksområder der en har stor pasientlekkasje. Helse Fonna skal ta hånd om og stabilisere akutte sykdoms- og skadetilfelle, og særlig konsentrere seg om behovene i de store sykdomsgruppene som trenger nærhet til tjenestene. Fordelen HF har med å være i nærheten av pasienter, pårørende og primærhelsetjenestene skal dras nytte av Helse Fonna skal utvikle desentraliserte tjenestetilbud og samhandlingstiltak til beste for pasientene, sammen med kommunene i regionen. Ytterligere vridning fra innlagt til poliklinisk behandling og dagbehandling, i tråd med LEONprinsippet (Laveste Effektive Omsorgsnivå). 3. HORDALAND POLITIKAMMER Politi- og lensmannsetaten består av Politidirektoratet, de 27 politidistriktene samt syv særorgan. I alt er det ca. 13000 tilsatte i etaten (derav 180 i Politidirektoratet) Hordaland politikammer har i alt ca. 900 ansatte. Politidistriktet følger fylkesgrensen med følgende unntak: Gulen og Solund kommuner i Sogn og Fjordane er lagt til Hordaland politidistrikt, mens Fitjar, Bømlo, Stord, Etne og Sveio er lagt til Haugaland og Sunnhordland politidistrikt. Ca. 450.000 innbyggere betjenes av politidistriktet. Funksjoner/organisering: Hvert politidistrikt har en egen administrasjon og en felles operasjonssentral og blir ledet av en politimester. Politidistriktet har ansvaret for alle polititjenester, budsjett og resultater. Hvert enkelt lensmannskontor eventuelt lensmannsdistrikt har ansvar for følgende funksjoner: ustedelse av pass utlendingssaker sivile saker hittegods forvaltningssaker Hovedsetet er i Bergen, som også har 4 politistasjoner. 10

Organiseringen av politiet i Hordaland er 3- leddet: Politidistriktets administrasjon i Bergen Lensmannsdistrikt som dels bare omfatter en kommune og dels opp til 6 kommuner Lensmannskontorer (i hver enkelt kommune). Framtidige planer (relevante utdrag): Politianalysen NOU: 2013:9 (Politianalysen) har vært ute på høring med svarfrist 1. oktober 2013. I denne foreslås det å slå sammen de 27 politidistriktene i Norge til 6 og antall tjenestesteder fra 354 til ca. 210. Region Vest vil i dette forslaget omfatte Sogn og Fjordane, Hordaland og Rogaland. Utvalget peker videre på at dagens lokale tjenestesteder er for små; 40% har under 5 ansatte. Ressursene brukes på å holde lokale kontorer oppe på dagtid, når behovet er lite. Det brukes for mye ressurser på administrasjon, eiendom, bygg og anlegg, mens den operative politistyrken blir for svak. «Det ligger et betydelig etterslep knyttet til omstilling og endring av lokal struktur». Utvalget går inn for en modell (regionalmodellen) der det blir færre små enheter, noe som gir grunnlag for å styrke den operative delen (grunnberedskapen og publikumstjenestene). Ved en samling av ressurser vil en kunne gi operative tjenester når det faktisk er behov (ofte på kvelds- og nattetider), mens administrative og ledelsesressurser sentraliseres. I Politianalysen er det ikke fastslått hvor mange tjenestesteder en bør ende opp med. «Å utvikle den lokale strukturen for å oppnå de effektene som er skissert over, er en oppgave som krever meget god innsikt i lokale forhold og muligheter... Den konkrete løsningen bør utformes i politidistriktene i samarbeid med Politidirektoratet, og med involvering av relevante samarbeidspartnere og kommuner.» Med andre ord gir prosessen muligheter for at fylkeskommunen, kommunene og andre relevante organer kan bli involvert. Politimesteren i Hordaland sier seg i høringsuttalelsen enig i det alt vesentlige av anbefalingene som Politianalysen fremmer i NOU 2013:9. Når det gjelder struktur og organisering slås det fast at det er behov for å endre den lokale driftsenhetsstrukturen. «Dagens lokale struktur, med mange lokasjoner er med og binder opp ressurser i form av husleie og politipersonell. I tillegg er bemanningen ved mange av dagens driftsenheter for liten til å kunne etablere robuste fagmiljøer, og dagens lokale driftsenhetsstruktur generer uforholdsmessig med administrative kostnader». 4. HØGSKOLEN I BERGEN (HiB): Høgskolen i Bergen har ca. 7000 studenter og 700 tilsatte. Av studentene kommer ca. 4500 fra Hordaland. Av disse igjen kommer ca. 2/3 fra Bergen. Høgskolen har 3 fagområder, som også gir seg utslag i organiseringen (se nedenfor): Helse- og sosialfag, (ca. 1800 studenter og ca. 200 ansatte) Ingeniørutdanning (ca. 2700 studenter og ca. 190 ansatte) Lærerutdanning (ca. 2400 studenter og ca. 200 ansatte). 11

Organisering/funksjoner: - Avdeling for helse- og sosialfag: Institutter: Institutt for ergoterapi, fysioterapi og radiografi Institutt for sosialfag og vernepleie Institutt for sykepleiefag Faglige sentra: Senter for kunnskapsbasert praksis (brobygger mellom forskning og praksis) Senter for omsorgsforskning Vest (forsker på omsorgstejenster i region Vest) - Avdeling for lærerutdanning: Program (med programansvarlige): Grunnskolelærerutdanning (1.-7.trinn) Grunnskolelærerutdanning (5.-10. trinn) Bachelor-, master- og praktisk/pedagogisk utdanning Barnhehagelærerutdanningen Faglige sentra: Senter for kunstfag, kultur og kommunikasjon Senter for utdanningsforskning - Avdeling for ingeniørutdanning Institutt for bio- og kjemiingeniørfag Institutt for byggfag Institutt for data- og realfag Institutt for elektrofag Institutt for maskin- og marinfag Institutt for økonomiske og administrative fag Tillegg/sentra: Dykkerutdannningen Senter for nyskaping Høgskolen har mange studietilbud som går på deltid. Dette er hovedsaklig fleksible videreutdanninger etter bachelorgrad, der mange av studentene jobber og studerer på deltid. Disse studiene baserer seg på ukesamlinger med jobbing mellom samlingene basert på digitale læringsplattformer. Høgskolen prioriter å utvikle e-læringstilbudet. Man satser på å motivere fagmiljøene til å ta i bruk IKT i undervisningen. Man jobber også med digitale eksamensformer, både digital innlevering av hjemmeeksamen og digital skoleeksamen. Strategisk plan 2011 2015 (noen relevante utdrag): HiB skal ha sterke og dynamiske miljø innenfor utdanning, FoU og formidling som samarbeider med anerkjente nasjonale og internasjonale institusjoner 12

HiB skal ha gjennomgående utdanningsløp, fra bachelor- via master- til doktorgrad. HiB skal ha et regionalt ansvar som førende innenfor utdanning og FoU-virksomhet i de profesjonsområdene HiB utdanner for. Ved slutten av planperioden har HiB styrket rolla som kunnskapsleverandør til samfunns- og næringsliv i regionen (det vil si Hordaland samt deler av Sogn og Fjordane) innenfor kompetanseområdene til høgskolen. Innrette studietilbud mot livslang læring, blant annet gjennom utvikling av gode nettstøttede undervisningstilbud. Drive oppdragsvirksomhet og etter- og videreutdanning som gjenspeiler behov i samfunnet. Innen ti år skal høgskolen ha bygget tilstrekkelig kompetanse til å bli et universitet med forskning, utviklingsarbeid og formidling rettet mot yrkene HiB utdanner for. 5. HØGSKOLEN STORD/HAUGESUND (HSH): Høgskolen har ca. 3200 studenter og omkring 300 ansatte. 160 av de ansatte er tilknyttet høgskolen på Stord. Av studentene er ca. 45 % fra Hordaland. Omkring 2/3 av Hordaland-studentene ved campus Stord kommer fra Sunnhordland. Høgskolen ble etablert i 1994 etter sammenslåing av Statens sikkerhetshøgskole, Haugesund sykepleierhøgskole, Stord lærarhøgskule, Stord Sjukepleiarhøgskule. Høgskolen har følgende faglige satsingsområder: Lærerutdanning og kulturfag (lærer, musikk, master i IKT i læring, Master i praktisk estetiske fag og læreprosesser) Helsefag (sykepleier, Master i klinisk helse- og omsorgsvitenskap) Tekniske, økonomiske og maritime fag (ingeniør, nautikk, øk/adm, master i teknisk sikkerhet) Etter- og videreutdanning Følgende studietilbud finnes på Stord: sykepleierutdannning grunnskoleutdanning (1-7 og 5-10) barnehagelærerutdanning faglærerutdanning i musikk årsstudium i idrett, musikk, engelsk, kunst- og håndverk og samfunnsfag. Høgskolen satser på å bygge opp utdanninger som er nettstøttet med videkonferanse, videolaging, elektroniske læringsplattformer med mer. I dag er ca 160 studenter omfattet av slike kæringsformer. I tillegg brukes aktivt opptak og strømming av forelesninger. Også som på HiB drives aktivt kursing og seminarer for å øke ansattes kompetanse på disse områdene. Strategiplan 2012 2016 relevante utdrag: Utfordringer (skrevet av ulike næringsorganisasjoner/kommuner/helseforetak): Tilgang på kompetanse er en av de største utfordringene for vekst de kommende årene. Behovet for ingeniører alene på Stord vil være 150 200 pr. År 13

Samarbeid mellom ulike aktører på tvers av bransjer samt evnen til å kombinere praktisk kompetanse med akademia, har gitt oss en kompetanse som er unik i verdenssammenheng. Dette må fortsette. Viktig å samarbeide enda tettere om FoU-prosjekt i skole, barnehage, sykehjem og sykehus samt videreutvikle tidsrikte grunn-, master, etter- og videreutdanninger og spesialisering. Delstrategier: HSH skal være tett på studentene, praksisfeltet, nærings- og arbeidslivet i regionen for å fange opp og avstemme deres forventninger til HSH og tilbudet vårt Være en drivkraft i regionsutviklingen gjennom sin samfunnskontakt og samfunnskontrakt: Vi skal ha gode faglige prosesser for å sikre at vi omsetter vår kunnskap om samfunnets behov til relevante studier, forsknings- og utviklingsprosjekt og formidlingsaktiviteter. Ha en åpen holdning til sammenslåing med høyere utdanningsinstitusjoner, som ledd i utviklingen av Vestlandet som utdanningsregion. Synliggjøre på hvilke områder vi ønsker å benytte andre institusjoners kompetanse og arbeide for forpliktende samarbeidsavtaler på disse områdene. 6. SKATTEETATEN Skatteetaten har i alt 6500 ansatte. Etaten er underlagt Finansdepartementet. Den overordnede organisasjonen består av ett hovedkontor, Skattedirektoratet, og fem regioner; Skatt nord, Skatt Midt-Norge, Skatt vest, Skatt sør og Skatt øst. Organisering/funksjoner: Skatteetaten har to hovedfunksjoner: Oppdatere og holde vedlike folkeregisteret i Norge At skatter og avgifter blir fastsatt og innbetalt på riktig måte. Hver enkelt av de fem skatteregionene er underlagt Skattedirektoratet og ledes av en egen regiondirektør. Hver region er organisert i fem funksjonsområder: Veiledning: kampanjevirksomhet, mediekontakt, annonsering, aktivt oppsøkende og forebyggende veiledningstiltak, publikumsrettet virksomhet Fastsetting: behandle og kontrollere oppgaver for alle typer skatte- og avgiftspliktige. Ansvarlige for folkeregisteret. Kontroll og rettsanvendelse: kontrollaktiviteter for å avdekke unndragelser. Ansvar for håndtering av rettsprosesser og klagebehandling. Skattekrim: avdekke og forfølge alvorlig og omfattende skattekriminalitet. Innkreving: ivareta etatens innkrevingsarbeid, samt oppfølging, kontroll og styringsdialog med de kommunale skatteoppkreverne. Skatteetaten i Hordaland: Skatteetaten i Hordaland, Skatt vest, har sitt hovedkontor i Bergen. Skatt vest omfatter Rogaland, Hordaland og Sogn- og Fjordane. I Hordaland har ikke hver enkelt kommune et skattekontor, men hver kommune har egen 14

skatteoppkrever/kemner. Noen kommuner har interkommunalt samarbeid på skatteoppkreverområdet. Alle skattekontorene har en veiledningstjeneste som tar i mot henvendelser på alle områder som etaten har ansvar for. Skattekontorene er organisert i regioner,.som det i alt er 9 av: Skatt vest Knarvik Skatt vest Voss Skatt vest Bergen (inkl. Skatt vest Fjell) Skatt vest Os Skatt vest Norheimsund Skatt vest Odda Skatt vest Rosendal Skatt vest Stord Skatt vest Haugaland (Sveio). Fra og med 2012 er det etablert egne ID-kontorer i Bergen og Odda. Kun ved disse kontorene kan man få utført ID-kontroll. 7. VINMONOPOLET Overordnet: Vinmonopolet omsetter brutto for ca 15 milliarder kr totalt i Norge (2012). 1.800 er ansatt, derav ca. 2/3 på ulike typer deltid, og i alt har virksomheten 280 butikker. I tillegg kommer en nettbutikk. Det har vært en sterk vekst i antall pol i de senere årene. I perioden 2000 2010 åpnet Vinmonopolet 120 nye butikker. 85% av Norges befolkning bor i en kommune med pol. Hvis en inkluderer befolkningen som bor innenfor 30 km fra et pol, har 95% av befolkningen tilgjengelighet til et pol. Sortimentet er inndelt i 6 kategorier, fra 2 til 7, der den laveste kategorien inneholder ca. 400 merker, mens butikkene i den høyeste kategorien tilbyr ca. 1.700 merker. Det er en klar sammenheng mellom befolkningsgrunnlag og størrelsen på tilbudet. Det er ca. 175 butikker i kategoriene 2 4, mens det er omkring 100 i de 3 største kategoriene. Vinmonopolet i Hordaland I Hordaland er det i alt 23 utsalg. 10 av disse er lokalisert i Bergen. Totalt er det ca. 160 ansatte i disse utsalgene, 110 av dem i Bergen. Disse kommunene har pr. Oktober 2013 pol med informasjon om kategori: Askøy, kategori 4 Austevoll, kategori 2 (begrenset åpningstid) Bergen, kategoriene 4-7 Bømlo, kategori 3 15

Etne, kategori 2 (begrenset åpningstid) Kvinnherad (Husnes), kategori 3 Lindås, kategori 5 Osterøy, kategori 2 (begrenset åpningstid) Kvam, kategori 3 (Norheimsund) Odda, kategori 3 Os, kategori 4 Fjell, kategori 5 Stord, kategori 4 Voss, kategori 4 Radøy (ukjent kategori) Det betyr at 18 kommuner i Hordaland faktisk ikke har pol. På den annen side har de aller fleste av disse kommunene en stor andel av befolkningen med tilgjengelighet til et pol innenfor en reiseavstand på 30 kilometer. Vinmonopolets analyse av framtidige mulige utsalg Enhver kommune kan kontakte Vinmonopolet og be om å få utført en analyse av kommunen. I denne analysen vurderer polet ulike forhold som kan tenkes å påvirke salget i kommunen. Forventet salg avgjør beslutning om etablering og eventuell kategori. I analysen inngår disse 5 nøkkelfaktorene: Kjøpekraft (handelsintensitet, etablerte handlemønstre, inntektsnivå, innbyggertall med mer) Bosetting (innbyggertall, bosettingsmønster, antall og størrelse på tettsteder med mer) Avstand til nærmeste pol Tettsted/handlesentrum Ad hoc (turisme, nærhet til hovedfartsåre, tradisjon for avholdskultur med mer) Framtidige strategier Dei overordna strategiene for Vinmonopolet når det gjelder antall og framtidig lokalisering av utsalg blir basert på sentrale politiske beslutninger. For tiden tester Vinmonopolet ut et nytt konsept Minipol -, tilpasset små distriktskommuner. Det vil være en ny kategori med 200 produkter og med åpningstider torsdag - lørdag. I følge Vinmonopolet vil dette tilbudet kunne dekke 90 prosent av etterspørselen. Flere mindre kommuner i Hordaland kan være aktuelle for å få slike pol i løpet av 2014. 16