Rapporter Reports 2016/18 Lars Wilhelmsen Innovasjon i norsk næringsliv 2012-2014
Rapporter 2016/18 Lars Wilhelmsen Innovasjon i norsk næringsliv 2012-2014 Statistisk sentralbyrå Statistics Norway Oslo Kongsvinger
I serien Rapporter publiseres analyser og kommenterte statistiske resultater fra ulike undersøkelser. Undersøkelser inkluderer både utvalgsundersøkelser, tellinger og registerbaserte undersøkelser. Statistisk sentralbyrå Ved bruk av materiale fra denne publikasjonen skal Statistisk sentralbyrå oppgis som kilde. Publisert 20. mai 2016 ISBN 978-82-537-9338-2 (trykt) ISBN 978-82-537-9339-9 (elektronisk) ISSN 0806-2056 Standardtegn i tabeller Symbol Tall kan ikke forekomme. Oppgave mangler.. Oppgave mangler foreløpig Tall kan ikke offentliggjøres : Null - Mindre enn 0,5 av den brukte enheten 0 Mindre enn 0,05 av den brukte enheten 0,0 Foreløpig tall * Brudd i den loddrette serien Brudd i den vannrette serien Desimaltegn,
Rapporter 2016/18 Innovasjon i norsk næringsliv 2012-2014 Forord Innovasjonsstatistikk gir viktig informasjon om næringslivet og en pekepinn på evnen til omstilling og nyskaping. Denne rapporten er basert på funnene fra SSBs innovasjonsundersøkelse for 2014 som belyser innovasjonsaktiviteten i norsk næringsliv over en referanseperiode på tre år fra 2012-2014. SSBs innovasjonsundersøkelse utføres som en del av EUs statistikkbyrås (Eurostat) Community Innovation Survey (CIS) og gjennomføres normalt annethvert år. CIS er basert på et felles skjema utarbeidet av Eurostat i samarbeid med de nasjonale statistikkbyråene. Denne rapporten er basert på resultatene fra den niende ordinære innovasjonsundersøkelsen, CIS 2014. I Norge har innovasjonsundersøkelsen hatt felles datafangst med FoU-undersøkelsen i perioden fra 2001 til og med 2012. Blant annet grunnet bekymringer angående internasjonal sammenliknbarhet gjennomførte SSB en fullskala separat innovasjonsundersøkelse for perioden 2011-2013, altså i ett av «mellomårene» for de ordinære innovasjonsundersøkelsene. En av hovedmålsettingene med denne undersøkelsen var at resultatene skulle kunne tjene som et referansepunkt for kommende undersøkelser, i fall disse skulle bli gjennomført separat fra FoUundersøkelsene. Den separate innovasjonsundersøkelsen viste at de norske innovasjonstallene var vesentlig annerledes, avhengig av om undersøkelsene ble gjennomført sammen med FoU-undersøkelsen eller som en frittstående undersøkelse. Konklusjonen som fulgte var at den ordinære innovasjonsundersøkelsen burde sendes ut som en egen undersøkelse fra og med referanseåret 2014. Dette medførte et brudd i dataserien for innovasjon som er dokumentert i Rapporter 2015/45 Innovasjon i norsk næringsliv 2011-2013. Dette bruddet innebærer at tall fra innovasjonsundersøkelsen for 2010-2012 og tidligere ikke er direkte sammenliknbare med undersøkelsen for 2012-2014. Sammenlikningsgrunnlaget i denne rapporten er derfor den separate «ekstraundersøkelsen» for perioden 2011-2013 og ikke forrige ordinære innovasjonsundersøkelse. Rapporten er til dels basert på materiale som allerede har vært publisert av SSB eller gjennom andre kanaler. Dette inkluderer tidligere utgaver av SSBs rapportserie om innovasjon, artikler og statistikkfrigivninger på SSB.no, i tillegg til «Indikatorrapporten», som utgis av Norges Forskningsråd. Det rettes en takk til Frank Foyn, Claudia Berrios og Kristine Langhoff i SSB, til Kaja Wendt og Espen Solberg hos NIFU, samt til øvrige medlemmer av indikatorrapportens redaksjonskomité som har bidratt med innspill og kommentarer til disse arbeidene. Statistisk sentralbyrå, 2. mai 2016. Christine Meyer Statistisk sentralbyrå 3
Innovasjon i norsk næringsliv 2012-2014 Rapporter 2016/18 Sammendrag Denne rapporten oppsummerer resultatene fra den norske innovasjonsundersøkelsen for næringslivet i løpet av treårsperioden fra 2012 til 2014. Undersøkelsen måler fire hovedtyper av innovasjon: produktinnovasjon (enten innenfor varer eller tjenester), prosessinnovasjon, organisasjonsinnovasjon og markedsinnovasjon. Hovedbildet i undersøkelsen er at innovasjonsaktiviteten i næringslivet er mer eller mindre uendret i forhold til perioden 2011-2013. I næringene som var omfattet av undersøkelsen var det 50 prosent av foretakene som introduserte én eller flere former for innovasjon. For alle typer av innovasjon og innovasjonsaktivitet sett under ett utgjør dette en nedgang på 3 prosentpoeng. For hele næringslivet samlet er alle de fire hovedtypene av innovasjon omtrent like vanlige. 27 prosent av foretakene introduserte produktinnovasjoner, mens 24 prosent tok i bruk prosessinnovasjoner. For organisasjons- og markedsinnovasjon er tallene respektive 25 og 29 prosent. I tillegg rapporterer om lag 2 prosent av foretakene at de har utført innovasjonsaktivitet med tanke på å introdusere nye produkter eller prosesser i løpet av perioden, men at denne enten har blitt avbrutt før ferdigstillelse, eller at den fortsatt er pågående uten at foretaket har introdusert innovasjoner i løpet av perioden. Undersøkelsen måler dessuten andre størrelser knyttet til foretakenes innovasjonsvirksomhet, slik som foretakenes innovasjonsinvesteringer, deres markeder, utdanningsnivået på de ansatte, hvem de samarbeider med om innovasjonsutviklingen og hvor stor del av deres omsetning som kommer fra innovative produkter. Også her er det forholdsvis små endringer mellom periodene 2011-2013 og 2012-2014. Undersøkelsen finner at det er en korrelasjon mellom både foretakenes markeder og andelen ansatte med høyere utdanning og sjansen for at foretak skal være innovativt. som selger sine varer eller tjenester i internasjonale markeder og foretak som har en høy andel ansatte med høy utdanning har en betydelig større sjanse for å rapportere om produkt- og/eller prosessinnovasjoner enn sammenliknbare foretak som kun opererer regionalt/nasjonalt og foretak som har en lav andel ansatte med høyere utdanning. 4 Statistisk sentralbyrå
Rapporter 2016/18 Innovasjon i norsk næringsliv 2012-2014 Abstract This report details the results from the ninth regular Norwegian business enterprise innovation survey, covering the period 2012-2014. The survey is carried out biannually as a part of the pan-european Community Innovation Survey (CIS) 2014, which is coordinated by the statistics directorate of the European Union (Eurostat). Most countries collect data on R&D and innovation separately, while some including Norway have previously integrated them in a single combined survey. In part due to concerns over international comparability, Statistics Norway carried out an off-year innovation survey in Norway for the period 2011-2013 which was conducted separate from the R&D survey. The key purposes of this survey was to assess the impact of this methodological change for the business enterprise sector as a whole, as well as to serve as a new reference point should the R&D and innovation surveys be split from each other. These results showed clear and significant differences in the results between carrying out the CIS separately and integrating it with the business enterprise R&D survey. A notably higher share of enterprises reported having had innovation or innovation activities in the 2011-2013 survey than had been reported in previous combined surveys. In light of these results, it was decided that future Norwegian innovation survey would be carried out separate from the R&D survey starting with CIS 2014. As a consequence, there is a break in the time series of the Norwegian innovation survey after the previous regular survey (2010-2012). Hence, the basis for comparison of all results in this report is thus the aforementioned off-year survey covering the period 2011-2013. The overall finding is that there were no major shifts in the level of innovation activity in Norwegian enterprises when comparing the periods 2011-2013 and 2012-2014. Overall, fifty per cent of the enterprises covered by the Norwegian innovation survey introduced one or more forms of innovation during the three years from 2012 to 2014. This represents a decrease of three percentage points, which is within the margin of error for the survey. Twenty-seven per cent of the enterprises introduced product innovations, while 24 per cent introduced process innovations. Organisational and marketing innovations were introduced by 25 and 29 per cent of the enterprises respectively. An additional 2 per cent reported having undertaken innovation activities to introduce product or process innovation, but that these activities had either been abandoned before completion or were still ongoing at the end of the observation period without having yielded an innovation in the enterprise. In addition to measuring the four main types of innovation, the survey also covers other information related to the innovative practices and capabilities of enterprises. Two of the findings from these results are that enterprises that sold their goods in international markets and enterprises that had a high share of employees with a higher education (BA equivalent or above) also had a notably higher likelihood of being innovative than enterprises operating only regionally/within Norway and enterprises with a low share of graduate employees. Statistisk sentralbyrå 5
Innovasjon i norsk næringsliv 2012-2014 Rapporter 2016/18 Innhold Forord... 3 Sammendrag... 4 Abstract... 5 1. Innledning... 7 1.1. Innovasjonsundersøkelsens formål og historie... 7 2. Hovedresultater fra undersøkelsen, 2012-2014... 9 2.1. Halvparten av foretakene i næringslivet er innovative... 9 2.2. Samarbeid om produkt- og/eller prosessinnovasjon... 15 2.3. Immaterielle rettigheter og offentlig støtte til innovasjon... 16 2.4. Innovasjonsinvesteringer og resultater av innovasjon... 19 3. Opplegg og metode for undersøkelsen... 24 3.1. Enhet og populasjon... 24 4. Datainnsamling... 27 4.1. Feilkilder og usikkerhet... 28 4.2. Regionale tall... 31 4.3. Begreper og definisjoner... 32 4.4. Tilgjengelighet... 33 Referanser... 34 Vedlegg A: Skjema... 35 Vedlegg B: Tabellsett A11, 2012-2014... 44 Figurregister... 93 Tabellregister... 93 6 Statistisk sentralbyrå
Rapporter 2016/18 Innovasjon i norsk næringsliv 2012-2014 1. Innledning 1.1. Innovasjonsundersøkelsens formål og historie Undersøkelsen over næringslivets innovasjonsvirksomhet er en periodisk undersøkelse som har blitt utført av Statistisk sentralbyrå siden statistikkåret (referanseåret) 1991. Undersøkelsen har en observasjonsperiode på tre år, statistikkåret og de to foregående årene. Hensikten med undersøkelsen er å måle omfanget av innovasjon i norsk næringsliv, hvilke virkninger innovasjoner og innovasjonsarbeid har for foretakene, samt å kartlegge øvrige faktorer av som er av betydning for både innovasjonsprosesser og politikkutforming. Innovasjon er et samlebegrep for den nyskaping som gjøres i foretakene, både når det kommer til utvikling av produkter og prosesser og innenfor foretakets organisering av arbeidet og i dets markedsrelasjoner. Det er sett på som å være av avgjørende betydning for foretakene at de lykkes med å frambringe lønnsomme nyskapinger for at de skal kunne overleve i et konkurranseutsatt marked. Økt innovasjonsevne i næringslivet er også et uttalt mål for norske myndigheter, så god statistikk og dokumentasjon på dette området er følgelig også av offentlig interesse. Statistikken brukes av nasjonale og internasjonale myndigheter, næringslivsorganisasjoner, medier, forskere og av næringslivet selv. Både interesse for og bruken av innovasjonsstatistikk har vært stadig økende siden begynnelsen av 2000- tallet både nasjonalt og internasjonalt. En av hovedårsakene til denne utviklingen har vært en tiltagende kunnskapsbase som peker på innovasjon som en vesentlig forutsetning for økonomisk vekst og velstand. Sentrale norske offentlige brukere er blant annet Nærings- og fiskeridepartementet, Kunnskapsdepartementet, Kommunal- og moderniseringsdepartementet, Norges forskningsråd, Innovasjon Norge med flere. I innovasjonsundersøkelsene kartlegges en rekke egenskaper ved foretakene og deres innovasjonsarbeid, blant annet hyppigheten og omfanget av innovasjonsaktiviteten i foretakene, hvilken type innovasjon de har gjennomført, ressursene som brukes på slik aktivitet, omfanget av omsetning av nye produkter, hvor ideene og kunnskapen for innovasjon kommer fra, samarbeidsrelasjoner for innovasjon og hemmende faktorer for innovasjonsvirksomheten. I Norge gjennomføres innovasjonsundersøkelsene som en del av EUs statistikkbyrå (Eurostat) Community Innovation Survey (CIS). Denne består av et malskjema og et sett felles metoderetningslinjer utarbeidet av Eurostat basert på den såkalte Oslomanualen. Oslomanualen er den fremste internasjonale kilden til retningslinjer for innovasjonsstatistikk. Første utgave ble publisert i 1992 og manualen har siden blitt revidert to ganger. Siste utgave ble publisert i 2005 og var da oppdatert i henhold til eksisterende kunnskap om innovasjon og innovasjonsprosesser. De viktigste utvidelsene i 3. utgave ble gjort i forbindelse med inkluderingen av ikketeknologisk innovasjon, slik som markedsmessig og organisatorisk innovasjon. Det ble også lagt en større vekt på sammenhenger mellom ulike innovasjonsformer enn i de to første utgavene. Denne manualen er for tiden inne i en ny revisjonsprosess, men det forventes ikke at den neste innovasjonsundersøkelsen i særlig grad vil påvirkes av dette arbeidet. Kombinerte FoU- og innovasjonsundersøkelser Den forrige ordinære innovasjonsundersøkelsen med referanseår 2012 var åttende gang det ble gjennomført en ordinær innovasjonsundersøkelse. Først ut var den opprinnelige CIS som hadde referanseår 1991, fulgt av CIS2-4 med referanseår Statistisk sentralbyrå 7
Innovasjon i norsk næringsliv 2012-2014 Rapporter 2016/18 1997, 2001 og 2004 1. Fra og med 2004 er undersøkelsene blitt gjennomført hvert annet år. I perioden fra 2001 (undersøkelsen for 1999-2001) til 2012 (undersøkelsen for 2010-2012) ble innovasjonsundersøkelsen gjennomført sammen med FoUundersøkelsen for næringslivet. Overgangen til kombinert undersøkelse skjedde gradvis: fra to helt separate undersøkelser, via en mellomløsning med to skjemaer sendt ut samtidig til samme foretakene for 1997, og deretter til en fullstendig integrert undersøkelse med felles skjema og felles utvalg fra 2001-undersøkelsen. I år uten innovasjonsundersøkelse har det siden 2002 vært gjennomført en ren FoUundersøkelse. Hovedargumentet for denne integreringen var å få til et konsistent, effektivt og fleksibelt produksjonssystem; både for SSB selv og for rapportørene i næringslivet. Det ble heller ikke observert noen klar effekt på innovasjonsresultatene ved overgangen til kombinert innovasjonsundersøkelse. Brudd i tidsserien og overgang til separate undersøkelser Blant annet grunnet bekymringer angående internasjonal sammenliknbarhet gjennomførte SSB i løpet av perioden 2011-2014 en rekke utviklings- og analyseprosjekter for å undersøke hvorvidt de felles FoU- og innovasjonsundersøkelsene påvirket de norske innovasjonstallene i forhold til andre land vi ønsker å sammenlikne oss med. Sist ut av disse var gjennomføringen av en fullskala separat innovasjonsundersøkelse for perioden 2011-2013, altså i ett av «mellomårene» for de ordinære innovasjonsundersøkelsene. En av hovedmålsettingene med denne undersøkelsen var at resultatene skulle kunne tjene som et referansepunkt for kommende undersøkelser, i fall disse skulle bli gjennomført separat fra FoU-undersøkelsene. Den separate innovasjonsundersøkelsen viste at de norske innovasjonstallene var vesentlig annerledes avhengig av om undersøkelsene ble gjennomført sammen med FoU-undersøkelsen eller som en frittstående undersøkelse. Konklusjonen som fulgte var at den ordinære innovasjonsundersøkelsen burde sendes ut som en egen undersøkelse fra og med referanseåret 2014. Dette medførte et brudd i dataserien for innovasjon som er dokumentert i Rapporter 2015/45 Innovasjon i norsk næringsliv 2011-2013. Dette bruddet innebærer at tall fra innovasjonsundersøkelsen for 2010-2012 og tidligere ikke er direkte sammenliknbare med undersøkelsen for 2012-2014. Sammenlikningsgrunnlaget i denne rapporten er derfor den separate «ekstraundersøkelsen» for perioden 2011-2013 og ikke den forrige ordinære innovasjonsundersøkelsen. 1 Det ble dessuten gjennomført en eksperimentell innovasjonsundersøkelse med referanseår 1993. I tillegg inneholdt FoU-undersøkelsene for 1995 og 1999 spørsmål som omfattet et begrenset sett av innovasjonsindikatorer. 8 Statistisk sentralbyrå
Rapporter 2016/18 Innovasjon i norsk næringsliv 2012-2014 2. Hovedresultater fra undersøkelsen, 2012-2014 2.1. Halvparten av foretakene i næringslivet er innovative Innovasjonsundersøkelsen for næringslivet måler fire hovedtyper av innovasjon: produktinnovasjon (enten innenfor varer eller tjenester), prosessinnovasjon, organisasjonsinnovasjon og markedsinnovasjon. 50 prosent av foretakene som var omfattet av den norske innovasjonsundersøkelsen, introduserte én eller flere former for innovasjon i løpet av treårsperioden fra 2012 til 2014. For alle typer av innovasjon og innovasjonsaktivitet sett under ett utgjør dette en nedgang på 3 prosentpoeng fra perioden 2011-2013. For hele næringslivet samlet er alle de fire hovedtypene av innovasjon omtrent like vanlige. 27 prosent av foretakene introduserte produktinnovasjoner, mens 24 prosent tok i bruk prosessinnovasjoner. For organisasjons- og markedsinnovasjon er tallene respektive 25 og 29 prosent. I tillegg rapporterer om lag 2 prosent av foretakene at de har utført innovasjonsaktivitet med tanke på å introdusere nye produkter eller prosesser i løpet av perioden, men at denne enten har blitt avbrutt før ferdigstillelse, eller at den fortsatt er pågående uten at foretaket har introdusert innovasjoner i løpet av perioden. I forhold til perioden fra 2011 til 2013 er det ingen endringer i andelen produktinnovatører, mens andelen foretak som rapporterer at de har hatt prosessinnovasjon, går opp med 2 prosentpoeng. Både andelen foretak med organisasjonsinnovasjon og andelen foretak med markedsinnovasjon har imidlertid blitt redusert. Endringen er størst for organisasjonsinnovasjon, ned hele 5 prosentpoeng. Tar vi undersøkelsens feilmargin med i betraktning, er andelen foretak med produkt- eller prosessinnovasjoner substansielt sett uendret, mens andelen foretak med markedseller organisasjonsinnovasjoner har gått ned. Dette gjelder særlig blant foretak med bare markeds- eller organisasjonsinnovasjon, men i mindre grad blant foretak som samtidig rapporterer at de har hatt produkt- eller prosessinnovasjoner. Figur 2.1 PP-innovasjoner i næringslivet, etter type og periode Prosent av populasjonen 60 50 2011-2013 2012-2014 40 30 20 10 0 Innovasjonsaktivitet (alle typer) PPinnovasjonsaktivitet Produktinnovasjon (varer) Produktinnovasjon (tjenester) Prosessinnovasjoinnovasjon Organisasjons- Markedsinnovasjon PP-innovasjon er vanligst i store industriforetak I forhold til perioden 2011-2013 viser tallene en svak nedgang i de vareproduserende industrinæringene for andelen foretak med produkt og/eller prosessinnovasjon (PP-innovasjon) eller som har hatt aktivitet utført med tanke på å introdusere slike innovasjoner (sammen med PP-innovatører samlet sett omtalt som foretak med PP- Statistisk sentralbyrå 9
Innovasjon i norsk næringsliv 2012-2014 Rapporter 2016/18 innovasjonsaktivitet). I de tjenesteytende næringene var det motsatt en svak oppgang, men begge endringene er innenfor usikkerhetsmarginen. Det er henholdsvis 44 og 42 prosent av foretakene som rapporterer PP-innovasjonsaktivitet i disse gruppene, noe som betyr at vi heller ikke kan snakke om en substansiell forskjell i andelen innovatører mellom disse to hovednæringene. Andelen foretak med PPinnovasjonsaktivitet er uendret i andre næringer utenom industri og tjenesteyting, og disse næringenes innovasjonsaktivitet ligger betydelig lavere enn både industrien og tjenesteyterne. Det er de aller minste vareproduserende industriforetakene som i hovedsak viser en nedgang i PP-innovasjonsaktivitet i forhold til undersøkelsen for 2011-2013. Dette er imidlertid også en gruppe foretak hvor usikkerheten er høy. Det er også en prosentvis stor nedgang for foretak med 50-99 ansatte i andre næringer, men dette er en betydelig mindre gruppe av foretak. For de fleste øvrige sammensetningene av hovednæring og størrelsesgruppe er utslagene moderate og i sum litt høyere enn i 2011-2013. Figur 2.2 PP-innovasjonsaktivitet i næringslivet, etter størrelsesgruppe og periode 1 Prosent av populasjonen 80 70 60 2011-2013 2012-2014 50 40 30 20 10 0 5-9 sysselsatte 10-19 sysselsatte 20-49 sysselsatte 50-99 sysselsatte 100-199 sysselsatte 200-499 sysselsatte >=500 sysselsatte 1 Enkelte næringer dekkes ikke for foretak med 5-19 ansatte. Se også kapittel 3.1. Figur 2.3 PP-innovasjonsaktivitet i næringslivet, etter hovednæring og periode Prosent av populasjonen 50 45 40 2011-2013 2012-2014 35 30 25 20 15 10 5 0 C: Industri G,H,J,K,M,N: Tjenesteytende næringer A,B,D-F: Andre næringer 10 Statistisk sentralbyrå
Rapporter 2016/18 Innovasjon i norsk næringsliv 2012-2014 Innen tjenesteyting er det en oppgang i næringer hvor man tradisjonelt har målt lite innovasjon, slik som Transport og lagring, Overnattingsvirksomhet og Serveringsvirksomhet. Samtidig er det slik at de teknologitunge næringene med en høy andel innovatører Telekommunikasjon, Tjenester tilknyttet informasjonsteknologi samt Informasjonstjenester har hatt en viss nedgang i andelen PP-innovasjonsaktive foretak. De fleste produkt- og prosessinnovasjonene utvikles av foretakene selv De fleste innovatørene rapporterer å ha hatt innovasjoner som i hovedsak var utviklet av foretaket selv. Dette gjelder både for produkt- og prosessinnovasjon, men egenutvikling er vanligst for produkter. kan ha både produkt- og prosessinnovasjoner eller flere innovasjoner av samme type, og til sammen er det 67 prosent av PP-innovatørene som oppgir at minst en av innovasjonene i hovedsak var utviklet i eget foretak. Innovasjoner som var utviklet i samarbeid med foretak i eget konsern eller i samarbeid med andre, ble rapportert av 43 prosent. 29 prosent hadde innovasjoner som enten var fullt og helt utviklet av andre eller som opprinnelig var utviklet av andre, men siden modifisert i foretaket. Mange produktinnovasjoner er nye for foretakenes markeder Blant foretak med produktinnovasjon var det like mange som introduserte innovasjoner som var nye for foretakets marked som de som introduserte innovasjoner som kun var nye for foretaket. Et foretak kan flere innovasjoner, både de som er nye for markedet og de som kun er nye for foretaket, og til sammen ble begge disse gruppene rapportert av 65 prosent av produktinnovatørene. 35 prosent av produktinnovatørene lanserte altså kun innovasjoner nye for foretaket. Som andel av alle foretakene i undersøkelsen betyr dette at nesten 17 prosent lanserte produkter som var nye for sitt marked i løpet av perioden. Blant disse er det flest, 76 prosent, som rapporterer at de hadde en innovasjon som var ny for det norske markedet. 29 prosent har hatt en innovasjon som var ny for det europeiske markedet, mens 39 prosent rapporterte innovasjoner som var nye for verdensmarkedet. Prosessinnovasjoner var sjeldnere helt nye enn produktinnovasjonene. Blant prosessinnovatørene var det 34 prosent som svarte at de hadde introdusert en prosessinnovasjon som var ny for foretakets marked. Figur 2.4 Prosent av foretak med produktinnovasjon 60 med produktinnovasjoner nye for markedet, etter hovednæring 50 40 A,B,D-F,R: Andre næringer G-K,M,N: Tjenesteytende næringer C: Industri 30 20 10 0 Ny for det norske markedet Ny for det europeiske markedet Ny for verdensmarkedet Statistisk sentralbyrå 11
Innovasjon i norsk næringsliv 2012-2014 Rapporter 2016/18 PP-innovatører har bredere markeder enn andre foretak Desto større markeder foretakene opererer i, desto større er sjansen for at de skal være PP-innovative. som selger sine varer eller tjenester i hele Norge, har dobbelt så høy andel innovatører som foretak som opererer kun lokalt eller regionalt. som selger varer eller tjenester (også) i utlandet, har igjen ca. 50 prosent høyere innovasjonsandel enn foretakene med et nasjonalt marked. Dette gjelder uavhengig av foretakenes størrelse. Selv et foretak med mellom fem og ni ansatte som opererer i utenlandske markeder, har en mye større sjanse for å ha PPinnovasjon enn et foretak med over 500 ansatte som utelukkende selger varer og tjenester lokalt eller regionalt. Denne tendensen er sterkest i den vareproduserende industrien, men er tydelig i alle tre hovednæringene. En mulig forklaring på dette kan finnes i den norske geografien og befolkningsstrukturen. Med et forholdsvis spredt bosettingsmønster og til dels store avstander er det rimelig å anta at det finnes forholdsvis mange foretak i Norge som primært selger sine varer og tjenester innenfor sin egen region og samtidig er lite utsatt for konkurranse utenfra. Dette kan bidra til at omstillingstakten senkes. På samme måte er Norge som helhet et forholdsvis lite marked i internasjonal sammenheng, og også her kan det tenkes at store avstander er problematisk for etableringen av aktører utenfra. Motsatt vil foretak som selger sine varer eller tjenester utenfor Norge i større grad være utsatt for konkurranse og innovasjonsinsentivene kan følgelig være sterkere for disse. Begrensede innovasjonsinsentiver for ikke-innovatører med en lokal/regional markedstilpassing kan altså virke innovasjonshemmende. På samme måte er det mulig at foretak som faktisk innoverer får større muligheter til å utvikle egenskaper ved sine produkter og tjenester som gjør dem i stand til å overkomme logistiske og geografiske hindringer for en bredere markedsadgang. Dette kan også gjelde for utviklingen av nye prosesser som øker konkurranseevnen generelt sett. Innovasjon bidrar dermed til at disse foretakene er i stand til å konkurrere mer effektivt innenfor større geografiske markeder. Det vil her også kunne være en selvforsterkende effekt ved at foretak som innoverer har en større sjanse til å utvide sitt markedsområde samtidig som foretak med et bredt markedsområde i større grad vil måtte fortsette å innovere for å takle konkurransen i de markedene de opererer i. Figur 2.5 Innovasjonsaktivitet og foretakenes markedsorientering, etter hovednæring Prosent som har PP-innovasjonsaktivitet 80 70 60 A,B,D-F,R: Andre næringer G-K,M,N: Tjenesteytende næringer C: Industri 50 40 30 20 10 0 Selger varer/tjenester kun lokalt/ regionalt Selger varer/tjenester i hele Norge Selger varer/tjenester i utlandet 12 Statistisk sentralbyrå
Rapporter 2016/18 Innovasjon i norsk næringsliv 2012-2014 Mange ansatte med høyere utdanning øker sannsynligheten for innovasjon Den europeiske innovasjonsundersøkelsen inneholder et spørsmål om andelen av foretakets ansatte som har fullført utdanning tilsvarende bachelornivå eller høyere. I den norske undersøkelsen er ikke dette spørsmålet inkludert, men den samme informasjonen er hentet fra utdannings- og arbeidsmarkedsstatistikk for alle foretakene som deltar i undersøkelsen. Tallene viser at det er en sterk korrelasjon mellom andelen ansatte med høyere utdanning i foretakene og sannsynligheten for at de skal ha rapportert PPinnovasjonsaktivitet i undersøkelsen. En del av dette kan tilskrives næringseffekter, hvor enkelte næringer med et høyt utdanningsnivå også har en høy andel innovatører, og motsatt, men tendensen består uavhengig av størrelsesgruppe og hovednæring. De tjenesteytende næringene som er dekket av undersøkelsen har en gjennomsnittlig større andel ansatte med høyere utdanning enn industrien og andre næringer. Det er dessuten bare blant tjenesteyterne det er en betydelig andel ansatte i foretak hvor minst 75 prosent har høyere utdanning. Bildet er noe mer blandet når resultatene brytes ned på detaljert næring, men for mange av gruppene blir både antall foretak og antall ansatte her forholdsvis små. Hovedbildet virker imidlertid å være at innovasjonstilbøyeligheten i foretakene øker, i alle fall opp til et visst punkt, når andelen ansatte med høyere utdanning øker, også når man kontrollerer for næring. Figur 2.6 PP-innovasjonsaktivitet og andel ansatte med høyere utdanning, etter hovednæring Prosent som har PP-innovasjonsaktivitet 90 80 70 60 A,B,D-F: Andre næringer G,H,J,K,M,N: Tjenesteytende næringer C: Industri 50 40 30 20 10 0 0-9 % høyere utdanning 10-24 % høyere utdanning 25-49 % høyere utdanning 50-74 % høyere utdanning 75-100 % høyere utdanning Ikke-innovatører rapporterer få hindringer for innovasjon Blant foretakene som ikke har noen innovasjonsaktivitet, er det hele 94 prosent som angir manglende behov eller ingen nødvendiggjørende grunn til å innovere som den viktigste årsaken til at de ikke innoverte. Bare 6 prosent av ikkeinnovatørene oppgir at hindringene ble opplevd som for høye. Vel å merke angir også 25 prosent av den førstnevnte gruppen at tidligere innovasjoner i foretaket var en viktig eller nokså viktig årsak til dette. Til sammen 30 prosent av foretakene som svarte at de ikke hadde noe innovasjonsbehov rapporterte kun lav etterspørsel, lav konkurranse eller ingen gode ideer for innovasjon som årsak til at de ikke innoverte. Hele 32 prosent svarte dessuten at alle disse faktorene var uviktige. Sett under ett kan dette tyde på at en kombinasjon Statistisk sentralbyrå 13
Innovasjon i norsk næringsliv 2012-2014 Rapporter 2016/18 av markedssituasjon og ambisjonsnivå er den viktigste grunnen til at foretak ikke innoverer. Sett i sammenheng med andre av undersøkelsens resultater kan dette også være en indikasjon på at det finnes et kunnskaps- og bevissthetsgap hvor ikkeinnovatørene i stor grad ikke er i stand til å se hverken muligheter eller utfordringer når det kommer til innovasjon og at dette er en betydelig innovasjonshindring for foretak helt uten innovasjonsaktivitet. Dette samsvarer godt med resultater fra tidligere undersøkelser, hvor et liknende spørsmål har vist at desto mer innovative foretakene er, desto hyppigere rapporterer de at de opplever konkrete hindringer eller hemmende faktorer for sin innovasjonsvirksomhet. Formålene med PP-innovasjonsaktiviteten endrer seg lite Det har vist seg vanskelig for foretakene å svare på spørsmål om hvilke effekter de har hatt av innovasjonsarbeidet i løpet av observasjonsperioden. Målbare resultater av innovasjoner dukker ikke nødvendigvis opp umiddelbart, og langt fra alle foretakene evaluerer innovasjonsaktivitetene sine enten systematisk eller ad hoc. Innovasjonsundersøkelsen har derfor i de seneste utgavene spurt foretakene om å oppgi formålene med innovasjonsaktiviteten. Dette er altså de effektene foretakene ønsker å oppnå med innovasjonsarbeidet i løpet av perioden. For formål som oppgis å være svært viktige er det å utvide spekteret av varer eller tjenester, å gå inn i nye markeder eller øke markedsandeler, eller å forbedre kvaliteten på varer eller tjenester som sett under ett blir hyppigst rapportert av foretakene. Minst rapportert er å redusere material- eller energikostnader per produsert enhet og å redusere miljømessige effekter. Disse tallene er praktisk talt uendret i forhold til perioden 2011-2013 og tegner også i all hovedsak det samme bildet som i enda tidligere undersøkelser. Figur 2.7 Svært viktige formål med PP-innovasjonsaktivitetene Forbedre helse eller sikkerhet for ansatte Redusere miljømessige effekter Redusere material- eller energikostnader per produsert enhet 2012-2014 2011-2013 Redusere arbeidskostnader per produsert enhet Økt kapasitet for produksjon av varer eller tjenester Forbedre fleksibilitet for produksjon av varer eller tjenester Forbedre kvalitet i varer eller tjenester Gå inn i nye markeder eller øke markedsandel Erstatte utdaterte produkter eller prosesser Utvide spekter av varer eller tjenester 0 10 20 30 40 50 60 Prosent av foretak med PP-innovasjons-aktivitet Det er ingen klare forskjeller i foretakenes innovasjonsformål fordelt på størrelsesgruppe, men det er variasjoner etter næring. I den vareproduserende industrien er alle former for økt kapasitet og reduserte kostnader viktigere enn i de tjeneste- 14 Statistisk sentralbyrå
Rapporter 2016/18 Innovasjon i norsk næringsliv 2012-2014 ytende næringene. Også det å forbedre helse eller sikkerhet for ansatte oppgis oftere som et svært viktig formål i industrien. Går vi ned på et mer detaljert nivå er det enkeltnæringer som skiller seg ut, for eksempel finnes det næringer hvor det å redusere miljømessige effekter er et relativt viktig formål. I hovedsak er likevel mønsteret med hvilke formål som ansees som de viktigste ganske gjennomgående også på tvers av næringer. 2.2. Samarbeid om produkt- og/eller prosessinnovasjon Samarbeidsmønstrene i innovasjonsundersøkelsen for 2012-2014 er mer eller mindre uendret i forhold til perioden 2011-2013. Det er en viss nedgang i andelen foretak med PP-innovasjonsaktivitet som rapporterer å ha hatt samarbeid, fra 44 til 40 prosent. Det er også en nedgang for alle de enkelte typene av samarbeid, noe som innebærer at det gjennomsnittlige antallet forskjellige partnere som oppgis av foretakene med innovasjonssamarbeid har gått noe ned. Gitt usikkerheten i undersøkelsen kan vi dog ikke si at disse utslagene er signifikante. Samarbeid med offentlig sektor er forholdsvis lite viktig Innovasjonssamarbeid med leverandører er den samarbeidsformen som er mest brukt av foretakene. Det er også den samarbeidspartneren som flest samarbeidende foretak anser som viktigst. Som andel av foretak med en gitt type samarbeid er det foretak i eget konsern som oftest er angitt til å være den viktigste partneren. Disse resultatene er i hovedsak gjentagende fra tidligere undersøkelser, selv om nivåtallene varierer noe. Sett under ett er samarbeidet med klienter eller kunder både nest vanligst og nest viktigst. Tidligere skilte ikke undersøkelsen mellom privat- og offentlig sektor, men når man tar disse gruppene hver for seg er kundene i privat sektor den nest hyppigst rapporterte partneren. Samarbeid med kunder i offentlig sektor rapporteres derimot under halvparten så ofte. Blant foretak som samarbeider med klienter eller kunder i privat sektor anser hele 37 prosent dette samarbeidet som det viktigste. Samtidig er det bare 12 prosent av foretakene som samarbeidet med klienter eller kunder i offentlig sektor, som svarer at dette samarbeidet var viktigst. Dette er den laveste andelen blant alle typene samarbeidspartner. Innovasjonssamarbeid med offentlig sektor er altså både minst brukt og har lavest sjanse for å være viktigst når det først finner sted. Samarbeid med FoU-aktører relativt sett mindre viktig enn tidligere Tallene fra 2014-undersøkelsen bekrefter også funnet fra forrige undersøkelse om at samarbeid med FoU-aktører i mindre grad ansees som det viktigste samarbeidet enn det tidligere undersøkelser ga inntrykk av. Siden FoU- og innovasjonsundersøkelsene tidligere ble gjennomført i samme skjema kan denne utviklingen tilsi at en separat undersøkelse i større grad fanger opp foretak som har innovasjonsprosesser som ikke er FoU-drevet og at også disse innovative foretakene samarbeider aktivt med andre aktører. I årene hvor det ikke gjennomføres en innovasjonsundersøkelse vil det fortsatt spørres om rent FoU-samarbeid som en del av FoU-undersøkelsen, og for å få et så komplett bilde som mulig er begge undersøkelsene relevante. Målt i absolutte tall er det faktisk flere foretak som rapporterer samarbeid med FoU-aktører i innovasjonsundersøkelsen enn i FoU-undersøkelsen og en mulig fortolkning av disse resultatene er at terskelen for å rapportere en aktivitet som FoU har blitt lavere i den separate innovasjonsundersøkelsen. Det kan også tenkes at det finnes former for formalisert innovasjonssamarbeid med FoU-aktører som foretakene i næringslivet ikke oppfatter som FoU-aktivitet som sådan, for eksempel i tilfeller der foretaket ikke selv utfører FoU-aktiviteter som en del av samarbeidet. Denne type samarbeid med FoU-aktører, for eksempel hvor foretaket er inne som Statistisk sentralbyrå 15
Innovasjon i norsk næringsliv 2012-2014 Rapporter 2016/18 premissleverandør eller som en ren kommersiell partner, vil ikke bli rapportert i FoU-undersøkelsen. Figur 2.8 Samarbeidspartnere for produkt- og prosessinnovasjon Offentlige eller private forskningsinstitutter Universiteter eller høyskoler Kommersielle laboratorier eller FoU-foretak Bruk av samarbeidspartner Viktigste partner Konsulenter, konsulentforetak Konkurrenter/andre foretak i samme bransje Klienter/kunder i offentlig sektor Klienter/kunder i privat sektor Leverandører Andre foretak i samme konsern 0 20 40 60 80 Prosent av foretak med innovasjonssamarbeid De fleste foretakene samarbeider lokalt Som i den forrige undersøkelsen har foretak med innovasjonssamarbeid oftest samarbeidspartnerne sine lokalt/regionalt i Norge eller i Norge for øvrig. Disse to samarbeidslokasjonene ble rapportert av henholdsvis 71 og 57 prosent av foretakene med innovasjonssamarbeid. Utenlandske samarbeidspartnere befinner seg som oftest i Europa utenom Norden og 36 prosent har hatt en partner lokalisert der. Samarbeid innad i Norden er imidlertid også forholdsvis vanlig, særlig med tanke på størrelsen på næringslivet der i forhold til i Europa for øvrig. I overkant av hvert fjerde foretak med innovasjonssamarbeid, 26 prosent, samarbeidet med en nordisk partner. Samarbeid med en partner i USA, Kina eller India, eller i andre land er mindre vanlig enn det europeiske samarbeidet. Innovasjonspartnere i USA blir rapportert av 12 prosent, mens samarbeid med partnere i Kina eller India eller i andre land er minst vanlig, henholdsvis med 7 og 8 prosent av de samarbeidende foretakene. 2.3. Immaterielle rettigheter og offentlig støtte til innovasjon Nesten hver femte innovatør søkte immateriell beskyttelse Til sammen 18 prosent av foretakene med PP-innovasjonsaktivitet enten søkte om et patent, om å registrere et design eller om å registrere et varemerke i løpet av perioden. Varemerker er mest brukt med 12 prosent, men også 10 prosent av de innovasjonsaktive foretakene rapporterer at de har søkt om et patent. Designregistrering brukes minst hyppig og bare 5 prosent oppgir at de har søkt om dette. Undersøkelsen spurte også om foretakene hadde kjøpt (eller lisensiert inn) eller solgt (eller lisensiert ut) en immateriell rettighet, og dette ble rapportert av henholdsvis 8 og 4 prosent av de PP-innovasjonsaktive foretakene. Det er i all hovedsak foretak med innovasjonsaktivitet som søker om immaterielle rettigheter. Bare 3 prosent av foretakene uten innovasjonsaktivitet oppga at de leverte slike søknader, og i all hovedsak gjelder dette varemerker. Det var også en 16 Statistisk sentralbyrå
Rapporter 2016/18 Innovasjon i norsk næringsliv 2012-2014 neglisjerbar andel av foretakene uten innovasjonsaktivitet som rapporterte at de hadde kjøpt/solgt eller lisensiert inn/ut slike rettigheter. Spørsmål om immaterielle rettigheter i innovasjonsundersøkelsen har variert i innhold over tid. Tidligere inkluderte dette også bruk av uformelle beskyttelsesmetoder for innovasjon, og for perioden 2011-2013 besto spørsmålet av en gradert vurdering av viktigheten av de forskjellige beskyttelsesmetodene. Disse tallene var betydelig høyere enn formuleringen som ble brukt i undersøkelsen for 2012-2014. For eksempel svarte 17 prosent av foretakene at patenter var av høy eller middels viktighet for å beskytte innovasjoner introdusert i løpet av perioden 2011-2013. I tillegg svarte 14 prosent at patenter var av lav viktighet, mens 69 prosent ikke hadde brukt patenter til å beskytte innovasjonene sine. Tallene for viktigheten av registrerte design og varemerker var også klart høyere i 2011-2013 enn de er for søknader i perioden 2012-2014. Dette innebærer at selv om foretakene ikke selv har søkt om beskyttelse av immaterielle rettigheter i løpet av perioden så betyr ikke dette at slike rettigheter er uten betydning for foretaket. Et patent kan ha lang gyldighet og kan være søkt om lenge før innovasjonen blir tilgjengelig på markedet. Patentet kan også tilhøre en samarbeidspartner, andre foretak i konsernet, eller være lisensiert fra andre foretak. I alle disse situasjonene kan patentering være et viktig element i foretakenes innovasjonsbeskyttelse selv om de ikke aktivt har søkt om å få tildelt patenter i løpet av undersøkelsesperioden. Tallene for 2012-2014 bør altså sees i kontekst av tidligere brukte formuleringer på spørsmål om immaterielle rettigheter. Hvorvidt foretakene har søkt om immaterielle rettigheter i løpet av den siste treårsperioden sier ikke nødvendigvis noe om i hvilken grad de bruker slike rettigheter til å beskytte innovasjonene sine eller om hvor viktig denne beskyttelsen er for foretakene. Figur 2.9 Bruk av immaterielle rettigheter, foretak med og uten PP-innovasjonsaktivitet Prosent av foretak 14 12 10 Med PP-innovasjonsaktivitet Uten PP-innovasjonsaktivitet 8 6 4 2 0 Søkte om et patent Søkte om å registrere et design Søkte om å registrere et varemerke Solgte eller lisenserte ut en immateriell rettighet Kjøpte eller anskaffet lisens til å bruke en immateriell rettighet Det offentlige støtter nesten hver tredje PP-innovatør Blant foretak med PP-innovasjonsaktivitet er det til sammen 32 prosent som har mottatt noen form for offentlig finansiell støtte til innovasjonsutviklingen. Vanligst er støtte fra nasjonale myndigheter eller sentrale offentlige institusjoner. Statistisk sentralbyrå 17
Innovasjon i norsk næringsliv 2012-2014 Rapporter 2016/18 27 prosent svarer at de har mottatt slik støtte, mens 13 prosent har mottatt støtte fra lokale eller regionale myndigheter eller institusjoner. EU-støtte, inkludert EUs 7. rammeprogram for forskning og utvikling og EUs program Horisont 2020 for forskning og innovasjon, er forholdsvis sjelden. Bare 2 prosent av foretak med PPinnovasjonsaktivitet rapporterer å ha mottatt slike midler. I absolutte tall er det flest tjenesteytere som mottar innovasjonsstøtte, men relativt sett har industriforetakene en klart høyere andel foretak som mottar støtte. Særlig er den relative forskjellen stor når det kommer til støtte fra lokale eller regionale myndigheter, hvor nesten 20 prosent av industriinnovatørene mottar støtte mot bare 10 prosent av tjenesteyterne. Gapet som sådan er enda større for den nasjonale støtten, 11 prosentpoeng, men støtte fra nasjonale institusjoner rapporteres betydelig hyppigere i begge hovednæringene, henholdsvis 36 og 25 prosent av foretakene med PP-innovasjonsaktivitet. Også EU-støtte rapporteres hyppigst i vareproduserende industri, men tallene er gjennomgående lave på 3 og 2 prosent i alle næringsgruppene. Til sammen bidrar offentlige institusjoner eller organisasjoner med finansiell støtte til 43 prosent av foretak med PP-innovasjonsaktivitet i industrien, 29 prosent i de tjenesteytende næringene og 26 prosent i andre næringer. Figur 2.10 Offentlig støtte til utvikling av PP-innovasjoner, etter hovednæring Prosent av foretak med PPinnovasjonsaktivitet 40 35 30 A,B,D-F,R: Andre næringer G-K,M,N: Tjenesteytende næringer C: Industri 25 20 15 10 5 0 Støtte fra lokale/ regionale myndigheter Støtte fra nasjonale myndigheter Støtte fra EU-myndigheter/ institusjoner Offentlige anskaffelser gir innovasjon i ett av fem foretak Til sammen 28 prosent av foretakene rapporterte at de hadde innkjøpskontrakter for å levere varer eller tjenester til norsk eller utenlandsk offentlig sektor i løpet av perioden. Omtrent like mange hadde innkjøpskontrakter fra norsk offentlig sektor, mens 3 prosent hadde kontrakter fra utlandet. Svært få foretak rapporterer innkjøpskontrakter kun fra utenlandsk offentlig sektor. Blant foretakene som leverte varer eller tjenester til det offentlige var det 10 prosent som svarte at kontrakten krevde noen form for innovasjon i foretaket.12 prosent oppga at gjennomføringen av kontrakten hadde avstedkommet innovasjon på annen måte. Sett under ett har 6 prosent av norske foretak hatt innovasjoner som en direkte følge av leveranser til offentlig sektor, enten fordi kontrakten krevde det eller som en følge av leveransen for øvrig. I forhold til perioden 2011-2013 rapporterte noen færre foretak at de hadde offentlige innkjøpskontrakter og en litt lavere andel av disse hadde innovasjon som følge av kontrakten. Gitt usikkerhatsmarginen i undersøkelsen er likevel disse resultatene substansielt sett mer eller mindre uendret. 18 Statistisk sentralbyrå
Rapporter 2016/18 Innovasjon i norsk næringsliv 2012-2014 Det er dog vanskelig å avgjøre nøyaktig i hvilken grad offentlige innkjøp har bidratt til utviklingen av PP-innovasjoner i det norske næringslivet. Undersøkelsen skiller ikke mellom forskjellige typer av innovasjon, og det er mulig at en kontrakt for å levere nye varer eller tjenester til det offentlige kan ha avstedkommet for eksempel organisasjons- eller markedsinnovasjoner. Et annet element er at innkjøpskontrakter som har ført til innovasjon uten at det var et krav fra det offentlige ikke nødvendigvis innebærer at det offentlige har bidratt til innovasjon på samme måte som når de aktivt krever innovasjon fra foretakene som en del av kontrakten. Det må antas som sannsynlig at når det offentlige krever innovasjon i en anskaffelsesprosess vil dette være fordi det ønskes en vare eller tjeneste som ikke er umiddelbart tilgjengelige i markedet eller fordi det ønskes prosessinnovasjoner, for eksempel for å fremme miljøvennlige alternativer. Det offentliges «netto» bidrag til innovasjon gjennom offentlige innkjøp vil også avhenge av i hvilken grad offentlige innkjøp erstatter private innkjøp og om offentlig innkjøp uten krav til innovasjon påvirker næringslivet annerledes enn det private innkjøp gjør. Figur 2.11 med innkjøpskontrakter fra offentlig sektor, med og uten innovasjon 1 80% 10% 72% 28% 12% uten innkjøpskontrakter fra offentlig sektor med innkjøpskontrakter: Ingen innovasjonsaktivitet som følge av kontrakten med innkjøpskontrakter: Innovasjon påkrevd som del av kontrakten med innkjøpskontrakter: Innovasjonsaktivitet utført som følge av kontrakten 1 Fordelingen av foretak med offentlige kontrakter summerer ikke til 100 prosent grunnet at noen foretak rapporterte å ha hatt både kontrakter som krevde innovasjon og kontrakter som ledet til innovasjon uten at kontrakten krevde det. 2.4. Innovasjonsinvesteringer og resultater av innovasjon Sett under ett var omfanget av næringslivets PP-innovasjonsaktiviteter uendret fra perioden 2011-2013 til perioden 2012-2014. Eget forsknings- og utviklingsarbeid (FoU) er den vanligste formen for PP-innovasjonsaktivitet og er rapportert av 65 prosent av foretakene. FoU har også de største tilknyttede innovasjonsinvesteringene med drøyt 26 milliarder kroner i 2014. 35 prosent kjøpte FoU-tjenester fra andre til en samlet verdi av om lag 7,5 milliarder. Til sammen utgjorde egenutført eller innkjøpt FoU 56,5 prosent av de totale innovasjonsinvesteringene i 2014. 35 prosent kjøpte annen ekstern kunnskap og brukte 3,3 milliarder på dette. Kjøp av maskiner, utstyr og programvare er også hyppig rapportert og ble utført av 58 prosent av foretakene med PP-innovasjonsaktivitet. Det ble brukt over 15 milliarder på slike innovasjonsinvesteringer. Øvrige former for PP-innovasjonsaktiviteter knyttet til utvikling, implementering og markedsintroduksjon av PP- Statistisk sentralbyrå 19
Innovasjon i norsk næringsliv 2012-2014 Rapporter 2016/18 innovasjoner i foretakene brytes ikke ytterligere ned kostnadsmessig, og foretakene brukte til sammen 7,2 milliarder på slike aktiviteter i 2014. Figur 2.12 Typer av aktivitet for produkt- og prosessinnovasjon Eget forsknings- og utviklingsarbeid Kjøp av FoU-tjenester fra andre Kjøp av maskiner, utstyr og programvare Kjøp av annen ekstern kunnskap Kompetanseoppbygging Markedsintroduksjon av innovasjoner Design Annet 2011-2013 2012-2014 0 10 20 30 40 50 60 70 Prosent av foretak med PP-innovasjonsaktivitet Stor variasjon i næringslivets innovasjonsinvesteringer Innovasjonsinvesteringene representerte i 2014 2,4 prosent av de PP-innovasjonsaktive foretakenes omsetning og 1,6 prosent av den samlede omsetningen for alle foretakene i undersøkelsen. I absolutte tall utgjorde innovasjonsinvesteringene 59,7 milliarder, noe som innebærer en liten reduksjon fra 61,3 milliarder i 2013. Denne nedgangen skyldes i hovedsak at de rapporterte kostnadene innenfor kategoriene kjøp av annen ekstern kunnskap og andre kostnader begge har gått ned med om lag 30 prosent. I absolutte tall er dette en nedgang på over fire milliarder kroner som bare delvis utliknes av at kostnadene til eget forsknings- og utviklingsarbeid og til kjøp av maskiner, utstyr og programvare samtidig har økt noe. Fordelt på hovednæring er innovasjonsinvesteringene så godt som uendret fra 2013 til 2014 i den vareproduserende industrien. Innovasjonsinvesteringene i de tjenesteytende næringene gikk ned, mens slike investeringer steg svakt i andre næringer. Målt i absolutte tall investerte de tjenesteytende næringene nesten dobbelt så mye i innovasjon som den vareproduserende industrien, henholdsvis drøye 33 og drøye 17 milliarder kroner. Andre næringer investerte noe over 9 milliarder. Som andel av omsetningen var imidlertid innovasjonsinvesteringene like store i industrien som blant tjenesteyterne, begge med 3,2 prosent. For andre næringer var andelen mindre, med 1 prosent av omsetningen. Omsetningen i denne næringsgruppen inkluderer utvinning av olje og gass. Det er store forskjeller mellom enkeltnæringer. Helt på topp, relativt sett, kommer naturlig nok næringen forskning og utviklingsarbeid, hvor over 70 prosent av omsetningen rapporteres å være innovasjonsrelatert. Dette skyldes at denne næringen i innovasjonsundersøkelsen i all hovedsak omfatter næringsrettet FoU, inkludert næringsrettede forskningsinstitutter 2. Blant næringer av en viss størrelse skiller tjenester tilknyttet informasjonsteknologi seg ut som en næring hvor det investeres mye i PP-innovasjonsaktivitetene, nesten 5 milliarder kroner og 7 prosent av næringens omsetning. 2 SSBs innovasjonsundersøkelse for næringslivet inkluderer ikke den delen av instituttsektoren som primært er offentlig rettet og som heller ikke omfattes av internasjonal FoU-statistikk for næringslivet. 20 Statistisk sentralbyrå
Rapporter 2016/18 Innovasjon i norsk næringsliv 2012-2014 I den andre enden av skalaen viser resultatene at de fire næringene i undersøkelsen som har størst omsetning til sammen 57 prosent av den totale omsetningen i undersøkelsen bruker en andel på innovasjonsinvesteringer som er betydelig lavere enn gjennomsnittet: Bergverksdrift og utvinning, Agentur- og engroshandel, Finansierings- og forsikringsvirksomhet, samt Bygge- og anleggsvirksomhet. Til sammen bruker foretakene i disse fire næringene mellom 0,4 og 0,8 prosent av omsetningen på innovasjon. I absolutte tall kan dette likevel utgjøre betydelige beløp, og selv i bygge- og anleggsvirksomhet, som investerer aller minst sett i forhold til omsetningen, utgjør likevel innovasjonsinvesteringene over 1 milliard kroner. Man bør dog være oppmerksom på at omsetningsbegrepet ikke er like klart definert i alle næringene og at fortolkningen av tallene vil kunne påvirkes av dette. I den vareproduserende industrien er dette forholdsvis ukomplisert og dataene bør være av høy kvalitet, mens i visse tjenesteytende næringer og enkelte andre næringer vil den omsetningen man legger til grunn være mer usikker. Dette vil gjelde for eksempel bank- og forsikringsvirksomhet, finansielle og administrative tjenester, kraftforsyning, etc. Figur 2.13 Typer av innovasjonsinvesteringer Millioner kroner 70 000 60 000 50 000 40 000 Andre kostnader Kjøp av annen ekstern kunnskap Kjøp av maskiner, utstyr og programvare Kjøp av FoU-tjenester fra andre Eget forsknings- og utviklings-arbeid 30 000 20 000 10 000 2013 2014 Enkeltobservasjoner er årsaken til de største utslagene Innovasjonsinvesteringene er svært skjevfordelte. De aller fleste foretakene rapporterer forholdsvis små beløp, mens noen har svært store kostnader til sin innovasjonsutvikling. Erfaringsmessig er det slik at foretakenes FoU-kostnader er forholdsvis konstante over tid. For innovasjonsinvesteringer bortsett fra FoU er det imidlertid ikke en selvfølge at disse skal være like stabile. Produkters levetid på markedet kan variere og store investeringer i et gitt år bør ikke nødvendigvis forventes gjentatt året etter. I de mer detaljerte aggregatene vil de store utslagene i hovedsak være drevet av enkeltobservasjoner. At foretak legges ned, kjøpes opp, eller endrer størrelsesgruppe/næring har også betydning. Gitt undersøkelsens usikkerhetsmargin og andre kvalitetshensyn kan vi ikke fastslå hvorvidt tallene for 2014 er substansielt endret i forhold til 2013. Siden det kun foreligger ett tidligere datapunkt som er direkte sammenliknbart med 2014-tallene, kan det heller ikke sies å være noen trend den ene eller andre veien. Statistisk sentralbyrå 21
Innovasjon i norsk næringsliv 2012-2014 Rapporter 2016/18 Noe redusert omsetningsandel fra produktinnovasjonene Når vi nå har et bilde på hvor mye næringslivet investerer i innovasjon er det også interessant å vite hva foretakene har igjen for disse innovasjonsinvesteringene. Prosessinnovasjoner vil selvsagt kunne medføre reduserte kostnader, økt effektivitet og andre inkrementelle fordeler men disse er vanskelige å måle. Den eneste indikatoren innovasjonsundersøkelsen har som direkte ser på resultatene av innovasjonen som gjennomføres er andelen av foretakenes omsetning som stammer fra produktinnovasjoner som ble introdusert til markedet i løpet av undersøkelsens observasjonsperiode. Det skilles mellom produkter som var nye for foretakets marked og for produkter som kun var nye for foretaket. Disse andelene stilles så opp mot næringslivets samlede omsetning under ett for å si noe om hvor viktig innovasjoner er for økonomien samlet og mot kun produktinnovative foretaks omsetning for å si noe om hvor viktig disse innovasjonene var for produktinnovatørene isolert sett. Andelen av foretakenes omsetning som kommer fra produktinnovasjoner introdusert i løpet av de siste tre årene, var mindre i 2014 enn i 2013. Dette gjelder både som andel av næringslivets omsetning totalt sett ned fra 6,8 til 5,9 prosent og som andel av produktinnovatørenes omsetning alene: en reduksjon fra 13,2 til 11 prosent. I ren omsetning betydde produktinnovasjonene i 2014 verdier på drøyt 120 milliarder kroner for produkter som var nye for foretakenes markeder og drøyt 90 milliarder for produkter som kun var nye for foretakene. Det er en nedgang i alle hovednæringene, men forskjellene er ikke spesielt store. På et mer detaljert nivå er det derimot betydelige variasjoner i tallene både når det gjelder størrelsesgrupper og detaljert næring. Nedgangen skyldes primært at foretak med produktinnovasjon i snitt har rapportert en mindre prosentandel enn i forrige undersøkelse for innovasjoner som kun var nye for foretaket. Den gjennomsnittlige rapporteringen av produktinnovasjoner som var nye for foretakets marked, var i praksis uendret. Andelen produktinnovatører i næringslivet og produktinnovatørenes andel av den samlede omsetningen kan også påvirke disse tallene, men disse størrelsene har heller ikke endret seg vesentlig mellom undersøkelsene. Figur 2.14 Prosent av omsetning 14 12 Omsetning fra produktinnovasjoner i referanseåret 2013 2014 10 8 6 4 2 0 Andel basert på hele næringslivets omsetning Andel basert på produktinnovatørenes omsetning 22 Statistisk sentralbyrå
Rapporter 2016/18 Innovasjon i norsk næringsliv 2012-2014 Som nevnt over er ikke omsetningsbegrepet enhetlig mellom næringer, noe som kan påvirke disse tallene. I tillegg kan tidshorisonten ved introduksjon av nye produkter være en vesentlig faktor. Næringslivet er som sådan lite homogent og produktene som introduseres varierer mye. Det er derfor trolig også store forskjeller mellom foretak og mellom næringer når det gjelder et produkts levetid og hvor lang tid det tar før det genererer avkastning. Dette vil påvirke de totale omsetningsandelene for nye og endrede produkter, og omsetning i seg selv er ikke nødvendigvis en fullgod indikator på verdiskaping eller andre produktivitetsgevinster realisert som følge av innovasjon totalt sett. Statistisk sentralbyrå 23
Innovasjon i norsk næringsliv 2012-2014 Rapporter 2016/18 3. Opplegg og metode for undersøkelsen 3.1. Enhet og populasjon et som undersøkelsesenhet Enheten som observeres i innovasjonsundersøkelsen er foretaket. Dette er i tråd med retningslinjene for CIS. Standard for næringsgruppering (SN 2007) definerer foretaket som «en økonomisk enhet med selvstendig beslutningsmyndighet», og i de fleste tilfeller vil dette være sammenfallende med juridiske enheter. Eksempler på organisasjonsformer for foretak er aksjeselskap og ansvarlig selskap. Et foretak kan videre deles inn i flere virksomheter dersom det har aktivitet i ulike næringer eller på forskjellige steder. Dette gir en mer presis fordeling av foretakets aktiviteter på næring og region. Hovedregelen er at dersom det drives virksomhet i ulike næringer på samme sted, deles virksomheten i flere virksomheter hvis hver næring sysselsetter minst 5 personer (10 personer hvis virksomhetene er innenfor ulike industrinæringer). Resultatet er at i de fleste tilfeller blir virksomhet og lokal enhet identisk. Fordeler og ulemper med foretaket som observert enhet Det er fordeler og ulemper knyttet til det å henvende seg til foretaket og ikke til den enkelte virksomhet. Den viktigste fordelen er at man oftere når frem til de reelle beslutningstakerne. Strategiske avgjørelser vil typisk bli truffet på foretaksnivå, selv om slike avgjørelser også kan fattes på et enda høyere nivå for foretak som er knyttet sammen i konserner. Siden innovasjonsaktiviteter er nært knyttet til nettopp strategi og kursvalg antas det at foretaket er best egnet til å gi svar på området. En ulempe med foretaket som observert enhet er at et foretak ikke nødvendigvis er næringsmessig eller geografisk entydig. Hvis et foretak har innovasjonsaktivitet i flere virksomheter og i flere næringer, vil all innovasjonsaktivitet rapporteres for foretaket og næringsklassifiseres der hovedaktiviteten foregår. Dessuten vil innovasjonsaktiviteten plasseres geografisk etter foretakets beliggenhet, selv i tilfeller der innovasjonsaktiviteten egentlig gjennomføres i en virksomhet plassert et annet sted i landet. For foretak med flere virksomheter kan man med andre ord ikke nøyaktig plassere all innovasjonsaktivitet geografisk eller på næring. med flere enn én virksomhet er en forholdsvis liten del av det totale antallet foretak i populasjonen, men de står likevel for hoveddelen av den totale omsetningen i næringslivet og de totale innovasjonskostnadene. Innhenting av data fra foretak knyttet sammen i konsern utgjør også en utfordring. Her kan vurderinger på konsernnivå medføre at innovasjonsaktivitet som skal benyttes i flere av konsernets foretak legges til ett foretak som har ansvaret for utviklingsarbeidet. Under kontrollen av dataene benyttes derfor informasjon om konserntilknytninger mellom foretak for de største enhetene. Dette for å sikre at den registrerte informasjonen om konsernets utviklingsarbeid plasseres riktig og dekker de relevante foretakene i konsernet. Dekkede næringer Innovasjonsundersøkelsen er en utvalgsundersøkelse der målpopulasjonen er industri- og bergverksdrift, de fleste tjenesteytende næringer, olje- og gassutvinning samt enkelte andre næringer av økonomisk betydning i Norge. SSB følger den obligatoriske minimumsdekningen i CIS og inkluderer i tillegg næringer av interesse for nasjonale brukere. Utvalget trekkes på 2-siffer næringskode og klassifiseres etter gjeldende versjon av Standard for næringsgruppering (SN 2007), basert på EUs standard Nomenclatre générale des Activités économiques dans les Communautés Européennes (NACE rev.2). 24 Statistisk sentralbyrå
Rapporter 2016/18 Innovasjon i norsk næringsliv 2012-2014 Tabell 3.1 SN 2007 1 A03 Næringsdekning for undersøkelsen Næring Fiske, fangst og akvakultur* B05-09 Bergverksdrift og utvinning C10-33 Vareproduserende industri D35 Elektrisitets-, gass-, damp- og varmtvannsforsyning E36-39 Vannforsyning, avløps- og renovasjonsvirksomhet F41-44 Bygge- og anleggsvirksomhet* G46 Agentur- og engroshandel, unntatt med motorvogner H49-53 Transport og lagring I55-56 Overnattings- og serveringsvirksomhet* J58-63 Informasjon og kommunikasjon K64-66 Finansierings- og forsikringsvirksomhet M70 M71 M72 M73 Hovedkontortjenester, administrativ rådgivning* Arkitekt- og teknisk konsulentvirksomhet, teknisk prøving og analyse Forskning og utviklingsarbeid Annonse- og reklamevirksomhet, markedsundersøkelser M74.9 Annen faglig, vitenskapelig og teknisk virksomhet* N79 Reisebyrå- og reisearrangørvirksomhet og tilknyttede tjenester N82.9 Annen forretningsmessig tjenesteyting* 1 Næringer merket med stjerne (*) er ikke obligatoriske (rapporteringspliktige til Eurostat) i CIS. Størrelsesgrupper og utvalg CIS er en utvalgsundersøkelse for foretak med minst 10 sysselsatte. Den norske innovasjonsundersøkelsen omfatter imidlertid foretak helt ned til 5 sysselsatte i de fleste næringene mens det i visse næringer kun dekkes foretak med minst 20 sysselsatte 3. Hovedprinsippet for konstruksjonen av utvalget er med visse unntak at samtlige enheter med minst 50 sysselsatte innenfor dekkede næringer inkluderes. I tillegg blir alle foretak med mindre enn 50 sysselsatte som rapporterte betydelig FoU-virksomhet i forrige FoU-undersøkelse inkludert i et eget fulltalt stratum. Det trekkes så et tilfeldig utvalg av de resterende foretakene med 5-49 sysselsatte etter næring og størrelsesgruppe. Det beregnes totaltall basert på dette utvalget. Av hensyn til den totale oppgavebyrden er trekksannsynligheter og justeringer i utgangspunktet valgt slik at den samlede størrelsen på utvalget ikke skal overskride om lag 6500 enheter. Utvalget ble trukket proporsjonalt med antallet i populasjonen per stratum med følgende trekksannsynligheter og modifikasjoner: - 10 prosent for foretak med 5-9 samt 10-19 sysselsatte i næring 46-15 prosent for foretak 10-19 sysselsatte samt 20-49 sysselsatte i næring 41, 43, 46 og 56. - 30 prosent for øvrige foretak med 20-49 sysselsatte - 30 prosent for foretak med 50-99 sysselsatte i næring 41-53 og 56. - Minst 10 enheter i hvert stratum Etter at den ordinære trekningen er utført blir foretak som ikke er valg ut gruppert etter økonomisk region og det blir gjort suppleringstrekking blant disse for å garantere at minst 15 foretak per region er inkludert i det endelige sannsynlighetsutvalget. 3 I næring F41-43, H49-53 og I56 dekkes kun foretak med minst 20 sysselsatte. Dette er næringer med et forholdsvis stort antall foretak hvor det har blitt rapportert en relativt lav andel foretak med innovasjonsaktivitet (alle typer). Dette er gjort for å begrense den samlede oppgavebyrden ovenfor næringslivets samtidig som man opprettholder en tilstrekkelig utvalgsdekning i de øvrige næringene. Statistisk sentralbyrå 25
Innovasjon i norsk næringsliv 2012-2014 Rapporter 2016/18 Tabell 3.2 Størrelsesgrupper. Sysselsatte Oversikt over populasjon, bruttoutvalg og nettoutvalg i bruttopopulasjonen i bruttoutvalget Trekkprosent (gjennomsnitt) i nettoutvalget Brutto svarprosent I alt 19 577 6 118 31,3 % 5 968 95,9 % 5-9 6 698 980 14,6 % 932 95,1 % 10-19 4 487 984 21,9 % 953 96,8 % 20-49 5 505 1 708 31,0 % 1 648 96,5 % 50-99 1 575 1 134 72,0 % 1 123 99,0 % 100+ 1 312 1 312 100,0 % 1 312 100,0 % Observasjonsperiode og referanseperiode Observasjonsperioden som dekkes av undersøkelsen er 2012-2014 med siste år som referanseår. I praksis innebærer det at foretaket klassifiseres etter antall sysselsatte i referanseåret og at tall for omsetning, utgifter etc. gjelder dette året. Spørsmål som går på selve innovasjonsaktiviteten til foretaket, foretakets innovasjonssamarbeid, formål med innovasjon, beskyttelsesmetoder osv. dekker hele observasjonsperioden. I.e. all aktivitet gjennom treårsperioden fra begynnelsen av 2012 og fram til utgangen av 2014. 26 Statistisk sentralbyrå
Rapporter 2016/18 Innovasjon i norsk næringsliv 2012-2014 4. Datainnsamling Utsending og skjema For å forbedre undersøkelsens aktualitet sendes undersøkelsen nå ut på begynnelsen av året og med en kortere regulær datafangstperiode i forhold til de tidligere ordinære innovasjonsundersøkelsene. ene i undersøkelsen ble informert via vedtaksbrev om opplysningsplikt tidlig i januar 2015, med en svarfrist på om lag fire uker. ene ble i brevet bedt om å svare elektronisk via internett på SSBs elektroniske datainnsamlingsportal, IDUN, og gitt instruksjoner om hvordan de kunne gjøre dette. En oversikt over innholdet i undersøkelsen, definisjoner av nøkkelbegrep og oppklaringer rundt enkeltspørsmål basert på erfaringer fra tidligere undersøkelser var vedlagt utsendingsbrevet som en veiledning til oppgavegiverne. Et kladdeskjema i PDF-format for utskrift med samme tekstinnhold som i det elektroniske samt den samme veiledningen som ble sendt per post var tilgjengelige for oppgavegiverne på undersøkelsens innrapporteringsside på SSB.no. Undersøkelsen var oppgavepliktig med hjemmel i statistikkloven og foretakene som ikke svarte innen fristen mottok et vedtak om tvangsmulkt. Dette ble gitt med oppsettende virkning slik at ingen mulkt ble ilagt hvis foretaket svarte innen en ny frist. Ved avslutningen av datafangstperioden deltok 5 968 foretak i undersøkelsen per første august 2015. Tar vi i tillegg hensyn til populasjonsfrafall og for sent innkommende besvarelser som ikke har blitt inkludert i datamaterialet utgjør dette en netto svarandel på rett i overkant av 97 prosent. Forskjeller i frafall mellom størrelsesgrupper og næringer for øvrig er også å anse som neglisjerbare. Siden frafallet av enheter grunnet manglende svar var såpass lite og likt fordelt var det ikke nødvendig med ytterligere undersøkelser for å kontrollere hvorvidt ujevnt frafall kan ha ført til skjevheter av betydning i resultatene. Kontroll og editering Rapportering av innovasjon og tilhørende begreper kan være utfordrende for mange foretak. Kontroll og editering av de leverte besvarelsene er derfor viktig for å kvalitetssikre resultatene fra undersøkelsen. Denne prosessen gjennomføres ved bruk av SSBs felles støttesystemer for datafangst og editering basert på retningslinjer lagt i Oslomanualen. De innsendte oppgavene blir først sett gjennom og grovkontrollert etter at de er registrert første gang. Dette gjøres for å oppdage og luke ut åpenbare feil. Denne prosessen assisteres av en rekke elektroniske kontroller for logisk konsekvens og andre mulige feil som er implementert i datafangstsystemet for undersøkelsen. Under editeringen brukes også informasjon fra tidligere undersøkelser og fra andre kilder som referanse. Flere konsistenssjekker foretas, og der det finnes avvik blir dette korrigert. Bruken av papirskjema har blitt gradvis faset ut i SSB og fra og med den separate undersøkelsen for 2011-2013 kan innovasjonsundersøkelsen kun besvares via internett. Til sammenlikning brukte over 99 prosent av respondentene denne rapporteringsformen for 2012-undersøkelsen, som var siste gang det var mulig å bestille et papirskjema. Elektronisk rapportering er en kvalitetsmessig fordel siden automatiske kontroller lagt inn i det elektroniske skjemaet reduserer antall feil betraktelig. Statistisk sentralbyrå 27
Innovasjon i norsk næringsliv 2012-2014 Rapporter 2016/18 4.1. Feilkilder og usikkerhet Estimering av totaltall Siden innovasjonsundersøkelsen er en utvalgsundersøkelse er det nødvendig å vekte resultatene for å gi representative totaltall for hele foretakspopulasjonen. Denne vektingen blir foretatt i strata definert av foretakenes 2-siffer næringsgruppe og på antall sysselsatte, det vil si de samme gruppene som ble benyttet under utvalgstrekkingen. Siden som hovedregel det er fulltelling av alle enheter med 50 sysselsatte eller flere 4 beregnes det i utgangspunktet ikke vekter for denne gruppen. For å kunne få midlertidige resultater så tidlig som mulig i datainnsamlingen bergenes det likevel en frafallsjustert vekt også for de fulltalte foretakene. Når totaltallene beregnes vektes hvert foretak i nettoutvalget innen et gitt stratum opp med den andelen dette foretaket utgjør av totalen. Vektene er kalkulert for hvert foretak basert på stratumet foretaket tilhører, og det lages separate vektsett for henholdsvis binære størrelser (dikotome variable og omkodete variable på ordinalnivå) og kvantitative størrelser (variable på forholdstallsnivå). For binære størrelser (i.e. hvorvidt et foretak har hatt innovasjon eller viktigheten av hemmende faktorer) brukes andel av antall enheter i populasjonen dekket av nettoutvalget til beregningen. For kvantitative størrelser (i.e. kostnader til innovasjon eller antall forskere) er andel av antall sysselsatte i populasjonen dekket av nettoutvalget grunnlaget for beregning av vektene. Innsamlings- og bearbeidingsfeil Selv om innovasjonsbegrepet er mer kjent og har fått større oppmerksomhet de siste årene er det fortsatt mange som er usikre på forståelsen av det. Samtidig er det et begrep som er vanskelig å avgrense og å operasjonalisere. Hovedproblemet ligger i vurderingen av om et produkt eller en prosess er ny eller vesentlig forbedret. Det vil være forskjell på hvordan de enkelte respondenter har oppfattet og tolket dette. Spesielt for virksomheter innenfor delene av tjenesteytende sektor som ikke tidligere har vært omfattet av undersøkelsen kan dette tenkes å være et problem. Andre spørsmål det kan antas er vanskelig for foretakene i undersøkelsen å besvare er de som omfatter kostnader til innovasjon generelt, og kostnadene utenom FoU spesielt. Også andelen av omsetningen som stammer fra nye eller vesentlig endrede produkter kan være problematisk. Dette er elementer som vanligvis ikke vil være oppført som selvstendige poster i foretakenes regnskaper/ årsrapporter, og ved utfylling av oppgaven vil mange nødvendigvis måtte bruke skjønn. Målefeil som oppstår ved at oppgavegiver gir direkte feil opplysninger vil forekomme i og med at utvalget er så stort som det er. Gjennom kontroll- og editeringsarbeid prøver en å minimere slike feilkilder. Innsamlingsfeil som for eksempel skyldes at tall oppgis i hele kroner i stedet for 1000 kroner vil i praksis bli oppdaget. Konkrete måleproblemer som reduserer reliabiliteten på enkelte variable totalt sett er det derimot vanskeligere å gardere seg mot innenfor rammene av en enkelt undersøkelse. Forbedringer her skjer over tid gjennom internasjonalt metodesamarbeid og sammenstilling med øvrige data. Se kapittel 2 om undersøkelsens resultater generelt sett og mulige årsaker til avvikene i forhold tidligere år. Utvalgsfeil Utvalgsfeil er feil som oppstår på grunn av at man bare undersøker deler av den populasjonen det ønskes informasjon om. Når deler av datagrunnlaget baserer seg på utvalg kan det være avvik mellom egenskapene til utvalget og populasjonen som helhet. Utvalgsfeilen reduseres normalt når størrelsen på utvalget øker. Utvalget i 4 Unntak er næringene 41-53 og 56 hvor det kun er fulltelling for enheter med minst 100 sysselsatte. 28 Statistisk sentralbyrå
Rapporter 2016/18 Innovasjon i norsk næringsliv 2012-2014 undersøkelsen var forholdsvis stort og svarprosenten generelt høy. Usikkerhet som følge av avvik mellom utvalg og populasjon burde av den grunn ikke være noe stort problem. Usikkerheten i materialet blir beregnet på bakgrunn av variasjonskoeffisienten (CV), standardavviket relativt til den estimerte verdien for populasjonen som helhet. Dette gir en indikasjon på kvaliteten av de estimerte totaltallene. Standardavviket kan relateres til det vektede nivåtallet for sannsynlighetsutvalget eller til totaltallet for hele undersøkelsen. Usikkerheten blir betydelig lavere relatert til totaltallene når også de fulltalte delene av populasjonen tas med. Usikkerheten omkring de estimerte verdiene er størst der sannsynlighetsutvalget (den delen av utvalget som ikke er fulltalt) påvirker totalen mest. Generelt gjelder det at når utvalgsstørrelsen (n) nærmer seg populasjonsstørrelsen (N) vil prediksjonsvariansen (og dermed også variasjonskoeffisienten) avta. For eksempel, hvis sannsynlighetsutvalget i en næring står for en stor andel av omsetningen av nye produkter i forhold til de fulltalte enhetene vil usikkerheten omkring de estimerte totaltallene for omsetning av nye produkter i næringen øke. Tilsvarende øker usikkerheten omkring totaltall for andel innovative foretak i en næring, hvis sannsynlighetsutvalget er stort relativt til antall fulltalte foretak i næringen. Variasjonskoeffisienten brukes videre til å finne prediksjonsintervaller for de estimerte verdiene. Dette er en annen måte å vise usikkerheten knyttet til estimatene. En beregning av et 95 prosents prediksjonsintervall for andel innovative foretak i hele næringslivet 5 viser at usikkerheten i undersøkelsen totalt sett er lav. For undersøkelsens hovedvariable brutt ned etter størrelse er det beregnet prediksjonsintervaller med en relativ usikkerhet på om lag +/- 3 prosentpoeng i forhold til de publiserte tallene. Årsaken til at den minste størrelsesgruppen, som også har den laveste utvalgsdekningen, ikke har den høyeste usikkerheten skyldes at de foretak med innovasjonsaktivitet her er mer konsentrert i enkelte næringer enn blant de nest minste foretakene. Også brutt ned etter hovednæring er estimatene forholdsvis robuste og viser en relativ usikkerhet om lag som gjennomsnittet for størrelsesgruppene under 100 sysselsatte. Beregningene viser dog at det bør utvises forsiktighet når det gjelder direkte sammenlikninger av enkeltnæringer, det være seg mellom næringer eller over tid. Usikkerheten her er varierende og kan til dels være betydelig, i flere tilfeller over +/- 10 prosentpoeng. Særlig gjelder dette mellomstore næringer som er dominert av små foretak. Tabell 4.1 Sysselsettingsgruppe Usikkerhetsmål for andel foretak med PP-innovasjonsaktivitet, etter størrelsesgruppe 95 % prediksjonsintervall Totalt 39,9 % +/- 1,5 prosentpoeng 05-09 37,2 % +/- 3,2 prosentpoeng 10-19 42,7 % +/- 3,3 prosentpoeng 20-49 36,5 % +/- 2,2 prosentpoeng 50-99 42,2 % +/- 2,2 prosentpoeng 100+ 56,0 % +/- 0,0 prosentpoeng 5 Et 95 % prediksjonsintervall for andel innovative foretak innebærer at den sanne verdien (den sanne andelen innovative foretak) med 95 % sannsynlighet ligger innenfor dette intervallet. Statistisk sentralbyrå 29
Innovasjon i norsk næringsliv 2012-2014 Rapporter 2016/18 Tabell 4.2 Hovednæring Usikkerhetsmål for andel foretak med PP-innovasjonsaktivitet, etter hovednæring 95 % prediksjonsintervall Totalt 39,9 % +/- 1,5 prosentpoeng Industri 43,2 % +/- 2,7 prosentpoeng Tjenesteyting 42,1 % +/- 2,1 prosentpoeng Andre næringer 26,3 % +/- 2,8 prosentpoeng De fleste variablene i innovasjonsundersøkelsen oppfører seg på samme måte, i det at vi estimerer andelen av alle foretak som innehar en binær egenskap, og usikkerheten gitt som en andel av populasjonen fordelt på størrelsesgrupper eller hovednæring vil ikke variere veldig mye for de forskjellige variablene. Relativt til populasjonen som helhet er fordelingen på de øvrige innovasjonsvariablene for en stor del gitt av fordelingen av PP-innovatører, bare med en lavere frekvens. Det vil selvsagt finnes både visse systematiske og tilfeldige forskjeller, men for de variablene som er undersøkt har vi ikke grunnlag for å si at resultatene for enkelte spørsmål er grunnleggende mer usikre enn andre. Det er likevel viktig å påpeke at tabellene bør leses og tolkes med forsiktighet, all den tid presentasjonen av resultatene vil variere fra variabel til variabel. Særlig gjelder dette tall presentert relativt til en annen av undersøkelsens variable og ikke til populasjonen som helhet. Unntakene er tall for produktinnovasjonenes andel av samlet omsetning og for innovasjonskostnader. Ved bruk av samme metode for å beregne usikkerheten for disse variablene får vi også her en totalt sett relativ lav modellusikkerhet, men samtidig vet vi at usikkerheten for disse indikatorene i større grad kan bli påvirket av målefeil og øvrige faktorer i det underliggende materialet. Ikke-utvalgsfeil Feilkilder kan oppstå ved at registre som benyttes ikke er oppdatert til enhver tid eller inneholder andre feil. Enheter kan være uriktig kategorisert hva gjelder næringskode, antall sysselsatte, organisasjonsform, omsetning eller andre egenskaper. Slike kjennemerker ligger til grunn for utvalget, og kvaliteten på disse vil i første rekke være avgjørende for riktig utsendelse og for inndelingen av populasjonen i hensiktsmessige strata. De samme datakildene brukes også i beregningen av enkelte av undersøkelsens indikatorer. For eksempel vil både omsetning og omsetning fra nye produkter kunne variere betydelig mellom de innovative foretakene i den grad at totaltallene kan påvirkes av enkeltobservasjoner. Det er også visse validitetsproblemer knyttet til omsetningsbegrepet i seg selv, også når det kommer til innovasjonsundersøkelsen. Slike problemer er også diskutert under de relevante avsnittene i kapittel 2 og kan, dessverre, vanskelig kvantifiseres. Videre har det i innovasjonsundersøkelsen skjedd en glidende overgang fra å benytte seg av omsetningstall innhentet via undersøkelsen til tall hentet fra registerbasert statistikk. Fra og med statistikkåret 2008 har det vært slik at det ikke lenger spørres om foretakenes omsetning i skjemaet. I årene etter dette har det blitt gjort ytterligere justeringer i behandlingen av de registerbaserte datakildene for å sikre at omsetningen brukt i undersøkelsen samsvarer med referanseåret. Isolert sett er dette å anse som en kvalitetsforbedring, men endringen vil ha påvirket nivået på de absolutte omsetningstallene. Det kan også ha medført relative forskyvninger i tilfeller der hvor store foretak tidligere kan ha oppgitt eller fått beregnet en for lav omsetning i forhold til andre foretak. Selv om omsetningstallene objektivt sett er mer korrekte ved bruk av registerbaserte opplysninger er det ikke bare fordeler med denne tilnærmingen. Særlig gjelder dette for rapporteringen av omsetningen som stammer fra produktinnovasjoner for foretak i konsern. Her kan det oppstå uklarhet i hvilken omsetning 30 Statistisk sentralbyrå
Rapporter 2016/18 Innovasjon i norsk næringsliv 2012-2014 rapportørene legger til grunn for svarene de oppgir, for eksempel mellom overordnede administrative foretak og operative foretak. I visse tilfeller kan konsernorganisering medføre at flere nivåer i kjeden rapporterer for «samme omsetning», og det kan da være en utfordring å ende opp med et korrekt bilde samlet sett når konsernets omsetning konsolideres i de endelige tallene. Så langt det er mulig forsøker editeringen å fange opp denne problemstillingen, og om nødvendig kontakte rapportøren for en avklaring, men i visse tilfelle er det mulig at den objektivt sett korrekte omsetningen i datamaterialet kan være betydelig høyere eller lavere enn det rapportøren la til grunn når prosentsatsen av denne som kom fra produktinnovasjoner ble oppgitt. 4.2. Regionale tall Den opprinnelige målsetningen for den norske innovasjonsundersøkelsen var å produsere resultater på nasjonalt nivå etter næring og foretaksstørrelse uten hensyn til regional lokalisering. Dette for å oppfylle Norges internasjonale forpliktelser. Utvalget var før 2006-undersøkelsen ikke trukket med hensyn til geografisk tilhørighet og utvalgets størrelse var heller ikke dimensjonert for detaljert nedbryting. I perioden 2006-2012 ble det forsøkt utarbeidet funksjonelle kriterier for klassifisering av innovasjonsaktiviteten innenfor foretak med flere virksomheter. Det ble først utprøvd et system hvor man eksplisitt spurte hvorvidt hver enkelt virksomhet (med minst 5 sysselsatte) i foretaket deltok i utviklingen av nye produkter eller prosesser og om virksomheten tok i bruk nye produkter eller prosesser utviklet av andre enheter innen foretaket. Det siste spørsmålet fungerte dårlig og ble utelatt fra undersøkelsen fra og med 2008. En videre vurdering av datagrunnlaget fra undersøkelsene for 2008-2010 og 2010-2012 viste dessuten at virksomhetsfordelingen av innovasjonsaktiviteten heller ikke fungerte etter hensikten. Mange foretak oppga ikke hvilke virksomheter som deltok i innovasjonsutviklingen og for disse ble FoU-utførende virksomheter kodet som innovasjonsaktive. For foretak uten egenutført FoU ble innovasjonsaktiviteten kodet på den største virksomheten med samme næring og region som foretaket 6. Siden den tidligere observerte korrelasjonen mellom FoU-aktivitet og innovasjonsaktivitet er svekket med en separat innovasjonsundersøkelse ble en direkte videreføring av opplegget brukt mellom 2006 og 2012 vurdert som lite hensiktsmessig. En videreutvikling av rapporteringen på virksomhetsnivå ble heller ikke vurdert som aktuelt siden erfaringen tilsa at dette ville kreve uforholdsmessig store ressurser, både for SSB og for oppgavegiverne hvis man skulle sikre tilstrekkelig kvalitet på de rapporterte dataene. Fra og med 2013 er derfor foretaket den statistiske enheten også for regionale innovasjonstall, i likhet med de øvrige nedbrytingene. En fordel med dette er at alle undersøkelsens data i teorien kan produseres med geografiske grupperinger, noe som ikke var tilfellet tidligere. Denne løsningen anses å være mindre utsatt for tilfeldige feil en tidligere, men en svakhet er at selv foretak med virksomheter på flere steder vil få all innovasjonsaktivitet plassert på ett sted. Dette vil spesielt kunne påvirke presisjonen i materialet når det kommer til kvantitative variabler som innovasjonsinvesteringer mm. Se også diskusjonen av foretaket som enhet i kapittel 3.1. Tilgjengelighet og sammenliknbarhet over tid Regionale innovasjonstall har ikke inngått som en del av de regelmessige statistikkfrigivningene fra SSB og er heller ikke ytterligere omtalt i denne 6 Wilhelmsen og Hagesæther (2013). Statistisk sentralbyrå 31
Innovasjon i norsk næringsliv 2012-2014 Rapporter 2016/18 rapporten. Tallene er fortsatt under løpende utvikling og er å anse som eksperimentelle. Usikkerheten kan til dels være betydelig og det er ikke grunnlag for å gjøre direkte sammenlikninger med nasjonale tall eller tidligere regionale tall. De til enhver tid sist tilgjengelige regionale nedbrytingene av innovasjonsstatistikken kan oversendes ved henvendelse til SSB. 4.3. Begreper og definisjoner Begrepene innovasjon, innovativ og innovasjonsaktivitet brukes vanligvis om produkt- og prosessinnovasjoner (PP-innovasjon) som omfatter introduksjonen av nye eller vesentlig forbedrede produkter eller prosesser. Innovasjonsundersøkelsen kartlegger også organisatorisk og markedsmessig innovasjon, men hvis ikke annet er nevnt blir disse begrepene brukt om PP-innovasjon alene. Internasjonalt er det en pågående dreining mot et bredere innovasjonsbegrep hvor også ikke-teknologisk innovasjon inkluderes, og vi har forsøkt å være så eksplisitte som mulig i denne teksten når det gjelder å skille PP-innovasjon fra en bredere fortolkning av innovasjonsbegrepet. Siden dette er et fagfelt under stadig utvikling er dog ikke begrepsbruken når det gjelder tekster som omhandler innovasjon konsekvent mellom land og over tid. Det er derfor viktig å være oppmerksom på hva som inngår i de forskjellige begrepene hvis man sammenlikner informasjon på tvers av datakilder. De ulike begrepene som benyttes i innovasjonsundersøkelsen og i denne rapporten defineres slik: Ikke-teknologisk innovasjon Innovasjonsaktivitet Tidligere brukt samlebegrep for organisatorisk innovasjon, markedsinnovasjon, og evt. øvrige former for innovasjon (i.e. design) som ikke er PP-innovasjon. Begrepet brukes uavhengig av hvilken grad av teknologi som har vært inkludert i utviklingen eller implementeringen av innovasjonen. Et foretak har i hyppig brukt terminologi hatt innovasjonsaktivitet hvis det i den aktuelle perioden har lansert nye eller endrede produkter eller prosesser, eller har pågående eller ikke fullført innovasjonsarbeid. Dette inkluderer også alle foretak med egenutført FoU. Likeledes har begrepet innovative foretak referert til foretak som har introdusert PP-innovasjoner. SSB har siden 2008 brukt begrepet PPinnovasjonsaktivitet her. Etter den 3. revisjonen av Oslomanualen i 2005 har fokuset på et bredere innovasjonsbegrep økt, og det klare begrepsskillet mellom teknologisk og ikketeknologisk innovasjon er i ferd med å bli mindre. Også fordi flere former for innovasjon ofte henger sammen. Begge typer er viktige for å vurdere næringslivets omstillings og nyskapningsevne innovasjonsevne sett under ett. Eurostat bruker ikke lenger begrepet innovasjonsaktivitet (innovation active enterprises) i offisiell terminologi, men innovative foretak (innovative enterprises) beskriver nå foretak med PP-innovasjonsaktivitet og/eller organisasjons-/markedsinnovasjon. Innovasjonssamarbeid Markedsinnovasjon (marketing) Med innovasjonssamarbeid menes aktiv deltagelse i felles FoU og andre innovasjonsaktiviteter med andre organisasjoner (enten andre foretak eller ikkekommersielle institusjoner). Dette betyr ikke nødvendigvis at begge parter oppnår umiddelbar økonomisk gevinst fra samarbeidet. Rent kontraktarbeid uten aktivt samarbeid fra begge parter omfattes ikke. En markedsinnovasjon er gjennomføringen av et nytt markedsføringskonsept eller en ny markedsstrategi som atskiller seg vesentlig fra foretakets eksisterende metoder og som ikke har vært brukt av foretaket tidligere. Dette krever vesentlige endringer i produktets design eller innpakning, produktplassering, promotering eller prissetting. 32 Statistisk sentralbyrå
Rapporter 2016/18 Innovasjon i norsk næringsliv 2012-2014 Organisasjonsinnovasjon Produktinnovasjon Prosessinnovasjon PP-innovasjon PP-innovasjonsaktivitet PP-innovative foretak Salg av nye eller vesentlig endrede produkter En organisasjonsinnovasjon er gjennomføring av nye organisatoriske metoder i foretaket (inkl. kunnskapssystemer), organisering av arbeidsrutiner/-prosesser eller bruk av nye eksterne relasjoner for foretaket. Endringene må være et resultat av strategiske beslutninger i foretaket. Sammenslåing med andre eller oppkjøp av andre foretak omfattes ikke. En produktinnovasjon er en vare eller tjeneste som er enten ny eller vesentlig forbedret med hensyn på dets egenskaper, tekniske spesifikasjoner, komponenter, brukervennlighet eller delsystemer. Innovasjonen skal være ny for foretaket, men den må ikke nødvendigvis være ny for markedet. En prosessinnovasjon innebærer å implementere en ny eller vesentlig forbedret produksjonsteknologi/-metode, en ny eller vesentlig forbedret metode for levering/distribusjon av varer eller tjenester, eller andre nye eller vesentlig forbedrete støttesystemer eller prosesser. Innovasjonen skal være ny for foretaket, men det må ikke nødvendigvis være den første til å introdusere eller ta i bruk prosessen. Samlebegrep for produkt- og prosessinnovasjon. Oftest brukt for å angi at en enhet har innovasjon innenfor minst ett av disse områdene. Tidligere også kalt teknologisk innovasjon. Et foretak har innovasjonsaktivitet hvis det i den aktuelle perioden har lansert nye eller endrede produkter eller prosesser, eller har pågående eller ikke fullført innovasjonsarbeid. Dette inkluderer også alle foretak med egenutført FoU. som enten har introdusert nye eller vesentlige endrede varer eller tjenester på markedet eller tatt i bruk nye eller vesentlig endrede prosesser i løpet av observasjonsperioden. som bare har hatt pågående innovasjonsaktivitet som ennå ikke var blitt ferdigstilt eller var blitt avbrutt, er ikke inkludert blant PPinnovative foretak. Salg i referanseåret av nye eller vesentlig endrede produkter (produktinnovasjoner) som ble introdusert på markedet i løpet av observasjonsperioden. Salget oppgis som andelen av foretakets samlede omsetning i referanseåret som stammer fra produktinnovasjoner. Det skilles mellom produkter som var nye for foretakets marked og produkter som bare var nye for foretaket. 4.4. Tilgjengelighet Resultatene fra undersøkelsen om næringslivets innovasjonsaktivitet publiseres på SSBs nettsider, både som regulære statistikkfrigivninger og gjennom andre publikasjoner 7. Den separate innovasjonsundersøkelsen for 2011-2013 danner utgangspunktet for den gjeldende dataserien for innovasjon og er tilgjengelig i SSBs statistikkbank sammen med tallene fra den ordinære innovasjonsundersøkelsen for 2012-2014 som er omtalt i denne rapporten. Innovasjonsundersøkelsen, inkludert visse fylkesfordelte tall, blir også omtalt som en del av den årlige rapporten Det norske forsknings- og innovasjonssystemet statistikk og indikatorer («Indikatorrapporten») som utgis av Norges Forskningsråd 8. Godkjente forskningsbrukere kan søke om tilgang til avidentifiserte mikrodata fra undersøkelsen ved å henvende seg til SSB 9. 7 http://www.ssb.no/innov 8 http://www.forskningsradet.no/indikatorrapporten 9 http://www.ssb.no/mikrodata Statistisk sentralbyrå 33
Innovasjon i norsk næringsliv 2012-2014 Rapporter 2016/18 Referanser Norges forskningsråd, Espen Solberg red. (2015): Det norske forsknings- og innovasjonssystemet - statistikk og indikatorer «Indikatorrapporten», Norges forskningsråd. Organisation for Economic Cooperation and Development (OECD), EUROSTAT (2005): Oslo Manual Guidelines for Collecting and Interpreting Innovation Data, 3rd Edition, OECD Publishing. Statistisk Sentralbyrå (2008) Standard for næringsgruppering korrigert utgave, Norges offisielle statistikk D383. Wilhelmsen, Lars (2012): A question of context: Assessing the impact of a separate innovation survey and of response rate on the measurement of innovation activity in Norway, Documents 2012/51, Statistisk Sentralbyrå. Wilhelmsen, Lars (2014): Flere innovatører i Norge enn tidligere rapportert. Artikkel, ssb.no, 5. juni 2014: http://www.ssb.no/teknologi-oginnovasjon/artikler-og-publikasjoner/flere-innovatorer-i-norge-enn-tidligererapportert Wilhelmsen, Lars (2015): Innovasjon i norsk næringsliv 2011-2013, Rapporter 2015/45, Statistisk sentralbyrå. Wilhelmsen, Lars og Claudia Berrios, (2014) Innovasjon i norsk næringsliv 2010-2012, Rapporter 2015/6, Statistisk sentralbyrå. Wilhelmsen, Lars og Nina Hagesæther (2013): FoU- og innovasjonsstatistikken: Publisering på næring og økonomiske regioner. Interne dokumenter 2013/16, Statistisk Sentralbyrå. 34 Statistisk sentralbyrå
Rapporter 2016/18 Innovasjon i norsk næringsliv 2012-2014 Vedlegg A: Skjema Statistisk sentralbyrå 35
Innovasjon i norsk næringsliv 2012-2014 Rapporter 2016/18 36 Statistisk sentralbyrå
Rapporter 2016/18 Innovasjon i norsk næringsliv 2012-2014 Statistisk sentralbyrå 37
Innovasjon i norsk næringsliv 2012-2014 Rapporter 2016/18 38 Statistisk sentralbyrå
Rapporter 2016/18 Innovasjon i norsk næringsliv 2012-2014 Statistisk sentralbyrå 39
Innovasjon i norsk næringsliv 2012-2014 Rapporter 2016/18 40 Statistisk sentralbyrå
Rapporter 2016/18 Innovasjon i norsk næringsliv 2012-2014 Statistisk sentralbyrå 41
Innovasjon i norsk næringsliv 2012-2014 Rapporter 2016/18 42 Statistisk sentralbyrå
Rapporter 2016/18 Innovasjon i norsk næringsliv 2012-2014 Statistisk sentralbyrå 43
Innovasjon i norsk næringsliv 2012-2014 Rapporter 2016/18 Vedlegg B: Tabellsett A11, 2012-2014 A11.01a Produkt- og prosessinnovasjoner (PP-innovasjoner), etter detaljert næring, 2012-2014 Alle foretak PPinnovasjonsaktivitet Produkteller prosessinnovasjon Både produktog prosessinnovasjon Prosent av alle foretak Produktinnovasjon Produktinnovasjon (vare) Produktinnovasjon (tjeneste) Prosessinnovasjon Næringskode, SN 2007 A-N Næringslivet totalt 19 675 40 36 15 27 17 14 24 A03 Fiske, fangst og fiskeoppdrett 258 46 38 15 18 13 9 36 B05-09 Bergverksdrift og utvinning 310 33 30 10 20 15 12 21 C10 Prod. av nærings- og nytelsesmidler 845 45 40 18 29 28 1 30 C11 Prod. av drikkevarer 36 74 74 14 57 57 4 31 C13 Prod. av tekstiler 105 49 44 16 36 36 2 24 C14 Prod. av klær 35 31 31 8 26 18 13 13 C15 Prod. av lær og lærvarer 5 40 40 40 40 40-40 C16 Prod. av trelast og varer av tre 406 44 41 16 27 27 2 31 C17 Prod. av papir og papirvarer 32 47 38 22 28 25 3 31 C18 Trykking og reproduksjon av innspilte opptak 240 20 19 12 13 5 8 18 C19-20 Prod. av kull-, raffinerte petroleumsprod., kjemikalier og kjemiske produkter 84 78 74 36 68 68 10 42 C21 Prod. av farmasøytiske råvarer og preparater 17 71 53 30 48 48 12 36 C22 Prod. av gummi- og plastprodukter 152 70 56 27 46 44 9 37 C23 Prod. av andre ikke metallholdige mineralprodukter 244 34 25 11 24 22 3 11 C24 Prod. av metaller 61 49 48 20 28 28 7 39 C25 Prod. av metallvarer, unntatt maskiner og utstyr 781 38 31 9 16 13 4 23 C26 Prod. av datamaskiner og elektroniske og optiske produkter 111 79 70 36 65 64 21 41 C27 Prod. av elektrisk utstyr 135 57 50 26 47 47 15 30 C28 Prod. av maskiner og utstyr til generell bruk 381 49 47 19 40 40 6 26 C29 Prod. av motorvogner og tilhengere 71 42 35 18 29 29 3 24 C30 Prod. av andre transportmidler 180 37 33 11 23 22 2 21 C31 Prod. av møbler 164 43 31 18 30 30 1 19 C32 Annen industriprod. 140 69 63 34 45 40 18 53 C33 Reparasjon og installasjon av maskiner og utstyr 399 25 19 5 8 4 5 16 D35 Elektrisitets-, gass-, damp- og varmtvannsforsyning 288 38 24 7 16 3 14 15 E36-39 Vannforsyning, avløps- og renovasjonsvirksomhet 329 25 21 8 12 5 11 17 F41-43 Bygge- og anleggsvirksomhet 1 926 21 19 4 8 5 5 14 G46 Agentur- og engroshandel, unntatt med motorvogner 3 870 36 33 10 25 22 7 17 H49-53 Transport og lagring 745 31 28 9 16 3 14 22 I55 Overnattingsvirksomhet 779 37 30 9 17 5 16 22 I56 Serveringsvirksomhet 610 27 22 10 16 12 10 16 J58 Forlagsvirksomhet 624 59 59 33 52 34 29 39 J59 Film-, video- og fjernsynsprogramprod., utgivelse av musikk- og lydopptak 149 33 33 14 26 7 25 21 J60 Radio- og fjernsynskringkasting 28 31 27 9 17 4 17 19 J61 Telekommunikasjon 160 50 48 26 45 16 34 29 J62 Tjenester tilknyttet informasjonsteknologi 957 62 58 31 52 22 41 37 J63 Informasjonstjenester 148 68 64 48 61 24 53 51 K64-66 Finansierings- og forsikringsvirksomhet 563 32 31 17 26 2 26 22 M70 Hovedkontortjenester, administrativ rådgivning 461 59 51 27 42 9 39 36 M71 Arkitekt- og teknisk konsulentvirksomhet, teknisk prøving og analyse 1 423 49 43 19 31 14 21 31 M72 Forskning og utviklingsarbeid 121 80 64 30 56 31 41 39 M73 Annonse- og reklamevirksomhet, markedsundersøkelser 330 31 28 12 27 6 27 13 44 Statistisk sentralbyrå
Rapporter 2016/18 Innovasjon i norsk næringsliv 2012-2014 A11.01b Produkt- og prosessinnovasjoner (PP-innovasjoner), etter hovednæring og størrelsesgruppe, 2012-2014 Hovednæring * Størrelsesgruppe A-N: Næringslivet totalt C: Industri G-K,M,N: Tjenesteytende næringer A,B,D-F,R: Andre næringer Alle foretak PPinnovasjonsaktivitet Produkteller prosessinnovasjon Både produktog prosessinnovasjon Prosent av alle foretak Produktinnovasjon Produktinnovasjon (vare) Produktinnovasjon (tjeneste) Prosessinnovasjon Totalt 19 675 40 36 15 27 17 14 24 5-9 sysselsatte 6 700 37 33 13 24 13 14 22 10-19 sysselsatte 4 495 43 39 17 31 20 16 24 20-49 sysselsatte 5 517 37 32 11 23 15 12 21 50-99 sysselsatte 1 608 43 40 18 29 20 14 28 100-199 sysselsatte 751 52 47 22 37 28 18 32 200-499 sysselsatte 384 56 50 26 37 26 20 39 >=500 sysselsatte 220 74 69 37 55 35 37 51 Totalt 4 625 44 38 16 28 26 5 26 5-9 sysselsatte 1 564 33 27 9 16 13 6 20 10-19 sysselsatte 1 292 41 37 16 28 27 3 25 20-49 sysselsatte 991 48 42 18 32 30 5 28 50-99 sysselsatte 403 54 49 19 38 37 4 30 100-199 sysselsatte 216 68 63 30 53 52 9 39 200-499 sysselsatte 103 77 71 40 58 56 10 53 >=500 sysselsatte 57 89 87 50 74 73 17 63 Totalt 11 939 42 39 16 30 16 20 25 5-9 sysselsatte 4 775 40 36 15 27 14 18 23 10-19 sysselsatte 2 897 45 41 18 34 18 22 25 20-49 sysselsatte 2 807 41 37 14 28 16 17 23 50-99 sysselsatte 781 47 45 22 33 18 22 33 100-199 sysselsatte 372 47 44 23 37 20 26 31 200-499 sysselsatte 200 49 44 24 34 16 28 34 >=500 sysselsatte 107 69 62 37 52 17 49 47 Totalt 3 111 26 22 6 11 7 8 17 5-9 sysselsatte 361 26 22 7 14 5 9 16 10-19 sysselsatte 306 28 22 10 13 8 10 18 20-49 sysselsatte 1 719 23 19 3 8 5 6 14 50-99 sysselsatte 424 25 23 8 13 8 7 18 100-199 sysselsatte 164 40 34 9 18 13 9 26 200-499 sysselsatte 80 48 39 13 18 10 12 34 >=500 sysselsatte 56 66 62 25 43 32 34 43 Statistisk sentralbyrå 45
Innovasjon i norsk næringsliv 2012-2014 Rapporter 2016/18 A11.02a Hvem utviklet produktinnovasjonene, etter detaljert næring, 2012-2014 Næringskode, SN 2007 med produktinnovasjon (varer) I hovedsak eget foretak Prosent av produktinnovatører (varer) Eget foretak samarbeid med foretak i eget konsern Eget foretak samarbeid med andre Eget foretak ved å modifisere varer opprinnelig utviklet av andre I hovedsak andre foretak eller institusjoner med produktinnovasjon (tjenester) I hovedsak eget foretak Prosent av produktinnovatører (tjenester) Eget foretak samarbeid med foretak i eget konsern Eget foretak samarbeid med andre Eget foretak ved å modifisere tjenester opprinnelig utviklet av andre I hovedsak andre foretak eller institusjoner A-N Næringslivet totalt 3 307 70 29 21 11 13 2 816 75 25 19 14 8 A03 Fiske, fangst og fiskeoppdrett 33 48 20 20 42 3 24 43 72 9 34 0 B05-09 Bergverksdrift og utvinning 45 61 47 27 12 12 36 69 43 27 25 9 C10 Prod. av nærings- og nytelsesmidler 240 92 23 18 16 4 9 89 11 22 56 11 C11 Prod. av drikkevarer 21 88 15 10 7 0 2 100 0 0 0 0 C13 Prod. av tekstiler 38 66 3 12 3 31 2 100 0 0 0 0 C14 Prod. av klær 6 84 26 16 0 0 4 77 39 23 0 0 C15 Prod. av lær og lærvarer 2 49 51 0 0 0 - - - - - - C16 Prod. av trelast og varer av tre 108 86 8 15 5 7 10 90 0 0 10 0 C17 Prod. av papir og papirvarer 8 100 38 0 25 0 1 0 100 0 0 0 C18 Trykking og reproduksjon av innspilte opptak 12 75 33 0 8 8 20 41 36 5 0 54 C19-20 Prod. av kull-, raffinerte petroleumsprod., kjemikalier og kjemiske produkter 57 85 38 26 16 4 8 87 25 13 0 0 C21 Prod. av farmasøytiske råvarer og preparater 8 62 51 50 0 12 2 0 50 0 50 0 C22 Prod. av gummi- og plastprodukter 67 87 24 35 0 0 14 93 25 22 0 0 C23 Prod. av andre ikke metallholdige mineralprodukter 53 75 39 10 20 12 7 86 14 0 0 0 C24 Prod. av metaller 17 62 36 69 25 0 4 48 52 24 0 0 C25 Prod. av metallvarer, unntatt maskiner og utstyr 104 73 28 24 5 4 32 97 38 45 38 0 C26 Prod. av datamaskiner og elektroniske og optiske produkter 71 76 19 36 6 4 24 67 28 36 0 0 C27 Prod. av elektrisk utstyr 63 87 27 28 6 2 21 83 17 17 5 17 C28 Prod. av maskiner og utstyr til generell bruk 151 86 17 18 6 6 22 62 43 9 5 0 C29 Prod. av motorvogner og tilhengere 21 80 36 57 11 0 2 50 0 0 50 0 C30 Prod. av andre transportmidler 40 75 23 53 0 0 3 67 33 33 33 0 C31 Prod. av møbler 49 73 15 44 14 16 1 748 648 0 0 100 C32 Annen industriprod. 57 70 21 18 16 21 26 59 6 10 6 28 C33 Reparasjon og installasjon av maskiner og utstyr 18 88 29 35 0 0 20 100 0 15 5 0 D35 Elektrisitets-, gass-, damp- og varmtvannsforsyning 8 38 12 0 38 62 40 43 43 38 0 19 E36-39 Vannforsyning, avløps- og renovasjonsvirksomhet 16 66 20 33 0 28 35 69 19 16 26 12 F41-43 Bygge- og anleggsvirksomhet 104 62 39 16 12 21 106 75 15 23 12 3 G46 Agentur- og engroshandel, unntatt med motorvogner 860 51 37 17 14 25 263 63 25 2 25 12 H49-53 Transport og lagring 21 65 24 29 31 5 107 69 41 19 35 9 I55 Overnattingsvirksomhet 37 75 61 18 3 3 126 73 27 22 1 9 I56 Serveringsvirksomhet 74 77 29 7 44 6 59 87 42 13 33 0 J58 Forlagsvirksomhet 211 76 26 12 11 12 179 86 25 6 5 7 J59 Film-, video- og fjernsynsprogramprod., utgivelse av musikk- og lydopptak 11 91 36 0 27 0 37 62 57 0 5 0 J60 Radio- og fjernsynskringkasting 1 0 100 0 0 0 5 75 25 0 0 31 J61 Telekommunikasjon 26 45 12 29 20 14 54 64 27 27 29 8 J62 Tjenester tilknyttet informasjonsteknologi 214 80 29 24 7 11 389 87 21 14 8 6 J63 Informasjonstjenester 36 81 37 3 0 3 79 84 18 14 12 0 K64-66 Finansierings- og forsikringsvirksomhet 12 51 43 41 17 0 146 59 18 26 16 23 M70 Hovedkontortjenester, administrativ rådgivning 40 32 24 20 24 0 182 78 29 36 15 0 M71 Arkitekt- og teknisk konsulentvirksomhet, teknisk prøving og analyse 202 74 17 33 7 12 297 82 7 29 15 4 M72 Forskning og utviklingsarbeid 37 64 25 53 8 6 50 58 35 44 10 15 M73 Annonse- og reklamevirksomhet, markedsundersøkelser 20 100 58 0 0 0 88 86 39 10 14 8 M74 Annen faglig, vitenskapelig og teknisk virksomhet 35 88 9 18 3 12 127 84 7 21 17 4 N79 Reisebyrå- og reisearrangørvirksomhet og tilknyttede tjenester 6 0 17 17 0 83 41 46 52 19 0 0 N82 Annen forretningsmessig tjenesteyting 42 90 37 7 0 2 112 59 35 13 10 17 46 Statistisk sentralbyrå
Rapporter 2016/18 Innovasjon i norsk næringsliv 2012-2014 A11.02b Hvem utviklet produktinnovasjonene, etter hovednæring og størrelsesgruppe, 2012-2014 Næringskode, SN 2007 med produktinnovasjon (varer) I hovedsak eget foretak Prosent av produktinnovatører (varer) Eget foretak samarbeid med foretak i eget konsern Eget foretak samarbeid med andre Eget foretak ved å modifisere varer opprinnelig utviklet av andre I hovedsak andre foretak eller institusjoner med produktinnovasjon (tjenester) I hovedsak eget foretak Prosent av produktinnovatører (tjenester) Eget foretak samarbeid med foretak i eget konsern Eget foretak samarbeid med andre Eget foretak ved å modifisere tjenester opprinnelig utviklet av andre I hovedsak andre foretak eller institusjoner A-N: Næringslivet totalt Totalt 3 307 70 29 21 11 13 2 816 75 25 19 14 8 5-9 sysselsatte 900 71 18 15 13 15 962 76 20 16 12 8 10-19 sysselsatte 884 68 28 20 9 14 707 78 18 18 13 10 20-49 sysselsatte 817 67 29 21 14 13 636 73 25 16 16 6 50-99 sysselsatte 324 78 35 26 11 11 223 73 40 27 17 10 100-199 sysselsatte 207 69 43 26 10 5 133 65 41 22 18 7 200-499 sysselsatte 98 65 46 36 11 11 75 69 47 32 21 11 >=500 sysselsatte 77 82 60 50 10 7 81 76 55 37 13 4 C: Industri Totalt 1 213 82 23 24 9 6 235 79 26 19 11 10 5-9 sysselsatte 210 81 14 16 19 10 89 73 31 18 10 23 10-19 sysselsatte 347 82 19 20 4 6 39 84 41 11 0 3 20-49 sysselsatte 297 83 20 25 11 7 50 85 14 16 14 0 50-99 sysselsatte 149 84 23 25 7 7 18 76 18 29 24 12 100-199 sysselsatte 111 82 33 29 6 3 19 74 16 21 21 0 200-499 sysselsatte 58 75 46 34 5 2 10 80 10 40 20 0 >=500 sysselsatte 41 90 57 59 8 0 10 89 44 33 0 0 G-K,M,N: Tjenesteytende næringer Totalt 1 887 63 32 19 12 16 2 340 76 24 18 14 8 5-9 sysselsatte 673 69 20 15 10 17 841 77 18 16 11 6 10-19 sysselsatte 512 58 34 19 11 20 636 79 16 18 14 10 20-49 sysselsatte 436 59 33 18 16 15 483 73 26 15 17 7 50-99 sysselsatte 142 75 52 31 13 11 174 73 45 26 18 8 100-199 sysselsatte 74 53 57 21 12 8 98 63 48 21 19 8 200-499 sysselsatte 32 55 52 42 20 19 55 70 58 28 23 11 >=500 sysselsatte 18 76 65 36 0 6 52 71 61 43 14 4 A,B,D-F,R: Andre næringer Totalt 207 59 35 20 17 18 241 65 30 24 16 8 5-9 sysselsatte 17 39 0 0 48 13 33 48 39 0 42 14 10-19 sysselsatte 25 81 36 23 19 0 31 60 40 35 9 0 20-49 sysselsatte 84 53 41 20 9 21 103 67 26 23 14 4 50-99 sysselsatte 33 67 16 13 17 27 31 68 21 33 7 18 100-199 sysselsatte 22 57 48 24 19 9 15 73 27 27 13 7 200-499 sysselsatte 8 37 25 25 12 38 9 55 22 44 11 23 >=500 sysselsatte 18 71 65 41 24 24 19 83 45 22 17 6 I næring F41-43, H49-53 og I56 dekkes kun foretak med minst 20 sysselsatte. Kilde: SSB, Innovasjonsundersøkelsen 2014 Statistisk sentralbyrå 47
Innovasjon i norsk næringsliv 2012-2014 Rapporter 2016/18 A11.03a Produktinnovasjoner nye for foretakets marked, etter detaljert næring, 2012-2014 Næringskode, SN 2007 med produktinnovasjon Prosent av foretak med produktinnovasjon med markedsny produktinnovasjon Produktinnovasjon kun ny for foretaket Produktinnovasjon ny for foretakets marked Prosent av foretak med markedsny produktinnovasjon Ny for det norske markedet Ny for det europeiske markedet Ny for det verdensmarkedet A-N Næringslivet totalt 5 267 65 65 3 447 76 28 38 A03 Fiske, fangst og fiskeoppdrett 47 48 56 26 92 18 47 B05-09 Bergverksdrift og utvinning 61 52 77 48 65 43 67 C10 Prod. av nærings- og nytelsesmidler 241 79 54 130 89 20 11 C11 Prod. av drikkevarer 21 56 64 13 100 8 19 C13 Prod. av tekstiler 38 69 59 23 82 50 36 C14 Prod. av klær 9 89 41 4 27-73 C15 Prod. av lær og lærvarer 2 100 0 - - - C16 Prod. av trelast og varer av tre 108 58 70 75 97 15 12 C17 Prod. av papir og papirvarer 9 78 56 5 60 40 20 C18 Trykking og reproduksjon av innspilte opptak 31 76 41 12 100 83 58 C19-20 Prod. av kull-, raffinerte petroleumsprod., kjemikalier og kjemiske produkter 57 84 77 44 67 55 55 C21 Prod. av farmasøytiske råvarer og preparater 8 50 100 8 87 62 63 C22 Prod. av gummi- og plastprodukter 70 47 73 51 68 21 45 C23 Prod. av andre ikke metallholdige mineralprodukter 59 83 54 31 97 41 34 C24 Prod. av metaller 17 81 51 9 53 50 35 C25 Prod. av metallvarer, unntatt maskiner og utstyr 126 57 77 97 81 38 40 C26 Prod. av datamaskiner og elektroniske og optiske produkter 73 65 73 53 56 58 71 C27 Prod. av elektrisk utstyr 63 83 56 36 69 20 40 C28 Prod. av maskiner og utstyr til generell bruk 153 51 72 110 56 42 73 C29 Prod. av motorvogner og tilhengere 21 70 74 15 25 62 75 C30 Prod. av andre transportmidler 42 74 93 39 53 24 55 C31 Prod. av møbler 49 89 59 29 73 14 11 C32 Annen industriprod. 63 56 81 51 56 50 94 C33 Reparasjon og installasjon av maskiner og utstyr 32 58 84 27 61 23 54 D35 Elektrisitets-, gass-, damp- og varmtvannsforsyning 45 71 47 21 100 5 5 E36-39 Vannforsyning, avløps- og renovasjonsvirksomhet 41 44 81 33 87 13 16 F41-43 Bygge- og anleggsvirksomhet 164 68 51 84 90 4 14 G46 Agentur- og engroshandel, unntatt med motorvogner 977 64 72 704 72 28 35 H49-53 Transport og lagring 118 68 53 63 90 18 30 I55 Overnattingsvirksomhet 131 68 51 67 93 24 20 I56 Serveringsvirksomhet 100 72 40 40 100 19 - J58 Forlagsvirksomhet 327 71 64 209 80 40 42 J59 Film-, video- og fjernsynsprogramprod., utgivelse av musikk- og lydopptak 38 84 39 15 86 7 21 J60 Radio- og fjernsynskringkasting 5 100 31 2 100 - - J61 Telekommunikasjon 72 73 58 42 95 26 26 J62 Tjenester tilknyttet informasjonsteknologi 497 60 75 374 77 35 44 J63 Informasjonstjenester 91 82 62 56 84 35 32 K64-66 Finansierings- og forsikringsvirksomhet 146 82 54 79 93 10 7 M70 Hovedkontortjenester, administrativ rådgivning 193 59 66 128 83 12 27 M71 Arkitekt- og teknisk konsulentvirksomhet, teknisk prøving og analyse 442 55 65 286 61 22 56 M72 Forskning og utviklingsarbeid 67 52 80 54 67 46 56 M73 Annonse- og reklamevirksomhet, markedsundersøkelser 90 77 62 56 74 47 16 M74 Annen faglig, vitenskapelig og teknisk virksomhet 142 54 77 110 64 20 55 N79 Reisebyrå- og reisearrangørvirksomhet og tilknyttede tjenester 46 70 48 22 83 17 21 N82 Annen forretningsmessig tjenesteyting 136 67 51 69 96 6 12 I næring F41-43, H49-53 og I56 dekkes kun foretak med minst 20 sysselsatte. Kilde: SSB, Innovasjonsundersøkelsen 2014 48 Statistisk sentralbyrå
Rapporter 2016/18 Innovasjon i norsk næringsliv 2012-2014 A11.03b Produktinnovasjoner nye for foretakets marked, etter hovednæring og størrelsesgruppe, 2012-2014 Næringskode, SN 2007 med produktinnovasjon Prosent av foretak med produktinnovasjon med markedsny produktinnovasjon Produktinnovasjon kun ny for foretaket Produktinnovasjon ny for foretakets marked Prosent av foretak med markedsny produktinnovasjon Ny for det norske markedet Ny for det europeiske markedet Ny for det verdensmarkedet A-N: Næringslivet totalt Totalt 5 267 65 65 3 447 76 28 38 5-9 sysselsatte 1 600 63 68 1 081 76 28 42 10-19 sysselsatte 1 399 64 65 910 78 28 32 20-49 sysselsatte 1 252 68 61 766 75 26 38 50-99 sysselsatte 472 68 61 290 74 30 38 100-199 sysselsatte 280 65 70 196 76 32 41 200-499 sysselsatte 142 67 76 108 78 29 41 >=500 sysselsatte 122 73 80 97 73 39 51 C: Industri Totalt 1 292 67 67 862 73 34 44 5-9 sysselsatte 246 72 65 159 77 35 46 10-19 sysselsatte 360 68 61 220 79 32 37 20-49 sysselsatte 315 65 70 219 75 30 43 50-99 sysselsatte 154 68 63 97 63 40 44 100-199 sysselsatte 115 62 71 82 71 38 49 200-499 sysselsatte 60 67 78 46 62 33 58 >=500 sysselsatte 42 75 90 38 55 45 62 G-K,M,N: Tjenesteytende næringer Totalt 3 618 65 66 2 374 76 27 37 5-9 sysselsatte 1 305 61 69 895 75 27 42 10-19 sysselsatte 998 63 66 658 77 27 30 20-49 sysselsatte 794 70 60 475 74 28 39 50-99 sysselsatte 261 69 61 159 82 28 38 100-199 sysselsatte 137 68 69 95 80 31 34 200-499 sysselsatte 68 68 78 53 90 24 28 >=500 sysselsatte 55 79 69 38 86 22 28 A,B,D-F,R: Andre næringer Totalt 358 61 59 212 85 16 29 5-9 sysselsatte 50 52 55 27 100 5 5 10-19 sysselsatte 41 35 75 31 96 32 44 20-49 sysselsatte 143 68 50 72 84 1 19 50-99 sysselsatte 57 68 60 34 72 9 25 100-199 sysselsatte 29 64 64 18 78 11 39 200-499 sysselsatte 15 65 57 8 88 37 25 >=500 sysselsatte 24 56 87 21 80 60 75 I næring F41-43, H49-53 og I56 dekkes kun foretak med minst 20 sysselsatte. Kilde: SSB, Innovasjonsundersøkelsen 2014 Statistisk sentralbyrå 49
Innovasjon i norsk næringsliv 2012-2014 Rapporter 2016/18 A11.04a. Hvem utviklet prosessinnovasjonene / prosessinnovasjoner nye for foretakets marked, etter detaljert næring, 2012-2014 med prosessinnovasjon I hovedsak eget fortak Eget foretak samarbeid med foretak i eget konsern Eget foretak i samarbeid med andre Prosent av prosessinnovatører Eget foretak ved å modifisere prosesser opprinne-lig utviklet av andre I hovedsak andre foretak eller institusjoner Prosessinnova-sjon ny for markedet Prosessinnovasjon ikke ny for markedet Næringskode, SN 2007 A-N Næringslivet totalt 4 694 56 20 21 11 16 34 45 20 A03 Fiske, fangst og fiskeoppdrett 92 31 37 38 29 3 34 29 37 B05-09 Bergverksdrift og utvinning 64 51 22 21 5 27 41 43 16 C10 Prod. av nærings- og nytelsesmidler 252 61 10 16 20 13 33 42 24 C11 Prod. av drikkevarer 11 63 9 0 13 37 9 69 22 C13 Prod. av tekstiler 25 63 5 60 0 0 28 68 4 C14 Prod. av klær 4 77 0 23 0 0 23 77 - C15 Prod. av lær og lærvarer 2 49 0 0 51 0-100 - C16 Prod. av trelast og varer av tre 124 59 6 31 8 9 19 63 18 C17 Prod. av papir og papirvarer 10 50 40 0 10 0 30 70 - C18 Trykking og reproduksjon av innspilte opptak 44 33 19 12 14 48 31 53 16 C19-20 Prod. av kull-, raffinerte petroleumsprod., kjemikalier og kjemiske produkter 35 76 33 38 18 3 47 32 21 C21 Prod. av farmasøytiske råvarer og preparater 6 50 51 33 16 0 51-49 C22 Prod. av gummi- og plastprodukter 56 82 12 22 2 8 48 17 35 C23 Prod. av andre ikke metallholdige mineralprodukter 28 59 22 7 15 23 18 63 18 C24 Prod. av metaller 24 64 37 50 9 4 23 32 46 C25 Prod. av metallvarer, unntatt maskiner og utstyr 183 64 5 18 16 11 21 49 30 C26 Prod. av datamaskiner og elektroniske og optiske produkter 46 65 18 23 5 12 26 45 30 C27 Prod. av elektrisk utstyr 40 46 23 51 22 8 23 44 34 C28 Prod. av maskiner og utstyr til generell bruk 98 59 26 30 10 10 39 40 21 C29 Prod. av motorvogner og tilhengere 17 52 36 50 26 12 56 30 14 C30 Prod. av andre transportmidler 37 42 31 45 16 6 17 55 29 C31 Prod. av møbler 31 97 7 34 0 3 20 63 17 C32 Annen industriprod. 74 77 10 22 6 4 35 45 20 C33 Reparasjon og installasjon av maskiner og utstyr 65 45 14 23 2 32 6 65 29 D35 Elektrisitets-, gass-, damp- og varmtvannsforsyning 44 38 12 43 7 17 38 57 5 E36-39 Vannforsyning, avløps- og renovasjonsvirksomhet 56 51 9 23 15 16 42 46 12 F41-43 Bygge- og anleggsvirksomhet 268 37 17 13 5 40 18 71 10 G46 Agentur- og engroshandel, unntatt med motorvogner 677 47 31 12 11 26 33 43 24 H49-53 Transport og lagring 161 36 22 25 17 25 41 40 19 I55 Overnattingsvirksomhet 172 69 22 18 6 16 16 63 21 I56 Serveringsvirksomhet 95 50 20 2 6 29 18 58 24 J58 Forlagsvirksomhet 245 54 30 17 7 11 43 43 14 J59 Film-, video- og fjernsynsprogramprod., utgivelse av musikk- og lydopptak 32 91 37 0 28 0 71 17 12 J60 Radio- og fjernsynskringkasting 5 100 20 0 0 0 28 51 20 J61 Telekommunikasjon 46 63 23 28 25 9 32 49 19 J62 Tjenester tilknyttet informasjonsteknologi 353 78 26 14 10 2 53 29 18 J63 Informasjonstjenester 75 67 12 24 5 9 33 36 30 K64-66 Finansierings- og forsikringsvirksomhet 124 49 26 32 9 29 22 65 13 M70 Hovedkontortjenester, administrativ rådgivning 167 63 18 38 9 6 58 20 22 M71 Arkitekt- og teknisk konsulentvirksomhet, teknisk prøving og analyse 442 56 10 23 14 18 44 44 12 M72 Forskning og utviklingsarbeid 47 51 27 49 2 4 51 27 22 M73 Annonse- og reklamevirksomhet, markedsundersøkelser 44 87 41 28 2 7 32 16 52 M74 Annen faglig, vitenskapelig og teknisk virksomhet 78 56 6 16 25 13 28 62 10 N79 Reisebyrå- og reisearrangørvirksomhet og tilknyttede tjenester 74 38 20 20 16 17 45 36 19 N82 Annen forretningsmessig tjenesteyting 122 62 19 22 7 6 19 45 36 I næring F41-43, H49-53 og I56 dekkes kun foretak med minst 20 sysselsatte. Kilde: SSB, Innovasjonsundersøkelsen 2014. Vet ikke 50 Statistisk sentralbyrå
Rapporter 2016/18 Innovasjon i norsk næringsliv 2012-2014 A11.04b. Hvem utviklet prosessinnovasjonene / prosessinnovasjoner nye for foretakets marked, etter hovednæring og størrelses-gruppe, 2013-2014 med prosessinnovasjon I hovedsak eget foretak Eget foretak samarbeid med foretak i eget konsern Eget foretak i samarbeid med andre Eget foretak ved å modifisere prosesser opprinneli g utviklet av andre Prosent av prosessinnovatører I hovedsak andre foretak eller institusjoner Prosessinnovasjon ny for markedet Prosessinnovasjon ikke ny for markedet Hovednæring * Størrelsesgruppe Vet ikke A-N: Næringslivet totalt Totalt 4 694 56 20 21 11 16 34 45 20 5-9 sysselsatte 1 487 63 16 18 12 12 36 46 18 10-19 sysselsatte 1 096 57 16 23 11 15 42 37 20 20-49 sysselsatte 1 154 48 21 18 10 25 26 52 22 50-99 sysselsatte 455 55 27 23 11 17 31 44 26 100-199 sysselsatte 241 49 32 29 14 15 30 49 21 200-499 sysselsatte 150 57 37 31 10 8 36 45 19 >=500 sysselsatte 111 60 48 48 17 10 41 34 25 C: Industri Totalt 1 213 61 14 25 12 12 28 48 24 5-9 sysselsatte 314 62 8 18 14 7 15 59 26 10-19 sysselsatte 326 68 7 26 12 12 41 37 22 20-49 sysselsatte 279 53 15 24 11 19 23 54 23 50-99 sysselsatte 119 62 22 30 10 12 30 44 26 100-199 sysselsatte 85 59 22 30 14 18 28 47 25 200-499 sysselsatte 55 64 34 32 4 6 34 45 21 >=500 sysselsatte 36 71 56 44 15 0 44 21 35 G-K,M,N: Tjenesteytende næringer Totalt 2 957 57 23 19 11 16 38 42 20 5-9 sysselsatte 1 115 65 17 18 10 13 41 43 16 10-19 sysselsatte 714 54 19 19 10 18 43 38 18 20-49 sysselsatte 635 50 27 16 10 20 31 44 25 50-99 sysselsatte 259 54 31 20 14 17 31 38 31 100-199 sysselsatte 114 46 42 27 16 14 32 52 16 200-499 sysselsatte 69 59 44 29 18 5 43 44 14 >=500 sysselsatte 51 56 46 50 17 15 33 44 23 A,B,D-F,R: Andre næringer Totalt 523 39 20 22 11 27 28 56 15 5-9 sysselsatte 57 42 29 2 29 15 56 30 14 10-19 sysselsatte 56 41 28 47 20 0 36 29 35 20-49 sysselsatte 241 35 13 14 7 43 16 72 12 50-99 sysselsatte 77 45 18 23 3 24 31 63 5 100-199 sysselsatte 42 37 27 34 10 12 29 46 24 200-499 sysselsatte 27 38 23 35 0 19 23 50 27 >=500 sysselsatte 24 52 39 48 22 13 52 35 13 I næring F41-43, H49-53 og I56 dekkes kun foretak med minst 20 sysselsatte. Kilde: SSB, Innovasjonsundersøkelsen 2014 Statistisk sentralbyrå 51
Innovasjon i norsk næringsliv 2012-2014 Rapporter 2016/18 A11.05a med avbrutt eller ikke fullført innovasjonsaktivitet, etter detaljert næring, 2012-2014 Næringskode, SN 2007 Alle foretak Prosent av alle foretak uten PPinnovasjon Innovasjonsaktivitet avbrutt eller utsatt før ferdigstillelse Innovasjonsaktivitet pågående ved utgangen av 2014 med PPinnovasjon Prosent av foretak med PP-innovasjon Innovasjonsaktivitesjons- Innova- avbrutt aktivitet eller pågående utsatt før ved ferdigstillelse av utgangen 2014 Prosent av foretak uten PP-innovasjon Innovasjonsaktivitesjons- Innova- avbrutt aktivitet eller pågående utsatt før ved ferdigstill utgangen else av 2014 A-N Næringslivet totalt 19 675 8 22 7 067 20 52 12 608 2 6 A03 Fiske, fangst og fiskeoppdrett 258 3 29 98 4 60 160 2 10 B05-09 Bergverksdrift og utvinning 310 8 23 94 24 66 216 1 4 C10 Prod. av nærings- og nytelsesmidler 845 12 23 342 25 49 503 3 5 C11 Prod. av drikkevarer 36 11 35 27 15 47 10 0 0 C13 Prod. av tekstiler 105 20 29 47 38 63 59 6 2 C14 Prod. av klær 35 3 5 11 9 16 24 0 0 C15 Prod. av lær og lærvarer 5 0 21 2 0 51 3 0 0 C16 Prod. av trelast og varer av tre 406 6 24 168 13 51 238 0 5 C17 Prod. av papir og papirvarer 32 3 25 12 8 42 20 0 15 C18 Trykking og reproduksjon av innspilte opptak 240 1 10 46 2 47 194 1 1 C19-20 Prod. av kull-, raffinerte petroleumsprod., kjemikalier og kjemiske produkter 84 35 66 62 45 84 22 5 14 C21 Prod. av farmasøytiske råvarer og preparater 17 30 47 9 34 67 8 25 25 C22 Prod. av gummi- og plastprodukter 152 23 46 85 32 62 66 11 26 C23 Prod. av andre ikke metallholdige mineralprodukter 244 11 20 61 35 52 183 3 9 C24 Prod. av metaller 61 16 39 29 33 78 32 0 3 C25 Prod. av metallvarer, unntatt maskiner og utstyr 781 3 20 241 9 45 540 0 10 C26 Prod. av datamaskiner og elektroniske og optiske produkter 111 18 54 78 23 64 33 6 29 C27 Prod. av elektrisk utstyr 135 15 37 68 21 70 67 9 5 C28 Prod. av maskiner og utstyr til generell bruk 381 7 34 178 15 68 202 1 4 C29 Prod. av motorvogner og tilhengere 71 10 30 25 25 67 46 2 10 C30 Prod. av andre transportmidler 180 10 25 59 31 63 120 0 6 C31 Prod. av møbler 164 12 26 51 24 47 112 6 17 C32 Annen industriprod. 140 22 37 88 30 50 52 8 16 C33 Reparasjon og installasjon av maskiner og utstyr 399 4 16 78 8 53 322 3 7 D35 Elektrisitets-, gass-, damp- og varmtvannsforsyning 288 4 22 69 12 38 218 2 16 E36-39 Vannforsyning, avløps- og renovasjonsvirksomhet 329 6 11 71 19 45 259 2 2 F41-43 Bygge- og anleggsvirksomhet 1 926 2 8 358 6 31 1 568 1 3 G46 Agentur- og engroshandel, unntatt med motorvogner 3 870 8 16 1 266 23 43 2 604 1 3 H49-53 Transport og lagring 745 3 14 210 10 39 535 1 5 I55 Overnattingsvirksomhet 779 7 18 231 17 36 548 3 11 I56 Serveringsvirksomhet 610 3 11 136 9 29 475 1 6 J58 Forlagsvirksomhet 624 14 31 366 24 53 258 0 0 J59 Film-, video- og fjernsynsprogramprod., utgivelse av musikk- og lydopptak 149 8 20 49 24 61 100 0 0 J60 Radio- og fjernsynskringkasting 28 0 17 8 0 48 21 0 6 J61 Telekommunikasjon 160 19 34 76 38 66 84 1 4 J62 Tjenester tilknyttet informasjonsteknologi 957 13 40 556 21 64 401 3 7 J63 Informasjonstjenester 148 13 56 96 20 82 53 0 9 K64-66 Finansierings- og forsikringsvirksomhet 563 6 16 176 19 49 387 0 1 M70 Hovedkontortjenester, administrativ rådgivning 461 7 35 236 10 59 224 4 10 M71 Arkitekt- og teknisk konsulentvirksomhet, teknisk prøving og analyse 1 423 12 32 613 23 63 810 4 10 M72 Forskning og utviklingsarbeid 121 23 64 78 32 77 43 7 40 M73 Annonse- og reklamevirksomhet, markedsundersøkelser 330 7 14 93 26 39 237 0 4 M74 Annen faglig, vitenskapelig og teknisk virksomhet 303 13 35 150 21 52 153 5 19 N79 Reisebyrå- og reisearrangørvirksomhet og tilknyttede tjenester 222 4 15 88 11 39 134 0 0 N82 Annen forretningsmessig tjenesteyting 446 11 26 183 23 51 263 2 8 I næring F41-43, H49-53 og I56 dekkes kun foretak med minst 20 sysselsatte. Kilde: SSB, Innovasjonsundersøkelsen 2014 52 Statistisk sentralbyrå
Rapporter 2016/18 Innovasjon i norsk næringsliv 2012-2014 A11.05b med avbrutt eller ikke fullført innovasjonsaktivitet, etter hovednæring og størrelsesgruppe, 2012-2014 Hovednæring * Størrelsesgruppe Alle foretak Prosent av alle foretak Prosent av foretak uten PPinnovasjon Innovasjonsaktivitet avbrutt eller utsatt før ferdigstillelse Innovasjonsaktivitet pågående ved utgangen av 2014 med PPinnovasjon Prosent av foretak med PPinnovasjon Innovasjonsaktivitet avbrutt eller utsatt før ferdigstillelse Innovasjonsaktivitet pågåen de ved utgangen av 2014 Foreta k uten PPinnova sjon Innovasjonsaktivitet avbrutt eller utsatt før ferdigstillelse Innovasjonsaktivitet pågående ved utgangen av 2014 A-N: Næringslivet totalt Totalt 19 675 8 22 7 067 20 52 12 608 2 6 5-9 sysselsatte 6 700 7 20 2 203 20 50 4 497 1 6 10-19 sysselsatte 4 495 9 25 1 735 20 56 2 760 3 6 20-49 sysselsatte 5 517 6 18 1 786 16 45 3 731 2 5 50-99 sysselsatte 1 608 8 24 644 18 53 964 1 4 100-199 sysselsatte 751 13 32 354 26 59 397 1 8 200-499 sysselsatte 384 14 37 193 25 62 191 3 12 >=500 sysselsatte 220 31 53 151 45 70 69 0 15 C: Industri Totalt 4 625 10 26 1 768 21 55 2 857 2 7 5-9 sysselsatte 1 564 5 19 416 14 50 1 148 1 8 10-19 sysselsatte 1 292 10 21 479 20 50 813 3 4 20-49 sysselsatte 991 10 28 418 20 54 574 2 9 50-99 sysselsatte 403 12 35 197 21 62 205 4 9 100-199 sysselsatte 216 20 50 135 31 71 81 3 15 200-499 sysselsatte 103 24 55 73 30 69 30 10 21 >=500 sysselsatte 57 52 76 49 60 85 7 0 14 G-K,M,N: Tjenesteytende næringer Totalt 11 939 9 23 4 608 21 52 7 331 2 6 5-9 sysselsatte 4 775 9 21 1 707 22 49 3 068 2 5 10-19 sysselsatte 2 897 10 28 1 190 21 58 1 707 3 7 20-49 sysselsatte 2 807 7 20 1 044 17 46 1 763 2 5 50-99 sysselsatte 781 9 26 349 19 54 432 1 4 100-199 sysselsatte 372 12 26 164 26 52 208 1 5 200-499 sysselsatte 200 12 31 88 27 60 112 0 8 >=500 sysselsatte 107 25 45 67 40 60 40 0 18 A,B,D-F,R: Andre næringer Totalt 3 111 3 13 691 10 42 2 420 1 5 5-9 sysselsatte 361 3 15 81 10 56 280 0 4 10-19 sysselsatte 306 3 20 66 13 63 240 0 9 20-49 sysselsatte 1 719 3 9 324 8 32 1 394 1 4 50-99 sysselsatte 424 1 9 98 5 31 326 0 2 100-199 sysselsatte 164 5 24 55 15 52 109 0 9 200-499 sysselsatte 80 6 28 31 7 50 49 6 15 >=500 sysselsatte 56 21 45 35 33 67 21 0 10 I næring F41-43, H49-53 og I56 dekkes kun foretak med minst 20 sysselsatte. Kilde: SSB, Innovasjonsundersøkelsen 2014 Statistisk sentralbyrå 53
Innovasjon i norsk næringsliv 2012-2014 Rapporter 2016/18 A11.06a Typer av innovasjonsaktivitet, etter detaljert næring, 2012-2014 Næringskode, SN 2007 med PPinnovasjonsaktivitet Eget forskningsog utviklingsarbeid Prosent av foretak med PP-innovasjonsaktivitet Kjøp av Kjøp av FoUtjenester fra utstyr og maskiner, andre programvare Kjøp av annen ekstern kunnskap Kompetanseoppbygging Markedsintroduksjon av innovasjoner A-N Næringslivet totalt 7 905 64 35 59 35 55 37 42 41 A03 Fiske, fangst og fiskeoppdrett 118 71 57 65 32 25 13 19 44 B05-09 Bergverksdrift og utvinning 104 67 46 71 42 60 31 20 42 C10 Prod. av nærings- og nytelsesmidler 381 72 38 67 23 48 31 51 39 C11 Prod. av drikkevarer 27 75 42 77 28 61 44 76 60 C13 Prod. av tekstiler 51 63 40 71 28 40 45 49 49 C14 Prod. av klær 11 84 28 44 16 34 19 91 16 C15 Prod. av lær og lærvarer 2 51 51 51 51 51 51 51 51 C16 Prod. av trelast og varer av tre 179 69 28 71 21 58 37 46 44 C17 Prod. av papir og papirvarer 15 87 40 60 40 67 40 40 33 C18 Trykking og reproduksjon av innspilte opptak 47 35 26 87 13 63 44 67 24 C19-20 Prod. av kull-, raffinerte petroleumsprod., kjemikalier og kjemiske produkter 66 95 75 81 38 64 51 38 64 C21 Prod. av farmasøytiske råvarer og preparater 12 92 67 75 42 59 67 50 67 C22 Prod. av gummi- og plastprodukter 106 85 41 73 27 40 17 34 42 C23 Prod. av andre ikke metallholdige mineralprodukter 83 55 36 70 27 35 36 17 40 C24 Prod. av metaller 30 90 61 79 32 57 35 29 58 C25 Prod. av metallvarer, unntatt maskiner og utstyr 293 58 36 62 33 48 30 37 44 C26 Prod. av datamaskiner og elektroniske og optiske produkter 87 94 66 78 27 57 48 57 49 C27 Prod. av elektrisk utstyr 77 85 57 77 45 74 51 55 56 C28 Prod. av maskiner og utstyr til generell bruk 187 92 42 63 25 66 35 45 47 C29 Prod. av motorvogner og tilhengere 29 83 61 70 47 71 60 69 55 C30 Prod. av andre transportmidler 67 75 49 52 40 55 32 37 52 C31 Prod. av møbler 70 73 27 52 36 42 41 45 36 C32 Annen industriprod. 97 70 36 56 30 46 34 47 55 C33 Reparasjon og installasjon av maskiner og utstyr 100 50 31 73 27 59 19 39 54 D35 Elektrisitets-, gass-, damp- og varmtvannsforsyning 108 67 50 60 36 51 34 29 50 E36-39 Vannforsyning, avløps- og renovasjonsvirksomhet 81 62 48 81 46 67 23 26 44 F41-43 Bygge- og anleggsvirksomhet 410 41 21 55 36 57 18 17 18 G46 Agentur- og engroshandel, unntatt med motorvogner 1 375 47 28 44 30 50 46 39 35 H49-53 Transport og lagring 234 47 34 57 45 53 27 27 37 I55 Overnattingsvirksomhet 289 35 20 58 36 46 33 36 22 I56 Serveringsvirksomhet 163 21 6 36 20 23 12 39 7 J58 Forlagsvirksomhet 367 78 47 70 42 68 59 62 51 J59 Film-, video- og fjernsynsprogramprod., utgivelse av musikk- og lydopptak 49 61 31 43 46 59 30 39 33 J60 Radio- og fjernsynskringkasting 9 86 55 86 55 69 43 55 69 J61 Telekommunikasjon 81 74 47 76 51 73 45 48 65 J62 Tjenester tilknyttet informasjonsteknologi 589 88 26 66 39 64 43 54 52 J63 Informasjonstjenester 100 82 33 66 40 72 61 73 70 K64-66 Finansierings- og forsikringsvirksomhet 180 46 37 54 41 62 40 51 37 M70 Hovedkontortjenester, administrativ rådgivning 270 79 31 49 43 55 55 44 42 M71 Arkitekt- og teknisk konsulentvirksomhet, teknisk prøving og analyse 696 78 42 64 48 64 34 35 51 M72 Forskning og utviklingsarbeid 96 95 72 59 40 62 40 35 51 M73 Annonse- og reklamevirksomhet, markedsundersøkelser 102 81 53 58 17 83 50 58 44 M74 Annen faglig, vitenskapelig og teknisk virksomhet 178 69 29 52 38 43 32 76 31 N79 Reisebyrå- og reisearrangørvirksomhet og tilknyttede tjenester 88 33 12 51 41 54 21 47 37 N82 Annen forretningsmessig tjenesteyting 204 48 24 40 29 39 32 33 31 I næring F41-43, H49-53 og I56 dekkes kun foretak med minst 20 sysselsatte. Kilde: SSB, Innovasjonsundersøkelsen 2014 Design Annet 54 Statistisk sentralbyrå
Rapporter 2016/18 Innovasjon i norsk næringsliv 2012-2014 A11.06b Typer av innovasjonsaktivitet, etter hovednæring og størrelsesgruppe, 2012-2014 Hovednæring * Størrelsesgruppe med PPinnovasjonsaktivitet Eget forskningsog utviklingsarbeid Kjøp av FoUtjenester fra andre Prosent av foretak med PP-innovasjonsaktivitet Kjøp av maskiner, utstyr og programvare Kjøp av annen ekstern kunnskap Kompetanseoppbygging Markedsintroduksjo n av innovasjoner A-N: Næringslivet totalt Totalt 7 905 64 35 59 35 55 37 42 41 5-9 sysselsatte 2 496 63 30 54 32 47 35 40 42 10-19 sysselsatte 1 934 65 31 62 35 56 38 48 42 20-49 sysselsatte 2 021 57 33 57 35 55 36 37 34 50-99 sysselsatte 690 70 42 62 35 61 36 40 41 100-199 sysselsatte 387 73 50 65 42 63 42 46 45 200-499 sysselsatte 215 76 57 65 43 69 45 47 51 >=500 sysselsatte 162 77 70 70 56 80 61 51 62 C: Industri Totalt 2 017 72 41 68 29 53 35 45 46 5-9 sysselsatte 513 58 28 54 19 37 19 34 31 10-19 sysselsatte 530 70 35 72 26 50 30 53 52 20-49 sysselsatte 479 75 42 73 34 61 44 42 46 50-99 sysselsatte 218 82 48 69 28 57 40 44 47 100-199 sysselsatte 147 87 67 74 42 60 44 52 52 200-499 sysselsatte 80 94 64 70 40 77 55 58 61 >=500 sysselsatte 50 94 81 79 52 81 73 58 71 G-K,M,N: Tjenesteytende næringer Totalt 5 068 62 32 55 37 56 41 44 41 5-9 sysselsatte 1 890 64 31 53 36 51 40 43 46 10-19 sysselsatte 1 318 63 29 58 39 59 43 47 38 20-49 sysselsatte 1 147 57 31 50 34 53 39 43 33 50-99 sysselsatte 368 64 39 57 40 65 38 44 40 100-199 sysselsatte 174 62 38 58 44 63 46 50 39 200-499 sysselsatte 98 62 46 65 45 68 51 50 51 >=500 sysselsatte 74 62 60 64 57 76 56 51 59 A,B,D-F,R: Andre næringer Totalt 820 54 36 62 37 53 22 20 31 5-9 sysselsatte 92 60 35 78 28 25 16 21 25 10-19 sysselsatte 87 69 42 55 25 40 28 31 50 20-49 sysselsatte 396 38 26 58 41 56 19 16 25 50-99 sysselsatte 104 69 37 66 32 54 19 18 28 100-199 sysselsatte 65 70 45 64 33 69 28 22 45 200-499 sysselsatte 38 76 70 57 46 54 8 16 33 >=500 sysselsatte 37 86 74 69 60 86 54 40 57 I næring F41-43, H49-53 og I56 dekkes kun foretak med minst 20 sysselsatte. Kilde: SSB, Innovasjonsundersøkelsen 2014 Design Annet Statistisk sentralbyrå 55
Innovasjon i norsk næringsliv 2012-2014 Rapporter 2016/18 Næringskode, SN 2007 A11.07a PPinnovative foretak Produkt- og prosessinnovatører med og uten FoU-kostnader (egenutført eller innkjøpt) i 2014, etter detaljert næring, 2012-2014 med FoU uten FoU med FoU Prosent av foretak med FoU uten FoU Prosent av foretak uten FoU Prosent av PPinnovatører PPinnovatører Ikkeinnovatører PPinnovatører Ikkeinnovatører A-N Næringslivet totalt 7 067 65 35 5 066 90 10 14 609 17 83 A03 Fiske, fangst og fiskeoppdrett 98 78 22 85 90 10 173 13 87 B05-09 Bergverksdrift og utvinning 94 68 32 71 90 10 239 13 87 C10 Prod. av nærings- og nytelsesmidler 342 71 29 251 96 4 594 17 83 C11 Prod. av drikkevarer 27 75 25 20 100-16 41 59 C13 Prod. av tekstiler 47 59 41 32 85 15 73 26 74 C14 Prod. av klær 11 84 16 9 100-26 7 93 C15 Prod. av lær og lærvarer 2 51 49 1 100-4 25 75 C16 Prod. av trelast og varer av tre 168 69 31 117 98 2 288 18 82 C17 Prod. av papir og papirvarer 12 83 17 12 83 17 20 10 90 C18 Trykking og reproduksjon av innspilte opptak 46 36 64 17 100-223 13 87 C19-20 Prod. av kull-, raffinerte petroleumsprod., kjemikalier og kjemiske produkter 62 97 3 64 95 5 20 10 90 C21 Prod. av farmasøytiske råvarer og preparater 9 100-11 82 18 6-100 C22 Prod. av gummi- og plastprodukter 85 88 12 91 83 17 60 17 83 C23 Prod. av andre ikke metallholdige mineralprodukter 61 58 42 47 75 25 197 13 87 C24 Prod. av metaller 29 89 11 27 96 4 34 9 91 C25 Prod. av metallvarer, unntatt maskiner og utstyr 241 63 37 180 85 15 601 15 85 C26 Prod. av datamaskiner og elektroniske og optiske produkter 78 93 7 82 88 12 29 19 81 C27 Prod. av elektrisk utstyr 68 86 14 61 97 3 75 13 87 C28 Prod. av maskiner og utstyr til generell bruk 178 91 9 169 96 4 212 8 92 C29 Prod. av motorvogner og tilhengere 25 87 13 24 89 11 46 7 93 C30 Prod. av andre transportmidler 59 72 28 50 86 14 130 13 87 C31 Prod. av møbler 51 83 17 52 81 19 111 8 92 C32 Annen industriprod. 88 74 26 74 89 11 67 35 65 C33 Reparasjon og installasjon av maskiner og utstyr 78 51 49 52 76 24 347 11 89 D35 Elektrisitets-, gass-, damp- og varmtvannsforsyning 69 72 28 75 66 34 212 9 91 E36-39 Vannforsyning, avløps- og renovasjonsvirksomhet 71 63 37 54 82 18 275 10 90 F41-43 Bygge- og anleggsvirksomhet 358 45 55 181 89 11 1 745 11 89 G46 Agentur- og engroshandel, unntatt med motorvogner 1 266 49 51 661 93 7 3 209 20 80 H49-53 Transport og lagring 210 49 51 121 85 15 624 17 83 I55 Overnattingsvirksomhet 231 41 59 110 87 13 669 20 80 I56 Serveringsvirksomhet 136 25 75 34 100-576 18 82 J58 Forlagsvirksomhet 366 73 27 268 100 0 356 28 72 J59 Film-, video- og fjernsynsprogramprod., utgivelse av musikk- og lydopptak 49 61 39 30 100-119 16 84 J60 Radio- og fjernsynskringkasting 8 84 16 8 84 16 21 6 94 J61 Telekommunikasjon 76 74 26 60 94 6 100 20 80 J62 Tjenester tilknyttet informasjonsteknologi 556 85 15 501 95 5 456 18 82 J63 Informasjonstjenester 96 84 16 82 97 3 66 23 77 K64-66 Finansierings- og forsikringsvirksomhet 176 56 44 101 98 2 462 17 83 M70 Hovedkontortjenester, administrativ rådgivning 236 75 25 202 87 13 258 23 77 M71 Arkitekt- og teknisk konsulentvirksomhet, teknisk prøving og analyse 613 77 23 540 87 13 883 16 84 M72 Forskning og utviklingsarbeid 78 95 5 91 81 19 30 14 86 M73 Annonse- og reklamevirksomhet, markedsundersøkelser 93 80 20 83 89 11 247 8 92 M74 Annen faglig, vitenskapelig og teknisk virksomhet 150 66 34 127 77 23 176 29 71 N79 Reisebyrå- og reisearrangørvirksomhet og tilknyttede tjenester 88 36 64 32 100-190 30 70 N82 Annen forretningsmessig tjenesteyting 183 47 53 105 81 19 341 29 71 I næring F41-43, H49-53 og I56 dekkes kun foretak med minst 20 sysselsatte. Kilde: SSB, Innovasjonsundersøkelsen 2014 56 Statistisk sentralbyrå
Rapporter 2016/18 Innovasjon i norsk næringsliv 2012-2014 A11.07b Hovednæring * Størrelsesgruppe Produkt- og prosessinnovatører med og uten FoU-kostnader (egenutført eller innkjøpt) i 2014, etter hovednæring og størrelsesgruppe, 2012-2014 PPinnovative foretak med FoU uten FoU med FoU Prosent av foretak med FoU uten FoU Prosent av foretak uten FoU Prosent av PPinnovatører PPinnovatører Ikkeinnovatører PPinnovatører Ikkeinnovatører A-N: Næringslivet totalt Totalt 7 067 65 35 5 066 90 10 14 609 17 83 5-9 sysselsatte 2 203 64 36 1 567 90 10 5 133 16 84 10-19 sysselsatte 1 735 64 36 1 239 89 11 3 256 19 81 20-49 sysselsatte 1 786 60 40 1 195 90 10 4 322 17 83 50-99 sysselsatte 644 70 30 484 94 6 1 124 17 83 100-199 sysselsatte 354 75 25 287 92 8 464 19 81 200-499 sysselsatte 193 77 23 167 89 11 217 20 80 >=500 sysselsatte 151 80 20 128 95 5 92 32 68 C: Industri Totalt 1 768 74 26 1 443 90 10 3 182 15 85 5-9 sysselsatte 416 62 38 298 87 13 1 266 12 88 10-19 sysselsatte 479 67 33 360 90 10 932 17 83 20-49 sysselsatte 418 77 23 359 90 10 632 15 85 50-99 sysselsatte 197 82 18 175 93 7 228 15 85 100-199 sysselsatte 135 91 9 131 94 6 85 14 86 200-499 sysselsatte 73 93 7 74 92 8 29 18 82 >=500 sysselsatte 49 94 6 47 98 2 9 33 67 G-K,M,N: Tjenesteytende næringer Totalt 4 608 62 38 3 157 91 9 8 782 20 80 5-9 sysselsatte 1 707 64 36 1 214 90 10 3 560 17 83 10-19 sysselsatte 1 190 62 38 818 90 10 2 079 22 78 20-49 sysselsatte 1 044 58 42 665 92 8 2 142 20 80 50-99 sysselsatte 349 64 36 237 95 5 544 23 77 100-199 sysselsatte 164 64 36 111 94 6 261 23 77 200-499 sysselsatte 88 64 36 61 92 8 139 23 77 >=500 sysselsatte 67 70 30 50 94 6 57 35 65 A,B,D-F,R: Andre næringer Totalt 691 57 43 466 85 15 2 645 11 89 5-9 sysselsatte 81 66 34 55 96 4 306 9 91 10-19 sysselsatte 66 72 28 62 77 23 245 8 92 20-49 sysselsatte 324 42 58 170 81 19 1 548 12 88 50-99 sysselsatte 98 67 33 72 91 9 352 9 91 100-199 sysselsatte 55 68 32 45 84 16 119 15 85 200-499 sysselsatte 31 80 20 31 80 20 49 12 88 >=500 sysselsatte 35 82 18 31 93 7 26 25 75 I næring F41-43, H49-53 og I56 dekkes kun foretak med minst 20 sysselsatte. Kilde: SSB, Innovasjonsundersøkelsen 2014 Statistisk sentralbyrå 57
Innovasjon i norsk næringsliv 2012-2014 Rapporter 2016/18 A11.08 Innovasjonskostnader i 2014, etter detaljert næring Næringskode, SN 2007 med PPinnovasjonsaktivitet som oppgir kostnader Andel foretak som oppgir kostnader i 2014 Prosent Andel foretak som oppgir kostnader bortsett fra FoU Omsetning (foretak med PP-innovasjonsaktivitet) Totale innovasjonskostnader Eget forsknings- og utviklingsarbeid 1000 NOK Kjøp av FoUtjenester fra andre Kjøp av maskiner, utstyr og programvare Kjøp av annen ekstern kunnskap A-N Næringslivet totalt 7 905 6 728 85 77 2 465 378 571 59 726 002 26 168 413 7 587 186 15 275 408 3 413 994 7 281 001 2,4 A03 Fiske, fangst og fiskeoppdrett 118 102 87 76 27 808 073 962 840 277 129 69 987 505 613 43 755 66 357 3,5 Andre kostnader Andel av omsetning innovasjonskostnader B05-09 Bergverksdrift og utvinning 104 91 88 74 692 466 591 6 361 998 2 113 549 1 849 005 1 719 102 573 327 107 015 0,9 C10 Prod. av nærings- og nytelsesmidler 381 315 83 73 121 607 316 2 341 136 525 617 130 146 1 158 826 103 882 422 664 1,9 C11 Prod. av drikkevarer 27 27 100 96 10 250 022 643 320 20 534 7 538 600 669 2 510 12 069 6,3 C13 Prod. av tekstiler 51 47 92 89 2 642 331 67 455 36 463 8 582 16 031 3 083 3 296 2,6 C14 Prod. av klær 11 11 100 91 737 751 22 607 12 168 5 399 347 419 4 274 3,1 C15 Prod. av lær og lærvarer 2 1 51 51 90 427 2 120 1 034 103 103 672 207 2,3 C16 Prod. av trelast og varer av tre 179 170 95 90 15 740 853 551 540 122 474 17 651 344 545 13 842 53 028 3,5 C17 Prod. av papir og papirvarer 15 14 93 73 5 027 075 94 967 27 238 8 243 57 393 110 1 984 1,9 C18 Trykking og reproduksjon av innspilte opptak 47 47 100 100 4 056 327 370 326 72 608 66 471 222 801 1 015 7 431 9,1 C19-20 Prod. av kull-, raffinerte petroleumsprod., kjemikalier og kjemiske produkter 66 66 100 97 50 234 011 2 228 710 997 966 410 283 671 909 40 621 107 931 4,4 C21 Prod. av farmasøytiske råvarer og preparater 12 11 92 92 9 297 392 786 691 378 929 174 138 157 162 55 963 20 499 8,5 C22 Prod. av gummi- og plastprodukter 106 98 92 80 11 280 277 406 425 203 928 23 488 157 416 11 527 10 066 3,6 C23 Prod. av andre ikke metallholdige mineralprodukter 83 66 80 70 17 818 626 565 373 109 216 14 537 393 196 17 137 31 288 3,2 C24 Prod. av metaller 30 29 97 90 66 859 985 469 754 301 901 74 173 81 874 2 566 9 241 0,7 C25 Prod. av metallvarer, unntatt maskiner og utstyr 293 260 89 82 28 394 539 2 004 959 1 188 026 79 286 609 291 29 785 98 571 7,1 C26 Prod. av datamaskiner og elektroniske og optiske produkter 87 83 95 85 20 358 401 1 437 459 1 089 564 164 150 107 552 16 432 59 761 7,1 C27 Prod. av elektrisk utstyr 77 70 91 86 17 157 491 935 733 470 492 31 774 194 978 33 950 204 538 5,5 C28 Prod. av maskiner og utstyr til generell bruk 187 182 98 85 43 838 900 1 521 735 1 054 606 92 524 184 957 64 890 124 758 3,5 C29 Prod. av motorvogner og tilhengere 29 29 100 89 5 824 867 444 737 270 715 54 509 87 466 15 968 16 080 7,6 C30 Prod. av andre transportmidler 67 55 83 71 72 039 993 1 052 667 821 674 80 681 76 633 24 890 48 790 1,5 C31 Prod. av møbler 70 54 78 65 4 548 540 161 826 103 153 5 525 31 791 2 044 19 313 3,6 C32 Annen industriprod. 97 83 85 79 3 982 806 535 382 222 749 83 780 75 209 3 149 150 495 13,4 C33 Reparasjon og installasjon av maskiner og utstyr 100 85 85 83 23 181 237 462 429 285 070 47 531 82 152 9 372 38 304 2 D35 Elektrisitets-, gass-, dampog varmtvannsforsyning 108 99 92 76 63 179 563 497 916 134 640 223 023 98 239 14 242 27 772 0,8 E36-39 Vannforsyning, avløps- og renovasjonsvirksomhet 81 77 95 85 13 727 000 560 622 89 285 25 461 417 964 13 360 14 553 4,1 F41-43 Bygge- og anleggsvirksomhet 410 305 75 71 101 796 340 1 001 103 140 342 91 736 321 253 174 429 273 344 1 G46 Agentur- og engroshandel, unntatt med motorvogner 1 375 1 083 79 70 356 660 780 5 766 427 1 263 946 343 693 2 447 982 179 724 1 531 082 1,6 H49-53 Transport og lagring 234 186 80 75 133 891 407 4 146 711 186 001 195 475 2 281 338 353 916 1 129 980 3,1 I55 Overnattingsvirksomhet 289 219 76 73 6 654 124 659 577 33 551 2 924 79 830 13 773 529 499 9,9 I56 Serveringsvirksomhet 163 80 49 43 6 610 176 50 548 7 620 259 34 843 827 6 999 0,8 J58 Forlagsvirksomhet 367 350 95 89 34 487 062 2 038 579 1 363 580 239 062 104 566 47 174 284 196 5,9 J59 Film-, video- og fjernsynsprogramprod., utgivelse av musikkog lydopptak 49 32 65 65 1 339 560 40 006 21 623 3 631 8 411 2 808 3 532 3 J60 Radio- og fjernsynskringkasting 9 9 100 100 9 152 817 49 828 34 383 3 017 9 001 1 266 2 160 0,5 J61 Telekommunikasjon 81 77 95 90 61 058 511 2 069 734 935 682 400 513 496 563 69 228 167 748 3,4 J62 Tjenester tilknyttet informasjonsteknologi 589 526 89 82 52 772 290 4 988 740 3 929 591 372 119 290 749 157 941 238 340 9,5 J63 Informasjonstjenester 100 94 94 86 5 508 271 493 688 339 454 58 595 36 259 18 678 40 702 9 K64-66 Finansierings- og forsikringsvirksomhet 180 156 87 79 254 393 186 2 057 939 847 008 586 751 248 970 160 415 214 796 0,8 M70 Hovedkontortjenester, administrativ rådgivning 270 235 87 81 3 946 128 376 462 244 639 41 171 34 687 20 782 35 183 9,5 M71 Arkitekt- og teknisk konsulentvirksomhet, teknisk prøving og analyse 696 626 90 82 64 142 918 4 311 269 2 414 718 745 383 307 021 565 482 278 665 6,7 M72 Forskning og utviklingsarbeid 96 95 99 80 5 152 528 4 169 915 2 884 342 622 181 341 494 36 089 285 808 80,9 M73 Annonse- og reklamevirksomhet, markedsundersøkelser 102 99 98 86 8 556 147 137 046 99 285 21 028 5 555 2 442 8 736 1,6 M74 Annen faglig, vitenskapelig og teknisk virksomhet 178 165 92 83 3 675 726 448 678 348 122 18 056 35 186 16 677 30 637 12,2 N79 Reisebyrå- og reisearrangørvirksomhet og tilknyttede tjenester 88 61 70 70 11 283 963 46 265 4 717 4 010 12 648 4 157 20 733 0,4 N82 Annen forretningsmessig tjenesteyting 204 156 76 70 12 146 244 1 382 757 139 083 89 595 125 831 489 674 538 575 11,4 I næring F41-43, H49-53 og I56 dekkes kun foretak med minst 20 sysselsatte. Kilde: SSB, Innovasjonsundersøkelsen 2014 58 Statistisk sentralbyrå
Rapporter 2016/18 Innovasjon i norsk næringsliv 2012-2014 A11.08b Hovednæring * Størrelsesgruppe A-N: Næringslivet totalt Innovasjonskostnader i 2014, etter hovednæring og størrelsesgruppe med PPinnovasjonsaktivitet som oppgir kostnader Andel foretak som oppgir kostnader i 2014 Prosent Andel foretak som oppgir kostnader bortsett fra FoU Omsetning (foretak med PP-innovasjonsaktivitet) Totale innovasjonskostnader Eget forskningsog utviklingsarbeid 1000 NOK Kjøp av FoUtjenester fra andre Kjøp av annen ekstern kunnskap Andre kostnader Kjøp av maskiner, utstyr og programvare Andel av omsetning Innovasjonskostnader Totalt 7 905 6 728 85 77 2 465 378 571 59 726 002 26 168 413 7 587 186 15 275 408 3 413 994 7 281 001 2,4 5-9 sysselsatte 2 496 2 030 81 76 42 487 028 5 062 221 1 756 207 272 627 1 435 028 147 699 1 450 661 11,9 10-19 sysselsatte 1 934 1 727 89 80 81 582 641 5 655 920 2 614 847 646 124 1 636 326 140 557 618 065 6,9 20-49 sysselsatte 2 021 1 660 82 74 208 099 080 10 442 923 3 343 846 720 359 3 128 826 867 395 2 382 498 5 50-99 sysselsatte 690 609 88 79 175 129 040 6 822 360 2 583 855 460 140 2 647 105 166 163 965 097 3,9 100-199 sysselsatte 387 355 92 83 212 992 676 6 095 588 3 041 119 1 079 971 1 312 273 202 637 459 589 2,9 200-499 sysselsatte 215 198 92 82 369 103 324 8 146 197 3 701 718 1 276 650 2 374 817 340 513 452 498 2,2 >=500 sysselsatte 162 149 92 81 1 375 984 783 17 500 792 9 126 821 3 131 315 2 741 033 1 549 030 952 594 1,3 C: Industri Totalt 2 017 1 804 89 81 534 969 167 17 107 352 8 316 124 1 580 511 5 312 301 453 828 1 444 588 3,2 5-9 sysselsatte 513 407 79 69 7 867 792 1 232 149 342 526 39 269 621 208 14 693 214 454 15,7 10-19 sysselsatte 530 494 93 87 20 129 878 1 146 608 562 898 143 870 190 713 27 949 221 178 5,7 20-49 sysselsatte 479 430 90 84 33 841 838 2 239 936 870 680 203 062 936 944 49 740 179 510 6,6 50-99 sysselsatte 218 205 94 83 39 195 954 1 411 943 598 456 107 454 557 929 37 565 110 540 3,6 100-199 sysselsatte 147 142 97 90 73 663 099 2 392 715 1 358 222 288 946 573 152 83 981 88 414 3,2 200-499 sysselsatte 80 79 99 87 101 117 668 2 377 876 1 112 707 417 510 567 248 84 200 196 212 2,4 >=500 sysselsatte 50 48 96 84 259 152 937 6 306 124 3 470 636 380 399 1 865 109 155 700 434 280 2,4 G-K,M,N: Tjenesteytende næringer Totalt 5 068 4 249 84 76 1 031 431 837 33 234 170 15 097 344 3 747 465 6 900 936 2 141 052 5 347 373 3,2 5-9 sysselsatte 1 890 1 553 82 78 32 333 854 3 481 848 1 334 830 225 903 597 576 92 612 1 230 926 10,8 10-19 sysselsatte 1 318 1 155 88 78 52 053 502 3 120 123 1 984 763 481 432 163 168 111 013 379 746 6 20-49 sysselsatte 1 147 919 80 70 135 266 720 6 829 816 2 302 792 398 902 1 577 517 592 993 1 957 612 5 50-99 sysselsatte 368 322 88 79 108 942 399 4 816 753 1 839 019 297 664 1 790 460 103 796 785 815 4,4 100-199 sysselsatte 174 153 88 78 97 148 288 3 167 621 1 588 763 729 050 394 623 107 458 347 726 3,3 200-499 sysselsatte 98 84 86 80 155 908 121 5 039 668 2 496 289 464 167 1 591 339 244 676 243 196 3,2 >=500 sysselsatte 74 64 86 79 449 778 953 6 778 341 3 550 888 1 150 347 786 251 888 504 402 352 1,5 A,B,D-F,R: Andre næringer Totalt 820 674 82 74 898 977 567 9 384 480 2 754 944 2 259 211 3 062 171 819 113 489 040 1 5-9 sysselsatte 92 70 76 70 2 285 382 348 224 78 851 7 455 216 244 40 393 5 281 15,2 10-19 sysselsatte 87 79 91 75 9 399 260 1 389 189 67 186 20 823 1 282 445 1 596 17 140 14,8 20-49 sysselsatte 396 311 79 74 38 990 522 1 373 171 170 374 118 395 614 365 224 662 245 375 3,5 50-99 sysselsatte 104 82 79 69 26 990 687 593 664 146 381 55 022 298 716 24 802 68 743 2,2 100-199 sysselsatte 65 60 92 81 42 181 288 535 252 94 133 61 975 344 498 11 197 23 449 1,3 200-499 sysselsatte 38 35 92 76 112 077 534 728 653 92 723 394 972 216 230 11 637 13 090 0,7 >=500 sysselsatte 37 37 100 83 667 052 893 4 416 326 2 105 297 1 600 569 89 672 504 826 115 962 0,7 I næring F41-43, H49-53 og I56 dekkes kun foretak med minst 20 sysselsatte. Kilde: SSB, Innovasjonsundersøkelsen 2014 Statistisk sentralbyrå 59
Innovasjon i norsk næringsliv 2012-2014 Rapporter 2016/18 A11.09a Omsetning fra nye og endrede produkter i 2014, etter detaljert næring Alle foretak Omsetning Millioner NOK Prosent av omsetning fra: Alle produktinnovasjoner Produktinnovasjoner nye kun for foretaket Produktinnovasjoner nye for foretakets marked Produktinnovatører Produktinnovatørenes omsetning Millioner NOK Prosent av omsetning fra: Alle produktinnovasjoner Produktinnovasjoner nye kun for foretaket Produktinnovasjoner nye for foretakets marked Næringskode, SN 2007 A-N Næringslivet totalt 19 675 3 662 939 5,9 2,5 3,3 5 267 1 952 964 11 4,7 6,2 A03 Fiske, fangst og fiskeoppdrett 258 45 892 0,9 0,2 0,6 47 13 842 2,8 0,7 2,1 B05-09 Bergverksdrift og utvinning 310 791 907 1 0,3 0,7 61 640 960 1,2 0,3 0,9 C10 Prod. av nærings- og nytelsesmidler 845 165 357 15,7 10,1 5,6 241 106 251 24,4 15,7 8,7 C11 Prod. av drikkevarer 36 12 220 10,4 7,2 3,2 21 9 427 13,5 9,3 4,2 C13 Prod. av tekstiler 105 4 485 9,7 2,6 7,1 38 2 278 19,1 5,1 14,1 C14 Prod. av klær 35 1 722 5,3 3,2 2,1 9 722 12,6 7,6 5 C15 Prod. av lær og lærvarer 5 128 13,3 13,3 0 2 90 18,8 18,8 0 C16 Prod. av trelast og varer av tre 406 25 553 4,5 1,6 2,9 108 10 901 10,5 3,8 6,7 C17 Prod. av papir og papirvarer 32 8 256 9,3 4,6 4,8 9 3 701 20,8 10,2 10,6 C18 Trykking og reproduksjon av innspilte opptak 240 9 225 2,6 1 1,7 31 1 918 12,6 4,6 8 C19-20 Prod. av kull-, raffinerte petroleumsprod., kjemikalier og kjemiske produkter 84 54 632 14,4 4,3 10,1 57 41 841 18,8 5,6 13,2 C21 Prod. av farmasøytiske råvarer og preparater 17 11 350 8,1 1,6 6,4 8 9 110 10,1 2,1 8 C22 Prod. av gummi- og plastprodukter 152 13 503 10,8 5,1 5,7 70 6 369 22,8 10,8 12 C23 Prod. av andre ikke metallholdige mineralprodukter 244 31 557 4,4 2,3 2,1 59 13 826 10 5,3 4,7 C24 Prod. av metaller 61 70 890 3,8 2,1 1,7 17 55 927 4,8 2,7 2,1 C25 Prod. av metallvarer, unntatt maskiner og utstyr 781 45 680 15,4 8,1 7,4 126 19 140 36,8 19,2 17,6 C26 Prod. av datamaskiner og elektroniske og optiske produkter 111 21 678 25,2 10,6 14,6 73 18 161 30,1 12,7 17,4 C27 Prod. av elektrisk utstyr 135 20 371 16,3 10,2 6,1 63 16 061 20,7 12,9 7,8 C28 Prod. av maskiner og utstyr til generell bruk 381 64 735 11,9 6,5 5,5 153 38 048 20,3 11 9,3 C29 Prod. av motorvogner og tilhengere 71 8 002 20,5 12 8,5 21 5 202 31,5 18,5 13 C30 Prod. av andre transportmidler 180 83 422 8,6 4,5 4,2 42 45 525 15,8 8,2 7,6 C31 Prod. av møbler 164 7 738 5,8 2,9 2,9 49 3 521 12,8 6,4 6,5 C32 Annen industriprod. 140 4 955 17,9 3,8 14,1 63 3 511 25,3 5,4 19,8 C33 D35 Reparasjon og installasjon av maskiner og utstyr 399 38 366 5,4 3,5 1,9 32 18 831 11 7,1 3,9 Elektrisitets-, gass-, damp- og varmtvannsforsyning 288 127 535 1,9 0,9 0,9 45 36 634 6,4 3,2 3,3 E36-39 Vannforsyning, avløps- og renovasjonsvirksomhet 329 35 458 1,8 0,5 1,3 41 5 688 11,5 3,1 8,4 F41-43 Bygge- og anleggsvirksomhet 1 926 246 341 2 1 1 164 48 430 10,1 5,1 5 G46 Agentur- og engroshandel, unntatt med motorvogner 3 870 718 106 6,6 1,8 4,9 977 232 396 20,4 5,4 15 H49-53 Transport og lagring 745 228 719 4,9 1,6 3,3 118 80 860 14 4,6 9,3 I55 Overnattingsvirksomhet 779 22 599 2,9 1,5 1,5 131 3 694 17,8 8,9 8,9 I56 Serveringsvirksomhet 610 20 456 3,7 2,5 1,2 100 4 719 16,2 11,1 5,2 J58 Forlagsvirksomhet 624 47 078 9 5 4,1 327 32 971 12,9 7,1 5,8 J59 Film-, video- og fjernsynsprogramprod., utgivelse av musikk- og lydopptak 149 5 514 9,8 6,2 3,6 38 1 053 51,4 32,6 18,8 J60 Radio- og fjernsynskringkasting 28 11 872 3,1 3 0,1 5 9 064 4 3,9 0,1 J61 Telekommunikasjon 160 67 458 8 5,1 2,9 72 57 088 9,4 6 3,4 J62 Tjenester tilknyttet informasjonsteknologi 957 71 466 16,5 10,2 6,3 497 49 516 23,8 14,7 9,1 J63 Informasjonstjenester 148 8 835 12,8 8,9 4 91 4 605 24,6 17 7,6 K64-66 Finansierings- og forsikringsvirksomhet 563 327 810 3,7 1,8 1,9 146 214 735 5,7 2,8 2,9 M70 Hovedkontortjenester, administrativ rådgivning 461 9 514 10,7 3,5 7,2 193 3 097 32,9 10,7 22,1 M71 Arkitekt- og teknisk konsulentvirksomhet, teknisk prøving og analyse 1 423 100 057 13,9 3,3 10,6 442 53 855 25,9 6,2 19,7 M72 Forskning og utviklingsarbeid 121 5 751 22 2,9 19,2 67 3 378 37,5 4,9 32,6 M73 M74 N79 Annonse- og reklamevirksomhet, markedsundersøkelser 330 16 257 16,5 4 12,5 90 5 824 46,1 11,3 34,8 Annen faglig, vitenskapelig og teknisk virksomhet 303 5 665 11,9 5 7 142 2 706 24,9 10,4 14,6 Reisebyrå- og reisearrangørvirksomhet og tilknyttede tjenester 222 20 410 8,3 3,7 4,6 46 10 182 16,6 7,4 9,2 N82 Annen forretningsmessig tjenesteyting 446 24 416 4,5 2,4 2,1 136 7 305 15,1 8,1 7 I næring F41-43, H49-53 og I56 dekkes kun foretak med minst 20 sysselsatte. Kilde: SSB, Innovasjonsundersøkelsen 2014 60 Statistisk sentralbyrå
Rapporter 2016/18 Innovasjon i norsk næringsliv 2012-2014 A11.09b Hovednæring * Størrelsesgruppe Omsetning fra nye og endrede produkter i 2014, etter hovednæring og størrelsesgruppe Alle foretak Omsetning Millioner NOK Prosent av omsetning fra: Alle produktinnovasjoner Produktinnovasjoner nye kun for foretaket Produktinnovasjoner nye for foretakets marked Produktinnovatører Produktinnovatørenes omsetning Millioner NOK Prosent av omsetning fra: Alle produktinnovasjoner Produktinnovasjoner nye kun for foretaket Produktinnovasjoner nye for foretakets marked A-N: Næringslivet totalt Totalt 19 675 3 662 939 5,9 2,5 3,3 5 267 1 952 964 11 4,7 6,2 5-9 sysselsatte 6 700 124 532 7,5 3,1 4,4 1 600 28 482 32,7 13,5 19,2 10-19 sysselsatte 4 495 224 208 5,5 2,2 3,2 1 399 57 008 21,6 8,8 12,8 20-49 sysselsatte 5 517 514 724 5,1 2,3 2,8 1 252 145 198 18 8 10 50-99 sysselsatte 1 608 369 092 6,6 2,4 4,2 472 102 935 23,7 8,6 15,1 100-199 sysselsatte 751 383 860 8 3,9 4,1 280 165 986 18,5 9,1 9,4 200-499 sysselsatte 384 540 683 8,3 2,6 5,7 142 259 873 17,2 5,4 11,8 >=500 sysselsatte 220 1 505 839 4,4 2,3 2,2 122 1 193 481 5,6 2,9 2,7 C: Industri Totalt 4 625 703 824 11,4 6,1 5,3 1 292 430 361 18,6 9,9 8,7 5-9 sysselsatte 1 564 18 974 6 4,4 1,6 246 4 065 28,1 20,4 7,7 10-19 sysselsatte 1 292 40 246 9,6 4,1 5,6 360 12 915 30 12,7 17,4 20-49 sysselsatte 991 86 984 5,8 2 3,8 315 21 573 23,6 8,2 15,4 50-99 sysselsatte 403 70 936 9,1 4,9 4,2 154 27 860 23,1 12,4 10,7 100-199 sysselsatte 216 100 370 12,3 5,2 7,1 115 58 124 21,2 9 12,3 200-499 sysselsatte 103 118 389 13,6 7,4 6,3 60 76 507 21,1 11,4 9,7 >=500 sysselsatte 57 267 925 13,1 7,9 5,2 42 229 317 15,3 9,2 6,1 G-K,M,N: Tjenesteytende næringer Totalt 11 939 1 711 983 6,9 2,6 4,3 3 618 777 048 15,2 5,7 9,6 5-9 sysselsatte 4 775 93 842 8,4 3,2 5,3 1 305 23 177 34,2 12,9 21,3 10-19 sysselsatte 2 897 151 495 5,3 2,2 3,1 998 40 232 19,9 8,1 11,8 20-49 sysselsatte 2 807 295 655 6,2 2,9 3,3 794 104 696 17,6 8,2 9,5 50-99 sysselsatte 781 190 224 8,5 2,3 6,2 261 63 667 25,5 7 18,5 100-199 sysselsatte 372 189 253 8,1 4,9 3,3 137 85 387 18,1 10,8 7,3 200-499 sysselsatte 200 259 436 10,5 1,8 8,7 68 107 441 25,3 4,4 20,9 >=500 sysselsatte 107 532 078 4,7 2 2,7 55 352 448 7,1 3 4 A,B,D-F,R: Andre næringer Totalt 3 111 1 247 133 1,3 0,5 0,8 358 745 554 2,2 0,8 1,4 5-9 sysselsatte 361 11 716 2,1 0,2 1,9 50 1 240 19,5 1,9 17,7 10-19 sysselsatte 306 32 468 1,3 0,4 0,9 41 3 861 11,1 3,2 7,9 20-49 sysselsatte 1 719 132 085 1,9 1 1 143 18 928 13,6 6,8 6,8 50-99 sysselsatte 424 107 933 1,6 0,9 0,8 57 11 408 15,5 8,2 7,3 100-199 sysselsatte 164 94 237 3,1 0,7 2,4 29 22 475 13 3,1 10 200-499 sysselsatte 80 162 858 0,8 0,3 0,4 15 75 925 1,7 0,7 0,9 >=500 sysselsatte 56 705 837 1 0,3 0,6 24 611 717 1,1 0,4 0,7 I næring F41-43, H49-53 og I56 dekkes kun foretak med minst 20 sysselsatte. Kilde: SSB, Innovasjonsundersøkelsen 2014 Statistisk sentralbyrå 61
Innovasjon i norsk næringsliv 2012-2014 Rapporter 2016/18 A11.10a Svært viktige formål med innovasjonsaktivitetene, etter detaljert næring, 2012-2014 med PPinnovasjonsaktivitet Utvide spekter av varer eller tjenester Erstatte utdaterte produkter eller prosesser Gå inn i nye markeder eller øke markedsandel Prosent av foretak med PP-innovasjonsaktivitet Forbedre kvalitet i varer eller tjenester Forbedre fleksibilitet for produksjon av varer eller tjenester Økt kapasitet for produksjon av varer eller tjenester Redusere arbeidskostnader per produsert enhet Redusere materialeller energikostnader per produsert enhet Redusere miljømessige effekter Forbedre helse eller sikkerhet for ansatte Næringskode, SN 2007 A-N Næringslivet totalt 7 905 49 34 44 49 27 27 32 20 19 25 A03 Fiske, fangst og fiskeoppdrett 118 19 32 27 52 41 55 21 22 39 34 B05-09 Bergverksdrift og utvinning 104 35 36 42 45 35 25 43 32 45 45 C10 Prod. av nærings- og nytelsesmidler 381 51 25 46 45 35 40 56 27 22 31 C11 Prod. av drikkevarer 27 70 48 70 51 47 55 41 34 34 52 C13 Prod. av tekstiler 51 38 21 43 66 44 36 27 17 17 33 C14 Prod. av klær 11 41 34 59 59 9 9 72 25 50 25 C15 Prod. av lær og lærvarer 2 51 51-51 51-51 51-51 C16 Prod. av trelast og varer av tre 179 56 46 47 42 32 39 53 36 22 38 C17 Prod. av papir og papirvarer 15 40 27 73 47 53 40 47 54 53 47 C18 Trykking og reproduksjon av innspilte opptak 47 58 31 85 44 24 40 71 26 22 11 C19-20 Prod. av kull-, raffinerte petroleumsprod., kjemikalier og kjemiske produkter 66 65 48 67 56 28 41 36 43 49 41 C21 Prod. av farmasøytiske råvarer og preparater 12 50 42 59 33 25 33 34 25 17 17 C22 Prod. av gummi- og plastprodukter 106 61 22 47 49 44 54 46 31 20 48 C23 Prod. av andre ikke metallholdige mineralprodukter 83 42 22 36 30 19 30 41 43 27 24 C24 Prod. av metaller 30 50 50 50 58 46 54 68 64 53 53 C25 Prod. av metallvarer, unntatt maskiner og utstyr 293 41 27 49 43 40 48 55 41 27 46 C26 Prod. av datamaskiner og elektroniske og optiske produkter 87 60 42 49 45 16 12 27 13 4 14 C27 Prod. av elektrisk utstyr 77 66 45 65 52 38 23 35 26 24 19 C28 Prod. av maskiner og utstyr til generell bruk 187 54 32 52 33 24 23 44 26 14 25 C29 Prod. av motorvogner og tilhengere 29 59 35 49 52 32 26 49 31 4 25 C30 Prod. av andre transportmidler 67 53 48 48 59 29 29 55 29 36 58 C31 Prod. av møbler 70 46 32 53 32 30 34 37 18 12 20 C32 Annen industriprod. 97 51 46 51 72 40 46 66 43 23 38 C33 Reparasjon og installasjon av maskiner og utstyr 100 28 19 48 46 26 31 38 23 28 65 D35 Elektrisitets-, gass-, damp- og varmtvannsforsyning 108 43 18 29 34 31 18 24 12 27 16 E36-39 Vannforsyning, avløps- og renovasjonsvirksomhet 81 35 34 21 49 30 25 32 24 45 37 F41-43 Bygge- og anleggsvirksomhet 410 27 27 27 43 20 27 31 22 18 37 G46 Agentur- og engroshandel, unntatt med motorvogner 1 375 55 40 42 44 22 17 23 20 25 27 H49-53 Transport og lagring 234 32 30 33 48 33 33 41 34 44 44 I55 Overnattingsvirksomhet 289 44 20 42 42 21 19 30 22 20 28 I56 Serveringsvirksomhet 163 36 19 26 45 24 28 27 20 17 30 J58 Forlagsvirksomhet 367 69 48 51 62 26 23 32 14 7 9 J59 Film-, video- og fjernsynsprogramprod., utgivelse av musikk- og lydopptak 49 35 23 52 45 25 16 2 - - 14 J60 Radio- og fjernsynskringkasting 9 55 57 57 83 57 57 57 45 27 40 J61 Telekommunikasjon 81 54 43 46 44 21 22 14 6 15 11 J62 Tjenester tilknyttet informasjonsteknologi 589 63 46 50 50 26 18 21 7 5 5 J63 Informasjonstjenester 100 66 60 41 68 35 31 29 15 6 11 K64-66 Finansierings- og forsikringsvirksomhet 180 34 47 26 47 25 26 26 2 2 4 M70 Hovedkontortjenester, administrativ rådgivning 270 40 13 38 48 20 21 15-0 12 M71 Arkitekt- og teknisk konsulentvirksomhet, teknisk prøving og analyse 696 46 30 52 62 28 27 24 20 17 19 M72 Forskning og utviklingsarbeid 96 49 28 54 47 16 20 18 13 18 19 M73 Annonse- og reklamevirksomhet, markedsundersøkelser 102 53 40 62 52 33 38 16 10 21 20 M74 Annen faglig, vitenskapelig og teknisk virksomhet 178 53 32 43 64 30 32 28 13 17 33 N79 Reisebyrå- og reisearrangørvirksomhet og tilknyttede tjenester 88 55 51 47 50 45 56 57 30 16 13 N82 Annen forretningsmessig tjenesteyting 204 37 19 29 50 27 19 31 6 7 13 I næring F41-43, H49-53 og I56 dekkes kun foretak med minst 20 sysselsatte. Kilde: SSB, Innovasjonsundersøkelsen 2014 62 Statistisk sentralbyrå
Rapporter 2016/18 Innovasjon i norsk næringsliv 2012-2014 A11.10b Svært viktige formål med innovasjonsaktivitetene, etter hovednæring og størrelsesgruppe, 2012-2014 Næringskode, SN 2007 med PPinnovasjonsaktivitet Utvide spekter av varer eller tjenester Erstatte utdaterte produkter eller prosesser Gå inn i nye markeder eller øke markedsandel Prosent av foretak med PP-innovasjonsaktivitet Forbedre kvalitet i varer eller tjenester Forbedre fleksibilitet for produksjon av varer eller tjenester Økt kapasitet for produksjon av varer eller tjenester Redusere arbeidskostnader per produsert enhet Redusere materialeller energikostnader per produsert enhet Redusere miljømessige effekter Forbedre helse eller sikkerhet for ansatte A-N: Næringslivet totalt Totalt 7 905 49 34 44 49 27 27 32 20 19 25 5-9 sysselsatte 2 496 52 32 43 48 26 26 28 20 19 24 10-19 sysselsatte 1 934 50 36 49 51 29 29 30 18 17 24 20-49 sysselsatte 2 021 46 32 39 44 26 27 33 20 18 25 50-99 sysselsatte 690 47 35 47 52 30 28 38 22 21 27 100-199 sysselsatte 387 50 43 44 52 28 28 36 24 25 30 200-499 sysselsatte 215 36 38 42 52 27 33 47 21 26 31 >=500 sysselsatte 162 48 45 46 61 30 28 53 35 38 45 C: Industri Totalt 2 017 51 33 51 46 33 37 49 32 23 36 5-9 sysselsatte 513 52 27 51 40 28 33 44 27 23 34 10-19 sysselsatte 530 44 27 50 45 35 43 49 31 22 38 20-49 sysselsatte 479 55 37 50 50 37 40 56 36 24 37 50-99 sysselsatte 218 53 34 53 48 35 31 45 28 21 28 100-199 sysselsatte 147 52 46 51 47 31 31 44 36 28 36 200-499 sysselsatte 80 43 38 43 48 26 36 51 29 23 30 >=500 sysselsatte 50 59 50 54 56 23 29 56 46 40 54 G-K,M,N: Tjenesteytende næringer Totalt 5 068 51 36 44 51 25 23 25 16 16 20 5-9 sysselsatte 1 890 52 33 42 50 25 23 23 18 18 21 10-19 sysselsatte 1 318 52 39 50 54 25 22 23 12 14 18 20-49 sysselsatte 1 147 48 32 38 44 24 22 26 15 15 18 50-99 sysselsatte 368 47 40 48 55 27 23 31 16 16 22 100-199 sysselsatte 174 58 44 47 54 26 27 30 15 19 22 200-499 sysselsatte 98 41 46 50 62 29 35 50 18 24 25 >=500 sysselsatte 74 43 45 43 64 34 26 52 26 34 31 A,B,D-F,R: Andre næringer Totalt 820 30 28 29 44 27 29 30 22 28 35 5-9 sysselsatte 92 32 37 35 50 41 48 31 24 27 28 10-19 sysselsatte 87 47 38 34 45 40 35 20 21 39 29 20-49 sysselsatte 396 27 25 26 36 21 23 25 19 21 32 50-99 sysselsatte 104 32 21 31 52 31 38 50 32 35 42 100-199 sysselsatte 65 25 34 23 59 23 23 31 20 31 38 200-499 sysselsatte 38 11 16 19 35 24 19 30 14 38 49 >=500 sysselsatte 37 43 40 43 60 31 32 51 37 43 60 I næring F41-43, H49-53 og I56 dekkes kun foretak med minst 20 sysselsatte. Kilde: SSB, Innovasjonsundersøkelsen 2014 Statistisk sentralbyrå 63
Innovasjon i norsk næringsliv 2012-2014 Rapporter 2016/18 A11.12a ets viktigste (eller eneste) marked, etter detaljert næring, 2012-2014 med PPinnovasjonsaktivitet Prosent av foretak med PPinnovasjonsaktivitet Norge Andre for land øvrig Lokalt/ regionalt i Norge Andre EU-/ EFTA - land uten PPinnovasjonsaktivitet Lokalt/ regionalt i Norge Prosent av foretak uten innovasjonsaktivitet Norge for øvrig Andre EU-/ EFTA - land Andre land Andel omsetning fra utlandet med PPinnovasjonsaktivitet uten PPinnovasjonsaktivitet Næringskode, SN 2007 A-N Næringslivet totalt 7 905 55 34 6 5 11 770 76 19 3 2 42 15 A03 Fiske, fangst og fiskeoppdrett 118 61 13 25 2 141 56 19 24-62 35 B05-09 Bergverksdrift og utvinning 104 37 40 15 8 207 54 26 10 8 82 39 C10 Prod. av nærings- og nytelsesmidler 381 57 30 8 5 465 74 11 9 5 8 45 C11 Prod. av drikkevarer 27 59 41 - - 10 53 21-26 0 54 C13 Prod. av tekstiler 51 46 49 2 4 54 58 32 2 8 26 13 C14 Prod. av klær 11 16 53 31-24 79 17 4-15 22 C15 Prod. av lær og lærvarer 2 49 51 - - 3 67 33 - - 49 22 C16 Prod. av trelast og varer av tre 179 62 37-1 226 83 16 0-11 4 C17 Prod. av papir og papirvarer 15 13 47 40-17 41 35 24-69 69 C18 Trykking og reproduksjon av innspilte opptak 47 67 20 13-193 87 13 - - 35 3 C19-20 Prod. av kull-, raffinerte petroleumsprod., kjemikalier og kjemiske produkter 66 11 32 35 22 18 39 39 16 6 81 33 C21 Prod. av farmasøytiske råvarer og preparater 12 8 49 26 17 5 20 20 41 20 86 75 C22 Prod. av gummi- og plastprodukter 106 33 47 11 9 46 58 35 6-36 20 C23 Prod. av andre ikke metallholdige mineralprodukter 83 69 17 13 1 161 85 12 3-13 3 C24 Prod. av metaller 30 11 47 39 4 31 55 25 17 4 95 72 C25 Prod. av metallvarer, unntatt maskiner og utstyr 293 53 34 3 10 488 83 14 3 0 43 6 C26 Prod. av datamaskiner og elektroniske og optiske produkter 87 9 37 18 37 24 31 50 14 4 72 7 C27 Prod. av elektrisk utstyr 77 13 66 7 14 58 58 42 - - 57 15 C28 C29 Prod. av maskiner og utstyr til generell bruk 187 32 38 12 18 194 68 20 2 9 68 70 Prod. av motorvogner og tilhengere 29 24 33 39 4 41 59 35 6-79 2 C30 Prod. av andre transportmidler 67 26 48 5 21 113 58 33 4 5 37 21 C31 Prod. av møbler 70 50 42 4 3 94 51 47 1 1 29 49 C32 Annen industriprod. 97 36 49 15 1 43 48 52 - - 50 0 C33 D35 Reparasjon og installasjon av maskiner og utstyr 100 51 48-1 300 78 19 3-43 15 Elektrisitets-, gass-, damp- og varmtvannsforsyning 108 89 10 1-180 81 15 1 4 8 1 E36-39 Vannforsyning, avløps- og renovasjonsvirksomhet 81 75 20 5-248 92 4 4 0 14 8 F41-43 Bygge- og anleggsvirksomhet 410 95 5 - - 1 516 97 3 - - 0 0 G46 Agentur- og engroshandel, unntatt med motorvogner 1 375 55 40 3 3 2 495 71 27 1 1 21 8 H49-53 Transport og lagring 234 75 16 2 7 511 78 12 4 6 27 29 I55 Overnattingsvirksomhet 289 63 30 5 2 490 55 36 9 0 18 18 I56 Serveringsvirksomhet 163 91 8 1-448 96 4 - - 3 1 J58 Forlagsvirksomhet 367 49 38 10 3 257 68 31 0-33 3 J59 Film-, video- og fjernsynsprogramprod., utgivelse av musikk- og lydopptak 49 67 33 - - 100 69 24 7-2 5 J60 Radio- og fjernsynskringkasting 9 88 12 - - 20 72 28 - - 0 0 J61 Telekommunikasjon 81 49 42 4 5 79 74 25-1 8 2 J62 Tjenester tilknyttet informasjonsteknologi 589 52 37 7 4 368 79 18-3 14 6 J63 Informasjonstjenester 100 19 64 8 10 48 47 46 7-15 26 K64-66 Finansierings- og forsikringsvirksomhet 180 63 26 5 5 383 81 14 1 3 10 7 M70 Hovedkontortjenester, administrativ rådgivning 270 58 40 1 1 191 68 28 4-11 9 M71 Arkitekt- og teknisk konsulentvirksomhet, teknisk prøving og analyse 696 55 31 7 6 728 79 17 3 1 33 25 M72 Forskning og utviklingsarbeid 96 28 40 15 17 25 17 50 29 4 28 43 M73 M74 N79 N82 Annonse- og reklamevirksomhet, markedsundersøkelser 102 59 41 - - 228 84 16 - - 13 9 Annen faglig, vitenskapelig og teknisk virksomhet 178 51 38 6 5 125 51 44 6-19 10 Reisebyrå- og reisearrangørvirksomhet og tilknyttede tjenester 88 49 32 19-134 56 37 2 5 27 11 Annen forretningsmessig tjenesteyting 204 58 39 2 1 242 66 34 - - 22 4 I næring F41-43, H49-53 og I56 dekkes kun foretak med minst 20 sysselsatte. Kilde: SSB, Innovasjonsundersøkelsen 2014 64 Statistisk sentralbyrå
Rapporter 2016/18 Innovasjon i norsk næringsliv 2012-2014 A11.12b ets viktigste (eller eneste) marked, etter hovednæring og størrelsesgruppe, 2012-2014 Næringskode, SN 2007 med PPinnovasjonsaktivitet Prosent av foretak med PPinnovasjonsaktivitet Norge Andre for land øvrig Lokalt/ regionalt i Norge Andre EU-/ EFTA - land uten PPinnovasjonsaktivitet Lokalt/ regionalt i Norge Prosent av foretak uten innovasjonsaktivitet Norge for øvrig Andre EU-/ EFTA - land Andre land Andel omsetning fra utlandet med PPinnovasjonsaktivitet uten PPinnovasjonsaktivitet A-N: Næringslivet totalt Totalt 7 905 55 34 6 5 11 770 76 19 3 2 42 15 5-9 sysselsatte 2 496 60 32 5 3 4 204 77 19 3 1 10 10 10-19 sysselsatte 1 934 51 38 7 4 2 561 69 27 4 1 26 4 20-49 sysselsatte 2 021 61 29 5 5 3 496 83 13 2 2 23 22 50-99 sysselsatte 690 49 36 7 7 918 74 18 4 4 20 22 100-199 sysselsatte 387 45 37 9 9 364 68 26 3 3 30 9 200-499 sysselsatte 215 42 37 13 9 169 59 33 4 4 37 11 >=500 sysselsatte 162 42 38 11 9 58 65 29 5-53 18 C: Industri Totalt 2 017 44 38 9 9 2 609 74 20 4 2 46 31 5-9 sysselsatte 513 53 36 6 5 1 051 82 16 1 1 18 9 10-19 sysselsatte 530 47 40 8 5 762 73 20 6 1 29 12 20-49 sysselsatte 479 47 35 7 12 513 69 20 6 6 32 46 50-99 sysselsatte 218 31 43 15 10 185 56 30 8 6 34 29 100-199 sysselsatte 147 25 44 17 15 68 49 37 7 6 43 28 200-499 sysselsatte 80 27 35 18 20 24 48 35 9 9 39 35 >=500 sysselsatte 50 22 31 25 21 6 50 17 34-56 32 G-K,M,N: Tjenesteytende næringer Totalt 5 068 56 35 5 4 6 870 73 23 2 1 19 12 5-9 sysselsatte 1 890 61 32 5 3 2 884 75 22 3 1 8 8 10-19 sysselsatte 1 318 52 39 6 4 1 579 66 31 2 0 25 3 20-49 sysselsatte 1 147 56 34 6 4 1 660 78 18 2 2 26 21 50-99 sysselsatte 368 52 38 3 7 413 70 21 4 5 16 11 100-199 sysselsatte 174 49 39 5 7 198 68 27 2 3 24 7 200-499 sysselsatte 98 48 44 5 3 103 63 34 1 2 15 6 >=500 sysselsatte 74 54 40 1 4 33 71 26 3-18 22 A,B,D-F,R: Andre næringer Totalt 820 80 12 6 1 2 291 89 7 3 1 66 14 5-9 sysselsatte 92 78 12 10-269 81 7 10 2 2 19 10-19 sysselsatte 87 66 14 17 2 220 71 16 7 5 24 4 20-49 sysselsatte 396 90 7 2 1 1 323 95 4 1 0 6 10 50-99 sysselsatte 104 78 15 5 2 320 90 6 2 1 15 30 100-199 sysselsatte 65 80 14 5 2 98 82 16 1 1 21 2 200-499 sysselsatte 38 59 22 19-42 56 29 10 5 66 15 >=500 sysselsatte 37 46 43 9 3 19 61 39 - - 75 7 I næring F41-43, H49-53 og I56 dekkes kun foretak med minst 20 sysselsatte. Kilde: SSB, Innovasjonsundersøkelsen 2014 Statistisk sentralbyrå 65
Innovasjon i norsk næringsliv 2012-2014 Rapporter 2016/18 A11.15a Samarbeidspartnere for innovasjon og FoU, etter detaljert næring, 2012-2014 med PPinnovasjonsaktivitet Prosent med innovasjonssamarbeid Andre foretak i samme konsern Prosent av foretak med innovasjonssamarbeid Klienter, Klienter, kunder kunder (privat (offentlig sektor) sektor) Leverandører av utstyr, materiell, komponenter eller dataprogram Konkurrenter Konsulenter, konsulentforetak Kommersielle laboratorier eller FoUforetak Universiteter eller høyskoler Offentlige eller private forskningsinstitutter Næringskode, SN 2007 A-N Næringslivet totalt 7 905 40 48 72 54 27 31 45 26 33 30 A03 Fiske, fangst og fiskeoppdrett 118 59 71 95 37 10 29 46 36 29 51 B05-09 Bergverksdrift og utvinning 104 54 56 81 54 17 23 46 40 55 53 C10 Prod. av nærings- og nytelsesmidler 381 37 50 74 56 12 33 52 52 35 36 C11 Prod. av drikkevarer 27 41 50 59 55-23 32 23 14 14 C13 Prod. av tekstiler 51 42 35 85 85 39 21 74 52 58 58 C14 Prod. av klær 11 19 50 50 - - - 50 - - 50 C15 Prod. av lær og lærvarer 2 51 100 100 - - - 100 - - - C16 Prod. av trelast og varer av tre 179 26 39 87 59 5 41 52 36 13 32 C17 Prod. av papir og papirvarer 15 54 63 62 37 - - 62 38 37 38 C18 Trykking og reproduksjon av innspilte opptak 47 44 10 95 55 35 35 65 5 5 5 C19-20 Prod. av kull-, raffinerte petroleumsprod., kjemikalier og kjemiske produkter 66 76 50 79 56 6 25 37 58 65 46 C21 Prod. av farmasøytiske råvarer og preparater 12 75 45 67 66 44 33 56 67 45 45 C22 Prod. av gummi- og plastprodukter 106 53 42 95 71 28 22 33 46 39 37 C23 Prod. av andre ikke metallholdige mineralprodukter 83 46 70 64 39 34 5 16 34 44 21 C24 Prod. av metaller 30 72 70 71 69 20 46 50 50 74 66 C25 Prod. av metallvarer, unntatt maskiner og utstyr 293 40 25 58 69 17 11 25 20 16 32 C26 Prod. av datamaskiner og elektroniske og optiske produkter 87 68 55 71 53 25 16 46 37 49 37 C27 Prod. av elektrisk utstyr 77 50 60 77 63 43 26 37 25 54 28 C28 Prod. av maskiner og utstyr til generell bruk 187 45 51 84 66 18 14 39 25 36 44 C29 Prod. av motorvogner og tilhengere 29 60 54 82 54 29 36 64 42 42 48 C30 Prod. av andre transportmidler 67 60 62 80 43 26 36 57 33 41 62 C31 Prod. av møbler 70 26 17 65 59 6 65 29 24 6 17 C32 Annen industriprod. 97 36 45 70 54 24 38 66 24 36 15 C33 Reparasjon og installasjon av maskiner og utstyr 100 30 24 100 53 40 40 50 43 53 50 D35 Elektrisitets-, gass-, damp- og varmtvannsforsyning 108 66 54 73 38 24 32 42 39 35 29 E36-39 Vannforsyning, avløps- og renovasjonsvirksomhet 81 51 48 74 46 39 39 57 18 29 18 F41-43 Bygge- og anleggsvirksomhet 410 24 51 82 37 23 39 37 21 18 12 G46 Agentur- og engroshandel, unntatt med motorvogner 1 375 32 54 72 46 29 23 35 21 26 26 H49-53 Transport og lagring 234 40 43 94 45 21 40 48 16 31 19 I55 Overnattingsvirksomhet 289 31 38 65 47 45 85 57 15 30 22 I56 Serveringsvirksomhet 163 16 100 75 25 25 50 50 25 25 25 J58 Forlagsvirksomhet 367 37 55 62 43 30 25 49 7 13 9 J59 Film-, video- og fjernsynsprogramprod., utgivelse av musikk- og lydopptak 49 67 76 97 38 32 38 11 - - - J60 Radio- og fjernsynskringkasting 9 26 100 100 100-47 47 47 47 - J61 Telekommunikasjon 81 54 53 89 56 38 26 71 30 33 30 J62 Tjenester tilknyttet informasjonsteknologi 589 42 45 55 56 32 30 51 25 36 38 J63 Informasjonstjenester 100 31 62 80 58 33 23 80 26 15 12 K64-66 Finansierings- og forsikringsvirksomhet 180 38 62 76 26 16 48 69 10 17 11 M70 Hovedkontortjenester, administrativ rådgivning 270 37 54 64 65 32 31 53 25 49 58 M71 Arkitekt- og teknisk konsulentvirksomhet, teknisk prøving og analyse 696 51 34 67 67 35 32 45 24 41 25 M72 Forskning og utviklingsarbeid 96 74 45 58 68 41 32 57 58 77 71 M73 Annonse- og reklamevirksomhet, markedsundersøkelser 102 34 73 80 83 24 33 23-35 14 M74 Annen faglig, vitenskapelig og teknisk virksomhet 178 36 46 50 73 20 68 43 27 18 15 N79 Reisebyrå- og reisearrangørvirksomhet og tilknyttede tjenester 88 42 41 59 48 46 67 19-14 7 N82 Annen forretningsmessig tjenesteyting 204 52 34 77 57 16 21 49 13 18 18 I næring F41-43, H49-53 og I56 dekkes kun foretak med minst 20 sysselsatte. Kilde: SSB, Innovasjonsundersøkelsen 2014 66 Statistisk sentralbyrå
Rapporter 2016/18 Innovasjon i norsk næringsliv 2012-2014 A11.15b Samarbeidspartnere for innovasjon og FoU, etter hovednæring og størrelsesgruppe, 2012-2014 Næringskode, SN 2007 med PPinnovasjonsaktivitet Prosent med innovasjonssamarbeid Andre foretak i samme konsern Prosent av foretak med innovasjonssamarbeid Klienter, Klienter, kunder kunder (privat (offentlig sektor) sektor) Leverandører av utstyr, materiell, komponenter eller dataprogram Konkurrenter Konsulenter, konsulentforetak Kommersielle laboratorier eller FoUforetak Universiteter eller høyskoler Offentlige eller private forskningsinstitutter A-N: Næringslivet totalt Totalt 7 905 40 48 72 54 27 31 45 26 33 30 5-9 sysselsatte 2 496 38 43 71 60 32 38 43 21 32 27 10-19 sysselsatte 1 934 39 39 68 54 29 29 40 25 31 30 20-49 sysselsatte 2 021 36 48 71 50 22 29 44 23 22 21 50-99 sysselsatte 690 47 55 81 48 20 24 46 28 38 30 100-199 sysselsatte 387 52 69 74 52 23 28 54 40 38 39 200-499 sysselsatte 215 56 68 78 43 18 29 59 40 55 47 >=500 sysselsatte 162 70 80 83 59 40 40 70 49 67 67 C: Industri Totalt 2 017 43 45 76 59 21 25 44 36 37 37 5-9 sysselsatte 513 31 33 70 42 27 29 34 27 40 24 10-19 sysselsatte 530 38 32 80 67 23 32 43 29 26 29 20-49 sysselsatte 479 44 39 74 68 19 21 41 36 25 35 50-99 sysselsatte 218 50 55 78 55 14 22 47 41 47 39 100-199 sysselsatte 147 60 64 71 54 14 17 51 53 41 49 200-499 sysselsatte 80 63 73 83 56 13 19 56 40 59 48 >=500 sysselsatte 50 88 88 81 67 33 34 55 55 74 79 G-K,M,N: Tjenesteytende næringer Totalt 5 068 39 48 69 54 30 34 46 21 31 26 5-9 sysselsatte 1 890 39 44 70 66 34 41 46 20 32 28 10-19 sysselsatte 1 318 38 37 61 50 32 28 39 22 34 30 20-49 sysselsatte 1 147 36 51 68 42 22 30 43 16 17 15 50-99 sysselsatte 368 45 58 80 47 25 24 47 19 35 28 100-199 sysselsatte 174 44 86 73 54 30 35 65 24 34 28 200-499 sysselsatte 98 46 74 77 44 31 37 70 30 47 30 >=500 sysselsatte 74 60 76 86 55 53 52 83 38 64 48 A,B,D-F,R: Andre næringer Totalt 820 41 56 82 41 21 33 44 31 32 31 5-9 sysselsatte 92 49 48 93 30 12 14 38 4-18 10-19 sysselsatte 87 63 77 84 50 24 33 29 42 26 31 20-49 sysselsatte 396 26 56 74 45 26 41 51 21 31 19 50-99 sysselsatte 104 46 48 87 38 13 28 39 26 30 20 100-199 sysselsatte 65 53 44 85 44 29 38 38 44 38 35 200-499 sysselsatte 38 68 48 72 16 8 36 44 56 64 72 >=500 sysselsatte 37 66 70 83 52 30 31 74 56 61 83 I næring F41-43, H49-53 og I56 dekkes kun foretak med minst 20 sysselsatte. Kilde: SSB, Innovasjonsundersøkelsen 2014 Statistisk sentralbyrå 67
Innovasjon i norsk næringsliv 2012-2014 Rapporter 2016/18 A11.16a Viktigste samarbeidspartner for innovasjon og FoU, etter detaljert næring, 2012-2014 Næringskode, SN 2007 Andre foretak i samme konsern med innova sjonssamarbeid Leverandører av utstyr, materiell, komponenter eller dataprogram Prosent av foretak med innovasjonssamarbeid Klienter, kunder (privat sektor) Klienter, kunder (offentlig sektor) Konku rrenter Konsulenter, konsulentforetak A-N Næringslivet totalt 3 179 22 25 20 4 6 9 4 5 5 A03 Fiske, fangst og fiskeoppdrett 70 23 33 1 - - 17 10 7 10 B05-09 Bergverksdrift og utvinning 56 28 30 6-4 6 9 8 9 C10 Prod. av nærings- og nytelsesmidler 140 20 27 16 1 14 10 7 1 4 C11 Prod. av drikkevarer 11 36 32 23 - - - 9 - - C13 Prod. av tekstiler 22 21 32 17 - - 21 5 5 - C14 Prod. av klær 2 - - - - - 50 - - 50 C15 Prod. av lær og lærvarer 1 - - - - - 100 - - - C16 Prod. av trelast og varer av tre 46 23 36 2 - - 27 4-7 C17 Prod. av papir og papirvarer 8 13 25 - - - 12 25-25 C18 Trykking og reproduksjon av innspilte opptak 21 10 85 5 - - - - - - C19-20 Prod. av kull-, raffinerte petroleumsprod., kjemikalier og kjemiske produkter 50 33 13 21 - - 4 6 19 4 C21 Prod. av farmasøytiske råvarer og preparater 9 12 11 11-22 22 22 - - C22 Prod. av gummi- og plastprodukter 56 10 46 28 - - 4 7 2 4 C23 Prod. av andre ikke metallholdige mineralprodukter 38 34 22 5-3 5-26 5 C24 Prod. av metaller 22 41 20 10 - - 5-10 15 C25 Prod. av metallvarer, unntatt maskiner og utstyr 116 13 25 40 4-4 2 2 11 C26 Prod. av datamaskiner og elektroniske og optiske produkter 59 25 18 19 - - 7 13 13 5 C27 Prod. av elektrisk utstyr 39 32 16 17 9 - - 3 12 11 C28 Prod. av maskiner og utstyr til generell bruk 84 24 21 36 1-5 5 1 6 C29 Prod. av motorvogner og tilhengere 18 24 18 24 - - 29 - - 6 C30 Prod. av andre transportmidler 40 15 24 15 5 10 10-13 8 C31 Prod. av møbler 18 11 11 12-59 - - - 6 C32 Annen industriprod. 35 5 43-17 3 30 - - 3 C33 Reparasjon og installasjon av maskiner og utstyr 29 14 79 4-4 - - - - D35 Elektrisitets-, gass-, damp- og varmtvannsforsyning 71 7 36 14-6 9 12 6 10 E36-39 Vannforsyning, avløps- og renovasjonsvirksomhet 41 19 25 10-23 8 3 7 5 F41-43 Bygge- og anleggsvirksomhet 99 31 31 8-20 2 4 2 2 G46 Agentur- og engroshandel, unntatt med motorvogner 443 33 24 17 5 0 6 4 7 5 H49-53 Transport og lagring 94 7 67 12 1 5 1 4 4 - I55 Overnattingsvirksomhet 89 24-10 8 38 19 - - 1 I56 Serveringsvirksomhet 26 100 - - - - - - - - J58 Forlagsvirksomhet 135 33 16 20 5 7 12-1 5 J59 Film-, video- og fjernsynsprogramprod., utgivelse av musikk- og lydopptak 33 51 6 11-32 - - - - J60 Radio- og fjernsynskringkasting 2-47 53 - - - - - - J61 Telekommunikasjon 44 6 51 2 13-21 - 5 2 J62 Tjenester tilknyttet informasjonsteknologi 247 18 13 36 4 4 10 6 2 8 J63 Informasjonstjenester 31 40 10 25 - - 25 - - - K64-66 Finansierings- og forsikringsvirksomhet 68 37 29 3 3 20 8 - - - M70 Hovedkontortjenester, administrativ rådgivning 101 27 23 17 7-1 - 15 11 M71 Arkitekt- og teknisk konsulentvirksomhet, teknisk prøving og analyse 353 6 21 32 8 6 14 4 3 5 M72 Forskning og utviklingsarbeid 71 14 4 33 4-4 7 20 12 M73 Annonse- og reklamevirksomhet, markedsundersøkelser 35 43 27 3 3-3 - 21 - M74 Annen faglig, vitenskapelig og teknisk virksomhet 64 14 14 37 2 24 2-7 2 N79 Reisebyrå- og reisearrangørvirksomhet og tilknyttede tjenester 37 7 32 27-19 - - 7 7 N82 Annen forretningsmessig tjenesteyting 106 26 30 21 1-14 5 1 1 I næring F41-43, H49-53 og I56 dekkes kun foretak med minst 20 sysselsatte. Kilde: SSB, Innovasjonsundersøkelsen 2014 Kommer sielle laboratorier eller FoUforetak Universiteter eller høyskoler Offentlige eller private forskningsinstitutter 68 Statistisk sentralbyrå
Rapporter 2016/18 Innovasjon i norsk næringsliv 2012-2014 A11.16b Viktigste samarbeidspartner for innovasjon og FoU, etter hovednæring og størrelsesgruppe, 2012-2014 Hovednæring * Størrelsesgruppe A-N: Næringslivet totalt Andre foretak i samme konsern med innovasjonssamarbeid Leverandører av utstyr, materiell, komponenter eller dataprogram Klienter, kunder (privat sektor) Klienter, kunder (offentlig sektor) Prosent av foretak med innovasjonssamarbeid Totalt 3 179 22 25 20 4 6 9 4 5 5 5-9 sysselsatte 939 17 25 27 5 8 7 4 6 2 10-19 sysselsatte 761 17 22 22 4 7 11 4 6 8 20-49 sysselsatte 724 28 23 19 3 8 10 3 3 5 50-99 sysselsatte 322 24 37 12 2 3 9 4 4 6 100-199 sysselsatte 200 34 25 10 1 4 9 7 5 6 200-499 sysselsatte 120 30 21 9 3 4 7 8 9 9 >=500 sysselsatte 113 38 21 11 6 1 7 1 6 8 C: Industri Totalt 864 20 29 20 2 5 9 5 5 6 5-9 sysselsatte 159 17 42 11 2 6 5 4 12-10-19 sysselsatte 203 15 23 26 2 9 13 3 3 7 20-49 sysselsatte 211 18 26 26 3 4 7 4 2 9 50-99 sysselsatte 108 19 35 18 1-10 7 4 6 100-199 sysselsatte 89 26 21 15-2 13 9 3 10 200-499 sysselsatte 50 33 23 8 2 6 6 6 10 4 >=500 sysselsatte 44 43 24 19 2-2 - 2 7 G-K,M,N: Tjenesteytende næringer Totalt 1 978 23 22 22 5 6 9 3 5 5 5-9 sysselsatte 735 17 20 32 5 8 6 4 5 3 10-19 sysselsatte 504 18 19 22 5 6 12 2 7 9 20-49 sysselsatte 409 31 23 16 3 6 13 3 2 2 50-99 sysselsatte 165 30 34 10 3 3 7 1 4 7 100-199 sysselsatte 76 45 24 8 3 7 7-5 1 200-499 sysselsatte 45 37 21 12 5 5 5 5 9 2 >=500 sysselsatte 45 31 24 7 12 2 14-7 2 A,B,D-F,R: Andre næringer Totalt 337 22 32 8-11 8 8 5 7 5-9 sysselsatte 45 18 44 - - 12 23 2 - - 10-19 sysselsatte 55 11 44 16-2 - 22 3 2 20-49 sysselsatte 104 31 14 12-23 6-9 5 50-99 sysselsatte 48 11 54 2-11 11 4 2 4 100-199 sysselsatte 35 29 38 3 - - 3 15 6 6 200-499 sysselsatte 26 12 20 4 - - 12 16 8 28 >=500 sysselsatte 24 44 13 4 - - 4 4 9 22 I næring F41-43, H49-53 og I56 dekkes kun foretak med minst 20 sysselsatte. Kilde: SSB, Innovasjonsundersøkelsen 2014 Konkurrenter Konsulenter, konsulentforetak Kommersielle laboratorier eller FoUforetak Universiteter eller høyskoler Offentlige eller private forskningsinstitutter Statistisk sentralbyrå 69
Innovasjon i norsk næringsliv 2012-2014 Rapporter 2016/18 A11.17a Samarbeidspartnernes lokalisering, etter detaljert næring, 2012-2014 Næringskode, SN 2007 med PPinnovasjonsaktivitet med innovasjonssamarbeid Lokalt/ regionalt i Norge Prosent av foretak med innovasjonssamarbeid Norge for øvrig Norden Europa for øvrig A-N Næringslivet totalt 7 905 3 179 72 57 26 36 12 7 8 A03 Fiske, fangst og fiskeoppdrett 118 70 93 65 8 24 3-13 B05-09 Bergverksdrift og utvinning 104 56 66 75 36 49 25 10 13 C10 Prod. av nærings- og nytelsesmidler 381 140 74 70 27 25 8 5 7 C11 Prod. av drikkevarer 27 11 68 55 23 55 14-14 C13 Prod. av tekstiler 51 22 86 73 26 31 9 5 5 C14 Prod. av klær 11 2-100 50 - - - - C15 Prod. av lær og lærvarer 2 1-100 - 100 - - - C16 Prod. av trelast og varer av tre 179 46 32 91 41 27-2 - C17 Prod. av papir og papirvarer 15 8 87 50 50 75 - - 12 C18 Trykking og reproduksjon av innspilte opptak 47 21 80 55 15 35 - - - C19-20 Prod. av kull-, raffinerte petroleumsprod., kjemikalier og kjemiske produkter 66 50 65 81 56 75 33 15 17 C21 Prod. av farmasøytiske råvarer og preparater 12 9 78 78 67 89 67 22 23 C22 Prod. av gummi- og plastprodukter 106 56 68 68 23 41 7 2 6 C23 Prod. av andre ikke metallholdige mineralprodukter 83 38 66 30 27 44 23 3 23 C24 Prod. av metaller 30 22 50 79 59 59 25 15 35 C25 Prod. av metallvarer, unntatt maskiner og utstyr 293 116 71 42 27 19 7-7 C26 Prod. av datamaskiner og elektroniske og optiske produkter 87 59 76 70 41 62 46 23 23 C27 Prod. av elektrisk utstyr 77 39 71 69 43 38 22 39 17 C28 Prod. av maskiner og utstyr til generell bruk 187 84 75 49 26 50 11 10 11 C29 Prod. av motorvogner og tilhengere 29 18 45 61 55 82 24 30 18 C30 Prod. av andre transportmidler 67 40 77 64 23 44 23 10 13 C31 Prod. av møbler 70 18 53 70 17 59 - - 12 C32 Annen industriprod. 97 35 97 33 21 50 24 15 18 C33 Reparasjon og installasjon av maskiner og utstyr 100 29 53 86 40 47 10 10 10 D35 Elektrisitets-, gass-, damp- og varmtvannsforsyning 108 71 91 43 21 16 1 1 1 E36-39 Vannforsyning, avløps- og renovasjonsvirksomhet 81 41 68 48 19 22 - - 3 F41-43 Bygge- og anleggsvirksomhet 410 99 74 60 12 20 5 1 - G46 Agentur- og engroshandel, unntatt med motorvogner 1 375 443 58 54 26 47 8 13 6 H49-53 Transport og lagring 234 94 81 53 21 33 9 1 4 I55 Overnattingsvirksomhet 289 89 88 37 17 17 1 1 1 I56 Serveringsvirksomhet 163 26 100 25 25 - - - - J58 Forlagsvirksomhet 367 135 62 56 24 36 12 10 8 J59 Film-, video- og fjernsynsprogramprod., utgivelse av musikk- og lydopptak 49 33 81 38 16 38 19-6 J60 Radio- og fjernsynskringkasting 9 2 47 100 47 100 - - - J61 Telekommunikasjon 81 44 75 77 34 59 24 12 12 J62 Tjenester tilknyttet informasjonsteknologi 589 247 80 46 23 48 15 5 10 J63 Informasjonstjenester 100 31 68 17 18 37 43 18 25 K64-66 Finansierings- og forsikringsvirksomhet 180 68 53 81 37 23 5 6 6 M70 Hovedkontortjenester, administrativ rådgivning 270 101 76 78 1 9 8 1 - M71 Arkitekt- og teknisk konsulentvirksomhet, teknisk prøving og analyse 696 353 64 58 19 30 14 1 6 M72 Forskning og utviklingsarbeid 96 71 77 74 55 71 39 16 25 M73 Annonse- og reklamevirksomhet, markedsundersøkelser 102 35 94 6 56 17 - - - M74 Annen faglig, vitenskapelig og teknisk virksomhet 178 64 78 62 45 33 8 11 10 N79 Reisebyrå- og reisearrangørvirksomhet og tilknyttede tjenester 88 37 93 53-40 13 - - N82 Annen forretningsmessig tjenesteyting 204 106 92 55 20 17 2-3 I næring F41-43, H49-53 og I56 dekkes kun foretak med minst 20 sysselsatte. Kilde: SSB, Innovasjonsundersøkelsen 2014 USA Kina eller India Andre land 70 Statistisk sentralbyrå
Rapporter 2016/18 Innovasjon i norsk næringsliv 2012-2014 A11.17b Samarbeidspartnernes lokalisering, etter hovednæring og størrelsesgruppe, 2012-2014 Hovednæring * Størrelsesgruppe A-N: Næringslivet totalt med PPinnovasjonsaktivitet med innovasjonssamarbeid Lokalt/ regionalt i Norge Norge for øvrig Prosent av foretak med innovasjonssamarbeid Norden Europa for øvrig Totalt 7 905 3 179 72 57 26 36 12 7 8 5-9 sysselsatte 2 496 939 77 51 20 34 10 5 6 10-19 sysselsatte 1 934 761 70 52 21 31 10 5 5 20-49 sysselsatte 2 021 724 68 58 24 33 9 5 7 50-99 sysselsatte 690 322 69 62 27 42 14 8 13 100-199 sysselsatte 387 200 68 67 38 47 17 13 13 200-499 sysselsatte 215 120 63 78 51 52 21 5 9 >=500 sysselsatte 162 113 73 81 59 71 41 26 27 C: Industri Totalt 2 017 864 69 62 32 42 16 9 12 5-9 sysselsatte 513 159 71 51 24 34 15 5 14 10-19 sysselsatte 530 203 77 56 20 29 6 7 6 20-49 sysselsatte 479 211 70 64 32 39 13 8 11 50-99 sysselsatte 218 108 68 61 28 49 17 7 9 100-199 sysselsatte 147 89 60 69 46 54 21 13 14 200-499 sysselsatte 80 50 52 85 58 65 27 4 8 >=500 sysselsatte 50 44 66 86 79 79 51 41 38 G-K,M,N: Tjenesteytende næringer Totalt 5 068 1 978 71 55 24 36 11 6 7 5-9 sysselsatte 1 890 735 79 52 19 36 10 5 4 10-19 sysselsatte 1 318 504 65 51 22 32 12 6 4 20-49 sysselsatte 1 147 409 64 55 22 33 8 5 7 50-99 sysselsatte 368 165 71 62 31 40 14 9 19 100-199 sysselsatte 174 76 72 68 39 50 18 19 18 200-499 sysselsatte 98 45 67 82 54 44 21 9 12 >=500 sysselsatte 74 45 81 69 52 67 31 17 14 A,B,D-F,R: Andre næringer Totalt 820 337 80 58 18 25 7 2 5 5-9 sysselsatte 92 45 79 37 24 - - - 2 10-19 sysselsatte 87 55 94 53 14 21 - - 10 20-49 sysselsatte 396 104 80 60 13 24 4-1 50-99 sysselsatte 104 48 69 63 11 30 4 4 4 100-199 sysselsatte 65 35 79 62 18 21 9 3-200-499 sysselsatte 38 26 76 56 32 40 8-4 >=500 sysselsatte 37 24 70 91 35 65 44 17 30 I næring F41-43, H49-53 og I56 dekkes kun foretak med minst 20 sysselsatte. Kilde: SSB, Innovasjonsundersøkelsen 2014 USA Kina eller India Andre land Statistisk sentralbyrå 71
Innovasjon i norsk næringsliv 2012-2014 Rapporter 2016/18 A11.19a Organisasjonsinnovasjon, alle foretak, etter detaljert næring, 2012-2014 Næringskode, SN 2007 Alle foretak med organisasjonsinnovasjon Prosent med organisasjonsinnovasjon Ny forretningspraksis Prosent av foretak med organisasjonsinnovasjon Nye metoder for organisering av arbeidsansvar og beslutninger Nye metoder for organisering av eksterne relasjoner A-N Næringslivet totalt 19 675 4 976 25 61 76 39 A03 Fiske, fangst og fiskeoppdrett 258 53 21 52 68 21 B05-09 Bergverksdrift og utvinning 310 75 24 70 72 41 C10 Prod. av nærings- og nytelsesmidler 845 121 14 74 67 34 C11 Prod. av drikkevarer 36 12 33 71 88 21 C13 Prod. av tekstiler 105 18 17 81 51 20 C14 Prod. av klær 35 5 15 100 81 31 C15 Prod. av lær og lærvarer 5 1 21 100 0 0 C16 Prod. av trelast og varer av tre 406 77 19 71 81 42 C17 Prod. av papir og papirvarer 32 9 28 89 89 11 C18 Trykking og reproduksjon av innspilte opptak 240 71 30 64 65 53 C19-20 Prod. av kull-, raffinerte petroleumsprod., kjemikalier og kjemiske produkter 84 37 45 78 75 47 C21 Prod. av farmasøytiske råvarer og preparater 17 9 54 89 66 67 C22 Prod. av gummi- og plastprodukter 152 46 30 73 72 25 C23 Prod. av andre ikke metallholdige mineralprodukter 244 42 17 64 81 23 C24 Prod. av metaller 61 20 33 79 84 37 C25 Prod. av metallvarer, unntatt maskiner og utstyr 781 188 24 79 88 35 C26 Prod. av datamaskiner og elektroniske og optiske produkter 111 44 39 76 76 53 C27 Prod. av elektrisk utstyr 135 46 34 73 78 49 C28 Prod. av maskiner og utstyr til generell bruk 381 102 27 76 79 34 C29 Prod. av motorvogner og tilhengere 71 9 13 89 56 45 C30 Prod. av andre transportmidler 180 40 22 74 66 42 C31 Prod. av møbler 164 43 26 39 71 65 C32 Annen industriprod. 140 47 33 87 53 30 C33 Reparasjon og installasjon av maskiner og utstyr 399 86 22 35 83 29 D35 Elektrisitets-, gass-, damp- og varmtvannsforsyning 288 115 40 54 68 23 E36-39 Vannforsyning, avløps- og renovasjonsvirksomhet 329 84 26 66 69 38 F41-43 Bygge- og anleggsvirksomhet 1 926 404 21 60 85 29 G46 Agentur- og engroshandel, unntatt med motorvogner 3 870 961 25 59 78 39 H49-53 Transport og lagring 745 196 26 54 78 37 I55 Overnattingsvirksomhet 779 143 18 56 76 47 I56 Serveringsvirksomhet 610 81 13 44 85 19 J58 Forlagsvirksomhet 624 222 36 56 72 54 J59 Film-, video- og fjernsynsprogramprod., utgivelse av musikk- og lydopptak 149 25 17 43 82 69 J60 Radio- og fjernsynskringkasting 28 4 14 100 100 100 J61 Telekommunikasjon 160 62 39 54 81 39 J62 Tjenester tilknyttet informasjonsteknologi 957 307 32 68 72 51 J63 Informasjonstjenester 148 55 37 54 78 28 K64-66 Finansierings- og forsikringsvirksomhet 563 169 30 56 78 41 M70 Hovedkontortjenester, administrativ rådgivning 461 123 27 66 68 49 M71 Arkitekt- og teknisk konsulentvirksomhet, teknisk prøving og analyse 1 423 440 31 62 65 43 M72 Forskning og utviklingsarbeid 121 35 29 62 79 53 M73 Annonse- og reklamevirksomhet, markedsundersøkelser 330 96 29 53 90 45 M74 Annen faglig, vitenskapelig og teknisk virksomhet 303 87 29 56 64 53 N79 Reisebyrå- og reisearrangørvirksomhet og tilknyttede tjenester 222 57 26 56 81 38 N82 Annen forretningsmessig tjenesteyting 446 107 24 43 84 16 I næring F41-43, H49-53 og I56 dekkes kun foretak med minst 20 sysselsatte. Kilde: SSB, Innovasjonsundersøkelsen 2014 72 Statistisk sentralbyrå
Rapporter 2016/18 Innovasjon i norsk næringsliv 2012-2014 A11.19b Organisasjonsinnovasjon, alle foretak, etter hovednæring og størrelsesgruppe, 2012-2014 Hovednæring * Størrelsesgruppe Alle foretak med organisasjonsinnovasjon Prosent med organisasjonsinnovasjon Ny forretningspraksis Prosent av foretak med organisasjonsinnovasjon Nye metoder for organisering av arbeidsansvar og beslutninger Nye metoder for organisering av eksterne relasjoner A-N: Næringslivet totalt Totalt 19 675 4 976 25 61 76 39 5-9 sysselsatte 6 700 1 371 20 57 71 42 10-19 sysselsatte 4 495 1 142 25 61 75 44 20-49 sysselsatte 5 517 1 461 26 59 83 33 50-99 sysselsatte 1 608 436 27 64 70 43 100-199 sysselsatte 751 273 36 73 70 33 200-499 sysselsatte 384 166 43 74 73 41 >=500 sysselsatte 220 126 57 81 82 45 C: Industri Totalt 4 625 1 075 23 71 76 38 5-9 sysselsatte 1 564 269 17 71 76 34 10-19 sysselsatte 1 292 252 20 64 72 52 20-49 sysselsatte 991 280 28 66 84 34 50-99 sysselsatte 403 104 26 74 72 34 100-199 sysselsatte 216 86 40 81 65 29 200-499 sysselsatte 103 50 48 83 75 36 >=500 sysselsatte 57 34 59 91 72 37 G-K,M,N: Tjenesteytende næringer Totalt 11 939 3 170 27 58 75 42 5-9 sysselsatte 4 775 1 071 22 53 70 43 10-19 sysselsatte 2 897 807 28 61 77 43 20-49 sysselsatte 2 807 783 28 59 84 36 50-99 sysselsatte 781 224 29 56 64 52 100-199 sysselsatte 372 132 36 67 74 38 200-499 sysselsatte 200 92 46 70 74 46 >=500 sysselsatte 107 62 57 79 86 46 A,B,D-F,R: Andre næringer Totalt 3 111 731 23 60 78 30 5-9 sysselsatte 361 31 9 86 75 57 10-19 sysselsatte 306 83 27 52 74 28 20-49 sysselsatte 1 719 399 23 53 80 26 50-99 sysselsatte 424 108 25 71 78 32 100-199 sysselsatte 164 55 34 74 65 26 200-499 sysselsatte 80 25 31 71 67 33 >=500 sysselsatte 56 31 55 76 86 52 I næring F41-43, H49-53 og I56 dekkes kun foretak med minst 20 sysselsatte. Kilde: SSB, Innovasjonsundersøkelsen 2014 Statistisk sentralbyrå 73
Innovasjon i norsk næringsliv 2012-2014 Rapporter 2016/18 A11.20a Organisasjonsinnovasjon, foretak med PP-innovasjonsaktivitet, etter detaljert næring, 2012-2014 Næringskode, SN 2007 med PPinnovasjonsaktivitet med organisasjonsinnovasjon Prosent med organisasjonsinnovasjon Ny forretningspraksis Prosent av foretak med organisasjonsinnovasjon Nye metoder for organisering av arbeidsansvar og beslutninger Nye metoder for organisering av eksterne relasjoner A-N Næringslivet totalt 7 905 3 623 46 68 77 41 A03 Fiske, fangst og fiskeoppdrett 118 42 36 62 59 27 B05-09 Bergverksdrift og utvinning 104 53 51 75 75 46 C10 Prod. av nærings- og nytelsesmidler 381 117 31 75 67 33 C11 Prod. av drikkevarer 27 12 45 71 88 21 C13 Prod. av tekstiler 51 8 15 74 87 45 C14 Prod. av klær 11 4 34 100 73 46 C15 Prod. av lær og lærvarer 2 1 51 100 0 0 C16 Prod. av trelast og varer av tre 179 68 38 73 83 41 C17 Prod. av papir og papirvarer 15 7 47 100 86 14 C18 Trykking og reproduksjon av innspilte opptak 47 33 70 50 53 62 C19-20 Prod. av kull-, raffinerte petroleumsprod., kjemikalier og kjemiske produkter 66 36 56 77 74 49 C21 Prod. av farmasøytiske råvarer og preparater 12 8 67 88 75 75 C22 Prod. av gummi- og plastprodukter 106 41 39 71 79 28 C23 Prod. av andre ikke metallholdige mineralprodukter 83 37 45 59 81 26 C24 Prod. av metaller 30 18 60 83 82 42 C25 Prod. av metallvarer, unntatt maskiner og utstyr 293 136 46 84 88 37 C26 Prod. av datamaskiner og elektroniske og optiske produkter 87 39 45 73 84 50 C27 Prod. av elektrisk utstyr 77 39 51 74 92 51 C28 Prod. av maskiner og utstyr til generell bruk 187 99 53 76 79 35 C29 Prod. av motorvogner og tilhengere 29 9 32 89 56 45 C30 Prod. av andre transportmidler 67 30 45 65 55 39 C31 Prod. av møbler 70 36 52 47 65 59 C32 Annen industriprod. 97 41 43 96 57 21 C33 Reparasjon og installasjon av maskiner og utstyr 100 54 54 47 83 39 D35 Elektrisitets-, gass-, damp- og varmtvannsforsyning 108 58 54 65 63 31 E36-39 Vannforsyning, avløps- og renovasjonsvirksomhet 81 48 59 70 64 50 F41-43 Bygge- og anleggsvirksomhet 410 197 48 64 80 33 G46 Agentur- og engroshandel, unntatt med motorvogner 1 375 646 47 73 83 37 H49-53 Transport og lagring 234 123 52 65 82 43 I55 Overnattingsvirksomhet 289 97 34 61 79 59 I56 Serveringsvirksomhet 163 56 34 50 81 6 J58 Forlagsvirksomhet 367 197 54 61 69 53 J59 Film-, video- og fjernsynsprogramprod., utgivelse av musikk- og lydopptak 49 21 43 47 95 67 J60 Radio- og fjernsynskringkasting 9 4 47 100 100 100 J61 Telekommunikasjon 81 52 65 50 87 38 J62 Tjenester tilknyttet informasjonsteknologi 589 274 46 73 78 48 J63 Informasjonstjenester 100 42 42 57 84 36 K64-66 Finansierings- og forsikringsvirksomhet 180 96 53 78 80 50 M70 Hovedkontortjenester, administrativ rådgivning 270 110 41 64 73 54 M71 Arkitekt- og teknisk konsulentvirksomhet, teknisk prøving og analyse 696 330 47 67 62 48 M72 Forskning og utviklingsarbeid 96 31 32 67 80 53 M73 Annonse- og reklamevirksomhet, markedsundersøkelser 102 62 61 53 87 39 M74 Annen faglig, vitenskapelig og teknisk virksomhet 178 78 44 62 72 47 N79 Reisebyrå- og reisearrangørvirksomhet og tilknyttede tjenester 88 44 50 62 78 37 N82 Annen forretningsmessig tjenesteyting 204 88 43 46 81 19 I næring F41-43, H49-53 og I56 dekkes kun foretak med minst 20 sysselsatte. Kilde: SSB, Innovasjonsundersøkelsen 2014 74 Statistisk sentralbyrå
Rapporter 2016/18 Innovasjon i norsk næringsliv 2012-2014 A11.20b Organisasjonsinnovasjon, foretak med PP-innovasjonsaktivitet, etter hovednæring og størrelsesgruppe, 2012-2014 Hovednæring * Størrelsesgruppe med PPinnovasjonsaktivitet med organisasjonsinnovasjon Prosent med organisasjonsinnovasjon Ny forretningspraksis Prosent av foretak med organisasjonsinnovasjon Nye metoder for organisering av arbeidsansvar og beslutninger Nye metoder for organisering av eksterne relasjoner A-N: Næringslivet totalt Totalt 7 905 3 623 46 68 77 41 5-9 sysselsatte 2 496 971 39 66 75 42 10-19 sysselsatte 1 934 903 47 66 76 47 20-49 sysselsatte 2 021 997 49 65 81 37 50-99 sysselsatte 690 301 44 72 71 40 100-199 sysselsatte 387 211 54 78 69 35 200-499 sysselsatte 215 125 58 77 76 42 >=500 sysselsatte 162 114 71 83 85 45 C: Industri Totalt 2 017 874 43 73 76 39 5-9 sysselsatte 513 197 38 78 75 36 10-19 sysselsatte 530 222 42 68 74 52 20-49 sysselsatte 479 222 46 65 85 37 50-99 sysselsatte 218 83 38 75 73 31 100-199 sysselsatte 147 75 51 82 64 27 200-499 sysselsatte 80 43 55 86 79 33 >=500 sysselsatte 50 32 64 90 74 39 G-K,M,N: Tjenesteytende næringer Totalt 5 068 2 350 46 66 77 43 5-9 sysselsatte 1 890 757 40 62 75 43 10-19 sysselsatte 1 318 630 48 67 76 46 20-49 sysselsatte 1 147 581 51 67 84 39 50-99 sysselsatte 368 166 45 68 67 47 100-199 sysselsatte 174 95 55 74 77 41 200-499 sysselsatte 98 66 68 74 75 52 >=500 sysselsatte 74 55 74 81 90 44 A,B,D-F,R: Andre næringer Totalt 820 398 49 66 73 36 5-9 sysselsatte 92 17 18 100 80 79 10-19 sysselsatte 87 51 59 48 76 37 20-49 sysselsatte 396 195 49 58 70 31 50-99 sysselsatte 104 52 50 83 81 34 100-199 sysselsatte 65 41 62 80 60 33 200-499 sysselsatte 38 15 40 67 73 20 >=500 sysselsatte 37 27 71 80 88 56 I næring F41-43, H49-53 og I56 dekkes kun foretak med minst 20 sysselsatte. Kilde: SSB, Innovasjonsundersøkelsen 2014 Statistisk sentralbyrå 75
Innovasjon i norsk næringsliv 2012-2014 Rapporter 2016/18 A11.21a Organisasjonsinnovasjon, foretak uten PP-innovasjonsaktivitet, etter detaljert næring, 2012-2014 Næringskode, SN 2007 uten PPinnovasjonsaktivitet med organisasjonsinnovasjon Prosent med organisasjonsinnovasjon Ny forretningspraksis Prosent av foretak med organisasjonsinnovasjon Nye metoder for organisering av arbeidsansvar og beslutninger Nye metoder for organisering av eksterne relasjoner A-N Næringslivet totalt 11 770 1 353 11 43 74 34 A03 Fiske, fangst og fiskeoppdrett 141 11 8 9 100 0 B05-09 Bergverksdrift og utvinning 207 21 10 58 64 26 C10 Prod. av nærings- og nytelsesmidler 465 4 1 50 50 50 C11 Prod. av drikkevarer 10 - - - - - C13 Prod. av tekstiler 54 10 19 87 23 0 C14 Prod. av klær 24 2 7 100 100 0 C15 Prod. av lær og lærvarer 3 - - - - - C16 Prod. av trelast og varer av tre 226 10 4 55 68 55 C17 Prod. av papir og papirvarer 17 2 12 50 100 0 C18 Trykking og reproduksjon av innspilte opptak 193 38 20 76 76 45 C19-20 Prod. av kull-, raffinerte petroleumsprod., kjemikalier og kjemiske produkter 18 1 5 100 100 0 C21 Prod. av farmasøytiske råvarer og preparater 5 1 21 100 0 0 C22 Prod. av gummi- og plastprodukter 46 4 10 100 0 0 C23 Prod. av andre ikke metallholdige mineralprodukter 161 5 3 100 80 0 C24 Prod. av metaller 31 2 8 50 100 0 C25 Prod. av metallvarer, unntatt maskiner og utstyr 488 52 11 64 87 31 C26 Prod. av datamaskiner og elektroniske og optiske produkter 24 4 19 100 0 77 C27 Prod. av elektrisk utstyr 58 7 12 65 0 35 C28 Prod. av maskiner og utstyr til generell bruk 194 3 2 100 100 0 C29 Prod. av motorvogner og tilhengere 41 - - - - - C30 Prod. av andre transportmidler 113 10 9 100 100 50 C31 Prod. av møbler 94 7 7 0 100 100 C32 Annen industriprod. 43 5 12 20 20 100 C33 Reparasjon og installasjon av maskiner og utstyr 300 33 11 16 84 13 D35 Elektrisitets-, gass-, damp- og varmtvannsforsyning 180 56 31 43 74 15 E36-39 Vannforsyning, avløps- og renovasjonsvirksomhet 248 36 15 61 74 21 F41-43 Bygge- og anleggsvirksomhet 1 516 207 14 56 89 25 G46 Agentur- og engroshandel, unntatt med motorvogner 2 495 315 13 30 69 42 H49-53 Transport og lagring 511 73 14 35 70 28 I55 Overnattingsvirksomhet 490 45 9 46 69 21 I56 Serveringsvirksomhet 448 25 6 30 96 48 J58 Forlagsvirksomhet 257 25 10 17 92 63 J59 Film-, video- og fjernsynsprogramprod., utgivelse av musikk- og lydopptak 100 5 5 23 23 77 J60 Radio- og fjernsynskringkasting 20 - - - - - J61 Telekommunikasjon 79 9 12 78 45 45 J62 Tjenester tilknyttet informasjonsteknologi 368 33 9 27 16 73 J63 Informasjonstjenester 48 12 25 46 54 0 K64-66 Finansierings- og forsikringsvirksomhet 383 73 19 28 77 29 M70 Hovedkontortjenester, administrativ rådgivning 191 13 7 84 24 8 M71 Arkitekt- og teknisk konsulentvirksomhet, teknisk prøving og analyse 728 111 15 47 76 29 M72 Forskning og utviklingsarbeid 25 4 17 25 75 50 M73 Annonse- og reklamevirksomhet, markedsundersøkelser 228 34 15 52 94 55 M74 Annen faglig, vitenskapelig og teknisk virksomhet 125 10 8 0 0 100 N79 Reisebyrå- og reisearrangørvirksomhet og tilknyttede tjenester 134 14 10 36 92 44 N82 Annen forretningsmessig tjenesteyting 242 19 8 30 100 0 I næring F41-43, H49-53 og I56 dekkes kun foretak med minst 20 sysselsatte. Kilde: SSB, Innovasjonsundersøkelsen 2014 76 Statistisk sentralbyrå
Rapporter 2016/18 Innovasjon i norsk næringsliv 2012-2014 A11.21b Organisasjonsinnovasjon, foretak uten PP-innovasjonsaktivitet, etter hovednæring og størrelsesgruppe, 2012-2014 Hovednæring * Størrelsesgruppe uten PPinnovasjonsaktivitet med organisasjonsinnovasjon Prosent med organisasjonsinnovasjon Ny forretningspraksis Prosent av foretak med organisasjonsinnovasjon Nye metoder for organisering av arbeidsansvar og beslutninger Nye metoder for organisering av eksterne relasjoner A-N: Næringslivet totalt Totalt 11 770 1 353 11 43 74 34 5-9 sysselsatte 4 204 400 10 35 63 41 10-19 sysselsatte 2 561 239 9 42 75 33 20-49 sysselsatte 3 496 464 13 46 86 23 50-99 sysselsatte 918 135 15 46 67 48 100-199 sysselsatte 364 62 17 54 71 26 200-499 sysselsatte 169 41 24 65 65 40 >=500 sysselsatte 58 12 20 64 54 45 C: Industri Totalt 2 609 201 8 61 72 34 5-9 sysselsatte 1 051 72 7 54 78 29 10-19 sysselsatte 762 31 4 40 54 56 20-49 sysselsatte 513 58 11 72 77 23 50-99 sysselsatte 185 22 12 72 71 43 100-199 sysselsatte 68 11 16 73 73 36 200-499 sysselsatte 24 6 26 67 50 50 >=500 sysselsatte 6 1 17 100 0 0 G-K,M,N: Tjenesteytende næringer Totalt 6 870 819 12 35 70 38 5-9 sysselsatte 2 884 314 11 29 59 44 10-19 sysselsatte 1 579 177 11 40 80 33 20-49 sysselsatte 1 660 202 12 37 84 27 50-99 sysselsatte 413 58 14 24 57 66 100-199 sysselsatte 198 37 19 47 67 31 200-499 sysselsatte 103 26 25 60 72 32 >=500 sysselsatte 33 6 19 66 50 66 A,B,D-F,R: Andre næringer Totalt 2 291 333 15 53 83 22 5-9 sysselsatte 269 14 5 69 69 31 10-19 sysselsatte 220 31 14 58 71 13 20-49 sysselsatte 1 323 204 15 48 90 21 50-99 sysselsatte 320 55 17 59 76 30 100-199 sysselsatte 98 14 15 57 79 7 200-499 sysselsatte 42 9 22 78 56 56 >=500 sysselsatte 19 4 22 51 75 25 I næring F41-43, H49-53 og I56 dekkes kun foretak med minst 20 sysselsatte. Kilde: SSB, Innovasjonsundersøkelsen 2014 Statistisk sentralbyrå 77
Innovasjon i norsk næringsliv 2012-2014 Rapporter 2016/18 A11.24a Markedsinnovasjon, alle foretak, etter detaljert næring, 2012-2014 Næringskode, SN 2007 Alle foretak Prosent med markedsinnovasjon Vesentlige endringer i design eller innpakning Prosent av foretak med markedsinnovasjon Nye media eller nye måter for promotering Nye måter for produktplassering eller nye salgskanaler Nye metoder for prising A-N Næringslivet totalt 19 675 29 50 63 40 32 A03 Fiske, fangst og fiskeoppdrett 258 13 63 51 51 37 B05-09 Bergverksdrift og utvinning 310 13 47 43 14 38 C10 Prod. av nærings- og nytelsesmidler 845 34 63 62 39 20 C11 Prod. av drikkevarer 36 55 75 75 52 17 C13 Prod. av tekstiler 105 38 63 66 14 25 C14 Prod. av klær 35 47 47 45 57 22 C15 Prod. av lær og lærvarer 5 40 51 0 49 51 C16 Prod. av trelast og varer av tre 406 34 40 70 33 28 C17 Prod. av papir og papirvarer 32 28 78 22 22 0 C18 Trykking og reproduksjon av innspilte opptak 240 16 67 41 41 44 C19-20 Prod. av kull-, raffinerte petroleumsprod., kjemikalier og kjemiske produkter 84 45 50 75 47 20 C21 Prod. av farmasøytiske råvarer og preparater 17 53 67 77 45 33 C22 Prod. av gummi- og plastprodukter 152 27 47 52 41 29 C23 Prod. av andre ikke metallholdige mineralprodukter 244 20 29 67 8 20 C24 Prod. av metaller 61 18 10 51 51 19 C25 Prod. av metallvarer, unntatt maskiner og utstyr 781 16 44 70 32 27 C26 Prod. av datamaskiner og elektroniske og optiske produkter 111 38 44 46 38 19 C27 Prod. av elektrisk utstyr 135 41 44 63 36 32 C28 Prod. av maskiner og utstyr til generell bruk 381 23 50 68 25 19 C29 Prod. av motorvogner og tilhengere 71 23 66 40 13 7 C30 Prod. av andre transportmidler 180 22 75 51 16 23 C31 Prod. av møbler 164 31 62 77 25 25 C32 Annen industriprod. 140 54 79 61 61 20 C33 Reparasjon og installasjon av maskiner og utstyr 399 10 35 42 21 21 D35 Elektrisitets-, gass-, damp- og varmtvannsforsyning 288 26 35 76 33 48 E36-39 Vannforsyning, avløps- og renovasjonsvirksomhet 329 14 29 77 35 35 F41-43 Bygge- og anleggsvirksomhet 1 926 14 18 68 28 31 G46 Agentur- og engroshandel, unntatt med motorvogner 3 870 29 48 62 49 25 H49-53 Transport og lagring 745 20 35 60 36 36 I55 Overnattingsvirksomhet 779 39 45 73 44 44 I56 Serveringsvirksomhet 610 26 46 79 27 39 J58 Forlagsvirksomhet 624 52 74 57 39 40 J59 Film-, video- og fjernsynsprogramprod., utgivelse av musikk- og lydopptak 149 39 30 76 51 17 J60 Radio- og fjernsynskringkasting 28 34 39 77 63 63 J61 Telekommunikasjon 160 32 41 52 48 54 J62 Tjenester tilknyttet informasjonsteknologi 957 45 63 52 42 45 J63 Informasjonstjenester 148 51 75 67 44 55 K64-66 Finansierings- og forsikringsvirksomhet 563 29 59 67 49 29 M70 Hovedkontortjenester, administrativ rådgivning 461 33 52 68 43 30 M71 Arkitekt- og teknisk konsulentvirksomhet, teknisk prøving og analyse 1 423 28 39 67 33 33 M72 Forskning og utviklingsarbeid 121 30 54 63 37 37 M73 Annonse- og reklamevirksomhet, markedsundersøkelser 330 39 62 76 40 37 M74 Annen faglig, vitenskapelig og teknisk virksomhet 303 46 59 60 30 49 N79 Reisebyrå- og reisearrangørvirksomhet og tilknyttede tjenester 222 49 37 61 48 36 N82 Annen forretningsmessig tjenesteyting 446 30 54 54 40 27 I næring F41-43, H49-53 og I56 dekkes kun foretak med minst 20 sysselsatte. Kilde: SSB, Innovasjonsundersøkelsen 2014 78 Statistisk sentralbyrå
Rapporter 2016/18 Innovasjon i norsk næringsliv 2012-2014 A11.24b Markedsinnovasjon, alle foretak, etter hovednæring og størrelsesgruppe, 2012-2014 Hovednæring * Størrelsesgruppe Alle foretak Prosent med markedsinnovasjon Vesentlige endringer i design eller innpakning Prosent av foretak med markedsinnovasjon Nye media eller nye måter for promotering Nye måter for produktplassering eller nye salgs-kanaler Nye metoder for prising A-N: Næringslivet totalt Totalt 19 675 29 50 63 40 32 5-9 sysselsatte 6 700 28 47 62 42 29 10-19 sysselsatte 4 495 32 56 65 42 33 20-49 sysselsatte 5 517 26 44 65 37 34 50-99 sysselsatte 1 608 28 51 58 36 33 100-199 sysselsatte 751 33 59 58 32 35 200-499 sysselsatte 384 31 64 66 34 35 >=500 sysselsatte 220 41 65 63 45 46 C: Industri Totalt 4 625 27 54 62 34 23 5-9 sysselsatte 1 564 20 36 71 35 17 10-19 sysselsatte 1 292 29 55 68 35 27 20-49 sysselsatte 991 28 62 57 36 27 50-99 sysselsatte 403 30 63 51 34 21 100-199 sysselsatte 216 36 67 48 29 23 200-499 sysselsatte 103 41 63 49 17 20 >=500 sysselsatte 57 45 79 62 42 33 G-K,M,N: Tjenesteytende næringer Totalt 11 939 33 51 63 42 35 5-9 sysselsatte 4 775 31 49 61 43 31 10-19 sysselsatte 2 897 36 57 64 44 35 20-49 sysselsatte 2 807 33 46 66 39 35 50-99 sysselsatte 781 32 55 58 40 44 100-199 sysselsatte 372 36 60 64 37 38 200-499 sysselsatte 200 34 68 74 46 46 >=500 sysselsatte 107 44 59 73 47 43 A,B,D-F,R: Andre næringer Totalt 3 111 15 28 66 30 35 5-9 sysselsatte 361 11 52 50 37 34 10-19 sysselsatte 306 12 55 78 46 33 20-49 sysselsatte 1 719 15 19 69 29 37 50-99 sysselsatte 424 17 16 71 26 18 100-199 sysselsatte 164 21 36 58 18 48 200-499 sysselsatte 80 11 33 78 22 22 >=500 sysselsatte 56 32 59 41 41 71 I næring F41-43, H49-53 og I56 dekkes kun foretak med minst 20 sysselsatte. Kilde: SSB, Innovasjonsundersøkelsen 2014 Statistisk sentralbyrå 79
Innovasjon i norsk næringsliv 2012-2014 Rapporter 2016/18 A11.25a Markedsinnovasjoner, foretak med PP-innovasjonsaktivitet, etter detaljert næring, 2012-2014 Næringskode, SN 2007 med PPinnovasjonsaktivitet Prosent med markedsinnovasjon Vesentlige endringer i design Prosent av foretak med markedsinnovasjon Nye media eller nye måter for promotering Nye måter for produktplassering Nye metoder for prising A-N Næringslivet totalt 7 905 52 58 61 43 37 A03 Fiske, fangst og fiskeoppdrett 118 25 57 58 58 43 B05-09 Bergverksdrift og utvinning 104 28 50 45 15 51 C10 Prod. av nærings- og nytelsesmidler 381 56 76 59 42 26 C11 Prod. av drikkevarer 27 68 72 72 53 19 C13 Prod. av tekstiler 51 46 74 65 14 43 C14 Prod. av klær 11 69 64 63 77 14 C15 Prod. av lær og lærvarer 2 51 100 0 0 100 C16 Prod. av trelast og varer av tre 179 50 50 72 24 27 C17 Prod. av papir og papirvarer 15 60 78 22 22 0 C18 Trykking og reproduksjon av innspilte opptak 47 67 61 30 49 33 C19-20 Prod. av kull-, raffinerte petroleumsprod., kjemikalier og kjemiske produkter 66 57 50 75 47 20 C21 Prod. av farmasøytiske råvarer og preparater 12 67 63 87 37 38 C22 Prod. av gummi- og plastprodukter 106 36 51 49 44 32 C23 Prod. av andre ikke metallholdige mineralprodukter 83 44 33 60 11 26 C24 Prod. av metaller 30 36 10 51 51 19 C25 Prod. av metallvarer, unntatt maskiner og utstyr 293 28 61 66 41 15 C26 Prod. av datamaskiner og elektroniske og optiske produkter 87 47 45 47 39 17 C27 Prod. av elektrisk utstyr 77 59 52 65 37 32 C28 Prod. av maskiner og utstyr til generell bruk 187 35 64 65 29 16 C29 Prod. av motorvogner og tilhengere 29 54 66 40 13 7 C30 Prod. av andre transportmidler 67 53 75 53 14 19 C31 Prod. av møbler 70 67 61 84 27 25 C32 Annen industriprod. 97 70 86 57 66 20 C33 Reparasjon og installasjon av maskiner og utstyr 100 29 43 25 28 21 D35 Elektrisitets-, gass-, damp- og varmtvannsforsyning 108 43 51 72 44 60 E36-39 Vannforsyning, avløps- og renovasjonsvirksomhet 81 38 33 69 43 40 F41-43 Bygge- og anleggsvirksomhet 410 35 25 71 27 39 G46 Agentur- og engroshandel, unntatt med motorvogner 1 375 58 57 61 54 29 H49-53 Transport og lagring 234 43 44 65 43 39 I55 Overnattingsvirksomhet 289 67 52 69 45 49 I56 Serveringsvirksomhet 163 60 53 67 37 33 J58 Forlagsvirksomhet 367 72 76 63 41 45 J59 Film-, video- og fjernsynsprogramprod., utgivelse av musikk- og lydopptak 49 79 33 64 77 23 J60 Radio- og fjernsynskringkasting 9 57 52 76 76 76 J61 Telekommunikasjon 81 47 55 47 38 56 J62 Tjenester tilknyttet informasjonsteknologi 589 63 70 51 46 49 J63 Informasjonstjenester 100 75 75 67 44 55 K64-66 Finansierings- og forsikringsvirksomhet 180 62 59 75 49 42 M70 Hovedkontortjenester, administrativ rådgivning 270 49 49 63 46 34 M71 Arkitekt- og teknisk konsulentvirksomhet, teknisk prøving og analyse 696 41 43 65 37 40 M72 Forskning og utviklingsarbeid 96 35 58 61 39 39 M73 Annonse- og reklamevirksomhet, markedsundersøkelser 102 61 79 67 52 74 M74 Annen faglig, vitenskapelig og teknisk virksomhet 178 60 71 53 21 51 N79 Reisebyrå- og reisearrangørvirksomhet og tilknyttede tjenester 88 76 48 56 67 30 N82 Annen forretningsmessig tjenesteyting 204 48 59 56 47 38 I næring F41-43, H49-53 og I56 dekkes kun foretak med minst 20 sysselsatte. Kilde: SSB, Innovasjonsundersøkelsen 2014 80 Statistisk sentralbyrå
Rapporter 2016/18 Innovasjon i norsk næringsliv 2012-2014 A11.25b Markedsinnovasjoner, foretak med PP-innovasjonsaktivitet, etter hovednæring og størrelsesgruppe, 2012-2014 Hovednæring * Størrelsesgruppe med PPinnovasjonsaktivitet Prosent med markedsinnovasjon Vesentlige endringer i design Prosent av foretak med markedsinnovasjon Nye media eller nye måter for promotering Nye måter for produktplassering Nye metoder for prising A-N: Næringslivet totalt Totalt 7 905 52 58 61 43 37 5-9 sysselsatte 2 496 49 58 60 47 36 10-19 sysselsatte 1 934 58 61 64 46 37 20-49 sysselsatte 2 021 53 51 63 40 37 50-99 sysselsatte 690 48 60 54 35 34 100-199 sysselsatte 387 50 64 57 36 35 200-499 sysselsatte 215 45 68 66 36 36 >=500 sysselsatte 162 50 69 65 47 47 C: Industri Totalt 2 017 47 62 60 37 24 5-9 sysselsatte 513 42 48 69 41 21 10-19 sysselsatte 530 51 69 62 39 22 20-49 sysselsatte 479 49 64 60 36 29 50-99 sysselsatte 218 49 66 50 35 20 100-199 sysselsatte 147 46 65 48 32 23 200-499 sysselsatte 80 51 64 49 18 21 >=500 sysselsatte 50 48 78 65 39 35 G-K,M,N: Tjenesteytende næringer Totalt 5 068 57 59 61 46 40 5-9 sysselsatte 1 890 52 61 58 49 39 10-19 sysselsatte 1 318 63 59 64 48 41 20-49 sysselsatte 1 147 59 51 62 43 38 50-99 sysselsatte 368 52 61 55 38 44 100-199 sysselsatte 174 60 70 66 42 37 200-499 sysselsatte 98 54 75 77 53 49 >=500 sysselsatte 74 56 64 72 51 46 A,B,D-F,R: Andre næringer Totalt 820 34 36 67 34 44 5-9 sysselsatte 92 34 43 57 43 43 10-19 sysselsatte 87 26 69 85 75 55 20-49 sysselsatte 396 38 28 71 30 45 50-99 sysselsatte 104 30 34 65 16 18 100-199 sysselsatte 65 34 36 41 23 59 200-499 sysselsatte 38 11 25 100 0 25 >=500 sysselsatte 37 43 67 47 46 67 I næring F41-43, H49-53 og I56 dekkes kun foretak med minst 20 sysselsatte. Kilde: SSB, Innovasjonsundersøkelsen 2014 Statistisk sentralbyrå 81
Innovasjon i norsk næringsliv 2012-2014 Rapporter 2016/18 A11.26a Markedsinnovasjon, foretak uten PP-innovasjonsaktivitet, etter detaljert næring, 2012-2014 Næringskode, SN 2007 uten PPinnovasjonsaktivitet Prosent med markedsinnovasjon Vesentlige endringer i design Prosent av foretak med markedsinnovasjon Nye media eller nye måter for promotering Nye måter for produktplassering Nye metoder for prising A-N Næringslivet totalt 11 770 13 28 68 30 21 A03 Fiske, fangst og fiskeoppdrett 141 3 100 0 0 0 B05-09 Bergverksdrift og utvinning 207 6 42 38 11 9 C10 Prod. av nærings- og nytelsesmidler 465 16 27 69 31 1 C11 Prod. av drikkevarer 10 21 100 100 50 0 C13 Prod. av tekstiler 54 31 47 67 14 0 C14 Prod. av klær 24 38 33 30 41 30 C15 Prod. av lær og lærvarer 3 33 0 0 100 0 C16 Prod. av trelast og varer av tre 226 21 19 68 51 30 C17 Prod. av papir og papirvarer 17 - - - - - C18 Trykking og reproduksjon av innspilte opptak 193 3 100 100 0 100 C19-20 Prod. av kull-, raffinerte petroleumsprod., kjemikalier og kjemiske produkter 18 - - - - - C21 Prod. av farmasøytiske råvarer og preparater 5 21 100 0 100 0 C22 Prod. av gummi- og plastprodukter 46 6 0 100 0 0 C23 Prod. av andre ikke metallholdige mineralprodukter 161 7 17 91 0 0 C24 Prod. av metaller 31 - - - - - C25 Prod. av metallvarer, unntatt maskiner og utstyr 488 10 16 77 16 49 C26 Prod. av datamaskiner og elektroniske og optiske produkter 24 4 0 0 0 100 C27 Prod. av elektrisk utstyr 58 18 10 57 34 33 C28 Prod. av maskiner og utstyr til generell bruk 194 11 9 76 14 29 C29 Prod. av motorvogner og tilhengere 41 - - - - - C30 Prod. av andre transportmidler 113 3 67 33 33 67 C31 Prod. av møbler 94 5 76 0 0 24 C32 Annen industriprod. 43 18 21 100 21 21 C33 Reparasjon og installasjon av maskiner og utstyr 300 3 10 90 0 20 D35 Elektrisitets-, gass-, damp- og varmtvannsforsyning 180 15 7 81 15 26 E36-39 Vannforsyning, avløps- og renovasjonsvirksomhet 248 6 21 93 20 24 F41-43 Bygge- og anleggsvirksomhet 1 516 8 9 64 30 22 G46 Agentur- og engroshandel, unntatt med motorvogner 2 495 13 25 63 38 15 H49-53 Transport og lagring 511 10 17 51 21 30 I55 Overnattingsvirksomhet 490 23 32 79 40 37 I56 Serveringsvirksomhet 448 14 36 98 10 48 J58 Forlagsvirksomhet 257 23 63 30 30 16 J59 Film-, video- og fjernsynsprogramprod., utgivelse av musikk- og lydopptak 100 20 23 100 0 5 J60 Radio- og fjernsynskringkasting 20 24 26 77 48 48 J61 Telekommunikasjon 79 16 0 67 75 49 J62 Tjenester tilknyttet informasjonsteknologi 368 16 22 59 17 25 J63 Informasjonstjenester 48 - - - - - K64-66 Finansierings- og forsikringsvirksomhet 383 13 58 49 50 0 M70 Hovedkontortjenester, administrativ rådgivning 191 10 72 100 23 5 M71 Arkitekt- og teknisk konsulentvirksomhet, teknisk prøving og analyse 728 16 28 72 23 15 M72 Forskning og utviklingsarbeid 25 8 0 100 0 0 M73 Annonse- og reklamevirksomhet, markedsundersøkelser 228 28 47 84 29 2 M74 Annen faglig, vitenskapelig og teknisk virksomhet 125 26 20 81 59 41 N79 Reisebyrå- og reisearrangørvirksomhet og tilknyttede tjenester 134 31 19 69 17 46 N82 Annen forretningsmessig tjenesteyting 242 15 40 50 21 0 I næring F41-43, H49-53 og I56 dekkes kun foretak med minst 20 sysselsatte. Kilde: SSB, Innovasjonsundersøkelsen 2014 82 Statistisk sentralbyrå
Rapporter 2016/18 Innovasjon i norsk næringsliv 2012-2014 A11.26b Markedsinnovasjon, foretak uten PP-innovasjonsaktivitet, etter hovednæring og størrelsesgruppe, 2012-2014 Hovednæring * Størrelsesgruppe uten PPinnovasjonsaktivitet Prosent med markedsinnovasjon Vesentlige endringer i design Prosent av foretak med markedsinnovasjon Nye media eller nye måter for promotering Nye måter for produktplassering Nye metoder for prising A-N: Næringslivet totalt Totalt 11 770 13 28 68 30 21 5-9 sysselsatte 4 204 15 24 67 31 15 10-19 sysselsatte 2 561 13 39 70 27 20 20-49 sysselsatte 3 496 11 25 69 29 26 50-99 sysselsatte 918 12 24 69 39 31 100-199 sysselsatte 364 14 39 63 14 35 200-499 sysselsatte 169 13 45 64 23 27 >=500 sysselsatte 58 15 25 50 25 37 C: Industri Totalt 2 609 11 25 70 26 23 5-9 sysselsatte 1 051 10 12 76 22 10 10-19 sysselsatte 762 14 20 83 25 40 20-49 sysselsatte 513 9 48 42 40 16 50-99 sysselsatte 185 8 43 57 29 28 100-199 sysselsatte 68 13 78 44 11 22 200-499 sysselsatte 24 9 51 49 0 0 >=500 sysselsatte 6 17 100 0 100 0 G-K,M,N: Tjenesteytende næringer Totalt 6 870 16 32 68 31 20 5-9 sysselsatte 2 884 18 25 66 33 17 10-19 sysselsatte 1 579 13 49 63 30 12 20-49 sysselsatte 1 660 14 29 76 28 28 50-99 sysselsatte 413 14 35 67 46 41 100-199 sysselsatte 198 15 28 59 17 41 200-499 sysselsatte 103 15 47 67 20 33 >=500 sysselsatte 33 16 20 80 19 19 A,B,D-F,R: Andre næringer Totalt 2 291 8 14 66 25 21 5-9 sysselsatte 269 3 84 25 16 0 10-19 sysselsatte 220 6 33 67 0 0 20-49 sysselsatte 1 323 8 6 64 27 25 50-99 sysselsatte 320 13 2 76 32 18 100-199 sysselsatte 98 11 36 91 9 27 200-499 sysselsatte 42 12 40 60 40 20 >=500 sysselsatte 19 11 0 0 0 100 I næring F41-43, H49-53 og I56 dekkes kun foretak med minst 20 sysselsatte. Kilde: SSB, Innovasjonsundersøkelsen 2014 Statistisk sentralbyrå 83
Innovasjon i norsk næringsliv 2012-2014 Rapporter 2016/18 A11.40a Offentlige anskaffelser og innovasjon, etter detaljert næring, 2012-2014 Næringskode, SN 2007 Prosent av alle foretak Alle foretak Innkjøpskontrakter fra norske offentlige institusjoner innkjøpskontrakter fra utenlandske offentlige institusjoner Innovasjon påkrevd som del av kontrakten Prosent av foretak med innkjøpskontrakter Innovasjon, men ikke påkrevd som del av kontrakten Ingen innovasjon som følge av kontrakten A-N Næringslivet totalt 19 675 28 3 10 12 81 A03 Fiske, fangst og fiskeoppdrett 258 0 0 0 0 100 B05-09 Bergverksdrift og utvinning 310 15 2 6 12 82 C10 Prod. av nærings- og nytelsesmidler 845 11 0 10 16 76 C11 Prod. av drikkevarer 36 8 0 0 0 100 C13 Prod. av tekstiler 105 19 3 18 31 51 C14 Prod. av klær 35 9 6 0 0 100 C15 Prod. av lær og lærvarer 5 0 0 - - - C16 Prod. av trelast og varer av tre 406 17 3 2 5 95 C17 Prod. av papir og papirvarer 32 13 0 25 0 75 C18 Trykking og reproduksjon av innspilte opptak 240 30 5 3 0 97 C19-20 Prod. av kull-, raffinerte petroleumsprod., kjemikalier og kjemiske produkter 84 20 6 19 25 63 C21 Prod. av farmasøytiske råvarer og preparater 17 65 12 18 28 63 C22 Prod. av gummi- og plastprodukter 152 24 2 0 10 90 C23 Prod. av andre ikke metallholdige mineralprodukter 244 23 1 0 7 93 C24 Prod. av metaller 61 5 3 0 48 52 C25 Prod. av metallvarer, unntatt maskiner og utstyr 781 15 2 9 8 84 C26 Prod. av datamaskiner og elektroniske og optiske produkter 111 32 18 37 8 58 C27 Prod. av elektrisk utstyr 135 29 7 8 5 87 C28 Prod. av maskiner og utstyr til generell bruk 381 19 5 19 17 74 C29 Prod. av motorvogner og tilhengere 71 22 6 12 12 82 C30 Prod. av andre transportmidler 180 15 3 4 24 72 C31 Prod. av møbler 164 13 3 31 15 54 C32 Annen industriprod. 140 30 6 35 8 61 C33 Reparasjon og installasjon av maskiner og utstyr 399 20 3 14 3 86 D35 Elektrisitets-, gass-, damp- og varmtvannsforsyning 288 37 5 6 10 84 E36-39 Vannforsyning, avløps- og renovasjonsvirksomhet 329 42 2 4 10 86 F41-43 Bygge- og anleggsvirksomhet 1 926 45 1 4 11 87 G46 Agentur- og engroshandel, unntatt med motorvogner 3 870 31 3 8 14 81 H49-53 Transport og lagring 745 26 2 13 5 86 I55 Overnattingsvirksomhet 779 26 3 3 11 86 I56 Serveringsvirksomhet 610 6 0 3 9 88 J58 Forlagsvirksomhet 624 32 6 20 14 68 J59 Film-, video- og fjernsynsprogramprod., utgivelse av musikk- og lydopptak 149 12 0 0 0 100 J60 Radio- og fjernsynskringkasting 28 38 4 10 0 90 J61 Telekommunikasjon 160 29 3 15 20 67 J62 Tjenester tilknyttet informasjonsteknologi 957 49 7 18 16 72 J63 Informasjonstjenester 148 38 5 10 21 73 K64-66 Finansierings- og forsikringsvirksomhet 563 18 2 14 7 81 M70 Hovedkontortjenester, administrativ rådgivning 461 32 2 13 26 68 M71 Arkitekt- og teknisk konsulentvirksomhet, teknisk prøving og analyse 1 423 33 3 7 5 88 M72 Forskning og utviklingsarbeid 121 36 19 36 18 52 M73 Annonse- og reklamevirksomhet, markedsundersøkelser 330 24 0 0 19 81 M74 Annen faglig, vitenskapelig og teknisk virksomhet 303 32 5 7 7 87 N79 Reisebyrå- og reisearrangørvirksomhet og tilknyttede tjenester 222 19 4 18 2 79 N82 Annen forretningsmessig tjenesteyting 446 17 0 16 23 62 I næring F41-43, H49-53 og I56 dekkes kun foretak med minst 20 sysselsatte. Kilde: SSB, Innovasjonsundersøkelsen 2014 84 Statistisk sentralbyrå
Rapporter 2016/18 Innovasjon i norsk næringsliv 2012-2014 A11.40b Offentlige anskaffelser og innovasjon, etter hovednæring og størrelsesgruppe, 2012-2014 Hovednæring * Størrelsesgruppe Alle foretak Prosent av alle foretak Innkjøpskontrakter fra norske offentlige institusjoner innkjøpskontrakter fra utenlandske offentlige institusjoner Prosent av foretak med innkjøpskontrakter Innovasjon påkrevd som del av kontrakten Innovasjon, men ikke påkrevd som del av kontrakten Ingen innovasjon som følge av kontrakten A-N: Næringslivet totalt Totalt 19 675 28 3 10 12 81 5-9 sysselsatte 6 700 23 2 12 10 81 10-19 sysselsatte 4 495 26 3 7 13 81 20-49 sysselsatte 5 517 31 2 8 13 82 50-99 sysselsatte 1 608 34 4 9 10 82 100-199 sysselsatte 751 39 6 11 16 76 200-499 sysselsatte 384 41 7 13 15 77 >=500 sysselsatte 220 49 13 21 19 63 C: Industri Totalt 4 625 18 3 12 10 80 5-9 sysselsatte 1 564 14 2 12 3 85 10-19 sysselsatte 1 292 17 1 9 13 81 20-49 sysselsatte 991 21 3 9 13 81 50-99 sysselsatte 403 24 5 13 10 78 100-199 sysselsatte 216 24 8 19 7 76 200-499 sysselsatte 103 26 11 23 12 73 >=500 sysselsatte 57 37 17 20 40 50 G-K,M,N: Tjenesteytende næringer Totalt 11 939 29 3 11 13 79 5-9 sysselsatte 4 775 26 2 13 10 81 10-19 sysselsatte 2 897 30 3 7 14 81 20-49 sysselsatte 2 807 27 3 12 14 76 50-99 sysselsatte 781 38 5 8 13 81 100-199 sysselsatte 372 43 6 12 19 75 200-499 sysselsatte 200 47 8 14 16 75 >=500 sysselsatte 107 59 13 22 13 67 A,B,D-F,R: Andre næringer Totalt 3 111 37 1 4 11 87 5-9 sysselsatte 361 17 2 2 16 82 10-19 sysselsatte 306 23 2 0 10 90 20-49 sysselsatte 1 719 42 1 4 11 88 50-99 sysselsatte 424 38 2 7 5 88 100-199 sysselsatte 164 50 2 5 15 80 200-499 sysselsatte 80 42 1 0 12 88 >=500 sysselsatte 56 40 9 19 14 67 I næring F41-43, H49-53 og I56 dekkes kun foretak med minst 20 sysselsatte. Kilde: SSB, Innovasjonsundersøkelsen 2014 Statistisk sentralbyrå 85
Innovasjon i norsk næringsliv 2012-2014 Rapporter 2016/18 A11.41a Strukturelle endringer i foretakene, etter detaljert næring, 2012-2014 Næringskode, SN 2007 med PPinnovasjonsaktivitet Prosent av foretak med PP-innovasjonsaktivitet Fusjonert med eller overtatt et annet foretak Solgt, avsluttet eller satt bort noen av funksjonene eller oppgavene til foretaket uten PPinnovasjonsaktivitet Prosent av foretak uten PP-innovasjonsaktivitet Fusjonert med eller overtatt et annet foretak Solgt, avsluttet eller satt bort noen av funksjonene eller oppgavene til foretaket A-N Næringslivet totalt 7 905 13 8 11 770 7 4 A03 Fiske, fangst og fiskeoppdrett 118 3 6 141 8 1 B05-09 Bergverksdrift og utvinning 104 21 10 207 11 2 C10 Prod. av nærings- og nytelsesmidler 381 8 6 465 5 8 C11 Prod. av drikkevarer 27 8 15 10 - - C13 Prod. av tekstiler 51 5 3 54 2 2 C14 Prod. av klær 11 - - 24 4 - C15 Prod. av lær og lærvarer 2-51 3 - - C16 Prod. av trelast og varer av tre 179 7 10 226 3 1 C17 Prod. av papir og papirvarer 15 27 27 17-12 C18 Trykking og reproduksjon av innspilte opptak 47 11 4 193 2 9 C19-20 Prod. av kull-, raffinerte petroleumsprod., kjemikalier og kjemiske produkter 66 11 14 18 - - C21 Prod. av farmasøytiske råvarer og preparater 12 25-5 80 20 C22 Prod. av gummi- og plastprodukter 106 10 3 46 - - C23 Prod. av andre ikke metallholdige mineralprodukter 83 18 25 161 8 6 C24 Prod. av metaller 30 11 3 31 7 - C25 Prod. av metallvarer, unntatt maskiner og utstyr 293 11 8 488 4 2 C26 Prod. av datamaskiner og elektroniske og optiske produkter 87 11 9 24 9 14 C27 Prod. av elektrisk utstyr 77 12 4 58 2 - C28 Prod. av maskiner og utstyr til generell bruk 187 10 6 194 1 2 C29 Prod. av motorvogner og tilhengere 29 11 4 41 4 - C30 Prod. av andre transportmidler 67 17 9 113 2 1 C31 Prod. av møbler 70 3 25 94 - - C32 Annen industriprod. 97 11 6 43 - - C33 Reparasjon og installasjon av maskiner og utstyr 100 11 26 300 5 3 D35 Elektrisitets-, gass-, damp- og varmtvannsforsyning 108 9 15 180 10 7 E36-39 Vannforsyning, avløps- og renovasjonsvirksomhet 81 13 4 248 5 5 F41-43 Bygge- og anleggsvirksomhet 410 19 12 1 516 8 3 G46 Agentur- og engroshandel, unntatt med motorvogner 1 375 13 7 2 495 7 5 H49-53 Transport og lagring 234 22 13 511 8 3 I55 Overnattingsvirksomhet 289 12 6 490 1 3 I56 Serveringsvirksomhet 163 21 3 448 9 0 J58 Forlagsvirksomhet 367 16 16 257 20 10 J59 Film-, video- og fjernsynsprogramprod., utgivelse av musikk- og lydopptak 49 20 8 100 2 - J60 Radio- og fjernsynskringkasting 9-17 20 11 6 J61 Telekommunikasjon 81 28 11 79 9 - J62 Tjenester tilknyttet informasjonsteknologi 589 14 6 368 10 5 J63 Informasjonstjenester 100 16 13 48 11 21 K64-66 Finansierings- og forsikringsvirksomhet 180 10 13 383 9 3 M70 Hovedkontortjenester, administrativ rådgivning 270 9 6 191 9 2 M71 Arkitekt- og teknisk konsulentvirksomhet, teknisk prøving og analyse 696 8 3 728 5 4 M72 Forskning og utviklingsarbeid 96 4 8 25 4 12 M73 Annonse- og reklamevirksomhet, markedsundersøkelser 102 10 4 228 15 12 M74 Annen faglig, vitenskapelig og teknisk virksomhet 178 11 12 125 18 9 N79 Reisebyrå- og reisearrangørvirksomhet og tilknyttede tjenester 88 19 1 134 9 1 N82 Annen forretningsmessig tjenesteyting 204 16 11 242 2 1 I næring F41-43, H49-53 og I56 dekkes kun foretak med minst 20 sysselsatte. Kilde: SSB, Innovasjonsundersøkelsen 2014 86 Statistisk sentralbyrå
Rapporter 2016/18 Innovasjon i norsk næringsliv 2012-2014 A11.41b Strukturelle endringer i foretakene, etter hovednæring og størrelsesgruppe, 2012-2014 Hovednæring * Størrelsesgruppe med PPinnovasjonsaktivitet Prosent av foretak med PPinnovasjonsaktivitet Fusjonert med eller overtatt et annet foretak Solgt, avsluttet eller satt bort noen av funksjonene eller oppgavene til foretaket uten PPinnovasjonsaktivitet Prosent av foretak uten PPinnovasjonsaktivitet Fusjonert med eller overtatt et annet foretak Solgt, avsluttet eller satt bort noen av funksjonene eller oppgavene til foretaket A-N: Næringslivet totalt Totalt 7 905 13 8 11 770 7 4 5-9 sysselsatte 2 496 8 7 4 204 5 4 10-19 sysselsatte 1 934 7 7 2 561 6 4 20-49 sysselsatte 2 021 16 8 3 496 7 3 50-99 sysselsatte 690 21 13 918 11 6 100-199 sysselsatte 387 24 12 364 17 5 200-499 sysselsatte 215 25 17 169 20 5 >=500 sysselsatte 162 32 19 58 31 4 C: Industri Totalt 2 017 10 9 2 609 4 4 5-9 sysselsatte 513 6 15 1 051 1 4 10-19 sysselsatte 530 4 8 762 6 3 20-49 sysselsatte 479 11 5 513 3 5 50-99 sysselsatte 218 16 8 185 7 3 100-199 sysselsatte 147 22 10 68 9 3 200-499 sysselsatte 80 23 13 24 4 - >=500 sysselsatte 50 29 16 6 34 - G-K,M,N: Tjenesteytende næringer Totalt 5 068 13 8 6 870 8 4 5-9 sysselsatte 1 890 9 6 2 884 6 5 10-19 sysselsatte 1 318 9 6 1 579 6 4 20-49 sysselsatte 1 147 19 9 1 660 10 3 50-99 sysselsatte 368 22 12 413 11 8 100-199 sysselsatte 174 21 12 198 17 6 200-499 sysselsatte 98 27 21 103 16 5 >=500 sysselsatte 74 36 20 33 29 - A,B,D-F,R: Andre næringer Totalt 820 15 10 2 291 8 3 5-9 sysselsatte 92 - - 269 7 1 10-19 sysselsatte 87 5 12 220 5 5 20-49 sysselsatte 396 12 7 1 323 5 2 50-99 sysselsatte 104 27 23 320 12 5 100-199 sysselsatte 65 33 14 98 21 6 200-499 sysselsatte 38 24 16 42 37 7 >=500 sysselsatte 37 28 20 19 33 11 Statistisk sentralbyrå 87
Innovasjon i norsk næringsliv 2012-2014 Rapporter 2016/18 A11.42 Immaterielle rettigheter og lisensering, etter detaljert næring, 2012-2014 Næringskode, SN 2007 med PPinnovasjonsaktivitet Søkte om et patent Prosent av foretak med PP-innovasjonsaktivitet Søkte om å registrere et design Søkte om å registrere et varemerke Solgte eller lisenserte ut en immateriell rettighet Kjøpte eller anskaffet lisens til å bruke en immateriell rettighet uten PPinnovasjonsaktivitet Søkte om et patent Prosent av foretak uten PP-innovasjonsaktivitet Søkte om å registrere et design Søkte om å registrere et varemerke Solgte eller lisenserte ut en immater iell rettighet A-N Næringslivet totalt 7 905 10 5 12 4 8 11 770 1 1 3 0 1 A03 Fiske, fangst og fiskeoppdrett 118 3 1 3-3 141 - - - - - Kjøpte eller anskaffet lisens til å bruke en immateriell rettighet B05-09 Bergverksdrift og utvinning 104 29 7 12 4 8 207 4 1 3 1 1 C10 Prod. av nærings- og nytelsesmidler 381 5 6 18 3 6 465 - - 0 1 1 C11 Prod. av drikkevarer 27 4 25 30 4-10 - - 10-11 C13 Prod. av tekstiler 51 19 11 4 4 6 54 - - - - 2 C14 Prod. av klær 11 - - - - - 24 - - 8-4 C15 Prod. av lær og lærvarer 2 51 - - - - 3 - - - - - C16 Prod. av trelast og varer av tre 179 4 1 3 2 5 226 - - 3 - - C17 Prod. av papir og papirvarer 15 7 - - - - 17 - - - - - C18 Trykking og reproduksjon av innspilte opptak 47 - - 13-15 193 - - - - - C19-20 Prod. av kull-, raffinerte petroleumsprod., kjemikalier og kjemiske produkter 66 43 6 32 5 19 18 - - 6-11 C21 Prod. av farmasøytiske råvarer og preparater 12 59 16 58 9 42 5 20 - - - - C22 Prod. av gummi- og plastprodukter 106 16 7 6 1 1 46 - - - - - C23 Prod. av andre ikke metallholdige mineralprodukter 83 17 4 15 1 13 161 2 1 - - - C24 Prod. av metaller 30 17 3 10 4 3 31 - - 7 4 - C25 Prod. av metallvarer, unntatt maskiner og utstyr 293 12 7 4 3 3 488 0-2 - - C26 Prod. av datamaskiner og elektroniske og optiske produkter 87 28 8 15 5 16 24 - - - - - C27 Prod. av elektrisk utstyr 77 20 4 5 1 1 58 - - 4 2 2 C28 Prod. av maskiner og utstyr til generell bruk 187 29 7 14 4 5 194 1 - - - - C29 Prod. av motorvogner og tilhengere 29 28 11 7 4 11 41 11 - - - - C30 Prod. av andre transportmidler 67 18 8 11 5 9 113 1 - - - 1 C31 Prod. av møbler 70 6 9 23-12 94 2 1 1-1 C32 Annen industriprod. 97 16 9 18 2 24 43 - - - - 2 C33 Reparasjon og installasjon av maskiner og utstyr 100 4 2 3 1 3 300 - - - - 2 D35 Elektrisitets-, gass-, damp- og varmtvannsforsyning 108 2 3 4-3 180 - - 1 - - E36-39 Vannforsyning, avløps- og renovasjonsvirksomhet 81 1-5 - 3 248 0-2 - - F41-43 Bygge- og anleggsvirksomhet 410 3 2 4 0 7 1 516 1 0 2-0 G46 Agentur- og engroshandel, unntatt med motorvogner 1 375 9 6 17 4 12 2 495 1 0 5 0 1 H49-53 Transport og lagring 234 0 4 4 1 5 511-0 3 - - I55 Overnattingsvirksomhet 289 3 1 4-4 490 0 0 1-0 I56 Serveringsvirksomhet 163 2 1 8-2 448 3 3 6 1 3 J58 Forlagsvirksomhet 367 3 3 11 10 9 257 - - 6 - - J59 Film-, video- og fjernsynsprogramprod., utgivelse av musikk- og lydopptak 49-4 8 4 15 100 - - 2-1 J60 Radio- og fjernsynskringkasting 9 17 29 42 29 17 20-5 11 6 5 J61 Telekommunikasjon 81 8 1 15 1 6 79 - - 4-4 J62 Tjenester tilknyttet informasjonsteknologi 589 12 4 13 6 9 368 0 3 3 3 - J63 Informasjonstjenester 100 6 1 18 12 4 48 - - 12 - - K64-66 Finansierings- og forsikringsvirksomhet 180-1 9 1 3 383-1 2-0 M70 Hovedkontortjenester, administrativ rådgivning 270 6 4 26 3 1 191 - - 1 2 2 M71 Arkitekt- og teknisk konsulentvirksomhet, teknisk prøving og analyse 696 20 1 7 3 13 728 0-2 0 2 M72 Forskning og utviklingsarbeid 96 49 10 25 19 16 25 4 4 4-4 M73 Annonse- og reklamevirksomhet, markedsundersøkelser 102 1 5 14 3 15 228-4 6-2 M74 Annen faglig, vitenskapelig og teknisk virksomhet 178 17 15 21 16 7 125 1 1 11-3 N79 Reisebyrå- og reisearrangørvirksomhet og tilknyttede tjenester 88-8 8-8 134 - - - - - N82 Annen forretningsmessig tjenesteyting 204 2 4 7 4 13 242 1 0 2-0 I næring F41-43, H49-53 og I56 dekkes kun foretak med minst 20 sysselsatte. Kilde: SSB, Innovasjonsundersøkelsen 2014 88 Statistisk sentralbyrå
Rapporter 2016/18 Innovasjon i norsk næringsliv 2012-2014 A11.42b Immaterielle rettigheter og lisensering, etter hovednæring og størrelsesgruppe, 2012-2014 Hovednæring * Størrelsesgruppe A-N: Næringslivet totalt med PPinnovasjonsaktivitet Søkte om et patent Prosent av foretak med PP-innovasjonsaktivitet Søkte om å registrere et design Søkte om å registrere et varemerke Solgte eller lisenserte ut en immateriell rettighet Kjøpte eller anskaffet lisens til å bruke en immateriell rettighet uten PPinnovasjonsaktivitet Søkte om et patent Prosent av foretak uten PP-innovasjonsaktivitet Søkte om å registrere et design Søkte om å registrere et varemerke Solgte eller lisensert e ut en immateriell rettighet Kjøpte eller anskaffet lisens til å bruke en immateriell rettighet Totalt 7 905 10 5 12 4 8 11 770 1 1 3 0 1 5-9 sysselsatte 2 496 10 4 11 4 9 4 204 0 0 3 0 1 10-19 sysselsatte 1 934 8 3 11 3 7 2 561 1-2 0 1 20-49 sysselsatte 2 021 8 4 12 2 8 3 496 1 1 4 1 1 50-99 sysselsatte 690 13 6 12 4 8 918 1 1 3 1 2 100-199 sysselsatte 387 14 11 15 6 9 364 1 1 2 1 1 200-499 sysselsatte 215 19 11 17 7 10 169 1 1 2-1 >=500 sysselsatte 162 28 16 25 9 17 58 2-2 - 4 C: Industri Totalt 2 017 14 6 12 3 7 2 609 1 0 1 0 1 5-9 sysselsatte 513 7 0 8 2 7 1 051 - - 0-0 10-19 sysselsatte 530 10 6 8 2 6 762 1-1 1 2 20-49 sysselsatte 479 15 4 13 2 5 513 1-3 - 1 50-99 sysselsatte 218 18 11 13 4 9 185 2 1 2-2 100-199 sysselsatte 147 23 17 21 5 11 68 2 1 1 2 1 200-499 sysselsatte 80 31 15 26 7 13 24 4-4 - - >=500 sysselsatte 50 53 23 33 12 23 6 - - - - - G-K,M,N: Tjenesteytende næringer Totalt 5 068 9 4 13 5 9 6 870 1 1 4 1 1 5-9 sysselsatte 1 890 11 5 12 5 10 2 884 1 1 4 0 1 10-19 sysselsatte 1 318 7 2 13 4 8 1 579 1-2 - 1 20-49 sysselsatte 1 147 7 4 14 3 9 1 660 1 1 5 1 2 50-99 sysselsatte 368 11 3 12 4 8 413 1 2 4 2 3 100-199 sysselsatte 174 9 10 13 8 10 198 1 1 2 1 1 200-499 sysselsatte 98 10 11 15 10 7 103-2 2-1 >=500 sysselsatte 74 7 9 17 9 14 33 - - - - 3 A,B,D-F,R: Andre næringer Totalt 820 6 2 5 1 6 2 291 1 0 2 0 0 5-9 sysselsatte 92 3 - - - 1 269 - - 0 - - 10-19 sysselsatte 87 3-4 - - 220 1-2 0-20-49 sysselsatte 396 3 2 3 0 7 1 323 1 0 2-0 50-99 sysselsatte 104 8 2 6 3 5 320 1 0 2 - - 100-199 sysselsatte 65 6 2 6-2 98 2-4 - - 200-499 sysselsatte 38 16-3 - 11 42 - - - - - >=500 sysselsatte 37 37 23 29 3 14 19 6-6 - 6 I næring F41-43, H49-53 og I56 dekkes kun foretak med minst 20 sysselsatte. Kilde: SSB, Innovasjonsundersøkelsen 2014 Statistisk sentralbyrå 89
Innovasjon i norsk næringsliv 2012-2014 Rapporter 2016/18 A11.44a Grunner til å ikke å drive innovasjonsaktivitet, etter detaljert næring, 2012-2014 Prosent av foretak uten behov eller nødvendiggjørende grunn Prosent av foretak som opplevde for høye hindringer Manglende Mange Van- Usikker Ingen Ingen l på tilgang skelig etter- Næringskode, SN 2007 Ikke noe behov eller nødvendiggjørende grunn Lav etterspørsel i foretakets marked insentiv er grunnet tidligere innovasjoner i foretaket insentiver grunnet lav konkura nse i foretakets marked Ingen gode ideer for innovasjon Alle faktorer ikke viktig Hindringene opplevd som for høye finansielle ressurser for innova -sjon internt i foretaket på kreditt eller andre eksterne finansieringskilder Mangel på kompetanse internt i foretaket å få gjennomslag i offentlige støtteordninger Mangel på samarbeidspartnerspørsel i marked et for foretakets innovasjonsideer For høy konkurranse i foretakets markeder Alle faktorer ikke viktig A-N Næringslivet totalt 9 328 44 25 20 31 32 652 73 53 56 52 48 54 53 9 A03 Fiske, fangst og fiskeoppdrett 122 54 25 31 36 14 14 33 33 92 33 59 33 33 - B05-09 Bergverksdrift og utvinning 181 42 24 11 28 33 4 25-100 25 25 76 50 - C10 Prod. av nærings- og nytelsesmidler 351 50 28 31 39 25 38 70 53 57 71 44 53 77 - C11 Prod. av drikkevarer 7 54 70 54 54 30 - - - - - - - - - C13 Prod. av tekstiler 30 33 32 4 50 9 8 100 46 54 46 46 - - - C14 Prod. av klær 14 74 55 33 60 19 - - - - - - - - - C15 Prod. av lær og lærvarer 2 100 50 50 50 - - - - - - - - - - C16 Prod. av trelast og varer av tre 162 58 33 19 41 16 14 100 55 78 100 78 22 78 - C17 Prod. av papir og papirvarer 15 40 33 20 27 20 2 50 50-100 50 100 50 - C18 Trykking og reproduksjon av innspilte opptak 178 56 34 34 50 15 8 100 12 87 87 75 100 87 - C19-20 Prod. av kull-, raffinerte petroleumsprod., kjemikalier og kjemiske produkter 12 67 59 25 41 8 5 100 100 81 60 41 60 81 - C21 Prod. av farmasøytiske råvarer og preparater 3 33 33 33 33 67 - - - - - - - - - C22 Prod. av gummi- og plastprodukter 39 56 44 19 30 11 4 100-100 - 100 100 100 - C23 Prod. av andre ikke metallholdige mineralprodukter 133 37 17 36 38 43 14 69 69 69 62 62 69 69 31 C24 Prod. av metaller 26 43 39 22 22 27 3 100 100 37 68 37 37 68 - C25 Prod. av metallvarer, unntatt maskiner og utstyr 391 39 13 21 25 28 38 88 77 73 74 38 79 68 - C26 Prod. av datamaskiner og elektroniske og optiske produkter 18 35 30 24 24 41 4 23 23 100 23 23 100 100 - C27 Prod. av elektrisk utstyr 46 55 28 20 50 32 - - - - - - - - - C28 Prod. av maskiner og utstyr til generell bruk 153 35 35 33 34 24 18 89 53 89 53 89 89 35 6 C29 Prod. av motorvogner og tilhengere 37 50 41 24 49 22 - - - - - - - - - C30 Prod. av andre transportmidler 98 55 28 23 49 20 11 62 20 10 62 52 52 52 - C31 Prod. av møbler 82 22 19 16 38 36 7 100 100 100 100-100 - - C32 Annen industriprod. 29 36 18 18 18 36 6 100 - - 100 100 100 100 - C33 Reparasjon og installasjon av maskiner og utstyr 273 46 28 21 33 39 16 94 67 87 61 26 13 13 6 D35 Elektrisitets-, gass-, damp- og varmtvannsforsyning 151 59 17 23 25 18 1 100-100 100 - - 100 - E36-39 Vannforsyning, avløpsog renovasjonsvirksomhet 213 37 14 13 24 38 13 92 42 92-42 42 42 - F41-43 Bygge- og anleggsvirksomhet 1 321 51 21 20 34 31 49 75 66 67 50 44 49 40 13 G46 Agentur- og engroshandel, unntatt med motorvogner 1 928 41 23 20 35 33 145 62 43 41 29 49 55 52 7 90 Statistisk sentralbyrå
Rapporter 2016/18 Innovasjon i norsk næringsliv 2012-2014 Prosent av foretak uten behov eller nødvendiggjørende grunn Prosent av foretak som opplevde for høye hindringer Manglende Mange Van- Usikker Ingen Ingen l på tilgang skelig etter- Næringskode, SN 2007 Ikke noe behov eller nødvendiggjørende grunn Lav etterspørsel i foretakets marked insentiv er grunnet tidligere innovasjoner i foretaket insentiver grunnet lav konkura nse i foretakets marked Ingen gode ideer for innovasjon Alle faktorer ikke viktig Hindringene opplevd som for høye finansielle ressurser for innova -sjon internt i foretaket på kreditt eller andre eksterne finansieringskilder Mangel på kompetanse internt i foretaket å få gjennomslag i offentlige støtteordninger Mangel på samarbeidspartnerspørsel i marked et for foretakets innovasjonsideer For høy konkurranse i foretakets markeder Alle faktorer ikke viktig H49-53 Transport og lagring 432 49 29 22 29 29 17 69 63 46 36 29 51 24 25 I55 Overnattingsvirksomhet 341 40 23 15 26 35 35 62 53 15 53 3 9 30 17 I56 Serveringsvirksomhet 350 42 30 9 15 43 14 54 46 7 46 7-7 46 J58 Forlagsvirksomhet 158 39 19 11 28 35 36 56 34 78 69 78 78 53 - J59 Film-, videoog fjernsynsprogramprod., utgivelse av musikk- og lydopptak 68 30 13 2 25 53 11 100 100 100 100 67-100 - J60 Radio- og fjernsynskringkasting 14 67 26 17 26 16 1 100-100 - - - - - J61 Telekommunikasj on 55 45 46 47 41 14 11 100 77 77 77 77 100 77 - J62 Tjenester tilknyttet informasjonstekno logi 277 33 27 15 23 24 18 77 59 77 23 71 71 71 - J63 Informasjonstjenester 42 40 61 22 19 18 - - - - - - - - - K64-66 Finansierings- og forsikringsvirksomhet 323 49 26 20 27 42 6 100-65 - 19 65 84 - M70 Hovedkontortjene ster, administrativ rådgivning 163 40 30 14 24 39 8 100 100-100 87 100 100 - M71 Arkitekt- og teknisk konsulentvirksomhet, teknisk prøving og analyse 579 41 24 17 26 31 23 50 20 25 20 20 54 54 46 M72 Forskning og utviklingsarbeid 22 38 29 29 24 38 - - - - - - - - - M73 Annonseog reklamevirksomhet, markedsundersøkelser 132 54 44 20 33 18 18 100 100 53 94 100 59 59 - M74 Annen faglig, vitenskapelig og teknisk virksomhet 82 22 14 13 22 78 10 100 100-100 - - - - N79 Reisebyråog reisearrangørvirksomhet og tilknyttede tjenester 83 28 32 23 19 46 10 - - 28 - - 28 28 72 N82 Annen forretningsmessig tjenesteyting 193 46 37 15 34 38 11 100 100 91 91 91 100 100 - I næring F41-43, H49-53 og I56 dekkes kun foretak med minst 20 sysselsatte. Kilde: SSB, Innovasjonsundersøkelsen 2014 Statistisk sentralbyrå 91
Innovasjon i norsk næringsliv 2012-2014 Rapporter 2016/18 A11.44b Grunner til å ikke å drive innovasjonsaktivitet, etter hovednæring og størrelsesgruppe, 2012-2014 Hovednæring * Størrelsesgruppe A-N: Næringslivet totalt Ikke noe behov eller nødvendiggjørende grunn Lav etterspørsel i foretakets marked Prosent av foretak uten behov eller nødvendiggjørende grunn Ingen insentiver grunnet tidligere innovasjoner i foretaket Ingen insentiver grunnet lav konkuranse i foretakets marked Ingen gode ideer for innovasjon Alle faktorer ikke viktig Hindringene opplevd som for høye Prosent av foretak som opplevde for høye hindringer Mangel på finansielle ressurs er for innovasjon internt i foretaket Manglende tilgang på kreditt eller andre eksterne finansieringskilder Mangel på kompetanse internt i foretaket Vanskelig å få gjennomslag i offentlige støtteordninger Mangel på samarbeidspartnere Usikker etterspørsel i markedet for foretakets innovasjonsideer For høy konkurranse i foretakets marked er Alle faktorer ikke viktig Totalt 9 328 44 25 20 31 32 652 73 53 56 52 48 54 53 9 5-9 sysselsatte 3 202 38 23 19 30 35 292 68 60 60 57 53 48 50 9 10-19 sysselsatte 2 049 46 26 20 33 31 142 90 44 58 56 63 71 73 4 20-49 sysselsatte 2 876 46 25 20 31 31 137 66 50 42 48 34 48 37 14 50-99 sysselsatte 736 48 29 20 31 28 45 62 39 63 26 25 56 45 7 100-199 sysselsatte 288 57 31 23 34 21 23 77 64 59 54 32 68 59 5 200-499 sysselsatte 131 53 32 18 23 24 11 73 55 55 37 46 45 73 9 >=500 sysselsatte 47 57 30 30 23 23 2 100-50 - 50 50 50 - C: Industri Totalt 2 098 45 27 25 37 27 197 84 56 68 69 52 62 61 3 5-9 sysselsatte 874 43 23 28 34 29 73 83 62 79 83 43 59 60-10-19 sysselsatte 593 43 28 23 38 30 53 100 57 83 75 85 81 81-20-49 sysselsatte 407 50 30 23 40 22 46 75 47 44 56 42 52 45 7 50-99 sysselsatte 148 53 35 26 41 20 18 59 41 47 29 18 47 47 18 100-199 sysselsatte 53 60 31 31 42 17 6 100 83 50 50 33 67 50-200-499 sysselsatte 18 44 28 11 28 17 1 100 100-100 100 100 100 - >=500 sysselsatte 5 80 40 60 20 20 - - - - - - - - - G-K,M,N: Tjenesteytende næringer Totalt 5 241 42 26 18 29 34 375 67 51 45 46 47 51 51 12 5-9 sysselsatte 2 088 35 22 15 29 38 200 64 63 50 53 55 46 49 13 10-19 sysselsatte 1 261 48 28 21 33 32 84 85 33 40 42 53 64 68 7 20-49 sysselsatte 1 300 44 29 21 27 34 58 51 35 29 34 24 50 40 17 50-99 sysselsatte 329 42 28 11 22 32 15 77 66 57 36 23 66 20-100-199 sysselsatte 160 50 28 19 28 24 7 57 43 43 43 14 71 57 14 200-499 sysselsatte 76 54 34 19 19 24 9 78 56 67 34 45 45 78 11 >=500 sysselsatte 27 52 32 36 28 20 1 100-100 - - - - - A,B,D-F,R: Andre næringer Totalt 1 989 49 21 19 32 30 81 69 52 78 39 45 46 41 8 5-9 sysselsatte 240 45 22 24 30 28 19 57 29 100-71 29 29-10-19 sysselsatte 195 47 8 6 25 30 6 82 82 100 82-82 82-20-49 sysselsatte 1 168 48 20 18 31 32 32 80 80 60 60 40 40 20 20 50-99 sysselsatte 259 54 27 28 37 28 12 46-92 9 37 54 74-100-199 sysselsatte 76 70 37 28 42 16 9 78 67 78 67 44 67 67-200-499 sysselsatte 36 54 29 20 29 26 1 - - - - - - - - >=500 sysselsatte 15 57 21 7 14 29 1 100 - - - 100 100 100 - I næring F41-43, H49-53 og I56 dekkes kun foretak med minst 20 sysselsatte. Kilde: SSB, Innovasjonsundersøkelsen 2014 92 Statistisk sentralbyrå
Rapporter 2016/18 Innovasjon i norsk næringsliv 2012-2014 Figurregister Figur 2.1 PP-innovasjoner i næringslivet, etter type og periode... 9 Figur 2.2 PP-innovasjonsaktivitet i næringslivet, etter størrelsesgruppe og periode 1... 10 Figur 2.3 PP-innovasjonsaktivitet i næringslivet, etter hovednæring og periode... 10 Figur 2.4 med produktinnovasjoner nye for markedet, etter hovednæring... 11 Figur 2.5 Innovasjonsaktivitet og foretakenes markedsorientering, etter hovednæring... 12 Figur 2.6 PP-innovasjonsaktivitet og andel ansatte med høyere utdanning, etter hovednæring... 13 Figur 2.7 Svært viktige formål med PP-innovasjonsaktivitetene... 14 Figur 2.8 Samarbeidspartnere for produkt- og prosessinnovasjon... 16 Figur 2.9 Bruk av immaterielle rettigheter, foretak med og uten PPinnovasjonsaktivitet... 17 Figur 2.10 Offentlig støtte til utvikling av PP-innovasjoner, etter hovednæring... 18 Figur 2.11 med innkjøpskontrakter fra offentlig sektor, med og uten innovasjon... 19 Figur 2.12 Typer av aktivitet for produkt- og prosessinnovasjon... 20 Figur 2.13 Typer av innovasjonsinvesteringer... 21 Figur 2.14 Omsetning fra produktinnovasjoner i referanseåret... 22 Statistisk sentralbyrå 93
Innovasjon i norsk næringsliv 2012-2014 Rapporter 2016/18 Tabellregister Tabell 3.1 Næringsdekning for undersøkelsen... 25 Tabell 3.2 Oversikt over populasjon, bruttoutvalg og nettoutvalg... 26 Tabell 4.1 Usikkerhetsmål for andel foretak med PP-innovasjonsaktivitet, etter størrelsesgruppe... 29 Tabell 4.2 Usikkerhetsmål for andel foretak med PP-innovasjonsaktivitet, etter hovednæring... 30 Vedleggstabeller A11.01a Produkt- og prosessinnovasjoner (PP-innovasjoner), etter detaljert næring, 2012-2014... 44 A11.02b Hvem utviklet produktinnovasjonene, etter hovednæring og størrelsesgruppe, 2012-2014... 47 A11.03a Produktinnovasjoner nye for foretakets marked, etter detaljert næring, 2012-2014... 48 A11.03b Produktinnovasjoner nye for foretakets marked, etter hovednæring og størrelsesgruppe, 2012-2014... 49 A11.04a. Hvem utviklet prosessinnovasjonene / prosessinnovasjoner nye for foretakets marked, etter detaljert næring, 2012-2014... 50 A11.04b. Hvem utviklet prosessinnovasjonene / prosessinnovasjoner nye for foretakets marked, etter hovednæring og størrelses-gruppe, 2013-2014... 51 A11.05a med avbrutt eller ikke fullført innovasjonsaktivitet, etter detaljert næring, 2012-2014... 52 A11.05b med avbrutt eller ikke fullført innovasjonsaktivitet, etter hovednæring og størrelsesgruppe, 2012-2014... 53 A11.06a Typer av innovasjonsaktivitet, etter detaljert næring, 2012-2014... 54 A11.06b Typer av innovasjonsaktivitet, etter hovednæring og størrelsesgruppe, 2012-2014... 55 A11.07b Produkt- og prosessinnovatører med og uten FoU-kostnader (egenutført eller innkjøpt) i 2014, etter hovednæring og størrelsesgruppe, 2012-2014... 57 A11.08 Innovasjonskostnader i 2014, etter detaljert næring... 58 A11.08b Innovasjonskostnader i 2014, etter hovednæring og størrelsesgruppe... 59 A11.09a Omsetning fra nye og endrede produkter i 2014, etter detaljert næring... 60 A11.09b Omsetning fra nye og endrede produkter i 2014, etter hovednæring og størrelsesgruppe... 61 A11.10a Svært viktige formål med innovasjonsaktivitetene, etter detaljert næring, 2012-2014... 62 A11.10b Svært viktige formål med innovasjonsaktivitetene, etter hovednæring og størrelsesgruppe, 2012-2014... 63 A11.12a ets viktigste (eller eneste) marked, etter detaljert næring, 2012-2014... 64 A11.12b ets viktigste (eller eneste) marked, etter hovednæring og størrelsesgruppe, 2012-2014... 65 A11.15a Samarbeidspartnere for innovasjon og FoU, etter detaljert næring, 2012-2014... 66 A11.15b Samarbeidspartnere for innovasjon og FoU, etter hovednæring og størrelsesgruppe, 2012-2014... 67 A11.16a Viktigste samarbeidspartner for innovasjon og FoU, etter detaljert næring, 2012-2014... 68 A11.16b Viktigste samarbeidspartner for innovasjon og FoU, etter hovednæring og størrelsesgruppe, 2012-2014... 69 A11.17a Samarbeidspartnernes lokalisering, etter detaljert næring, 2012-2014... 70 A11.17b Samarbeidspartnernes lokalisering, etter hovednæring og størrelsesgruppe, 2012-2014... 71 A11.19a Organisasjonsinnovasjon, alle foretak, etter detaljert næring, 2012-2014... 72 A11.19b Organisasjonsinnovasjon, alle foretak, etter hovednæring og størrelsesgruppe, 2012-2014... 73 A11.20a Organisasjonsinnovasjon, foretak med PP-innovasjonsaktivitet, etter detaljert næring, 2012-2014... 74 A11.20b Organisasjonsinnovasjon, foretak med PP-innovasjonsaktivitet, etter hovednæring og størrelsesgruppe, 2012-2014... 75 A11.21a Organisasjonsinnovasjon, foretak uten PP-innovasjonsaktivitet, etter detaljert næring, 2012-2014... 76 A11.21b Organisasjonsinnovasjon, foretak uten PP-innovasjonsaktivitet, etter hovednæring og størrelsesgruppe, 2012-2014... 77 A11.24a Markedsinnovasjon, alle foretak, etter detaljert næring, 2012-2014... 78 A11.24b Markedsinnovasjon, alle foretak, etter hovednæring og størrelsesgruppe, 2012-2014... 79 94 Statistisk sentralbyrå
Rapporter 2016/18 Innovasjon i norsk næringsliv 2012-2014 A11.25a Markedsinnovasjoner, foretak med PP-innovasjonsaktivitet, etter detaljert næring, 2012-2014... 80 A11.25b Markedsinnovasjoner, foretak med PP-innovasjonsaktivitet, etter hovednæring og størrelsesgruppe, 2012-2014... 81 A11.26a Markedsinnovasjon, foretak uten PP-innovasjonsaktivitet, etter detaljert næring, 2012-2014... 82 A11.26b Markedsinnovasjon, foretak uten PP-innovasjonsaktivitet, etter hovednæring og størrelsesgruppe, 2012-2014... 83 A11.40a Offentlige anskaffelser og innovasjon, etter detaljert næring, 2012-2014... 84 A11.41b Strukturelle endringer i foretakene, etter hovednæring og størrelsesgruppe, 2012-2014... 87 A11.42 Immaterielle rettigheter og lisensering, etter detaljert næring, 2012-2014... 88 A11.42b Immaterielle rettigheter og lisensering, etter hovednæring og størrelsesgruppe, 2012-2014... 89 A11.44a Grunner til å ikke å drive innovasjonsaktivitet, etter detaljert næring, 2012-2014... 90 A11.44b Grunner til å ikke å drive innovasjonsaktivitet, etter hovednæring og størrelsesgruppe, 2012-2014... 92 Statistisk sentralbyrå 95
Statistisk sentralbyrå 2016/18 Statistisk sentralbyrå Postadresse: Postboks 8131 Dep NO-0033 Oslo Besøksadresse: Akersveien 26, Oslo Oterveien 23, Kongsvinger E-post: ssb@ssb.no Internett: www.ssb.no Telefon: 62 88 50 00 ISBN 978-82-537-9338-2 (trykt) ISBN 978-82-537-9339-9 (elektronisk) ISSN 0806-2056 Innovasjon i norsk næringsliv 2012-2014 Design: Siri Boquist