Refleksjonsnotat 1 - Et nytt fagområde Av Kristina Halkidis S199078
Innholdsfortegnelse Innledning... 3 Felleskurs i IKT- støttet læring... 3 Participatory Design... 3 Deltakeraktive læringsformer... 4 Sosialiseringsmønstre... 4 Formativ vurdering... 5 Samarbeid i skolen... 5 Vi strukturerer hverandre... 5 Konklusjon... 6 Kilder:... 7 Refleksjonsnotat 1 s199078 2
Innledning Gjennom det første semesteret på master i IKT-støttet læring, har det blitt brukt ulike metoder for å formidle teorier på. Det har også vært en variasjon i arbeidsmetodene, noe som har gitt mer åpne rom for hvordan en kan undervise i skolen. I dette refleksjonsnotatet vil det bli reflektert over to kurs innenfor master i IKTstøttet læring; Participatory Design og Felleskurset. Refleksjonen vil legge vekt på hvordan studiet kan bidra til endringer i skole og undervisning, med fokus på tilbakemeldinger, struktur og noen av læringsformene som har blitt brukt. Refleksjonsnotatet vil starte kort med mine egne erfaringer, deretter vil det være relevant teori som vil drøftes senere i teksten, så avsluttes refleksjonsnotatet med en konklusjon. Felleskurs i IKT- støttet læring Gjennom felleskurset skulle studentene oppnå en grunnleggende forståelse av forholdet mellom læring og IKT historisk, samfunnsmessig, teoretisk og praktisk. I løpet av semesteret ble det gjennomført nettbaserte presentasjoner og diskusjoner med medstudenter, samt planlegging av individuell plan for studiet og valg av pensumlitteratur i samråd med mentor. I starten av semesteret forstod jeg ikke hvordan jeg skulle klare å komme meg igjennom hele pensumlisten. Men etter hvert forstod jeg hvordan dette fint skulle gjennomføres. Ved å ha en individuell pensumliste og et krav om å ha minst to presentasjoner med utvalg fra pensum, fikk jeg en ekstra motivasjon til å sette med dypere inn i stoffet, slik at medstudentene også kunne lære av det jeg presenterte. Det ble også viktig å delta i studentseminarer, for å hjelpe både seg selv med å skjønne pensumet bedre, men også for å hjelpe de studentene som hadde presentert med å diskutere over de teorier det ble satt spørsmål over. Participatory Design I det andre kurset som var på engelsk, Participatory Design, fikk jeg også mer erfaring med å se hvor stort utbytte jeg fikk av å både gi og få tilbakemeldinger til medstudenter. Jeg lærte mye om ulike metoder å samarbeide på for å få et best mulig resultat, og hvor stor hjelp bruken av prosessmodeller fra pensumet i kurset hjalp Refleksjonsnotat 1 s199078 3
meg. Det som gav meg mer innsikt i ulike undervisningsmetoder, var måten kurset la opp til at både mine og medstudentenes meninger om hverandres prosjekt spilte en stor rolle. Ved hjelp av retningslinjer for hvordan vi skulle kommentere hverandres prosjekt, ble det mindre risiko for å gi enkle og lite hjelpsomme kommentarer, men isteden ble kommentarene gode, utdypende og hjelpende. Deltakeraktive læringsformer I begge kursene har studentene vært deltakeraktive, et begrep som kan relateres til det pedagogiske slagordet å lære ved å gjøre (Østerud, 2009). Ved bruk av digitale læringsressurser får vi valg og medbestemmelse over egen læring (Østerud, 2009). Valg av individuelt pensum i felleskurset er et eksempel på dette, i tillegg valg av presentasjoner. Ved å bli tilbedt valg, muligheter for samarbeid og arbeidsformer som i større grad gjør oss studenter aktive og engasjerte, gjør at vi blir mer delaktige i egen læring (Østerud, 2009). Dette samsvarer med Säljö og Moen (2006) sitt syn på læring, det skjer i første rekke gjennom deltakelse i aktiviteter og som en konsekvens av deltakelsen, ikke gjennom undervisning. Lave m.fl., (2003) sier hva deltagelse betyr for individer, felleskap og Institusjoner. For individer betyr det at læring er et spørsmål om å engasjere seg i og bidra til sine felleskap i praksis. For felleskapet betyr deltagelse at læring er et spørsmål om å forfine sin praksis og sikre seg nye generasjoner av medlemmer. For institusjoner betyr det at læring er et spørsmål om å opprettholde de praksisfelleskapene, hvor igjennom en institusjons kunnskap blir mer effektiv og verdifull som institusjon (Lave m.fl.,, 2003). Sosialiseringsmønstre Gjensidigheten i relasjonene mellom individer, redskaper, institusjoner og sosiale praksiser er det sentrale, og institusjoner og kulturelle redskaper og mennesker samvirker i sosiale praksiser og strukturerer hverandre (Säljö & Moen, 2006). Det er gjennom slike kommunikative forløp at vi blir både individer og samfunnsborgere, med kunnskap som har tilstrekkelig mange fellestrekk med andre menneskers. Sosialiseringsmønstrene gjør oss altså samtidig til individer med personlige trekk, og til samfunnsmedlemmer med noen kollektivt forankrede måter å resonnere og opptre på (Säljö & Moen, 2006). Refleksjonsnotat 1 s199078 4
Formativ vurdering Når en vurderer seg selv og andre er det et av de områdene som ser ut til å øke elevenes forståelse av egen og andres arbeid, særlig når det gjelder kvaliteten (Utdanningsdirektoratet, 2009). Gjennom formativ vurdering lærer elevene å gi andre vurderinger i forhold til kjente kriterier, i tillegg lærer de også å vurdere seg selv (Utdanningsdirektoratet, 2009). Formativ vurdering er det motsatte fra summativ, altså istedenfor karakterer er det tilbakemeldinger, kommentarer og mer underveisvurderinger (Utdanningsdirektoratet, 2009). Siv M. Gamlen støtter den formative vurderingen, og sier at medelever kan være en fantastisk ressurs for elevers læring, og at tilbakemeldinger til hverandre kan både bedre de faglige prestasjonene og gi elevene erfaringer som vil være verdifulle senere i livet (Forskning, 2014). Denne vurderingsmetoden har blitt mye brukt hittil gjennom studiet, og har hatt positiv virkning på motivasjon og mestringsfølelse. Samarbeid i skolen Kursene i Master i IKT-støttet læring kan bidra til endringer i skole og undervisning gjennom fokuset på samarbeid. Vi ble mer deltakeraktiv gjennom bant annet krav om å delta og bidra med og for medstudentene. Dette gjorde at jeg fikk enda mer motivasjon til å lære meg teoriene og pensumet. Da jeg så hvor godt medstudentene og jeg jobbet med pensumet for å gi oss andre en god presentasjon og for å gjøre det lettere for oss å forstå stoffet, ble det en læringsform som ikke bare hjalp meg med å lære mer, men som også da kan bidra til en eventuell endring i skole og undervisning i grunnskolen. Slik som Lave m.fl., (2003) definerte individet, felleskapet og institusjoner, blir individet sett på gjennom mine erfaringer som et individ som bidrar til selve studiet og sine medstudenter. Felleskapet er da selve kurset, medstudenter og lærere, som vil sikre seg gode studenter og et godt læringsutbytte. Institusjonen som i denne sammenheng blir skolen, vil da opprettholde studiene slik de er, men også gjennom den kunnskapen som oppnås, utvikle seg. Vi strukturerer hverandre Når Säljö og Moen (2006) skriver om hvordan vi mennesker er avhengig av hverandre for å vokse i et kulturelt samfunn, og hvordan vi må bidra til å la det Refleksjonsnotat 1 s199078 5
kulturelle samfunnet vokse, er strukturen på hvordan vi formulerer oss, deltar og hjelper andre mennesker viktig. Gjennom dette studiet har erfaringene på nettopp dette ført til at synet har blitt større på hvor viktig det er i skolen. For min egen del, og sannsynligvis medstudentene i dette studiet sin del, har kommentarer og tilbakemeldinger vært stor hjelp til progresjon og fremgang i kursene. Dette studiet er med på å bidra til endring i skole og utdanning, når effekten av læringsformene har hatt en positiv virkning. Det betyr at når vi som studenter går ut i klasserommet, tar vi med oss de læringsformene som har fungert. Den formative vurderingen har gjennom dette studiet bidratt til at vi som studenter har blitt mer kjent med vurderingsmetoden, og vil kanskje senere ute i arbeidslivet som lærer bidra til økt bruk av metoden. Som jeg nevnte tidligere i teksten, var det viktig å få kriterier på hvordan en skulle gi en god tilbakemelding. Gamlem mener også det er viktig med opplæring i hvordan man skal gi gode tilbakemeldinger, også for å unngå subjektive vurderinger og meldinger styrt av det personlige (Forskning, 2014). Konklusjon I dette refleksjonsnotatet har det blitt reflektert over hvordan kursene har vært, med fokus på samarbeidet, tilbakemeldinger og læringsformer. Hvordan dette studiet er med på å bidra til endring i skole og utdanning, er i henhold til fokuset i denne teksten, at vi studenter inntar læringsformene som har blitt brukt med oss ut videre i arbeidslivet. Videre i studiet vil jeg også ta i bruk de læringsformene, fordi de har fungert positivt så langt. Det blir spennende å se videre i studiet om læringsformene blir det samme, hvor studentenes deltakelse har vært en av de viktigste faktorene. Gjennom presentasjoner, vurderinger og gruppearbeid har både motivasjonen og læringen vært på et høyt nivå. Refleksjonsnotat 1 s199078 6
Kilder: Forskning, 2014, Pedagogiske fag, skole og utdanning, Gamlem, V. Siv Slike tilbakemeldinger vil elevene ha, hentet 15.01.15 fra: http://forskning.no/pedagogiske-fag-skole-og-utdanning/2014/09/sliketilbakemeldinger-vil-elevene-ha Lave, J., Wenger, E., Lave, J., Wenger, E., Wenger, E., Lave, J.,... Lave, J. (2003). Situeret læring - og andre tekster. København: Reitzel. Säljö, R. & Moen, S. (2006). Læring og kulturelle redskaper: om læreprosesser og den kollektive hukommelsen. Oslo: Cappelen akademisk forl. Utdanningsdirektoratet, 2009, Bedre vurdering for læring Rapport fra evaluering av modeller for kjennetegn på måloppnåelse i fag - 2.1.3, Universitetet i Oslo, Hentet 13.01.15 fra: http://www.udir.no/upload/forskning/5/bedre_vurderingspraksis_ils_rapport.pdf?e pslanguage=no Østerud, S. (2009). Enter: veien mot en IKT- didaktikk. Oslo: Gyldendal akademisk. Refleksjonsnotat 1 s199078 7