Evaluering av «Akutten i Nord-Trøndelag»

Forfatter: Jim Lurie Jim Lurie Evaluering av «Akutten i Nord-Trøndelag» Rapport 8/2017 Skriftserien til Regionalt kunnskapssenter for barn og unge Psykisk helse og barnevern (RKBU Midt-Norge) Rapport 8/2017 Evaluering av «Akutten i Nord-Trøndelag»

Rapport TITTEL Postadresse: Besøksadresse: Telefon: 73 55 15 00 RKBU Midt-Norge Postboks 8905 MTFS 7491 Trondheim Klostergata 46, Trondheim Evaluering av «Akutten i Nord-Trøndelag» FORFATTER Jim Lurie Epost: kontakt@rkbu.ntnu.no www.ntnu.no/rkbu facebook.com/rkbumidt FINANSIERING Helse Nord-Trøndelag RAPPORT NR GRADERING 8/2017 Åpen ISBN 978-82-93343-13-4 Trykt utgave 978-82-93343-14-1 WEB PROSJEKTLEDER Jim Lurie PROSJEKTNR. ANTALL SIDER 90073800 45 DATO Mai 2017 SAMMENDRAG Det vises til sammendrag i rapporten. STIKKORD NORSK ENGELSK Samordning av akutt- og utredningstilbud Samarbeid BUP, barneverntjeneste og Bufetat Tverretatlig utredningssamarbeid Felles utredning på BUP sengepost

Illustrasjon forside: Thinkstock i

FORORD Barn og unge med sammensatte problemer i forbindelse med en vanskelig omsorgssituasjon og psykiske helse som har behov for plassering i døgninstitusjon har vært en utfordring for hjelpetjenester i Norge. Det har blitt foreslått ulike løsninger for denne målgruppen. Flatø-utvalget anbefalte en etablering av felles institusjoner drevet i samarbeid mellom Bufetat og spesialisthelsetjenesten (NOU 2009:22). En ny rapport fra Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet og Helsedirektorat «Oppsummering og anbefalinger fra arbeidet med helsehjelp til barn i barnevernet» (2016) anbefaler styrking av barneverninstitusjoner og samarbeid om barn med behov for døgnopphold i psykisk helsevern for barn og unge, blant annet gjennom økt bruk av «sektorovergripende» plasseringer. Det vises til prosjektet «Akutten i Nord-Trøndelag» som eksempel «basert på et tett samarbeid innenfor dagens regelverk med bruk av sektorovergripende plasseringer, slik at barn plasseres i døgninstitusjon i psykisk helsevern med hjemmel i barnevernloven». Denne rapporten presenterer resultater fra evaluering av prosjekt «Akutten i Nord-Trøndelag». Prosjektet, som begynte sin drift i november 2014, var et samarbeidsprosjekt mellom BUP/Helse Nord-Trøndelag, Bufetat region Midt-Norge og flere barneverntjenester om samordning av akutt og utredningstilbud for barn og unge i Nord-Trøndelag. Barn og unge som ble innlagt på BUP sengepost på Sykehuset Levanger (og fra 2016 andre steder) fikk tverretatlig utredning i samarbeid mellom BUP, Bufetat og barneverntjeneste. Evalueringen er basert på intervjuer med fagfolk fra samarbeids instansene og brukere (ungdom og foreldre). Data innsamlingen ble utført våren og sommeren 2016. Foreløpige resultater ble presentert i et møte på NTNU i desember 2016. Prosjektet er gjennomført ved Regionalt kunnskapssenter for barn og unge Psykisk helse og barnevern (RKBU Midt-Norge) ved NTNU. Prosjektleder har skrevet rapporten og Elisabeth Valmyr Bania har gjennomført intervju av informanter og bidratt til utforming av intervjuspørsmål. Vi vil takke Helse Nord-Trøndelag for finansiering av prosjektet, og våre informanter for nyttig informasjon. Uten dere ville det ikke vært mulig å gjennomføre evalueringen. Trondheim, april 2017 Jim Lurie Forsker og prosjektleder ii

iii

INNHOLD FORORD... ii SAMMENDRAG... 1 INNLEDNING... 5 Prosjekt beskrivelse... 5 METODE... 9 Målsetning... 9 Datainnsamling... 9 Utvalget... 9 Forskningsspørsmål... 10 Andre datakilder... 11 STATISTIKK OM UNGDOMMER I PROSJEKTET... 13 RESULTATER... 17 Utvikling av felles utredningsmal og felles språk... 17 Felles språk... 19 Tverretatlig utredning av ungdom... 20 BUP sengepost som plasseringsalternativ etter barnevernloven... 22 Samarbeid i ø-hjelpssaker uten akuttvedtak... 24 Suksessfaktorer... 25 En god prosjektleder... 25 Godt samarbeid mellom styringsgruppen og prosjektleder... 26 Utvidelse av styringsgruppe med en representant fra kommunal BVT... 26 Prosjektgruppe... 27 Gjennomføring av prosjektet som helseinstitusjon... 28 Nyhetsbrev... 28 Videreføring av prosjektmodellene etter prosjektperioden... 28 Hva kreves for å opprettholde samarbeidsmodellene?... 29 Ivaretakelse av rollen til prosjektleder... 29 Opprettholde motivasjon for å bruke samarbeidsmodellene... 30 iv

Adekvat kapasitet... 30 Opplæring av nye medarbeidere... 31 Forslag til forbedring av samarbeidsmodellene... 31 Bedre tiltaksarbeid... 32 Utvidet inntakskriteria... 32 Faglig utvikling og intern kontroll... 33 Oppsummering etter utskrivelse... 33 Påvirkning på arbeidsbelastning... 34 Bufetat koordinatorer... 34 Likeverdighet mellom BVT og BUP i prosjektet... 35 Bruker erfaringer... 36 Ungdommenes erfaringer... 36 Foreldrenes erfaringer... 37 Erfaringer med utvidet prosjektdrift... 37 KONKLUSJON... 39 LITTERATUR... 43 VEDLEGG... 45 TABELLISTE Tabell 1. Henvisninger og inntak etter henvisningsinstans (november 2014 - oktober 2016) 13 Tabell 2. Grunn til at ungdom kom ikke inn i prosjekt.. 13 Tabell 3. Kjønn (Inntatt Ungdommer november 2014 - mai 2016, N = 17).. 14 Tabell 4. Alder (Inntatt Ungdommer november 2014 - mai 2016, N = 17)... 14 Tabell 5. Plasseringshjemmel etter barnevernloven (N = 14) 15 Tabell 6. Oppholdstid (antall uker, N = 17)... 15 Tabell 7. Plassering etter utskrivelse (N = 17)... 16 v

SAMMENDRAG I denne rapporten presenteres resultater fra en evaluering av prosjektet «Akutten i Nord- Trøndelag» (AiNT). Evalueringen ble gjennomført ved Regionalt kunnskapssenter for barn og unge Psykisk helse og barnevern (RKBU Midt-Norge) ved NTNU. Oppdraget ble gitt av AiNTs styringsgruppen/helse Nord-Trøndelag og finansiert med midler fra prosjektet. Evalueringen ble ledet av forsker, Jim Lurie. Evalueringen ble gjennomført i perioden februar 2016 til april 2017. Evalueringen ble avgrenset til AiNTs første driftsfase som begynte i november 2014. I denne fasen deltok tre kommuner fra Nord-Trøndelag, Levanger, Steinkjer og Midtre- Namdal og ungdommer tatt inn i prosjektet ble utredet under opphold på BUP sengepost ved Sykehuset Levanger. Prosjektet ble utvidet i 2016 med barneverntjenester fra fem nye kommuner og med nye plasseringsalternativer for ungdommene, blant annet på Vikhovlia akuttsenter og beredskapshjem i nærheten av sykehuset Levanger/Namsos. Det var for lite erfaring med utvidet drift når datainnsamlingen ble gjennomført for å kunne inkludere dette i evalueringen. Evalueringen baseres på tretti intervjuer med informanter som har deltatt i AiNT, herunder tjuetre fagfolk og sju brukere. Det ble intervjuet prosjektleder, styringsgruppe og ledere/medarbeidere fra BUP sengepost, Bufetat, barneverntjenester fra Levanger, Steinkjer og Midtre-Namdal, ungdommer og foreldre. Det er brukt dokumenter, herunder prosjektplan, samarbeidsavtaler, forløpsbeskrivelser, nyhetsbrev og statistikk, om deltagende ungdommer. Evalueringen har funnet at ledere og fagfolk stort sett hadde positive erfaringer med prosjektdrift. De mente at AiNT hadde lyktes godt i gjennomføringen av prosjektets målsetninger, utvikling av en felles utredningsmal, felles språk og tverretatlig utredning av ungdom som ble plassert på BUP sengepost. Kvellos kartleggingsmal for vurdering av barn og unges omsorgssituasjon og oppvekstbetingelser (2010) var vellykket som fellesrammeverk og sjekkliste for felles utredninger i prosjektet. BVT som hadde brukt malen tidligere i barnevernundersøkelser fant det lettere å delta i felles utredninger uten å lære å bruke et nytt verktøy. Malen dekket mange av temaene som undersøkes i BUP utredninger. Malens vektlegging av risikoog beskyttelsesfaktorer hos ungdom og foreldre var positiv for begge etater. Prosjektet bidro til bedre samarbeid mellom BVT og BUP, blant annet gjennom utvikling av et 1

felles språk. Ansatte fra BUP og BVT lærte om hverandres lovgivning og arbeidsmetoder og fikk økt forståelse for hverandres fagperspektiver. Ungdommer ble henvist til AiNT både fra BVT og BUP sengepost. Ungdom henvist fra BVT ble akutt plassert på sengepost med hjemmel i barnevernloven som midlertidig akuttvedtak eller som frivillig plassering. BUP sengepost henviste ungdom til prosjektet ved å sende en bekymringsmelding til BVT når det ble utløst meldeplikt på grunn av bekymring knyttet til omsorgssituasjonen for en ungdom som ble lagt inn på sengeposten. Det ble tatt inn nitten ungdom i AiNT for utredning på sengepost mellom november 2014 og oktober 2016, derav elleve henvist etter barnevernloven og åtte henvist fra BUP med bekymringsmelding til BVT. Tverretatlige utredninger av ungdommer plassert på sengepost fungerte bra for ungdom henvist fra begge etater. Medarbeidere fra BUP, BVT og Bufetat opplevde det som en styrke å samarbeide på denne måten, istedenfor å gjennomføre utredninger hver for seg. Man fikk en mer helhetlig og tverrfaglig forståelse av ungdommens og familiens problemer, ressurser og hjelpebehov, og kunne lettere drøfte situasjonen sammen når man møttes i samme rom. Det var lettere å komme frem til et felles forslag til tiltaksplan. Ungdommen og foreldre fikk en koordinert tilbakemelding fra BUP og BVT samtidig og ble ikke nødt å oppsøke flere kontorer og fortelle samme historie flere ganger. Faktorer som bidro til prosjektets suksess var en god og engasjert prosjektleder, godt samarbeid mellom styringsgruppen og prosjektleder, en aktiv prosjektgruppe med representanter fra alle tre samarbeidspartnere som drøftet utviklingen i prosjektet underveis, gjennomføring av prosjektet som helseinstitusjon (og ikke tverretatlig felles døgninstitusjon) og utvidelse av styringsgruppen i 2015 med en representant fra kommunal BVT. Utvidelsen var et viktig skritt i retning av større likestilling mellom BVT og BUP. Det var bred støtte blant fagfolk for videreføring av samarbeidet som en del av ordinær drift etter prosjektperioden var ferdig (som opprinnelig var planlagt for utgangen av 2016). De mente at to år var for kort tid til å prøve ut samarbeidsmodellene. Det ville vært feil å avslutte med samarbeidsmodellene som hadde lyktes i gjennomføring av gode tverretatlig utredninger og bidratt til et bedre samarbeid mellom BUP og BVT. Det ble foreslått forutsetninger for videreføring av samarbeidsmodellene som en del av ordinær drift. Det var stor enighet om nødvendighet av å ivareta prosjektleder rollen og oppgavene. Dette er avhengig av ny finansiering fordi det var Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet (BLD) som finansierte stillingen i prosjektperioden. Det er viktig å opprettholde motivasjonen for å bruke samarbeidsmodellene. 2

Adekvat kapasitet for å ta inn henviste ungdommer er også viktig. Ingen ungdom ble avvist på grunn av manglende kapasitet før prosjektet ble utvidet med fem nye barneverntjenester i 2016, men seks ungdommer ble avvist etter utvidelsen på grunn av dette. Kapasitet kan være problematisk i perioder med stor etterspørsel (som skjedde i februar/mars 2016). Mulighet for plassering av ungdom andre steder enn BUP sengepost (for eksempel beredskapshjem og Vikhovlia akuttsenter) betyr at det er mulig å ta inn flere ungdommer samtidig. Informantene hadde også tanker om at man bør fokusere ytterligere på utvikling av tiltak som kan benyttes i etterkant av utredningen. Prosjektets hovedfokus var utredning og en belysning av hvilke tiltak som er tilgjengelig hos de ulike parter. En har erfart at omfanget av behandlings-/hjelpetiltak både innen psykisk helsevern og barnevern bør utvikles for i større grad å kunne tilby effektive tiltak som et resultat av utredningene. Det er særlig behov for forebyggende tiltak som kan redusere behov for plassering av ungdom utenfor hjemmet. Økt likeverdighet mellom BVT og BUP i prosjektet var et annet forbedrings område som ble nevnt av noen informanter fra BVT. Utvidelse av styringsgruppen i 2015 med en representant fra BVT bidro til økt status for BVT medarbeidere i prosjektet. Det kan, likevel, være behov for mer forbedring her fordi enkelte barnevernsarbeidere følte seg underlegen i møtene med utredningsteam på sengepost hvor BUP var på «hjemmebane», og hvor BUP hadde flere medlemmer i teamet og større fagkompetanse innen ungdoms psykiske helse. Opplæring i samarbeidsmodellene av nye medarbeidere som kom inn i etatene underveis i prosjektet er også viktig. BUP, Bufetat, og BVT opplevde alle noen utskiftinger i personell i løpet av prosjektperioden, men dette var spesielt problematisk for enkelte i BVT. Et annet forbedrings forslag som ble iverksatt i slutten av prosjektperioden var obligatorisk evaluering av utskrevet ungdom ca. en måned etter de var ferdig i prosjektet. Dette ga bedre informasjon om hvordan det hadde gått med utskrevet ungdom, og hvilke hjelpetiltak de hadde fått. Det ble også påpekt behov for bedre intern evaluering underveis av erfaringer med ungdommer som ble utredet. Det var opprinnelig planlagt at prosjektleder skulle innhente erfaringer fra medarbeiderne som hadde deltatt i utredningen av hver enkelt ungdom. 3

Informasjonen skulle bringes inn for diskusjon i prosjektgruppen og brukes til forbedring av rutinene. Dette fungerte ikke helt etter planen og bruk av en ekstern uavhengig forsker til dette formålet bør vurderes i fremtiden. Brukerne hadde mer varierte opplevelser av prosjektet. Noen var veldig fornøyd med oppholdet på sengeposten og med utredningen, mens andre var mindre fornøyde. Noen følte seg godt ivaretatt med mulighet til medvirkning. De opplevde sengeposten som en trygg plass å være og fikk god kontakt med medarbeiderne. Det var positiv med et kort avbrekk fra en vanskelig hjemmesituasjon. De kjente seg igjen i fagteamets beskrivelse av ungdommens og foreldrenes situasjon og hjelpebehov og var enig i forslag til hjelpetiltak. Ikke alle brukerne var like fornøyde. En ungdom ville trekke seg fra programmet før utredningen var ferdig. En foreldre opplevde grensesetting på sengeposten som for streng og mente at de ansatte fikk for dårlig kontakt med ungdommene. Flere var uenig med fagteamets beskrivelse av ungdommens problemer, og eller med forslag til plassering etter utskrivelse, for eksempel en foreldre var misfornøyd med plassering av ungdommen i en barneverninstitusjon. Det er viktig å understreke at brukerutvalget i evalueringen var liten og ikke nødvendigvis representativ av de tjuetre ungdommene som ble utredet i prosjektet (i perioden november 2014 til oktober 2016). Det ble intervjuet bare to ungdommer og fem foreldre fra fem familier. Informasjon fra disse er interessant, men dersom man ønsker mer sikker informasjon om brukererfaringer bør det gjennomføres en mer omfattende brukerundersøkelse med flere informanter. 4

INNLEDNING «Akutten i Nord-Trøndelag» (AiNT) er et prosjekt for samordning av akutt og utredningstilbud for barn og unge i Nord-Trøndelag. Prosjektet ble etablert av Barne- og ungdomspsykiatrisk avdeling (BUP) i Helse Nord-Trøndelag og Bufetat region Midt- Norge. Prosjektet fikk finansiering fra Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet (BLD) i 2012 for et fireårig forsøk fra 2013 til 2016. AiNT ble gjennomført i samarbeid mellom BUP, Bufetat og åtte kommunale barneverntjenester i Nord-Trøndelag. Regionalt kunnskapssenter for barn og unge psykisk helse og barnevern (RKBU Midt- Norge) fikk i oppdrag fra Helse Nord-Trøndelag å evaluere prosjektet «Akutten i Nord- Trøndelag» i desember 2015. Evalueringen finansieres av prosjektmidler fra BLD. Målsettingen er: «å vurdere hvorvidt hele eller deler av modellene som ble brukt i prosjektperioden skal videreføres til ordinær drift etter prosjektperioden». Evalueringen ble gjennomført i perioden februar 2016 til mars 2017. Prosjektet ble godkjent av Norsk Samfunnsvitenskapelig Datatjeneste (NSD) i april 2016. Datainnsamlingen ble gjennomført fra april til september 2016, basert på intervjuer med ledere og medarbeidere og ungdom og foreldre fra fem familier som deltok i prosjektet, og på dokumentasjon som prosjektplan og samarbeidsavtaler. Foreløpige resultater fra evalueringen ble presentert på et møte med prosjektets ledelse og andre samarbeidspartnere ved St Olavs Hospital i desember 2016. Evalueringen ble ledet av forsker Jim Lurie fra RKBU Midt-Norge. Lurie har forsket på samarbeid mellom barnevern og BUP i Norge i flere år, blant annet om erfaringer med felles døgninstitusjoner for barnevern og BUP, og om familier som har fått hjelp fra begge tjenester (Lurie 2011, 2013, 2016, Lurie & Ulset 2010, Lurie & Tjelflaat 2009). Prosjekt beskrivelse Planleggingen av AiNT begynte i 2005, og et forprosjekt ble satt i gang i 2008. Det ble opprinnelig planlagt å etablere en felles døgninstitusjon drevet i samarbeid mellom BUP og Bufetat. Det skulle opprettes to nye sengeplasser på BUP sengepost ved Sykehuset Levanger som skulle være øremerket for ungdommer i prosjektet, med nødvendig ekstra bemanning. Disse to sengeplassene skulle være i tillegg til de sju sengene som sengeposten hadde fra før utredningen og behandlingen av barn og unge i alderen 10-18 år. 5

Prosjektet fikk ikke tilstrekkelig finansiering til etablering av en felles døgninstitusjon, og valgte å drive prosjektet som helseinstitusjon basert på eksisterende BUP sengepost ved Sykehuset Levanger. Prosjektets implementering begynte høsten 2013 med ansettelse av to prosjektledere. Disse hadde en halv stilling hver inntil en sluttet i 2014 og den andre fortsatte i full stilling. En styringsgruppe med representanter fra Helse Nord-Trøndelag og Bufetat region Midt-Norge ble etablert med overordnet ansvar for prosjektet. Styringsgruppen ble senere utvidet (høsten 2015) med en representant fra kommunal BVT. En prosjektgruppe med representanter fra BUP sengepost, Bufetat region Midt-Norge, barnevernledere fra tre pilotkommuner (Levanger, Steinkjer, og Midtre-Namdal), en brukerrepresentant og en representant fra NTNU/RKBU Midt-Norge ble også etablert. Prosjektlederen var sekretær i begge gruppene som hadde møter ca. tre til fire ganger per år. En tverrfaglig «kickoff» samling ble arrangert i mars 2014, med deltagelse fra ledere og ansatte fra Bufetat, BUP og kommunale barneverntjenester fra de tre pilotkommunene. Tverretatlige arbeidsgrupper ble nedsatt og de utarbeidet et forslag til felles utredningsrammeverk og samarbeidsstruktur. Disse ble godkjent av styringsgruppa på ny tverrfaglig samling i oktober 2014. Prosjektets drift ble iverksatt november 2014. Driften kan deles i to faser, pilot drift fra november 2014 til desember 2015, og utvidet drift fra januar 2016. I pilot fasen deltok barneverntjenester fra de tre pilotkommunene. Ungdom fra 10-18 år, som ble tatt inn i prosjektet, fikk opphold på BUP sengepost ved Sykehuset Levanger. Elleve ungdommer ble lagt inn på sengepost for felles utredning i prosjektet i denne fasen. Prosjektet ble utvidet i 2016 med fem nye BVT fra Nord-Trøndelag Værnesregion, Inderøy, Verdal, Verran og Ytre-Namdal. Ungdom akutt plassert etter barnevernloven kunne plasseres også utenfor BUP sengepost for tverrfaglig utredning på beredskapshjem i nærheten av Sykehuset Levanger/Namsos, Vikhovlia akuttsenter, og i ungdommens familie/nettverk. Aldersgrensen for plassering av barn og ungdom på disse stedene ble også utvidet til 0-18 år. I perioden januar til oktober 2016, ble tolv barn/ungdom tatt inn i prosjektet, derav åtte på BUP sengepost, og fire utenfor sengepost. Barn/ungdom ble henvist til prosjektet enten fra kommunal BVT eller fra BUP. BVT henviste ungdom der akuttplassering etter barnevernloven var aktuell og der ungdom hadde behov for utredning i psykisk helsevern. Disse plasseringene var hjemlet i barnevernloven 4-6, 1. og 2. ledd (midlertidige vedtak i akuttsituasjoner) eller 4-4, 4. ledd (frivillige plassering). Henvisninger fra BUP var aktuelt når det i løpet av innleggelse 6

ved BUP sengepost ble avdekket informasjon som utløser meldeplikt til BVT på grunn av bekymring for barnets omsorgssituasjon. BUP henviste åtte ungdom til prosjektet i samme periode. De fleste henvisningene til prosjektet kom fra BVT (28 av 36 i perioden november 2014 til oktober 2016). Akuttkoordinatorer fra Bufetat spilte en sentral rolle i inntaksprosessen. Henvisninger fra BVT foregikk ved telefonhenvendelse til koordinator (Bufetat), som gjorde en førstevurdering av om saken var aktuell for inntak. Koordinator kunne kun vurdere en sak som uaktuell dersom objektive eksklusjonskriterier var til stede. Dersom det var rom for tvil omkring dette, eller saken ble vurdert som aktuell, foregikk det alltid deretter en drøfting med enten vakthavende, leder eller overlege ved BUP sengepost, avhengig av tid på døgnet og hastegrad. Kommunal BVT ble da trukket inn i drøftingen, enten på telefon eller ved drøftingsmøte med fysisk oppmøte (avhengig av hastegrad og geografi). Bekymringsmeldinger fra BUP ble meldt direkte til BVT. BVT kontaktet deretter koordinator, som innkalte til avklaringsmøte med både BUP og BVT. Barn/ungdom tatt inn i AiNT i pilotfasen fikk tverretatlig utredning på BUP sengepost. Utredningen ble gjennomført av et tverretatlig oppfølgingsteam (TEOT) bestående av Bufetat koordinator, medarbeidere fra BUP sengepost og fra kommunal BVT i ungdommens bostedskommune. Bufetat koordinator hadde ansvar for innkalling til utredningsmøtene og for møteledelsen. Ungdom akutt plassert på sengepost etter barnevernloven var garantert opphold i minst tre uker. De første to ukene ble brukt til utredning, og siste uke til planlegging og tilrettelegging av aktuelle tiltak som kunne tilbys ungdom/foreldre basert på risiko- og beskyttelsesfaktorer som ble identifisert i utredningen. Fremgangsmåten for innlagte ungdommer der BUP meldte bekymring til BVT var stort sett den samme, men ungdommen kunne få kortere opphold dersom det ikke var nødvendig med to ukers utredning på sengeposten. 7

8

METODE Evalueringen ble gjennomført av RKBU Midt-Norge, NTNU fra februar 2016 til mars 2017. Evalueringen ble ledet av forsker Jim Lurie, og intervjuene ble gjennomført av forskningsassistent Elisabeth Valmyr Bania. Evalueringen ble godkjent av Norsk samfunnsvitenskapelig datatjeneste (NSD) i april 2016. Målsetning Målsettingen var å vurdere hvorvidt hele eller deler av modellene som ble brukt i prosjektperioden skal videreføres til ordinær drift etter prosjektperioden. Datainnsamling Hoved datakilde for evalueringen er kvalitative intervjuer med brukere og fagfolk som deltok i prosjektet. Det ble også brukt dokumenter, som prosjektplaner, samarbeidsavtaler, prosedyrer, nyhetsbrev osv., og enkel statistikk om ungdommer i prosjektet (anonymisert). Datainnsamlingen ble gjennomført i perioden mai-september 2016. Det ble gjennomført semi-strukturerte intervjuer basert på intervjuguider. Guidene ble supplert etter behov med oppfølgingsspørsmål relevant for den enkelte informant. Intervjuene vart i ca. en time. De fleste intervjuene var face to face med informanten, med enkelte telefonintervjuer. De fleste intervjuene var med en enkelt informant. Det ble også gjennomført seks gruppeintervjuer med 2-4 informanter. Intervjuene ble tatt opp på data og transkribert. Utvalget Det ble gjennomført 21 intervjuer med 30 informanter, derav 23 ledere og ansatte på prosjektet, fem foreldre, og to ungdommer fra fem familier. Intervjuer med ledere/medarbeidere var med prosjektleder, styringsgruppa og ledere og medarbeidere fra de tre samarbeidspartnerne; BUP sengepost på Sykehuset Levanger, Bufetat akuttkoordinatorer, og fra BVT i pilotkommunene Levanger, Steinkjer og Midtre-Namdal. Lederne på BUP og BVT valgte ut medarbeiderne som skulle intervjues. Det ble intervjuet barnevernledere eller nestledere fra de tre pilot kommunene, 9

og minst en saksbehandler fra hver kommune. Ledere og medarbeidere ble intervjuet hver for seg. Det ble intervjuet ti personer fra BUP sengepost, herunder avdelingsleder, overlege, to pasient ansvarlige psykologer, og seks miljøterapeuter. Det ble ikke intervjuet ansatte fra de fem barneverntjenestene som kom inn i prosjektet i 2016 eller fra de nye plasseringsstedene som Vikhovlia akuttsenter og beredskapshjem fordi de hadde for lite erfaring med utvidet drift når intervjuene ble foretatt (mai-september 2016). Brukerne ble rekruttert av AiNT prosjektleder fra familiene som hadde vært tatt opp i prosjektet senest mars 2016. Det ble intervjuet to ungdom og fem foreldre fra fem familier, der av et foreldre par og tre mødre. Planen var å intervjue en ungdom og minst en foreldre fra fem familier, men flere som samtykket til intervju i utgangspunktet var ikke tilgjengelig på intervju tidspunktet. Forskningsspørsmål Intervjuene med ledere og fagfolk fokusert på: Deres opplevelse av hvordan prosjektet og samarbeidsmodellene hadde fungert o I forhold til ungdom henvist av barneverntjenesten o I forhold til ungdom henvist av BUP Hvordan samarbeidsmodellene hadde fungert Felles rammeverk for utredning (Kvello-malen) Styrker og svakheter med prosjektet Opplevelse av tverrfaglig/tverretatlig samarbeid med andre instanser Forslag til forbedringer Påvirkning på arbeidsbelastning Meninger om å fortsette med prosjekt modellen som en del av ordinær drift etter prosjektperioden var avsluttet Hva som trengs for å fortsette med modellen i ordinær drift Intervjuene med brukerne (ungdom og foreldre) fokuserte på: Deres erfaringer med og opplevelse av ungdommens opphold på sengeposten Samarbeid med fagfolket på sengeposten Utredningen Plassering etter utskrivelse Brukermedvirkning 10

Familiens problemdefinisjon Fagfolkenes problemdefinisjon Andre datakilder Prosjektdokumenter og statistikk om ungdommer tatt inn i prosjektet ble brukt til å supplere med informasjon fra intervjuene. Blant dokumentene var prosjektplaner fra 2008-2014, forløpsbeskrivelser/prosedyrer for de tre samarbeidsmodellene, nyhetsbrev, møtereferater, og avis artikler. Det ble også benyttet anonym statistikk om ungdommene som var henvist til prosjektet i perioden november 2014 til oktober 2016. 11

12

STATISTIKK OM UNGDOMMER I PROSJEKTET 36 ungdommer ble henvist til prosjektet i perioden november 2014 til oktober 2016. 23 av disse fikk plass i prosjektet, derav 19 på BUP sengepost på Sykehuset Levanger. Statistikken som presenteres her ble gitt til evalueringen i anonymisert form. Det presenteres statistikk om: Henvisninger og inntak etter henvisningsinstans Grunn til at ungdom ikke kom inn i prosjekt Kjønn Alder Plasseringshjemmel etter barnevernloven Oppholdstid Plassering etter utskrivelse Tabell 1. Henvisninger og inntak etter henvisningsinstans (november 2014 - oktober 2016) Tjeneste Henvisning Inntak Inntaks Prosent BVT 28 15 54 BUP 8 8 100 Sum 36 23 64 BVT henviste de fleste ungdommene til prosjektet, nesten 80 %. Det ble iverksatt samarbeid for alle ungdommer der BUP meldte bekymring til BVT i løpet av en innleggelse, mens 54 % av henvisningene fra BVT resulterte i iverksatt samarbeid. Alle ungdom (4) henvist fra BVT til utredning utenfor BUP sengepost ble tatt inn i prosjektet, men under halvparten av ungdom henvist fra BVT til BUP sengepost ble tatt inn i prosjektet (11 av 24, 46 %). Tabell 2. Grunn til at ungdom kom ikke inn i prosjekt Grunn Antall Ikke nok kapasitet på sengeposten 6 Ikke vurdert akutt/ungdom allerede utredet i BUP 4 Foreldre eller ungdom takket nei til tilbud 2 Uaktuelt på grunn av voldsrisiko 1 Sum 13 13

Den oftest oppgitte grunnen til at ungdommer ikke ble tatt inn ved BUP sengepost var «mangelfull kapasitet». Kapasitet ble i dette tilfellet betegnet som en garanti om at barnet kunne tas inn og bli værende i minimum tre uker. Fire av disse var i februar/mars 2016 når det var stor etterspørsel. Flere ungdommer ble henvist, men ikke tatt inn i prosjektet, fordi situasjonen etter felles drøftinger ikke ble vurdert å være akutt etter barnevernloven. Gjennomgående for disse var at plassering som hjelpetiltak etter bvl 4-4, 5. ledd ble vurdert, men at man i felles drøftinger kom frem til at saken ikke hadde det nødvendige akuttpreget som var nødvendig for inklusjon i prosjektet. Plasseringer etter barnevernlovens akuttparagraf ( 4-6) ble aldri avvist på dette grunnlaget. Tabell 3. Kjønn (Inntatt Ungdommer november 2014 - mai 2016, N = 17) Kjønn Antall Prosent Jente 10 59 Gutt 7 41 Total 17 100 Det var en overvekt av jenter tatt inn i prosjektet (til og med mai 2016), nesten 60 %. Tabell 4. Alder (Inntatt Ungdommer november 2014 - mai 2016, N = 17) Alder Antall Prosent 10 2 12 11 1 6 12 1 6 13 3 18 14 4 24 15 2 12 16 2 12 17 2 12 18 0 0 Gjennomsnitt 13,7 Total 17 100 Målgruppen for ungdom som ble tatt inn på sengeposten var 10 til 18 år. Gjennomsnitts alder (for de første 17 ungdommer tatt inn på sengeposten) var nesten 14 år, og de fleste var 13 år eller eldre. 14

Tabell 5. Plasseringshjemmel etter barnevernloven (N = 14) Hjemmel Antall Prosent 4-4, 4. ledd 9 64 4-6, 1. ledd 1 7 4-6, 2. ledd 4 29 Sum 14 100 Ungdommer plassert på sengepost med hjemmel i barnevernloven skulle bare plasseres når det var en akuttsituasjon. 5 ungdommer ble plassert etter barnevernlovens akutt bestemmelse, 4-6 som gjelder midlertidige vedtak i akuttsituasjoner, derav 4 etter paragrafens annet ledd «når det er fare for at et barn blir vesentlig skadelidende ved å forbli i hjemmet». De fleste plasseringer (9) var frivillig hjelpetiltak etter 4-4, 4. ledd, når foreldre og eventuelt ungdommen selv samtykket til plassering. Det var likevel en betingelse for plassering at ungdommen hadde akutt behov for plassering. Prosjektet skulle ikke brukes som snarvei til innleggelse på sengepost for ungdom som hadde behov for ordinær BUP utredning. Tabell 6. Oppholdstid (antall uker, N = 17) Opphold Antall Prosent 12 18 uker 2 12 5-6 uker 5 29 3-4 uker 6 35 < 3 uker 4 24 Sum 17 100 Ungdom akutt plassert på sengepost etter barnevernloven var garantert opphold i minst 3 uker, mens innlagt ungdom der BUP meldte bekymring kunne få kortere opphold. For førstnevnet gruppe ble et minimum på tre uker garantert for å sikre forutsigbarhet, mens for den andre gruppen var varigheten avhengig av behov og barnevernets vurderinger knyttet til omsorgssituasjonen. Halvparten av ungdommene som ble innlagt etter bekymringsmelding fra BUP hadde kortere opphold enn 3 uker. Mest vanlig oppholdstid var 3-4 uker (6 stykker). 5 ungdom hadde opphold i 5-6 uker, og 2 hadde opphold i 12 uker eller mer. Ungdom som var ferdig utredet kunne få forlenget opphold på sengeposten når plasseringssted etter utskrivelse ikke var tilgjengelig, for å unngå behov for flere kortvarige plasseringer. 15

Tabell 7. Plassering etter utskrivelse (N = 17) Sted Antall Prosent Hjem 6 35 Institusjon 5 29 Hybel 3 18 Beredskapshjem 2 12 Familieplassering 1 6 Sum 17 100 Tabellen viser hvor ungdommene ble plassert etter utskrivelse fra sengeposten. Nesten 2/3 av ungdommene flyttet hjem til familien eller ble plassert på institusjon. 16

RESULTATER Prosjektplan for AiNT (revidert februar 2014) hadde fire hovedmålsettinger: Utvikling av felles utredningsmal og felles språk BUP som plasseringsalternativ for barn/ungdom mellom 10-18 år ved akuttplassering etter barnevernloven Nye samarbeidsavtaler mellom BUP og barneverntjenesten i øyeblikkelig-hjelpesaker uten akuttvedtak for situasjoner der alvorlig bekymring rundt omsorgssituasjon aktualiseres som tema under innleggelse Samarbeid ved akuttplasseringer utenfor BUP (for eksempel på Vikhovlia akuttsenter eller definerte beredskapshjem i nærheten av sykehuset Levanger/Namsos) I dette kapittel, presenteres evalueringsresultater fra de første tre målsetningene. Siste målsetning, samarbeid ved akuttplasseringer utenfor BUP sengepost ble implementert fra april 2016, for sent for inklusjon i evalueringen. Det ble ikke intervjuet medarbeidere fra de nye plasseringsstedene i evalueringen. Utvikling av felles utredningsmal og felles språk Målsetningen beskrives på denne måten i prosjektplanen: Enighet om bruk av felles utredningsmal i samarbeidssaker skal muliggjøre felles kasusformulering basert på totale bildet av risiko- og beskyttelsesfaktorer. Denne helhetlige forståelsen skal gi grunnlag for vurdering av videre tiltak. En arbeidsgruppe bestående av representanter fra BUP, Bufetat, og kommunal barneverntjeneste i de tre pilotkommunene fikk ansvar for utviklingen av en felles utredningsmal. Gruppen vurderte om utredninger i prosjektet skulle baseres på en eksisterende utredningsmal eller om det skulle utvikles en ny mal. Det ble bestemt å ta i bruk en mal utviklet av Kvello (2010) for vurdering av barn og unges omsorgssituasjon og oppvekstbetingelser i barnevernundersøkelser. Denne malen har vært brukt i flere år av barneverntjenester i Nord-Trøndelag og andre steder i Norge. 17

Kvello-malen var ukjent før prosjektet kom i gang for ansatt på BUP sengepost. BUP utredninger fokuserte på diagnostisering av barns psykiske problemer med utgangspunkt i den ICD-10 multiaksial klassifikasjon system med seks akser, blant annet klinisk psykiatrisk sykdom og avvikende psykososiale forhold, som var særlig relevant i vurdering av ungdommenes omsorgssituasjon. Arbeidsgruppen begrunnet valg av Kvello-mal som felles rammeverk i prosjektet, med følgende begrunnelse: Malen legger opp til en bred utredning (som også innbefatter psykisk helse) og åpner opp for bruk av mange ulike verktøy og metoder. Arbeidsgruppen vurderer at malen kan fungerer som en momentliste for den felles utredningen. Denne kan igjen suppleres dersom en opplever den som mangelfull på noen områder, enten generelt eller i en konkret sak. Malen ivaretar de fleste punktene fra forprosjektets liste, herunder o Helse (psykisk og somatisk) o Foreldrefungering/omsorgssituasjon o Skolefungering/kognitiv funksjon o Fritid/vennemiljø, rus og nettverk o Kartlegge suicidalrisiko o Kartlegge årsak til vanskene, alvorlighetsgrad og prognose (Forslag fra arbeidsgruppe A, september 2014) Anbefalingen ble godkjent av styringsgruppa og av prosjektets samarbeidspartnere på en fellessamling i oktober 2014. Evalueringen har funnet at fagfolk fra BUP, BVT og Bufetat var fornøyd med valg av Kvello-malen som utgangspunkt for felles utredninger i prosjektet. Det var flere grunner til dette. For det første var valg av en eksisterende utredningsmal tidsbesparende. Dette gjorde det mulig å komme i gang med pilotdrift fortere enn om man hadde valgt å utvikle et nytt verktøy. Dette var viktig fordi prosjektet skulle avsluttes ved utgangen av 2016, noe som gav bare litt over to år (fra høsten 2014) til utprøving av samarbeidsmodellene. Informanter fra BVT var fornøyd med valg av Kvello-malen fordi de var allerede kjent med den og ble ikke nødt til å lære en ny metode for felles utredninger i prosjektet. Flere hadde hatt gode erfaringer med malen i barnevernarbeidet. 18

Prosjektet var lokalisert på BUP sengepost hvor ungdommene ble innlagt for felles utredning (inntil andre plasserings muligheter ble tatt i bruk fra april 2016). BUP ansatte var derfor «på hjemmebanen» i prosjektet, og valg av Kvello-malen som felles rammeverk bidro til mer likestilling mellom BVT og BUP i prosjektet. BUP Informanter var også fornøyd med valg av Kvello-malen. De opplevd at den dekket flere temaer som var viktig med tanke på ungdommens psykisk helse. Malen inneholder blant annet punkter for utredning av barn og foreldres somatisk og psykisk helse, barnets kompetanse, fungering og tilpasning, foreldrenes forståelse av barnet, generell familiefungering, foreldre-barn samspill og spesifikke familieforhold. Utredningsvertøy og metoder brukt i både BUP og BVT ble benyttet for å belyse områdene i Kvellomalen. Noen områder ble undersøkt felles, mens BUP og BVT fordelte ansvaret mellom seg på andre områder. Ansvarsfordelingen var ikke fast og ble forhandlet fra sak til sak gjennom møter ledet av koordinator (Bufetat). Informanter fra begge tjenestene var positiv til Kvello-malens vektlegging av risiko og beskyttelses faktorer hos ungdom og foreldre. Et system med fargekoding av risiko- og beskyttelsesfaktorer ble tatt i bruk i prosjektet til å lage et bilde av lav, moderat eller høy risiko- og beskyttelsesfaktorer for hver familie. Felles språk Informantene var enige i at prosjektet hadde bidratt til utvikling av et felles språk. BVT og BUP har lenge strevd med samarbeidsproblemer noe som har sammenheng med ulikt fag, kultur, organisering og lovverk. Informanter fortalte om to tjenester som satt på hver sin tue, uten å kommunisere godt nok med hverandre før prosjektet ble satt i gang. Prosjektet har bidratt til en mer direkte kontakt mellom BVT og BUP på flere arenaer, blant annet tverretatlige arbeidsgrupper som utarbeidet samarbeidsmodellene i planleggingsperioden, prosjektgruppe og fagteam som hadde ansvar for gjennomføring av felles utredninger. Denne tverretatlige samhandlingen har bidratt til utvikling av et felles språk, med utgangspunkt i felles utredningsmal omtalt ovenfor. Informanter fortalte at de har blitt bedre kjent med hverandre som fagpersoner, og med hverandres lovverk, arbeidsmetoder og kultur. Dette har bidratt til utvikling av et felles språk i prosjektet. Flere påpekte behov for å fortsette innsatsen på dette området. De mente at det fortsatt eksisterer gamle fordommer og misforståelser som står i veien for godt samarbeid. Slike problemer kan være underkommunisert og vanskelig å ta opp til diskusjon. 19

Tverretatlig utredning av ungdom Prosjektets viktigste oppgave har vært tverretatlig utredning av ungdom. Formålet med disse utredningene beskrives på følgende måte i et informasjonsskriv fra prosjektet: Formålet med Akutten i Nord-Trøndelag er å samarbeide om en felles utredning, som igjen skal danne grunnlag for valg av tiltak i etterkant av oppholdet. Vi skal forsøke å etablere en forståelse av hva som er sentrale risiko- og beskyttelsesfaktorer for denne familien, samt hvilke tiltak som kan settes inn for å redusere risiko og styrke beskyttelsen. Tanken er at en felles utredning vil kunne ha høyere kvalitet enn dersom vi utfører arbeidet hver for oss, og at felles diskusjon omkring tiltak vil synliggjøre hvilke tiltak som eksisterer fra de ulike instansene og øke sjansen for positiv utvikling. Ungdommer som ble utredet i prosjektet på BUP sengepost var i aldersgruppen 10 til 18 år. De ble plassert på sengeposten etter henvisning fra BVT eller fra BUP. Ungdom henvist fra barnevernet er akuttplassert etter barnevernloven (jfr 4-6, 1. og 2. ledd, eller frivillig etter 4-4, 4. ledd). Henvisninger fra BUP gjelder samarbeid i øyeblikkelighjelpsaker uten akuttvedtak. Dette skjer når det er avdekket alvorlig bekymring knyttet til ungdommens omsorgssituasjon under innleggelse ved BUP. BUP melder bekymring til BVT som trekker inn Bufetats akuttkoordinator dersom saken er aktuelt for prosjektet. Nitten ungdom fikk felles utredning på sengepost i AiNT i perioden november 2014 til oktober 2016, derav elleve ungdommer akutt plassert etter barnevernloven og åtte med bekymringsmeldinger fra BUP til BVT. Det er laget forløpsbeskrivelser for begge type henvendelser (se vedlegg). Fremgangsmåten er stort sett lik uansett hvilken tjeneste som har henvist ungdommen. Ungdom plassert etter barnevernloven er garantert opphold i minst tre uker. De to første ukene brukes til utredning og siste uke til utarbeidelse av tiltaksplan. Ungdom henvist fra BUP kan ha kortere opphold på sengeposten, for eksempel hvis BUP har informasjon fra før om ungdommens situasjon. Evalueringen viser at fagfolk fra BUP, BVT og Bufetat har vært veldig fornøyd med gjennomføring av felles utredninger. De beskriver dette som AiNTs viktigst oppgave, og som en tydelig suksessfaktor i prosjektet. Felles utredninger har fungert bedre og hatt høyere kvalitet enn utredning av ungdom og familien separat i BVT eller BUP, som er den vanlige fremgangsmåten utenfor prosjektet. 20

De fortalt om flere styrker med denne modellen. Flere mente det var viktig med forpliktende samarbeid, klar ansvarsfordeling og klare tidsfrister for gjennomføring av deler av utredningen. Rask og effektiv gjennomføring av utredningen var en annen viktig styrke. Utredninger i prosjektet gjennomføres i to til tre uker noe som er kortere tid enn for mange slike utredninger. BVT har etter loven tre måneder til å gjennomføre en barnevernundersøkelse (seks måneder i særlig tilfelle). Kvaliteten i utredningen har økt gjennom en mer helhetlig tilnærming hvor ungdommens og familiens situasjon ble observert og analysert fra to fagperspektiver samtidig. Man kunne observere ungdommen med to ulike «fagbriller» samtidig. Felles hjemmebesøk med deltagelse fra både BVT og BUP var en nyttig fremgangsmåte. Informanter fra BVT fortalte at det var lettere å få innsikt i ungdommens psykisk helse og psykiske problemer når BUP var med på samme utredning enn om de hadde gjennomført utredningene alene, på grunn av BUPs store fagkompetanse på dette område. BVT kan også be om informasjon fra BUP i en vanlig barnevernundersøkelse, men prosjektet ga anledning til felles observasjon og drøfting av ungdommers psykisk helse på en mye bedre måte. BUP informanter fortalte at det var lettere å innhente informasjon fra andre instanser som skole, barnehage, og helsestasjon fordi BVT har myndighet til å innhente denne type informasjon under barnevernloven. Andre instanser har også lovpålagt opplysningsplikt til BVT når det foreligger bekymring for barnets omsorgssituasjon. De hadde også nytte av barnevernets fokus på ungdommens situasjon i hjemmet, på skolen og i forhold til venner, omgangskretsen og nærmiljøet. Informanter fra begge tjenestene fortalte at prosjektet gjorde det lettere å få raskere kontakt med riktige personer i den andre tjenesten fordi de hadde møtt hverandre på felles møtene under utredning og visst hvem som hadde ansvar for ungdommen. Dette var særlig viktig for BUP informanter som fortalte om tidligere problemer ved å nå frem til riktig person ved BVT, særlig utenom vanlig kontor tid. Kontakten gikk hovedsakelig gjennom telefon, og det kunne være vanskelig å nå frem til riktig person. Flere informanter påpekte nytten av en dataapplikasjon for tverretatlig samhandling som prosjektet hadde utviklet selv for bruk med gjennomføring av utredninger med Kvello-malen (www.enplan.no). Applikasjonen kunne brukes til å lage en utredningsplan for ungdom, finne detaljer om tilgjengelig utrednings verktøy, og oppsummere resultater av utredningen med fokus på risiko- og beskyttelsesfaktorer for ungdom og for- 21

eldre. Planen ga mulighet for registrering av hvem som hadde ansvar for hvert utredningsområde, tidsfrister for gjennomføring og aktuelle verktøy. Resultater av utredningen ble registrert med skåring av risiko- og beskyttelsesfaktorer for ungdom, mor og far gradert på tre nivå (lav, moderat og høy), med fargekoding av skjema for å gi et tydelig bilde av familiens situasjon. Fagfolkene mente felles utredninger også ga bedre mulighet for drøfting av forslag til aktuelle tiltak, som var lettere å gjennomføre når folk satt sammen i et felles møte. Felles utredninger ble også sett på som positiv for brukere, ungdom og foreldre som ikke var nødt til å oppsøke hjelp fra flere tjenester. De kunne gi informasjon samtidig til BUP og BVT istedenfor å måtte gjenta historien flere ganger. Familien fikk samlet tilbakemelding fra BVT og BUP samtidig, og opplevde i større grad enighet mellom tjenestene. Brukerne selv hadde, imidlertid, mer blandet reaksjon på felles utredninger på sengeposten. Flere oppga at fagfolkene hadde utredet ungdommens og familiens situasjon på en god måte, og hadde fått god forståelse av problemet og familiens situasjon. Andre brukere hadde en mer negative opplevelser. Disse var uenig i utredningsteamets problembeskrivelse og/eller forslag til hjelpetiltak og plassering etter utskrivelsen. BUP sengepost som plasseringsalternativ etter barnevernloven Som omtalt ovenfor, ble ungdom tatt inn i prosjektet på BUP sengepost henvist enten fra BVT som akuttplassering etter barnevernloven, eller fra BUP med bekymringsmelding til BVT når det oppstod bekymring med tanke på ungdommens omsorgssituasjon. AiNT målsetning for ungdom akutt plassert etter barnevernloven beskrives på denne måten: For barn og unge mellom 10-18 år med bostedsadresse i Nord-Trøndelag skal BUP være et plasseringsalternativ ved akuttplassering etter barnevernloven. Akuttvedtak defineres her som 4-6, 1. og 2. ledd, samt frivillige plasseringer etter 4-4, 5. ledd. BUP som plasseringsalternativ hjemles i barnevernlovens 4-14 bokstav c. (Prosjektplan, februar 2014). Dette plasseringsalternativet var den mest brukte innleggelsestypen i prosjektet i perioden november 2014 til oktober 2016. Elleve ungdommer ble plassert på sengepost under 22

denne modellen. De fleste av disse (ni ungdommene) ble plassert etter henvisning fra de tre pilotkommunene. To ble plassert etter henvisning fra en «ny» tjeneste i 2016. Fagfolk hadde positive erfaringer med ungdom akutt plassert på sengepost etter barnevernloven. De mente dette ofte var et bedre alternativ enn direkte plassering i beredskapshjem, fosterhjem, eller barneverninstitusjon, uten en tverretatlig utredning av ungdommens problemer og hjelpebehov. Sengeposten var et godt alternativ for å stabilisere situasjonen til ungdommene, før de eventuelt ble gjenforent med foreldre eller videreplasserte et annet sted. Ledere og medarbeidere fra BUP sengepost var særlig positiv til bruk av sengepost for ungdom med en vanskelig omsorgssituasjon som måtte flyttes raskt for å unngå en forverring. Raske beslutninger om inntak til sengepost var viktig i en akuttsituasjon, og at sengeposten var klart til å gjennomføre raske beslutninger om inntak til AiNT. Inntaksbeslutninger i saker med høy grad av hast ble tatt av ansvarlig ved BUP sengepost i dialog med koordinator (Bufetat) og kommunalt BVT. Inntaksvurderingen skulle da ikke være en tradisjonell Ø-hjelpsvurdering i psykisk helsevern, men være basert på barnevernsparagraf og samtidig behov for utredning i psykisk helsevern. Informanter påpekte også sengepostens evne til å håndtere ungdom i en krisesituasjon på en positiv og konstruktiv måte. God samhandling med ungdommene som bidro til færre konfrontasjoner og mindre vold var viktig i denne sammenhengen. Det ble ikke brukt belter, overvåking eller andre tvangsmidler. De opplevde i få tilfeller ungdom som forsøkt å rømme eller gjøre hærverk. Gode rutiner og strukturer på sengeposten bidro til gode rammer rundt ungdommene og større trygghet. Viktig var også kompetent personell som hadde fått opplæring i håndtering av vold og akuttsituasjoner og som var lite redd i møte med ungdommene. Informanter fra BVT fortalt om lettere tilgang til sengeposten for barnevernbarn med akutt behov enn før prosjektet. Barnevernloven 4-14 c åpner for plassering i behandlingsinstitusjon etter vedtak om omsorgsovertakelse, men dette alternativet var sjelden benyttet før prosjektet. Informanter fra begge tjenestene mente også at det var viktig med prosjektets fleksibilitet med tanke på mulighet for å forlenge oppholdet på sengeposten (mer enn tre uker) etter utredningen var ferdig. Som vist ovenfor (Tabell 6), hadde flere ungdom i prosjektet lengere opphold enn tre uker, herunder sju med opphold av fem uker eller mer. Ungdommer som var ferdig utredet kunne fortsette å bo på sengeposten (dersom det var ledig kapasitet) når de ikke skulle flytte hjem til foreldrene og når passende plass på beredskapshjem, fosterhjem eller institusjon ikke var tilgjengelig for å unngå flere kortvarige plasseringer og unødvendige flytting. Flere ungdom og foreldre var fornøyd med plassering på sengeposten i prosjektet i en akuttsituasjon. Flere uttalte at sengeposten var en trygg plass for ungdommene, hvor de ble tatt godt 23

imot og hvor de kunne prate med de ansatte. Sengeposten ga ungdommer og foreldre nødvendig pusterom og anledning for ungdommene å komme seg bort fra en konfliktfylt hjemmesituasjon. Samarbeid i ø-hjelpssaker uten akuttvedtak Prosjektet AiNTs tredje målsetning var «Samarbeid i ø-hjelpssaker uten akuttvedtak». Målsetningen beskrives i prosjektplanen på denne måten: Nye samarbeidsavtaler skal etableres for å effektivisere kommunikasjon og samhandling mellom BUP og BVT/Bufetat for situasjoner der alvorlig bekymring rundt omsorgssituasjonen aktualiseres som tema under ø-hjelpsinnleggelse/vakthenvendelse ved BUP. Med denne inngangen til samarbeidet er det BUP som tar initiativ til oppstart ved å melde bekymring under en pågående innleggelse. Det gjelder ungdommer som allerede er innlagt på BUP sengeposten for vanlig BUP utredning, hvor det i løpet av innleggelsen avdekkes informasjon om ungdommens omsorgssituasjon som utløser meldeplikt til BVT. BVT kontakter akuttkoordinator fra Bufetat som innkaller til avklaringsmøte i løpet av to virkedager. På avklaringsmøte drøfter partene (BUP, BVT og Bufetat) om forutsetningene for samarbeid er tilstede. Når samarbeid er aktuelt, vurderes det om det er behov for videre utredning eller om man har tilstrekkelig informasjon til å gå direkte til tiltaksplanlegging. En eventuell utredning foregår på BUP sengepost på samme måte som for ungdom akutt plassert etter barnevernloven., Informanter fra BUP og BVT var fornøyd med samarbeid om utredning av ungdommer plassert etter bekymringsmelding til BVT. BUP medarbeidere var særlig fornøyd med forpliktende samarbeid om utredning gjennom prosjektet. De fortalte om et bedre samarbeid med BVT, når BUP sendte bekymringsmelding til BVT, enn det som var tilfelle før prosjektet i disse sakene. De opplevd også raskere respons fra BVT på bekymringsmeldingene som ble avklart innen to virkedager i prosjektet. BVT har normalt en uke for gjennomgang av en bekymringsmelding (bvl 4-2), og denne fristen ble ikke alltid overholdt. Fem av de åtte ungdommene som BUP henviste til prosjektet ble henvist i løpet av de første elleve måneder av prosjektet. Bare tre ble henvist fra BUP etter september 2015, og ingen etter april 2016. Alle informanter fra BUP ønsket fortsatt å bruke samarbeids- 24

modellene etter prosjektperioden var ferdig. Det er uklart hvorfor det kom færre henvisninger til prosjektet fra BUP etter september 2015. Dette kan være tilfeldig, og forklares med færre ungdom tatt inn som ordinære BUP pasienter, som også hadde en vanskelig omsorgssituasjon. En BUP informant mente at sengeposten hadde mer fokus på henvisninger til prosjektet i begynnelsen, men ble mindre opptatt av dette etter hvert. BUP ble mer avventende på initiativ fra BVT. I noen tilfeller ble ungdommer som allerede var kjent i BUP silt ut fra prosjektet, selv om det var aktuelt med akuttplassering etter barnevernloven. Dette ble gjort fordi hovedfokus i prosjektet var utredning, og dersom barnet nylig hadde gjennomgått en utredning i BUP ble det som hovedregel ikke vurdert som hensiktsmessig å igangsette en ny. Suksessfaktorer Prosjektets viktigste suksessfaktorer var gjennomføring av de tre målsetningene diskutert ovenfor utvikling av felles utredningsmal/felles språk og gjennomføring av tverretatlig utredninger på BUP sengepost for ungdom akutt plassert etter barnevernloven, eller henvist til prosjektet fra BUP på grunn av alvorlige bekymringer for ungdommens omsorgssituasjon. Det var flere andre suksessfaktorer som informanter mente bidro til oppnåelse av disse målsetninger: En god prosjektleder Godt samarbeid mellom styringsgruppe og prosjektleder Utvidelse av styringsgruppe med et medlem fra kommunal BVT Prosjektgruppe Nyhetsbrev Drift som helseinstitusjon og ikke felles døgninstitusjon En god prosjektleder Mange informanter mente en god prosjektleder i hel stilling var veldig viktig for AiNTs suksess. Det ble opprinnelig ansatt to prosjektledere i halv stilling hver høsten 2013. Disse hadde hovedansvaret for den faglige og organisatoriske fremdriften i prosjektet. Når en av lederne sluttet i 2014 overtok den andre i hel stilling før prosjektet begynte driften. Dette visste seg å være en god løsning. Informanter mente det var viktig å ha en heltids prosjektleder med ansvar for daglig drift av hele prosjektet og som hadde en 25