Til høringsinstansene Deres ref: Vår ref: Dato: Org.nr: 2011/272679 31.10.2012 985 399 077 HØRING - FORSLAG TIL ENDRING AV FORSKRIFT OM SÆRLIGE HYGIENEREGLER FOR NÆRINGSMIDLER AV ANIMALSK OPPRINNELSE (ANIMALIEHYGIENEFORSKRIFTEN) Hovedinnhold Det fastsettes endrede generelle regler om behandling (som regel frysing) av fiskerivarer som skal spises rå eller nesten rå. Det fastsettes nye spesielle regler som gjelder unntak fra disse kravene, herunder unntak for fiskerivarer fra fisk som hele sitt livsløp har levd i oppdrettsanlegg. I første omgang vil dette i praksis kun gjelde oppdrettet atlantisk laks, men det åpnes også for andre oppdrettsarter på sikt. Bakgrunn for forslagene Forslaget bygger på forordning (EU) nr. 1276/2011, som ble innlemmet i EØS-avtalen 13. juli 2012. Den vedtatte forordningen følger vedlagt høringsbrevet. Dersom forskriftsutkastets bestemmelser ikke synes å samsvare med forordningen, ønsker vi at høringsinstansene påpeker dette. Innholdet i forskriftsutkastet Gjennomføring av forordning (EU) nr. 1276/2011: Forslaget bygger på en endring av forordning (EF) nr. 853/2004, vedlegg III, avsnitt VIII, kapittel III, del D, som omhandler frysekrav til visse rå fiskerivarer for å ødelegge parasitter. I gjeldende norsk regelverk er det frysekrav for alle fiskerivarer når de skal spises rå eller nesten rå og videre for noen fiskerivarer når de skal kaldrøykes, marineres eller saltes. Dette fordi fiskerivarer kan inneholde parasitter som kan utgjøre en helserisiko om de ikke ødelegges før konsum. Mattilsynet Hovedkontoret Saksbehandler: Tlf: Besøksadresse: E-post: postmottak@mattilsynet.no (Husk mottakers navn) Postadresse: Felles postmottak, Postboks 383 2381 Brumunddal Telefaks: 23 21 68 01
Næringsmiddelprodusenten kan få unntak fra frysekravet når det foreligger epidemiologiske data som viser at det ikke utgjør noen helsefare med hensyn til forekomst av parasitter i et fiskeområde og vedkommende myndighet tillater det, jf. del D nr. 3 bokstav c). På spørsmål fra Europakommisjonen vurderte EFSA (European Food Safety Authority) i 2010 helserisikoen fra parasitter i ulike fiskearter. En av konklusjonene var at oppdrettet atlantisk laks (Salmo salar) som går på tørrfôr hele livet, har neglisjerbar risiko for å bli infisert med parasitter. I forordning (EU) nr. 1276/2011 klargjøres det derfor at oppdrettsfisk som skal: spises rå (for eksempel som ingrediens i sushi) marineres saltes undergå annen behandling som ikke er tilstrekkelig til å ødelegge mulige parasitter, ikke trenger å fryses i forkant dersom de i hele livsløpet utelukkende er fôret på en diett som ikke inneholder levedyktige parasitter, og som oppfyller ett av følgende krav, jf. del D nr. 3 bokstav d): (i) de er utelukkende oppdrettet i et miljø som er fritt for levedyktige parasitter, eller (ii) driftsansvarlige for næringsmiddelforetak har kontrollert, gjennom prosedyrer godkjent av kompetent myndighet, at fiskerivarene ikke utgjør en helsefare med hensyn til forekomst av levedyktige parasitter. For fiskerivarer som må fryses før de skal spises rå eller nesten rå, skal fiskerivarene (unntatt til sluttforbruker) være ledsaget av dokumentasjon som angir hvilken type frysebehandling de har gjennomgått, jf. del D nr. 4 bokstav a). For fiskerivarer som ikke har gjennomgått frysebehandling i henhold til del D nr. 3 bokstav c) og d), skal dette opplyses om i handelsdokumenter eller andre opplysninger som ledsager fiskerivarene, jf. del D nr. 4 bokstav b). Varmebehandling som ødelegger levende parasitter, gir også fritak fra frysekravet. jf. del D nr. 3 bokstav a). For fiskerivarer som er unntatt fra frysekravet, skal dokumentasjon på at kravene over er tilfredsstilt, følge med fiskerivaren fram til leddet før sluttforbruker. I tilfeller der frysing av fiskerivaren skal gjennomføres, åpnes det for flere muligheter, jf. del D nr. 2: kjernetemperatur på -20 ºC i minst 24 timer (dagens krav) eller kjernetemperatur på -35 ºC i minst 15 timer For villfisk videreføres eksisterende krav i regelverket. Unntak fra frysekrav for oppdrettslaks: Norge har i lang tid hatt praksis hvor vi har unntatt atlantisk oppdrettslaks (Salmo salar) fôret på tørrfôr fra frysekravet, fordi det har vært dokumentert at det er neglisjerbar risiko for at slik fisk inneholder parasitter. Mattilsynet har i lang tid arbeidet for å få regler om denne praksisen tatt inn i EU-regelverket, og i den nye forordningen (EU) nr. 1276/2011 er unntaket tatt inn. Det nye regelverket åpner også for unntak fra frysekrav for oppdrettsfisk generelt, under visse forutsetninger, dersom slik fisk har blitt oppdrettet fra embryostadiet og fôret på tørrfôr gjennom hele livssyklusen. Det gjelder både fisk som blir oppdrettet i et lukket system på land som er fritt for levende parasitter og fisk som blir oppdrettet i et åpent system i sjø, hvor muligheten for infeksjon er neglisjerbar. Det nye regelverket tillater ikke bare, slik praksis i Norge har vært, at oppdrettslaks kan unntas fra frysekravet, men åpner også for unntak fra frysekravet for andre oppdrettsarter. Regelverket viderefører åpningen for frysefritak for villfanget fisk. Mattilsynet har i EU argumentert for at unntaket fra frysekravet bør gjelde for all oppdrettsfisk og ikke bare oppdrettet atlantisk laks, dersom forutsetningene om kontrollerte produksjonsbetingelser og bruk av tørrfôr gjennom hele livssyklusen er oppfylt. Andre aktuelle oppdrettsarter i Norge for tiden som får tørrfôr gjennom hele livssyklusen, er regnbueørret, sjørøye, kveite og torsk. For disse artene kan det også åpnes for unntak fra frysekravet etter at tilstrekkelig dokumentasjon fra næringsaktørene foreligger og at kompetent myndighet godkjenner denne. Nasjonalt institutt for ernærings- og sjømatforskning (NIFES) i Bergen er i gang med forsøk på oppdrettstorsk. Side 2 av 5
Utfyllende nasjonale bestemmelser De foreslåtte utfyllende nasjonale bestemmelsene i nytt kapittel IX gjelder oppdrettet atlantisk laks. Forskriftsbestemmelsen vil senere kunne bli utvidet til også å gjelde for andre oppdrettsarter. Av forordningsteksten fremgår det at det allerede er åpning for unntak fra frysekravet for andre oppdrettsarter. Inntil en eventuell endring av forskriften på dette punkt, vil den enkelte næringsaktør måtte søke Mattilsynet enkeltvis om godkjenning. På bakgrunn av den dokumentasjon som foreligger i dag, vil det for tiden ikke være aktuelt å godkjenne nye oppdrettsarter. Godkjenning av prosedyre Ordlyden i forordningens vedlegg III, avsnitt VIII, kapittel III, del D, nr. 3 bokstav d) nr. ii) stiller krav til at den driftsansvarlige for næringsmiddelvirksomheten, for å få frysefritak, må - verifisere/kontrollere ved prosedyrer at fiskerivarene ikke utgjør noen helsefare med hensyn til forekomst av levedyktige parasitter. - følge en prosedyre godkjent av den kompetente myndighet (dvs. Mattilsynet) Bestemmelsen sier ikke noe om hvem som skal utarbeide prosedyren. Den omtaler bare hvem som må godkjenne prosedyren, nemlig Mattilsynet. Bestemmelsen sier heller ikke noe om antallet prosedyrer som kompetent myndighet må godkjenne. I utgangspunktet kan man derfor se for seg enten mange forskjellige prosedyrer eller en prosedyre som gjelder felles for alle. En løsning kunne ha vært at næringsaktørene selv utarbeider prosedyrer. I og med at forordningen stiller krav til at prosedyren skal godkjennes av kompetent myndighet, ville Mattilsynet da ha måttet godkjenne hver enkelt søknad fra den enkelte næringsaktør. Hver oppdrettslokalitet måtte ha søkt spesielt, noe som ville bety flere tusen søknader. Dette ville medføre uforholdsmessig mye arbeid, både for næringen og for Mattilsynet og det ville være et tungvint system å drifte. Vi legger også til grunn at en felles prosedyre i form av en nasjonal bransjeretningslinje ikke er et mulig alternativ fordi norske myndigheter ikke kan godkjenne en slik bransjeretningslinje, men bare har anledning til å anerkjenne en nasjonal bransjeretningslinje. Med bakgrunn i dette foreslås det at Mattilsynet utarbeider og godkjenner en felles prosedyre som gjelder for alle. Denne vil da måtte benyttes av alle driftsansvarlige for næringsmiddelforetak som ønsker å benytte seg av unntaket fra frysekravet. Danmark har også valgt en slik løsning. Når et vedtak skal gjelde rettigheter eller plikter til et ubestemt antall eller en ubestemt krets av personer (enkeltpersoner eller andre private rettssubjekter), kreves det at det gis i forskrifts form. For å oppfylle kravene i forordningen, foreslås derfor prosedyrene fastsatt i en nasjonal forskrift. Prosedyrene inneholder: Oppfølging i form av prøvetaking av oppdrettet atlantisk laks fra akvakulturanlegget for å verifisere at betingelsene fritaket bygger på, ikke er endret med hensyn til fravær av parasitter. Meldeplikt til Mattilsynet, dersom det gjøres funn av parasitter i fiskerivarer som er unntatt fra frysekravet eller dersom produksjonsforholdene endres på en måte som kan medføre at fisken likevel kan være en helsefare med hensyn til parasitter. Når det gjelder antall prøver som skal tas ut, er det krav til både en egen risikovurdering og at antallet er minimum 10. Vi mottar gjerne kommentarer i forhold til fastsettelse av minimumsantall. Vi ønsker særlig synspunkter på form og innhold i de utfyllende nasjonale bestemmelsene siden dette er regelverk som kan fastsettes innenfor det handlingsrommet som ligger i EØS-avtalen. Bestemmelsene vil også kunne endres som følge av framtidig utvikling av kunnskapsgrunnlaget. Side 3 av 5
Oppbygning av forskriftsforslaget 1 Forslaget gjennomfører en forordning. Forordningsformen velges av EU i tilfeller hvor man har behov for at regelverket skal gjelde likelydende i hele EU og hele EØS-området. Forordningene gjelder direkte i alle EUs medlemsland, men må gjøres til del av norsk rettsorden. På grunn av behovet for likelydende regelverk stiller EØS-avtalen strenge krav til gjennomføringen, nemlig at forordningen som sådan gjøres til en del av avtalepartenes interne rettsorden, jf. EØS-avtalen artikkel 7. I Norge er henvisningsteknikken valgt for å ivareta dette kravet, se forskriftsforslaget 1. Dette innebærer at den forskriftsteksten som vedtas, fastsetter at vedkommende forordning, i EØS-tilpasset form, skal gjelde som forskrift, uten at teksten der EØS-tilpasningene er innarbeidet, formelt vedtas som forskrift. Denne metoden innebærer at rettigheter og plikter ikke kan leses direkte ut av forskriften. Brukere må gå til selve forordningsteksten. For å lette tilgjengeligheten, er forordningsteksten lagt ved høringen her. I forbindelse med kunngjøring av forskriften, vil Mattilsynet sørge for at forordningsteksten også blir å finne i tilknytning til forskriften. Nytt kapittel IX Utfyllende nasjonale bestemmelser om fritak fra krav om frysing som behandling mot parasitter foreslås lagt inn i et nytt kapittel IX. Disse kravene kommer altså i tillegg til de kravene som allerede kommer fram av selve forordningsteksten (som tas inn i 1). Konsekvensutredning Mulighet for fritak fra frysekrav for oppdrettsfisk Forordningen gir nå muligheten til å bruke fersk oppdrettslaks som skal spises rå eller nesten rå, uten at denne må fryses i forkant. For oppdrettet laks har dette vært praksis i Norge en tid allerede. For nye arter vil dette vil kunne gi ressursbesparelser for de aktørene dette gjelder. Det er vanskelig å komme med konkrete tall i forhold til mulige besparelser for næringsaktørene, fordi nesten all foredling og prosessering til røykelaks og andre spiseklare rå produkter gjøres i EUlandene og ikke i Norge. I 2011 var eksporten av hel, sløyd laks til EU-markedet på 648 000 tonn. Dette tallet inkluderer også alle andre typer lakseprodukter som er omregnet til rund vekt. Det estimeres at ca. 50-55 % av norsk oppdrettslaks i EU-markedet selges som røykte eller marinerte produkter, sushi eller andre spiseklare produkter uten forutgående fryse- eller varmebehandling. En vet at røykelaks øker mer enn andre lakseprodukter og at trenden er voksende. Et fravær av frysekrav ville kunne berørt opptil 356 000 tonn eksportert hel, sløyd laks i 2011. Eksporten av fersk, oppdrettet laks til land utenom EU utgjorde 218 570 tonn, med Russland som største enkeltmarked med 98 437 tonn. Tilnærmet 100 % av den runde fisken til EU-markedet går som fersk fisk. Det foretas altså ingen innfrysing i Norge. Det skjer i forbindelse med foredling og prosessering i EU, både før og etter røyking, i forbindelse med slicing m.m.. Det innebærer at norske produsenter ikke har noen innsparing på kostnader, men at den innsparingen kommer kundene/prosesseringsanleggene i EU til gode. Dette har det ikke vært mulig å få frem priser på. De norske produsentene har per dags dato ingen indikasjon på at fravær av frysekrav vil få innvirkning på prisen for rund fisk de kan oppnå i EU markedet. Når det blir etablert et velfungerende system for de artene som kan få frysefritak, så vil regelverksendringen kunne være med på å bidra til at de blir mer etterspurt i EU-markedet og reduksjon av kostnadene i hele verdikjeden frem til forbruker. Dette vil ha betydning for 350 000 tonn rund laks eller mer i årene fremover og kan medvirke til å opprettholde/øke eksporten til EU-markedet i disse økonomiske nedgangstider. Side 4 av 5
For å kunne benytte seg av et mulig fritak fra frysekrav, betyr dette i praksis et økt krav til dokumentasjon og dermed en økt administrativ byrde for næringsaktørene. Men som det går fram av forordningen, er de ordningene som fører til fritak fra frysekravet frivillige, det er et unntak fra hovedregelen man kan velge å benytte seg av. Mattilsynets primære hensyn i denne saken er å sikre mattryggheten, men det er verdt å nevne at sushirestauranter og andre lignende virksomheter etterspør fersk fisk. Høringsfrist Høringssvarene, merket med saksnummer 2011/272679, sendes til Mattilsynet, Hovedkontoret, Felles postmottak, Postboks 383, 2381 Brumunddal eller som e-post til postmottak@mattilsynet.no innen 12.12.2012. Med hilsen Kari Bryhni Direktør, regelverk Vedlegg: 1) Utkast til forskrift om endring i forskrift om særlige hygieneregler for næringsmidler av animalsk opprinnelse (animaliehygieneforskriften) 2) Commission Regulation (EU) No 1276/2011 of 8. December 2011 amending Annex III to Regulation (EC) No 853/2004 of the European Parliament and of the Council as regards the treatment to kill viable parasites in fishery products for human consumption 3) Guidance in viable parasites in fishery products that may represent a risk to the health of the consumer (EU veileder) 4) Norsk oversettelse av forordning (EU) nr. 1276/2011 Side 5 av 5