Resultatmål 1: «Sentrum i byar og tettstader i Møre og Romsdal skal by på attraktive tenester og opplevingar for innbyggjarar og besøkande.

Resultatmål 1: «Sentrum i byar og tettstader i Møre og Romsdal skal by på attraktive tenester og opplevingar for innbyggjarar og besøkande.» Innsatsområde 1: Byen som regional motor: Styrke byane Ålesund, Molde og Kristiansund som pådrivarar for vekst og utvikling i regionane. Gjennomføring av regionale handelsanalyser for Ålesund, Molde og Kristiansund Asplan Viak ferdigstilte Handelsanalysen i august. har orientert om resultata på fleire konferansar, i byane, plannettverka og i aktuelle avdelingar i fylkeskommunen. Analysa blir bruka i arbeidt med ny Fylkesdelplan for senterstruktur og i prosjektet Byen som regional motor, der ein jobbar for å utvikle attraktive Tilføre byane kompetanse på byutvikling ved at fagpersonar med nasjonal- og internasjonal erfaring kan delta i det konkrete arbeidet i byane gjennom kompetanseheving, inspirasjon og rådgiving. Prosjektleiinga sikrar erfaringsoverføring mellom byane og regionane ved å utvikle nettverk og ved å ha felles møtearenaer. bysentra med handel som ein viktig ingrediens. Det er inngått ein 3-årig avtale med PwC og Gehl Architects om å auke kompetansen om bytuvikling i Ålesund, Molde og Kristiansund. Dei skal gi råd og vere inspiratorar for dei lokale arbeidsgruppene i kvar by. Dei utviklar no strategiplanar for byutvikling i kvar av byane som skal vere ferdigstilt i april 2015. Desse planane skal leggjast til grunn for arbeidet med gjennomføring av tiltaka byane skal realisere dei komande åra. Det er eit mål i Byen som regional motor at byane skal samarbeide og lære av kvarandre. Derfor har vi oppretta ein fellesarena der dei lokale arbeidsgruppene møtest og diskuterer felles utfordringar årleg. Første fellesmøte er den 26. og 27.november 2014 i Molde. Dei to komande åra skal desse møta vere i Ålesund og Kristiansund. 1

Bidra i kommunane sitt arbeid med følgjande tiltak: Ålesund: 1. Flytting av busstasjonen/etablering av gateterminaler 2. Gatebruksplan for bydel Sørsida 3. Plan for gang-/ sykkelvegar i sentrum Molde: 1) Samarbeid om realisering av ny Molde Idrettspark 2) Effektiv organisering av kollektivtilbodet med buss og hurtigbåt 3) Utbygging av Sjøfronten i Molde 4) Posisjonering og profilering av Molderegionen Kristiansund: 1) Bypakke: Kollektivsatsing/ gang- og sykkelvegar 2) Utvikling av gater og plasser i sentrum 3) Sentrumsutvikling tilpassa nytt kulturhus 4) Modernisere dialogen om byliv med de unge 5) Mulighetsstudie for Devoldholmen/Nordmørskaia Ålesund: 1. Etablering av gateterminal i Keiser Wilhelms gate er fortsatt eit prioritert tiltak i Ålesund sentrum. Statens Vegvesen ( Bypakkane) og Samferdselsavdelinga samarbeider om prosjektering og planlegging av dette tiltaket. Flytting av busstasjonen og vidare arbeid med utvikling av bydelen Sørsida kan ikkje skje før gateterminalen er på plass. 2. Det er behov for ei gatebruksplan for sentrum, men det har ikkje vore ressursar nok i kommunen til å gjere noko med det i 2014. 3. Planlegging av gang- og sykkelvegar er ein del av Bypakka for Ålesund, og dette blir det jobba aktivt med både for sentrumsområda og langs innfartsvegen til byen. Molde: 1. deltek aktivt i realiseringa av Molde Idrettspark gjennom leiekontraktar om kroppsøvingstimar for dei vidaregåande skolane, og ved at PwC og Gehl Architects bistår med gode råd i planlegginga. 2. Samferdselsavdelinga samarbeider med kommunen om å finne gode løysingar på kollektivtilbodet og fortsatt drift av hurtigbåten. 3. Det har vore god kontakt mellom Molde kommune og Byen som regional motor i korleis ein skal tenkje heilheitleg utvikling og få synergieffektar av utviklinga i trekanten Kulturskolen, Sjøfronten og Molde Idrettspark. Målet med desse tre prosjekta er å gjere sentrum meir attraktivt for alle, men ikkje minst for barn og unge. 4. Omdømmearbeidet må skje gjennom at ein får i gang gode, konkret tiltak som gjer byen attraktiv for omlandet lokalt og nasjonalt. Kristiansund: 1. Statens Vegvesen og Samferdselsavdelinga samarbeider tett i 2

Følgje med i utviklinga i program for erfaringsutveksling om byutvikling innanfor EU og på nasjonalt nivå. Halde kontakten med interesserte kommunar. Støtterolle for å bidra i søknadsprosess og partnarsøk. Bypakkearbeidet om realisering av gode kollektivløysingar og gang- og sykkelvegar. 2. Det er gjennomført ein konferanse om «Våre gater og plassar» i Kristiansund hausten 2014. No blir det planlagt eit arrangement på Carolines Plass med uteservering, aktivitetar, kultur etc. i november 2014. 3. Eit nytt kulturhus vil vere avgjerande viktig for ei god sentrumsutvikling i Kristiansund. Ein veit ikkje når ein får tilskot frå Staten til bygging, og derfor er området utanfor kulturhuset ein må ha fokus på no. 4. Kristiansund har hatt eit godt samarbeide med studentar frå Universitetet på Ås, og dei har lage forslag til utvikling av sentrum som vart utstilt under konferansen om gater og plassar. delfinaniserte denne utstillinga. Kristiansund kommune har laga ei facebookside som ein håper alle bruka aktivt, ikkje minst ungdom. 5. Det er ikkje gjort noko med å lage ei muligheitsstudie for Devoldholmen og Nordmørskaia, men dette har vore diskutert i mange samanhengar og bør derfor arbeidast vidare med i den lokale arbeidsgruppa i Byen som regional motor. Følgd prosessen for EUs nye program for byutvikling, Urbact III (som er forsinka til våren 2015). Ser nærare på om det er mogleg å utvikle eit prosjekt for bykommunane i regi av fylkeskommunen på sikt, 2015 vert det ikkje aktuelt pga kapasitetsproblemer. Andre kommunar i fylket er likevel aktuelle kandidatar for eit internasjonalt byutviklingsprosjekt i 2015. Teke initiativ til og hatt støtterolle for Ørsta kommune i søkeprossen til arktitektkonkurransen Europan 13. Informert fagansvarlege og kommunar om moglegheiter til deltaking på internasjonale kompetanse- og nettverksarenaer, t.d. deltok fylkeskommunen og tre kommunar på konferanse om lokalsamfunnsutvikling i Polen gjennom KS/EØS-ordninga. 3

Innsatsområde 2: Styrke lokal og regional samfunnsutvikling i kommunane Tiltak 2014 Vidareutvikle kompetanse innan utviklingsarbeid og prosessleiing for kommunane i heile fylket, gjennom 2-dagers seminar fordelt på 4-6 stader i fylket. Tilby ein workshop til kommunar som vil søkje prosjektmidlar til lokal samfunnsutvikling (LUK). Utlysing av LUK-midlar til utvikling av regionale løysingar og samarbeid Oppfølging av LUK og Bulyst, ved å tilby årleg nettverksamling. Støtte kommunane sin vertskapsfunksjon for tilflyttarar gjennom tiltak retta mot servicekontor Ansvar,, Tilbodet vart redusert i forhold til først planlagt. Det var satt opp to kursdagar i oktober, eit i Kristiansund og eit i Skodje. Grunna låg påmelding i Kristiansund gjekk det ut. Surnadal og Sunndal fekk kurs- og rettleiingstilbod etter ei særskilt bestilling. Fagleg ansvarleg var PwC v/trygve Sivertsen og Susan Brocket. Dei som deltok ga tilbakemelding om at kurset var nyttig. I februar inviterte fylkeskommunen til søkeseminar. Satsingsområda i handlingsprogram for 2014 og utlysing av LUKmidlar vart presentert. Deltakarane fekk og tilbod om å drøfte moglege prosjekt og prosjektskisse same dag. God oppslutnad og positive tilbakemeldingar., Midlane vart lyst ut 1. mars og innan fristen var det kome inn 17 søknader. Av dei så fekk 10 støtte, tildelinga var 3.447.000,- og midlane vart tekne frå kap 551 post 60 og Tiltaksfondet. Prosjekta søkte støtte til å utvikle lokalsamfunn til å bli meir attraktive, mellom anna til plansamarbeid, kompetanseheving og utvikle kommunale tenester slik at dei speglar behova i befolkninga betre. Det har vore gjennomført tre nettverkseminar, i Fræna, Rauma og i Ålesund for prosjektleiarar/prosjekteigar. Statusrapportering og erfaringsdeling, fagleg påfyll og resultat frå relevant forsking har vore tema. Brei oppslutnad og svært gode tilbakemeldingar Kommunane sin vertskapsfunksjon har vore tema i nettverksamlingane for LUK og Bolyst-prosjekta. Det har ikkje vore særskilt retta mot servicekontora då utviklingsarbeid må ha ei forankring og ei målsetting om at mangfoldsperspektivet må inn i kommunane sitt overordna plansystem. Utlyse midlar til bygdemobilisering Fylkesmannen Midla vart lyste ut med søknadsfrist 15. mai, eitt prosjekt fekk støtte. 4

Innsatsområde 3: Bidra til å sikre attraktive kommunesentra i fylket gjennom kunnskapsformidling og støtte til fysiske tiltak og prosessar. Tiltak 2014 Samarbeide med kommunane om å auke kvaliteten i gateromma i tettstadane med fokus på aktivitet, oppleving og identitetsbygging. Initiere og kvalitetssikre prosjekt i kommunane for auka fokus på gaterom i overgang land/sjø. Etablere pilotprosjekt i Møre og Romsdal om berekraftig byutvikling med fokus på både bygningar og infrastruktur. Styrke handelen i sentrum gjennom å optimalisere samansetjinga av tilboda. To til tre kommunar vert vald ut for gjennomføring av BID-prosjekt; Business improvement district eller liknande modellar. Auke kompetansen på bustadplanlegging. Arrangere minst eitt seminar retta mot kommunane for å gje dei innsikt til å forme ein betre bustadpolitikk og verkty for å utvikle ein strategi for bygging av bustader i sentrum med høge bukvalitetar. Ansvar Meir enn 20 kommunar samarbeider aktivt med Tettstadprogrammet om stadutvikling. Stadanalyser er snart utarbeida i alle kommunesentra i fylket. Ørsta er gong med revisjon av sin første. Støtte frå fylket til tettstadutvikling i 2014 er samla sett 12 mill.kr, samla sett utløyser desse midlane prosjekt på til saman 35 mill.kr rundt om i fylket. Fleire tettstadsprosjekt gjeld gaterom langs sjø, mellom anna i Ulstein, Sande, Herøy, Vestnes. Desse er kvalitetssikra saman med kommunen. Herøy kommune er komme med i landsdekkande pilotprosjekt m.a. i samarbeide med Norske Arkitekters Landsforbund. Det viser seg at det er plukka ut kommunar på landsbasis til pilotprosjekt innan BID. Vi avventar derfor å setje i gang i fylket vårt til vi ser resultatet av frå desse kommunane. Det vart arrangert boligseminar i samarbeid med Herøy kommune i oktober med over femti deltakarar. Det same arrangementet vart avlyst i Surnadal på grunn av for få påmeldte. 5

Innsatsområde 4: «Kommunar, næringsliv, ungdom og fagavdelingar i fylkeskommunen skal få informasjon om moglegheiter for internasjonalt prosjektsamarbeid og for styrking av EU/EØS-kompetansen». Dialogmøte med dei tre regionråda i løpet av året. Møte med kommunar som er interesserte i styrking av EU/EØS-kompetansen og deltaking i EU/EØS-prosjekt. Fylkesko mmunen Bidra med prosjektstøtte i samarbeidsprosjekt. Initiering, deltaking og prosjektrådgjeving undervegs. skal delta i minst to internasjonale prosjekt i fylkesplanperioden. Arrangere to workshop for å orientere kommunar (inkludert ungdomsråda), interesseorganisasjonar og frivilligheitssentralar om prosjektmoglegheiter for ikkje-formell læring for ungdom gjennom EUprogrammet Erasmus+. Rettleiing om gjennomføring av prosjekt. Arbeide for eitt nytt prosjekt for Ungdomspanelet i Møre og Romsdal. Samarbeid med Vest-Norges Brusselkontor om kompetanseheving på EU/EØS. Fylkesko mmunen Fylkesko mmunen Fylkesko mmunen Fylkesko mmunen Har hatt kontakt med alle dei tre regionråda og gjennomført møte med ROR og ORKidé. Møte med Sunnmøre regionråd vert venteleg våren 2015. Hatt kontakt med nokre kommunar gjennom året (om t.d. om Aktiv Ungdom og EØS-prosjekt). Oppfølging og støtterolle i BEAST og Reading Spaces (fylkesbiblioteket), delteke på prosjektmøte o.l. Teke initiativ til prosjektet Ten-Tans på samferdsel, og leiar prosjektet frå RN, dvs. ansvarleg for det ikkje-faglege. Arbeider overfor dei andre fagavdelingane og fagansvarlege på avdelinga for å informere og støtte dei og sjå på moglegheitene for å utvikle prosjekt, t.d. på utdanning og entreprenørskap. Delteke på fleire lanseringskonferanser, informasjonsmøter, nettverksarenaer o.l. om dei nye programma innanfor EU. Aktiv Ungdom-kontoret har med det nye programmet Erasmus+ ikkje lenger ressursar til å drive informasjons-/kursverksemd som før. Løysinga i år vart derfor å informere om programmet under samling i Ungdommens Fylkesting. Har informert og motivert fagansvarlege i fylkeskommunen til deltaking på kurs i regi av Aktiv Ungdom-programmet; to frå Utdanningsavdelinga, ungkoordinator samt elev- og lærlingombudet har delteke på kurs. Retteleiing gjennom året til interesserte eksternt (t.d. kommunar). Prosjektidear frå Ungdomspanelet vart teke vidare, og det vart gjort fleire forsøk på å finne gode partnarar, men det var ikkje mogleg innanfor tidsfristane for søknad. Medverkande var også at det var mykje uklart rundt det nye programmet Erasmus+. Det vart heller ikkje tilsett ny ungkoordinator før på våren. Det vart halde seminar om EU/EØS i Bergen i juni der vi deltok i utforming av program o.l. Deltaking frå fylkeskommunen på Open Days. Vidareformidling av kontakt til VNB for ansatte, vidaregåande skular o.l. som ønskjer å besøke VNB for å auke EU/EØSkompetansen. 6

Resultatmål 2: Nærings- og arbeidsliv i Møre og Romsdal skal gjere seg meir nytte av forskingsbasert innovasjon, med hjelp av kompetente og praksisnære kunnskapsmiljø i fylket. Innsatsområde 1: Nettverksamarbeid og mobilisering Gjennom Forskningsforum Møre bidra til å etablere forskargrupper som kvalifiserer seg til støtte frå nasjonale forskingsprogram og EUs nye forskingsprogram Horisont 2020. Forskingsrådet Regionalt forskingsfond Midt Norge (RFF MN) Utvida møte i Forskningsforum Møre den 17. desember i samarbeid med fylkeskommunen. Målet er å bygge opp under samarbeid på tvers av institusjonane for å posisjonere miljøa til deltaking i H2020. Forskningsrådet er involvert i eigen H2020-mobiliseringsgruppe for Midt-Norge. Har satt i gang egen pilot for å mobilsere klyngene i Midt-Norge til H2020-involvering. ikuben er pilot. Gjennom dialog og samarbeid med høgskolane og arbeidslivet bidra til å utvikle relevante etter- og vidareutdanningstilbod ved høgskulane. Mobilisere fleire bedrifter til forskingsinnsats, gjennom forprosjekter og kvalifiseringstøtte gjennom VRI og Regionalt forskingsfond Midt-Norge., Forskingsrådet RFF MIDT har lansert nye virkemidler for å mobilisere til H2020. Fylkestinget har vedteke (desember 2014) å sette av 20 mill. kroner til eit høgskolefond i perioden 2016-2019. Fondet skal bidra til å bygge opp fagmiljø ved høgskulane som er relevante for arbeidslivet. Målet er å bygge tilstrekkeleg førstekompetanse til å kunne gi utdanning på master-og doktorgradsnivå ved høgskulane. Det har gjennom hele året vore tett kontakt med VRI og RFF for å mobilisere fleire bedrifter til FoU. Det er vekelege samordningsmøter med VRI og RFF. Ved årets slutt er det tildelt ca. 24 forprosjekter og tilsagn på 4,8 mill kr. 40 % av forprosjektene som har fått støtte gjennom RFF Midt-Norge i 2014 kommer frå M&R. 7

Mobilisere næringslivet til auka bruk av SkatteFUNN, IFU/OFU og Miljøteknologiordninga, blant anna gjennom spissa tilbod om SkatteFUNNskolen i næringshagane/næringsparkane og gjennom utlysningar. I samarbeid med relevante aktørar opprette møteplassar der landbruksnæringa og aktuelle FOU miljø i fellesskap utarbeider prioriterte satsingar innanfor bioøkonomi og grøn forsking. Arrangere to informasjonsmøter om EUs nye rammeprogram for Forsking og innovasjon, Horisont 2020, eitt møte på Høgskolen i Ålesund og eitt på Høgskolen i Molde Forskingsrådet RFF MN Fylkesmannen, Forskingsrådet. EEN (Enterprise Europe Network)/Innovasjon Norge Per november 2014 hadde DK MORO mottatt 240 søknader, mot 190 søknadar på same tid i 2013. SkatteFUNN-skolen gjennomført, eit samarbeidsprosjekt mellom, Forskningsrådet og fylkeskommunen. SkatteFUNN - Åpen Dag gjennomført, eit samarbeidsprosjekt mellom og Forskningsrådet (40 påmeldte). arrangerte frokostmøte i Molde og Kristiansund (ca 150 deltakarar). To «dager» gjennomført (mars og september) (ca 40 deltakarar. Det er avvikla seminar for aktørane innan grøn forsking. De vart arrangert informasjonsmøter i Molde og Ålesund (februar), samarbeid Forskningsrådet og EEN/ (ca 120 deltakarar) 8

Innsatsområde 2: Bygge langsiktig kompetanse Arbeide for at det blir etablert ei ny senterordning; Senter for Bedriftsforankra forsking har gjennom mange år gitt innspel til nasjonale myndigheiter om behovet for sentersatsingar i regionen for å bygge opp og behalde kompetanse som er relevant for arbeidslivet i fylket. I årets tildeling under ordninga Senter for forskringsdrevet innovasjon (SFI) fekk to FoUmiljø i Møre og Romsdal vertsskapsstatus for kvar sitt SFI; Høgskulen i Ålesund og NOFIMA på Støtte strategisk viktige prosjekt for utvikling av kunnskapsmiljøa i samarbeid med næringsklyngene. Koordinert mobilisering til FoU-innsats retta mot marin, maritim og offshorenæringen (Havrommet) som er relatert til Hav 21, Maritim 21 og OG21., Forskingsrådet Forskingsrådet og Sunndalsøra. er medfinansiør av forskerprosjekt i VRI. Dette skal gi ny kunnskap om korleis forskjellige næringsklynger og bedriftsnettverk bidrar til kunnskapsbygging, innovasjon og verdiskaping for deltakarbedriftene. Målet er også finne ut i kva grad offentlege klyngeprogram stimulerer og fasiliterer nettverksbasert innovasjon. s mobiliseringsstrategier på sektorene Marin, Maritim og O&G tar utgangspunkt i Hav 21, Maritim 21 (ny strategi kjem i 2015) og OG21. - FRAM Marked: Gjennomført Tyrkia & India, og støtta nytt prosjekt til Asia. (Det er bevilga tilskotd til eit nytt bedriftsnettverk i kjølvantet av FRAM India.) - har gitt tilsegn til 13 bedriftsnettverk og 6 strategisk posisjonerings- / omdømmeprosjekter. - Det er gjennomført ein omdømmepilot på SMM (internasjonal maritim messe) i Hamburg, der våre kunder deltok. - I tillegg er det innvilga midlar gjennom D-BU, lån, Maritim utvikling, IFU og Miljøteknologiordninga. Arbeide for at VRI offentlig sektor blir rotfesta hos dei offentlege aktørane (kommunar, helseforetaket, fylkesmannen), Stor aktivitet i Forskningsrådet for å følgje opp 21- strategiane. Disse er knytt opp til dei store nasjonale programma, bl.a. MAROFF- programmet som har god tilslutning i Møre og Romsdal. Offentlig sektor har vært med i VRI-programmet siden 2012. Ved hjelp av de to kompetansemeglerne som arbeider mot offentlig sektor, er det satt i gang tre forprosjekter kommunene og helseforetak. Ein har ikkje lukkast med å rotfeste VRI-offentleg hos offentlege aktørar, og i stor nok grad lukkast med å mobilisere offentlege aktørar i Møre og Romsdal til meir forsking. Det er initiativ på gang for å løfte satsinga på innovasjon i offentleg sektor. 9

Innsatsområde 3: Synliggjere kunnskapsfylket Møre og Romsdal Arbeide for at fylket er representert på nasjonale arenaer for å kunne påverke nasjonale rammevilkår for FoU og høgare utdanning har i 2014 gitt innspel til høgskulestrukturen. Fylkesutvalet gav i september innspel til samanslåing av landbruksforskingsinstitutta og i desember kva posisjon Bioforsk Økologisk skal ha i det nye instituttet. Over tid har fylkeskommunen i nasjonale høyringar vist til behovet for meir midlar knytt til næringsretta forsking. Regional- og næringssjef Bergljot Landstad var med i Moocutvalet som la fram NOU i juni 2014 om nye digitale læringsformer i høgare utdanning. Gjennom VRI bidra til å vidareutvikle våre kunnskapsmiljø basert på næringslivets behov, gjennom student- og forskarmobilitet Arbeide målretta for å synleggjere eksisterande kunnskapsarbeidsplassar og mulegheitene i regionen for tilflytting av kompetansearbeidskraft og etablering av kompetansebedrifter., VRI VRI arbeider aktiv med å mobilisere til forskingsbasert innovasjon gjennom på kople bedrifter og FoU-miljø til felles prosjekter. Fleire studentar utfører studentoppgåver ute i bedrifter og deltar som assistentar i forprosjekter som er initiert gjennom VRI Gjennom Mørekonferansen og Reiselivskonferansen har fylkeskommunen vore med å synliggjort kunnskapsbedrifter i regionen. I konjunkturbarometeret TEMP er fleire bedrifter i fylket via plass. Gjennom «Årets bedrift» er det skapt engasjement rundt kva bedrifter som er viktige for lokalsamfunn og ulike næringar. 10

Resultatmål 3: Næringsklyngene innan marin-, maritim-, petroleum, møbel-, og prosessindustri skal ha rammevilkår som gjev grunnlag for konkurransedyktige verksemder. Innsatsområde 1: Påverke internasjonale rammetilhøve som er viktige for næringsliv og kommunar i fylket. Fremme regionens interesser i EU gjennom interesseorganisasjonane CPMR/Conference of Peripheral Maritime Regions og NSC/Nordsjøkommisjonen, samt i dei tematiske undergruppene Marine Ressursar og Transport. Følgje opp NSCs strategi North Sea Region 2020 for å sikre at regionale og næringspolitiske utfordringar vert ivareteke i handlingsplanar i NSC. Vertskap for møte i den tematiske undergruppa Marine Ressursar i Ålesund. Samarbeide med internasjonal gruppe i Vestlandsrådet om felles utfordringar for å stå sterkare i internasjonale organ. Deltaking på «stakeholderkonferansen» i Nordsjøkommisjonen mars og Nordsjøkonferansen i juni, samt CPMR i september 2014. Politisk og administrativ deltaking i møta i dei tematiske arbeidsgruppene for Marine Ressursar og Transport. Dette vert følgd opp gjennom aktiv deltaking i Nordsjøkommisjonen og dei tematiske arbeidsgruppene. Dette har ikkje vore noko stor sak i år, men vert viktigare neste år når strategien skal reviderast ut frå utviklinga i Europa sidan den vart laga og mottakinga strategien har fått generelt. har i haust vore vertskap for arbeidsgruppemøte for begge dei tematiske gruppene; Marine Ressursar og Transport. Meget gode tilbakemeldingar frå deltakarane. Dette året har vore prega av lite fokus på Vestlandsrådet og større fokus på andre internasjonale saker frå medlemmane. Gruppa har hatt jamnleg kontakt, men det har ikkje vore noko ønske frå deltakarene om at særlege saker skulle takast opp. 11

Innsatsområde 2: Etablering av petroleumsklynge i Møre og Romsdal Vedlikehalde og videreutvikle Petropolen nettverket. er med å finansierer ordninga som er ein viktig møteplass for petroleumsnæringa på Nordmøre. Oppsummere og sikre vidareføring av «Rigg prosjektet» i Kristiansund Prosjektet er vellykka og sluttført. ON (Offshore Network, tidligere KomRigg) er finansiert av for 3 års drift. Etablere arena for subseakompresjon Prosjekt er sluttført men ble ikkje til de resultat som forventa, Bidra til å sikre rekruttering av elever og undervisningspersonell til fagskuleutdanninga i Petroleumsteknologi i Kristiansund. Forprosjekt for etablering Petroleumsingeniør studie i Kristiansund (bachelornivå) Utløyse bedriftsprosjekt som legg til rette for at petroleumsretta næring lukkast i å posisjonere seg i SubSea marknaden Norges Forskningsråd vidare arbeid ligger på is. Studiet vidareførast med fordjuping boring og havbotninstallasjonar. Grunnlaget for avgjerd vart suksessfullt innhenta. I desember vart det tatt avgjerd om oppstart hausten 2015, med forbehold om nok søkjarar. har støtta marknadsføring av studiet. har i 2014 finansiert fleire bedriftsnettverk som har store offshore/subsea vedlikehaldsoppdrag som hovudmarknad. I tillegg er det finansiert ei rekke enkeltbedriftsprosjekt som rettar seg inn mot avanserte tenester og teknologi til subseamarknaden. Dette inkluderar IFU/Miljøteknologi/D-BU og lån. Arbeide for lokalisering av base og driftsorganisasjonar frå nye felt til Kristiansund og vidareutvikle base og driftsmiljø i Kristiansundsregionen Forskningsrådet har finansiert innovasjonsprosjekt gjennom MAROFF-programmet. Dialog med fleire aktørar men ingen nye etableringar er føretatt i 2014. 12

Innsatsområde 3: Styrke våre vekstkraftige næringsmiljø Legge til rette for at våre næringsmiljø lukkast i å realisere GCE status i 2014. Stimulere til bedre samarbeid mellom bedrifter i maritim klynge / petroleumsklynge og næringar i indre delar av fylket. Støtte opp under Arena prosjekta LegaSea, ikuben, Norwegian Rooms og NCE Maritime gjennom å bidra til kopling til relevante FoU-miljø, mellom anna ved bruk av VRI personmobilitetsmidlar, og støtte til prosjekt på viktige område for klyngene Forskingsrådet, og Forskingsrådet, og,, Forskingsforum Møre, VRI/Forskingsrådet GCE Blue Maritime blei innvilga i 2014, og heile virkemiddelapparatet i Møre og Romsdal har arbeida med å støtte opp om søknaden om GCE status for den maritime klynga. Politikarane støtta opp om søknaden med ein uttale frå Fylkestinget. SIV-inkubator hadde oppstart av IN2Offshore 1.januar 2014. Prosjektet er støtta mellom anna av, kommunar og næringsforeiningar og lokalt næringsliv. Prosjektet har som mål å hjelpe industrien på indre Nordmøre til oppdrag frå offshoremarknaden. Gjennom GCE programmet, Arenaprogrammet og bedriftsnettverkstjenesten har utløyst prosjekt som stimulerar til samarbeid på tvers. I tillegg er det finansiert utviklingsprosjekt i enkeltbedrifter. er med som finansiør i alle Arena, GCE, og NCE i fylket, og deltek anten som observatør eller medlem i styret til LegaSea (biomarin), GCE Blue Maritime (maritim), NCE-Tourism (reiseliv) og ikuben (material- og produksjonsteknologi). Frå 2015 inngår vi og som observatør styret i Møbel- og interiørklynga Norwegian Rooms. Det er innvilga midlar til Arena LegaSea blant anna gjennom «Kompetanseutvikling i regionale næringsmiljøer», og Norwegian Innovation Clusters (Arena- og NCE programmet) og MARUT. har støtta eit prosjekt for å få til auka kontakt mellom studentar og marin næring i Møre og Romsdal. I tillegg 13

Fremme norsk teknologi og kompetanse internasjonalt gjennom messer og delegasjoner. skal mobilisere bedrifter til å delta i internasjonale fellesprosjekt, og skal gjennomføre fellesprosjekt i samarbeid med Utenriksdepartementet, Norsk Industri, Norske Maritime Eksportører, Maritimt Forum, Arena- og NCE-prosjekt og bedriftsnettverk Initiere strategisk posisjonering og omdømmebyggingsprosjekt i bedrifter og bedriftsnettverk. Mobilisere etablerte bedrifter til å ta steget ut i verden gjennom bedriftsnettverk, FRAM Marked og Kulturskoler *Sjå og resultatmål 2 og har vi støtta eit forprosjekt der ein skal sjå på felles forskingsinfrastruktur for den marine næringa. VRI-forprosjekt har fokus på klyngene, og eigne budsjett er avsett til klyngeprosjekt. Klynge-leiarane er representert i VRI-styret, og i Forskningsforum Møre. Omdømmeprosjekt for møbelbransjen er sett i gang via Norwegian Rooms. Ca. 50 bedrifter i Møre og Romsdal innan Maritim O&G har aktivt tatt i bruk sine utekontor i 2014. Mange av desse har brukt sine internasjonale tilbod Messer/ delegasjonar/ rådgiving. Bedrifter fra Møre og Romsdal har deltatt på messer og næringslivsdelegasjonar. Det er gjennomført/initiert strategisk posisjoneringsprosjekter i bedriftsnettverk og enkeltbedrifter. har gjennomført Fram Marked Tyrkia og Fram Marked India, samt finansiert FRAM Marked Asia. Strandafjellet Skisenter bedriftsnettverk vedr. internasjonal markedsføring. 14

Resultatmål 4: Møre og Romsdal skal ha fleire nyetableringar med større overlevingsgrad, særleg innan kompetanseintensiv tenesteyting. Innsatsområde 1: Entreprenørskap i utdanning UE Bidra til at entreprenørskap vert nytta som metode i heile utdanningsløpet. Entreprenørskapsløype i 2-4 kommunar pr år i 2014 til 2016. Fleire og betre Gründercampar (GC) og studentbedrifter (SB) ved høgskulane våre., Ungt Entreprenørskap (UE), kommunane Bidra til at entreprenørskap vert nytta som metode i heile utdanningsløpet: Skodje kommune tek i bruk 2 UE-program på barnetrinnet og 2 på ungdomstrinnet. Rauma kommune tek i bruk 2 UE-program på barnetrinnet og 4 på ungdomstrinnet. Haram kommune har fornya avtalen og Nesset kommune er i dialog om fornying. Gründercamp (GC) og studentbedrifter (SB) ved høgskolane 2014-2016: GC i mai 2014 for 120 vernepleie- og sjukepleie-studentar ved Høgskolen i Molde. KS var oppdragsgjevar. GC i august for 40 studentar ved Høgskolen i Volda. Studieåret 2013/14 var det 3 SB ved Høgskolen i Ålesund. I 2014/15 er det 10 SB med 40 studentar. 5 sommarstudentbedrifter i Volda fekk god oppfølging av UE MR. 15

Innsatsområde 2: Betre finansiering/kapital-tilgang for vekstbedrifter Utvikle og etablere system for kopling mellom gründer-investor.,, Utfordringane og tiltak 2015 drøfta på samling for SIVA miljø i Møre og Romsdal. Gjennomført Business Boot Camp. SIVA Prioritere bruk av kommunalt næringsfond til, Er presisert i tildelinga av kommunale næringsfond. bedriftsretta tiltak. Marknadsføre bruken av sine virkemidlar for gründerar - etablerartilskot og mentorordning Gjennomføre Skattefunnskulen i eit samarbeid mellom, Forskningsrådet og Møre og Romsdal fylkeskommune. kommunane Norges Forskningsråd,, I tillegg til ei rekke foredrag og oppslag i media er det gjennomført Gründerfrokostmøte i Molde & Volda og innvilga om lag 50 etablerartilskot og 15 mentorkoblingar. Forskningsrådet, fylkeskommunen og stod bak SkatteFUNN-skolen som vart gjennomført for gründarar og gründarhjelparane i hoppid.no. har 226 prosjektsøknader i 2014 (pr. 7. desember). Innsatsområde 3: Kompetanse og nettverkstiltak som gir gründerane raskare avklaringar Utvikle og tilby tilpassa kurs/rådgjeving retta mot bedrifter i 3-5 års-fasen.,, SIVA miljøa - Det er gjennomført vekstprogram for kvinnelege gründerar Nordmøre /Romsdal. - Gjennomført Bygg Bedrift- kurs for kreative næringar /kulturnæringane. 11 deltakarar. - hoppid.no rettleiarane er sertifisert i lean business, et dialogbasert forretningsutviklingsverktøy for gründerar. - Tilpassa kurs igjennom, BootCamp 2.0, TINC, GET, Take-Off. - Tilpassa rådgjeving som har utløyst tilskot til meir enn 30 prosjekter i tidlegfase bedrifter. Tilby modulbaserte etablerarkurs 0-5 år tilgjengelige, Gjennomført 40 kurs fordelt på 20 kommunar. Høg aktivitet over over heile fylket. hoppid.no kontora heile fylket. Utvikling av verktøy som skal bidra til rask avklaring av, BootCamp 2.0 og videreutvikling av TINC (Tidligere bare i San 16

vekstpotensiale. Etablering av regionale møteplassar, gründernettverk., SIVA-miljøa,, hoppid.no kontora, fylkesmannen, SIVAmiljøa. Matnavet på Mære Fransisco, i 2014 også i Singapore) Det er utvikla og testa ut mal for kundedialog i hoppid.no. Det er gjennomført regionale gründertreff i Molde, Eide, Fræna, Ørsta og Stordal, Rindal. Samrådingsmøte med Matnavet på Mære og rådgjevingstenesta i Møre og Romsdal. Gjennomført inspirasjons-seminar på MRmat. Innsatsområde 4: Auke internasjonalisering og fleire nyskapande vekstbedrifter Delta aktivt ved utvikling og gjennomføring av Det er levert to FRAM Marknadsprosjekt og eitt Take-Off. kompetanseprogramma FRAM Marknad og Take Off Midt Norge. Mobilisere Gründere og vekstbedrifter til å delta på Fire gründerbedrifter har deltatt på TINC og GET. tiltak som Global Entrepreneurship Training (GET) og TINC Utvikle og gjennomføre nettverks- og kompetansetiltak for kunnskapsparkar, næringshagar og industriinkubatorar,, SIVA-miljøa Gjennomført to «dagar» og SkatteFUNNskolen. Det er og gjennomført ei samling og etablert eigen møteplass for kunnskapsparkar, næringshagar og inkubatorar. Fremme kompetanse og nettverk innan aktivitets-og opplevingsproduksjon gjennom deltaking på messer og delegasjoner. og Fylkesmannen Fleire produsentar og reiselivsbedrifter frå Møre og Romsdal deltok på Fjord Norge sin stand på Internationale Grüne Woche 2014. Ein delegasjon frå Møre og Romsdal deltok på Regiondagen på den norske ambassaden i Berlin. 17

Innsatsområde 5: Kreative næringar Tilby kurs i forretningsplanlegging for kreative næringar SIVA-miljøa Gjennomført første kursrekke, særs gode tilbakemeldingarbåde frå deltakarar og nasjonalt. Utlysing av midlar til utvikling av kreative næringar. ved Regional- og næringsavd. og Kulturavd. Ikkje lyst ut midlar i 2014. Det er utlyst penger til satsinga «Frå gråpapir til galleri», 2.utlysing skjer i januar 2015. Resultatmål 5: Møre og Romsdal sin del av verdiskapinga frå petroleumsressursane i Norskehavet og Barentshavet skal aukast. Innsatsområde 1: Sikre rammebetingelsar og ringvirkningar for petroleumssektoren Arbeide for auka kraftforsyningstryggleik til Møre og Romsdal Har hatt dialog med sentrale parter der temaet har blitt belyst og diskutert, bla i møteforumet «Arena Gardermoen» Fremme fylkets interesser og påverke rammevilkår gjennom: deltar aktivt i møter med både Norskehavsrådet og Norsk Gassforum. Myndigheitskontakt, deltaking i Norskehavsrådet og Norsk gassforum departement og direktorat, skjer delvis via desse møta. myndighetskontakt, departement og direktorat Etablering av prosjektet «boring frå land» Er utført kostnadsanalyse og var tatt opp som tema under JazzGass. Prosjektet hald frem mot ny Forvaltingsplan for Norskehavet. Utnytting av spillvarme frå industriprosessar ved å sette i gang kjølevassprosjekt på Nyhamna Det har blitt utført ein kostnadsanalyse, eit EiT-prosjekt, der ein student har arbeida med problemstillinga. Utnytting av spillvarme var et av tema under JazzGass. Er etablert eit forum til støtte for prosjektleiar, og det vart gjennomført studietur til Stavanger 1-2 desember der ein såg på utnytting av spillvarme frå TINE sitt anlegg på Jæren mellom anna. 18

Innsatsområde 2: Legge til rette for auka bruk av gass til industri og transport Etablering av CO 2 knutepunkt Tjeldbergodden: Dialog med sentrale myndigheiter. Sakene er også tatt opp i Myndighetskontakt for å sikre rammevilkår på lik linje med EU (hindre karbonflukt) Norsk gassforum og Norskehavsrådet og deretter vidare dialog med sentrale myndigheiter Påvirke etablering av infrastruktur ( fangst, transport og lagring) Deltagelse i ressursgruppe, samt finansiell støtte til Ironman development AS Det er gitt finansiell støtte og gjennomført 4 møter i ressursgruppa. Undersøke moglegheiter for produksjon av GTL, LNG og biogass Biogass er under utreiing. Produksjon av GTL er lagt på is. LNG blir sett på mest i bunkringssamanheng, og det vil bli arrangert Medvirke til etablering av kystbunkring, og tilrettelegging for bruk av gass til transport på sjø Innsatsområde 3: Profilering, marknadsføre og opplysning eit seminar om dette tidleg i 2015. Jamfør førre punkt blir det haldt eit seminar i byrjinga av 2015 som omhandlar bunkring. var vertskap for undergruppa for transport i Nordsjøkommisjonen og da var bruk av LNG som drivstoff eit av tema. Arrangere Jazzgass 2014 Gjennomført i juli med 175 deltakarar, konferansen fekk mykje medieomtale. Gjennomføre forum petroleum Blir gjennomført i begynnelsen av 2015 med LNG-bunkring og hydrogenproduksjon som tema. Arrangere el-buss seminar Det vert gjennomført eit seminar om temaet juni 2015. 19

Resultatmål 6: Styrke Møre og Romsdal som aktivitets- og opplevingsfylke nr. 1 gjennom fokus på fleire heilårs arbeidsplassar og betre infrastruktur for reiselivet. Innsatsområde 1: Støtte opp under visjonen om Møre og Romsdal som aktivitets- og opplevingsfylket Støtte gode prosjekt/tiltak som byggjer opp under posisjonen «Møre og Romsdal som aktivitets- og opplevingsfylke nr 1» i landet, har mottatt få søknader om tilskot til utviklingsprosjekt i 2014. Mykje av fokuset og energien har vore retta mot prosessen rundt struktureringa av destinasjonsselskapa, dette kan vere ei årsak til låg søknadsinngang. Følgje opp nettverka som fekk midlar i satsinga marknadsorientert opplevelsesproduksjon i 2012 I samarbeid med næringa skal det arbeidast fram ei ny felles satsing på kortreist mat/tradisjonsmat frå grøn og blå sektor,,, Fylkesmannen, som står for direkte bedriftsstøtte, har støtta 6 prosjekt (nyetableringar og utvikling i eksisterande bedrifter) som bygger opp under posisjonen som aktivitets- og opplevingsfylket. Tre nettverksprosjekt fekk tilsegn om tilskot til saman 3.4 mill. kr i denne satsinga. Utviklinga i nettverka går som planlagt og dei er no inne i fasen med å utvikle ein exit-strategi, dvs fasen etter offentleg finansiering, og det har vore to møter i nettverka i 2014 Arbeidet med satsinga er ikkje komen i gang, men vil bli vidareført som eit satsingsområde i 2015. Både Innovasjon Norge, Fylkesmannen v/landbruksavdelinga og er svært interessert i å få på plass ei slik satsing. Det vil bli arrangert eit første møte tidleg i 2015. 20

Innsatsområde 2: Støtte opp under klyngesatsinga NCE Tourism Fjord Norway og delta i prosessen for omorganisering av reiselivsnæringa Arbeide for å ivareta fylket sine interesser i prosessane med å etablere ny struktur for reisemålselskapa. Prosessen med organisering av destinasjonsstrukturen i Møre og Romsdal er i sluttfasen. Destinasjon Kristiansund & Nordmøre AS og Destinasjon Molde & Romsdal AS vil være fusjonert frå 1. januar 2015. Destinasjon Ålesund & Sunnmøre og Destinasjon Geirangerfjord vil mest venteleg bli slått saman med Reisemål Stryn & Nordfjord frå 1. mars 2015. har vore med i Styringsgruppa for omorganiseringsprosessen i nordfylket Være aktivt med NCE Tourism og inspirere/motivere næringsaktørane i fylket til å vere aktivt med, og utnytte kompetanse- og forretningsmuligheitene. Innsatsområde 3: Berekraftig reiseliv, og vore informert om det som skjer i sørfylket. Det er ikkje gjennomført ekstraordinære tiltak for å få fleire partnarar frå Møre og Romsdal, men ein har nytta høve der det har vore naturleg å informere om NCE. Arbeide for at reiselivsnæringa blir meir berekraftig og rette merksemda mot dei bedriftene og destinasjonane som satsar på grønt reiseliv og matopplevingar., fylkeskommunen, fylkesmannen har initiert at Geiranger-området blir et av reisemåla som blir merka som «Berekraftig reisemål» (Innovasjon Norge ordning). Fylkesmannen har gitt prosjektstøtte til marknadsføring og Styrke dei lokale matklyngene i Møre og Romsdal for å gjere dei sterkare som matleverandørar til reiselivet. Fylkesmannen nettverksbygging i «Hanen Møre og Romsdal». Det er gjort samarbeidsavtale med Bondens Marknad Møre og Romsdal. Det er gitt prosjektstøtte og oppfølging av matprosjektet «Den Gode Maten» på Nordmøre. «MRmat»: Det vart gjennomført praktisk mat- og menykurs for lokalmatprodusentar på Borgund vgs. 21

Resultatmål 7: Areal og naturressursane skal forvaltast på ein måte som gjev grunnlag for næringsutvikling, samtidig som miljø og artsmangfald vert teke vare på. Innsatsområde 1: Sikre god økologisk tilstand og berekraftig bruk av vassressursane i Møre og Romsdal Utarbeide tiltaksprogram og forvaltningsplan for vassforvaltning for vassregion Møre og Romsdal. Tiltaksprogram og forvaltningsprogram er utarbeida og sendt på høring med frist ut 2014. Innsatsområde 2: Sikre ei berekraftig havbruksverksemd Lyse ut midlar til prosjekt som skal fremje ei berekraftig havbruksverksemd og fremje villaksinteressene i Møre og Romsdal. Det blei i 2014 løyvd støtte på til saman 1,5 mill. kr frå Marint miljøsikrings- og verdiskapingsfond til 5 ulike prosjekt. Prosjekt som fikk støtte var mellom anna «Sjøområdeplan Nordmøre 1 års utvidelse aug 2015 aug 2016», Opparbeiding av marint habitatkart for kommunane Vanylven, Sande, Herøy, Ulstein og Hareid» og «Smitteutveksling villfisk Stimulere kommunane til å avsette nok og gode havbruksareal for ei berekraftig havbruksverksemd. Nytte motsegn om nødvendig. oppdrettsfisk». I utlysning av midlar frå Marint miljøsikrings- og verdiskapingsfond dei siste åra har kystsoneplanlegging vore blant tema. I det daglege vert det gitt råd og fagleg hjelp til kommunane om kystsoneplanlegging. I nokre saker er det blitt varsla motsegn frå fylkeskommunen på grunn av at akvakulturnæringa ikkje i tilstrekkelig grad er tatt omsyn til i planforslaga. I dei fleste tilfella tar kommunane omsyn til fylkeskommunen sine innspel. 22

Innsatsområde 3: Verne om produksjonsgrunnlaget i landbruket Arbeide for å redusere avgangen av dyrkajord Fylkesmannen Fylkesmannen er høyringsinstans i kommunene si behandling av planar og dispensasjoner. I dette arbeidet vert omsynet til landbruket og jordvernet spesielt løfta fram. I dette ligg det både dialog, synfaringar og fremjing av klager og motsegner. Auke landbruket sitt bidrag til eit betre klima, for eksempel satsing på miljøvennleg gjødselspreiing og grøfting Fylkesmannen Arbeider for auka bruk av tre og bioenergi, samt tiltak for og auke CO 2 bindinga i skogen. Bøndene har lagt om praksis i retning av meir miljøvennleg spreiing av husdyrgjødsel etter innføring av nye tiltak i miljøprogrammet frå 2013. Det blir mindre utslepp og avrenning og betre utnytting av gjødsla. Det vart søkt om tilskot til tidleg spreiing for 151.661 dekar i 2014. Arbeide for å ta vare på viktige leveområde til plantar og dyr og verdifulle landskap. Områda er viktige i næringsutvikling og for lokal bulyst og stadkjensle. Fylkesmannen, kommunane I 2014 vart det planlagt grøfting av nesten 4000 dekar. Gjennom ulike ordningar er det løyvd vel 13 mill. kroner til tiltaka spreidd over heile fylket. Det er gjennomført setersamling i Sunndal med tema næringsutvikling, mat og reiseliv. 23

Resultatmål 8: Verdiskaping frå landbruk, fornybar energi og sjømat skal aukast. Innsatsområde 1: Støtte opp under og vidareutvikle prosjekt knyta til marin nyskaping. Merkevarebygging av sjømat frå Møre og Romsdal, har støttet opp under fleire prosjekt som bygger opp under målsettinga. Det er eksempelvis satt i gang eit forprosjekt (samarbeidsprosjekt) som skal samle fleire av klippfiskaktørane for å merke klippfisken frå Møre. har og støtta omdømearbeid for sjømat/fiskerinæringa. Vidareutvikle og støtte opp under Marin samhandlingsarena i Møre og Romsdal Støtte opp under FoU-prosjekt knytt til oppdrett, som t.d. grøne løyver og offshore oppdrett,, Forskingsrådet, har fått ein søknad med fokus på merkevarebygging, men denne vart avslått grunna liten regional relevans. Det er lyst ut, og ein har fått prosjektleiing på Marin Samhandlingsarena i Møre og Romsdal. Lisbeth Nervik frå regional- og næringsavdelinga er medlem av styringsgruppa, og har vore møteleiar på eitt debattmøte i Ålesund. har også vore representert på møte i Kristiansund. har gitt tilskot for gjennomføring av Marin Samhandlingsarena på Sunnmøre og Nordmøre. Det var positive tilbakemeldinger på møtet på Sunnmøre der tema var teknologi og kvalitet for lønnsam drift. Det er innvilga tilskot til fleire prosjekt som leverer løysningar inn mot opprettsnæringa. Det er støtta opp under prosess mot søknad om GCE Aquaculture i lag med fylkeskommunane i Nord- og Sør-Trøndelag. 24

Vere med å bistå og løfte marine bedrifter ut i ein internasjonalt marknad Støtte opp under prosjekt knytt til sjømatkvalitet og produktutvikling Støtte opp under prosjekt som synleggjer velferd og verdiskaping av levandefanga fisk Synleggjere sjømatfylket Møre og Romsdal bl.a. ved deltaking på viktige møteplassar og messer.,,, Gjennom s utekontor har levert tenester til bedrifter som skal ut i ein internasjonal marknad (marknadsanalyse, besøksprogram etc.). Distriktskontoret har og hatt ein sentral rolle i gjennomføring av INs aktivitetar/rekruttering til sjømatmessa i Brussel og kopla deltakande bedrifter mot vårt internasjonale nettverk. Sjømatkvalitet var tema under gjennomføring av Marin Samhandlingsarena (haust). og har støtta prosjekt som går på sjømatkvalitet. I tillegg har fylkeskommunen støtta to på prosjekt om produktutvikling. har i 2014 støtta prosjekt som skal betre fiskens velferd. Det er ikkje innvilga støtte til bedrifter ift. levendefanga fisk. har vært aktive på fleire messer, mellom anna sjømatmessa i Brussel og Nor-Fishing. : - Deltaking på Nor-Fishing 2015 med eigen Møre og Romsdal stand. - Delfinansiert opninga av utstillinga Kaldt hav heite spørsmål i Herøy. - Vore medlem av programgruppa og sponsa Midt-Norsk Fiskerikonferanse. - Lagt til rette for deltaking på Aqua-Nor 2015, både med midlar og ansvar for utlysing etter ekstern prosjektleiar. - Delteke på møte i Nordsjøkommisjonen og har gjennomført Marint Ressursgruppemøte i Ålesund. 25

Innsatsområde 2: Legge til rette for auka innslag og verdiskaping frå fornybar energi gjennom formidling av kompetanse og tilrettelegging av infrastruktur. Følgje opp dei tre kompetansesentra for fornybar energi slik at kunnskapsutvikling og formidling kan bidra til auka bruk av fornybar energi i fylket og til auka kommersiell aktivitet innan fornybar energi. Kompetansesentra Tilrådingane frå evaluering av kompetansesentra er blitt følgd opp med omorganisering av tildeling av midlar, satsing på formidling til skoleverket, samt auka bruk av nettbaserte løysingar for marknadsføring og formidling. Forum Fornybar arrangert i samarbeid med Sol- og Arbeide for ein meir velfungerande marknad for skogsflis i regionen som grunnlag for oppretting av fleire flisfyringsanlegg Bidra i arbeidet for pilotprosjekt innan kunnskapsbasert vasskraftutbygging og auka bruk av vasskraft. Legge til rette for etablering av nye biogassanlegg i fylket. Stimulere til energieffektivisering gjennom å vidareføre ordninga med støtte til energianalyser. Legge til rette infrastruktur for nye energikjelder, blant anna gjennom deltaking i Kraftsystemutvalet for å sikre linjebygging. Fylkesmannen bioenergisenteret med hovudfokus på solenergi. Deltar i prosjektet «Fra skog til energi» som blir leia av SINTEF. Prosjektet ser nærare på kor den mest gunstige lokalisering av ein flisterminal i fylket kan plasserast. Samarbeid med sagbruka i fylket for å undersøke om deira flis kan nyttast som brenselsflis. Tildelt konsesjon til minikraftverk på Tingvoll. Pilotprosjektet for utbygging i Stordalsvassdraget er sett på vent. Det er gitt høyringsuttaler til småkraftsaker i fylket. deltar aktivt i EU-prosjektet BEAST. Det er etablert biogassgruppe med mål om utnytting av spillvarme frå Nyhamna. Ingen nye nettverk etablert i 2014. har deltatt og gitt innspel i kraftsystemutvalet. Gitt uttale til forslaga frå ekspertgruppe (Rapporten «Et bedre organisert strømnett) både frå og Vestlandsrådet. 26

Innsatsområde 3: Auke verdiskapinga i landbruk og bygdenæringar Sikre rekruttring til landbruksnæringa gjennom prosjektet «Fortsatt drift på livskraftige landbruksbedrifter» Fylkesmannen, fylkeskommunen År 2 av prosjektet er finansiert frå ordninga «Rekruttering, likestilling og kompetanseheving i landbruket». Bondelaget er prosjekteigar. Prosjektet har hittil vore inne i 11 aktuelle prosessar på einskildbruk. Lyse ut midlar til prosjekt/tiltak som fremjar Til saman 2,1 mill. kr. er fordelt til 10 ulike prosjekt etter vedtak i rekruttering, likestilling og kompetanse i landbruket. Løfte nivået og få større merksemd rundt fôrproduksjon gjennom programmet «Best på fôr». Legge til rette for effektive transportruter for tømmer og skogprodukt. Medverke til oppbygging av profesjonelle aktørar i den skogbaserte verdikjeda Vidareføre prosjektet Tredrivaren i Møre og Romsdal for å auke bruk av tre som byggemateriale og bidra til å vidareutvikle regional treindustri. Fylkesmannen Fylkesmannen Fylkesmannen Fylkesmannen, Regional- og næringsutvalet. Programmet har ført til betre samordning mellom Tine og Norsk landbruksrådgiving. Om lag 30 gardbrukarar har fått individuell rettleiing om grovfôrproduksjon. I 2014 er det løyvd om lag 3,7 mill. kr til bygging av 13 km skogsvegar fordelt på 33 anlegg i fylket. Det er ferdig bygd 11,2 km med skogsbilvegar og 8,6 km med traktorvegar i 2014. Tømmerterminalen på Håhjem i Skodje kommune er utbygd, mens terminalen på Malo i Molde kommune har fått løyving frå Landbruksdirektoratet til utbygging. Gjennomført nettverksmøte for viktige aktørar i den skogbaserte verdikjeda. Tredrivaren har medverka til at fleire bygg blir bygd i tre. Døme er Romsdalsmuseet, Romsdal VGS, Skimuseet i Rindal og Fjordsenteret i Geiranger. I samarbeid med SIV industriinkubator i Surnadal er det gjennomført forprosjekt for etablering av eit bedriftsnettverk for treindustrien. 6 bedrifter ønskjer å delta i eit 3-årig bedriftsnettverk for å vidareutvikle eige bedrifter, og i samarbeid ta nye marknader. Nettverket er planlagt starta opp i januar 2015 var medarrangør Fagnettverks-samlinga Tre og Bioenergi i Molde i september. 27