From: Andrea Stengel <as@energinorge.no> Sent: 31. mai 2017 16:33 To: Statnett Firmapost Subject: SMUP 17/00512 Attachments: Energi Norge SMUP høringssvar final.pdf Hei, Vedlagt er Energi Norge's høringssvar til SMUPen. Med vennlig hilsen, Andrea Andrea Stengel Næringspolitisk rådgiver Mobil: 41 75 12 02 Næringslivets hus, Middelthunsgt. 27, Oslo www.energinorge.no
Deres referanse Vår referanse Dato AST/ASJ 31.5.2017 Høringsuttalelse til Statnetts System- og markedsutviklingsplan (SMUP) 2017-21 Innledning Det vises til Statnetts høringsutkast av SMUP 2017-21. Energi Norge er en interesse- og arbeidsgiverorganisasjon for norsk kraftnæring. Energi Norge representerer ca. 280 bedrifter som produserer, transporterer og selger strøm og varme. Medlemsbedriftene står for 99 prosent av kraftproduksjonen og dekker 90 prosent av nettkundene i Norge. Kraftnæringen jobber for bedre klima, sikker forsyning og grønn vekst. Energi Norge ser svært positivt på at SMUP er lagt ut på høring. Rapporten gir en god beskrivelse av Statnetts vurdering av utfordringer i systemdriften fremover og behov for virkemidler. Transparens, åpenhet og godt samarbeid med aktørene er særlig viktig i den tidsperioden SMUP omtaler, som følge av vesentlig endring i rammebetingelsene. Energi Norge legger særlig vekt på følgende forhold i denne høringsuttalelsen: Energi Norge støtter nordisk og europeisk markedsintegrasjon siden større markeder gir større muligheter for verdiskaping Energi Norge støtter forbedring av intradag markedet. Et godt fungerende intradag marked er avhengig av at alle aktører inklusive forbrukere og mindre produsenter har riktige insentiver og mulighet å handle seg i balanse. Energi Norge støtter innføring av nye markedsløsninger innenfor system- og balansetjenester, men understreker at disse markedene må gjøres attraktive for leverandørene. Vi hadde ønsket litt mer planer og nye tanker i SMUPen også for eksempel vedrørende spenningsregulering, i tillegg til prosjekter vi allerede støtter angående inertia og frekvensregulering. Selv om det er usikkerhet i henhold til planlegging knyttet til nordiske og europeiske prosjekter, savner vi en klarere tidsplan. Selv om den ikke kan være eksakt, er det alltid mulig å oppdatere underveis. Vi hadde også ønsket en klarere prioritering av tiltak nevnt i kapittel 6 basert på forventet kost/nytte. Det er svært viktig at bransjen involveres tettere i utviklingen av de konkrete virkemidlene Statnett arbeider med, og det bør gis en beskrivelse av hvordan dette arbeidet kan organiseres. Energi Norge er positiv til at nye, mer effektive virkemidler tas i bruk i systemdriften, men er samtidig opptatt av at kostnadene forbundet med slike løsninger, herunder økte kostnader og rapporteringskrav for aktørene, synliggjøres. Energi Norge er positiv til at Statnett begynner å skille tydeligere gjennom netteierrollen og systemoperatorrollen ved offentliggjørelse av de to rapportene NUP og SMUP.
2 Under følger våre spesifikke kommentarer til de ulike kapitlene: 2. Statnett som systemansvarlig oppdrag og rolle Kapitlet gir en klar beskrivelse av hvordan Statnett ser sin rolle i dag. Energi Norge kunne ønsket en konkretisering av hva "omfattende opplysnings- og rapporteringsplikt" innebærer. Vi er enig i at "god informasjon tidligst mulig vil legge til rette for at aktørene kan tilpasse seg slik at mulige ulemper minimeres". Vi anerkjenner at Statnett er åpen for møter og dialog, men det er fremdeles en utfordring med manglende tilgang til datagrunnlag og modellering og beslutningsunderlag. Dette berører data som begrunner behov for produksjonstilpasning, data og beslutningsunderlag for anbefaling av flytbasert markedskopling, sanntids prisdata som er nødvendig for å øke aktivitet i balansemarkedene mm. Vi deler Statnetts syn om at nordiske løsninger kan være gunstige, men dette forutsetter likebehandling av aktører og forutsigbare, attraktive rammebetingelser. I denne sammenheng håper vi at den nordiske "Solutions report" kun er forsinket og ikke kansellert. Energi Norge er også enig i at ikke alle systemtjenester er egnet til å anskaffes gjennom markedsløsninger, men som kjent er vi kritiske til Statnetts hyppige bruk av systemkritiske vedtak i utøvelsen av systemansvaret, f.eks i forbindelse med revisjoner av egne nettanlegg. Statnett viser til NVEs arbeid med endring av forskrift om systemansvar i kraftsystemet (FoS), som ventes på høring før endelig lansering av SMUP. Endringer i FoS vil medføre endringer i eksisterende rammebetingelser for utøvelse av systemansvaret. Generelt ønsker vi at innkjøp av tjenester fra produsenter og forbrukere er likestilt med Statnetts mulighet til å investere i egne anlegg slik at den rimeligste løsningen blir brukt. I dag inngår Statnetts investeringskostnader for egne anlegg i inntektsrammen, mens innkjøp av tjenester ses som en kostnad. Dette gir et insitament til å overinvestere istedenfor å satse på markedsløsninger. 3. Forutsetinger for et sikkert og effektiv kraftsystem Forsyningssikkerheten i Norge er god, med en leveringspålitelighet på over 99,6% hvert år siden 1996. Høy forsyningssikkerhet skyldes flere forhold, ikke minst velfungerende samarbeid mellom de ulike aktørene i kraftsystemet, inklusive systemansvarlig. Energi Norge er i prinsippet enig i de forutsetninger Statnett legger til grunn for systemdriften. Vi er enig i at en "inndeling i budområder gir bedre ressursutnyttelse". Vi er også enig i at budområder er egnet til å håndtere varige fysiske flaskehalser der en investering i nett ikke er samfunnsøkonomisk lønnsom. Dette vil kunne gi signaler til vanndisponeringen og til investeringer i produksjon og forbruk. Vi er ikke enig i at budområder er egnet til å håndtere kortsiktige situasjoner med forventet energiknapphet. Slike situasjoner kan endre seg fort når værmønsteret endrer seg og bør håndteres på en annen måte for eksempel gjennom spesialregulering. Vi er positive til at "smarte løsninger benyttes for å øke tilgjengelig overføringskapasitet". Vi ønsker tydeligere beskrivelse av hva slags løsninger dette er og transparens rundt kost/nyttevurderinger. Vi ønsker også en åpen diskusjon om flere nye løsninger for eksempel bruk av tverreguleringstransformatorer (phase shifter). Energi Norge er enig i betydningen av effektive energimarkeder og at markeder for balanse- og systemtjenester er viktig for en effektiv systemdrift. Vi mener det kan være gunstig med nye systemtjenester i forbindelse med frekvensog spenningsregulering. Vi kommenterer foreslåtte tiltak til forbedring av markedsfunksjonen i kapittel 6.
3 4. Sentrale utviklingstrekk Vi deler Statnetts oppfatning av at europeiske prosesser er viktige pådrivere i markeds- og systemutviklingen og setter rammer for det nordiske samarbeidet. Vi deler også Statnetts oppfatning av at forbrukerfleksibiliteten trolig vil øke og at det vil bli innslag av nye aktører i sluttbrukermarkedet. Etter vårt syn er det viktig å ivareta dagens velfungerende løsninger i Norden, inklusive sluttbrukermarkedet og å integrere nye aktører som f.eks. aggregatorer. Dette betyr f.eks. fortsatt en balanseansvarlig per målepunkt og at det er opp til sluttkunden å velge en balanseansvarlig som tilbyr de tjenestene sluttbruker ønsker. Vi deler Statnetts oppfatning om at DSO-rollen er i endring og at denne kan bli viktigere fremover, også i Norge. Vi deler generelt Statnetts analyse av omstilling av kraftsystemet gjennom mer ny fornybar også i Norden, usikkerheten rundt kjernekraft og endringer i forbruksmønster (elbiler, serverparker). Vi er enig i at økt utvekslingskapasitet kan øke potensialet for verdiskaping for fleksibel norsk produksjon, men markedstilgang, fornuftig markedsdesign og forutsigbare rammebetingelser er avgjørende for å realisere dette potensialet. Økt utvekslingskapasitet vil også ha innflytelse på produksjons og flytmønsteret i Norden. 5. Konsekvenser for systemdriften Statnett gir en god beskrivelse av konsekvensen av utviklingen som leder til mer krevende systemdrift (beskrevet i kapittel 4). Vi merker oss også formuleringen om at "betydelig overføringskapasitet kan gjøres tilgjengelig uten kostbare nettforsterkninger ved kontinuerlig å tilpasse koblingsbildet og bruk av systemvern". Energi Norge er positiv til å bidra til å realisere slike gevinster, og mener bl.a. at ny teknologi som tverreguleringstransformatorer kan bidra til høyere systemutnyttelse f.eks. mellom Midt-Norge og Vest- og Østlandet. Ad kapittel 5.4. om spenningskvalitet. Selv om dette lokalt kan være en utfordring, oppfordrer vi Statnett til å tenke lokale/regionale markeder. I dag får produsentene en godtgjørelse basert på en kostnadsvurdering hvis de leverte reaktiv effekt. Hvis det er økt behov for reaktiv effekt i fremtiden, vil en løsning basert på kostnadsdekkende godtgjørelse ikke gi tilstrekkelige investeringsinsentiver for produsentene å tilrettelegge sine anlegg slik at de kan tilby reaktiv effekt. Vi savner derfor mer fri tekning om hvordan investeringer som systemet har behov for i fremtiden kan realiseres når spenningskvaliteten utfordreres enda mer. 6. Nye løsninger Vi er enig at større endringer krever et samarbeid mellom bransjen, Statnett og NVE. Derfor er SMUP, NUP, samt prosjekt- og arbeidsgrupper og løpende møter hos Statnett og NVE viktige verktøy med tanke på å involvere bransjen i tillegg til formelle høringer. Dette er særlig viktig i den fasen vi nå er inne i med introduksjon av nye regler og andre endringer. Flere av de endringene som er foreslått, vil medføre kostnader for bransjen - det er avgjørende å dokumentere og kommunisere kost/nytte-betraktninger. I tillegg er viktig medtransparens i beslutningsprosessene herunder hvilke alternative løsninger som har blitt utredet, kostnader og nytte ved mulige løsninger. Arbeidet med tilknytningskoder og Fosweb er gode eksempler på at bransjen involveres, men disse prosessene synliggjør også hvor stor usikkerhet som eksisterer f.eks. om avgrensing av RfG i forhold til nye eller eksisterende anlegg og kostnader for aktørene i forhold til eventuell nytte ved Fosweb.
4 Videreutvikling av energimarkeds- og handelsløsninger Energi Norge støtter etablering av nordisk balanseavregning. Det er viktig å få til en god prosess og involvere bransjen slik at detaljene blir riktige. Energi Norge støtter de nordiske prosjektene for å evaluere ubalanseavregningen, for å gi aktører et insentiv for å være i balanse. Vi ønsker flere detaljer om prosjektet og en sterk bransjeinvolvering før beslutninger om felles prinsipper tas. Ideelt sett ønsker vi bransjeinvolvering allerede i utarbeidelsen av forslaget og før forslaget blir sent til høringen. Involvering etter at TSOene har blitt enige seg imellom som tilfellet var i afrr markedet, kom for sent. Etter vårt syn er en fungerende ubalanseavregning avgjørende for å gi produsentene og forbrukeren insitament til å handle seg i balanse på elspot og elbas markedene og dermed redusere behovet for tilpasninger fra TSOene på grunn av feil anmelding. Vedrørende flytbasert markedskopling, er vi bevisste på at «Guideline for capacity callculation and congestion management» ikke gir stort rom for regulatorene og TSOene angående metode. Vi er generelt kritiske til prosessen rundt analyse og implementering av flytbasert markedskobling. Data blir offentliggjort for sent, for lite data er tilgjengelig og viktig informasjon mangler (for eksempel identifisering av kritiske linjer i nettmodellene). Høringsfristen på en måned er generelt kort, og altfor kort i slike krevende spørsmål. Våre forventninger til den videre prosessen er mer tilgjengelig informasjon i sann tid gjennom parallellkjøring over minst 18 måneder hvorav minst 6 med endelig europeisk nettmodell. Videre ønsker vi data for en reell mulighet til å sammenligne en flytbasert løsning med en flytbasert løsning som bare tillater intuitiv flyt. I tillegg ønsker vi en klar plan om hvordan intradag markedet kan fungerer etter at flytbasert har blitt introdusert. Gitt at flytbasert medfører en stor endring for prisdannelsen i markedet og påfører markedet økte kostnader ved mindre forutsigbarhet og forståelighet av prisene, må det være en stor velferdsgevinst for at en slik endring kan støttes. Vi har ikke sett nok data til å kunne ta stilling til om en slik gevinst eksisterer. Energi Norge støtter innføring av et europeisk intradag marked. Men vi ønsker at den løsningen som kommer, representerer en forbedring. Dette gjelder åpningstider og lukketider av intradag markedet og produktutvalg som er ikke-diskriminerende. Konkret ønsker vi at innføring av 15 min produkter på kontinuerlig intradag handel i de nordiske land og på kablene mellom Norden og kontinentet ikke blir stoppet av "performance" hensyn knyttet til XBID algoritmen. Energi Norge støtter 15 minutters tidsoppløsning i energi- og balansemarkedet, med en tydelig prioritering på samtidig innføring av 15 min oppløsning i intradag og balansemarkedet. 15 minutter i intradag skaper handelsmuligheter for fleksible vannkraftprodusenter, reduserer strukturelle ubalanser ved timeskift og gjør mer kabelkapasitet tilgjengelig ved å redusere rampingrestriksjoner. I tillegg har større produsenter allerede begynt å gi kvarters planer for sin produksjon. Et attraktivt og velutviklet intradagmarked vil trolig redusere volumet i mfrrmarkedet. Handel med kvarters produkter er en logisk videreutvikling. Kvarters produkter tillater også en reduksjon av nasjonale særordninger som produksjonsglatting. Det kan utredes om TSOene skal få mulighet til å gi bud i intradag markedet for å dekke sine behov for spesialregulering og mothandel. Dette for å unngå mindre effektive spesialmarkeder og for å ha mest mulig etterspørsel og likviditet «bundlet» i markedet. Samtidig ønsker Energi Norge å minne Statnett om at en innføring av 15 min produkter er forbundet med kostnader for markedsaktører. Prosessen må derfor være vel forberedt og kommunisert slik at flest mulige aktører kan delta på markedet. Energi Norge støtter innføring av kontinuerlig ramping på alle norske HVDC forbindelser, forutsatt at dette fører til økt handelskapasitet på forbindelsene. Det etterlyses en tallfesting av hva kontinuerlig ramping medfører av maksimal flytendring fra time til time. Energi Norge er enig i Statnetts vurdering av at kapasitetsmarkeder kan ha uheldige konsekvenser for krafthandel mellom land. Videre er vi enig i at dersom det introduseres
5 kapasitetsmarkeder, så skal utenlandske aktører kunne delta. Energi Norge støtter EU kommisjonens forslag om at utenlandske produsenter skal kunne delta. Energi Norge støtter innføring av implisitt tapshåndtering på alle norske HVDC kabler. Tapet som skal være inkludert i prisalgoritmen, skal være tilpasset det reelle tapet på hver forbindelse og ikke et gjennomsnittstall som ikke tar hensyn til teknologien og lengden av kablene. Videre ønsker vi at det vurderes løpende om kapasiteten som blir ikke brukt i elspot handel på grunn av for lave prisforskjeller, gjøres tilgjengelig på intradag eller balansemarkedet om prisforskjellene på de respektive markeder gjør dette lønnsomt. Videreutvikling av system og balansetjenester Energi Norge støtter et utvidet samarbeid mellom de nordiske TSOene. Et felles mål må også implisere enighet om eventuell kostnadsdeling mellom TSOene. Dette er viktige prosesser som grunnlag for et felles nordisk marked for balansetjenester. Energi Norge følger med interesse utviklingen av nordiske ordninger for å sikre FCR og inertia. Vi ønsker en tett bransjeinvolvering i utviklingen av nye løsninger. Energi Norge og bransjen deltar aktivt i den nordiske prosessen for å skape et felles nordisk marked for FCR med standardiserte produkter. Energi Norge støtter denne type initiativ. Vi ønsker å understreke at prosessene som kan fører til forskjellige standarder, endringer i tekniske innstillinger på anlegg og et behov for prekvalifisering, trenger en tett bransjeinvolvering for å minimere kostnader som er forbundet med endringer. Energi Norge følger med i de europeiske prosessene for å etablere europeiske aktiveringsmarkeder og standardprodukter for mfrr. Vi støtter at Statnett deltar i disse prosessene. Energi Norges mål er at norske aktører får tilgang til et størst mulig marked. Vi mener dette arbeidet kan bli mer transparent og er åpen for deltakelse fra markedsaktører. Vedrørende innføring av kvarters budkvantum i mfrr regulerkraftmarkedet for aktører som har krav på å levere produksjonsplaner per kvarter bør det være mulig å prise kvarterene forskjellig om det er ønsket. Hvis et aktivt kvartersmarked er et ønsket resultat av utviklingen, er også pristransparens viktig. Energi Norge støtter arbeidet med å sikre mfrr ressurser til nedregulering. Energi Norge støtter etablering av et felles nordisk marked for afrr for kapasitet og aktivering. Vi kommenterte i vår høringsuttalelse i januar at vi er ikke enig i alle designvalg som har blitt tatt, blant annet valget av "pay as bid" og at aktiveringsmarkedets startdato ikke er fastsatt. Det er risiko for en dårlig mellomløsning (pro-rata aktivering). I slike prosesser må bransjeinvolvering finne sted tidligere i prosessen og mer koordinert arbeid på nordisk nivå. Vi tar for gitt at det legges opp til en prosess hvor forbedringer implementeres underveis basert på erfaring. Videre er vi opptatt av at innspillene til bransjen iallefall blir tatt hensyn til i revisjonsprosessen som er planlagt etter to år. Energi Norge savner en klar forpliktelse mht pristransparens. Dette blir blir særlig viktig når aktiveringsmarkedet starter opp: Hvis TSOene ønsker aktive aktører på markedet, er pristransparens spesielt viktig for mindre aktører som ikke alltid har aktiverte bud og en forståelse for hvor prisen ligger. Økt pristransparens kan gjøre deltakelse i markedet mer attraktivt for mindre aktører. Når det gjelder prekvalifisering av leverandører, er det også viktig med involvering av bransjen samt informasjon om sannsynlig volum og priser for å vekke aktørenes interesse. Energi Norge er bevisst på de europeiske prosessene som fører til at reservekapasitet skal bli kjøpt nærmere driftstimen i D-2. Vi ser fordeler og ulemper med dette fordelene er at det er mer kunnskap om reservebehov, og dermed mindre risiko ved å kjøpe for mye eller for lite. Ulempen er at noen anlegg trenger en lengre tidshorisont for å forberede deltakelse på markedet og at et D-2 marked bare gir svake investeringssignaler. For at dette skal fungere på en bra måte, trenger vi klare nordiske minimumskrav for reserveinnkjøp, en forpliktelse fra TSOene om ikke primært å støtte seg på frie aktiveringsbud og kanskje månedlige prognoser av reservebehov.
6 Hvis prognose n viser at det f.eks. er et høyt reservebehov i januar måned, kan anleggseiere forbedre sin deltakelse på markedet. Energi Norge støtter en utvikling som fører ti l et mer koordinert og samlet innkjøp av flere reserveprodu kter da dette også kan minimere risikoen for produsentene. Vi ønsk er at prosjekter som ser på et c o - optimalisering av el spot og reservemarkedet også skal tillate å optimalisere bruk av intradag markedet. Dette kan gi produsenter mulighet til å c o - optimalisere elspot og elbas. Energi Norge støtter at forbrukeren få r mulighet til å delta på reservemarkedet, dette kan for eksempel skje ved å tillate mindre budstørre lser eller aggregering av bud. Deltakelse på reservemarkedet må skje på like vilkår. Dette betyr et t felles marked for forbruk ere og produsent er, at de t er standardiserte produkter og pre - kvalifiseringsprosesser. Energi Norge er positiv til støttesystemer som effektiviserer systemdriften og gir andre gevinster, men slike systemer har o gså en kostnadsside - v i er opptatt av innsikt i kost/nytte - vurderinger samt risikovurderinger for slike systemer. Det bør også være aktuelt med bransjeinvolvering i utviklingsfasen av de systemene som krever integrasjon med aktørenes arbeidsprosesser og d atasystemer. For øvrig er vi tilgjengelig for å utdype vårt syn hvis dette skulle være ønskelig. Vennlig hilsen Energi Norge Einar Westre Direktør nett og marked Andrea Stengel Næringspolitisk rådgiver