Vegloven 32 Kjersti Narheim Haugen Juridisk seksjon, Vegdirektoratet 23. januar 2017
Tema Vegloven 32 og regelverket rundt bestemmelsen pr. i dag: Forskrift om saksbehandling og ansvar ved legging og flytting av ledninger over, under og langs offentlig veg (ledningsforskriften) FOR-2013-10-08-1212 Rettspraksis knyttet til vegloven 32 En rettslig tilnærming Begreper
Problemstillingen vegeiers behov for å ha kontroll på hvordan vegen brukes som fremføringstrase, samt istandsettelsen etter graving vs. ledningseiernes interesser i å bruke vegen som fremføringstrase på billigst mulig måte
Fokus på tre situasjoner/typetilfeller der vegloven 32 og spørsmål rundt denne bestemmelsen aktualiseres: a) «Nyetablering»: Ledninger som tidligere ikke har vært etablert innenfor virkeområdet til vegloven 32. b) Pålegg fra vegmyndighetene om flytting av ledninger som er lovlig plassert innenfor virkeområdet til vegloven 32. c) «Reetablering»: Reetablering av ledninger som har måttet flytte ifm. at det har vært gjort tiltak på vegen, og som etter tiltaket er gjennomført skal legges ned igjen i vegen. Typetilfelle a) og c) er rettslig sett samme situasjonen.
Etablering av ledninger i veggrunnen Ordlyden i vegloven 32 første ledd: Elektrisk eller annen kraftleidning, telegraf- eller telefonleidning, vass-, kloakk- eller annen leidning eller renne av alle slag, løypestreng, taubane eller privat skinnegang eller feste for leidning m.m. som nemnt, må ikkje utan særskilt løyve leggast over, under, langs eller nærare offentlig veg enn 3 meter frå vegkant, målt vassrett. Dersom omsynet til trygg ferdsel, vegvedlikehaldet eller moglig seinare utbetring av vegen tilseier det, kan vegstyremakta for særskilt fastsatte strekningar sette ein større avstand, men ikkje større enn til byggegrensa for vedkommande veg. Desse reglane gjeld også dersom det i anna lov er gitt høve til å føre leidning eller renne over, under eller langs eigedomsområdet for offentlig veg.
Vegloven 32 stiller krav om tillatelse fra vegmyndigheten for å legge ledninger «(...) over, under, langs eller nærmare offentlig veg enn 3 meter frå vegkant ( )». Etablering uten slik tillatelse, er ulovlig. En slik tillatelse er et enkeltvedtak en offentligrettslig tillatelse. Behovet for en tillatelse kan ikke eksproprieres bort, jfr. «Troms Kraft»-saken (overskjønn). Krav til saksbehandlingen følger av forvaltningsretten og ledningsforskriften. Klageadgang etter fvl. 28, samt at gyldigheten av vedtaket kan bringes inn for domstolene.
Vilkår for tillatelse etter vegloven 32 Alminnelig forvaltningsrett; Det kan stilles vilkår, jfr. den alminnelige vilkårslæren. Dette er også presisert i ledningsforskriften 5 tredje ledd. Tidligere ofte omtalt som «blankett 66»-vilkår, bl.a. vilkår om flytteplikt for egen kostnad, erstatningsansvar, tekniske krav m.m. Etter vedtakelsen av ledningsforskriften: Flere sentrale vilkår fremgår nå av forskriften, og det må gis en dispensasjon etter 19 dersom vilkårene ikke skal gjelde. Rettspraksis: Spørsmålet om hvilke vilkår ledningene er etablert på, har vært et sentralt tema i flere rettsavgjørelser: Østnett-dommen (RG. 2002 s. 286): Tillatelser etter vegloven 32 ble normalt gitt på vilkår. Hvis ledningseier ikke kan dokumentere noen tillatelse, kan han ikke stilles bedre enn de som har søkt og fått tillatelse på normale vilkår. Dette er fulgt opp i senere rettspraksis, bl.a. IKEA Slependen (LB-2006-102222) og Bybane-dommen (LG-2009-33154).
Vilkår må være saklig og ikke uforholdsmessig, jfr. vilkårslæren. Flere rettsavgjørelser har behandlet spørsmål om vilkår for tillatelsen står i saklig sammenheng med tillatelsen. Noen vanlige vilkår: Flytteplikt for egen kostnad: Et «blankett 66»-vilkår Sentralt spørsmål i flere rettsavgjørelser I dag: Ledningsforskriften 16 første ledd: «Ledningseier er forpliktet til for egen regning å foreta endringer på ledningsanlegg, eller fjerne ledningsanlegget, dersom det er nødvendig av hensyn til veginteressen.» Omhandler ledningseiers kostnadsansvar den dagen det skal gjøres noe med vegen.
Plassering i vegen overdekningskrav m.m. Veilederen for riksveger Etablering av jordkabel vs. luftspenn? Rt. 2008 s. 1110 (Høyesteretts behandling av IKEA Slependen-dommen): Spørsmålet var om det kunne stilles vilkår om etablering i veggrunnen ved omlegging.
Pålegg om flytting av ledninger for egen kostnad Forutsetning: Ledningene er etablert lovlig, dvs. de har en tillatelse til å ligge innenfor virkeområdet til vegloven 32, og ledningene må flyttes fordi det skal gjøres tiltak på vegen. Et pålegge om å flytte ledninger er et enkeltvedtak med hjemmel i tillatelsen som i sin tid ble gitt. Alminnelig forvaltningsrett gjelder Voksenkollen Panorama (LB-2009-197218) Spørsmålet i rettspraksis har ofte vært hvilke vilkår som ble stilt for den aktuelle tillatelsen, og da særlig om det ble stilt vilkår om flytting for egen kostnad?: Østnett-dommen Bybane-dommen og IKEA Slependen-dommen I dag: Ledningsforskriften 16 første ledd
Hva kan begrunnet et vedtak med pålegg om flytting?: IKEA Slependen-dommen: At tredjemann her IKEA var tiltakshaver er ikke til hinder for at vegmyndigheten kan pålegge flytting. Begrepet «av hensyn til veginteressen»: Vegmyndighetens tiltak på egen veg: utbedring og nybygging. Bybane-dommen: Bybanen ville reduserer behovet for utbygging av veg og effektivisere trafikkavviklingen. LB-2010-160288: Hensyn til estetikk og miljø?
Mulighet for å kreve gebyrer? Forskriftshjemmelen i vegloven 32 siste ledd åpner for at det kan gis forskrift om «utgiftsdeling». Dette er i dag ikke gjort, og det er ikke hjemmel i verken vegloven 32 eller ledningsforskriften til å ta gebyrer i forbindelse med søknader om å legge ledninger i grunnen. Staten som vegeier tar ikke slike gebyrer, men tilbakemeldinger fra bransjen tyder på at en del kommuner gjøre det med hjemmel i annet regelverk. Hva slags gebyr er det i så fall tale om? Årlig leie for å ligge i veggrunnen?