Byrådssak 419/15 Høringsuttalelse - Forslag til forenklinger i plandelen av plan- og bygningsloven FIWE ESARK-03-201500990-280 Hva saken gjelder: Kommunal- og moderniseringsdepartementet har sendt en rekke forslag til endringer i plandelen av plan- og bygningsloven på høring med frist for uttalelse satt til 15. november 2015. Hovedhensikten med endringsforslagene er å tilrettelegge for forenklinger som kan effektivisere planprosessene i alle ledd av planbehandlingen, herunder skape økt forutsigbarhet for alle involverte parter og aktører. Målet er enklere, raskere og bedre saksbehandling, samtidig som kvaliteten på planene ikke skal bli dårligere. Noen av forslagene berører også byggesaksdelen i loven. Forretningsutvalget vedtok i møte 1.9.2015 at denne høringssaken skulle sendes Komite for miljø og byutvikling for endelig avgjørelse. Endringene gjelder: 1. Mer effektive planprosesser - Forslag om en mer formalisert og avklarende oppstartsprosess ved behandling av private planinitiativ Det åpnes for at kommunene skal kunne stanse behandlingen av et privat planinitiativ allerede i forbindelse med oppstartmøtet, dvs. langt tidligere i planprosessen enn i dag. Forslaget skal sørge for at kommunene ikke behøver å bruke tid på urealistiske planinitiativ. Det foreslås dessuten en mer formalisert oppstartfase som skal sikre en forutsigbar planprosess. Oppstartmøtet skal styrkes og klargjøres for å gi tydelige rammer for det videre planarbeidet. 2. Forslag om at alle private planforslag i utgangspunktet skal sendes på høring og legges ut til offentlig ettersyn Hvis kommunene ønsker å gå videre med et planinitiativ, skal kommunene i de fleste tilfeller ha plikt til å gjennomføre høring av private planforslag. Kommunene kan samtidig legge ved sitt eget alternative forslag. 3. Enklere å endre og oppheve arealplaner Departementet foreslår at større planendringer enn i dag skal kunne gjennomføres uten full planbehandling. Kommunene skal i større grad kunne bruke planfaglig skjønn ved vurderingen av hvilken saksbehandling (varsling mv.) som er nødvendig for å gjennomføre endringer. Kommunene skal videre kunne oppheve eldre planer som ikke er i samsvar med overordnet plan uten å måtte følge krav til full planbehandling som i dag. Målet er at kommunene skal spare tid på saksbehandling blant annet ved at behovet for varsling kan reduseres. Forslaget skal sørge for at kommunene uten mye ressursbruk kan oppheve eldre planer som er uten betydning i dag. 4. Enklere dispensasjonsregler Det foreslås endringer i loven som gir enklere og tydeligere kriterier for kommunenes behandling av dispensasjonssaker. Endringene er ment å gi større lokalt handlingsrom for mindre tiltak som ikke har nasjonal eller viktig regional betydning, og innebærer at færre saker skal innom sektormyndighetene. 5. Forslag om utvidet gebyrgrunnlag ved behandling av områderegulering Det forslås å gi kommunene hjemmel til å ta gebyr for sin behandling av forslag til områderegulering som er utarbeidet og bekostet av private. Siktemålet med forslaget er å gi kommunene et insitament til å utarbeide flere områdereguleringer ved at gebyrinntektene kan øke plankapasiteten. Forslaget legger opp til at 1
gebyrgrunnlaget skal utvides til å omfatte kommunenes arbeid med planforslaget til og med høring og offentlig ettersyn, herunder merknadsbehandling av høringssvarene. 6. Forenklinger som gjelder regionale planer Forslag om å oppheve ordningen med sentral godkjenning av regionale planstrategier Forslag om forenklinger ved rullering av handlingsprogram for regional plan Departementet foreslår å oppheve dagens krav til sentral godkjenning av regionale planstrategier. Det foreslås også å fjerne kravet om obligatorisk oppdatering (rullering) av regionalt handlingsprogram. Forslagene må ses i lys av regjeringens ønske om å styrke det lokale handlingsrommet. 7. Forslag om overgangsbestemmelse for planer i strandsonen uten byggegrenser Det foreslås å lovfeste Kommunal- og moderniseringsdepartementets fortolkning av overgangsbestemmelsen i pbl. 34-2 fjerde ledd i forhold til kravet i 1-8 tredje ledd om byggegrense i reguleringsplan innenfor 100- metersbeltet mot sjøen. Departementet syn er at kravet til byggegrenser ikke gjelder for planer utarbeidet etter tidligere plan- og bygningslover. Departementet viser til at Sivilombudsmannen i en uttalelse fra 2015 har kommet til at kravet til byggegrense må anses å gjelde alle planer i strandsonen, også planer vedtatt med hjemmel i tidligere lovgivning. Departementets forslag skal bidra til en rettslig avklaring på et punkt hvor det er ulike rettsoppfatninger i dag. 8. Forslag om en frivillig sentral godkjenningsordning for virksomheter som utarbeider private planforslag Det foreslås at foretak som utarbeider private reguleringsforslag skal kunne søke om sentral godkjenning i en frivillig godkjenningsordning. Ordningen skal gjøre det enkelt for dem som lager planforslag å dokumentere sine faglige kvalifikasjoner og enklere for en oppdragsgiver å velge en seriøs aktør. Strengere krav til dokumentasjon av kvalifikasjoner vil gjøre at kommunene får planforslag av bedre kvalitet enn i dag, noe som sparer tid og ekstraarbeid for alle parter. 9. Forslag om å styrke tiltakshavers rettssikkerhet ved overskridelse av behandlingsfrister i byggesaker Departementet foreslår endringer i loven som gjør at kommunene må behandle byggesaken på grunnlag av den planen som gjaldt da 12-ukersfristen for byggesaksbehandlingen utløp. Det betyr at kommunene ikke kan bruke et nytt plangrunnlag eller legge ned byggeforbud etter at fristen er utløpt. 10. Forslag om retting av feil lovhenvisninger i plan- og bygningsloven Det forslås noen mindre rettinger av feilskrift mv. Det vises til høringsnotatet for nærmere beskrivelse og vurderinger av forslag til endringer i plandelen Om departementets arbeid med forenklinger av plandelen i plan- og bygningsloven Foreliggende forslag til endringer i plandelen er et ledd i et omfattende arbeid med en rekke forenklinger i lovverket og må sees i sammenheng. Det uttrykkes at målene er å legge bedre til rette for boligbygging, nærings- og samfunnsutvikling, og sikre gode rammebetingelser for næringslivet, slik at det blir både raskere, billigere og enklere å bygge. Det vises til at et mål bør være å redusere saksbehandlingstiden med 30 50 %, jf høye tall for saksbehandling i kommunene i årlige KOSTRA-rapporter. Departementet peker på allerede gjennomførte forenklinger: 5-årsregelen for byggerett ved detaljregulering er opphevet og erstattet med et generelt krav om vurdering og oppdatering av plangrunnlag av planer som er ti år eller mer, i kraft fra 1.1.2015. Det er vedtatt nye kortere veiledende tidsfrister for å sikre raskere behandling av innsigelsessaker. Det er gjort forenklinger i regelverket for konsekvensutredning. Regjeringen har bedt fylkesmenn og andre innsigelsesmyndigheter om å være aktive tidlig i planprosessene slik at flest mulig problemstillinger kan løses uten bruk av innsigelse. Det skal kun 2
fremmes innsigelser der det er nasjonale, vesentlige regionale eller andre vesentlige interesser. Det skal legges vekt på det lokale selvstyret. Etablert en forsøksordning administrert av fylkesmannen om samordning og avskjæring av statlige innsigelser. Nye statlige planretningslinjer i 2014 for samordnet bolig-, areal- og transportplanlegging som gir føringer om høy arealutnyttelse, fortetting og bygging rundt kollektivknutepunkt. Økt satsing på IKT-løsninger innenfor plan- og bygningsrettsområdet. Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging vedtatt i 2015 som er retningsgivende for regional og kommunal planlegging og vektlegger bl.a. behovet for en mer effektiv areal- og samfunnsplanlegging i årene som kommer. Departementet peker videre på flere forenklingstiltak som skal vurderes fremover: tiltak som klargjør planbehovet for at planleggingen skal sikre kvalitet men ikke bli mer ressurskrevende enn nødvendig tiltak som skaper større forutsigbarhet i overgangen mellom plan og byggesak, herunder hvilket detaljeringsnivå en plan bør ha i ulike typetilfeller tiltak som klargjør reglene om rekkefølgebestemmelser og utbyggingsavtaler tiltak som fører til bedre harmonisering og mer effektiv samordning mellom plan- og bygningsloven og tilgrensende regelverk tiltak for mer effektiv transformasjon og fortetting i byer og tettsteder, herunder endring av eiendomsforholdene, mv. tiltak som gjelder planforhold knyttet til etablering av energi- og grunnvannsbrønner, infrastrukturtiltak i grunnen, mv. tiltak som ser på forholdet mellom områderegulering og detaljregulering tiltak for ytterligere forenklinger i reglene om konsekvensutredning Vurderinger fra fagetatene Høringsuttalelsen bygger på synspunkter innhentet fra fagetatene i Bergen kommune, se vedlegg. Det vises for øvrig til saksutredningen der synspunktene er sammenfattet tematisk tilsvarende forslagene til endringer. Byrådets forslag til høringsuttalelse: Bergen kommune viser til mottatt høringsnotat og ser positivt på forslagene til forenklinger av plandelen i plan- og bygningsloven. Kortere tidsbruk bidrar som regel til positive resultater og økt forutsigbarhet. Samtidig understrekes betydningen av at en sikrer god kvalitet i planmaterialet, planprosessen og i saksbehandlingen. God kvalitet i vedtatte planer legger også et godt grunnlag for gjennomføring av planer, herunder vel så effektiv bruk av tid og ressurser. Forenklinger av lovverket er gode bidrag til mer effektive planprosesser, men Bergen kommune vil også understreke at ønskede effekter er avhengig av at Bergen kommune og alle involverte parter kan bidra innenfor god praksis, gode rutiner, godt planmateriell, administrativ og politisk organisering, plansituasjon mm. Bergen kommune arbeider kontinuerlig med forbedringstiltak innenfor hele planprosessen. Muligheten for parallell behandling av plan- og byggesak som plan- og bygningsloven åpner opp for, er en interessant del av dette utviklingsarbeidet. Bergen kommune har god erfaring med allerede utførte forenklingstiltak, og vil spesielt understreke fylkesmannen sin rolle for samordning og avskjæring av innsigelser fra statlige etater, herunder bruk av dialogmøter for å kunne avklare hovedpunkt og mulige løsninger i begrunnelsen for innsigelsen. Innsigelser til plansaker medfører ofte økt tidsbruk i planprosessen, og gir utfordringer når det gjelder å 3
overholde oppsatte tidsfrister for å fremme innsigelser. Bergen kommune erfarer at høringsinstanser som har saksbehandlingskrav om politisk behandling av forslag om innsigelser, ofte har problemer med å gi uttalelse til planforslag innen «rimelig tid» slik lovverket gir anledning til. For Bergen kommune gjelder dette spesielt uttalelser fra fylkeskommunen, som bør få samme tidsfrist på 6 uker som statlige etater må forholde seg til. Når det gjelder ønsket om raskere planprosesser vil Bergen kommune peke på at høye KOSTRA-tall som fremkommer for Bergen kommune sin saksbehandling av plansaker representerer samlet medgått kalendertid for alle involverte parter i planprosessen, fra mottatt planforslag til saksbehandling og frem til vedtak. Dersom Bergen kommune skiller bransjetid fra Bergen kommunes tid til saksbehandling, blir oppgitte tall for Bergen kommune vesentlig lavere. Bergen kommune vil understreke behovet for at beregning av saksbehandlingstid i KOSTRA-rapportering utføres likt i alle kommuner for å kunne måle effektivitet av ulike forenklingstiltak. Merknader knyttet til deltema i høringsforslaget: 1. Mer effektive planprosesser - Forslag om en mer formalisert og avklarende oppstartsprosess ved behandling av private planinitiativ Bergen kommune er positiv til forslaget. Dette gir mulighet for å styre ressursbruken inn mot de reguleringsplaner som er aktuelle. Hjemmel for avvisning må avklares nærmere (statlige og regionale mål, i strid med overordnet plan når det gjelder formål, utnyttelsesgrad og byggehøyder) Videre må det avklares om avvisning av planforslag skal regnes som et enkeltvedtak som skal kunne påklages. Det er også ønskelig med en avklaring om hvilken myndighet som skal treffe avgjørelsen om dette. Det er behov for nærmere veileder om parallell behandling av plan- og byggesak. Begrunnelse: Forslaget samsvarer i stor grad med Bergen kommunes praksis pr. i dag. Bergen kommune slutter seg til at det på et tidligere tidspunkt enn høringsfasen må være hjemmel for å kunne avvise uaktuelle planinitiativ. Dette gir mulighet for å styre Bergen kommunes ressursbruk inn mot de reguleringsplaner som er aktuelle. Ved gjennomføring av oppstartsmøte har Bergen kommune allerede etablert rutiner for orientering til andre berørte kommunale etater, statlige etater og fylkeskommunen i forkant av møtet. Disse inviteres også til å delta i oppstartsmøte dersom de anser behov for dette. Dette for tidligst mulig å avklare mulige interesse-motsetninger eller viktige tema i det videre planarbeid. Bergen kommune anser denne type tidlige avklaringer som viktige for å sikre en effektiv planprosess. Bergen kommune legger til grunn at det er behov for en politisk behandling ved avvisning av planinitiativ. Dette vil imidlertid også bidra til økt tidsbruk. Når det gjelder effektivitet av dette forslaget, vil Bergen kommune bemerke at det i praksis vil være relativt få plansaker som er aktuelle. I tillegg er planinitiativ ofte sammensatte. Bergen kommune har testet ut saker med parallell behandling av plan- og byggesak, og har nå flere prosjekter i prosess hvor dette er aktuelt. Utprøving av saker med parallell behandling har vist seg arbeidskrevende i oppstartsfasen. Prosjektene er ikke endelig evaluert, men det synes som om parallell behandling i større grad vil korte ned den totale saksbehandlingstiden for forslagstiller, samtidig som prosjektene blir prosjektert og detaljert på en slik måte at endringer av planen kan unngås etter planvedtaket. Det er behov for nærmere veileder om parallell behandling av plan- og byggesak. 4
2. Forslag om at alle private planforslag i utgangspunktet skal sendes på høring og legges ut til offentlig ettersyn Bergen kommune er enig i at dersom planinitiativet ikke blir avvist, må hovedregelen være at senere innkommet planforslag må legges ut til offentlig ettersyn. Det må da forutsettes at innholdet i planforslaget i hovedsak er det samme som var utgangspunktet for oppstartsmøtet. Begrunnelse: Bergen kommune vil understreke at det er avgjørende for en god og effektiv fremdrift at planforslaget inneholder nødvendig materiale og vurderinger før dette legges ut til offentlig ettersyn. Dette også med hensyn til kart og bestemmelser. Dette slik at eventuelle opprettinger og justeringer etter offentlig ettersyn alene skjer med utgangspunkt i det som måtte komme av merknader og uttalelser. Bergen kommune registrerer i mange saker at innlevert materiale er mangelfullt både med hensyn til planfaglig- og teknisk innhold. Dette medfører at det brukes unødvendig mye ressurser på kontroll og oppretting fra Bergen kommunes side. Gjennomføring av forslaget forutsetter at det understrekes at den gebyrbelagte tidsfristen løper fra planforslaget er komplett mottatt. 3. Enklere å endre og oppheve arealplaner Bergen kommune ser svært positivt på at det fremmes forslag om at det skal bli enklere å oppheve gamle og utdaterte planer, da disse har mistet sin verdi som styringsredskap. Bergen kommune mener dette fortrinnsvis bør gjøres i forbindelse med rullering av kommuneplanens arealdel. I tillegg bør det vurderes om re-planlegging av områder bør kunne gjøres på en enklere måte enn dagens planlov legger opp til. Begrunnelse: Det er likevel uheldig at forslaget begrenses til planer som ikke er i samsvar med overordnet plan. Det er også et stort behov for å oppheve planer som er uaktuelle av andre grunner. Det er mulig at slike problemstillinger ikke kan behandles like enkelt som planer i direkte motstrid med overordnet plan, men det burde likevel være mulig å forenkle varslingsprosedyrene (f.eks. til kun en varsling før vedtak om oppheving). Endring av planer reiser en rekke praktiske og juridiske spørsmål. Det er et stort behov for klarere retningslinjer for hvordan dette skal håndteres knyttet til kart og bestemmelser, og hvordan endringene skal dokumenteres i planregisteret. Gjeldende bestemmelser om mindre endinger (tidligere mindre vesentlige endringer) har vært mer ressurskrevende enn nødvendig. Dette blant annet med hensyn til diskusjon om grensen mellom mindre endringer og ordinær endring, og hvilke krav som skal stilles til innhold i materiale. Ikke minst illustreres dette ved at fylkesmannen ved flere anledninger har overprøvd Bergen kommune og definert reguleringsendringer som vesentlige med krav om full planprosess, mens Bergen kommune har ment at disse var av mindre vesentlig karakter. Bergen kommune har i forhold til gjeldende bestemmelser tatt som utgangspunkt at de aktuelle varslingsog saksbehandlingskravene for mindre endringer følger av forvaltningslovens, jf. plan- og bygningslovens 12-14, 3. ledd, jf. plan- og bygningslovens 1-9. Bergen kommune vil videre peke på at effektivitetsmuligheten kan økes ytterligere ved at administrasjonen får delegert myndighet etter 12-14 nytt andre ledd, og at byrådet får delegert myndighet etter 12-14 nytt fjerde ledd. I regulering av trafikksituasjoner har Bergen kommune mange eksempler på mindre reguleringsendringer som etter dagens regler ikke kan behandles som «mindre endring», men som med fordel kunne vært 5
underlagt enklere prosessuelle regler. Dette vil medvirke til raskere realisering av en del trafikksikkerhetstiltak, sykkeltiltak etc. som er avhengig av reguleringsendringer. Påpekingen av praksis og krav til prosess og dokumentasjon for plansaker innenfor en utvidet ramme for mindre endringer, vil kunne gi en stor effektivitetsgevinst. 4. Enklere dispensasjonsregler Bergen kommune mener at hovedregelen må være at utbygging skal skje i samsvar med godkjent regulering. En liberalisering av dispensasjonsinstituttet over noe tid vil lett føre til betydelige avvik fra gjeldende plangrunnlag og manglende forutsigbarhet. En utvidet dispensasjonspraksis vil skape utfordringer relatert til det digitale planregisteret som ikke vil bli oppdatert. Det er sannsynlig at lovendringen vil bety at saksbehandlingskapasiteten knyttet til dispensasjonssøknader og klagebehandling må økes. Bergen kommune mener vurderingstemaene "konsekvenser for helse, miljø, sikkerhet og tilgjengelighet" må opprettholdes, da dette er kjernetemaer i all planlegging og byggesaksbehandling. Begrunnelse: Endringen av dispensasjonsbestemmelsene berører svært sentrale spørsmål i skjæringspunktet mellom ulike hensyn og behov som må balanseres på en god måte, herunder: for fleksibilitet i saksbehandlingen for at arealdisponeringsspørsmål i hovedsak avklares gjennom planprosesser, for troverdighet og tillit til arealplanlegging, planinformasjon og offentlig forvaltning. Det presiseres i høringsnotatet at endringene ikke har som intensjon å øke bruken av dispensasjon som et alternativ til ordinær planbehandling. Bergen kommune mener imidlertid at det ikke er opplagt at dette er en realistisk forutsetning på lengre sikt. Lovendringen kan føre til at dispensasjon framstår som et enkelt og akseptert alternativ til planendring, og kanskje til og med enklere enn å argumentere for å håndheve gjeldende bestemmelser. Begrensede krav til offentlighet og medvirkning, og dermed et begrenset omfang av innsigelser og merknader, kan forsterke dette bildet. I diskusjonen om "Administrative, økonomiske og andre konsekvenser" (kap 4.4) kan flere forhold være relevante: Det er sannsynlig at lovendringen vil bety at saksbehandlingskapasiteten knyttet til dispensasjonssøknader må økes. Ved at dispensasjonsvurderingen gjøres enklere vil antall søknader kunne øke, noe som vil bli mer ressurskrevende for Bergen kommune. En eventuell utvidet dispensasjonspraksis vil skape utfordringer relatert til det digitale planregisteret. Kartdelen av planregisteret oppdateres ikke ved dispensasjoner, og verdien av planregisteret som kilde til informasjon om rettstilstand og arealtilstand vil bli gradvis redusert. Bergen kommune vil generelt peke på at behovet for å dispensere (som oppstår når forhold ikke er avklart i reguleringsplan) bør reduseres. Hovedregelen må være at utbygging skal skje i samsvar med godkjent regulering. Det er grunn til å minne om at en liberalisering av dispensasjonsinstituttet over noe tid lett vil føre til betydelige avvik fra gjeldende plangrunnlag. Dette vil i mange tilfelle gjøre det problematisk å gjennomføre fortetting i og rundt senterområder, samferdsels-knutepunkt ol. der utbyggingspresset er stort og reguleringsprosessene krevende. Utgangspunktet må være at plangrunnlaget er mest mulig oppdatert og at endringer skjer gjennom reguleringsprosesser. Det er rimelig å anta at det fortsatt vil være behov for å ha muligheten til å dispensere fra vedtatte planer der plan viser seg å ha utilsiktede virkninger uten at dette er i strid med hovedhensynene bak planen. Bergen kommune understreker viktigheten av at dette ikke skal føre til svekkelse av en forsvarlig og god saksbehandling. Det må fortsatt sikres like gode interne foreleggings- og varslingsrutiner. 6
Bergen kommune er imidlertid skeptisk til at vurderingstemaene "konsekvenser for helse, miljø, sikkerhet og tilgjengelighet" tas ut. Så langt Bergen kommune kan se, er dette kjernetemaer i all planlegging, og bør av den grunn nevnes særskilt for å understreke nettopp dette. 5. Forslag om utvidet gebyrgrunnlag ved behandling av områderegulering Bergen kommune er enig i forslaget om et det også kan kreves gebyr for private områdereguleringsplaner. Insitament til å få utarbeidet flere områdereguleringsplaner ønskes velkommen. Forslaget vil i større grad legge til rette for medvirkning til planleggingen fra private aktører, og en styrket mulighet for gjennomføring av områdeplaner. Dette uten at kommunene mister sin rolle som planmyndighet. Begrunnelse: Bergen kommune vil peke på at regulering av store områder med høyt detaljeringsnivå er meget krevende og det kan stilles spørsmål ved ressursbruken når delområdene likevel må detaljreguleres. Bergen kommune slutter seg til departementets merknader om at det i større områder kan det være hensiktsmessig at en områderegulering bare fastsetter de forholdene som er viktige for området som helhet, mens det overlates til detaljreguleringer å fastsette de detaljerte rammene. Krav om detaljregulering forankres i bestemmelser til områdereguleringen. Hvis gebyrinntektene skal brukes til å øke plankapasiteten, er det viktig at Bergen kommune har et avklart forhold til hvilke områder som egner seg for regulering ved områdeplan. Videre må Bergen kommune ha en god styring med planarbeidet. Når private utbyggere har brukt store ressurser på et planarbeid er det lett for at «bordet fanger» slik at ressursbruken i seg selv blir et argument for å godkjenne planene. Et utvidet gebyrgrunnlag ved behandling av områderegulering vil styrke forutsigbarheten i planprosessene og gi klarere rammer for oppstartsmøter. Mer områderegulering kan gi bedre sammenheng, blant annet i forhold til en fornuftig og sammenhengende infrastruktur for større områder. Insitament til å få utarbeidet flere områdereguleringsplaner ønskes velkommen. 6. Forenklinger som gjelder regionale planer: Bergen kommune har ingen merknader til forslaget om å oppheve ordningen med sentral godkjenning av regionale planstrategier og forenkling ved rullering av handlingsplan for regional plan. Bergen kommune mener dette styrker lokalt selvstyre og gir innspart ressursbruk. 7. Forslag om overgangsbestemmelse for planer i strandsonen uten byggegrenser Bergen kommune mener at forslaget til endring i loven vedr. overgangsbestemmelse for planer i strandsonen uten byggegrense, kan innebære svekkelse av strandsonevernet og vernet av kulturminner i strandsonen. 8. Forslag om en frivillig sentral godkjenningsordning for virksomheter som utarbeider private planforslag Bergen kommune er enig i forslaget om at det skal etableres en godkjenningsordning for plankonsulenter. Utvelgelsen av aktuelle plankonsulenter kan bli enklere. En sentral godkjenningsordning kan også bidra til å bedre kvaliteten på planforslagene som blir utarbeidet. 7
Begrunnelse: Bergen kommune har i mange saker registrert at innlevert materiale er mangelfullt både med hensyn til planfaglig- og teknisk innhold. Dette medfører at det brukes unødvendig mye ressurser på kontroll og oppretting fra kommunes side. I byggesaker er det i dag krav om ansvarlig søker, og Bergen kommune mener at en tilsvarende godkjenningsordning for fagkyndige som skal utarbeide privat planforslag etter plan- og bygningslovens 12-3, siste ledd, kan medføre en bedring av kvaliteten på planmaterialet som leveres inn. 9. Forslag om å styrke tiltakshavers rettssikkerhet ved overskridelse av behandlingsfrister i byggesaker Bergen kommune mener det er rimelig at plangrunnlaget ved utløpet av 12-ukersfristen skal legges til grunn for vedtak om tiltak, og er positiv til forslaget. Forutsetningen er at det er fremmet en byggesøknad uten vesentlige mangler som også er i tråd med rettsgrunnlaget. I saker som er særlig kompliserte, krever ekstra politisk avklaring, eller hvor det kreves tillatelse fra andre myndigheter, følger det av byggesaksforskriften 7-3 første ledd at kommunene kan forlenge fristen. Begrunnelse: Bergen kommune vil imidlertid peke på behov for klargjøring av spørsmål om hvilke konsekvenser lovendringen vil få for rivesøknader på verneverdige bygg og anlegg som ikke er omfattet av hensynssone bevaring. I dag har Bergen kommune mulighet for å nedlegge midlertidig forbud mot tiltak med tanke på å regulere til hensynssone bevaring. Faren for at kulturminneverdier, både av lokal, regional og nasjonal verdi, ikke kommer med i prosessen øker ved forslaget til lovendring. Dersom forslaget innebærer at søknad om tiltak skal behandles etter plangrunnlaget på søknadstidspunktet, kan det innebære at kulturminneverdier går tapt, fordi de ikke er kartlagt og sikret gjennom hensynssone bevaring. 10. Forslag om retting av feil lovhenvisninger i plan- og bygningsloven Bergen kommune har ikke merknader til behovet for opprettinger av feil lovhenvisninger. Andre forhold til departementets videre arbeid med forenkling og klargjøring Bergen kommune viser til departementets orientering om videre arbeid med forenklinger og har følgende innspill til punkt og tema: a). Kulturminneundersøkelser i plansaker Enkelte plansaker utløser behov for omfattende kulturminneundersøkelser. Bergen kommune foreslår at 2 endringer blir vurdert: Ved områderegulering bør det være anledning til å utsette hele eller deler av slike undersøkelser til detaljregulering, dersom det ikke er sannsynlig at resultatet av undersøkelsene vil påvirke selve planløsningen. For arealer der det ikke skal gjøres inngrep (f. eks. områder for grønnstruktur uten spesiell opparbeidelse) bør kravet kunne frafalles helt på reguleringsplannivået og eventuelt vekkes til live igjen på et senere tidspunkt dersom det likevel blir behov for inngrep. Slike beslutninger må eventuelt synliggjøres i planen. Det kan f.eks. gjøres ved hjelp av en egen hensynssone for dette ("Behov for kulturminneundersøkelser før tiltak gjennomføres" el.l.). Denne informasjonen vil være lett tilgjengelig, og vil sikre bedre synliggjøring av kulturminneinteressene enn i dag. Disse tiltakene vil gi en mer presis plassering av ansvar og kostnader, og man kan unngå unødvendige inngrep og kostnader. 8
b). Forholdet mellom ulike nivåer i reguleringsplanlegging Det framgår av høringsnotatet at det videre forenklingsarbeidet bl.a. skal se på forholdet mellom områderegulering og detaljregulering. I denne sammenhengen vil Bergen kommune trekke fram 2 konkrete tiltak: 1.Utvidet bruk av planprogram som grunnlag for videre detaljregulering I enkelte situasjoner kan det være interessant å benytte et fastsatt planprogram direkte som et grunnlag for etterfølgende privat detaljregulering, som et enklere alternativ til en fullført offentlig områderegulering. Dersom dette allerede ligger innenfor rammen av dagens lovverk er det ønskelig at dette tydeliggjøres, og at muligheter og begrensninger belyses. 2.Integrering av tiltak på detaljnivå i områdereguleringsplan Bergen har ved flere anledninger samkjørt reguleringsplannivåene ved å innarbeide private prosjekter på detaljnivå i større områdereguleringsplaner. På denne måten har private aktører som har maktet å drive fram sine prosjekter parallelt med Bergen kommunes områdeplanlegging kunnet "hoppe over" et plannivå, uten at nabolaget fratas retten til informasjon om detaljer. Samtidig medvirker dette til en bedre utnyttelse av Bergen kommunes saksbehandlingskapasitet. c). Tidsramme mellom høring og planvedtak Det er i dag frist for kommunen sin saks behandling av planforslag etter offentlig høring ( 12-10). Det bør også vurderes om det bør settes krav til private forslagsstillere for når materialet etter høring skal være klargjort for 2. gangs behandling og endelig planvedtak. Dette bør enten være lovfestet eller som anbefaling i veiledningsmaterialet. Bergen kommune erfarer at enkelte private planforslag blir liggende lenge til bearbeiding hos forslagsstiller etter offentlig ettersyn. Dette av ulike grunner knyttet til vurderinger hos forslagstiller og plankonsulent i forbindelse med arbeid med oppretting og revisjon av planforslaget. Det er generelt uheldig at planforslag fremmes til politisk behandling og vedtas lenge etter offentlig ettersyn. Det kan i mellomtiden ha skjedd endringer i naboforhold og nye naboer har ikke fått med seg at det pågår planarbeid, eller at det er endringer i overordnede forutsetninger så som ny kommuneplan eller nye statlige planretningslinjer. Dette skaper uforutsigbarhet for kommunens mulighet for styring av egne ressurser og mulighet for å ha forutsigbarhet i sin planproduksjon. Bergen kommune mener det derfor bør vurderes å innføre bestemmelser om når det på nytt må foretas offentlig ettersyn etter mønster fra SAK 5-2. Etter denne bestemmelsen må nytt varsel foretas dersom byggesøknad sendes inn mer enn 1 år etter nabovarslingen. Ved nytt offentlig ettersyn vil det påløpe gebyr på vanlig måte. Bergen kommune imøteser departementets videre arbeid med forenklinger av lovverket og kan bidra med ytterligere utdypinger av nevnte synspunkt dersom det er behov for det. Vedtakskompetanse: I medhold av byrådets fullmakter 7, bystyresak 294/13, avgir bystyret høringsuttalelser på vegne av Bergen kommune i prinsipielle saker som samtidig innebærer politiske avveininger. Forretningsutvalget vedtok i møte 01.09.2015 at denne høringssaken skulle sendes Komite for miljø og byutvikling for endelig avgjørelse. Byrådet innstiller til Komite for miljø og byutvikling å fatte følgende vedtak: Bergen kommune avgir høringsuttalelse til «Forslag til forenklinger i plandelen av plan- og bygningsloven» slik det fremgår av byrådets forslag til høringsuttalelse. Dato: 20. oktober 2015 Dette dokumentet er godkjent elektronisk. 9
Martin Smith-Sivertsen byrådsleder Henning Warloe byråd for byutvikling, klima og miljø Vedlegg: 1. Høringsbrev fra Kommunal og moderniseringsdepartementet, datert 6.8.2015 2. Høringsinstanser 3. Høringsnotat fra Kommunal og moderniseringsdepartementet, datert 05.08.2015 4. Fagnotat fra Etat for byggesak og private plansaker, datert 1.10.2015 5. Fagnotat fra Etat for plan og geodata, datert 25.09.2015 6. Fagnotat fra Etat for utbyggingsavtaler, datert 28.09.2015 7. Fagnotat fra Trafikketaten, datert 30.9.2015 8. Fagnotat fra Byantikvaren, datert 5.10.2015 9. Fagnotat fra Grønn etat, datert 29.09.2015 10
Saksutredning Fagetatenes synspunkt til endringsforslagene som kan forenkle plandelen: Det er innhentet synspunkter fra følgende fagetater: Etat for byggesak og private plansaker Etat for plan og geodata Etat for utbyggingsavtaler Trafikketaten Byantikvaren Grønn etat Vurderinger fra fagetatene Byrådsavdelingen har bedt om synspunkt fra fagetatene til høringen. Hovedtrekk i etatenes uttalelser til endringsforslagene gjengis nedenfor. Synspunktene er redigert tematisk tilsvarende forslagene til endringer. Det vises til saksutredningen og vedleggene for nærmere informasjon om synspunkt til de ulike forslag, som er mottatt fra fagetatene. Innledende synspunkt til bakgrunn og formål: Fagetatene er positive til regelendringer som medfører mer effektiv planbehandling, samtidig som kvaliteten i plansakene sikres. Om tidsbruk i saksbehandling av plansaker Kortere tidsbruk er et hovedpunkt i arbeidet med effektivisering av planprosesser. Private plansaker konstaterer her at Bergen kommune gjennom oppslag i media kommer dårlig ut i sammenligningen med andre kommuner, jf KOSTRA/SSB- tallene om saksbehandlingstid for private planforslag i 2014. Fagetaten peker på at den fremstillingen som er gitt i media ikke gir et riktig bilde av fakta i saken. Fra 2011 har gjennomsnittlig saksbehandlingstid økt til 712 dager i 2012, 727 dager i 2013 og 916 dager i 2014. Dette tallet gjelder tidsbruken som samlet medgått kalendertid fra innsendt planforslag og fram til bystyret fatter vedtak. Tiden som ga r med her er ikke bare den tiden som administrasjonen bruker, men ogsa tiden forslagstiller/plankonsulent bruker (bransjetid), og tiden som ga r med til politisk behandling. Det har vist seg at kommunene har meget ulik praksis i forbindelse med rapportering av KOSTRA-tall for saksbehandlingstid av plansaker. Sammenligninger mellom kommuner gir derfor ikke et pålitelig bilde av realitetene. For Bergen kommune vil samlet saksbehandlingstid av plansaker bli vesentlig lavere dersom bransjetid ikke medregnes. Innsigelser i planprosesser øker tidsbruken Private plansaker har god erfaring med fylkesmannens samordning av de statlige innsigelsene. Ved offentlig ettersyn settes normalt en frist for eventuelle uttalelser på 6 uker. Denne fristen klarer de statlige organer i hovedsak å holde. Høringsfristen ved offentlig ettersyn er imidlertid en utfordring for fylkeskommunen, som forholdsvis hyppig ber om utsatt frist i påvente av politisk behandling av innsigelsesspørsmålet. Dette påvirker fremdriften i de aktuelle sakene. Fylkeskommunen bør gis en uttalefrist på 6 uker på samme måte som for statlige uttaler. 1. Forslag om en mer formalisert og avklarende oppstartsprosess ved behandling av private planinitiativ Private planer er positive til forslaget. Dette samsvarer i stor grad med etablert praksis pr. i dag. 11
Etaten er enig i at det på et tidligere tidspunkt enn høringsfasen må være hjemmel for å avvise uaktuelle planinitiativ. Dette gir mulighet for å styre Bergen kommunes ressursbruk inn mot de reguleringsplaner som er aktuelle. Ved gjennomføring av oppstartsmøte har etaten innført rutiner for orientering til andre kommunale etater, statlige etater og Fylkeskommunen i forkant av møtet. Disse inviteres også til å delta i oppstartsmøte dersom de anser behov for dette. Dette for tidligst mulig å avklare mulige interessemotsetninger eller viktige tema i det videre planarbeid. Etaten anser denne type avklaringer som viktige for å sikre en effektiv planprosess. Etaten har testet ut saker med parallell behandling av plan- og byggesak, og har nå flere prosjekter gående hvor dette er aktuelt. Utprøving av saker med parallell plan- og byggesaksbehandling har vist seg arbeidskrevende i oppstartsfasen. Prosjektene er ikke endelig evaluert, men det synes som om parallell behandling i større grad vil korte ned den totale saksbehandlingstiden for forslagstiller, samtidig som prosjektene blir prosjektert og detaljert på en slik måte at endringer av planen unngås etter planvedtaket. Det er behov for en nærmere (statlig) veileder om parallell behandling av plan- og byggesak. Trafikketaten støtter det å kunne stanse videre behandling av et privat planinitiativ allerede i forbindelse med oppstartmøtet. Det kan spare byggherrer for unødvendige utgifter til noe som ikke kan føre fram til det resultat man ønsker. Trafikketaten støtter også en mer formalisert oppstartfase for å sikre en forutsigbar planprosess og at planforslag som blir utarbeidet blir mest mulig i tråd både med utbyggers og Bergen kommunes ønsker. Byantikvaren uttaler at ved å vektlegge oppstartsmøtet og eventuelt stanse videre behandling av privat planinitiativ vil planprosessen bli mer effektiv, og samtidig mer forutsigbar for tiltakshavere. Denne endringen vil medføre økt arbeidsmengde for saksbehandler tidlig i prosessen. En forutsetning for en mer formalisert avklarende oppstartsprosess er det foreligger tilstrekkelig bakgrunnsinformasjon fra tiltakshaver. Byantikvaren påpeker at dersom det blir fremmet (flere) forslag til høring som ikke samsvarer med de skisserte rammer fra oppstartsmøtet vil det kunne føre til økt arbeidsmengde senere i prosessen. Dette vil svekke formålet med styrking av oppstartsmøtet. Parallell plan- og byggesaksbehandling vil være et positivt tiltak i planbehandling, der utfallet av plansaken beror på den endelige utformingen av planlagt tiltak. Omfanget av plan- /byggesak vil være avgjørende for om det lar seg gjennomføre med parallell behandling. Etat for utbyggingsavtaler er usikker på i hvilken grad lovendringen vil innebære en realitetsforandring ut fra dagens praksis på Byggesak og private planer. Avskjæringsrett i forbindelse med oppstartsmøtet gir for øvrig administrasjonen stor makt til å bestemme hvilke planarbeid som skal startes opp. Dermed oppstår spørsmålet om det bør gis klagerett på en slik tidlig avskjæring, for å ivareta likebehandlingshensyn. Grønn etat er på et generelt grunnlag positiv til endringer i Plan- og bygningsloven som tar sikte på å forenkle planprosesser og gjøre saksbehandlingen enklere og mer forutsigbar. De mener at flere av de foreslåtte tiltakene kan bidra til dette. For eksempel anser man det som en fordel at Bergen kommune allerede i oppstartsmøtet gis anledning til å stanse urealistiske planinitiativ. 2. Forslag om at alle private planforslag i utgangspunktet skal sendes på høring og legges ut til offentlig ettersyn Private planer er enig i at dersom planinitiativet ikke blir avvist må hovedregelen være at senere innkommet planforslag må legges ut til offentlig ettersyn. Det må da forutsettes at innholdet i planforslaget i hovedsak er det samme som var utgangspunktet for oppstartsmøtet. 12
Etaten mener at det er avgjørende for en god og effektiv fremdrift at planforslaget inneholder nødvendig materiale og vurderinger før dette legges ut til offentlig ettersyn. Dette også med hensyn til kart og bestemmelser. Dette slik at eventuelle opprettinger og justeringer etter offentlig ettersyn alene skjer med utgangspunkt i det som måtte komme av merknader og uttalelser. Etaten registrerer i mange saker at innlevert materiale er mangelfullt både med hensyn til planfaglig- og teknisk innhold. Dette medfører at det brukes unødvendig mye ressurser på kontroll og oppretting fra Bergen kommunes side. Gjennomføring av forslaget forutsetter at det understrekes at fristen løper fra planforslaget er mottatt komplett. 3. Forslag om enklere regler for endring av plan og oppheving av plan Plan og geodata ser svært positivt på at prosessen for oppheving av reguleringsplaner forenkles. Bergen kommune har et stort antall gamle reguleringsplaner (over 10 år), som til dels er i direkte motstrid med dagens arealpolitikk. Dette forslaget vil lette Bergen kommunes arbeid med å vedlikeholde plangrunnlaget. Det er likevel uheldig at forslaget begrenses til planer som ikke er i samsvar med overordnet plan. Det er også et stort behov for å oppheve planer som er uaktuelle av andre grunner. Eksempler på dette kan være planer som i hovedsak er erstattet av andre planer, men der fragmenter av planen fortsatt gjelder, planer der kommuneplanens arealdel er dekkende og reguleringsplanen kompliserer forståelsen av rettssituasjonen, og planer som er så mangelfulle at de ikke hjemler tiltak. Det er mulig at slike problemstillinger ikke kan behandles like enkelt som planer i direkte motstrid med overordnet plan, men det burde likevel være mulig å forenkle varslingsprosedyrene (f.eks. til kun en varsling før vedtak om oppheving). Endring av planer reiser en rekke praktiske og juridiske spørsmål. Det er et stort behov for klarere retningslinjer for hvordan dette skal håndteres knyttet til kart og bestemmelser, og hvordan endringen skal dokumenteres i planregisteret. Kan f.eks. planinnhold fra ulike lover kombineres i samme reguleringsplan? I tilknytning til omtale av medvirkning i kommuneplanarbeidet (høringsnotatet s 34) kan det være naturlig å påpeke at det ikke er mulig å gjennomføre like grundig medvirkning på dette plannivået som for reguleringsplaner. Private planer er enig i forslaget om at det i større grad enn i dag legges opp til en forenklet prosess ved planendringer som ikke er i strid med hovedhensynene bak gjeldende reguleringsplan. Gjeldende bestemmelser om mindre endinger (tidligere mindre vesentlige endringer) har vært mer ressurskrevende enn nødvendig. Dette blant annet med hensyn til diskusjon om grensen mellom mindre endinger og ordinær endring, og hvilke krav som skal stilles til innhold i materiale. Ikke minst illustreres dette ved at fylkesmannen ved flere anledninger har overprøvd Bergen kommune og definert reguleringsendringer som vesentlige med krav om full planprosess, mens Bergen kommune har ment at disse var av mindre vesentlig karakter. Etaten har i forhold til gjeldende bestemmelser tatt utgangspunkt i at de aktuelle varslings- og saksbehandlingskravene for mindre endringer som følger av forvaltningslovens, jf. plan- og bygningslovens 12-14, 3. ledd, jf. plan- og bygningslovens 1-9. Etaten har lagt til grunn at det ikke er krav til å avholde oppstartsmøte for plansaker om mindre endringer. Dette kan avholdes ved behov og dersom forslagstiller etterspør dette. Vi har videre lagt til grunn at det ikke er krav til kunngjøring av oppstart. Det er likevel anbefalt at det varsles om oppstart av praktiske grunner i de tilfeller hvor det kan være tvil om det er tale om en mindre endring, eller ordinær endring. Etaten har videre lagt til grunn at ikke er krav til utleggelse av forslag til mindre endringer til offentlig ettersyn. 13
Medvirkning og opplysning av saken er sikret gjennom at forslaget til mindre reguleringsendringer sendes til uttale hos berørte myndigheter, og eierne og festerne av eiendommer som direkte berøres av vedtaket. Dette gjøres når planforslaget er fullstendig og komplett. Uttalefrist settes normalt til 3 uker. Når det gjelder innholdet i forslaget til mindre endring har etaten lagt til grunn at komplett planforslag normalt omfatter plankart og bestemmelser som viser endringen. Det skal også utarbeides en kort planbeskrivelse med en beskrivelse av endringene, behovet og konsekvensene av disse. Etat for utbyggingsavtaler er positiv til forslaget. Etaten foreslår at administrasjonen får delegert myndighet etter 12-14 nytt andre ledd, og at byrådet får delegert myndighet etter 12-14 nytt fjerde ledd. Trafikketaten har mange eksempler på mindre reguleringsendringer som etter dagens regler ikke kan behandles som «mindre endring», men som med fordel kunne vært underlagt enklere prosessuelle regler. Dette vil medvirke til raskere realisering av en del trafikksikkerhetstiltak, sykkeltiltak etc. som er avhengig av reguleringsendringer. Etaten støtter forslaget på dette punktet. Grønn etat tror at en enklere prosess for å oppheve eldre arealplaner vil fjerne en del «inaktive» arealplaner, som kan skape forvirring om hvilket arealformål som er gjeldende. 4. Forslag til forenklinger i dispensasjonsbestemmelsene Plan og geodata peker på at å utvide hjemmelen for å gi dispensasjoner er et svært sentralt spørsmål i skjæringspunktet mellom ulike hensyn og behov som må balanseres på en god måte, herunder: for fleksibilitet i saksbehandlingen for at arealdisponeringsspørsmål i hovedsak avklares gjennom planprosesser for troverdighet og tillit til arealplanlegging, planinformasjon og offentlig forvaltning Det vises til at det fremgår av høringsnotatet at endringene ikke har som intensjon å øke bruken av dispensasjon som et alternativ til ordinær planbehandling. Etaten mener at det ikke er opplagt at dette er en realistisk forutsetning på lengre sikt. Lovendringen kan føre til at dispensasjon framstår som et enkelt og akseptert alternativ til planendring, og kanskje til og med enklere enn å argumentere for å håndheve gjeldende regler. Begrensede krav til offentlighet og medvirkning, og dermed et begrenset omfang av motforestillinger, kan forsterke dette bildet. I diskusjonen om "Administrative, økonomiske og andre konsekvenser" (kap 4.4) kan flere forhold være relevante: Det er sannsynlig at lovendringen vil bety at saksbehandlingskapasiteten knyttet til dispensasjonssøknader må økes. Antall søknader vil øke, det kan bli mer ressurskrevende å argumentere for et avslag og antall klagesaker vil øke (særlig dersom omfanget av dispensasjoner skal begrenses). En eventuell utvidet dispensasjonspraksis vil skape utfordringer relatert til det digitale planregisteret. Kartdelen av planregisteret oppdateres ikke ved dispensasjoner, og verdien av planregisteret som kilde til informasjon om rettstilstand og arealtilstand vil bli gradvis redusert. Private planer peker på at behovet for å dispensere bør reduseres. Hovedregelen må være at utbygging skal skje i samsvar med godkjent regulering. Det er grunn til å minne om at en liberalisering av dispensasjonsinstituttet over noe tid lett vil føre til betydelige avvik fra gjeldende plangrunnlag. Dette vil i mange tilfelle gjøre det problematisk å gjennomføre fortetting i og rundt senterområder, samferdselsknutepunkt ol. der utbyggingspresset er stort og reguleringsprosessene krevende. Utgangspunktet må være at plangrunnlaget er mest mulig oppdatert og at endringer skjer gjennom reguleringsprosesser. Det er rimelig å anta at det fortsatt vil være behov for å ha muligheten til å dispensere fra vedtatte planer der plan har utilsiktede virkninger uten at dette er i strid med hovedhensynene bak planen. 14
Etaten ser svært positivt på at det fremmes forslag om at det skal bli enklere å oppheve gamle og utdaterte planer, da disse har mistet sin verdi som styringsredskap. I tillegg bør det vurderes om re-planlegging av områder bør kunne gjøres på en enklere måte enn dagens planlov legger opp til. Trafikketaten peker på at det er uttalt at endringen innebærer en begrensning i forelegging- og varslingsplikten i dispensasjonssaker overfor regionale og statlige myndigheter. Disse skal kun gi uttalelse om nasjonale og viktige regionale interesser. Dette vil åpenbart være tidsbesparende, og støttes. Trafikketaten understreker viktigheten av at dette ikke må føre til en svekkelse av en forsvarlig og god saksbehandling. Det må fortsatt sikres like gode interne foreleggings- og varslingsrutiner. Trafikketaten er imidlertidig skeptisk til at vurderingstemaene "konsekvenser for helse, miljø, sikkerhet og tilgjengelighet" tas ut. KMD sin argumentasjon for dette er etter etatens oppfatning svak. Så langt en kan se er dette kjernetemaer i all planlegging, og bør av den grunn nevnes særskilt for å understreke nettopp dette. Etat for utbyggingsavtaler er positiv til forslaget om endringer i 19-1 og 19-2, samt begrunnelsene som oppgis om behovet for endringer. Grønn etat kan imidlertid ikke se hvordan oppheving av tredje og fjerde ledd i loven vil medføre nevneverdig enklere dispensasjonsregler. I høringsnotat står det at tredje og fjerde ledd i pbl. 19-2 om vektlegging av konsekvenser for visse interesser foreslås sløyfet. Dette er interesser som likevel må ivaretas direkte gjennom vurderingene av hensynene bak vedkommende bestemmelse, herunder lovens formålsparagraf. Nåværende ordlyd i tredje ledd lyder som følger: «Ved dispensasjon fra loven og forskrifter til loven skal det legges særlig vekt på dispensasjonens konsekvenser for helse, miljø, sikkerhet og tilgjengelighet.» Grønn etat mener denne formuleringen gir en forutsigbar pekepinn på hvilke faktorer som skal vektlegges ved behandling av dispensasjonssøknader. Foreslått forslag til ny lovtekst vil gjøre det mindre tydelig hvilke faktorer som skal vektlegges. 5. Forslag om utvidet gebyrgrunnlag ved behandling av områderegulering Plan og geodata peker på at regulering av store områder med høyt detaljeringsnivå er meget krevende og det kan stilles spørsmål ved ressursbruken når delområdene likevel må detaljreguleres. Etat for utbyggingsavtaler slutter seg til departementets merknader om at i større områder kan det være hensiktsmessig at en områderegulering bare fastlegger de forholdene som er viktige for området som helhet, mens det overlates til detaljreguleringer å fastsette de detaljerte rammene. Krav om detaljregulering forankres i bestemmelser til områdereguleringen. Hvis gebyrinntektene skal brukes til å øke plankapasiteten, er det viktig at Bergen kommune har et avklart forhold til hvilke områder som egner seg for regulering ved områdeplan. Videre må Bergen kommune ha en god styring med planarbeidet. Når private utbyggere har brukt store ressurser på et planarbeid er det lett for at «bordet fanger» slik at ressursbruken i seg selv blir et argument for å godkjenne planene. Private planer er enige i forslaget om et det også kan kreves gebyr for private områdereguleringsplaner. Forslaget vil i større grad legge til rette for medvirkning til planleggingen fra private aktører, og en styrket mulighet for gjennomføring områdeplaner. Dette uten at Bergen kommune mister sin rolle som planmyndighet. Byantikvaren peker på at forslaget til utvidet gebyrgrunnlag ved behandling av områderegulering vil styrke forutsigbarheten i planprosessene og gi klarere rammer for oppstartsmøter. 15
Trafikketaten mener områderegulering kan gi bedre sammenheng, blant annet i forhold til en fornuftig og sammenhengende infrastruktur for større områder. Insitament til å få utarbeidet flere områdereguleringsplaner ønskes velkommen. Grønn etat kan vi imidlertid ikke se hvordan oppheving av tredje og fjerde ledd i loven vil medføre nevneverdig enklere dispensasjonsregler. I høringsnotat står det at tredje og fjerde ledd i pbl. 19-2 om vektlegging av konsekvenser for visse interesser foreslås sløyfet. Dette er interesser som likevel må ivaretas direkte gjennom vurderingene av hensynene bak vedkommende bestemmelse, herunder lovens formålsparagraf. Nåværende ordlyd i tredje ledd lyder som følger: «Ved dispensasjon fra loven og forskrifter til loven skal det legges særlig vekt på dispensasjonens konsekvenser for helse, miljø, sikkerhet og tilgjengelighet.» Grønn etat mener denne formuleringen gir en forutsigbar pekepinn på hvilke faktorer som skal vektlegges ved behandling av dispensasjonssøknader. Foreslått forslag til ny lovtekst vil gjøre det mindre tydelig hvilke faktorer som skal vektlegges. 6. Forslag om å oppheve ordningen med sentral godkjenning av regionale planstrategier Flere fagetater påpeker ingen merknader til forslaget. Trafikketaten påpeker at forslaget gir styrking av lokalt selvstyre 7. Forslag om forenklinger ved rullering av handlingsprogram for regional plan Flere fagetater påpeker ingen merknader til forslaget. Trafikketaten har ikke sterke synspunkter på dette. Formålet om å unngå unødige rulleringer er fornuftig i forhold til bruk av personalressursene. 8. Forslag om overgangsbestemmelse for planer i strandsonen uten byggegrense Trafikketaten peker på at en med dette forslaget får en nødvendig avklaring av hvilke regler som skal gjelde på dette området. Kravet til byggegrenser gjelder ikke for planer utarbeidet etter tidligere plan- og bygningslover. Byantikvaren peker på at det er viktig å opprettholde vern av kystnære kulturminner og kystlinjen som et kulturminne i seg selv. Forlaget om overgangsbestemmelse for planer i strandsonen uten byggegrense vil kunne innebære en svekkelse av vernet av kulturminner i strandsonen. Grønn etat mener at forslaget til endring i loven vil innebære svekkelse av strandsonevernet. Endringsforslaget medfører at det ikke vil kreves dispensasjon fra byggeforbudet i 1-8 andre ledd for å gjennomføre bygging i samsvar med planer vedtatt før Plan- og bygningsloven av 2008. På grunn av en stadig nedbygging av strandsonen, er behovet for å opprettholde allmenn tilgang til ubebygde deler av strandsonen ofte et annet i dag enn det var når eldre reguleringsplaner ble vedtatt. Ved å vedta en lov som sier at eldre planer i 100-metersbeltet langs sjøen skal gjelde, selv om disse ikke har fastsatt noen byggegrense, fratas Bergen kommune muligheten til å vurdere disse planene i lys av dagens behov for allment tilgjengelige områder i strandsonen. 16