Bakgrunn for opprettelsen av BSK

Transkript

1 Bakgrunn for opprettelsen av BSK NOU 2006:9 Kvalitetssikring av sakkyndig rapporter i barnevernsaker Ot.prp. Nr. 68 ( ) Endring i Barnevernloven vedtatt februar 2009

2 Barnesakkyndig kommisjon (BSK) og kvalitetssikring av sakkyndig rapporter EKUP-konferansen 12. juni 2014 An-Magritt Aanonsen, leder BSK

3 Bakgrunn for opprettelsen av BSK NOU 2006:9 Kvalitetssikring av sakkyndig rapporter i barnevernsaker Ot.prp. Nr. 68 ( ) Endring i Barnevernloven vedtatt februar 2009

4 Bakgrunn Tidligere NOU i 1996 med lignende problemstilling Vurderte at en kommisjon kunne føre til forsinkelser og overprøving av den sakkyndige Ønsket videreutdanningsprogram som en måte å heve kompetansen på

5 Endring i Barnevernloven 2-5 Barnesakkyndig kommisjon Barnesakkyndig kommisjon skal vurdere rapporter fra sakkyndige i barnevernsaker. Kommisjonenes medlemmer oppnevnes av Kongen. Kommisjonen underretter oppdragsgiveren og den sakkyndige om sin vurdering. Departementet kan gi nærme regler om kommisjonens oppgaver, organisasjon og saksbehandling.

6 Kommisjonsmedlemmer Første periode : 10 medlemmer + leder, bare psykologer Andre periode : 15 medlemmer + leder, 13 psykologer og 2 psykiatere Saksmengden økt fra 545 til 985 saker i året

7 Forskriften om BSKs oppgaver 2. Kommisjonens oppgaver Barnesakkyndig kommisjon skal gjennomgå innsendte sakkyndige rapporter avgitt til barneverntjeneste, fylkesnemnd eller domstol. Også rapporter avgitt av sakkyndige engasjert av private parter skal gjennomgås. Kommisjonen skal nytte retningslinjer for sakkyndig arbeid som underlag for sin vurdering. Kommisjonen underretter oppdragsgiver og den som har avgitt rapporten om sin vurdering. Kommisjonen kan også pålegge de sakkyndige å avgi en tilleggsrapport innen en gitt frist. Kommisjonens uttalelser legges ved rapportene.

8 Saksbehandling Kommisjonen skal uten opphold behandle de sakene som sendes inn. Hver sak skal behandles av minst to medlemmer. Kommisjonens leder bestemmer hvilke medlemmer som skal behandle den enkelte sak, og hvilken tidsfrist saken skal behandles innenfor.

9 Saksbehandling Kommisjonens leder kan også bestemme at en sak skal behandles i felles møte. Kommisjonens vurdering av de innsendte rapporter og eventuelle dissenser, skal utformes skriftlig.

10 Saksbehandling Kommisjonsmedlemmene vurderer rapporten uavhengig av hverandre i første omgang Den sakkyndige som har skrevet rapporten skal være ukjent for kommisjonsmedlemmene

11 Saksbehandlingstid Elektronisk saksbehandling 8 virkedager fra mottak til svarbrev sendes Hastesaker: Saker som er planlagt behandlet i fylkesnemnd/domstol i løpet av kortere tid enn fristen på 8 virkedager

12 Ny kommisjon Hvordan tolke forskrift og saksbehandlingsregler? Hva kunne vi lære av DRK? Meningsfull formulering av svarbrev Hvordan vise dissens i vurderingene Når fordele til flere enn to medlemmer Hvor mange møter i året?

13 Barnesakkyndig kommisjon Kommisjonsleder, verv tilsvarende 100% stilling, 15 kommisjonsmedlemmer på timebasis (bierverv) Sekretær tilsvarende 120% stilling Sekretariatet er i Statens sivilrettsforvaltning, samlokalisert med Den rettsmedisinske kommisjon

14 Kommisjonsmedlemmer Birgit Svendsen, Trondheim Anita Eidnes, Bergen Eivind Olav Evensen, Steinkjer Erlend Lorentzen, Mosjøen Evelin Tjemsland, Oslo (Horten) Hans Moen, Skien Kathrine S Lorentz, Trondheim

15 Kommisjonsmedlemmer Lars Broch, Bergen Trond Indregard, Tromsø Trond Sødal, Kragerø Jo Erik Brøyn, Oslo Jorunn Berland Øpsen, Bergen Lis Thorseng, Oslo Mette Sund Sjøvold, Oslo Monica Sarfi, Oslo

16 Vurderingskriterier Veiledende retningslinjer for sakkyndig arbeid i barnevernsaker for barneverntjenesten, fylkesnemnda og domstolen Veiledende mal for oppbygging av sakkyndig rapporter, se

17 Utvikling av svarkategorier Startet med tre kategorier av svar, etter modell av DRK Videreutviklet til 5, savnet mer nyansering Informasjon om svarkategoriene på hjemmesiden 3 Informasjonsskriv på hjemmesiden

18 Svarkategorier Fem alternativer: Ingen bemerkninger mindre bemerkninger bemerkninger tilleggsrapport alvorlige bemerkninger

19 Svarkategorier Kategori 1: Ingen bemerkninger Kommisjonen har ikke funnet mangler ved rapporten som tilsier at det gis bemerkninger. Kategori 2: Mindre bemerkninger Kommisjonen har ikke funnet grunnlag til å komme med bemerkninger, men vil påpeke mangler av formell karakter eller mindre mangler ved rapportens faglige innhold.

20 Svarkategorier Kategori 3: Bemerkninger Kommisjonen har bemerkninger til rapportens faglige innhold. Manglene vil kunne avhjelpes ved den videre saksgang, for eksempel ved utdypende muntlig forklaring til oppdragsgiver,i fylkesnemnda eller under rettsmøtet.

21 Svarkategorier Kategori 4: Krav om tilleggsrapport Kommisjonen finner at sentrale forhold er mangelfullt behandlet i rapporten. Manglene skal avhjelpes ved at det utarbeides tilleggsrapport. Tilleggsrapporten skal innsendes kommisjonen innen en fastsatt frist.

22 Svarkategorier Kategori 5: Alvorlige bemerkninger Kommisjonen vurderer rapporten å ha alvorlige mangler. Som et sakkyndig arbeid har rapporten begrenset verdi.

23 Mindre Bemerkninger overdreven bruk av sitater for lang rapport mangler fødselsdata eller annen informasjon Ingen konsekvenser i forhold til BSK

24 Bemerkninger Mangler ved observasjonsgrunnlaget for vurderingene Mangelfull drøfting av konsekvenser for barna (vold, rus, psykisk helse) Lite beskrivelse og/eller vurdering av barnets omsorgsbehov BSK anbefaler muntlig redegjørelse

25 Tilleggsrapport Sentrale forhold er mangelfullt behandlet, f.eks. mandatet er ikke besvart fullt ut Vurdering/anbefaling mangler grunnlag i rapporten Mangelfullt grunnlag for å vurdere tilknytning

26 Alvorlige bemerkninger Kommisjonen vurderer rapporten å ha alvorlige mangler. Eks.: Ikke samsvar mellom informasjon og vurdering/ mangler eget informasjonsgrunnlag for vurderinger Som et sakkyndig arbeid har rapporten begrenset verdi.

27 Kommisjonens vurderinger 2013: 60% saker uten bemerkninger Bemerkninger i 23% av sakene (9 og 18) Krav om tilleggsrapport i 5% av sakene Alvorlige bemerkninger 2,3% av sakene

28 Noen observasjoner etter 4 år Sakkyndige er i hovedsak generalister Over 90% er psykologer Noen få melder at de har spesialkompetanse innen det mandatet som gjelder for den aktuelle rapport; f.eks. små barn, innvandrere Svært lite bruk av standardiserte verktøy

29 Habilitet Saksbehandlingsreglene: Det er ønskelig at kommisjonsmedlemmene ikke jobber heltid som sakkyndige i barnevernsaker. De har anledning til å inneha vervet som fagkyndige medlemmer av fylkesnemndene for barnevern og sosiale saker. Det er kommisjonsleder som vurderer om det enkelte kommisjonsmedlem er habil i den enkelte sak.

30 Habilitet Hva sa NOU 2006 om habilitet: Krav om åpenhet/opplysningsplikt i forhold til hvem den sakkyndige tar oppdrag for (selvdeklarasjon) Viktig at partene har tillit til den sakkyndiges nøytralitet og profesjonalitet Temaet er blitt aktualisert Brennpunktprogrammet tidligere i år

31 Habilitet Kommisjonsmedlemmene må selv vurdere sin habilitet i forhold til rapporten Inhabile hvis: De kjenner private parter fra andre sammenhenger Mener å gjenkjenne den sakkyndige Ved tvil tas det opp med kommisjonsleder

32 Videre utvikling Hva trenger vi for å få til videre utvikling av sakkyndighetsfeltet Forskning og utviklingsarbeid Et forskningsmiljø og fagmiljøer EKUP med sitt fagfelt og allerede etablerte prosjekter innen barnevern og utviklingspsykologi vil være en naturlig sted å utvikle forskning på sakkyndighet

33 Forskning Masteroppgave: «Et sakkyndig blikk på barnet» (O. Mikalsen, 2013) To henvendelser om mulige prosjekter: Utviklingsforstyrrelser eller omsorgssvikt? Sakkyndig arbeid med minoritetsfamilier Foreløpig ingen oppfølging av de to

34 Forskning Barnesakkyndig kommisjon har vurdert over tre tusen rapporter siden 2010! Dette er et materiale som er tilgjengelig for forskning Mulig for oss å gjøre enkle analyser som f. eks. hvilke metoder den sakkyndige har brukt, men denne type arbeid ligger ikke i vårt mandat

35 Forskning Mitt ønske er at dette store materiale tas i bruk Så langt: masteroppgaven i barnevern som kom i høst Vi ser frem til at noen som tar hovedoppgave/masteroppgave bruker våre data til noen analyser Og vi ser frem til at noen tar tak i større prosjekter også

36 Noen data registreres Rapportens sidetall Sakkyndiges anbefaling Antall samtaler Antall observasjoner Barnas alder Bruk av standardiserte metoder

37 Kvalitetssikring Et system hvor alle sakkyndige får to uavhengige vurderinger av rapportene de leverer, bidrar det til bedre kvalitet? Er kriteriene vi bruker klare nok? Har vi en noenlunde konsensus innad i kommisjonen om hva og hvordan vi vurderer? Få dissenser (7 i 2013)

38 Kvalitetssikring Opprettelsen av kommisjonen fører til at sakkyndig rapporter er blitt gjenstand for fagfellevurderinger Satt spørsmålstegn ved at kommisjonsmedlemmer også gjør sakkyndig utredninger for barnevernet Fagfellevurderinger er med på å utvikle feltet

39 Kvalitetssikring og Fagutvikling Opprettelse av Kommisjonen fører til mere åpenhet om sakkyndigarbeid og rapportenes utforming Uenighet og diskusjon driver fagfeltet fremover Økt kunnskap gjennom forskning i tillegg er også en forutsetning for videre utvikling av fagfeltet

40 Dilemma Barnesakkyndig kommisjon skal vurdere et arbeid som griper inn i barn og foreldres liv hvor avgjørelsen som blir tatt ikke kan bekreftes eller avkreftes på at den var riktig. Selv om vi ser tilbake og finner at inngrepet som ble foretatt har fungert bra, vet man ikke om det uten inngrepet kunne gått like bra eller enda bedre