24.05.2017 Høringssvar fra Utdanningsforbundet Telemark Overordnet del - verdier og prinsipper Utdanningsforbundet Telemark har sendt saken ut til lokallaga og hatt den oppe i fylkesstyret 9. mai 2017. Vi finner mye som er bra i utkastet. Det er viktig at der går en tydelig rød tråd fra formålsparagrafen via generell (overordna) del og videre til læreplaner for fag. Helheten i læreplanverket er umåtelig viktig, og kan ikke understrekes godt nok. Den skal omhandle hele skoleløpet fra 6-18 år, men også opplæringen for voksne. Det står ikke nevnt, og bør komme bedre fram i teksten. Den overordnede delen må leve aktivt i alle timer og alle fag. Bildet av båten, med formålsparagrafen som kjøl, overordnet del som skipsskrog med skoleledere og lærere som kompetent mannskap er en god illustrasjon å ha med seg i videre arbeid. Navnet «overordnet del» syns vi er godt, bedre enn «generell del». Navnet tydeliggjør posisjonen og viktigheten av denne delen. Status som forskrift er bra! Overordnet del skal angi retning, tydeliggjøre verdigrunnlaget som utdanningssystemet vårt skal bygge på. Vi synes utkastet er fragmentert og lite helhetlig. Vi savner visjonen, «festtalen», som fortelle hva skolen skal være i framtiden! Språket er teknisk og byråkratisk. Vi savner gnisten som skal tenne og levendegjøre denne planen slik at den inspirerer og motiverer til aktivitet i skolen. Utkastet til overordnet del trenger en språkvask vi mener «markedsspråket» må fjernes. Det er blitt nevnt at språket i den eksisterende generelle delen er noe gammeldags, og at man derfor i ny del skal modernisere ordvalget. Det kan være riktig. Samtidig er det nettopp valg av ord som gjør at vi husker ett dokument fra et annet. Og lærerne i skolen i dag har noen av disse ordene i ryggraden når de jobber med elevene. Det er med på å gjøre dette dokumentet mindre avhengig av tid, og mer allmenngyldig og overordnet. Tekstbindingen kan også bli bedre. Uttrykket «å knekke lesekoden» blir brukt et par ganger. Det er et utrykk som er svært omdiskutert i fagmiljøene. Uttrykket kan lett forståes slik at å lære å lese kan gjøres over natta. Men å lære å lese er en prosess som tar lang tid. Det er et stykke fra å sette sammen
to bokstaver til et ord og til å bli funksjonelle lesere. Derfor bør det heller stå «å lære å lese» enn «å knekke lesekoden». At planen konsekvent og gjennomgående bruker ordene skole, lærer og elev støtter vi opp om. At hvert kapittel innledes med skolen skal har vi drøftet. Eksisterende generell del bruker opplæringen skal ( ). Ved å bruke begrepet skolen skal ( ) forstår vi at tanken bak er å inkludere flere yrkesgrupper knyttet til skolen i ett felles oppdrag. På det grunnlaget kan vi akseptere formuleringen «skolen skal». Inndelingen i høringsutkastet har en ryddig fremstilling, som går igjen. Hva skolen skal, også en forklarende prosatekst under. Det er bra at de grunnleggende ferdighetene videreføres. Kapitlene er tydelige i hva de handler om, og vi er glade for at å lære å lære har blitt et eget kapittel. Det er mer vektlagt at elevene skal ledes, ikke styres. Det er tydelig at man skal følge den enkelte elevs utvikling og legge til rette for videre læring og utvikling. Det er bra at elevenes beste og elevenes læring er i fokus. Det er foreslått 3 tverrfaglige temaer som skal gå over hele skoleløpet. Vi synes dette er gode og viktige temaer. Dette er temaer det er viktig å holde høyt, og ha fokus på. De sier mye om skolens samfunnsoppdrag. Det står mye mindre om skole-hjem samarbeidet enn det har gjort tidligere. Det kan virke som skolen får større ansvar enn før. Ønsker vi at oppdrageransvaret s de foresatte mer over til skolen? Samfunnet endrer seg og mennesker forflytter seg i raskere tempo enn tidligere. Vi har de siste årene fått mange nye landsmenn som har helt andre referanserammer og opplever forventningene fra barnehage og skole som uforståelige og forvirrende. Denne gruppe foresette vil trenge veiledning og kunnskap for å fungere godt i et hjem/skole samarbeid. Skolen må ta ansvar for å sette foreldrene i stand til å forstå norsk skole og foreldrerollen i lys av den. Det vil være avgjørende for elevens muligheter for å få et likeverdig tilbud. Høringsutkastet er preget av at «skolen skal». I den generelle delen var det også fokus på elevenes/foresattes ansvar og plikter, dette kommer ikke frem på samme måte i ny overordnet del, dette savner vi. Oppdraget som den overordnede delen skisserer er svært omfattende. Vi savner noen tanker om hvordan dette skal gjennomføres, hvor vi skal finne tid til det. Høringsutkastet mangler visjoner som den generelle delen av lærerplanen har, hvor skal skolen? Høringsutkastet blir mer en instruks på hva skolen skal, enn en verdibasert del. Kap.1. opplæringens verdigrunnlag: Forsterkningen av formålet og verdiene som en naturlig del av opplæringa er bra. Danning og utdanning er to sider av samme sak og må gå hånd i hånd. Å balansere de doble formålene som skisseres i «Det integrerte mennesket» er utfordrende, men «sluttmålet må være å anspore den enkelte til å realisere seg selv på måter som kommer fellesskapet til gode-å fostre til menneskelighet for et samfunn i utvikling.» Fra eksisterende innledning til generell kunne vi tenke oss å ta med: «Opplæringens mål er å ruste barn, unge og voksne til å møte livets oppgaver og mestre utfordringer sammen med andre. Den skal gi hver elev kyndighet til å ta hånd om seg selv og eget liv, og samtidig overskudd og vilje til å stå andre bi.» Vi mener dette uttrykker evigvarende verdier som står seg godt nå og i fremtiden.
Opplæringen må fremme likestilling mellom kjønn og solidaritet på tvers av grupper og grenser. Verdiene i overordnet del skal bidra til å forene mennesker av ulik opprinnelse, etnisitet, seksuell legning eller tro i vårt multikulturelle Norge. Vårt ansvar for en bærekraftig utvikling og ivaretagelse av natur og mangfold bør komme fram bedre her. Kultur, identitet og mangfold: «... en rekke verdier og kulturelle tradisjoner som bidrar til å samle menneskene i landet?» Hvilke verdier og hvilke tradisjoner snakker man om her? Fellesverdier/felles verdigrunnlag mener vi bør uttrykkes tydeligere. Her ligger det dilemmaer av verdimessig, kulturell og etisk karakter som vi vet kan skape utfordringer i et mangfoldig og flerkulturelt skolesamfunn. Skolens mandat som verdiformidler er viktig, men av hvilke verdier? Skolens og lærernes oppgave må være å møte alle med respekt, uansett bakgrunn. Vi må bruke tid på å bygge felles referanserammer i skolehverdagen i tett samarbeid med hjemmene. Det fordrer evne og vilje til å møte mennesker med andre rammer og annet verdigrunnlag for sine liv enn det vi kjenner. Dette krever solid språkforståelse og flerkulturell kompetanse av alle som skal arbeide i skolen. Skolen kan ikke være alene om å løse dette oppdraget. Samfunnet rundt og hjemmene må løfte fram skolen som en positiv arena for formidling av kunnskap og dannelse. Vi må åpne opp for ulikhet og bruke tid på lære om hverandres kulturer. I utkastet står det: «Opplæringen skal sikre at elevene blir trygge språkbrukere, at de utvikler sin språklige identitet, og at de kan». Forskning viser at morsmålskunnskap er grunnleggende viktig for videre språkutvikling. Behovet for tolketjeneste i dialog med hjemmene er stort. Muntlig kontakt i kombinasjon med skriftlig informasjon vil fremme og lette forståelse for skolens oppdrag i kontakt med hjem med innvandrerbakgrunn. «Utviklingen av ett felles språk er en forutsetning for at samfunnet skal fungere» (s.6). Vi regner med at det er norsk det er snakk om her. Kanskje bør det stå norsk. Nest siste avsnitt som spesifikt nevner jøder, kvener/norskfinner, skogfinner, rom og romanifolket/tatere bør ut, mener vi. Samene har en spesiell plass og bør nevnes, men ellers kan man lett vikle seg inn i problemer ved å nevne noen grupper og ikke andre. Kritisk tenkning og etisk bevissthet: Det er bra at dette er kommet med. Det sannhetssøkende er koblet til etisk bevissthet. Vi synes imidlertid at vinklingen i dette kapitlet blir for vitenskapelig. Det står for eksempel: ( ) gjennom å beskrive, tolke og forklare virkeligheten gjennom bruk av teorier, metoder, argumenter og bevis ( ). Med tanke på at dette skal gjelde 6-åringen like mye som 18-åringen og voksne, bør denne delen invitere til utforskertrang, opplevelse og skaperglede, læring gjennom ånd og hånd! Skaperglede, engasjement og utforskertrang At skaperglede, engasjement og utforskertrang er kommet med her er bra. Dette var en av Ludvigsenutvalgets 4 kompetanseområder. Vi ønsker å få inn mer om den aktive elevrollen, eleven som en ressurs i seg selv, ikke bare som noe som skal forbedres. Lekens egenverdi må fremelskes. «Elevene skal få utfolde sine egne skapende krefter gjennom sansning og tenkning»? Hva betyr det egentlig? Deltakelse i praktiske aktiviteter på skolen vet vi er med
på å skape motivasjon og trivsel. Utdanning og danning har verdi i seg selv, ikke bare som redskap for fremgang og utvikling. Erkjennelse av livet her og nå, ikke et venterom, men et henterom. Praktiske og estetiske fag må få en større og tydeligere plass enn i dag, og disse fagenes egenverdi må fremheves. Elever er ulike og utvikles gjennom utfordringer tilpasset egne forutsetninger og ferdigheter, vi må trene både ånd og hånd. Respekt for naturen og miljøbevissthet Avsnittet har mange gode formuleringer. Fokuset på miljøutfordringene vi stå overfor er viktige og nødvendige. Vi savner likevel anerkjennelsen av at naturopplevelse og naturglede har en verdi i seg selv til berikelse for kropp og sjel, og at det er helsefremmende. Opplæringen må tilrettelegge for aktiviteter og opplevelser ute. Aktiv bruk av naturen, skaperglede og utforskertrang vil dessuten bidra til økt forståelse for sammenhengene i naturen. Dette vil igjen bidra til etisk bevissthet og interesse for å ta vare på livet på jorda. Kapittel 2. Prinsipper for læring og utvikling Elevperspektivet mener vi er i overkant individfokusert. Å se seg selv som del av fellesskapet er viktig. Synet på barn og barndom, og barnets egenverdi i seg selv bør denne delen si noe om. Lekens betydning og egenverdi er viktig. Teksten må løfte fram eleven som eleven ER, og ikke bare noe som eleven SKAL BLI. En investering i menneskelige relasjoner vil også være faglige investeringer. Skolen skal møte alle elever med varme og kjærlighet slik at de opplever hverdagen på skolen som meningsfull. Det er viktig å framheve. Elevene skal møte lærere som ser, som har tid og som vil det beste for hvert enkelt barn. Danning og utdanning har verdi i seg selv, ikke kun som redskap for å utvikle kunnskap og ferdigheter. Fokuset på helhetlig kompetanse må komme tydelig fram også i dette kapitlet, som skal legge føringer for utviklingen av læreplaner for fag. Vi savner mer om skaperglede her, den aktive elevs engasjement og utforskertrang, og det at praktiske og estetiske fag har en egenverdi i seg selv. Dette er ikke med slik utkastet er nå. Elevene må få utvikle egne kreative evner, få tillit til at de kan mestre, utvikle kritisk sans og skjønn i møte med mennesker, kunst og kultur, historie, natur og samfunn. Sosial læring og utvikling fordrer trening, empati og ansvar. Opplæringen må rettes mot de personlige egenskapene man ønsker å utvikle, og ikke bare mot faglig innhold. Likevel må disse to sees i sammenheng. Empati i et teknologisk samfunn er utfordrende, og vil bli stadig mer utfordrende. Vi forholder oss mer til skjerm enn til sosial medmenneskelig kontakt. Vi hører og leser om at enkelte elever i dag kan ha vansker med å lese og tolke kroppsspråk og ansiktsuttrykk i sosial omgang med andre mennesker. Etisk bevissthet og god dømmekraft må utvikles. Elevene må opplæres til sunt nettvett, lære at de samme regler og verdier gjelder på nettet som i samfunnet for øvrig. Kompetanse i fag: Vi løfter gjerne fram Ludvigsenutvalgets definisjon på kompetanse: «Kompetanse betyr å kunne mestre utfordringer og løse oppgaver i ulike sammenhenger og omfatter både kognitiv, praktisk, sosial og emosjonell læring og utvikling, inkludert
holdninger, verdier og etiske vurderinger. Kompetanse kan utvikles og læres og kommer til uttrykk gjennom hva personer gjør i ulike aktiviteter og situasjoner. Kunnskaper, ferdigheter, holdninger og etiske vurderinger er forutsetninger for og deler av det å utvikle kompetanse. For å vise kompetanse må elevene ofte bruke ulike kunnskaper, ferdigheter og holdninger i sammenheng.» Denne liker vi bedre enn definisjonen i utkastet. Ludvigsensutvalgets definisjon beskriver skolens helhetlige oppdrag på en bedre måte med fokus på både danning og utdanning, OG den fremhever også verdien praktisk utfoldelse og aktivitet. Utkastet til ny overordnet del har ambisjoner om å løfte fram et helhetlig syn på læring og utvikling og en bred forståelse av kompetanse. Vi frykter likevel en innsnevring av disse verdiene når kompetansemålene for enkelte fag er meislet ut, og testing og vurdering av elevenes kompetanse skal gjennomføres. Vi ønsker en skole som er mer prosessorientert og mindre resultatorientert. Praktiske og estetiske fag må få et bedre vern. Det har gått jevnt nedover med disse etter at Kunnskapsløftet kom. Vi savner i denne delen kompetanse i å utforske og skape, som sto omtalt i kap.1. Ludvigsenutvalget understreket nettopp dette. For å tilrettelegge og ivareta kreativitet og skaperglede trenger vi kompetente lærere, ressurser, rom og utstyr for å kunne gi god opplæring. Vi vet, og forskning viser, at slike fag og aktiviteter fremmer trivsel, arbeidsglede og motivasjon hos alle elever, 6 eller 18 år, og voksne. Den overordna delen opererer med 3 tverrfaglige temaer: Folkehelse og livsmestring Demokrati og medborgerskap Bærekraftig utvikling Det ville være bedre å dele inn i Ludvigsenutvalgets fire kompetanseområder (fagspesifikk kompetanse, kompetanse i å lære, kompetanse i å kommunisere, samhandle og delta og kompetanse i å utforske og skape.) Verdt å merke seg er at Ludvigsenutvalget anbefalte at fagfornyelsen ikke begynner i det enkelte fag, men i fagområdene i skolen. Dette mener vi vil gi et mer helhetlig og samlende utgangspunkt for fornyelsen av hele læreplanverket. Alternativt er det spilt inn at selv om inndelingen i kapitler kan være god og hensiktsmessig, kunne vi også tenke oss at den var delt inn i fire, der visjonene og verdiene fra den nåværende Generell del sto som kap. 1. I det hele tatt er det mye i Generell del som på ingen måte er utdatert, og det stilles spørsmål ved hvorfor alt må endres. Skolen trenger visjoner som strekker seg over et livsperspektiv.
3. Prinsipper for skolens praksis Det står: Skolen skal møte eleven med tillit, respekt og krav ( ). Det er selvsagt viktig. Men like viktig er det at eleven møtes med varme og kjærlighet, og at eleven ses. Det står at «Skolen må balansere mellom behovet for god informasjon om elevenes læring, og uheldige konsekvenser av ulike vurderingssituasjoner. Kartlegging og observasjon av hver enkelt elev er virkemidler for å følge opp den enkelte. Det har imidlertid liten verdi dersom det ikke følges opp med konstruktive tiltak. Overdreven vekt på dokumentasjon og rangering kan svekke den enkeltes selvbilde eller hindre utviklingen av et godt læringsmiljø.» Sett i lys av dagens virkelighet for mange elever, er det viktig å få frem at kartlegging og dokumentasjon må brukes med vett og forstand, og at lærernes skjønn i større grad må respekteres. Det er ellers kommet positive tilbakemeldinger på at lærerprofesjonen står sterkt i dokumentet. Den har også noen gode refleksjoner over lærernes metodeansvar, skole ledelse og skoleutvikling. Med vennlig hilsen Utdanningsforbundet Telemark