Energieffektivisering av bygg - en ambisiøs og realistisk plan mot 2040 Hva nå? Katharina Bramslev Grønn Byggallianse
KRDs arbeidsgruppe for energieffektivisering Magnus Helland, ByBo AS Dag Arne Høystad, Norges Naturvernforbund Ida Bryn, Erichsen & Horgen AS Tor Helge Dokka SINTEF Byggforsk Brit Tove Welde Husbanken Eli Arnstad, leder Thor Olaf Askjer, Foreningen Næringseiendom Rannveig Landet BNL Turid Helle, ENOVA Brita Dagestad BE Inger G. England Klif Guro Hauge Lavenergiprogrammet Tore Haugen NTNU Tore Strandskog, Norsk Teknologi Rune Tvedt, KS Odd Karl Steinsvik, egen arkitektpraksis Katharina Bramslev Sekretariat: BE innleid konsulent
Arbeidsgruppens mandat jan-aug 2010 Gi innspill til en handlingsplan for energieffektivisering på oppdrag fra Kommunalog regionaldepartementet Med utgangspunkt i foreliggende utredninger fra bl.a. Klimakur og Lavenergiutvalget: foreslå mål for energieffektivisering for hhv 2020 og 2040 foreslå konkrete virkemidler for å nå målene vurdere realismen i mål og virkemidler
Vinn-vinn for alle parter! Energieffektivitet er smart for: byggeier gir lavere energikostnader øker byggets verdi kraftleverandør gir økt forsyningssikkerhet myndigheter bidrar til å oppfylle internasjonale forpliktelser reduserer behov for å bygge ut nye kraftverk samfunnet bidrar til reduserte klimagassutslipp hindrer høye energipriser pga energiknapphet
Den mest miljøvennlige energien er den man slipper å produsere.
Hvor mye kan spares? Beregnet årlig energisparepotensial på levert energi 2010-2040 i forhold til dagens energibruk til drift av bygg på 80 TWh/år
Foreslåtte mål for energieffektivisering Redusere levert energi til drift av bygg med: 10 TWh/år innen 2020 40 TWh/år innen 2040 2010 2020 2040
Hvordan utløse potensialet? Gjennomgripende energiøkonomisering i eksisterende bygningsmasse Rehabilitering stort fokus på energi og oppgradere bygget vesentlig Nybygg prosjektere og bygge meget energieffektive boliger og næringsbygg
Nybygg kun 1-2 % tilvekst pr år, MEN i 2040 er ca 1/3 av bygningsmassen bygget etter 2010 bygg har lang levetid dvs. det er viktig å bygge energieffektivt allerede nå Foto: Ravn Steinsvik Storelva passivrekkehus, Tromsø, Steinsvik Arkitektkontor AS Fot:o Ravn Steinsvik
Revidert Bygningsenergidirektiv vedtatt 18.05 2010, med to års implementeringstid Alle private nye bygninger skal være nesten nullenergibygg senest 31.12.2020 Nye bygg i offentlige sektor skal være nesten nullenergibygg i 2018 Alle nye eller nyrenoverte bygg skal ha intelligente energimålere Det skal fastsettes mål for når nye og eksisterende bygg skal være energinøytrale Det skal stilles energikrav til bygningselementer og tekniske komponenter
Arbeidsgruppens forslag til kravnivåer Lavenerginivå yrkesbygg 115 kwh/m²år boliger 95 kwh/m²år Passivhusnivå yrkesbygg 80 kwh/m²år boliger 70 kwh/m²år «Nesten nullenerginivå» i henhold til revidert bygningsenergidirektiv forslag til tolkning: passivhusnivå der en betydelig andel av varmebehovet er dekket med fornybar energi yrkesbygg 60 kwh/m²år boliger 55 kwh/m²år Alle nivåer er uttrykt i levert energi
Nybyggkrav foreslått av Arbeidsgruppe for energieffektivisering Forskriftskrav til nybygg i. krav om passivhusnivå i 2015 ii. krav om «nesten nullenergibygg» med tilnærmet 100 % fornybar varmeforsyning i 2020 iii. krav til dokumentasjon av totale miljøbelastninger iv. økt fokus på arealeffektivitet i forskriften 2015 v. krav til individuell energimåling og avregning av enkeltleiligheter og leietagere fra 2015 Legge til rette for enkle prosesser for fritak fra tilknytningsplikt til fjernvarme for energieffektive bygg Kommuner oppfordres i plansammenheng, å premiere utbyggere som vil bygge med høyere energistandard enn forskriftskravene
De beste bygger i dag bedre enn passivhusnivå Prosjekter på passivhusnivå i dag: Storøya grendesenter, Bærum kommune NSB-skolen, ROM Eiendom, Drammen Bellonahuset, Aspelin Ramm, Oslo Marienlyst skole, Drammen kommune Løvåshagen leiligheter, ByBo, Bergen Storelva leiligheter, Steinsvik ark., Tromsø LØVÅSHAGEN, BERGEN MARIENLYST SKOLE, DRAMMEN
Hva skal til for å nå passivhusnivå? Mer isolasjon (350-400 mm) Vinduer med lav U-verdi (0,7-0,8) God varmegjenvinner (minst 83%) Unngå slurv med utilsiktede luftlekkasjer Hindre kuldebroer Yrkesbygg - i tillegg: Utvendig solskjerming Behovsstyring av anlegg Energieffektiv belysning Energieffektivt utstyr Mye av dette er standard allerede i dag Kommer - Grønn Byggallianse veileder «Fra Ctil A»
Hva skal til for å nå nesten nullenerginivå? Bygningskropp på passivhusnivå Høyeffektive tekniske installasjoner (enda bedre varmegjenvinner og belysning) Solpaneler til varmtvannsoppvarming Varmebehovet dekkes av for eksempel varmepumpe+solfanger kwh/ m2 år 80 60 Egenproduksjon
Krav til eksisterende bygg foreslått av KRDs arbeidsgruppe for energieffektivisering: Forskriftskrav ved rehabilitering i. krav om lavenerginivå i 2015 ved totalrehabilitering ii. krav om passivhusnivå i 2020 ved totalrehabilitering iii. krav om bruk av energieffektive komponenter og bygningsdeler ved alle tiltak fra 2015 iv. krav til kompetanse hos byggforetak generelt og til energieffektiviseringskompetanse spesielt v. krav til individuell energimåling og avregning av enkeltleiligheter og leietagere fra 2015 Krav om å oppgi nødvendige kostnader for energieffektivisering til nærmere definert energinivå ved eiendomssalg Krav om å oppgi nødvendige kostnader for energieffektivisering i årsberetningen for regnskapspliktige virksomheter Huseier gis rett til å endre løpende leiekontrakter i de tilfeller det gjøres investeringer som fører til bedret energistandard for bygget
De beste rehabiliterer til lavenerginivå allerede i dag LYSAKER PARK, STOREBRANDS HOVEDKONTOR skifte vinduer (U-verdi minst 0,9) redusere kjølebehovet (utvendig solskjerming) etterisolere fasaden nytt ventilasjonsanlegg (energieffektive vifter, god varmegjenvinner) behovsstyring av lys og ventilasjon
Det offentlige må gå foran krav foreslått av Arbeidsgruppe for energieffektivisering Det offentlige må tilfredsstille forskriftskrav før private Totalrehabilitering Krav om lavenerginivå i 2014 Krav om passivhusnivå i 2018 Nybygg Krav om passivhusnivå i 2014 Krav om «nesten nullenergibygg» med tilnærmet 100 % fornybar varmeforsyning i 2018 Krav om at bygg som statlige virksomheter leier på det private markedet skal tilfredsstille lavenerginivå innen 2014 passivhusnivå innen 2018 Krav om at stat og kommune leverer et gitt antall forbildeprosjekter i perioden 2011 2017
Eksisterende yrkesbygg Mye å spare på driftsoppfølging og andre enøk-tiltak Eksempel: I 2009 sparte Avantor AS 12,5 % av energibruken i sine bygg gjennom energioppfølging og rimelige tiltak som for eksempel : styring av lys og varme konkurranse mellom driftsoperatører Driftsforum i GBA etablert desember 2010!
Hva nå? KRD har bestilt utredning om «samfunnsøkonomiske, energimessige og samfunnsmessige konsekvenser» av nye forskriftskrav for nye og eksisterende bygg (Analyse&Strategi/ Multiconsult) Foreningen Næringseiendom har tatt initiativ til modell for «Grønne Huseleiekontrakter» Lavenergiprogrammet har fått 300 000,- til å fremskaffe bedre tallmateriale på energibruken og forskjell på beregnet og faktisk forbruk
Økonomiske virkemiddel - forslag fra KRDs arbeidsgruppe: Etablere en forutsigbar tilskuddsordning til energieffektive nybygg 2010 215 nybygg på passivhusnivå og bedre 2015 2020 nybygg på «nesten nullenerginivå» og bedre 2010 2040 tilskudd til kostbare enkelttiltak med høy energibesparelse Etablere forutsigbare tilskuddsordninger til energieffektiv rehabilitering og enøk Tilskudd kan gis til: utarbeidelse av og investering i tiltak i en energiplan forbildeprosjekter på energieffektiv rehabilitering investering i teknologinøytrale enøktiltak
ENOVAs nye tilskuddsordninger Nybygg - lavenerginivå og passivhusnivå Rehabilitering til lavenerginivå og passivhusnivå Energiøkonomiserende enkelttiltak ihht tiltaksliste eller egendefinert Utredning av passivhusmuligheter Støtte til rådgivning (20-60 t avh av bygningsstørrelse) Brrretsslaget.no samarbeidsprosjekt med Husbanken og NBBL spesielt rettet mot rehabilitering av borettslag Men hvordan sikre en forutsigbar finansiering??
Kompetanse og FoU Etablering av bedre datagrunnlag, utvikling av analysemodeller og prosjekteringsgrunnlag Kartlegging av barrierer og prosesser for implementering av nye byggeforskrifter, nye byggemetoder og økt etterspørsel etter energieffektive bygg Utvikling av trygge og robuste løsninger for energitiltak Utvikling av tiltakspakke for grunnutdanning (yrkesfag, ingeniør og arkitektfag) med fokus på energieffektivisering Utvikling av tiltakspakke for etterutdanning for utførende og prosjekterende og heving av kommunenes tilsynskompetanse Informasjonstiltak rettet mot hele samfunnet om hvorfor energieffektivisering er viktig, hvilke tiltak som kan gjennomføres og hvilke besparelser som kan oppnås
Veien mot 2040 - fra passiv til pluss Halvering av energibruk krever nullutslippshus, dvs bygg som produserer den energien de bruker Nødvendig med energifokus i områdeplanlegging og nye energisystemer som hindrer suboptimalisering Energieffektivisering ikke nok for å møte framtidens klimautfordringer transport og materialbruk er også viktige utslippskilder som må fokuseres Vi må tenke og handle nytt men det vil gi oss byer det er hyggeligere å leve i vi får både en global og lokal gevinst!