Bruk av sakkyndig i saker om omsorgsovertakelse, jf. barnevernloven 4-12

Bruk av sakkyndig i saker om omsorgsovertakelse, jf. barnevernloven 4-12 herunder betydningen av hvem som engasjerer den sakkyndige Kandidatnummer: 752 Leveringsfrist: 25.11.2016 Antall ord: 14 586

Innholdsfortegnelse 1 INNLEDNING... 1 1.1 Aktualitet... 1 1.2 Oppgaven... 2 1.2.1 Problemstilling... 2 1.2.2 Avgrensning... 2 1.3 Rettskilder... 3 1.3.1 Lover... 3 1.3.2 Forarbeider... 4 1.3.3 Rettspraksis... 4 1.3.4 Juridisk teori... 5 1.3.5 Internasjonale rettskilder... 5 1.4 Metode... 5 1.4.1 Oversikt over den videre fremstillingen... 6 1.5 Begrepsavklaringer... 6 2 BARNEVERNLOVEN 4-12... 7 2.1 Generelt om bestemmelsen... 7 2.2 Vilkår... 9 2.2.1 Første ledd bokstav a)... 9 2.2.2 Første ledd bokstav b)... 10 2.2.3 Første ledd bokstav c)... 10 2.2.4 Første ledd bokstav d)... 11 2.3 Andre ledd... 12 2.4 Tredje ledd... 13 3 SAKKYNDIGE... 13 3.1 Generelt... 13 3.2 Hvem kan utføre sakkyndig arbeid... 14 3.3 Den sakkyndiges arbeidsoppgaver... 15 3.4 Mandatet... 15 3.5 Den barnesakkyndige kommisjon... 15 3.5.1 Oppbygning... 16 3.5.2 Arbeidsoppgaver... 16 3.5.3 Hva er gjenstand for kontroll... 17 4 SAKKYNDIG I SAKER OM OMSORGSOVERTAKELSE ETTER BVL. 4-12.. 18 i

4.1 Innledning... 18 4.2 Sakkyndig engasjert av foreldre... 18 4.3 Sakkyndig engasjert av barnevernet... 18 4.4 Sakkyndig oppnevnt av fylkesnemnda... 19 4.5 Sakkyndig oppnevnt av retten... 19 4.6 Rettssikkerhet... 20 4.6.1 Hvem er oppdragsgiver... 20 4.6.2 Sakkyndiges habilitet... 22 4.6.3 Sakkyndige og den barnesakkyndige kommisjon... 23 5 RETTSPRAKSIS... 25 5.1 Avgjørelser hvor vedtaket ble stadfestet... 26 5.2 Avgjørelser hvor vedtaket ble opphevet... 31 5.3 Sammenligning... 35 5.4 Domsregister... 39 6 AVSLUTTENDE BEMERKNINGER... 41 LITTERATURLISTE... 42 ii

1 Innledning 1.1 Aktualitet Utgangspunktet i Norge og i de fleste andre land er at foreldre selv tar vare på sine barn. Det primære ansvaret for barna ligger hos foreldrene, men ettersom barn har grunnleggende rett til liv, utvikling og omsorg har det offentlige et subsidiært ansvar for å sørge for at disse rettighetene ivaretas. 1 Hvis foreldrene ikke evner å ta vare på sine barn på en god måte, plikter det offentlige å sikre barnas rettigheter. Her er barnevernet en viktig aktør, ved at de med hjemmel i barnevernloven 2 kan gripe inn dersom foreldrene svikter. I 2015 var det 53 439 barn og unge som enten fikk eller allerede var under tiltak fra barnevernet. 3 Av disse var 43 370 hjelpetiltak og 10 069 gjaldt vedtak om omsorgsovertakelse. 4 Det vil si at det i 2015 var over 10 000 barn som var under omsorgen til en av Norges kommuner og barneverntjenester, og som dermed ikke bodde med sine foreldre. Dette er en økning på fem prosent fra året før. Man får stadig høre om saker hvor barns omsorgssituasjon er tema, og spørsmålene knyttet til denne problematikken er det vanskelig å finne noe fasitsvar på. Har barnet behov som gjør at det krever ekstra omsorg og oppmerksomhet? Er foreldrene i stand til å ivareta barnet på en forsvarlig og god måte? Vil barnet ha det bedre om det får bo hos noen andre enn sine biologiske foreldre? Dette er bare noen få av de vanskelige spørsmålene som reiser seg. Når slike saker skal undersøkes og avgjøres, er det veldig viktig at de som skal vurdere og behandle en eventuell omsorgsovertakelse er kompetente til det. En psykolog eller en psykiater vil på grunn av utdanning og faglig kompetanse ha en god forutsetning for å si noe om barns behov og foreldrenes evne til å ivareta dette behovet. Derfor brukes det ofte sakkyndige i saker som omhandler dette. 1 Bendiksen og Haugli (2015) s.161 2 Lov 17. juli 1992 nr. 100 om barneverntjenester (barnevernloven, bvl.) 3 Statistisk sentralbyrå (2016) 4 Statistisk sentralbyrå (2016) 1

1.2 Oppgaven 1.2.1 Problemstilling Oppgaven omhandler bruken av sakkyndige i saker om omsorgsovertakelse etter barnevernloven 4-12. 5 Jeg vil forsøke å finne ut av om og eventuelt i hvilken grad de sakkyndige påvirker resultatet i disse sakene, ved behandling i henholdsvis fylkesnemnda og retten. Videre vil jeg undersøke om det kan sies å være noen forskjell i de sakene det blir oppnevnt sakkyndig, kontra de sakene hvor det ikke blir det, men hvor barneverntjenesten eventuelt i saksforberedelsen har brukt sakkyndig. Interessante spørsmål i forbindelse med dette vil være om rettsikkerheten blir tilstrekkelig ivaretatt, og om privat part, foreldre, har en større sjanse for å få medhold mot offentlig part, kommunen, i saker om omsorgsovertakelse der det er oppnevnt sakkyndig for nemnda eller retten. 1.2.2 Avgrensning I barnevernloven finner vi flere bestemmelser som har som mål å hjelpe barn som lever under sviktende omsorgsforhold. I tillegg til 4-12 om omsorgsovertakelse kan det etter 4-4 settes i gang hjelpetiltak, etter 4-6 kan det fattes midlertidige vedtak i akuttsituasjoner, 4-19 regulerer foreldres rett til samvær med barn de ikke lenger har omsorgen for, og i 4-21 finner vi reglene om tilbakeføring av barn etter omsorgsovertakelse. I situasjoner hvor disse reglene er aktuelle, hender det også gjerne at det benyttes sakkyndige eksperter. Særlig ved spørsmål om samværsrett etter barnevernloven. 4-19 og tilbakeføring av barn etter omsorgsovertakelse, jf. barnevernloven 4-21 vil dette være aktuelt. Der det fattes vedtak i akuttsituasjoner etter barnevernloven 4-6 er det sjelden snakk om bruk av sakkyndige, ettersom det skjer umiddelbart og raskt og man ikke har tid til det. Jeg har valgt å kun fokusere på barnevernloven 4-12 i denne oppgaven og kommer ikke til å gå nærmere inn på eller behandle de andre bestemmelsene. Et vedtak om å overta omsorgen for et barn er noe av det mest inngripende barn og foreldre kan oppleve. Barnet blir i disse situasjonene flyttet ut av hjemmet og vekk fra sine foreldre, og selv om utgangspunktet for denne flyttingen er at den skal være midlertidig og at omsorgen på et senere tidspunkt skal kunne tilbakeføres, ser man ofte at den blir permanent. 5 Lov 17. juli 1992 nr. 100 om barneverntjenester (barnevernloven, bvl.) 2

Barnevernloven 4-8, som dreier seg om omsorgsovertakelse når barnet allerede bor utenfor hjemmet, vil heller ikke bli behandlet her. 1.3 Rettskilder 1.3.1 Lover I mai 2014 ble et eget kapittel som grunnlovfestet menneskerettighetene vedtatt. 6 Grunnloven 7 104 oppstiller et vern for barn, det blir blant annet slått fast at de har en rett til å bli hørt i saker som omhandler dem selv, og vurderingen av hva som vil være barnets beste skal være et grunnleggende hensyn. 8 I tillegg er det i 102 bestemt at alle har rett til respekt for sitt familie- og privatliv. Grunnloven er lex superior, hvilket innebærer at den som rettskilde gis forrang i forhold til andre lover. Som en følge av de særlige kravene det stilles til endringer i grunnloven, 9 gir denne grunnlovfestingen et forsterket vern av barns rettigheter. Det følger av det forvaltningsrettslige legalitetsprinsippet at offentlige inngrep krever hjemmel i lov, og det stilles krav til hjemmelens klarhet. Ved barneverntiltak griper barnevernet og det offentlige inn i familielivet, og for å kunne gjøre dette må de altså ha støtte i loven. Den mest sentrale loven på barnevernrettens område er lov av 17. juli 1992 nr. 100 om barneverntjenester. Loven har som hovedformål å sikre barns omsorgs- og oppvekstsvilkår 10, og det er her vi finner barnevernloven 4-12 om omsorgsovertakelse. Utgangspunktet for hvordan reglene skal forstås vil være en naturlig språklig forståelse av lovens ordlyd. Barnelova, 11 som regulerer forholdet mellom barn og foreldre er også sentral. I tillegg er både forvaltningsloven 12 og tvisteloven 13 relevante lover ettersom barneverntjenesten og fylkesnemnda er offentlige organer som reguleres av forvaltningsloven, mens tvisteloven inneholder regler om rettergangen i sivile saker, herunder saker om omsorgsovertakelse som kommer opp for retten. 6 FOR 20. juni 2014 nr. 778 7 Lov 17. mai 1814 (Grunnloven, grl.) 8 Grunnloven 108 9 Smith (2014) s. 346 10 Barnevernloven 1-1 11 Lov 8. april 1981 nr. 7 om barn og foreldre (barnelova, bl.) 12 Lov 10. februar 1967 om behandlingsmåten i forvaltningssaker (forvaltningsloven, fvl.) 13 Lov 17. juni 2005 nr. 90 om mekling og rettergang i sivile tvister (tvisteloven, tvl.) 3

1.3.2 Forarbeider Forarbeider er relevante som rettskilde fordi de kan hjelpe oss med å forstå lovteksten bedre. Her er det ofte gitt uttrykk for lovgivers vilje og formål og hensyn bak reglene. De sentrale forarbeidene til barnevernloven er Ot.prp nr. 44 (1991-1992), Innst. O. nr. 80 (1991-1992) og NOU 1984:18. 1.3.3 Rettspraksis Reglene på barnevernrettens område er preget av skjønn, det er opp til rettsanvenderen i hver sak å avgjøre om lovens vilkår er oppfylt eller ikke. Avgjørelsene fra retten og fylkesnemnda preges av dette, sakene om omsorgsovertakelse er veldig individuelle og ingen er like. Spørsmålene og drøftelsene knytter seg som regel til hvem som skal ha omsorgen for barna i hver enkelt sak, og de har derfor begrenset vekt ut over seg selv. Der hvor retten kommer med generelle bemerkninger eller sier noe om hvordan reglene skal tolkes og anvendes ut over den konkrete sak, vil dommene være relevante. Avgjørelser fra lagmannsrett og tingrett har langt fra så stor autoritet som avgjørelser fra Høyesterett. 14 Det er imidlertid ikke ofte at Høyesterett behandler saker etter barnevernloven, saker behandles bare her dersom de reiser viktige spørsmål ut over faktum i den aktuelle sak. Som en følge av at saker om omsorgsovertakelse ofte kun reiser spørsmål som er viktige i den konkrete sak, er det sjelden at saker om omsorgsovertakelse kommer opp for Høyesterett. I tillegg medfører tvisteloven 15 36-10 (3) en begrensning i muligheten for å anke tingrettens dom til lagmannsretten ved saker etter barnevernloven. Det krever lagmannsrettens samtykke, som bare gis dersom et av de fire alternative vilkårene i bestemmelsen er oppfylt. Samtykke til anke kan bare gis når: a) anken gjelder spørsmål som har betydning utenfor den foreliggende sak, b) det er grunn til å behandle saken på ny fordi det er framkommet nye opplysninger, c) det er vesentlige svakheter ved tingrettens avgjørelse eller saksbehandling, eller d) dommen går ut på tvang som ikke er vedtatt av fylkesnemnda. Konsekvensen av dette er at saker om omsorgsovertakelse sjelden blir overprøvd av høyere rettsinstans enn tingretten. 14 Eckhoff (2000) s. 162 15 Tvisteloven 36-10 (3) 4

I denne oppgaven, hvor jeg skal undersøke det sakkyndige arbeidet i tingretten og fylkesnemnda, vil avgjørelser fra tingretter være relevante. 1.3.4 Juridisk teori Spørsmål om barn og forskjellige problemstillinger i barnevernretten er grundig behandlet i norsk juridisk litteratur. Dette er relevante rettskilder som kan hjelpe oss å forstå innholdet av rettsreglene og hva som skal til for at vilkårene skal anses oppfylt. 1.3.5 Internasjonale rettskilder De to mest sentrale internasjonale rettskildene for omsorgsovertakelse er FNs barnekonvensjon fra 1989 og den europeiske menneskerettighetskonvensjon (EMK) fra 1950. Konvensjonene er inkorporert som norsk lov gjennom menneskerettsloven av 21. mai 1999. Menneskerettsloven 3 bestemmer at konvensjonene går foran annen formell norsk lov ved motstrid. 1.4 Metode For å kunne skrive denne oppgaven var jeg avhengig av en del dommer fra tingretten. Det er ikke så mange av tingrettsavgjørelsene som publiseres på lovdata, så jeg tok direkte kontakt med noen av tingrettene for å forhøre meg om jeg kunne få dommer fra de. Jeg henvendte meg per e-post til Oslo tingrett 16, Sør-Trøndelag tingrett 17, Nord-Troms tingrett 18 og Gjøvik tingrett, og ba om 15 avgjørelser om omsorgsovertakelse etter barnevernloven 4-12 fra 2015. Jeg fikk positivt svar fra alle domstolene bortsett fra Gjøvik tingrett. Forhørte meg også om muligheten til å få utlevert vedtakene fra fylkesnemnda i de samme sakene, men fikk til svar fra samtlige at de ikke hadde disse avgjørelsene liggende, da de ikke blir tatt vare på etter domsavsigelse i tingretten. Henvendte meg også til de ulike tilhørende fylkesnemndene, men ingen av disse hadde kapasitet eller mulighet til å hjelpe meg. Mottok etter dette 15 tilfeldig utvalgte dommer fra 2015 fra hver av de tre tingrettene mot at jeg lovet ikke å spre de og kun gjengi de i anonymisert form. Dessverre hadde de ikke datateknisk verktøy til å sortere ut de avgjørelsene som dreide seg om barnevernloven 4-12, da måtte de ha gått gjennom alle sakene manuelt og det var det ingen av tingrettene som hadde tid eller mulighet til. Noen av avgjørelsene jeg fikk handlet derfor om akuttvedtak, samvær og 16 Ramm (2016) 17 Berg (2016) 18 Larsen (2016) 5

tilbakeføring av omsorg, jf. barnevernloven 4-6, 4-19, 4-21. Etter å ha skilt ut disse sto jeg igjen med elleve avgjørelser fra Oslo tingrett, ti fra Sør-Trøndelag tingrett og tre fra Nord- Troms tingrett, totalt 24 dommer som behandlet spørsmålet om omsorgsovertakelse. Det er som sagt en helt tilfeldig utvelgelse av dommer foretatt av tingrettene. Jeg tar forbehold om at det ikke er noe representativ utvalg, og antallet dommer er for få til å kunne komme frem til et svar, eller konkludere på noe som helst måte. 1.4.1 Oversikt over den videre fremstillingen Videre i oppgaven vil jeg presentere barnevernloven 4-12 og gå igjennom vilkårene i bestemmelsen, før jeg går over til å se på sakkyndige og bruken av disse. Først generelt om sakkyndige, så litt om den barnesakkyndige kommisjon og deretter sakkyndige i saker om omsorgsovertakelse. Så følger eksempler og vurderinger av rettspraksis, de dommene jeg har lest, og så noen avsluttende bemerkninger til slutt. 1.5 Begrepsavklaringer Barn defineres i vergemålsloven 19 2 første ledd bokstav a, som personer under 18 år. Dette er også definisjonen i FNs barnekonvensjon art.1 og barnevernloven 1-3, og det er også det jeg sikter til når jeg snakker om barn i denne oppgaven. Med barnevernssaker menes saker etter barnevernloven av 17. juli 1992 nr. 100. Barnevernssakene anses for enten å rette seg mot barnet eller mot foreldrene. En barnevernssak involverer potensielt tre beslutningsorganer barneverntjenesten, fylkesnemnda og domstolene. Barneverntjenestens hovedoppgave er å sikre at barn og unge som lever under forhold som kan skade deres helse og utvikling, får nødvendig hjelp og omsorg til rett tid, og å bidra til at barn og unge får trygge oppvekstsvilkår. Fylkesnemnda for barnevern og sosiale saker avgjør saker om tvang etter barnevernloven, helse- og omsorgstjenesteloven og smittevernloven. Det er et statlig, domstollignende organ som i faglige spørsmål har en uavhengig stilling ovenfor departement og fylkesmann. Fylkesnemndas vedtak kan bare overprøves av domstolene. Det finnes 12 forskjellige fylkesnemnder i Norge fordelt på 19 fylker. 19 Lov 26. mars 2010 nr. 9 om vergemål (vergemålsloven, vgml.) 6

2 Barnevernloven 4-12 2.1 Generelt om bestemmelsen Det er et grunnleggende prinsipp i vårt samfunn at foreldrene selv sørger for og tar vare på sine egne barn. 20 Barnevernloven bygger på det biologiske prinsipp: utgangspunktet er at barn skal vokse opp hos sine biologiske foreldre, og båndene mellom barn og familie skal respekteres og vernes om. 21 Barn vil ha en egenverdi i det å vokse opp sammen med sine foreldre på grunn av den identitet den biologiske tilknytningen skaper. En omsorgsovertakelse innebærer en sterk begrensning i foreldreansvaret ved at foreldrene fratas retten til å utøve den daglige omsorgen for barnet. 22 Det skal mye til før et barn blir flyttet ut av hjemmet, og barnevernloven legger i samsvar med dette opp til at det først skal vurderes forebyggende tiltak, aller helst i hjemmet, jf. bvl. 4-4. Dersom et barn ikke har det bra i hjemmet og det foreligger såkalt omsorgssvikt, har barnevernet muligheten til å overta omsorgen etter barnevernloven 4-12: Vedtak om å overta omsorgen for et barn kan treffes a) dersom det er alvorlige mangler ved den daglige omsorg som barnet får, eller alvorlige mangler i forhold til den personlige kontakt og trygghet som det trenger etter sin alder og utvikling, b) dersom foreldrene ikke sørger for at et sykt, funksjonshemmet eller spesielt hjelpetrengende barn får dekket sitt særlige behov for behandling og opplæring, c) dersom barnet blir mishandlet eller utsatt for andre alvorlige overgrep i hjemmet, eller d) dersom det er overveiende sannsynlig at barnets helse eller utvikling kan bli alvorlig skadd fordi foreldrene er ute av stand til å ta tilstrekkelig ansvar for barnet Et vedtak etter første ledd kan bare treffes når det er nødvendig ut fra den situasjon barnet befinner seg i. Et slikt vedtak kan derfor ikke treffes dersom det kan skapes tilfredsstillende forhold for barnet ved hjelpetiltak etter 4-4 eller ved tiltak etter 4-10 eller 4-11. 20 NOU 1984:18 pkt. 11.5.8.2, gjengitt i Ot.prp. 44 (1991-1992) s. 41 og Innst. O. nr. 80 (1991-1992) 21 NOU 1984: 18 pkt. 11.5.8.2, gjengitt i Ot.prp. 44 (1991-1992) s. 41 og Innst. O nr. 80 (1991-1992) 22 Ofstad og Skar (2015) s. 140 7

7. Et vedtak etter første ledd skal treffes av fylkesnemnda etter reglene i kapittel Bestemmelsens første ledd består av fire alternative vilkår, bokstav a til d, som skiller mellom de tilfeller hvor omsorgssvikt allerede har skjedd, og de tilfeller hvor det er fare for omsorgssvikt i fremtiden. I tillegg er det et vilkår i bestemmelsens andre ledd som bestemmer at et vedtak om omsorgsovertakelse bare kan fattes dersom det er nødvendig for barnet, og at det ikke vil være tilstrekkelig med andre, mindre inngripende tiltak, eksempelvis hjelpetiltak etter 4-4. I dette inngår også at en eventuell omsorgsovertakelse skal være til barnets beste, jf. barnevernloven 4-1, som er et av barnerettens grunnleggende prinsipper. Det er som tidligere nevnt inntatt i Grunnloven, og dermed har det et forsterket vern. Hensynet til barnets beste skal være det grunnleggende vurderingstemaet i saker som omhandler barn, hvilket innebærer at det skal være et overordnet hensyn ved beslutninger om barn. 23 Det finnes ingen konkret definisjon av begrepet barnets beste, hva det innebærer vil kunne variere fra situasjon til situasjon, kultur, over tid og ut ifra i hvilken sammenheng det benyttes. I saker om omsorgsovertakelse vil som regel begge parter, både foreldre og kommune, påstå at deres krav er det som er det beste for barnet. 24 Barnevernloven 4-12 er en kan-bestemmelse, som betyr at i de tilfeller hvor lovens vilkår er oppfylt, så kan barnevernet overta omsorgen for et barn, men de har ingen plikt til det. Regelen preges av skjønn, det er opp til dommeren i den enkelte sak å vurdere om vilkårene anses oppfylt eller ikke. I forarbeidene ble det lagt frem forslag om å gjøre om bestemmelsen slik at den ikke skulle være så skjønnspreget, men Sosiallovutvalget mente det ville være vanskelig. De uttalte at saksbehandlingen i slike saker må gjennomføres slik at den sikrer at sakene blir allsidig belyst og vurdert, og på den måten ivaretar rettsikkerheten. 25 Videre understreket både Sosiallovutvalget og Forbruker- og administrasjonskomiteen at barnevernets mulighet til å fatte vedtak om omsorgsovertakelse er subsidiær: 26 Selv om det påvises svikt hos foreldrene i deres forhold til barna kanskje problemer av alvorlig karakter er utgangspunktet at problemene primært bør søkes bedret ved hjelpetiltak. Et annet utgangspunkt ville bryte radikalt med de rådende normer og verdisynspunkter, og forutsette en helt annen samfunnsstruktur enn den vi har i dag. 23 Bendiksen og Haugli (2015) s. 22 24 Bendiksen og Haugli (2015) s. 22 25 NOU 1985: 18 pkt. 11.5.8.2, gjengitt i Ot.prp. 44 (1991-1992) s. 41, og Innst. O. nr. 80 (1991-1992) 26 NOU 1985: 18 pkt. 11.5.8.2, gjengitt i Ot.prp. 44 (1991-1992) s. 41, og Innst. O. nr. 80 (1991-1992) 8

Dette betyr ikke i seg selv en nedprioritering av barnets interesser. Det er sterke følelsesmessige bånd mellom foreldre og barn og disse bånd er det grunn til å bevare og styrke. Dessuten medfører ansvarsovertakelse at barnet mister sine tidligere personlige kontakter. Flyttingen er en risiko som må tas i betraktning også fordi hjelpeapparatet ofte er begrenset eller ikke fungerer tilfredsstillende. 2.2 Vilkår 2.2.1 Første ledd bokstav a) Vedtak om å overta omsorgen for et barn kan treffes a) dersom det er alvorlige mangler ved den daglige omsorg som barnet får, eller alvorlige mangler i forhold til den personlige kontakt og trygghet som det trenger etter sin alder og utvikling, For at dette vilkåret skal anses å være oppfylt er det et krav at det foreligger alvorlige mangler enten ved den daglige omsorgen, eller i forhold til personlig kontakt og trygghet. Det er med andre ord ment å være et strengt vilkår, det skal en del til før man anser noe som en alvorlig mangel. Dette støttes av forarbeidene 27 hvor vilkåret er definert på følgende måte: Det er forutsatt at situasjonen må være forholdsvis klart uholdbar ikke ethvert avvik fra det man kaller vanlige normer eller situasjoner skal gjøre det berettiget å treffe vedtak om ansvarsovertakelse. Alvorlige mangler ved den daglige omsorg som barnet får vil typisk være mangler ved den fysiske, materielle omsorgen. Alle barn har et grunnleggende behov for et trygt og godt sted å bo, klær, mat, oppfølging av helse og barnehage, skole og utdanning. 28 Bestemmelsen omfatter også den psykiske kontakten mellom barn og foreldre, barn har rett til den personlige kontakt og trygghet som det trenger etter sin alder og utvikling. Om personlig kontakt og trygghet er det uttalt i forarbeidene 29 at de ofte dekker de samme forhold, og at det derfor ikke er nødvendig å skille mellom de. Eksempler som omfattes av begrepene vil være der det foreligger en følelsesmessig avvisning av barnet, eller der hvor foreldrene ikke klarer å dekke barnets behov for kontakt. Også der tvang eller vold i hjemmet skaper fysisk eller psykisk utrygghet for barna, kan bestemmelsen komme til anvendelse. 30 27 Ot.prp. nr. 44 (1991-1992) s. 110 28 Ofstad og Skar (2015) s. 147 29 Ot.prp. nr. 44 (1991-1992) s. 110 30 Ot.prp. nr. 44 (1991-1992) s. 110 9

Når det skal vurderes om det foreligger omsorgssvikt etter bokstav a er det barnets nåtidssituasjon som skal legges til grunn. 31 Det er den nåværende omsorgssituasjonen som skal vurderes. Hendelser fra fortiden eller hva man tror kan komme til å skje i fremtiden, skal ikke tillegges vekt. Allikevel er det jo gjerne slik at en eventuell sak om omsorgsovertakelse har oppstått og utviklet seg over tid, slik at tidligere hendelser vil være en bakgrunn for å iverksette tiltak. Ofte starter barnevernssaker med at barnevernet mottar en bekymringsmelding, jf. 4-2, og setter i gang med undersøkelser og eventuelle hjelpetiltak etter 4-4. Dersom det så viser seg at barnets omsorgssituasjon ikke er så god som den bør være, kan det vurderes videre tiltak som å overta omsorgen og flytte barnet ut av hjemmet. Videre er det ikke et vilkår etter bokstav a at omsorgssvikten har resultert i noen påviselige skader hos barnet. 32 2.2.2 Første ledd bokstav b) Vedtak om å overta omsorgen for et barn kan treffes b) dersom foreldrene ikke sørger for at et sykt, funksjonshemmet eller spesielt hjelpetrengende barn får dekket sitt særlige behov for behandling og opplæring, Etter denne bestemmelsen kan det fattes vedtak om omsorgsovertakelse dersom et sykt, funksjonshemmet eller spesielt hjelpetrengende barn ikke blir tilstrekkelig ivaretatt av sine foreldre. Disse barna vil ofte ha et særlig behov for omsorg og behandling som foreldrene plikter å dekke, men ikke evner å gi. Uttrykket funksjonshemmet dekker både fysiske og psykiske funksjonshemninger, 33 eksempelvis kan det være barn med nedsatt intellektuell eller mental kapasitet, eller med nedsatt funksjonsevne i kroppsdeler. Med spesielt hjelpetrengende barn menes barn som på grunn av påkjenninger det har vært utsatt for i familien eller miljøet, har særlige behov for trygghet og stimulering, jf. forarbeidene. 34 2.2.3 Første ledd bokstav c) Vedtak om å overta omsorgen for et barn kan treffes c) dersom barnet blir mishandlet eller utsatt for andre alvorlige overgrep i hjemmet, 31 Ofstad og Skar (2015) s. 146 32 Ofstad og Skar (2015) s. 147 33 Ofstad og Skar (2015) s. 148 34 Ot.prp. nr. 44 (1991-1992) s. 110 10

Første ledd bokstav c gjelder barnemishandling og andre alvorlige overgrep. I forarbeidene er det uttalt at dette omfatter fysisk mishandling og seksuelle overgrep, psykisk sjikane, trakassering, og vedvarende mindre overgrep. 35 Det er også foretatt en avgrensning mot mildere former for bruk av makt mot barnet. Holding og andre lette beskyttende eller avvergende tiltak ovenfor barnet ses ikke på som mishandling og faller ikke under denne bestemmelsen. 36 I de situasjoner hvor et barn blir utsatt for mishandling vil vilkårene som oftest også være oppfylt etter bokstav a og/eller b, men ettersom barnemishandling blir sett på som svært alvorlig har dette vilkåret fått en egen plass i bestemmelsen. 37 Bokstav c må ses i sammenheng med andre ledd første punktum, hvor det er et vilkår for omsorgsovertakelse at flytting av barnet må være nødvendig ut fra den situasjon barnet befinner seg i. 38 Med andre ord vil ikke lovens vilkår være oppfylt dersom den personen som har utført mishandlingen ikke bor i huset lenger og dermed ikke utgjør noen aktuell trussel mot barnet. 39 2.2.4 Første ledd bokstav d) Vedtak om å overta omsorgen for et barn kan treffes d) dersom det er overveiende sannsynlig at barnets helse eller utvikling kan bli alvorlig skadd fordi foreldrene er ute av stand til å ta tilstrekkelig ansvar for barnet Bokstav d skiller seg fra de tre andre alternativene ved at det her kan bli tale om en omsorgsovertakelse på bakgrunn av noe man tror vil komme til å skje, men som ikke foreligger på vedtakstidspunktet. Med andre ord kan foreldre bli fratatt omsorgen for barn selv om barnets situasjon der og da vurderes som tilfredsstillende, vilkåret er at det må foreligge en skaderisiko på sikt. 40 Ettersom man her kan bli fratatt omsorgen basert på noe som kan skje i fremtiden, er beviskravet strengt. Det må være overveiende sannsynlig at barnets helse eller utvikling kan bli alvorlig skadd, det kreves altså noe mer enn alminnelig sannsynlighetsovervekt, i motsetning til hva det gjør i bokstav a, b og c. Lagmannsretten har uttalt seg om dette beviskravet: 35 Ot.prp. nr. 44 (1991-1992) s. 43 36 Ot.prp. nr. 44 (1991-1992) s. 111 37 Ot.prp. nr. 44 (1991-1992) s. 111 38 Se punkt 2.2.5 39 Ofstad og Skar (2015) s. 149 40 Ofstad og Skar (2015) s. 150 11

Lagmannsretten forstår etter dette bestemmelsen slik at det må kreves en forholdsvis klar sannsynlighetsovervekt for at barnet vil bli påført alvorlig skade som følge av foreldrenes manglende evne på sikt til å ha omsorgen for det, og at det også må være overveiende sannsynlig at slik skade vil påføres uansett om barneverntjenesten forsøker å hindre dette gjennom andre tiltak etter barnevernloven. 41 Det er altså foreldrenes manglende omsorgsevne som må være årsak til denne skaden. Altså må det fremstå som ganske sikkert at barnet vil lide enten helse- eller utviklingsmessig som følge av at foreldrene ikke er i stand til å ta godt nok vare på det. Av forarbeidene 42 fremgår det at det her særlig vil dreie seg om situasjoner der foreldrene har en nedsatt funksjonsevne eller alvorlige sinnslidelser. Også foreldre som lider av langvarig, sterkt rusmisbruk kan falle inn under denne bestemmelsen. 43 De kan være i stand til å ivareta omsorgen for små barn, men ofte vil det bli en utfordring etter hvert og de vil få problemer når barna blir større. Allikevel må man vurdere foreldrenes omsorgsevne og ikke deres tilstand eller personlighetstrekk i og for seg. 44 2.3 Andre ledd Et vedtak etter første ledd kan bare treffes når det er nødvendig ut fra den situasjon barnet befinner seg i. Et slikt vedtak kan derfor ikke treffes dersom det kan skapes tilfredsstillende forhold for barnet ved hjelpetiltak etter 4-4 eller ved tiltak etter 4-10 eller 4-11. Selv om ett eller flere av vilkårene etter første ledd er oppfylt og det foreligger omsorgssvikt, kan det likevel skje at det ikke blir fattet vedtak om omsorgsovertakelse etter andre ledd. Bestemmelsen inneholder nemlig et nødvendighetskrav, vedtak kan bare fattes dersom det er nødvendig ut fra den situasjon barnet befinner seg i. Dette er et utrykk for det mildeste inngreps prinsipp, som gjelder på barnevernrettens område. Man skal se bort ifra tidligere hendelser, det er situasjonen på vedtakstidspunktet som skal vurderes. Har barnet blitt utsatt for omsorgssvikt eller mishandling som med liten sannsynlighet vil gjenta seg, er det ikke grunnlag for vedtak om omsorgsovertakelse. Vedtak kan heller ikke treffes dersom man kan oppnå en god omsorgssituasjon for barnet ved mindre inngripende tiltak, eksempelvis hjelpetiltak etter 4-4 eller tiltak etter 4-10 eller 4-11. Det er ikke noe vilkår i loven om at slike tiltak må være prøvd, dersom en situasjon er så 41 LB-2012-24259 42 NOU 1985: 18 s. 157 og 158, Ot.prp. nr. 44 (1991-1992) s. 111 og Innst. O. nr. 80 (1991-1992) s. 23 43 Ofstad og Skar (2015) s. 150 44 Ofstad og Skar (2015) s. 150 12

alvorlig at hjelpetiltak ikke vil være tilstrekkelig eller slike tiltak ikke vil være egnet i en spesiell situasjon, er ikke dette nødvendig. 45 I tillegg kan ikke omsorgsovertakelse skje dersom den plasseringen barneverntjenesten foreslår, ikke gir en bedre plassering for barnet enn om det blir boende hjemme. 46 Dette følger av bestemmelsen i barnevernloven 4-1 som sier at det skal legges avgjørende vekt på å finne tiltak som er til beste for barnet, og det henger sammen med det overordnede prinsippet i barneretten om barnets beste og barneloven 48. 47 2.4 Tredje ledd Et vedtak etter første ledd skal treffes av fylkesnemnda etter reglene i kapittel 7. Paragrafens siste ledd bestemmer at vedtak om omsorgsovertakelse skal treffes av fylkesnemnda etter reglene i kapittel 7. Disse reglene er tilpasset reglene i tvisteloven. 3 Sakkyndige 3.1 Generelt Det følger av barnevernloven 4-3 at dersom det er rimelig grunn til å anta at det foreligger forhold i en familie som kan gi grunnlag for å fremme tiltak etter lovens kapittel 4, så skal barneverntjenesten undersøke forholdet. Barneverntjenesten har med andre ord både en rett og en plikt til å undersøke dersom de har grunn til å tro at et barn ikke mottar god nok omsorg fra sine foreldre. Rimelig grunn til å anta er et skjønnsmessig begrep og det følger av forarbeidene og praksis at terskelen for å foreta undersøkelse skal være lav. 48 Mistanker om at et barn ikke har det bra hjemme kan oppstå som et resultat av at noen leverer inn en bekymringsmelding. Det finnes ingen begrensninger i loven i forhold til hvem som kan sende inn en slik melding, det kan være en lærer, lege, barnehageansatt, annen familie, nabo osv. Det er heller ikke noe krav om hvilken form en slik melding må ha, den kan altså være skriftlig ved brev eller e-post, muntlig ved telefon eller personlig fremmøte hos barneverntjenesten osv. Etter bvl. 4-2 plikter barnevernet å gjennomgå alle slike innkomne meldinger og senest innen en uke bestemme om de skal foreta undersøkelser etter 4-3 eller ikke. 45 Ofstad og Skar [2015] s. 150 46 Ofstad og Skar (2015) s. 150 47 Lov 8. april 1981 nr. 7 om barn og foreldre (barnelova, bl.) 48 Ot.prp. nr. 44 (1991-1992) s. 31 13

Undersøkelsen skal resultere i et vedtak hvor det kan besluttes at saken enten skal henlegges, hjelpetiltak skal iverksettes, jf. bvl. 4-4, eller det kan fremmes vedtak om tiltak i fylkesnemnda, jf. bvl. 7-10, et av alternativene vil da være omsorgsovertakelse etter 4-12. For at disse undersøkelsene skal bli så gode som mulig, hender det at barnevernet benytter seg av sakkyndige eksperter. Også ved behandling av saker i fylkesnemnda og tingretten kan det oppnevnes sakkyndige, etter henholdsvis barnevernloven 7-12 andre ledd, bokstav d og tvisteloven 25-2. 49 En sakkyndig er en person som i kraft av utdanning, oppøvde ferdigheter eller erfaring forventes å ha kunnskap på et spesifikt fagområde ut over det som kan regnes som allmennkunnskap, og tilstrekkelig til at systemet, offisielt/rettslig, har tillitt til den sakkyndiges faglig funderte mening om et forhold eller faktum innen sitt ekspertområde. 50 For å sikre et godt underlag for de beslutninger som skal tas, engasjeres eller oppnevnes ofte sakkyndige til å foreta en utredning og skrive en rapport på bakgrunn av dette. En sakkyndig utredning skal gi en barnefaglig vurdering av hva som på kort og lang sikt vil gi barnet en forsvarlig omsorg, eller faglig vurdering av andre spesifiserte tema. Den sakkyndige skal gi oppdragsgiver og parter et faglig perspektiv og dermed bidra til at saken blir tilstrekkelig opplyst i forbindelse med de vurderinger og beslutninger som skal fattes vedrørende barnet. 51 3.2 Hvem kan utføre sakkyndig arbeid Det er ikke hvem som helst som kan utføre sakkyndig arbeid i barnevernssaker, som oftest er det psykologer med klinisk praksis med barn eller leger med spesialitet i barnepsykiatri som engasjeres eller oppnevnes. Det hender også at øvrige yrkesgrupper som barnevernspedagoger og sosionomer med spesiell kompetanse på området barn, ungdom og familier benyttes, men det er heller sjelden. 52 På vegne av barne- og likestillingsdepartementet arrangerer Norsk Psykologforening et to-årig deltids utdanningsprogram for barnefaglige sakkyndige med det formål å sikre at det finnes sakkyndige i barnevernssaker og barnelovsaker med sammensatt og oppdatert kunnskap om barn og unge. 53 Psykologforeningen administrerer i tillegg register over barnefaglige sakkyndige, som er en oversikt over alle sakkyndige som har tatt utdanningsprogrammet. Dette registeret sendes jevnlig til domstoler og forvaltning. 54 Ikke alle sakkyndige som benyttes står oppført i dette registeret, det er altså ingen spesifikke formelle krav for å kunne brukes som sakkyndig. 49 Se kapittel 5 50 Barne- og likestillingsdepartementet (2009), punkt 3.2 51 Regjeringen (2015) 52 Barne- og likestillingsdepartementet (2009), punkt 3.2 53 Regjeringen (2015) 54 Regjeringen (2015) 14

3.3 Den sakkyndiges arbeidsoppgaver En sakkyndig vil ha som oppgave å utrede et bestemt saksforhold eller et begrenset tema i en bestemt sak. På barnevernets område vil en sakkyndig utredning ha som formål å bidra til sakens opplysning og være en del av beslutningsgrunnlaget når henholdsvis barneverntjenesten, fylkesnemnda og domstolene tar stilling til spørsmål etter barnevernloven. 3.4 Mandatet Mandatet utgjør en viktig ramme for det sakkyndige arbeidet, det legger premisser for den sakkyndiges arbeidsprosess, vurderinger og råd. Oppdragsgiveren utarbeider mandatet, men den sakkyndige må selv bidra til å avgjøre om det er relevant og dekkende for oppdraget. I de fleste tilfeller vil utgangspunktet være de vurderingsspørsmål som er reist om barnet og barnets situasjon. 55 Det bør holdes en avklaringssamtale mellom oppdragsgiver og den sakkyndige som ledd i utarbeidelsen av oppdraget for å sikre at oppdragsgiver og sakkyndig har samme forståelse av mandatet. 56 3.5 Den barnesakkyndige kommisjon Barnevernloven 2-5: Barnesakkyndig kommisjon skal vurdere rapporter fra sakkyndige i barnevernsaker. Kommisjonens medlemmer oppnevnes av Kongen. Kommisjonen underretter oppdragsgiveren og den sakkyndige om sin vurdering. Departementet kan gi nærmere regler om kommisjonens oppgaver, organisasjon og saksbehandling. Denne paragrafen om den barnesakkyndige kommisjon ble tatt inn i barnevernloven og vedtatt ved lov 27. mars 2009 nr. 16 med virkning fra 1. januar 2010. Målet med kommisjonen er at den skal bidra til å kvalitetssikre skriftlige rapporter fra fagpersoner som benyttes som sakkyndige i barnevernssaker. 57 Når en sakkyndig utarbeider en rapport som brukes i en barnevernssak, enten ved behandling i barnevernet, fylkesnemnda eller retten, skal denne sendes til barnesakkyndig kommisjon som skal gå igjennom den og legge ved eventuelle kommentarer. 58 55 Barne- og likestillingsdepartementet (2009) punkt 4.1 56 Barne- og likestillingsdepartementet (2009) punkt 4.1 57 Ofstad og Skar (2015) s. 53 58 Statens sivilrettsforvaltning (2013) 15

3.5.1 Oppbygning Barnesakkyndig kommisjon består av én kommisjonsleder og 15 kommisjonsmedlemmer som er oppnevnt av Barne- og likestillingsdepartementet for en periode på inntil fire år. 59 Medlemmene har høy barnefaglig kompetanse og erfaring fra sakkyndig arbeid i barnevernssaker. 60 3.5.2 Arbeidsoppgaver Kommisjonen skal som sagt kvalitetssikre arbeidet til de sakkyndige i barnevernssaker. Alle rapporter som utarbeides av sakkyndige i forbindelse med barnevernssaker skal gjennomgås av kommisjonen. Enten det er rapporter utarbeidet av sakkyndige engasjert av barnevernet, eller sakkyndige som er oppnevnt i fylkesnemnd eller domstol. Også der hvor private parter har engasjert sakkyndige skal kommisjonen ta stilling til den utarbeidede rapporten før barneverntjenesten, fylkesnemnd og/eller domstol legger den til grunn for viktige avgjørelser som omhandler barn og deres fremtid. 61 I saker som resulterer i en eventuell henleggelse fra barnevernets side skal også den sakkyndige rapporten være vurdert av kommisjonen. 62 Når Barnesakkyndig kommisjon har gjort sin vurdering sendes den sakkyndige rapporten tilbake til oppdragsgiver med kommisjonens uttalelser og eventuelle bemerkninger vedlagt. 63 Forskrift om Barnesakkyndig kommisjon 4 sier at alle saker som kommer inn skal behandles av kommisjonen uten opphold, og av minst to medlemmer. Kommisjonens leder setter tidsfrist for når saken skal være ferdigbehandlet og bestemmer hvem som skal behandle den enkelte sak. 64 Av saksbehandlingsreglene følger det at det er satt en tidsfrist på tolv dager for behandling av rapporter. 65 Kommisjonslederen skal hjelpe til med å sørge for at kommisjonsmedlemmene har en tilnærmet lik praksis og behandling av sentrale spørsmål. 66 59 FOR 24. september 2009 nr. 1210 1 60 Barne- og likestillingsdepartementet (2009) 61 Barne- og likestillingsdepartementet (2009) 62 Barne- og likestillingsdepartementet (2009) 63 Barne- og likestillingsdepartementet (2009) 64 FOR 24. september 2009 nr. 1210 4 65 Statens sivilrettsforvaltning (2013) 66 Barne- og likestillingsdepartementet (2009) 16

3.5.3 Hva er gjenstand for kontroll Når barnesakkyndig kommisjon skal behandle en rapport fra sakkyndig, gjør de dette med utgangspunkt i veiledende retningslinjer utgitt av barne- og likstillingsdepartementet. 67 Dersom de finner mangler i rapporten, skal de komme med bemerkninger. Med utgangspunkt i de veiledende retningslinjene er det utarbeidet en praksis for hva mangler innebærer. Noe av det som vektlegges er om mandatet omhandler et forhold som den sakkyndige har forutsetninger for å si noe om, om den faglige vurderingen svarer på det mandatet spør om, om metoder er beskrevet og besvart, og om rapporten er godkjent med tanke på omfang og presentasjon. 68 Etter dette kan vi si at den sakkyndige kommisjon har som hovedoppgave å kontrollere de formelle sidene ved en sakkyndig rapport, og det faglige innholdet og rapportens konklusjon blir i mindre grad undersøkt. Dette er jo også ganske naturlig, ettersom de som behandler rapporten i kommisjonen ikke har noe grunnlag for å si noe om en eventuell faglig vurdering er feil eller riktig. Kommisjonen har kun tilgang til den utarbeidede rapporten, og ikke saksdokumentene, den sakkyndiges egne undersøkelser eller lignende. Dersom kommisjonen ikke har noe å utsette på rapporten, sendes den tilbake med kommentaren ingen bemerkninger. Med kommentarene mindre bemerkninger eller bemerkninger, mener kommisjonen at den sakkyndige rapporten inneholder feil av formell karakter, eller mindre feil ved det faglige innholdet. Disse manglene vil imidlertid kunne rettes ved muntlig forklaring til oppdragsgiver, fylkesnemnd eller retten. 69 Får rapporten bemerkningen krav om tilleggsrapport så mener kommisjonen at sentrale forhold er mangelfullt behandlet, og det må utarbeides en tilleggsrapport. Denne tilleggsrapporten skal også sendes inn til barnesakkyndig kommisjon for kontroll. 70 Dersom den sakkyndige rapporten sendes tilbake med alvorlige bemerkninger, tilsier dette at den har alvorlige mangler. Som en følge av dette vil rapporten ha begrenset verdi som sakkyndig arbeid. 71 67 Statens sivilrettsforvaltning (2013) 68 Statens sivilrettsforvaltning (2013) 69 Statens sivilrettsforvaltning (2013) 70 Statens sivilrettsforvaltning (2013) 71 Statens sivilrettsforvaltning (2013) 17

4 Sakkyndig i saker om omsorgsovertakelse etter bvl. 4-12 4.1 Innledning Ved en eventuell sak om omsorgsovertakelse etter barnevernloven 4-12 blir det som tidligere nevnt ofte brukt sakkyndig. Dette kan være på forskjellige stadier i saken, og den sakkyndige kan være på oppdrag for ulike instanser. I de tilfeller hvor barneverntjenesten eller en privat part, som foreldrene, vil foreta en sakkyndig utredning, sier man at den sakkyndige er engasjert. Dersom den sakkyndige utfører arbeid på oppdrag for en nøytral instans, fylkesnemnd eller domstol, er vedkommende oppnevnt. 72 4.2 Sakkyndig engasjert av foreldre Foreldrene selv har rett til på ethvert tidspunkt i egen sak å engasjere sakkyndig. Når en sak skal behandles i fylkesnemnda eller retten, kan altså foreldrene på eget initiativ engasjere en sakkyndig utreder, som oftest en psykolog. Det vil som regel være aktuelt der hvor foreldrene ikke har tillitt til en eventuell utredning foretatt av barnevernet. Den sakkyndige blir i disse tilfeller vanligvis ført som vitne, og den sakkyndige rapporten kan fremlegges på linje med eventuelle rapporter fra barneverntjenesten, ut fra retten til å føre bevis, jf. barnevernloven 7-17 og tvisteloven kapittel 25. Det er foreldrene som i slike tilfeller gir den sakkyndige mandatet og bestemmer hvem den sakkyndige skal snakke med og hvilken informasjon han eller hun skal motta. Foreldrene må også dekke den sakkyndiges honorar. En sakkyndig rapport utarbeidet etter initiativ fra privat part må også kontrolleres av barnesakkyndig kommisjon før barnevernet, fylkesnemnda eller retten kan anvende den i utredningen av en sak om omsorgsovertakelse. 73 4.3 Sakkyndig engasjert av barnevernet Etter barnevernloven 4-3 fjerde ledd kan barneverntjenesten benytte seg av eksterne eksperter: Barneverntjenesten kan engasjere sakkyndige. Den sakkyndiges rapport skal før den legges til grunn for vedtak om tiltak etter barnevernlovens kapittel 4 være vurdert av Barnesakkyndig kommisjon, jf. 2-5. Dette gjelder ikke for vedtak om tiltak i akuttsituasjoner, jf. barnevernloven 4-6, 4-9 og 4-25. Den sakkyndiges rapport skal 72 Barne- og likestillingsdepartementet (2009) punkt 3.1 73 Barne- og likestillingsdepartementet (2009) punkt 3.1.4 18

også være vurdert av kommisjonen før den legges til grunn for barneverntjenestens beslutning om å henlegge en sak. 74 Det er altså opp til barneverntjenesten å vurdere om og når de eventuelt vil engasjere sakkyndig. Den sakkyndige får da mandatet av barnevernet. 4.4 Sakkyndig oppnevnt av fylkesnemnda Barnevernloven 6-1 om saksbehandlingsregler bestemmer at forvaltningsloven 75 gjelder med de særregler som er fastsatt i barnevernloven. Slike særregler finner vi i kapittel 7, som inneholder egne regler for saksbehandlingen i fylkesnemnda. Disse reglene er forholdsvis nye og trådte i kraft 1. januar 2008, jf. endringslov 1. desember 2006 nr. 65. I tillegg gjelder reglene i tvisteloven 76. Etter barnevernloven 7-12 bokstav d kan nemndsleder beslutte å oppnevne egen sakkyndig for utredning i fylkesnemnda dersom det er behov for det. Dette er i tråd med hovedprinsippene for saksbehandlingen i fylkesnemnda, jf. barnevernloven 7-3 første ledd, som sier at saksbehandlingen skal være betryggende, rask og tillitsskapende. Barnevernssaker er i tillegg unntatt fra partenes frie rådighet, og fylkesnemnda har et selvstendig ansvar for at saken er tilstrekkelig opplyst før vedtak treffes. 77 Den sakkyndige vil her få sitt mandat og avlegge rapport direkte til nemnda. Det følger imidlertid av forarbeidene 78 at det i praksis bare unntaksvis skal oppnevnes egne sakkyndige for å utrede saken i fylkesnemnda. Dette begrunnes med at det vil være veldig kostbart og saksbehandlingstiden vil lett kunne øke betraktelig, noe som igjen vil påvirke målet om en rask saksbehandlingstid negativt, jf. barnevernloven 7-3. Når barnevernet fremmer en sak for omsorgsovertakelse forutsettes den å være godt opplyst og gjort rede for, og ofte med en utredning fra sakkyndig. 4.5 Sakkyndig oppnevnt av retten Selv om fylkesnemnda er et forvaltningsorgan foreligger det ingen mulighet til forvaltningsklage. Derfor må en eventuell klage på et vedtak om omsorgsovertakelse bringes inn for de ordinære domstoler. Barnevernloven 7-24 åpner for dette ved at en fylkesnemnds vedtak kan begjæres rettslig overprøvd etter reglene i tvisteloven kapittel 36 ved saker om tvangsvedtak. Bestemmelsen slår fast at både kommunen og privat part kan begjære rettslig overprø- 74 Barnevernloven 4-3 75 Lov 10. februar 1967 (forvaltningsloven, fvl.) 76 Lov 17. juni 2005 nr. 90 om mekling og rettergang i sivile tvister (tvisteloven, tvl.) 77 Ofstad og Skar (2015) s. 394 78 Ot.prp. nr. 76 (2005-2006) s. 25 19

ving. Når en barnevernssak kommer opp i tingretten følger det av tvisteloven 25-2 at retten kan oppnevne sakkyndig enten etter begjæring fra en part eller av eget tiltak. Saker om barns rettsforhold etter barnevernloven er som sagt unntatt partenes frie rådighet, jf. tvisteloven 11-4, og retten har dermed plikt til å sørge for at saken blir så godt opplyst som mulig og at bevisføringen gir et forsvarlig avgjørelsesgrunnlag, jf. tvisteloven 21-3 andre ledd. Er en sakkyndig oppnevnt av retten mottar han eller hun sitt mandat fra denne, jf. tvisteloven 25-4. 4.6 Rettssikkerhet 4.6.1 Hvem er oppdragsgiver Som vist ovenfor er det en forskjell på hvem som engasjerer eller oppnevner sakkyndige, og dermed en forskjell på om den sakkyndige utarbeider sin rapport på oppdrag fra en part med en rolle i saken eller en nøytral instans. Når en sak om omsorgsovertakelse skal behandles i fylkesnemnda, er det ofte den sakkyndige rapporten utarbeidet på oppdrag fra barnevernet som utgjør en del av beslutningsgrunnlaget for avgjørelsen. 79 Det er ikke alltid at barnevernet engasjerer sakkyndige, slik at det i noen saker ikke vil være sakkyndig i det hele tatt. I 2015 mottok den barnesakkyndige kommisjon 849 saker og ferdigbehandlet 847 av de. 80 Med andre ord var det 847 rapporter avgitt av sakkyndige i barnevernssaker som ble behandlet av kommisjonen. 81 Av disse sakene igjen var det 459 sakkyndige rapporter som ble utarbeidet på oppdrag fra barnevernet, mens kun 36 av rapportene var utarbeidet av sakkyndige oppnevnt av fylkesnemnda. Dette er en liten andel, og er med på å styrke utsagnet om at fylkesnemnda sjelden oppnevner egne sakkyndige. 82 Det kan stilles spørsmål ved om dette er hensiktsmessig ettersom den rapporten som da ofte legges til grunn er utarbeidet på oppdrag fra en part i saken. Utgangspunktet er jo at den sakkyndige skal utføre sitt arbeid på objektivt grunnlag, men mange stiller seg usikre til om dette er tilfellet. 83 Barneverntjenesten velger sakkyndige ut fra Register over barnefaglige sakkyn- 79 Se punkt 5.4 80 Årsrapport barnesakkyndig kommisjon (2015) 81 Dette er det totale antallet saker og vi må ta høyde for at disse ikke kun dreier seg om omsorgsovertakelse etter barnevernloven 4-12, men også akuttvedtak, jf. barnevernloven 4-6, spørsmål om samvær etter barnevernloven 4-19 og oppheving av vedtak om omsorgsovertakelse etter barnevernloven 4-21 82 Jf. punkt 5.4 83 Se eksempelvis Asmervik (2015) 20

dige, 84 og benytter seg gjerne av de samme psykologene flere ganger. Dersom psykologen avgir rapport i samsvar med det barnevernet mener, er det en god mulighet for at han eller hun blir engasjert på ny. For en psykolog er dette en god inntektskilde og det er grunn til å stille spørsmål ved om dette påvirker arbeidet ved den sakkyndige rapporten. 85 En som stiller seg kritisk til dette er psykologspesialist Einar Salvesen, som uttaler: Mange sakkyndige psykologer har altfor tette bånd til de barnevernstjenestene som er dere oppdragsgivere, og inhabiliteten er en fare for rettssikkerheten til sårbare familiene som rammes. barnevernsoppnevnte sakkyndige tillegges uforholdsmessig stor vekt når sakene kommer til rettsapparatet. Ofte ser vi at biologiske foreldre er sjanseløse overfor er stort og mektig apparat. 86 Han mener det er få andre områder i samfunnet hvor det stilles så svake krav til rettssikkerhet, uavhengighet og vitenskapelig metode. 87 Det er grunn til å påpeke at fylkesnemndas sammensetning er med på å sikre at avgjørelsen i et vedtak blir tatt på et så godt grunnlag som mulig. Hver fylkesnemnd skal bestå av tre personer: en leder som fyller kravene til dommere, en fagkyndig, som regel en psykolog, og et alminnelig lekmedlem, jf. barnevernloven 7-5. Fylkesnemndas sammensetning er her lik tingrettens sammensetning, jf. tvisteloven 36-4. Også denne skal som utgangspunkt settes med en dommer og to meddommere, hvorav én lek og én fagkyndig. Både fylkesnemnda og tingretten har i tillegg en mulighet til å settes med utvidet rett, slik at forutsetningen for å foreta gode og riktige avgjørelser blir enda bedre. Barnevernloven 7-5 første ledd, andre punktum sier at nemnda, i tillegg til nemndsleder, kan bestå av to medlemmer fra det alminnelige utvalg og to fra det fagkyndige. På samme måte bestemmer tvisteloven 36-4 første ledd, andre punktum at tingretten kan settes med to fagdommere og tre meddommere, hvorav én eller to skal være fagkyndig. Dette kan nemndsleder eller dommer i tingretten bestemme å gjøre i særlige tilfeller og dersom sakens vankeslighetsgrad gjør det nødvendig. Dersom det oppnevnes egen sakkyndig ved behandling i tingretten vil dette være på helt objektivt grunnlag, fordi psykologen ikke vil være på oppdrag fra en part i saken. Omsorgsovertakelse etter barnevernloven 4-12 er et alvorlig og meget inngripende tiltak, både for barnet det gjelder og foreldrene, og man kan se klare fordeler ved at den sakkyndige arbeider for en nøytral part og ut ifra et helt objektivt ståsted. 84 Se punkt 3.2 85 Asmervik (2015) 86 Aftenposten (2015) 87 Salvesen (2013) 21