Norsk Vann prosjekt 2016-2017 Finansieringsbehov i vannbransjen 2016-2040 VA-konferansen 10.-11.mai 2017 Driftsassistansen i Møre og Romsdal Ved May Rostad, Kinei AS
Finansieringsbehov-prosjektet Innhold: Hovedutfordringene som skal løses Kommunale investeringsbehov 2016-2040 Gebyrkonsekvenser fylkesvis Kritiske faktorer for å mestre økt investeringstakt Aktuelle tiltak for å motvirke gebyrøkingen Gjenanskaffelseskostnad på VA-infrastrukturen Status: Rapporten publiseres i løpet av mai 2017
Prosjektorganisering Toril Hofshagen i Norsk Vann har vært prosjektleder Kinei AS v/may Rostad har vært engasjert som rådgiver for gjennomføring av prosjektet. Styringsgruppe: Trude Rostrup Bertnes, Narvik Vann KF Markus Rawcliffe, NRV IKS/NRA IKS Siw Anita Thorsen, Karmøy kommune Magnar Sekse, Bergen kommune Referansegruppe: Terje Farestveit, Miljødirektoratet Gisle Berge, SSB Lasse Jalling, KS Roy Thomassen, Østre Toten kommune Signe Kvandal, Stavanger kommune Bjørn Zimmer Jacobsen, Stavanger kommune Stian Bruaset, NTNU Dordi Skjevling, RIF/COWI AS Tore Andreas Larsen, MEF
Behovet for investeringer
Befolkningsvekst 2016-2040 VA-infrastruktur med nok kapasitet
Foreløpige tall kommunale investeringsbehov Estimat basert på dagens prosjektkostnader og gjennomføringsmetoder
Gebyrkonsekvenser foreløpige tall Fylkene Innbyggertall i 2016 og befolkningsvekst fram til 2040 (SSB MMMM) Tilknytningstetthet VA nettet 2015 Innb/km ledning Investeringsbehov 2016 2040 kr/innb i 2040 Sum årsgebyr VA eks. mva og % vis årlig vekst i tillegg til prisvekst Innb. 2016 % vekst Spillvann Vann Avløp Vann 2016 2040 % VA Bergen 277 391 18 % 294 284 22523 29901 4590 5324 1 % Oslo 658 390 30 % 463 430 10973 41964 4119 9339 5 % Vestfold 244 967 21 % 101 93 17232 27847 6430 11569 3 % Rogaland 470 175 26 % 128 113 17639 20284 5519 14298 6 % Sogn og Fjordane 109 530 8 % 85 67 27776 21345 6689 15038 5 % Troms 164 330 11 % 119 89 23749 26729 7282 15486 5 % Buskerud 277 684 25 % 105 114 32031 15533 7757 16321 4 % Finnmark 75 758 7 % 89 69 24900 30623 6736 16536 6 % Akershus 594 533 29 % 159 129 17421 18570 6670 16726 6 % Nordland 241 906 7 % 90 58 25467 36874 6926 16940 6 % Vest Agder 182 701 26 % 103 99 25368 19254 6523 17200 7 % Østfold 289 867 22 % 100 86 27420 20293 7181 17637 6 % Møre og Romsdal 265 290 15 % 85 60 23246 27505 6461 17814 7 % Aust Agder 115 785 25 % 63 75 29309 28425 8070 18086 5 % Telemark 172 494 11 % 79 71 36327 30951 7869 19264 6 % Hordaland u/bergen 239 106 29 % 88 55 60289 33820 7361 21736 8 % Sør Trøndelag 313 370 20 % 137 83 25001 32379 7576 22365 8 % Hedmark 195 356 13 % 71 68 28227 21764 8343 22571 7 % Nord Trøndelag 136 399 15 % 67 44 32991 34638 7436 25455 10 % Oppland 188 953 12 % 51 51 43917 29549 8686 25721 8 % Landet 5 213 985 21 % 118 97 22634 25650 6911 17271 6 %
Investeringsbehov i VA-nettet
Investeringsbehov i VA-nettet Investeringsformål Ledningsnett Investert i 2014 Investert i 2015 Inv.behov 2016 2040 Økt investbehov 2015 3 Inv.behov 2016 2040 Km Mrd.kr/år Mrd.kr/år Mrd.kr/år % økning Sum Mrd.kr Ledningsfornyelse vann 2.4 2.7 4.3 59 % 108 Øvrig distribusjonsledningsnettet 0.5 0.8 1.1 45 % 28 Sum vannledningsnettet 45 676 3.0 3.5 5.5 56 % 136 Ledningsfornyelse inkl. separering 1 36 784 1.6 2.2 3.0 37 % 75 Øvrige investering i avløpsnettet (17295) 0.5 0.6 1.0 76 % 25 Sum avløpsnettet inkl. overvann 2 54 079 2.1 2.8 4.0 45 % 100 Sum vann og avløpsnettet 99 755 5.0 6.3 9.5 51 % 236 1) Separate spillvannsledninger og fellesledninger for spillvann og overvann 2) Øvrige investeringer i avløpsnettet omfatter også alle typer overvannstiltak som kommunen finansierer med gebyrene 3) Behov for økning av årlig investeringsbehov sammenlignet med estimert investeringsnivå i 2015.
Beregning av fornyelsesbehov VA-nettet Fornyelsesbehovet for avløpsnettet, Favl %: Favl = 2*(AA/100 + KS + KO) AA = Gjennomsnittsalder på avløpsledningsnettet KS = Antall kloakkstopp pr km avløpsledning KO = Antall kjelleroversvømmelser pr 1000 innbygger Fornyelsesbehovet for vannledningsnettet, Fvann %: Fvann = AV/100 + 5*LR + LA AV = Gjennomsnittsalder på vannledningsnettet LR = Antall lekkasjereparasjoner per km vannledning LA = Lekkasjeandelen i kommunen (% / 100) Ref: Norsk Vanns arbeidsgruppe for ledningsfornyelse (2014)
Investeringsbehov ledningsfornyelse vann kr Grunnlag enhetskostnader for ledningsfornyelses pr. meter ledning fra bedrevann kommunene 2015 Kommune Tilknyttet vannforsyningen Ledningsnettet lengde Ledn.nett alder år. AV Lekkasjereparasjo ner LR Beregnet vanntap LA Ledningsfornyelse i 2015 Ledningsfornyelse 2015 (sum investering og driftsfinansiert) Beregnet fornyelsesbehov. Fvann = AV/100 + 5*LR + LA Personer Meter År Ant/km ledn % Meter % 1000 kr/år kr/meter fornyet Fvann % 1000 kr/år 1) Sum bedrevann 2 440 859 13 246 057 34 0.092 36 116 991 0.88 1 169 488 9 996 1.16 1 875 173 kommunene (38) Komm. > 50 000 innb.tilkn. 7 870 201 70 701 0.90 840 066 11 882 1 388 720 Kommuner < 50 000 innb.tilkn. 5 375 856 46 290 0.86 329 422 7 116 486 453 Komm. 10 50 000 innb.tilkn. 4 888 453 43 666 0.89 299 191 6 852 427 795 Kommuner < 10 000 innb.tilkn. 487 403 2 624 0.54 30 231 11 521 58 658 Estimat øvrige kommuner 1 973 308 32 430 172 33 0.075 29 213 868 0.66 1 603 431 7 497 1.00 2 428 592 Sum kommuner Norge 4 414 167 45 676 229 33 0.075 29 330 859 0.72 2 772 919 1.05 4 303 766 Investeringsbehov 2016 2040 25 64 % av behovet 107 594 139 1) Beregnet fornyelsesbehov er beregnet ut fra den enkelte kommunes enhetskostnader fra 2015 og øvrige basert på middelverdi 9 996 * 75%.
Fornyelsesbehov spillvannsnettet Kommuner Tilknyttet avløpsnettet Andel felleledn. 2015 Ledn.nett alder år. AA Lengde spillvannsnettet Kloakkstopper KS Kjellerov. svømm. KO Ledningsfornyelse spillvannsnettet i 2015 (sum SS og FS) Ledningsfornyelse spillvannsnettet 2015 (Sum uskiftet, rehab. og separert) Beregnet fornyelsesbehov. Favl = 2*(AA/100 + KS+KO) Personer Meter % År Ant/km ledn Ant/1000 innb Meter % av sp.v. 1000 kr/år nettet kr/meter fornyet Favl % 1000 kr/år Sum bedrevann kommunene (35) 1 2 354 688 10 949 946 29 % 32 0.071 0.061 119 027 1.09 % 1243 200 10 445 0.91 % 1232 598 Komm. > 50 000 innb.tilkn. 6 712 166 81 176 1.21 % 926 451 11 413 770 584 Kommuner < 50 000 innb.tilkn. 4 237 780 37 851 0.89 % 316 749 8 368 462 014 Komm. 10 50 000 innb.tilkn. 3 733 383 31 075 0.83 % 275 783 8 875 393 515 Kommuner < 10 000 innb.tilkn. 3 511 380 27 525 0.78 % 254 466 9 245 370 240 Est. øvr. Komm. 2 2 035 487 25 833 807 17 % 30 0.038 0.098 107 799 0.42 % 844 445 7 834 0.87 % 1 766 318 Sum Norge 4 390 175 36 783 753 20 % 30 0.048 0.078 226 826 0.62 % 2 087 645 0.88 % 2 998 916 Investeringsbehov 2016 2040 25 (ca. 70 % av behovet) 74 972 904 1) Teoretisk beregnet investeringsbehov iht. formel og enhetskostnader fra rapporterte kostnader pr. meter i 2015, snittspris kr. 10445 2) For øvrige kommuner er det benyttet 75 % av gjennomsnittelig enhetskostnad for bedrevann kommunene, kr. 7 834 pr. meter
43014 0 Øvrige investeringer i VA-nettet Vann: Forsterkning av eksisterende distribusjonsnett Nytt ledningsnett Høydebasseng, trykkøknings- og reduksjon Avløp: Øvrig investeringer i avløpsledninger LOD og flomveger Pumpestasjoner og overløp Datagrunnlag hentet fra ca. 40 kommuners rapportering av gjennomførte investeringer i 2015 og investeringsplaner for 2016-2019 i bedrevann For de andre kommunene er følgende lagt til grunn: Avløpsnettet: 25 % av investeringsbehov ledningsfornyelse Vanndistribusjonsnettet: 30 % av investeringsbehov fornyelse
Renseanlegg og slambehandling
Vannproduksjon og alternativ forsyning
Metode - Investeringsbehov i renseanlegg, vannbehandlingsanlegg og alternativ forsyning Batchvise investeringer hvert 20-30 år Investeringer i 2015 og investeringsplaner 2016-2019 rapportert i bedrevann: Ca. 40 BedreVANN kommuner IKS RA og IKS-Vannverkene Samt hovedplaner Kommuner > 10 000 og IKS ene på nettet: Tilgjengelige hovedplaner eller Vedtatt investeringer i økonomiplan 2017-2020 Øvrige kommuner er estimert basert på nøkkeltall
Driftsfinansiert ledningsfornyelse De fleste kommunene fører hele ledningsfornyelse som investeringer og avskriver over 40 år Noen få kommuner (Bergen, Molde, Sandefjord m.fl.), fører en stor andel av den årlige fornyelse som vedlikehold, dvs. driftskostnad Regelverket åpner for et handlingsrom for å velge driftsfinansiering for den årlige, jevne fornyelse av en viss %-andel av VA-nettet som ikke øker kapasitet eller ledningsnettets hovedfunksjon sammenlignet med den ledningsstekningen som blir fornyet Effekt: Kortsiktig økte årsgebyr Langsiktig mindre VA-gjeld og lavere gebyr Mindre følsomt for framtidige renteøkninger
Effekten av driftsfinansiert ledningsfornyelse eks. Karmøy avløp
Motvirke vekst i årsgebyr med høye engangsgebyr (forutsatt høy innbyggervekst) Merk: Forlenget selvkostperiode må vedtas av kommunestyret som strategi for finans.av hovedplanen
Gjennomføringsevne - kritiske forhold Kommunene bør lage hovedplaner som dokumenter de langsiktige investeringsbehovene (minst 12-16 år) Behovet må selges inn til politikerne, slik at de forstår behovet og er villig til å øke gebyrene Kommunene må ha øke kapasitet og kompetanse til prosjektledelse for å kunne gjennomføre det økte investeringsbehovet Markedet av konsulenter, leverandører og entreprenører må ha tilstrekkelig kapasitet
Økt ingeniørbehov ledningsnett I bedrevann rapporterer kommunene (nivå 2): Andel av investeringskostnadene som er kommunale personalkostnader og kjøp av konsulenttjenester I 2015 var 13 % av investeringene ingeniørårsverk Investeringsnivå i Norge 2015: 6,3 mrd. kr/år - ca. 800 ingeniørårsverk Investeringsnivå 2016-2040: 9,4 mrd. kr/år ca. 1250 ingeniørårsverk Ingeniørbehov investeringer i vann- og avløpsnettet Investeringer Mrd kr. Ingeniørbehov i komm. Ingeniørbehov konsulenter SUM Ingeniørarb. % av invest i 2015 6.7 % 6.3 % 13 % Investering er 2015 Mrd kr 6.3 0.42 0.40 0.82 Invest.behov 2016-2019 Mrd kr 9.4 0.65 0.61 1.26 Antall årsverk 2015 (1 mill.kr/årsv.) 419 397 816 Årsverk 2016-2040 (1 mill.kr/årsv.) 650 612 1 262 Økning antall årsverk 230 216 446 % økning antall årsverk 55 % 54 % 55 %
Viktige tiltak for å motvirke gebyrveksten Redusere enhetskostnader for ledningsfornyelsen = estimert til 7,3 mrd. pr. år: Mer bruk av gravefrie metoder potensial 30-50 % besparelse Mer effektiv planlegging og prosjektgjennomføring Viktige tiltak: Ledningsteknologisenter på NMBU Mer FoU og teknologiutvikling Bedre opplæring i alle ledd Effektivisere infrastrukturen (der det er mulig): Legge ned små renseanlegg og vannverk (der dette er mulig) Bygge overføringsledninger til større kommunale eller interkommunale anlegg Effektivisere driften av VA-anleggene: Mer automatisering Bedre organisering (inkl. interkommunalt samarbeid og større kommuner) Effektivisere energiforbruk osv. Reduserte fremmedvann og vannlekkasjer gir lavere driftskostnader
Effekt av billigere ledningsfornyelse og årlig effektivisering av drift - eksempelberegning
Benchmarke enhetskostnader i bedrevann Andel felleledn. 2015 Ledn.nett alder år. AA Meter % År Lengde spillvannsnettet Kloakkstopper KS Ant/km ledn Kjellerov. svømm. KO Ant/1000 innb Ledningsfornyelse spillvannsnettet i 2015 (sum SS og FS) Meter % av sp.v. nettet Ledningsfornyelse spillvannsnettet 2015 (Sum uskiftet, rehab. og separert) 1000 kr/år kr/meter fornyet 1393567 53 % 48 0.07 0.05 29500 2.12 245 500 8 322 859000 46 % 32 0.02 0.00 5169 0.60 92 114 17 820 724000 48 % 37 0.07 0.03 9600 1.33 147 700 15 385 591158 42 % 35 0.09 0.05 4558 0.77 34 000 7 459 545600 35 % 33 0.05 0.05 7083 1.30 103 062 14 551 530025 5 % 29 0.25 0.07 5135 0.97 47 086 9 170 649786 30 % 30 0.06 0.06 6000 0.92 58 321 9 720 425048 20 % 21 0.18 0.04 1101 0.26 19 400 17 620 135112 40 % 27 0.06 0.04 3657 2.71 43 130 11 794 334827 49 % 33 0.07 0.08 4235 1.26 68 882 16 265 293323 0 % 28 0.02 0.04 1935 0.66 37 126 19 187 230720 28 % 35 0.15 0.20 3203 1.39 30 130 9 407 331767 29 % 35 0.11 0.31 3850 1.16 30 257 7 859 323598 24 % 31 0.02 0.20 4464 1.38 30 773 6 894 451169 8 % 25 0.04 0.07 5079 1.13 43 584 8 581
Gjenanskaffelseskostnader 2016 Totalt: 1 333 milliarder kr. Kommunale/interkommunale anlegg: 831 milliarder (62%) Private stikkledninger: 444 milliarder (33 %) 25 m/bygg Gjensanskaffelseskostnad 2016 Sum Mrd.kr Milliarder kroner Offentlige anlegg 1 Private anlegg 2 % av kostnadene Offentlige anlegg Private anlegg Vannkilder 17 16 1.4 92 % 8 % Vannbehandlingsanlegg 3 35 34 1.4 96 % 4 % Vanndistribusjonsanlegg 355 341 14 96 % 4 % Vann 408 391 17 96 % 4 % Avløpsrenseanlegg > 50 Pe 36 36 0.2 99 % 0.5 % Avløpsrenseanlegg < 50 Pe 41 0 41 0 % 100 % Avløpstransport 404 404 0.2 100 % 0 % Avløp 481 439 42 91 % 9 % Private stikkledninger 444 0 444 0 % 100 % SUM vann- og avløpsanlegg 1 333 831 503 62 % 38 % 1) Offentlig anlegg: Kommunale og interkommunale anlegg 2) Private anlegg: Private anlegg og anlegg eid av samvirker/andelslag 3) Inkl.private vanninnstallasjoner for enkelthus og vannproduksjonsanlegg < 50 pe Prisjusterte tall fra B17/2013 med 22 % samt oppdatering av anlegg og bygg fra KOSTRA 2015
Avsluttende kommentar Den enkelte kommune må vurdere sitt investeringsbehov basert på krav, kapasitet, funksjon og tilstandsvurdering av anleggene i egen kommune Norsk Vann håper denne rapporten kan til støtte og hjelp for «innsalget» av behovene, samt behovet for tiltak for å øke gjennomføringsevnen.