Karbohydrat feitt protein Innhaldet i fôret

Karbohydrat feitt protein Innhaldet i fôret

Innholdet i fôret

Næringsstoff Omgrepet næringsstoff blir brukt om de stoffene maten er satt sammen av. Disse kan deles inn i to grupper: energigivende næringsstoff ikke energigivende næringsstoff vitamin/mineral

Energigivende næringsstoff Energigivende næringsstoff: Feitt Karbohydrat Protein De energigivende næringsstoffa frigjør energi når de forbrennes i kroppscellene. I tillegg til å gi energi har disse næringsstoffene og andre viktige oppgaver i kroppen: Protein er byggematerialer for celler og vev og tar også del som hjelpere i kompliserte stoffskiftereaksjoner. Fettsyrene er viktige for at cellene i kroppen skal fungere normalt. Karbohydrat regulerer blodsukkernivået og tarmfunksjonen. I tillegg er dette næringsstoffet den eneste føden for hjernen.

Karbohydrater Størstedelen av energitilføringa. Karbohydrat er en fellesbetegnelse for en stor gruppe organiske stoffer. De forskjellige molekylene er satt sammen av grunnstoffene karbon (C), hydrogen (H) og oksygen (O). Store molekyl ----- opptak.

Karbohydrat Karbohydratene klassifiseres i tre hovedgrupper ut fra måten molekylene er bygd opp på: Monosakkarider er den enkleste formen for karbohydrat og er grunnelementet i di- og polysakkaridene Disakkarider består av to monosakkarider Polysakkarider er sammensatt av mange monosakkarider

Monosakkarid Enkle sukkerarter, eller monosakkarider (sukkerenheter) som de ofte kalles, er et karbohydrat som består av enkle molekyler med 3-7 karbonatomer (som oftest 5 eller 6) Monosakkarider inngår som byggesteiner i sammensatte sukkerarter og er den enkleste formen for sukker.

Disakkarider satt sammen av to molekyler av enkle sukkerarter. Laktose Sukrose

Polysakkarid Polysakkarider er en sukker som består av langkjedete molekyler, satt sammen av mange monosakkarider. De mest vanlige polysakkaridene er stivelse og glykogen, pektin, cellulose, hemicellulose og Lignin. Hvilke kan fordøyes av enmagede?

Stivelse

Cellulose cellulose, organisk forbindelse som utgjør hovedbestanddelen av plantenes cellevegg og er den vanligste organiske forbindelsen i naturen. Cellulose, (C 6 H 10 O 5 ) n, er et polysakkarid der molekylene består av 3000 5000 enheter av D-glukose. Enhetene er bundet sammen med β-binding Cellulose brytes ikke ned av enzymene i mage-tarmkanalen hos mennesket, og regnes derfor til de ufordøyelige karbohydratene. Noen dyrearter kan nyttiggjøre seg cellulose fordi de har mikroorganismer i tarmene som kan bryte ned forbindelsen til fordøyelige sukkerarte Stivelse Stivelse finnes som opplagsnæring hos planter og er et viktig næringsstoff for dyr og mennesker. Stivelse er et polysakkarid bygd opp av glukosemolekyler (glukosan). Den kjemiske formel for stivelse er (C 6 H 10 O 5 ) n, hvor n kan variere fra ca. 200 til 1000. Naturlig stivelse består av to komponenter, amyloseca. 80 % og amylopektin ca. 20 %, som skiller seg fra hverandre ved forskjeller i måten glukoseenhetene er bundet sammen på. Enhetene er bundet sammen med α binding og kan fordøyes av enmagede dyr.

Fett Fettstoffer, - lipider - er fellesnavn på stoffer som ikke er løselig i vann. Fett referer seg strengt tatt bare til triglyserider, den viktigste gruppen lipider i ernæringssammenheng. Det er tre biokjemiske hovedgrupper fett: Triglyserider Fosfolipider Steroler

Kvifor treng me feitt? Fett bidrar med energi og er vårt viktigste energilager i kroppen. Fettvevet i huden isolerer, og fettet rundt indre organer beskytter mot støt. Fett inngår i alle membraner og cellestrukturer. Det tilfører livsnødvendige fettsyrer og bærer med seg fettløselige vitaminer. Fett bærer også smak- og aromastoffer og gir maten konsistens.

Fosfolipid og steroler Hva er fosfolipider? Fosfolipider ligner triglyserider. Hydrofil hydrofob del - cellefunksjoner fordi membranen rundt cellen er bygget opp av nettopp disse Hva er steroler? Steroler er en gruppe voksaktige fettstoffer som forekommer i animalsk vev. Den mest kjente av disse er kolesterol, men også flere hormoner og forstadier til vitamin D tilhører denne gruppen.

Fett- triglyserid Bygd opp av alkoholen glyserol og tre fettsyrer (triglyserid). Fett er det næringsstoffet som har det høyeste energiinnholdet, 38 kj/g eller 9 kcal/gram.

Glyserol - alkohol Har den karakteristiske OH gruppa.

Fettsyrer Fettsyrer tilhører de organiske syrene (karboksylsyrer) (COOH) i enden Det finnes et stort antall forskjellige fettsyrer. Den eneste forskjellen mellom dem er antallet karbonatomer. Vanlige fettsyrer er: Smørsyre med 4 karbonatomer. Det er gult og gir den harske smaken i gammelt fett. Palmitinsyre med 16 karbonatomer Stearinsyre med 18 karbonatomer Essensielle feittsyrer for eksempel linolsyre.

Me deler inn fettet i 2: Metta fett: Mettet fett brytes ikke så lett ned, det fører til at det lagres i kroppen i stedet for at det blir brukt som energi Umetta fett: Enkel forskjell på mettet og umettet fett http://www.youtube.com/watch?v=cbwd6 Oa1oOk Umettet fett brytes lettere ned i kroppen og kan da bli brukt som energi i større grad enn mettet fett.

Mettet fett Mettet fett er fett hvor fettsyrene kun inneholder enkeltbindinger. Matvarer med høyt innhold av mettet fett er smør, melk, fløte, ost, kjøtt, flesk, talg, sjokolade, iskrem og endel ferdigmat. Fast fett/mettet fett blir omgjort til flytende fett ved 20 C. Fast fett er smør, margarin og smult, flytende fett er oljer

Umettet fett Lagerfettet i fisk, sjødyr og planter inneholder forskjellige umettede fettsyrer og er derfor viktig for oss mennesker ernæringsmessig. Umettede fettsyrer er fettsyrer hvor det et sted i karbonkjeden er en dobbeltbinding mellom to av karbonatomene. Umettede fettsyrer gir mindre kolesterol i blodet enn mettede fettsyrer.

Feitt i foret Feitt er ei viktig energikjelde for dei av husdyra vår som er rovdyr rev, mink m.m. Planteetande husdyr lite behov for feitt i foret. Planteetarar umetta feitt. For mykje feitt i vomma «coating» i vomma. Altetar gris tåler godt feitt i foret, men treng det ikkje.

http://ndla.no/nb/node/16749?fag=7 Protein Proteiner (fra greske protos: den første) er en type molekyler som finnes i alle levende organismer, og er en av de grunnleggende bestanddelene for alt liv. Proteiner ble tidligere kalt eggehvitestoffer. De er organiske stoffer som inneholder grunnstoffet nitrogen. I en menneskekropp er det om lag 100 000 forskjellige proteiner som alle har sine bestemte oppgaver å utføre.

Protein Store/komplekse molekyl - bygget opp av en eller flere kjeder med aminosyrer finnes over 100 men 20 som er viktige for oss. Funksjon: Enzym Bygniingsmateriale cella sitt reisverk består av protein hud, hår, negler Strukturelle proteiner skjelett. Motor for bevegelse musker proteinfibrer som forskyves i forhold til hverandre. Forsvar mot innfeksjoner. Signalstoffer. En annen type proteiner finnes i cellemembraner, der de sender beskjeder fra den ene siden av membranen til den andre, samt at de hjelper små molekyler gjennom membranen. Mottaker molekyl respetor Transportmolekyl proteinet hemoglobin oksygen.

Opptak av protein i kroppen Proteinene som vi får i oss gjennom maten, brytes ned til aminosyrer i fordøyelsessystemet. Disse aminosyrene kan kroppen bruke enten som byggesteiner til å bygge opp egne proteiner, eller som brensel («drivstoff») i cellene på samme måte som fettsyrer (fra fett) og druesukker (fra karbohydrater).

Aminosyrer

Aminosyrer Alle aminosyrer har en felles oppbygning, eller «ryggrad», som består av en karboksylgruppe (-COOH) som er bundet til et karbonatom som igjen er bundet til en aminogruppe (-NH 2 ). Karbonatomet i midten er også bundet til et hydrogenatom og til en variabel gruppe kalt sidekjeden eller R-gruppen. Skiller ulike aminosyrene fra hverandre. Når aminosyrer bindes sammen med peptidbindinger, er det aminogruppen og karboksygruppen som danner en binding.

Aminosyre til protein Aminosyrene er bundet sammen med peptidbindinger. Korte kjeder med aminosyrer kalles ofte peptider eller oligopeptider, men grensen mellom peptid og protein er ikke veldefinert. Under proteinsyntesen blir en og en aminosyre koblet på kjeden, og denne folder seg i en tredimensjonal struktur. http://ndla.no/nb/node/47058?fag=7

Aminosyrer Vi deler dem gjerne inn i essensielle og ikke-essensielle aminosyrer. De ikke-essensielle kan kroppen lage selv. De essensielle er de som einmaga må ha tilført gjennom kostholdet og ikke kan produsere selv. Åtte : tryptofan, lysin, metionin, fenylalanin, treonin, valin, leucin og isoleucin. Drøvtygger får hjelp fram mikrobene i vomma trenger ikkje å få tilført nokon utanom.