Oppdragsleder. Kjell Olav Aalmo. Opprettet av. Kjell Olav Aalmo

memo04.docx 2013-06-14 Oppdrag Trondheim Fagskole - forprosjekt RIAKU Oppdragsnummer 367566 Oppdragsleder Kjell Olav Aalmo Opprettet av Kjell Olav Aalmo Dato 28.05.2014 Kvalitetskontrollert av Bernt Heggøy Trondheim Fagskole, premisser akustikk Sweco Norge AS er engasjert av Sør- Trøndelag Fylkeskommune for å utarbeide underlag til totalentreprise i forbindelse med prosjektet Trondheim Fagskole. Det er kun nytt tilbygg/utvidelse til eksisterende bygg (tilhørende Byåsen VGS) som er omhandlet i dette notatet. Tilbygget inneholder verkstedhall, undervisningsrom og rom for lærere tilknyttet Trondheim Fagskole. Lydforhold vurderes mot lydkrav i tekniske forskrifter til plan- og bygningsloven 2010 (TEK) 1. Lydkravene i TEK er angitt som funksjonskrav. Norsk Standard NS 8175:2012 2 brukes for å dokumentere at overordnet krav til lydforhold i TEK er oppfylt. 1.1 Grunnlag Notatet er basert på følgende tegninger, forutsetninger og rapporter: Foreløpige plantegninger, 27.03.2014 Prosjekteringsmøte og særmøte tekniske fag. 1.2 Konstruksjoner Dekker: Eksisterende dekker er tunge dekker med ulike dimensjoner. Eksisterende verksted for kjøretøy har plasstøpt betong, mens deler av dekket mellom kjeller og 1. etasje som blir benyttet av nytt tilbygg er hulldekke. Ved utvidelse vil eksisterende hulldekke forlenges med ett dekke av plasstøpt betong. Det forutsettes at all tyngre maskiner o.l. som kan gi strukturlydoverføring via dekke blir plassert på det nye plasstøpte dekket. Innvendige vegger: Det forutsettes generelt lette vegger. Seksjoneringsvegg mellom verksted og fellesareal/undervisningsdel forutsettes plasstøpt betong. S w e co Professor Brochs gate 2 NO-7030 Trondheim, Norge Telefonnummer +47 73 833500 Faks www.sweco.no S we c o No r g e A S Org.nr: 967032271 Hovedkontor: Lysaker K je l l Ol a v A al mo Rådgiver akustikk Divisjon BK, Avdeling Bygg, Brann og Akustikk Mobil +47 93048178 kjell.olav.aalmo@sweco.no kjaa p:\166\367560 trondheim fagskole\08 rapporter\notater\riaku\367560 premissnotat trondheim fagskole_riaku01_rev01_a.docx

1.3 Begreper brukt i rapporten Følgende lydtekniske begreper benyttes i dette notatet R w Feltmålt lydreduksjonstall (db). (Luftlydisolasjon for skillekonstruksjon, inkl. flankelyd) R w Lab.målt lydreduksjonstall (db). (Luftlydisolasjon for dør) L n,w Feltmålt trinnlydisolasjon (db). (Trinnlydnivå fra skillekonstruksjon, inkl. flankelyd) L p,af,max A-veid maksimalt lydtrykknivå, målt med Fast måletidskonstant. (Støynivå fra tekniske installasjoner, innen- og utendørs) L p,a,07-19 A-veid tidsmidlet lydtrykknivå over brukstid, her dagtid, kl 07-19. (Støynivå fra ytre lydkilder som vegtrafikk, målt innendørs) T 2 Forskrifter og retningslinjer 2.1 TEKnisk forskrift Etterklangstid (s) i oktavbånd (Hz). (Etterklangstid i fellesarealer) Plan- og bygningsloven med TEK 3 er utformet med kvalitative funksjonskrav, og det er utarbeidet en egen Norsk Standard 4 som referanse til forskriften (NS 8175). NS 8175 vurderer lydforhold etter fire lydklasser, A-D: Lydklasse A: Tilsvarer lydmessig spesielt gode lydforhold der berørte personer kun unntaksvis blir forstyrret av lyd og støy. Lydklasse B: Tilsvarer meget gode lydforhold, men berørte personer kan bli forstyrret av lyd og støy til en viss grad. Lydklasse C: Tilsvarer tilfredsstillende lydforhold for en stor andel berørte personer. Lydklasse D: Tilsvarer lydforhold der en stor andel av berørte personer kan forvente å bli forstyrret av lyd og støy. Den delen av standarden som omhandler lydnivå fra vegtrafikk er samordnet med Miljøverndepartementets retningslinjer for behandling av støy i arealplanlegging (T-1442/2012) 5. Preaksepterte ytelser i TEK10 tilsvarer lydklasse C i NS 8175:2012. Kapittel 7 angir grenseverdier for skoler og andre bygninger for undervisningsformål, mens kapittel 11 angir grenseverdier for kontor (administrasjonsdel). NS 8175 angir krav til trinnlydnivå, luftlydisolasjon, etterklangstid, lydnivå fra tekniske installasjoner og lydnivå fra utendørs støykilder. 2 (16)

memo04.docx 2.1.1 Universell utforming Universell utforming mht til akustiske forhold er å sikre mulighet for arbeid, hvile, rekreasjon, søvn, konsentrasjon, kommunikasjon, god taleforståelse, oppfattelse av faresignaler og mulighet for orientering. Byggverk for publikums- og arbeidsbygning skal etter TEK10 ha lydforhold i samsvar med universell utforming. Dette dekkes med de preaksepterte grenseverdiene. Rom skal prosjekteres og utføres slik at det oppnås tilfredsstillende romakustiske forhold. Rom i byggverk for publikum og arbeidsbygning skal ha romgeometri og lydabsorpsjonsegenskaper som gir en romakustikk som sikrer likestilt bruk. Sentrale kriterier er lydisolasjon og trinnlyd mellom rom, etterklangstid i rommet, lydnivå fra tekniske installasjoner i bygget og støy fra utendørs lydkilder (veitrafikk, etc). 3 Lydteknisk grenseoppgang mellom ulike prosjekterende Lydkravene i NS 8175 og foreliggende lydnotat berører også arbeid til andre prosjekterende og det er behov for samarbeid for å sikre at helhetsresultatet blir tilfredsstillende. Viktige grensesjikt mht lydforhold er omtalt under: Arkitekt/lydteknisk rådgiver: Lydisolasjon- og trinnlydbeskyttelse mellom ulike rom og etasjer. Romakustiske forhold. Valg av vegger, himlinger og etasjeskillende konstruksjoner. Tilslutningsdetaljer mot flankerende konstruksjoner og gjennomføringer. Ventilasjonsteknisk rådgiver: Dempning av lyd gjennom rør- og kanalnett, sjakter. Sikre at kanaler og gjennomføringer ikke kortslutter lydisolasjonen mellom ulike rom og arealer. Sikre tetting av gjennomføringer. Vibrasjonsisolering av maskinelt utstyr. Valg av tilstrekkelig lavtstøyende ventilasjons- og eventuelt kjøleteknisk utstyr. Elektroteknisk rådgiver: Sikre at gjennomføringer ikke kortslutter lydisolasjonen mellom ulike rom og arealer. Sikre tetting av gjennomføringer. Bygningsteknisk rådgiver: Sikre strukturmessige lydskiller i påstøp og bærende konstruksjoner. 3 (16)

4 Lydkrav skole Planer vurderes mot preaksepterte ytelser gitt i NS 8175:2012 kapittel 7 (Skoler og andre bygninger til undervisningsformål) og kapittel 11 (Kontor, her brukt på rom for administrasjonsdel og møterom). Grenseverdier i klasse C angir preaksepterte ytelser i TEK10, jf kapittel 2. På grunn av krav om fleksibilitet i bygget er det for enkelte rom satt høyere krav enn preakseptert i TEK. Eksempel er kontorlandskap som har fått samme krav som rom for undervisning. Dette fordi rommet kan ved senere anledning kunne benyttes som undervisningsrom. Det er videre skjerpet krav i enkelte rom som skal kunne benyttes til konfidensielle samtaler. 4.1 Utearealer Preakseptert grense i TEK: Støynivå utendørs fra tekniske installasjoner (kjøleanlegg, ventilasjon, o.l) ved fasade og på oppholdsarealer for skolen skal ikke overstige L p,af,max = 40 db (gjelder i driftstid for skolen). o o Gjelder fra bl.a. inntak og avkastrister for ventilasjon, samt kjøleanlegg. Merk at dette kravet gjelder som utgangspunkt også luftinntak/avkast, eksos o.l. fra støyende utstyr som dieselaggregater o.l tilhørende skolen. Det må dimensjoneres eksosdemper og lydfeller på utstyr tilknyttet dieselaggregat o.l. Ved dimensjonering av eksosdempere, lydfeller o.l bør ikke samlet lydeffektnivå overstige L wa = 80 db (tilsvarer et lydtrykknivå på ca L p,a,t = 69-72 db målt 1 meter fra støykildens utløp). Støynivået ved fasade/vindu fra støyende utstyr må vurderes nærmere ved valg av løsning, plasseringer av rister/eksosutløp osv. Dersom preakseptert grense ikke kan tilfredsstilles uten omfattende tiltak, vurderes støynivået og tiltak spesielt ut fra situasjon. Plassering av f.eks eksosutløp vil være av avgjørende betydning for evt. tiltak på vindu for skolen, jf preakseptert grense innendørs, kap 4.2. Støynivå utendørs fra tekniske installasjoner (kjøleanlegg, ventilasjon, o.l) ved fasade og på oppholdsarealer for nærliggende boliger skal ikke overstige L p,af,max = 45 db, L p,af,max = 40 db og L p,af,max = 35 db for hhv dag, kveld og natt. o o Gjelder fra bl.a. inntak og avkastrister for ventilasjon, samt kjøleanlegg. Merk at dette kravet gjelder som utgangspunkt også luftinntak/avkast, eksos o.l. fra støyende utstyr som dieselaggregater o.l tilhørende skolen. Det må dimensjoneres eksosdemper og lydfeller på utstyr tilknyttet dieselaggregat o.l. Ved dimensjonering av eksosdempere, lydfeller o.l bør ikke samlet lydeffektnivå overstige L wa = 80 db (tilsvarer et lydtrykknivå på ca L p,a,t = 69-72 db målt 1 meter fra støykildens utløp). Det forutsettes da at anleggene ikke kjøres på kveld og natt. Støynivå ved fasade/vindu må vurderes nærmere ved valg av løsning, plasseringer av rister/eksosutløp osv. 4 (16)

memo04.docx Utendørs på uteoppholdsareal fra utendørs støykilder (herunder veitrafikk) skal være høyst «nedre grenseverdi for gul sone» o o For veitrafikk vil dette si grenseverdi på L den = 55 db. Merk at for skolebygg regnes støynivå i driftstid dvs dagtid. Beregnet L d sammenlignes med grenseverdi L den. Nytt utbygg ligger mellom Nordre Hallsetveg, Alette Beyers veg og Selsbakkvegen. Omriss av tilbygg Nordre Hallsetveg Alette Beyers veg Avstand ca 125 m Selsbakkvegen Figur 1. Utsnitt av kart i Trondheim Kommune (ikke i målestokk). 5 (16)

Forutsatte trafikkmengder (trafikktall 2013 er hentet fra Nasjonal vegdatabank, NVDB, og fremskrevet til ca 2025 med 3 % trafikkøkning): Vei ÅDT fra NVDB (2011) ÅDT fremskrevet til 2025 Alette Beyers veg, KV 1009 ÅDT 1000, 30 km/t, 3% tungandel ÅDT 1500, 30 km/t, 3% tungandel Nordre Hallsetveg, KV 5310 ÅDT 800, 30 km/t, 3% tungandel ÅDT 1200, 30 km/t, 3% tungandel Selsbakkvegen, KV 6540 ÅDT 6200, 50 km/t, 2% tungandel ÅDT 9000, 50 km/t, 2% tungandel Utendørs oppholdsareal for skolen blir delvis skjermet for veitrafikkstøy av bygg mellom lokale veger og nytt planlagt utbygg til skolen, samt det er moderat trafikkmengde på veier i området. Beregnet støynivå fra veitrafikk ved fasader er under L den = 55 db. Vurdering av situasjon: Utendørs oppholdsareal samt fasader har støynivå under preakseptert grense på L den = 55 db. Lydforholdene utendørs på oppholdsareal er derfor vurdert som tilfredsstillende og tilfredsstiller dermed også TEKs overordnede krav uten ytterligere tiltak utendørs. 4.2 Yttervegg, vindu og dører Preakseptert grense i TEK: Støynivå innendørs i undervisningsrom/møterom fra utendørs lydkilder: høyst L p,a,07-19 = 30 db. Støynivå innendørs i kontorer og kontorlandskap fra utendørs lydkilder er satt til samme krav som undervisningsrom (jf over) pga krav til fleksibilitet. Standard fasade og vindu vil tilfredsstille preakseptert grense til innendørs støynivå fra vegtrafikk. Da det skal monteres avtrekk/inntak samt eksosanlegg til større dieselaggregater o.l for skulen, må det vurderes/beregnes om tiltak angående fasade og vindu er nødvendig i forhold til dette. 6 (16)

memo04.docx 4.3 Tekniske installasjoner krav til lydnivå innendørs 1.) Preakseptert grense i TEK innendørs i undervisningsrom (ansvar RIV, RIE og RIB, delansvar RIAku): Tidsmidlet grenseverdi L p,a,t = 28 db, maksimal grenseverdi høyst L p,af,max = 30 db. Støy fra tekniske installasjoner skal ikke inneholde spesielt forstyrrende komponenter (rentone, o.l). Bedømmelse kan gjøres ved å benytte RC kurver etter formelen RC-verdi = L p,a,t 7 db, jf NS 8175:2012 WC, garderobe o.l kan det tillates noe høyere lydnivå, dette gjelder også i korridor fra heis. 2.) Preakseptert grense i TEK innendørs i rom for kontorer og møterom: Pga krav til fleksibilitet benyttet samme grenseverdier i kontorer og møterom som undervisningsrom, jf. over. 3.) Preakseptert grense i TEK innendørs i kommunikasjonsvei som transportarealer, korridor, fellesgang o.l (ansvar RIV, RIE og RIB, delansvar RIAku): Tidsmidlet grenseverdi L p,a,t = 38 db, maksimal grenseverdi høyst L p,af,max = 40 db. Grenseverdiene gjelder samlet støy fra alle tekniske installasjoner, både luftlydoverført (via skillekonstruksjoner og kanaler) og strukturlydoverført (via fundament og dekke). Hvert enkeltbidrag bør ligge 5 db under minstekravet til TEK. Merk at ved bruk av massivtre mot tekniske rom kan det bli nødvendig med en utforing på ene siden for å tilfredsstille krav til lydnivå. Kommentar angående maskinelt utstyr i verksted: Nødstrømsaggregat o.l for undervisningsformål i fagskolen blir plassert i kjeller. Dette samt dieselaggregater og annen maskinelt utstyr i verkstedet er ikke teknisk installasjon som er nødvendig for drift av bygget, jf preaksepterte grenser i TEK10. Dette vil si at høyere lydnivå fra dette aksepteres da det styres av undervisning/personell. Preaksepterte grenseverdier bør likevel gjelde i andre rom som ikke er direkte tilknyttet verkstedet og spesielt rom for undervisning. Dette stiller spesielle krav angående strukturoverført lyd (via dekker) og kan samtidig også være dimensjonerende for luftlydisolasjonen til skillevegger. Dette vil si at det må sikres at strukturoverført lyd ikke følger betongdekke fra verksted videre inn i bygget mot undervisningsrom. Dette kan løses på følgende måte i verksted: Maskinelt utstyr plasseres på nytt plasstøpt betongdekke (ikke på eksisterende hulldekke). Maskinelt utstyr vibrasjonsisoleres i opplagringen mot underlaget. Nytt plasstøpt betongdekke må ha et bæresystem som er separert fra de eksisterende konstruksjonene. Nytt dekke må ikke støpes sammen med eksisterende tunge konstruksjoner. Dieselaggregat som plasseres på betongdekket må utredes nærmere for vibrasjonsisolering mot dekket. 7 (16)

4.4 Innervegger Preakseptert grense i TEK: Luftlydisolasjonen (R w ) skal minst være (ansvar ARK, delansvar RIAku): 1. 48 db mellom undervisningsrom. Mellom Undervisningsrom og personalrom/fellesarealer/felles oppholdsrom, samt mellom personalrom og kommunikasjonsvei som fellesgang/korridor uten dørforbindelse. 2. 35 db mellom undervisningsrom og kommunikasjonsvei som fellesgang/korridor med dørforbindelse. 3. For kontorer og møterom er det besluttet å benytte samme grenseverdier som for undervisningsrom, jf grenseverdier over, for å gi lokalene mest mulig fleksibilitet.. 4. 48 db mellom samtalerom o.l med behov for konfidensielle samtaler og andre rom uten dørforbindelse. Merk at møterom med behov for konfidensielle samtaler har dørforbindelse og glassfelt direkte mot kontorlandskap og mot sosiale soner. Situasjonen vil ikke kunne tilfredsstille preakseptert løsning uten dobbel dør og doble vindusløsninger. I denne situasjonen med dør/vindu mot kontorlandskap og mot sosial sone bør det brukes dør og vindusløsning som gir høyeste praktiske lydisolasjon. Med laminert enkelt glass i fast ramme kan glassfelt oppnå R w = 38 db. Dører leveres også som R w = 38 db. Med denne løsningen kan en oppnå feltmålt luftlydisolasjon på R w = 35 til 37 db. Angående sosial sone og arbeidsplasser bør ikke arbeidsplasser/grupper plasseres tett på dør og glassfelt til møterom. Med dette vil R w = 35 være tilstrekkelig i denne situasjonen. 5. 35 db mellom samtalerom o.l med behov for konfidensielle samtaler og korridor med dørforbindelse. Dørforbindelse bør være to dører med minimum R w = 28 db, alternativt en enkel dør med minimum lydisolasjon R w = 33 db (gammel betegnelse: «lydklasse 30dB» dør). 4.5 Dekker, tak og trappeløp Jf kapittel 4.4 (Innervegger) for preaksepterte grenser til luftlydisolasjon (R w ). Preakseptert grense i TEK: Trinnlydnivå (L n,w ) skal høyst være (ansvar ARK, delansvar RIAku): 1. 63 db mellom to undervisningsrom/personalrom. I undervisningsrom/personalrom fra fellesareal/felles oppholdsrom. Mellom kontorer, mellom kontorer og møterom, samt i kontorer fra fellesarealer, fellesgang, korridor. 2. 58 db i undervisningsrom/personalrom fra kommunikasjonsvei som fellesgang/korridor/trapperom, samt i møterom fra fellesgang/korridor Trappeløp: Det må vurderes tiltak for å begrense trinnlyd fra trappeløp. Dette bør være trinnlydsdempende opplagring av trappeløp og reposer. Angående dekke i verksted vises det til kommentar angående maskinelt utstyr i verksted, kapittel 4.3. 8 (16)

memo04.docx 4.6 Lydabsorberende overflater i undervisningsrom Preakseptert grense i TEK: til etterklangstid (T) (ansvar ARK, delansvar RIAku): 1. I undervisningsrom, kontor, møterom: høyst T = 0,5 (sekund) 2. I kommunikasjonsvei som transportarealer, korridor, fellesgang o.l: høyst T = 0,27 x romhøyden i meter (sekund) 3. I trapperom: høyst T = 0,8 (sekund) Gjelder hvert oktavbånd 125 2000 Hz, med unntak av trapperom der kravet gjelder fra 500 2000 Hz. Avvik på inntil 40 % tillates i oktavbåndet 125 Hz. Grenseverdiene tilsier at det bør prosjekteres med heldekkende himling som tilfredsstiller lydabsorpsjonsklasse A. Med dette som utgangspunkt må himlinger være nedlektet minimum 200 mm. Det kreves et tilleggsareal på vegg i tillegg til tiltak beskrevet over. Tiltaksmengde på vegg er avhengig av romutforming og møblering. Som utgangspunkt legges inn et areal tilsvarende 0,6m x summen av lengden på en kortvegg og en langvegg. 4.7 Lydabsorberende overflater i fellesarealer Preakseptert grense i TEK: til etterklangstid (T) (ansvar ARK, delansvar RIAku): høyst 0,20 x romhøyde (m). Himling må være lydabsorberende og tilfredsstille lydabsorpsjonsklasse A. Dersom det benyttes mindre tiltaksareal i himling enn gulvarealet til rommet, må manglende mengde suppleres og fordeles på vegger. Dersom det benyttes lavere enn lydabsorpsjonsklasse A absorbenter, må ekstra tiltaksmengde på vegg vurderes. 4.8 Lydabsorberende overflater i kommunikasjonsveier, gang o.l. Preakseptert grense i TEK: til etterklangstid (T) (ansvar ARK, delansvar RIAku): høyst 0,27 x romhøyde (m). Himling må være lydabsorberende og bør tilfredsstille lydabsorpsjonsklasse A. 4.9 Lydabsorberende overflater rom med støyende aktiviteter (verksted o.l.) Preakseptert grense i TEK: til etterklangstid (T) (ansvar ARK, delansvar RIAku): høyst 0,20 x romhøyde (m). Himling må være lydabsorberende og tilfredsstille lydabsorpsjonsklasse A. Dersom det benyttes mindre tiltaksareal i himling enn gulvarealet til rommet, må manglende mengde suppleres og fordeles på vegger. Dersom det benyttes lavere enn lydabsorpsjonsklasse A absorbenter, må ekstra tiltaksmengde på vegg vurderes. 9 (16)

4.10 Lydabsorberende overflater i personalrom (kontor og møterom) Preakseptert grense i TEK: til etterklangstid (T) (ansvar ARK, delansvar RIAku): I personalrom herunder kontorer og møterom: høyst T = 0,5 sekund tilsvarende undervisningsrom for å ivareta krav om fleksibilitet, jf kapittel 4.6 4.11 Etterklangstid i trapperom o.l Preakseptert grense i TEK til etterklangstid: høyst T = 0,8 (sekund) Trapperom må ha lydabsorberende himling under reposer og mellomreposer i tillegg til himling i øverste etasje. Her kan det være himling som holder lydabsorpsjonsklasse B eller bedre. 4.12 Lydforhold i kontorlandskap (Lærerarbeidsrom, 2. etasje) Sintef Byggforsk detaljblad 527.309 «Lydregulering av kontorlokaler» gir anbefalinger til løsninger i kontorlandskap (ansvar ARK, delansvar RIAku): Akustiske parametre: «De som arbeider i et kontorlandskap, må ikke forstyrres av hverandre eller av andre aktiviteter i eller utenfor kontorlandskapet. De faktorene som i første rekke bestemmer lydforholdene, er bakgrunnsstøyen, etterklangstiden og avstandsdempningen. Planløsning og innredning av kontorlandskapet samt hensiktsmessig plassering av spesielle støykilder er også viktige parametre å vurdere.» Avstandsdemping og etterklangstid: «Etterklangstiden må være kort for å oppnå størst mulig avstandsdempning. I et kontorlandskap er det ønskelig med en etterklangstid på T < 0,3 0,4 s. Kort etterklangstid innebærer først og fremst at himlingen, dvs. hele rommets takflate, må være sterkt lydabsorberende. Bare flater som er nødvendige for lysarmaturer og ventilasjonsåpninger, er unntatt. For å oppnå etterklangstid mindre enn 0,4 s ved f.eks. 500 Hz, må både himlingen og golvbelegget være lydabsorberende. Minimumskravet som bør stilles til den lydabsorberende himlingen, er at den har en absorpsjonsfaktor på α > 0,90 i frekvensområdet 500 2 000 Hz. Ved høyere og ved lavere frekvenser kan noe lavere verdi aksepteres.» 10 (16)

memo04.docx Innredning og lydskjermer: «Et godt akustisk miljø i et kontorlandskap forutsetter at innredningen og planløsningen er tilfredsstillende... Lydabsorberende skjermer brukes i kontorlandskap for visuelt å markere eller atskille ulike aktiviteter, gangstier osv. Lydskjermer er i prinsippet bygd opp av en tett, lydisolerende plate i midten og med en lydabsorberende kledning på hver side. Skjermene bør slutte tett til ved golvet og ha en høyde på 1,6 2,0 m, avhengig av etasjehøyden i rommet. De bør være mobile slik at de lett kan flyttes etter behov. I tillegg kan det være behov for soneinndeling med høyere skjermer. En forutsetning for at lydskjermer skal være effektive, er at de brukes i kombinasjon med en absorberende himling. Selv om takflaten er absorberende, vil den likevel reflektere noe lyd, se figuren under Figur 2. Prinsipp for reduksjon av lydspredning i kontorlandskap (figur hentet fra Sintef Byggforsk) Tiltak: Da bygget skal være mest mulig fleksibelt bør det monteres heldekkende himling som tilfredsstiller lydabsorpsjonsklasse A tilsvarende som i undervisningsrommene. Redusert etterklangstid og høy grad av lyddempning i kontorlandskapet må deretter løses med lydabsorberende innredning/skjermer i landskapet. 4.13 Lydabsorberende overflater på bad/wc Det kan her brukes tett platelag eller lydabsorberende himlinger. Himling må imidlertid være egnet for et fuktig miljø. 4.14 Lydabsorberende overflater i trapperom Preakseptert grense i TEK: til etterklangstid (T) (ansvar ARK, delansvar RIAku): høyst T = 0,8 s. Trapperom må ha lydabsorberende himling i øverste etasje, samt på underside av reposer og mellomreposer. Himlingen kan tilfredsstille lydabsorpsjonsklasse B eller bedre. 11 (16)

4.15 Strukturlyd og vibrasjoner fra verksteder Dekker i verksted Eksisterende hulldekke beholdes i verksteddelen. Dekket forlenges med plasstøpt betong. Det nye dekket må ikke være i direkte tilknytning til (ha fleksibel kobling mot) eksisterende tunge konstruksjoner, jf kommentar angående maskinelt utstyr i verksted i kapittel 4.3 5 Ettermålinger Det skal dokumenteres ved målinger i ferdig bygg at kravene i denne kravspesifikasjonen er oppfylt. Dette kan utføres som stikkprøver som senere pekes ut av Byggherren. Målinger av lydforhold (etterklangstid), luftlydisolasjon og trinnlydnivå skal utføres i representative rom. Som minimum skal det utføres måling av etterklangstid i felles lab, i meieri, i ett undervisningsrom/klasserom og i lærerarbeidsrom. Videre skal måling av luftlydisolasjon og trinnlydnivå utføres mellom undervisningsrom, mellom undervisning og korridor, vegg med dør mot møterom for konfidensielle samtaler og mellom felles lab og delelager/kundemottak. Det skal også dokumenteres utendørs støynivå fra tekniske installasjoner ved måling. Det vises til kravspesifikasjon i kapitel 4.1. Alle målinger (med hensyn på måleutstyr, metode, analyse og rapportering) skal utføres i hht gjeldende standarder. 6 Referanser 1 Teknisk forskrift til plan- og bygningsloven 2010. 2 NS 8175: "Lydforhold i bygninger, lydklasser for ulike bygningstyper", 2008. 3 Teknisk forskrift til plan- og bygningsloven 2010. 4 NS 8175: Lydforhold i bygninger, lydklasser for ulike bygningstyper. 2008. 5 Retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging. T-1442/2012. 12 (16)

memo04.docx 2013-06-14 Vedlegg 1. Etasjeplaner med lydisolasjonskrav. kjaa p:\166\367560 trondheim fagskole\08 rapporter\notater\riaku\367560 premissnotat trondheim fagskole_riaku01_rev01_a.docx FORKLARING Vegg: R w = 60 db Vegg: R w = 50 db, Dør: R w = 33 db + R w = 28 db (situasjon mot verksteder vurderes spesielt og sekundære rom kan vurderes som «sluse») Vegg: R w = 48 db Vegg: R w = 35 db, Dør: R w = 33 db Vegg: R w = 35 db, Dør: R w = 38 db Vegg: R w = 24 db, Dør: R w = 25 db Romfunksjon/situasjon er uavklart, evt situasjon krever spesiell vurdering. Eks 1: Fra tekniske rom og rom med støyende aktivitet kan lydnivå være dimensjonerende. Eks 2: Dersom situasjonen tillater det kan grenseverdi reduseres. Figur 3. Kjeller

Merk: Krav til lydnivå fra avløp o.l. Vegger mot gang og støyfølsomme rom må føres fra dekke til dekke og bygges med isolasjon og to lag gips. Avløpsrør må ikke være i berøring/kontakt med platelag og stendere til vegg. Bruk evt. separat stender til innfesting av avløpsrør. Overgang mellom eksisterende og nytt dekke: Ikke direkte forbindelse mellom nytt dekke og eksisterende dekker. Det må være en fleksibel overgang for å redusere strukturlyd fra maskinelt utstyr på nytt dekke. Preakseptert grense kan ikke tilfredsstilles med gjeldende/eksisterende løsninger. Situasjonen må vurderes spesielt ut fra bruk. FORKLARING Figur 4. 1. etasje 14 (16) Vegg: R w = 60 db Vegg: R w = 50 db, Dør: R w = 33 db + R w = 28 db (situasjon mot verksteder vurderes spesielt og sekundære rom kan vurderes som «sluse») Vegg: R w = 48 db Vegg: R w = 35 db, Dør: R w = 33 db Vegg: R w = 35 db, Dør: R w = 38 db Vegg: R w = 24 db, Dør: R w = 25 db Romfunksjon/situasjon er uavklart, evt situasjon krever spesiell vurdering. Eks 1: Fra tekniske rom og rom med støyende aktivitet kan lydnivå være dimensjonerende. Eks 2: Dersom situasjonen tillater det kan grenseverdi reduseres.

memo04.docx Krav om konfidensialitet: Da det er vindusfelt og dørforbindelse direkte mot Lærerarbeidsrom og sosial sone bør det brukes høyeste praktiske lydisolasjon. Med enkelt laminert glass kan glassfelt oppnå R w = 38 db. Dører leveres også som R w = 38 db. Med dette kan en oppnå R w = 35 til 37 db feltmålt. For å klare høyere lydisolasjon må det benyttes spesielle konstruksjoner (doble løsninger). Angående sosial sone og arbeidsplasser bør ikke arbeidsplasser/grupper plasseres tett på dør og glassfelt. Med dette vil R w = 35 være tilstrekkelig i denne situasjonen. Merk: Krav til lydnivå fra heis, sjakter, tekniske rom og avløp o.l. Vegger mot gang og støyfølsomme rom må føres fra dekke til dekke og bygges med isolasjon og to lag gips. Avløpsrør må ikke være i berøring/kontakt med platelag og stendere til vegg. Bruk evt. separat stender til innfesting av avløpsrør. Det aksepteres imidlertid noe høyere lydnivå i gangareal fra heis. FORKLARING Vegg: R w = 60 db Vegg: R w = 50 db, Dør: R w = 33 db + R w = 28 db (situasjon mot verksteder vurderes spesielt og sekundære rom kan vurderes som «sluse») Vegg: R w = 48 db Vegg: R w = 35 db, Dør: R w = 33 db Vegg: R w = 35 db, Dør: R w = 38 db Vegg: R w = 24 db, Dør: R w = 25 db Romfunksjon/situasjon er uavklart, evt situasjon krever spesiell vurdering. Eks 1: Fra tekniske rom og rom med støyende aktivitet kan lydnivå være dimensjonerende. Eks 2: Dersom situasjonen tillater det kan grenseverdi reduseres. Figur 5. 2. etasje kjaa p:\166\367560 trondheim fagskole\08 rapporter\notater\riaku\367560 premissnotat trondheim fagskole_riaku01_rev01_a.docx 15 (16)

FORKLARING Figur 6. 3. etasje Vegg: R w = 60 db Vegg: R w = 50 db, Dør: R w = 33 db + R w = 28 db (situasjon mot verksteder vurderes spesielt) Vegg: R w = 48 db Vegg: R w = 35 db, Dør: R w = 33 db Vegg: R w = 35 db, Dør: R w = 38 db Vegg: R w = 24 db, Dør: R w = 25 db Romfunksjon/situasjon er uavklart, evt situasjon krever spesiell vurdering. Eks 1: Fra tekniske rom og rom med støyende aktivitet kan lydnivå være dimensjonerende. Eks 2: Dersom situasjonen tillater det kan grenseverdi reduseres. 16 (16)