Årsberetning og regnskap for 2005 VELKOMMEN TIL ÅRSMØTE onsdag 26. april 2006 kl. 19.00 IRØAELDRESENTER
Følg med på s hjemmesider: www.roa-vel.no Postboks 104, Røa 0701 OSLO e-post: post@røa-vel.no Bankgiro: 6051.06.12992 Postgiro: 0807.51.29093 Styret for 2006 vil være: Nestleder: Iver Hille Austliveien 29, 0752, Oslo 2250 3892 iver.hille@c2i.net Styrem.: Karoline Herlofsen Røahellinga 16 A, 0755 Oslo 2273 3936 gr-herlo@online.no Geir Svoen Røa Terrasse 4B, 0755 Oslo 2250 0340 gesvoen@broadpark.no Øyvind Holst Nordengveien 55, 0755 Oslo 2250 0340 oyvind.holst@politiet.no Nils Wleügel Røa Terrasse 24, 0755 Oslo 2250 4898 nils.wleugel@zalaris.com Varastyrem.: Paal Th. Strømstad Snargangen 3, 0755 Oslo2 252 4633 paal.stromstad@ingenium.no Grethe Ødegård Rasmussen Kr. Auberts vei 17, 0751 Oslo 2252 3397 gre_ras@hotmail.com Sekretær: Eva Bergkvist Røahellinga 9, 0756 Oslo 9302 7398 evibergk@online.no Revisor: Gudmund Bakke Sørkedalsveien 185, 0754 Oslo 2250 2315 gudm-bak@online.no Valgkomité: Gro Welle-Watne Sørkedalsveien 269F, 0754 Oslo 2250 5264 groww@online.no Tone Solbakk Bjerkebakken 78, 0756 Oslo 9061 3404 he-solba@online.no Komitéledere: Trafikk: Hans Peter Lødrup Ekraveien 27, 0756 Oslo 2250 0934 hprl@online.no Røa sentrum: Marianne Redolph-Lund Nordengveien 1, 0755 Oslo 2252 0678 rudolphlund@c2i.net Røa-tunnelen: Karoline Herlofsen Røahellinga 16 A, 0755 Oslo 2273 3936 gr-herlo@online.no 19:00 19:30 Innkalling til årsmøte i Onsdag 26. april 2006 kl. 19:00 i Røa Eldresenter, Vækerøveien 207 Program for kvelden: s tunnelkomité: En presentasjon av utsiktene Underholdning ved Røa-pensjonistenes sanggruppe 19:45 Årsmøte for Årsberetningens innhold Bilde fra annonse i Røa Vels Årsberetning for 1933. Røed Handelsforening Etablert 1890. Assortert Landhandleri. Kolonial, kjøtt, mel, bakervarer og fetevarer, samt kull og koks. Side Innkalling til årsmøtet 3 Lederen har ordet 4 Dagsorden for årsmøtet 7 Styrets beretning for 2005 9 Regnskapet for 2004 og 2005 37 Budsjett for 2006 37 Søknader om bidrag 39 Naboloven 40 Side Gode naboregler 44 Vedtekter for 51 Containere: Tilbud til s medlemmer 54 Hva gjør vi med avfallet? 55 Medlemsfortegnelse 59 3
Kjære Røa-beboer Lederen har ordet Kjell Fr. Jacobsen, leder i Røa Vel. Røa er, som de fleste har fått med seg, en bydel i stor forandring. Tre store byggekraner på sentrumsnære eiendommer forteller sitt om den store byggeaktiviteten som skal gjøre Røa nytt. Mange sammenligner det som skjer på Røa med det som skjedde på Bekkestua for noen år siden. Mange mener at Bekkestua er blitt svært vellykket som handlesenter og at det som skjedde der var svært positivt for området. Så da kan vi bare håpe at det vil bli vellykket for Røa også. MEN det er jo en stor forskjell: Tunnel. Bekkestua fikk tunnel slik at gjennomgangstrafikken ble borte. Vi må gjennomleve utbyggingen med 25.000-30.000 biler gjennom krysset hver dag. Nå er det vel et visst håp om at Røa-tunnelen vil bli realisert innenfor en horisont på 5 til 10 år, noe har jobbet hardt for de siste 30 årene. På Årsmøtet vil den svært aktive og velorganiserte tunnel-komitéen, ledet av Karoline Herlofsen, presentere status, spesielt med henblikk på når vi kan forvente at spaden settes i jorden. For Røa sentrum vil en tunnel gjøre stor forskjell, men mye av byggearbeidene vil nok være ferdige innen den tid. har også en komité som har jobbet svært mye med Reguleringsplanen for Røa sentrum. Nå er den del av jobben gjort, men det er egentlig nå det er viktig å følge med på at det som bygges, eller planlegges bygget, følger disse bestemmelsene. Nå er dette en jobb som påhviler utbygger selv (ved ansvarshavende) og PBE (Planog bygningsetaten) og det burde være helt unødvendig at utenforstående skal måtte engasjere seg. En reguleringsplan er vedtatt. Like det eller ikke. Men så lenge alle parter forholder seg til den er det lite man kan gjøre. Utbyggerne gir ikke ved dørene; For dem er det om å gjøre å få mest mulig ut av mulighetene. Og de vil søke å utnytte alle muligheter for å slippe billigst mulig unna når det gjelder byggekostnadene og å få størst mulig areal ut av det de bygger. Men det stilles en rekke krav gjennom reguleringsbestemmelsene, spesielt når det gjelder fasadelengder, høyder, krav til utearealer, sol- / lysforhold, og f. eks. anleggelse av varemottak. har i brev til PBE den 8. september 2005 påpekt en del områder i et av byggeprosjektene som vi mener strider mot reguleringsplanen og / eller intensjonene i denne. Nå er det også gledelig å se at PBEs representant med ansvar for COOP-tomten har gjort en meget bra jobb overfor naboene når det gjelder oppfølging, informasjon og imøtekommenhet når det gjelder spørsmål. Det som, på den annen side, har vært beklagelig er at bygging har foregått sent og tidlig, til til dels stor sjenanse for naboer, på enkelte av eiendommene. Store lastebiler har også i perioder mer eller mindre sperret trafikken fra kl. 7 om morgenen og utover til langt på kveld. Men når Røa Have, Røa Panorama, Røa Boliger, Røa Park og Røa Terrasse (finnes ikke det fra før, da?), pluss en del prosjekter til, står ferdig, vil alle forhåpentligvis være glade. Og det gamle er nesten glemt. Mange av Røas beboere har benyttet anledningen til å sikre seg en ny og moderne leilighet, mens det gamle huset med mye vedlikehold, hage, snemåking osv. er enten solgt til neste generasjon eller er blitt jevnet med jorden for å gi plass til nettopp deres nye leilighet. har også en trafikkomité. Den har jobbet med mindre trafikksaker og i de senere år særlig fjerning av gjennomgangstrafikken i området mellom Sørkedalsveien og Griniveien. I og med stengningen av området høsten 2005 nærmer dette arbeidet seg slutten. Dessverre har stengningen resultert i en del splid blant beboere innefor dette området, noe som verken var tilsiktet eller forventet. har lagt ned et betydelig stykke arbeide med å analysere forholdene og å komme med forslag til tiltak for å gjøre noe med det. Arbeidet kom i gang i 1997 da vi fikk et nytt system der skolepliktig alder ble satt ned fra 7 til 6 år. Og etter to års arbeide ble det utgitt en rapport Når skolebarna møter gjennomgangstrafikken (denne ligger i sin helhet på s hjemmesider: www.roa-vel.no Med basis i denne rapporten ble det foreslått en rekke tiltak for å redusere gjennomgangstrafikken slik at barna på vei til Voksen skole skulle få en tryggest mulig skolevei. Og av tiltak ble det foreslått både fysisk stengning, skilting og struping av veier. MEN ingen av disse tiltakene ville myndighetene være med på og stod etter hvert overfor kun et alternativ, nemlig å legge frem et privat reguleringsforslag til fysisk stengning. Slike private reguleringsforslag er imidlertid meget kostbare å utarbeide, og utfallet uvisst. Det var derfor en gylden anledning som oppsto da reguleringsarbeidet for Røa sentrum og Bogstad skole skulle behandles politisk. Som ledd i behandlingen av disse planene gikk et enstemmig bydelsutvalg inn for at boligområdet skulle stenges fysisk, noe et enstemmig bystyre senere vedtok.stengningvedtaket er foreløpig gjennomført som en 2 års prøveordning, noe man nå altså er i gang med. Mange hevder at trafikken i området ikke kan sammenlignes med tidligere. Det er blitt en stor forbedring for de som ferdes i veiene som ble benyttet for gjennomkjøring, kanskje med unntak for øvre del av Linhusveien hvor økt interntrafikk nok har spist opp en stor del av reduksjonen som fjerningen av gjennomgangstrafikken. Men de henvendelsene vi har mottatt så langt, tyder på at det selv i øvre del av Linhusveien nå er mindre trafikk enn før stengningen. har, som nevnt foran, prøvet å få myndighetene med på mange løsninger. Men uten å lykkes. Nå har vi mottatt en henvendelse fra beboere som på nytt foreslår det vi tidligere prøvde å få til, nemlig en kombinasjon av skilting, trafikkstruping og fysisk stengning. Og skal gjerne være med på å støtte slike tiltak dersom dette lar seg gjennomføre og samtidig bidrar til en like positiv effekt som den løsningen vi har i dag. Her er det imidlertid ingen grunn til å hvile på laubærne; stengningen av området, kombinert med generell trafikkøkning og anleggsarbeidene i Røa sentrum har tydeliggjort behovet for tiltak i Sørkedalsveien. Et naturlig satsningsområde vil derfor nå være oppfølgning av de tiltak som ble foreslått i ovennevnte rapport fra 1999. Styret i består nå av en aktiv gruppe unge og engasjerte mennesker som ser nye veier for å nå mål for oppgavene. Undertegnede har sittet 10 år som leder av velet og trer nå ut. Dessverre har vi ikke vært i stand til å finne en som har sagt seg villig til å ta over, men bestemt å foreslå for Årsmøtet at styret selv konstituerer seg, fordeler oppgaver og finner frem ut av hvem som kan fronte omverdenen som leder. Jeg takker for meg og ønsker nye krefter lykke til! Hilsen Kjell Fr. Jacobsen LEDER 4 5
Dagsorden for årsmøtet i Røa Vel Onsdag 26. april 2006 kl. 19:45 i Røa Eldresenter, Vækerøveien 207 1. Valg av møteleder 2. Styrets beretning for 2005 3. Regnskapet for 2005, med revisors beretning. 4. Anvendelse av disponible midler 5. Fastsettelse av kontingent for 2007 og forslag til budsjett for 2006 6. Forslag fra styret. 7. Forslag fra medlemmer utenom styret. 8. Valg 8.1. Valg av styre Styret har i 2005 hatt følgende sammensetning: Leder: Kjell Fr. Jacobsen Trekker seg Nestleder: Iver Hille Ikke på valg Styremedlemmer: Sander Tufte Flyttet utenlands Randi Scheen Trekker seg Øyvind Holst Ikke på valg Varamedlemmer: Karoline Herlofsen Til valg som styremedlem Paal Strømstad Til gjenvalg Valgkomitéen har bestått av: Gro Welle-Watne Tone Solbakk Valgkomiteen fremmer følgende forslag til nye styremedlemmer: Geir Svoen Nils Wleügel Valgkomiteen fremmer følgende forslag til nytt varamedlemmer: Grethe Ødegård Rasmussen Det er ikke kommet inn andre forslag. 8.2. Valg av revisor Revisor for 2005 har vært Gudmund Bakke. Styret foreslår gjenvalg. 8.3. Valg av valgkomité. Styret foreslår gjenvalg av Tone Solbakk og Gro Welle-Watne. 6 7
Kvalitetsvarer Mandag - Fredag 09.00-21.00 Lørdag 09.00-20.00 VÆKERØVN. 205 TLF.: 22 50 89 55 Styrets beretning for 2005 Styret har det siste året bestått av: Leder: Kjell Fr. Jacobsen Nestleder: Iver Hille Styremedlemmer: Randi Scheen Sander Tufte Øyvind Holst Varamedlemmer: Karoline Herlofsen Pål Thomas Strømstad MØTEVIRKSOMHET Styret har avholdt 7 ordinære styremøter, med tillegg av Årsmøtet 28. april 2004 og julemøte. I tillegg er det avholdt flere møter i velets komitéer der styrets medlemmer har deltatt. RØA-TUNNELEN 8 Vækerøveien 197, 0751 Oslo - Tlf: 22 50 05 15 - Fax: 22 50 05 15 E-post: roa@interoptik.no RØA FILIAL Deichmanske Bibliotek OSLO KOMMUNES FOLKEBILIOTEK Åpningstider sept. - juni juni - sept. Man - tors 11.00-18.00 Man - tors 11.00-18.00 Fredag 11.00-16.00 Fredag 11.00-15.00 Lørdag 10.00-14.00 Lørdag Stengt Austliveien 4, 0752 Oslo - Tlf.: 22 50 14 60 Endelig lys i enden av Røatunnelen? 2005 har vært et spennende år med hensyn til Røatunnelens skjebne. Etter at melding om konsekvensutredning av Riksvei 168 - Røatunnelen ble lagt ut i juni 2001, og utredningsomfanget fastsatt i juni 2002, har lite skjedd i påvente av at Statens veivesen skulle avgi sin innstilling. 14. mars 2005 hadde de endelig sin anbefaling ferdig. Konsekvensutredningen ble presentert for en mer enn fullsatt menighetsal i Røa Kirke 18. april 2005 og skuffelsen var stor over utredningens konklusjoner og anbefaling: Røatunnelen er ikke et prioritert tiltak i Nasjonal transportplan 2006 2015. Av 5 utredede alternativer anbefalte Statens veivesen: På kort og mellomlang sikt: Alternativ 5, introduksjon av rundkjøringer der Griniveien krysser Ekraveien, Vækerøveien (Røa-krysset) og Sørkedalsveien samt krysset mellom Sørkedalsveien og Gamle Hovseter vei. I tillegg utbygging av sykkel/gangvei på sørsiden av Griniveien mellom Røakrysset og bygrensen. Lang sikt (tidligst etter 2015) Alternativ 4, kort tunnel med innslag i krysset mellom Griniveien og Ekraveien samt i Røahagan nær krysset med Sørkedalsveien. Forslagene høstet entydige, kraftige og negative reaksjoner fra lokalmiljøet, fra bydelspolitikere og andre interessegrupper. Linker til høringsuttalelser finnes på Røa Vel sin hjemmeside (www.roa-vel.no). Oslo kommune tok i slutten av september 2005 stilling til hvorvidt konsekvensutredningen kunne godkjennes og gledelig nok ble den ikke godkjent. Røa Vel mener at miljøet på Røa kun er tjent med en lang tunnel (innslag ved bygrensen og ved Ostadalsveien), Dette tilsvarer alternativ 2 i konsekvensutredningen, se illustrasjon på neste side. mener at det i videre planarbeider må innarbeides løsninger for fremtidig tilknytning av trafikk i nord-syd aksen (Vækerøveien Sørkedalsveien). Dette fordi en ser en stadig utvidelse av byggeområdene i Røa nord og mot Holmenkollen/Voksenkollen. 9
Røa-tunnel alternativ 2. 10 er svært kritiske til at en tunnel ikke var en forutsetning for igangsettelse av den bymessige fortettingen av Røa sentrum. Men når først den tabben er gjort må det i alle fall nå disponeres for en snarest mulig oppstart av prosjektet fra myndighetenes side. En Røatunnel vil avhjelpe en dokumentert overhyppighet av trafikkuhell, samtidig som den i vesentlig grad vil løse de dokumentert store tidsforsinkelser reisende til og fra Oslo i dag opplever. Spesielt vil trafikanter ut av byen oppleve store tidsbesparelser. Oslopakke 3 For ble det etterhvert klart at man måtte sette sin lit til Oslopakke 3 for å kunne få realisert et prosjekt som løser trafikk og miljøproblemene på Røa innen en overskuelig fremtid. Oslopakke 3 avløser Oslopakke 2 som er den bompengefinansierte utbedring av veiog kollektivnett i Osloregionen. I finansieringen her inngår forlengelse av trafikkantbetaling (bompenger) etter år 2007. En lang rekke prosjekter er her aktuelle, deriblant Røatunnelen. Endelig vedtak og rammer for Oslopakke 3 ventes før sommeren 2006. I skrivende stund snakkes det om en total kostnadsramme på rundt 30 milliarder kroner. arbeider for at: Røatunnelen skal bli tatt med i Oslo pakke 3. Prosjektet gjennomføres tidligst mulig i, eller helst før, planperioden. Aktiviteter For å lykkes er følgende aktiviteter gjennomført eller under gjennomføring: Tilgjengelig informasjon rundt skadetall i lokaltrafikken samt trafikkutvikling og fremkommelighet samles inn og systematiseres.. 11
BØKER PAPIR REKVISITA DATA- OG SKRIVERREKVISITA LEKER SPILL HOBBY (Egen foretning på torget) MIDT I RØA SENTRUM www.roabok.no roabok@online.no Trafikkproblemene på Røa er gjort kjent hos politiske beslutningstagere ved gjennomføring av aksjoner. Disse ble gjennomført med stor suksess før jul og oppnådde bred pressedekning og et flott innslag i Østlandssendingen. For å sikre at styringsgruppen for Oslopakke 3 er godt informert, har alle mottatt et kortfattet informasjonsbrev der det redegjøres for status på Røa med hensyn til fremkommelighet, skadestatistikk, pågående utbygging og miljø. Status Ved årsskiftet 2005 / 2006 var status: Det er politisk flertall for å inkludere Røatunnelen i Oslopakke 3. Tilbakemeldingene fra lokalmiljøet er hensyntatt ved at finansiering av lang tunnel er lagt til grunn (750 MNOK) Antatt byggestart er pt. etter år 2013. Videre arbeide Historien viser dessverre at dette ikke nødvendigvis er nok for å sikre at prosjektet blir gjennomført. Det vil derfor søkes gjennomført korte informasjonsmøter med de viktigste partigruppene både i Akershus og Oslo for å sikre at disse er korrekt informert. Det vil videre bli organisert innsamling av underskrifter blant lokalbefolkning på Røa og reisende over Røa for dokumentasjon av behov og støtte til prosjektet. Den videre fremdrift vil bli fulgt nøye, og andre tiltak vil bli vurdert om dette synes relevant eller nødvendig. 22 06 57 20 12 GJERDER PORTER REKKVERK TRAFIKK Også i 2005 stod arbeidet med fjerning av gjennomgangstrafikken nordvest for Røa sentrum i fokus for velets arbeid med trafikksaker i tillegg til arbeidet med Røatunnelen. I 2005 oppnådde vi endelig konkrete resultater av arbeidet gjennom 8 år for å fjerne gjennomgangstrafikken mellom Griniveien og Sørkedalsveien. Veiene ble stengt mot Griniveien i forbindelse med skolestart i august. I tillegg har Vestre Aker bydel etablert nye fartshumper bl.a. i Linhusveien av hensynt til skoleveien til Bogstad skole. Hovedformålet med stengningen er å bedre trafikksikkerheten i området som helhet gjennom å fjerne gjennomgangstrafikken, slik det tidligere er gjort i de øvrige hjørnene rundt Røa sentrum og byen for øvrig. Vårt håp er at dette fører til en tryggere hverdag for alle barn og andre myke trafikanter i området, og da særlig med tanke på skolebarna både i og utenfor skoletiden. Røa Vel har i hovedsak mottatt positive reaksjoner etter stengningen, men det er også en del som har vært kritiske til stengningen og/eller måten den er gjennomført på. Gjenneomgående synes motstanden/kritikken å bygge på en forutsetning om at det finnes effektive alternative måter å begrense ulempene av gjennomgangstrafikken. Røa Vel har imidlertid gjort et omfattende arbeid med å kartlegge de trafikale utfordringene i området og mulige tiltak for å avhjelpe disse. (Se rapporten Når skolebarna 13
Time Foto FREMKALLING RAMMER ALBUM Inngang: Meny tlf.: 22 52 21 34 møter gjennomgangstrafikken fra 1999 på www.roa-vel.no.) Etter en rekke konsultasjoner med bl.a. politi og samferdselsetaten er velets og et enstemmig bydelsutvalg og bystyre - konklusjon at det ikke finnes gjennomførbare alternativer til stengning som effektivt fjerner ulempene av gjennomkjøring. Eksempelvis er skilting mot gjennomkjøring ikke bare lite effektivt, men politiet som beslutter slik skilting motsetter seg dette. Det samme gjelder enveiskjøring i boligområder, bl.a. fordi det da ikke er tillatt å sykle mot kjøreretningen! Stengningen er foreløpig en prøveordning for to år, og den skal evalueres i løpet av 2007. Vi ønsker i den forbindelse innspill fra alle som har synspunkter på denne saken. Velets rapport fra 1999 omhandler ikke bare boligområdet mellom Sørkedalsveien og Griniveien, men også Sørkedalsveien mellom Røa sentrum og Peder Ankers plass. Det blir et stadig mer påtagelig behov for tiltak for å forbedre forholdene også der, slik det er påpekt i rapporten. Så langt har vi ikke oppnådd så mye mer enn at Statens vegvesen har endret frekvensen på trafikklyset i Røakrysset i helgene, i et forsøk på å få en mer effektiv trafikkavvikling gjennom krysset i nord/syd-retning. Her er det imidlertid mange og viktige ting å gripe fatt i, og Røa Vel ønsker i den forbindelse å komme i kontakt med personer som har lyst til å være med å bidra i dette arbeidet. GANGBRO FRA RØA TIL HUSEBY SKOLE Et av s medlemmer, Barbra Noodt, har tatt initiativet til å se på mulighetene for å lage en gangbro på sydsiden av T-banebroen som går over Ostadalsveien og Sørkedalsveien, det vil si mellom Røa Barnehave og Huseby skole. Hun har kontaktet skoler, velforening osv. Kontakt er også gjort til både Oslo Sporveier så vel Broen over Sørkedalsveien. som til Statens vegvesen uten at responsen er særlig imøtekommende. Ideen bak dette er jo å sikre skoleveien for de barn som bor på Røa og sokner til Huseby skole. Men også for eldre og uføre vil dette kunne være en fantastisk hjelp for å nå Røa sentrum til fots. Broen over Ostadalsveien og trappen ned fra Røa Barnehage. RØA Vækerøveien 205 Tlf: 22 51 06 20 Litt ekstra omtanke gjør hele forskjellen Åpningstider: Mandag-Fredag: 09.00 21.00 Lørdag: 09.00 20.00 14 15
BOVETT ELECTRO A.S FØRSTEKLASSES OPPFØLGING OG UTFØRELSE SVÆRT ERFARNE MEDARBEIDERE OMREGULERING AV RØA SENTRUM VI HAR OGSÅ NEMKO-SERTIFISERT SIKKERHETSKONSULENT BISTÅR VED ALLE TYPER SPØRSMÅL INNEN ELEKTRISK! RIV UT ANNONSEN OG HENG DEN OPP I SIKRINGSSKAPET! ELEKTRIKEREN PÅ RØA! SIDEN 1983 TELEFON: 917 44 945 FAX: 67 54 44 69 E-mail: hbongard@online.no www.bovett.no Hverdager 9.00-18.00 Lørdager 9.00 15.00 har en egen komité, Utviklingskomitéen, som har jobbet med den planlagte, og igangsatte, bymessige fortettingen av Røa sentrum. Basis for dette er at Oslo Bystyre ønsker en bymessig fortetting rundt en del av trafikknutepunktene i byen som et ledd i ønsket om 40.000 nye boliger innen 2015 og at RØA flest mulig skal ligge nært kommunikasjonsknutepunkter for kollektivtransport. Den 22.09.2004 ble så reguleringsplan for Røa Sentrum vedtatt. Etter denne tid har det skjedd store endringer i Røa sentrum og planene / arbeidene er i gang med mange prosjekter: TERRASSE Prosjektet "Røa Terrasse", med til sammen 43 i 3 leilighetsbygg syd for Røa Kirke. Prosjekt Røa Terrasse De nye planene RØA -TORV 16 17
RØA BOLIGER PRIVAT- UNDERVISNING i bruk av PC og Internett DU BESTEMMER: Hva du vil lære Når du vil lære I hvilket tempodu vil lære Røa Boliger heter utbyggingen mellom Vækerøveien og Sørkedalsveien. De planene har studert viser en massiv utbygging. har sendt inn en del kommentarer til dette prosjektet mht. volumer, høyder, løsninger mht. utearealer, vareleveringsramper osv. da vi mener at utbygger her går utover bestemmelsene i reguleringsplanen. Prosjekt Røa Boliger nå (t. v.) og snart RØA Dessverre opplever vi en altfor dårlig oppfølging fra PBE bygningsetatens (PBE) side. Etaten er svært vanskelig å få i tale for naboer, og naboene har en stor og slitsom jobb med å følge med og å påpeke ting i byggeprosessen som strider mot det som er varslet. Dette er sterkt beklagelig og burde være helt unødvendig. HAVE Jeg kommer hjem til deg, ring INGVILD LIPPESTAD 416 36 316 DET ER VI SOM BAKER Ingers Rugbrød og Grovt Speltbrød. SUNDT OG GODT! Prosjekt Røa Have idag Prosjekt Røa Have snart I et annet stort prosjekt, Røa Have, er det byggemeldt 4 boligblokker i tunløsning med tilsammen 52 leiligheter og ca 900 kvm næring. Prosjektet er lokalisert syd for Nordengbutikken og vil ha adkomst inn fra Vækerøveien. Et eventuelt senere byggetrinn vil omfatte Bokhandlergården og Posthuset. COOPs PROSJEKT Et prosjekt det har knyttet seg mye spenning rundt, er prosjektet til COOP. Det først varslede prosjektet, som hadde store innvendinger mot, ble visstnok avvist 18 19
Drammensveien 131 Røa Handelsforening som nybygg. av PBE. Og COOP har nå kommet med nytt nabovarsel om et prosjekt som forbauser, nemlig et prosjekt UTEN en COOP-butikk. Røa Park idag. RØA Planene består av andre næringslokaler og boliger. PARK COOP idag. E C Dahl (Willeroy og Boch som mange kjenner det som) har litt mer moderate planer med sitt prosjekt Røa Park med sine 10 leiligheter. Røa Park snart. 0277 OSLO Tlf.: 22 12 34 12 Mob.: 90 56 44 50 A USTLIVEIEN 5 Fax: 22 12 34 11 E-mail: jarle.rosenlind@radgiver1.no I Austliveien 5, dvs. ved rundkjøringen nedenfor Samfunnshuset, er det planer om Prosjekt Austliveien 5. et bygg med 11 leiligheter. Planene for det nye bygget. www.radgiver1.no 20 21
RØA MILJØBOLIGER I Nordengveien 1 er det planer om Røa Miljøboliger, med 9 leiligheter. RØA PANORAMA Røa Panorama i Griniveien 12 16 er også lagt ut for salg, foreløpig er det ikke søkt om rammetillatelse. Prosjekt Røa Panorama. SAMFUNNSHUS VEST Samfunnshus Vest AS har planer om oppføring av kulturhus bak Samfunnshuset. Planene er visstnok stoppet litt opp i forbindelse med at Vestre Aker bydelsadministrasjon flytter til FO-bygget ved Samfunnshuset idag. Gardeleiren og nye leietagere må først sikres. Men planene for et kulturhus tilknyttet Samfunnshuset der det i dag er barnehage, vil nok bli tatt frem igjen om ikke så lenge. Prosjekt Røa kulturhus. 22 23
SVØMMEHALL- OG BARNEHAGETOMTEN På naboeiendommen har Røa Trivselsbad AS og Rema eiendom planer om ny boligbebyggelse med maksimum 1000 kvm Røa barnehage i dag. næring. Prosjektet skal inneholde svømmehall og ny barnehage, samt det man kaller serviceboliger. Planer for utbygging. Med den nye reguleringsplanen for Røa sentrum, er det flere av villaeieme innenfor planområdet som opplever press for å selge til utbyggere. De som velger å forbli på eiendommen sin og de som grenser til planområdet ser tidvis mørkt på fremtidens bosituasjon. Det er ingen tvil om at de neste 5 årene vil bli en prøvelse for de som bor i og bruker Røa sentrum. Mange er allerede svært støyplaget, og Røa Vel har foretatt flere fremstøt ovenfor bydelsoverlegen for å verne boligområdene. Det er foreløpig satt strengere restriksjoner på impulsiv støy som pigging, boring etc. Reguleringsplanen ignorerer i stor grad dagens trafikkproblemer, og situasjonen blir vel neppe bedre ved at det settes igang en storstilt utbygging her. Etter år 2015 ser de for seg en kort enløps tunnel fra Røahagan til krysset Ekraveien / Griniveien. Her er det en egen aksjonskomite etablert. FORTETTING AV OSLOS SMÅHUSOMRÅDER 24 For noen år siden opplevde Oslo at småhusområdene ble fortettet på en ny og kynisk måte. Mange hus, ofte med stor områdehistorisk verdi, ble kjøpt opp av utbyggere og revet. Deretter ble tomten bebygget med en ny type bygning som utbyggerne elsket å kalle byvillaer. Hos de fleste er villa og enebolig synonymer. Men for utbyggere og eiendomsmeglere, og kanskje også hos arkitekter og ansatte i Plan- og bygningsetaten (PBE), ble byvilla betegnese på en blokk som klemmes inn i et etablert småhusområde. Over hele byen opplevde beboere at naboeiendommer ble bebygget med blokker som gikk 4 m fra gjerdet på alle kanter. Og man kan jo spørre seg hvordan dette er mulig når man har en utnyttelsesgrad (BYA) på max. 24 %. Men var det ikke hjemmel i reguleringsbestemmelsene, var Alternativet var å bygge, for så å be om tilgivelse. Og dette kunne utbyggere over hele byen gjøre uten risiko for at det fikk noen konsekvenser 25
Som beskrevet i årsberetningene tidligere år, gikk ca. 50 velforeninger over hele Oslo sammen og dannet "Utvalget for harmonisk fortetting i småhusområdene", eller UHF som det er blitt omtalt som. Og målet for dette utvalget var å få et regelverk og en håndhevelse av disse, som beskytter Oslos småhusområder mot en kynisk og strøksødeleggende fortetting. Og nå på vårparten vil Bystyret, om de ikke alt har gjort det, vedta en ny Småhusplan, som vil legge strengere rammer for hvordan fortettingen kan foregå. Og det viktigste ved planen er tilpasning til, og forutsigbarhet for omgivelsene. Allerede i 2003, etter at daværende byråd Ann Cathrine Tornås kom med sin instruks til PBE om en strengere håndhevelse av småhusplanen, ble det store forandringer. Eksisterende hus. Nytt bygg. I Myrhaugen 17 opplever vi nå en fortetting som overrasker mange. Illustrasjonen over viser til venstre tomtens opprinnelige hus, som skal bevares, og til høyre det nye bygget, et rekkehus med 3 boenheter. Begge disse husene skal ligge på en tomt på 1,3 mål. Og begge har en høyde på 8,5 m. Det nye bygget vil ha terrasser på taket med godt innsyn til omkringliggende boliger. Hvor er tilpasningen? UHF har sine egne hjemmesider hvor man kan lese mer om lover og regler og andre ting vedrørende fortettingen av Oslos småhusområder: www.uhf-oslo.no eller du kan ta kontakt med. CONTAINER-TILBUDET Rusken-aksjonen arrangeres for å få ryddet utearealene for avfall før sommeren får et skikkelig tak og en del skrot og rask skjules av vegetasjonen. forestod i den forbindelse utplassering av containere for å samle inn avfallet. Containerne ble flittig brukt også i 2005 med plassering på 8 steder rundt i bydelen. Men tiltaket medfører også den største utgiften til velet. Noen benytter også anledningen til å rydde litt på loftet eller i garasjen. Men husk at det koster velet dyrt om ulovlig avfall havner i containeren. Slikt avfall er: - bildekk, - bygningsavfall, - hvitevarer og elektronikk og - hageavfall som ikke er pakket i sekker Under aksjonen de siste årene er det også en del som synes det er greit å legge ting ved siden av containerne: Det er ikke greitt!!! Vi håper alle vil følge reglementet og hjelper til med at ikke det settes ting rundt containerne. Om det er spørsmål, ta kontakt med styret. 26 27
RØA VEL LØKKA kan med glede se at ballbingen på sletta innerst i Austliveien (øst for Postkontoret / Samfunnshuset) er i daglig bruk. Store og små har stor glede av denne i hele sommerhalvåret. Bingen er beregnet for uorganisert bruk. Dette innbærer at man ikke kan legge opp til f. eks. fast trening da det er prinsippet først til mølla som gjelder. Vi har dessverre opplevet noe hærverk i form av at nettene i målene er blitt ødelagt. Men vi håper at beboerne som bor ved bingen, eller som går forbi, vil holde et lite øye med hva som foregår slik at den blir til fortsatt glede for alle som vil bruke den. HJEMMESIDER Bredt sortiment av damesko. Vi fører også vesker, belter og skjerf Austliveien 2, 0751 Oslo Tel/fax: 2250 4509 Roa.sko@online.no Internett er kommet for å bli og er et fantastisk hjelpemiddel for de som vet å nyttiggjøre seg dette. Foreløpig er ikke papirmengden vi forbruker redusert, men flere og flere leser nyheter på PC n og telefonkatalogen blir i mange hjem kastet etter et år, med plasten på. har for lengst kastet seg på karusellen, og etter hvert kan man følge med på mye av velets arbeide der. Selv om det fremdeles er mange som ikke har tilgang til internett ser vi også at flere og flere, også blant de eldre, hiver seg på. s adresse er: www. roa-vel.no 28 Anders Haugen Vi utfører alt innen bilpleie! Besøksadr.: Røa Næringspark, Aslakvn.14, inngang O, 0743 Oslo Postadr.: Pb. 199 Røa, 0702 Oslo TLF.: 2273 4250 www.ditec.no 29
Etter hvert er det også ønskelig å kunne sende ut info til medlemmene via e-post. Dersom du sender oss en e-post til post@roa-vel.no får vi registrert adressen din. I 2005 hadde vi et par mailinger til medlemmene. Og det ønsker vi muligheten for å benytte oss av. Vi vil ikke misbruke dette, men det kan være nyttig å få ut informasjon om f. eks. folkemøter, spesielle saker, aksjoner (uten at dette er en markeringsform vi er veldig glade for å bruke) osv. Vækerøvn. 207 0751 Oslo GANG- OG SYKKELVEIER Annen Etage har det beste enten du skal dekke bord, innrede hjemme, eller kanskje du bare trenger en liten gave til en god venn. Vi kjøper inn varer direkte fra blant annet Danmark, England og India. Du kan derfor risikere å finne helt unike varer til hyggelige priser. Gode parkeringsmuligheter, lange åpningstider, og et vareutvalg som begeistrer de fleste, gjør valget enkelt. Vækerøveien I Reguleringsplan for Røa sentrum er det lagt inn bestemmelser om at utbyggere av eiendommene innenfor reguleringsområdet som grenser mot Vækerøveien har plikt på seg til å opparbeide fortau og sykkelvei etter nærmere beskrivelse. Dette har naboene til Nordengs eiendom mottatt varsel om at vil igangsettes for den delen. Og de andre deler av Vækerøveien, spesielt på nordsiden av Griniveien vil nok snart komme etter. For vel to år siden ble det sendt ut varsel om igangsatt reguleringsplanarbeide for Vækerøveien ned til Ullernchausséen, men dette har det, så vidt kjenner til, blitt stille om. Griniveien Men det er også sendt ut varsel om igangsettelse av reguleringsarbeide for gang- og sykkelvei i Griniveien fra Røa-krysset til bygrensen. Og dette er noe beboerne langs Griniveien har blandede følelser for. Det er Statens Vegvesen som står for dette og når man i alle år har funnet unnskyldninger for ikke å bygge en Røa-tunnel, er det mange som spekulerer i om dette er nettopp noe slikt. Men det vil jo også gå utover eiendommene langs Griniveien om prosjektet realiseres. På syd-siden er det trangt nå, men når nr. 12, 14 og 16 rives er det jo lett for Statens Vegvesen å stille krav til utbyggeren av Røa Panorama om at han må bekoste dette. - Man vet jo aldri BUSSLOMMER I VÆKERØVEIEN Gjør en trivelig handel i ditt lokalmiljø har tidligere gjort henvendelser til Samferdselsetaten om behovet for busslommer i Vækerøveien. Men dette vil de ikke bygge da det forsinker bussene med flere sekunder på hver holdeplass de må svinge inn på Åpningstider: 9 19 lørdag 9 17 Tlf farvehandel: 22510881 Tlf. 2 etg. 22510883 e-mail: post@rjf.no Samfunnshus Vest har møtt nye utfordringer på utleiesiden ved at Vestre Aker bydelsadministrasjon flytter ut til sommeren. Lokalene i 3. og 4. etasje vil renoveres og A/L SAMFUNNSHUS VEST OSLO Oslo Elveforums har det siste året jobbet med kartlegging av tilførselsbekker og å oppgraderes til å ta imot nye leietagere. I tillegg vil arealene i underetasjen og første etasje omdisponeres. ELVEFORUM rydde opp for nedkappede kvister som mange steder nesten har tettet bekkeløpet. 30 31
Røa slik vi alle kjenner det i dag ette har medført at bekken flommer over og går utover sitt naturlige leie, jordsmonnet rundt trær skyldes bort og trær velter. Videre er rørene under turveien nede ved Radiumhospitalet tettet til av samme årsak og to ganger er hele turveien skyllet bort. Friluftsetaten har imidlertid nå utbedret dette krysningspunktet permanent, men det er fremdeles et stort behov for opprydding i dalen. Dessverre er det også mye avfall som bildekk og batterier som ligger igjen etter virksomheten i Aslakveien. Dette synes det ikke som om noen vil ta ansvar for. Oslo Elveforum har egen hjemmeside: www.osloelveforum.org har bevilget støtte til en klasse på Hovseter ungdomsskole som vil på tur mot at de foretar en opprydding i området fra Sørkedalsveien og en bit nedover. Dette vil skje i samarbeide med Friluftsetaten. s område grenser også mot Lysakerelven hvor det er dannet en egen venneforening:: Lysakervassdragets Venner Kvernveien 24 A, 0383 Oslo. BYDEL RØA = BYDEL VESTRE AKER har de siste årene hatt et svært godt og nært samarbeide med bydelsutvalget. MEDLEMMER Alt innen renhold Røa Vel hadde i 2005 1.898 betalende husstander som medlemmer. ÅRSRAPPORTEN 2005 KONTAKT 926 10 588 RØA RENHOLD email: b.amdahl@c2i.net s Årsrapport distribueres til alle husstander innenfor Røa Vels område. Oversikt over medlemmer som har betalt kontingenten for 2005 finnes i den bakre delen av dette bladet. Det skyldes imidlertid å gjøre oppmerksom på at vi hvert år får innbetalinger uten avsendernavn, så dersom din husstand har betalt, men ikke står i listen, kan det være årsaken. Årsberetningen går ut til alle husstander på Røa og har et opplag på 4.000. Spar Dame NYTT OG BRUKT DAMETØY Luftfartsveien 18 0770 Oslo (inngang fra Stasjonsveien) Tlf.: 23 22 16 90 32 33
ALT I HAGEEIERE beskjæring, trefelling, nyplanting og bortkjøring utføres. Ettersyn av eiendommen i sommerhalvåret. Vi sliper også redskaper og kniver! Er behjelpelig med små transportoppdrag. Forhåndspris eks. moms. 34 Museum - Butikk - Hyggelig café - Selskap - Kurs- og konferanse Bogstad Gård Utstilling i vestibylen, Café og butikk er åpen tirsdag - søndag 12-16 hele året. Café Grevinnen kan benyttes til ulike ettermiddags- og kveldsarrangementer. Det er «bakedag» første tirsdagen hver måned. Vi baker brød i den gamle bakerovnen i caféen. Se program på www.bogstad.no Museet åpner 2006-sesongen 14. mai. Omvisning: tirsdag til lørdag kl. 13 og 14 søndag kl. 12:30, 13:30, 14:30 og 15:30 E-post: bogstad@bogstad.no Bogstad Gård - Sørkedalen 826-0758 Oslo - www.bogstad.no, Tel: 22 06 52 00 VÆR TIDLIG UTE MED BESTILLING! Villy Bjørnholt, Linhusveien 24B, 0755 Oslo Tlf.: 22 52 11 71 Mobiltlf.: 917 86 946 Nikken FOR BEDRE HELSE OG VELVÆRE For info kontakt: SELVSTENDIG VELVÆREKONSULENT Austliveien 4, Røa 0751 Oslo Lykkekløver AS v/kristin SØRKEDALEN 985 0759 OSLO 905 88 054 22 14 65 10 KURS- MØTE- OG SELSKAPSLOKALER Lokaler for selskaper, bryllup, konfirmasjon etc. Lave leiepriser og hyggelige lokaler hvor gjestene st ortrives. For bestilling eller informasjon: Tlf.: 22 73 15 93 (Kl. 08.00-14.00) Fax: 22 73 15 73 samfvest@online.no www.samfunnshusetvest.no 35
Regnskap 2005 Budsjett 2006 36 37
Revisors beretning for 2005 Det fremlagte regnskapet for Røa Vel er gjennomgått uten at et er funnet feil. Regnskapet er avsluttet med et overskudd stort kr. 91.649. To av de bevilgede bidrag fra årsmøtet i 2005, er ikke belastet regnskapet. Bidrag til Huseby skolebibliotek er utbetalt i januar 2006. UHF-utlegg til gode er oppført i balansen med kr. 19.871,40. Sannsynligheten for at dette beløp vil bli innbetalt bør vurderes. Jeg mener regnskapet gir et riktig bilde av driftsresultatet og balansen. Oslo, 15.02.2006 Gudmund Bakke REVISOR Søknader om støtte for 2006 motatt fra lag og foreninger etc. før 31.12.2005 38 39
40 Kan jeg hogge naboens trær? Hvilke rettigheter har jeg når naboens trær strekker sine greiner innover plenen min? Kan jeg kutte av greiner som strekker inn på tomten? Hva med trær som står inne på naboeiendommen, men som likevel sjenerer meg. Når kan jeg kreve dem fjernet eller beskåret? Det krangles mye mellom naboer i Norge. Trær som tar lys, utsikt og slipper løv og grener ned på naboens eiendom er et kjent og kjært tema for uvennskap. Men hvilke rettigheter har du når du blir sjenert av naboens vegetasjon? Snakk med naboen. Det første naturlige skrittet mange ser ut til å glemme, er at det kan være fornuftig å snakke sammen. Ta spørsmålet opp med naboen på en ordentlig måte, forklar og vis hvordan saken ser ut fra din side av tomtegrensen. Forsøk å komme til enighet om en mellomløsning. Kanskje mye er gjort hvis dere fjerner noen trær, beskjærer noe og lar resten stå. Tilby deg å utføre jobben selv hvis det må til for å få til en fredelig løsning. Tilby deg eventuelt å spleise / bekoste profesjonell fjerning, hvis det må til. Det kan også være lurt å foreslå å først fjerne noe og så vurdere om det er behov for å ta mer. Saken har alltid to sider. Et godt råd er å strekke seg langt for å få til en rimelig mellomløsning. Det er både tidkrevende, kostbart og ikke minst veldig ubehagelig å krangle med naboen. Snakk med advokaten. Når du ikke frem med en samtale, kan det være en idé å ta kontakt med en advokat som hjelper deg å vurdere hva du har krav på og hvilke ønsker du bare kan gi opp. Advokaten kan også skrive et brev til naboen, og på en ryddig og informativ måte gjøre rede for hvilke regler som gjelder. Det er på sin plass å gjøre oppmerksom på at det mest fornuftige er å komme til en løsning i minnelighet. Er naboen fremdeles helt umulig, må du gå rettens vei. Nabotvister går for ordinære domstoler. Vær klar over at en stor del av rettshjelpskostnadene (les advokatkostnadene) du blir påført ved en nabotvist kan bli dekket under den rettshjelpsforsikringen som er en del av huseierforsikringen din. Dette skal din advokat kjenne til. Vanlige vilkår er at forsikringsselskapet dekker rettshjelpskostnader opp til kr 80.000-. Av omkostningene må du selv bære en egenandel på kr 2.000 - kr 3.000 pluss 20 prosent av omkostningene etter at egenandel er trukket fra. Taper du i retten dekker vanligvis ikke forsikringen de omkostningene du blir pålagt å dekke for motparten. Sjekk med ditt forsikringsselskap hvilke vilkår de har. Ikke ta deg tilrette Hvis du ikke følger spillereglene, men tar deg selv til rette, kan det koste deg dyrt. I en dom førte det til erstatning på kr 70.000- pluss saksomkostninger. Du risikerer også bøter. De sentrale reglene om konflikter knyttet til trær mellom naboer står i Naboloven (Lov om rettshøve mellom grannar av 16. juni nr. 15 1969). Hvis du er sjenert av trær, greiner eller røtter som strekker seg over nabogrensen og inn på din eiendom, kan du kreve disse fjernet etter paragraf 12. Det er ikke nok at du selv rent subjektivt er plaget av greinene som stikker inn. Loven bestemmer at det må være nevneverdig til skade eller ulempe for deg. Hva som ligger i «nemnande skade eller ulempe» er ikke fastlagt i loven, men beror på et skjønn. Hvis kravet «nemnande til skade eller ulempe» er oppfylt, kan du uten varsel fjerne røtter. Når det gjelder trær og greiner, må du først gi beskjed om at du vil ha dem fjernet. Reagerer ikke naboen etter en rimelig tid, kan du selv ta øksen i egen hånd. Trær som ikke går over grensen Hvis trærne ikke går over tomtegrensen, har Nabolovens paragraf 3 en særskilt bestemmelse om trær. Den gjelder når: 1. Treet er til skade eller særlig ulempe for deg. 2. Det ikke er om å gjøre for eieren å ha treet der. 3. Treet står nærmere ditt hus, hage, tun eller dyrket jord enn en tredjedel av tre ts høyde. Paragrafen gjelder altså hvis et 9 meter høyt tre står nærmere tomtegrensen enn 3 meter. Høyden på treet måles fra rot til topp, avstanden måles fra treets ytterkant. Det skal da foretas en avveining mellom dine og naboens argumenter. Treet må populært sagt være «til større skade eller ulempe for deg enn det er til nytte for naboen». Ingen saker er like, så vær forsiktig med å trekke slutninger. Men det er nyttig å lese tidligere dommer. Den som vil ha treet stående kan typisk argumentere med at treet gir ly for vinden, at det hindrer innsyn eller er vakkert. Du som vil ha treet bort skal argumentere for at treet er til skade eller ulempe for deg. At det stenger for utsikt eller sol kan være nok, at det faller løv ned teller også, og det vektlegges om trærne kan velte og gjøre skade. Hvis treet står i strid med paragraf 3, kan det ikke hogges ned hvis beskjæring er nok til å gjøre treet «lovlig». Enda en paragraf Nabolovens paragraf 2 er en generell bestemmelse om hva man må tåle fra naboeiendommen. Hvis man ikke får medhold om fjerning eller beskjæring etter paragraf 3, er det altså nok en mulighet til i Naboloven. Uansett hvor langt treet står borte fra nabogrensen, kan det tenkes at det kan kreves fjernet etter Nabolovens paragraf 2. Det er også mulig å bruke denne paragrafen på trær som faller innenfor ordlyden i paragraf 3. Bestemmelsens formulering er meget skjønnsmessig; det snakkes om «noe som urimelig eller unødvendig er til skade eller ulempe». Vår konklusjon: Forsøk å få til minnelig løsning. En sak tar tid og koster penger. Vurder først saken grundig fra begge sider etter å ha satt deg inn i gjeldende regler og sett argumentene i lignende saker. Det viser seg ofte at det ikke er nok å påvise at skaden eller ulempen på den ene siden er ørlite større enn nytten eller gleden på den annen side. Lovens ordlyd tyder på at det er eierens interesser som veier tyngst. Praksis viser også at det skal en del til for å få dom for at naboen må fjerne trær på sin tomt. 41
RØA SPORT Vi i moteavdelingen gleder oss til å vise dere alt det fine vi har fått av vår- og sommervarer. Sportsavdelingen har knallpriser på skipakker og sykkel! 1. I 1999 var det i Borgarting Lagmannsrett oppe en nabotvist om en tuja-hekk i grensen mellom to tomter. Spørsmålet ble vurdert etter Nabolovens 2. Det ble hevdet at hekken tok lys og utsyn fra naboens kjøkken, og at det også ga naboen en «sjaktfølelse». Hekken var ny, men erstattet en gammel spirea-hekk på 1,8 meter. Naboen som ønsket hekken klippet ned hadde nylig bygget sitt hus på tomten, fire meter fra nabogrensen. Spirea-hekken stod der da han bygde. Retten fant at den nye tuja-hekken ikke førte til noen vesentlig forverring av forholdet enn tidligere, men den måtte kuttes ned til 1,80. 3 saker - 3 dommer 2. I en annen sak fra Tønsberg, også fra 1999, krevde naboen en del trær fjernet/beskåret. De fleste trærne stod nærmere hans eiendom enn tredje-parten av trehøyden. Naboen som ønsket trærne fjernet argumenterte med skygge, løvnedfall, rakler og soppvekst. Naboen som hadde trærne stående, argumenterte med at de skjermet mot sjenerende innsyn, at trærne stod der da naboen kjøpte og at eiendommen hadde ligget usjenert i alle år. Dommeren avviste kravet om at trærne skulle kuttes. 3. I 1992 falt en dom i Kristiansand angående trær som skygget for en nabo. Saken ble vurdert etter 3. Dommeren fant at verken økt innsyn eller estetiske momenter gjorde det «nemnande om å gjæra» for eieren å beholde trærne. Trærne var til særlig ulempe for naboene på grunn av skygge om formiddagen, spesielt fordi tomtene var små. For en av naboene ble også utsikten hindret. Tre paragrafer i Naboloven sier viktige ting om trær og naboer: REGNSKAP/LØNN/FAKTURERING for bedrifter og næringsdrivende Forretningsførsel for Boligselskap Ring 22 51 03 90 for tilbud! Regnskapskontor AS 42 AUTORISERT REGNSKAPSFØRERSELSKAP Telefon 22 51 03 90 Besøksadresse: Aslakveien 17 Telefax 22 51 03 95 Postboks 54 Røa, 0701 OSLO Karen M. Breen 12: «Tre, greiner og røter som stikk inn på granneeigedom og er nemnande til skade eller ulempe, har grannen rett til å kutta eller skjæra av etter grenselina og eigna til seg. For tre og greiner gjeld dette berre når varsel er gjeve og dei så ikkje er borttekne innan rimeleg tid. Denne føresegna gjeld ikkje for merketre og heller ikkje der det er skog på begge sider av grenselina.» 3: «Er det ikkje nemnande om å gjera for eigaren, må han ikkje ha tre som er til skade eller serleg ulempe for grannen, nærare hus, hage, tun eller dyrka jord på graneigedomen enn 1/3-parten av trehøgda. Kongen kan gjeve nærare føresegner om målingsmåten. Hekk som er lågare enn 2 meter, er ikkje ulovleg etter denne paragraf. Hekk som lyt reknast for grannegjerde, går ikkje inn under denne lova.» 2: «Ingen må ha, gjera eller setja i verk noko som urimeleg eller uturvande er til skade eller ulempe på granneeigedom. Inn under ulempe går og at noko må reknast for farleg.» Hentet på internett fra: Vi over 60 nr. 3-01 - http://gammel.viover60.no/nytt-nyttig/jurist/nabotre.html 43
Gode naboregler Støy er plagsomt for de fleste. Vis hensyn når det gjelder bruk av bil, motorsykkel, hageredskaper som gressklipper og snøfreser etc. vil bl. a. arbeide for å skape større trivsel i nærmiljøet. I den anledning ber vi alle gode naboer og beboere i distriktet om følgende: Pass på å holde kontroll på vegetasjonen utenfor gjerdet (og evt. innenfor om nødvendig) for å bedre sikten og lette ferdselen for fotgjengere, syklister og bilister? Kan dere være snille å holde det pent ut mot veien? Er forresten gjerdet ditt i ordentlig stand? Vær snill å tenke dere om når bilen parkeres slik at den ikke er til hinder eller sjenanse for øvrig trafikk, være seg biler, syklister eller fotgjengere. Være spesielt oppmerksomme når det gjelder plassering i forhold til barns ferdsel og lek. Mange barn sover kl. 21. På helligdager skal det være stille til etter kirketid. Ifølge støyforskriftene tillates ikke støyende bygge- og anleggsarbeider i tidsrommet fra kl. 20:00 til kl. 08:00. Husk at din «nordgrense» er din nabos «sørgrense». Bevar det gode naboskapet ved å holde trær og busker nede slik at det ikke skjermer for solen. Og klesvasken behøver kanskje ikke henge ute på søndag...? Respektér fartsgrensene. Diskutér evt. problemer med naboen. Vis hensyn til hverandre. Ta vel imot nye naboer: Bålbrenning er i prinsippet forbudt iflg. forskrifter fra Brannvesenet. Verv dem til medlemmer av Tenk på alle som har allergiske plager. Brannforskriftene sier også at oppskyting av fyrverkeri over andres eiendom er forbudt. Pass på å holde hunden i bånd. Politivedtektene sier at man alltid skal ha kontroll over hunden på offentlig sted. Det er generell båndtvang fra 1. april til 20. august. Ta også hensyn til omgivelsene: Ikke la hunden stå ute og bjeffe / hyle. Ikke la mat for hund, katt eller fugler ligge på bakken. Det er mange deler av distriktet som har vært plaget av rotter på grunn av dette. 44 45
46 47
48 49
Vedtekter for Vedtatt på årsmøtet 1962, med endringer i 1984, 1986, 1987, 1990, 1996 og 2004. Nytt & Brukt Barnetøy Stasjonsveien 51, 0771 Oslo. Tlf.: 22 49 23 77 Vi har byens beste utvalg i kolleksjonsprøver for baby og barn opp til 10 år. Besøk også vår hjemmeside www.daisybarna.com Åpningstider: Mandag tirsdag onsdag fredag kl. 10.00 17.00 Torsdag kl. 10.00 18.00 Lørdag kl. 10.00 15.00 AUSTLIVEIEN 1 (POSTHUSGÅRDEN) BOKS 45 RØA 0701 OSLO TLF.: 22 50 56 51 MODELLARBEIDE, OMARBEIDELSER, REPARASJONER OG GRAVERING FRA EGET VERKSTED 1. Formål skal arbeide med saker av interesse for beboerne og til beste for miljø og trivsel i Røadistriktet. 2. Område s område begrenses av Anker-veien i nord, Gamle Hovsetervei i øst, Sørke-dalsveien frem til Mærradalsbekken og langs denne til kraftledningen over Ullernåsen i syd, og langs Lysakerelven i vest. I tillegg vil utbyggingsområder som naturlig hører til s område også omfattes. 3. Medlemsskap Medlemskap er basert på den enkelte hus-stand, såvel i småhus som i blokk-bebyggelse, og for næringsdrivende. Styret kan gi dispensasjon for kollektivt medlemsskap for boligselskaper og institusjoner. Medlemsskapet opphører ved skriftlig oppsigelse innen årets utgang eller hvis kontingenten ikke er innbetalt to påføl-gende år etter påkrav. 4. Styret s styre skal bestå av 5 medlem-mer og 2 varamedlemmer. Lederen og styre-medlemmene velges for 2 år av gan-gen, varamedlemmene for 1 år. Lederen velges særskilt. Nestlederen velges internt på første styremøtet etter årsmøtet. Styret er beslutningsdyktig når lederen / nest-lederen og 3 styremedlemmer er tilstede. Valgbar til styreverv er personer med minst 6 måneders medlemsskap i. Valgkomitéens forslag til nye medlemmer av styret følger årsberetningen. 5. Årsmøtet Styret innkaller til ordinært årsmøte med minimum 14 dagers varsel. Ordinært års-møte bør finne sted innen utgangen av april hvert år. Årsmøtet skal behandle: 1. Valg av dirigent. 2. Styrets beretning for siste år. 3. Revidert regnskap og revisors beretning. 4. Anvendelse av disponible midler. Søknad om støtte skal sendes til styret innen utgangen av siste år. 5. Fastsettelse av medlemskontingent og forslag til budsjett for kommende år. 6. Forslag fra styret. 7. Forslag fra medlemmer utenom styret, som er innsendt skriftlig til styret innen utgangen av siste året. 8. Valg av styre som nevnt under punkt 4. Dessuten velges revisor og valgkomité (minst 2 medlemmer) for et år av gangen. Gjenvalg kan finne sted. Skriftlig valg foretas hvis det fremmes forslag om det. I slike tilfeller velges et tellekorps på 3 blant de fremmøtte medlemmer. 6. Stemmeregler Med unntak av bestemmelsene om ved-tektsendringer og oppløsning av, blir vedtak på årsmøtet fattet med simpelt flertall. Ved stemmelikhet er lederens stemme avgjørende. Kollektivt med-lemsskap har kun en stemme. 7. Ekstraordinært årsmøte Ekstraordinært årsmøte blir avholdt når lederen, halvparten av styret eller minst 50 medlemmer skriftlig forlanger en eller flere saker behandlet. Saken(e) skal være nevnt i innkallelsen. Innkallelse skal skje med minst 14 dagers varsel. 8. Lederens plikter Lederen leder og representerer og sørger for at årsmøtet og styrets vedtak gjennomføres. Nestleder overtar i lederens fravær. 9. Styrets plikter 1. Styret forvalter s midler og sørger for riktig førte og reviderte regnskaper. 2. Styret tilsetter sekretær og fastsetter dennes godtgjørelse og arbeidsoppgaver. 3. Styret plikter å holde seg orientert om saksområder som er av aktuell interesse for. 4. Styret bør følge med i bydelsutvalgets arbeid. Styret skal gi skriftlige uttalelser i saker som blir forelagt RØA VEL. 5. Styret utpeker representanter til eventuelle komitéer, styrer eller møter. 10. Sekretærens oppgaver Sekretæren skal: 1. Utføre oppgave som pålegges av styret. 2. Delta på styremøter og årsmøter og skrive referater fra disse. 3. Innkreve kontingent. 4. Arbeide kontinuerlig med medlemsverving. 5. Føre regnskap og foreta utbetalinger etter anvisning fra leder / nestleder. 11. Vedtektsendringer Vedtektsendringer kan vedtas på det ordi-nære årsmøtet eller ekstraordinært årsmøte, og det kreves 2/3 flertall av de fremmøtte. Forslag til vedtektsendringer må være sendt styret innen utgangen av siste år. 12. Oppløsning av Styret eller minst 50 medlemmer kan foreslå oppløsning av. For behandling av et slikt forslag må et fulltallig styre, samt minst 50 medlemmer være tilstede. Avgjørelsen skjer med minst 2/3 flertall. Blir besluttet oppløst, må midlene stå rentebærende i 3 år. Blir opprettet igjen innen 3 år, tilfaller midlene den nye velforeningen. I motsatt fall skal det siste sittende styret vedta at s midler blir gitt til sosiale formål etter utløpet av 3-års perioden. Forslaget må bekjentgjøres for medlemmene med minst 1 måneds varsel til ordinært eller ekstraordinært årsmøte. 50 51