Årsrapport 2009
Forord Forord I 2009 mottok vi 920 nye saker. Det er en økning i forhold til året før da vi mottok 804 nye saker. Mye av årsaken til økningen er at pasientombudsordningen fra 1. september 2009 ble utvidet til også å gjelde kommunenes helse- og omsorgstjenester. Pasientombudet skiftet navn til Pasient- og brukerombudet. Kontoret ble fra 1. oktober styrket med en jurist til i saksbehandlerstilling. Økningen i sakstall kan også være uttrykk for at pasienter og brukere i større grad frustreres i møte med helse- og omsorgstjenestene. Mer om dette videre i årsmeldingen. Det er ønskelig at årsmeldingen brukes aktivt i helse- og omsorgstjenesten som kilde til inspirasjon i kvalitetsforbedringsarbeidet. Årsmeldingen er skrevet etter en mal som skal være felles for alle landets ombudskontor. Skulle det være forhold som helse- og omsorgstjenesten ønsker spesielt kommentert, ber jeg om at spørsmål rettes til vårt kontor. God lesning! Tønsberg, 13. januar 2010 Anne-Birgitte Andersen Pasient- og brukerombud i Vestfold
Innhold INNHOLD 1.0 INNLEDNING...1 2.0 ARBEIDSOMRÅDE, PLASSERING OG DRIFT...2 2.1 ARBEIDSOMRÅDET...2 2.2 OM FYLKET...2 2.3 DRIFTSFORHOLD...2 3.0 SPESIALISTHELSETJENESTEN...3 3.1 HELSEFORETAK OG ANDRE SPESIALSYKEHUS...3 3.2 SAKER FRA SPESIALISTHELSETJENESTEN...3 3.3 HOVEDTREND...3 3.4 ANBEFALINGER...4 4.0 KOMMUNALE TJENESTER, HELSE...4 4.1 KOMMUNEHELSETJENESTEN...5 4.2 HOVEDTREND...5 4.3 ANBEFALINGER...5 5.0 KOMMUNALE TJENESTER, SOSIAL...6 5.1 KOMMUNENES ANSVAR FOR SOSIALTJENESTEN...6 5.2 HOVEDTREND...6 5.3 ANBEFALINGER...6 6.0 SÆRSKILTE FORHOLD...7 SAMHANDLING...7 MANGLENDE KUNNSKAP OM NPE...8 ANBEFALINGER...8 7.0 SAMLET ANBEFALING...9
Innledning 1.0 INNLEDNING Pasient- og brukerombudet arbeider for å ivareta pasientenes og brukernes behov, interesser og rettssikkerhet overfor den statlige spesialisthelsetjenesten og den kommunale helse- og sosialtjenesten, og for å bedre kvaliteten i disse tjenestene. Ombudets arbeid er hjemlet i pasientrettighetsloven av 2. juli 1999 kapittel 8. Helsedirektoratet har det formelle arbeidsgiveransvaret for ombudsordningen. Pasient- og brukerombudet utøver sitt faglige virke på selvstendig og uavhengig grunnlag. 1
Arbeidsområde, plassering og drift 2.0 ARBEIDSOMRÅDE, PLASSERING OG DRIFT 2.1 ARBEIDSOMRÅDET 1. september 2009 ble pasientrettighetsloven endret. Pasientombudenes mandat ble utvidet fra å bare gjelde spesialisthelsetjenesten (sykehus) til også å gjelde kommunenes helse- og sosialtjenester. Med kommunale helse- og sosialtjenester menes helsetjenester etter lov 19. november 1982 nr. 66 om helsetjenesten i kommunene, med unntak av lovens kapittel 4 a, og sosialtjenester etter lov 13. desember 1991 nr. 81 om sosiale tjenester m.v. med unntak av lovens kapitler 5 og 5 a. Pasientombudet skiftet navn til pasient- og brukerombud. Utover i september 2009 ble det en merkbar økning i pågangen til vårt kontor. De første månedene som Pasient- og brukerombud mottok vi flere saker fra kommuner enn fra spesialisthelsetjenesten. I forbindelse med utvidelsen av mandatet har Pasient- og brukerombudet i Vestfold fått oppnevnt en kontaktperson i hver kommune. Høsten 2009 besøkte vi alle kommunene (bortsett fra Re som vi vil besøke tidlig i 2010) og presenterte oss for kommunenes administrasjon. Pasientombudet i Vestfold har siden 1999 hatt en egen avtale med Larvik kommune, slik at vi i mange år har vært ombud for innbyggerne i Larvik når det gjelder kommunens helseog omsorgstilbud. Etter utvidelsen av ombudsordningen, har denne særskilte avtalen bortfalt. I 2009 mottok vi 920 nye saker. 2.2 OM VESTFOLD FYLKE Vestfold har 14 kommuner, er 2224 kvadratkilometer i utstrekning, og har ca 225 000 innbyggere. 2.3 DRIFTSFORHOLD Pasient- og brukerombudskontoret ligger i Statens Park i Tønsberg. Vi har tre og et halvt årsverk til disposisjon, fordelt på fire ansatte. Budsjett og regnskap for de tre siste årene: 2007 2008 2009 Budsjett 1 432 000 1 447 000 1 914 000 Regnskap 1 594 000 1 515 000 1 895 000 2
Spesialisthelsetjenesten 3.0 SPESIALISTHELSETJENESTEN 3.1 HELSEFORETAK OG ANDRE SPESIALSYKEHUS Staten har det overordnede ansvar for at befolkningen gis nødvendig spesialisthelsetjeneste. I hovedsak mottar vi saker fra følgende helseforetak: Sykehuset i Vestfold HF...373 Psykiatrien i Vestfold HF...174 Oslo Universitetssykehus HF... 49 Sykehuset Buskerud HF...8 Sykehuset Telemark HF... 10 3.3. HOVEDTREND I sakene fra spesialisthelsetjenesten har vi sett en kraftig økning når det gjelder brudd på medvirkningsbestemmelsen og det at pasientens samtykke ikke er innhentet. Informasjon til pasienter og pårørende er for dårlig og det er få muligheter for pasienten til å stille spørsmål. Dette gjelder både saker fra sykehuset og fra psykiatrien. Pasienter med nyoppdaget kreftsykdom forteller at de ikke får nok informasjon om hva som videre skal skje. Pasienter forteller at avgjørelser tas over hodet på dem og at de ikke blir hørt når det bestemmes noe om videre oppfølging eller behandling. 3.2 SAKER FRA SPESIALISTHELSETJENESTEN 2008 2009 AMK, akuttmottak 22 17 Anestesi, intensiv 9 7 Annet, ukjent 50 66 Barn 9 7 Geriatri 2 3 Kirurgi 108 102 Gyn/føde 31 29 Medisin 74 84 Nevrologi 20 17 Onkologi 17 19 Ortopedi 82 113 Plastisk kirurgi 4 Radiologi 8 7 Rehabilitering, habilitering 9 11 Revmatologi 2 4 Rus, avhengighet 64 63 Psykisk helsevern barn/unge 12 11 Psykisk helsevern, voksne 93 114 Urologi 9 Øre nese hals 10 5 Øye 19 13 Pasienten med rygglidelse men ønsket ikke operasjon på grunn av komplikasjonsfare. I nakken hadde pasienten en cyste som måtte fjernes. Pasienten hadde uttrykt redsel for lammelser, og det var nedfelt i journalen. Kirurgen bagatelliserte komplikasjonsfaren. Operasjon ble gjort. Cysten i nakken ble ikke funnet, og man gikk inn i ryggmargen uten å klarere med pasienten. Pasienten våknet med omfattende lammelser. Pasienten søkte erstatning, men fikk avslag. Han fikk medhold etter søksmål fordi informasjon før operasjonen var mangelfull, og at han ikke hadde gitt samtykke til inngrepet i ryggen. (2009/0853) En identifisert pasientansvarlig lege og en forpliktende individuell plan savnes i mange tilfeller. På den måten får ikke pasienten den nødvendige forutberegneligheten og tryggheten for at hjelp ytes når behovet er der. Resultatet blir ofte et fragmentert helsevesen der pasienten selv eller pårørende må sørge for videre oppfølging og koordinering. Vi har også registrert en økning i henvendelser der det klages over helsepersonells oppførsel og måter å henvende seg til pasienter på. Vi har hørt flere historier: Stresset sykepleier ba smertepasient om å slutte å mase. Sykepleier som sa at Du maser og ringer på nå igjen, her på sykehuset ligger det pasienter andre steder og dør. Får du mer smertestillende nå blir du narkoman. Pårørende til terminal pasient ba om mer smertelindring, og legen svarte at dersom de ikke var fornøyd fikk de finne en annen lege. Pasient fikk ikke prøvesvar innen rimelig tid fordi sykehuset sa at papirene var rotet bort hendelsen ble forklart med ferieavvikling og trangt budsjett på avdelingen og at det var så mange som helt uberettiget fremmet slike klager. (2009/0878,920, 209,617) Terskelen for å få nødvendig helsehjelp oppfattes i mange tilfeller som høy. Pasienter forteller oss at de ønsker en tettere 3
Kommunale tjenester oppfølging på distriktspsykiatrisk senter, eller at de ønsker et bedre samarbeid mellom psykiatriens ulike avdelinger for eksempel når pasienten både har psykiske lidelser og et avhengighetsproblem. Gjennom flere år har vårt kontor hatt kontakt med pasienter som ønsker samtidig behandling mot ADHD og rusavhengighet. Pasienter som mottar legemiddelassistert rehabilitering får imidlertid ikke samtidig behandling mot ADHD. Pasienter hevder på sin side at de ikke får sin rett til helsehjelp oppfylt, ved at de nektes samtidlig behandling av to lidelser. Flere av sakene er oversendt Helsetilsynet. Helsetilsynet har henvendt seg til Helsedirektoratet, og saker ligger på vent til en avklaring mottas. Mange klager på lang ventetid, eller på svikt i rutiner ved utskrivning og videre oppfølging av pasienten. Saker vedrørende sykehusets akuttmottak omhandler ofte at ventetiden er lang før pasienten får legetilsyn. Også når pasienter etter avtale ankommer fra andre sykehus, har pasienten blitt værende i akuttmottaket i lengre perioder uten å ha blitt undersøkt av lege eller sendt til rett avdeling. Det er også en økning i antall saker vedrørende brudd på taushetsplikten. Pasient ventet ett år på en rutineoperasjon. Ventetiden ble lang fordi pasienten først fikk en lang behandlingsfrist, og så glemte sykehuset å innkalle pasienten. Pasienten måtte tilbake til fastlegen for henvisning for å få ny innkalling. På overvåkningsavdelingen, sammen med en rekke andre pasienter, kom en lege inn og informerte om at han hadde kreft, og at det ikke var mulig å fjerne tumoren. Saken er sendt til helsetilsynet for vurdering, og det er rettet krav overfor Norsk pasientskadeerstatning. (2009/0704) bestemmelsen og å overholde den. Medvirkning forutsetter et samspill noe både pasient og helsevesen vil tjene på. Pasientansvarlig lege kan bidra til et mer helhetlig helsetjenestetilbud for pasienter med kontakt med mer enn èn avdeling i spesialisthelsetjenesten. Ikke minst i psykiatrien er det et behov for koordinerende tiltak på tvers av avdelingsgrenser. Vår erfaring er at heller ikke i psykiatrien fungerer ordningen med pasientansvarlig lege/psykolog tilfredsstillende. 4.0 KOMMUNALE TJENESTER Vestfold fylke har 14 kommuner. Siden utvidelsen av vårt mandat den 1. september 2009 (jfr over under pkt 2.1) har vi mottatt henvendelser fra nesten alle kommunene: Andebu:...6 Hof:... 4 Horten:... 37 Holmestrand:... 5 Lardal:...1 Larvik:...52 Nøtterøy:... 12 Re:... 2 Sande:...3 Stokke:... 7 Svelvik:...0 Sandefjord:...30 Tjøme:...4 Tønsberg:...40 Totalt fra kommunene i Vestfold: 203 Antall saker der kommunens navn er ukjent: 7 3.4 ANBEFALINGER FRA PASIENT- OG BRUKEROMBUDET Pasientrettighetslovens bestemmelse om medvirkning 3-1 første ledd lyder: Pasienten har rett til å medvirke ved gjennomføring av helsehjelpen. Pasienten har herunder rett til å medvirke ved valg mellom tilgjengelige og forsvarlige undersøkelses- og behandlingsmetoder. Medvirkningens form skal tilpasses den enkeltes evne til å gi og motta informasjon. Vi kan dokumentere at denne bestemmelsen brytes jevnlig. Det kan skyldes tidspress i helsevesenet. Det kan også skyldes uvitenhet. Vi anbefaler helsevesenet å gjøre seg kjent med 4
Kommunale tjenester, helse KOMMUNALE TJENESTER, HELSE 4.1 KOMMUNEHELSETJENESTEN Kommunene skal sørge for nødvendig helsetjeneste for alle som bor eller midlertidig oppholder seg i kommunen. Sakene vi mottar innenfor dette området omhandler følgende tjenester, og vi oppgir samtidig antall henvendelser i 2009: Allmennlegetjeneste/fastlege... 96 Fengselshelsetjeneste...3 Fysioterapitjeneste...1 Heldøgns boform institusjon... 18 Helsestasjon jordmor skolehelsetjeneste...2 Hjemmesykepleie... 12 Kommunal habilitering...2 Kommunal rehabilitering...5 Legevakt... 17 Psykisk helsearbeid... 10 4.2 HOVEDTREND Mange pasienter mener fastlegen venter for lenge med å henvise videre. Brudd på taushetsplikten nevnes også: At fastlegens venteværelse er organisert slik at ventende pasienter overhører alt som blir sagt i luken, at familiens fastlege informerer om andre familiemedlemmers helsetilstand, eller at fastlegen i en henvisning gir alt for mye helseopplysninger om pasienten. Klager vedrørende legevakt kan også gjelde brudd på taushetsplikten: Innsyn i legevaktens lokaler, luke plassert midt i venteværelset, legevaktslege som gir informasjon til pasienter på venteværelset eller i korridor med flere tilstede. I noen tilfeller har ventetid på legevakten medført store komplikasjoner for pasientene. Saker som gjelder kommunenes helse- og omsorgstilbud kan gjelde formelle forhold: At vedtak ikke er begrunnet, at skriftlig vedtak kommer sent, at lovet tilbud ikke blir utført likevel. Videre kan sakene gjelde hva et sykehjemstilbud innebærer mer enn en seng på et rom, grensen mellom hva pasienten (eller pårørende) og hjemmehjelp eller hjemmesykepleie skal utføre, endring i behov eller tilbud, osv. Pasienter som følges opp av kommunen for sin rusmiddelavhengighet, savner ofte en individuell plan eller de klager på at planen ikke revideres. Mor til pasient med både rusproblemer og alvorlig psykisk lidelse forteller at pasienten har hatt langvarig oppfølging i kommunen. Pasienten har også flere opphold på psykiatrisk akuttavdeling. Pasienten har ingen individuell plan, fastlegen stiller ikke opp, det er ingen kontaktperson i kommunen og moren er sliten og redd. Pårørende tør ikke fremme formell klage, men vil i første omgang forsøke å løse saken selv etter å ha mottatt råd fra ombudet. (Sak 2009/0251) 4.3 ANBEFALINGER FRA PASIENT- OG BRUKEROMBUDET Ansatte i kommunenes helse- og omsorgstjenester bør få en oppfriskning i forvaltningsrett og pasientrettigheter Kommunens fastleger og legevakt bør gjennomgå rutiner for overholdelse av taushetsplikten, herunder vurdere utforming av venteværelser 5
Kommunale tjenester, sosial 5.0 KOMMUNALE TJENESTER, SOSIAL 5.1 KOMMUNENS ANSVAR FOR SOSIALTJENESTEN ETTER SOSIALTJENESTELOVENS 2-1 Kommunene er ansvarlig for å utføre oppgaver etter sosialtjenesteloven. Det betyr blant annet å drive generell forebyggende virksomhet, sørge for boliger til vanskeligstilte og å yte tjenester etter sosialtjenestelovens kapittel 4. Kapitel 5 som omhandler økonomiske tjenester er unntatt fra pasientrettighetsloven 8-2 og faller dermed ikke inn under pasient- og brukerombudets ansvarsområde. Sakene vi mottar innenfor dette området omhandler følgende tjenester, og vi oppgir samtidig antall henvendelser i 2009: Avlastning... 2 Barnebolig/omsorgsbolig... 7 Brukerstyrt personlig assistanse... 6 Midlertidig husvære... 1 Omsorgslønn... 0 Praktisk bistand... 5 Støttekontakt... 4 5.2 HOVEDTREND Også i saker som gjelder sosialtjenestelovens kapittel 4, omhandler mange av sakene manglende begrunnelse i vedtak og at vedtakene ikke blir gjennomført i praksis. Mange pårørende forteller om sviktende samarbeid mellom hjelpeinstanser herunder at individuell plan mangler eller at det ikke er mulig å få en koordinator til slik plan og at det er pårørende som i praksis er både pådrivere og det koordinerende ledd. Ansatte henviser til egne rutiner og sånn gjør vi det her isteden for å overholde lovbestemte pasient- og brukerrettigheter. Brukers mor kontakter ombudet for å få en orientering om hvilke lovbestemte rettigheter som gjelder for hennes funksjonshemmede sønn. I kommunen har mor fått vite at man ikke kan tilby ordning med brukerstyrt personlig assistent fordi det ikke er mer penger igjen. Ombudet orienterer om brukerrettigheter og om kommunens plikter. (Sak 2009/0497) Bruker forteller at hun i flere år selv har søkt kommunen om støttekontakt og dagtilbud. Det blir avslag hver gang. I det siste har kommunen begrunnet avslag med at det ikke er penger. Begrunnelsen ble gitt muntlig. Hun mener også at saksbehandlere i kommunen og på fylkesnivå snakker sammen om henne uten hennes samtykke og uten at de informerer henne. Det opprettes kontakt med pasientens fastlege som vil bistå brukeren. Hun vil eventuelt komme med en ny henvendelse til vårt kontor. (Sak 2009/0559) 5.3 ANBEFALINGER FRA PASIENT- OG BRUKEROMBUDET Ansatte i kommunenes sosialtjeneste bør få en oppfriskning i forvaltningsrett og i brukerrettigheter 6
Særskilte forhold 6.0 SÆRSKILTE FORHOLD SAMHANDLING Regjeringen har lagt frem Stortingsmelding nr. 47 2008-2009 Samhandlingsreformen. Meldingen tar sikte på å legge et grunnlag for samhandling i den videre utviklingen av helseog omsorgssektoren. Den fokuserer blant annet på en enklere pasientrolle. Vårt kontor har sett en økning i saker som gjelder samarbeid mellom helsetjenestenivåene. Mange saker viser svikt i kommunikasjon internt mellom sykehusenes avdelinger, internt i kommunene eller mellom spesialisthelsetjenesten og kommunene. Vi mottar henvendelser fra pasienter som er innlagt i spesialisthelsetjenesten, og som sier de er redd for å bli skrevet ut fordi oppfølgingen i kommunen er for dårlig. Det kan være fordi en kommune ikke har forberedt bo- eller behandlingstilbud, eller at ansatte på distriktspsykiatrisk senter har fortalt at det er vanskelig å samarbeide om et tilbud til pasienten, eller at pasienten savner en individuell plan. Ofte tvinges pasientens pårørende til å overta når hjelpeapparatet svikter. En dessverre nokså vanlig historie er at en eldre, pleietrengende pasient utskrives fra sykehuset og blir kjørt hjem i drosje uten at kommunen er nok forberedt på å yte tilstrekkelig tjenester i hjemmet. Spesialisthelsetjenesten mener at en pasient er ferdig behandlet, men kommunen mener at vedkommende er for syk til at de kan gi et adekvat tilbud, eller at ventetiden er lang for et adekvat tilbud. Eksempelvis kan pasienter, som venter på tilbud i psykiatrien, i mellomtiden oppsøke både legevakt og fastlege uten at å få tilstrekkelig hjelp der. Dette frustrerer både legevakten, fastlegen og selvsagt også pasienten. 2009/0716: Pasienten hadde lenge hatt prostatakreft. Da PSA-verdiene økte, fikk han kontakt med urolog i nabofylke. Verken fastlege eller sykehus innkalte ham til prøvetaking, så han bestilte selv timer og registrerte at verdiene gikk stadig oppover. En kveld fikk pasienten helt stopp i urinveien. Han oppsøkte legevakten og fikk hjelp. Der fikk han beskjed om å oppsøke fastlegen for å få satt inn kateter. Fastlegen (med kontor i nabokommunen) sa at han ikke hadde utstyr for dette, og mente pasienten bare måtte fortsette å gå på legevakten. Ved neste besøk på legevakten fikk han vite at de bare ville hjelpe pasienter som hadde fastlege i den kommunen legevakten holdt til. Pasienten hadde nå store smerter og ba legevakten ringe fastlegen hans. Legevakten mente at pasienten burde komme seg på sykehuset i Larvik. Ved oppmøte der fikk han rede på at det var til Tønsberg han skulle. Pasienten orket ikke å reise til Tønsberg, og oppsøkte legevakten igjen der han omsider fikk hjelp. Etter et kirurgisk inngrep, skulle pasienten følges opp ved sykehuset i Tønsberg. Der ble det avtalt medisinering og jevnlig kontroll. Pasienten hørte ikke mer og måtte selv bestille time for kontroll. Blodprøve ble tatt i Sandefjord og sendt til sykehuset i Tønsberg. Da pasienten etter avtale ringte sykehuset i Tønsberg for å få vite resultatet, visste ingen der om denne prøven. Pasienten syntes det gikk alt for lang tid før sykehuset kunne tilby ham time. Sykehuslegen beklaget at de i hans tilfelle hadde brutt sine rutiner og ikke hadde gitt den oppfølgingen som de hadde forespeilet ham. Vi erfarer at samhandlingsredskaper og rutiner ikke fungerer. Vi hører pasienter fortelle om ansvarsfraskrivelser, at man blir sendt videre eller må finne frem selv, at det henvises til manglende ressurser og lange ventelister, at det ikke er noen plan på behandlingstilbudet, at man må begynne på nytt for hver ansatt man møter, at pasienter blir sykere fordi neste ledd i kjeden ikke er beredt til å overta og så videre. Det svikter i kontakten mellom spesialisthelsetjeneste og kommune når pasienter skal utskrives. Avtaler om ferdigbehandlede pasienter følges ikke opp. Prosjekter om samarbeid mellom nivåene gir ingen gevinst, sett med våre øyne. Ordningen med individuell plan til de som har behov for langvarig og koordinerte tjenester, brukes i alt for liten grad. Ledelsen i virksomheter kan snakke samarbeid, men de ansatte som jobber direkte med pasienter og brukere, gjør det ikke. Lover og forskrifter ser tilfredsstillende ut på papiret, likeså med inngåtte avtaler og vedtatte samarbeidsstrukturer. Men det fungerer ikke i praksis. Ansatte vet ikke til hvem de skal henvende seg, avtaler er ukjente, det er ikke tid eller penger til møter og telefonsamtaler og evalueringer. Vi mottar henvendelser også fra ansatte både i spesialisthelsetjenesten og i kommunene som er fortvilet over en pasient eller brukers fastlåste situasjon fordi samarbeidet svikter og man isteden møter ansvarsfraskrivelser. 7
Samlet anbefaling MANGLENDE KUNNSKAP OM NORSK PASIENTSKADEERSTATNING (NPE) Helsepersonell har mangelfulle kunnskaper om pasientskadeerstatning. I mange tilfeller informeres ikke pasienter om adgangen til å søke erstatning. Det hersker stor usikkerhet om hva vilkårene for erstatning er. Pasienter forteller oss at legen har sagt at de får erstatning eller at Pasient- og brukerombudet sørger for at erstatning utbetales. Helsepersonell har plikt til å informere om NPE. Pasienten har rett til slik informasjon, for ikke å gå glipp av en mulighet for økonomisk dekning av påført tap. Dette går frem av pasientrettighetslovens 3-2 fjerde ledd. Men det er NPE som avgjør sakene ikke pasientens lege. Et minimum bør være at NPEs brosjyre og skademeldingsskjema er tilgjengelig der helsehjelp ytes. Det bør også finnes ansatte som kan forklare litt mer om ordningen og eventuelt henvise videre til NPEs servicesenter, eller til Pasient- og brukerombudet. 6.1 ANBEFALINGER FRA PASIENT- OG BRUKEROMBUDET Hjelpeapparatet spesialisthelsetjenesten så vel som det kommunale hjelpeapparatet må ta inn over seg at samarbeid til pasientens eller brukerens beste er en plikt. Samarbeid betyr tid- og ressursbruk også det må tjenestene ta høyde for. Helsevesenet må gjøre seg kjent med plikten til å informere om Norsk pasientskadeerstatning. 8
7.0 SAMLET ANBEFALING Det er ledelsens ansvar å sørge for at ansatte har tilstrekkelig opplæring i lovverket. Pasienter og brukere får ikke sine rettigheter oppfylt fordi hjelpeapparatet ikke er tilstrekkelig kjent med forvaltningslovens bestemmelser og hva pasientrettighetene innebærer. Spesielt må helsevesenet må gjøre seg kjent med og overholde pasientrettighetslovens bestemmelse om pasienters rett til medvirkning Etablerte strukturer for samarbeid mellom nivåene må gjennomgås og evalueres. Samarbeid til pasientens og brukerens beste må erkjennes som en del av det å gi et forsvarlig tilbud. Det må settes av tid til samarbeid. 9
Vedlegg Vedlegg Pasientrettighetslovens kapittel 8. Pasient- og brukerombud 8-1. Formål Pasient- og brukerombudet skal arbeide for å ivareta pasientens og brukerens behov, interesser og rettssikkerhet overfor den statlige spesialisthelsetjenesten og den kommunale helse- og sosialtjenesten, og for å bedre kvaliteten i disse tjenestene. 8-2. Arbeidsområde og ansvar for ordningen Staten skal sørge for at det er et pasient- og brukerombud i hvert fylke. Pasient- og brukerombudets arbeidsområde omfatter statlige spesialisthelsetjenester og kommunale helse- og sosialtjenester. Med kommunale helse- og sosialtjenester menes i dette kapittelet helsetjenester etter lov 19. november 1982 nr. 66 om helsetjenesten i kommunene, med unntak av lovens kapittel 4a, og sosialtjenester etter lov 13. desember 1991 nr. 81 om sosiale tjenester m.v., med unntak av lovens kapitler 5 og 5a. Ombudet skal utføre sin virksomhet selvstendig og uavhengig. 8-3. Rett til å henvende seg til pasient- og brukerombudet Pasient- og brukerombudet kan ta saker som gjelder forhold i den statlige spesialisthelsetjenesten og den kommunale helse- og sosialtjenesten, opp til behandling enten på grunnlag av en muntlig eller skriftlig henvendelse eller av eget tiltak. Enhver kan henvende seg til pasient- og brukerombudet og be om at en sak tas opp til behandling. Den som henvender seg til pasient- og brukerombudet, har rett til å være anonym. 8-5. Pasient- og brukerombudets rett til å få opplysninger Offentlige myndigheter og andre organer som utfører tjenester for forvaltningen, skal gi ombudet de opplysninger som trengs for å utføre ombudets oppgaver. Reglene i tvisteloven kapittel 22 får tilsvarende anvendelse for ombudets rett til å kreve opplysninger. 8-6. Pasient- og brukerombudets adgang til helsetjenestens lokaler Pasient- og brukerombudet skal ha fri adgang til alle lokaler hvor det ytes statlige spesialisthelsetjenester og kommunale helse- og sosialtjenester. 8-7. Pasient- og brukerombudets oppgaver Pasient- og brukerombudet skal i rimelig utstrekning gi den som ber om det informasjon, råd og veileding om forhold som hører under ombudets arbeidsområde. Pasient- og brukerombudet skal gi den som har henvendt seg til ombudet, underretning om resultatet av sin behandling av en sak og en kort begrunnelse for resultatet. Pasient- og brukerombudet har rett til å uttale sin mening om forhold som hører under ombudets arbeidsområde, og til å foreslå konkrete tiltak til forbedringer. Pasient- og brukerombudet bestemmer selv hvem uttalelsene skal rettes til. Uttalelsene er ikke bindende. Pasient- og brukerombudet skal underrette tilsynsmyndighetene om tilstander som det er påkrevet at disse følger opp. Pasient- og brukerombudet skal sørge for å gjøre ordningen kjent. 8-4. Behandling av henvendelser Pasient- og brukerombudet avgjør selv om en henvendelse gir tilstrekkelig grunn til å ta en sak opp til behandling. Dersom pasient- og brukerombudet ikke tar saken opp til behandling, skal den som har henvendt seg gis underretning og en kort begrunnelse for dette. 10
Postboks 2104 3103 Tønsberg Telefon 33347790 E-post vestfold@pasientogbrukerombudet.no www.pasientogbrukerombudet.no